Helsedirektoratet har kommet med nye og oppdaterte anbefalinger når det gjelder etterkontroller av brystkreft. Etterkontroller etter brystkreftbehandling har som hovedformål å overvåke pasientens helsetilstand, oppdage tilbakefall tidlig, sikre optimal etterbehandling  og støtte pasienten i  mestring av bivirkninger og seneffekter. 

Nasjonalt handlingsprogram, som er utviklet av Helsedirektoratet, gir retningslinjer som omfatter både kvinner og menn og danner grunnlag for planlagte kliniske og radiologiske kontroller.

Kontrollhyppighet og innhold 

Kliniske kontroller: 

  • Alle pasienter bør ha en 1-års-kontroll ved sykehus. 
  • Ved infiltrerende (invasiv) brystkreft anbefales ytterligere kontroller ved to og fem år etter diagnosetidspunkt, spesielt for pasienter som har gjennomgått adjuvant systemisk behandling. 
  • Årlige kliniske undersøkelser er ikke obligatoriske, men kan gjennomføres ved  sykehuskontroller for å lære pasienten egenundersøkelse. 
  • Kontrollene fokuserer på kirurgiske resultater, bivirkninger, etterlevelse av endokrin behandling og eventuelle seneffekter som lymfødem, fatigue og psykiske  utfordringer. 

 

Individualisering av oppfølging: 

  • Kontrollopplegget tilpasses alder, stadium, tumorbiologi, behandlingstype, risiko for  tilbakefall og om pasienten har flere sykdommer. 
  • Pasienter under 40 år, de med systemisk behandling eller brystkreft relatert til svangerskap/amming, bør følges tettere. 
  • Etterlevelse av endokrin behandling overvåkes nøye, da manglende etterlevelse påvirker prognosen negativt. 

 

Radiologiske kontroller: 

  • Mammografi er basisundersøkelsen og anbefales årlig de første fem årene etter kirurgi. 
  • Etter inkludering i Mammografiprogrammet (50–69 år) anbefales to-årig screening fram til ti år etter diagnose. 
  • Det er ikke indikasjon for rutinemessig ultralyd eller screening av brystvegg/rekonstruert  bryst. 

 

Tilleggsundersøkelser: 

  • Blodprøver og billeddiagnostikk utover mammografi er kun aktuelt ved symptomer eller  mistanke om metastase. 
  • Hos kvinner med tidligere HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft  bør terskelen for supplerende billeddiagnostikk være  lav. 

 

Overføring til fastlege: 

  • Etter individuelle vurderinger kan noen kontroller overføres til fastlege med tydelig  informasjon og veiledning til både pasient og lege. 
  • Studier viser at fastlege-oppfølging gir like gode resultater for oppdagelse av  tilbakefall/metastaser som sykehusbasert oppfølging. 

 

Varighet av etterkontroller 

  • Pasienter følges vanligvis i opptil ti år etter primærbehandling. 
  • Tettheten av kontroller er størst de første ett til fem årene,  hvor tilbakefallsrisikoen er høyest, spesielt hos pasienter med hormonreseptorpositiv sykdom. 

 

Egenundersøkelse og pasientopplæring 

  • Pasientene oppfordres til regelmessig egenundersøkelse av bryst, brystvegg og armhuler. 
  • Målet er tidlig oppdagelse av nye forandringer og effektiv kontakt med helsevesenet ved  mistanke om tilbakefall.