# Brystkreftforeningen
> Brystkreftforeningen

Main language:no_NO

## [Forsiden](https://www.brystkreftforeningen.no/)


### [Billboard](https://www.brystkreftforeningen.no/billboard/)

- [Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/billboard/brystkreftforeningen-14): Sammen redder vi liv – bli medlem
  > ![Jeki fikk brystkreft da hun var 26](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317274-1761116451/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Jeki%203.jpg%20%28optimized_original%29.webp )
  > https://xreg.no/blimedlem/brystkreftforeningen


### [Bannerliste](https://www.brystkreftforeningen.no/bannerliste/)

- [Fikk nevropati etter cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fikk-nevropati-etter-cellegift)
  > – Det startet med prikkefølelse og smerter under føttene, og så bevegde det seg oppover mot knærne, sier Elisabeth Frogner. Hun har slitt med nevropati etter brystkreftbehandling.

- [Overgangsalder i ekspressfart](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/du-kan-se-det-pa-meg-nar-hetetoktene-inntreffer)
  > Veronica Olsen kom i medisinsk overgangsalder etter brystkreftbehandling, noe hun beskriver som en «overgangsalder på speed».

- [– Jeg trodde jeg var for ung til å få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/plutseligvoksen)
  > Jeki var 26 år og stod på startstreken til voksenlivet da hun fikk brystkreft. Hun tenker ofte på hvor i livet hun hadde vært nå, hvis hun ikke hadde blitt syk.


### [Shortcuts](https://www.brystkreftforeningen.no/shortcuts/)


#### [Brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/)


#### [Finn en likeperson](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/finn-en-likeperson/)


#### [Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/)

- [Rosa sløyfe 2020: – Bedre persontilpasset behandling er fremtiden](https://www.brystkreftforeningen.no/parorende/rosa-sloyfe-2020-bedre-persontilpasset-behandling-er-fremtiden-article415-865.html): Vi har stilt ti viktige spørsmål om persontilpasset brystkreftbehandling til Hans Petter Eikesdal, som forsker på brystkreft.
  > ![Hans Petter Eikesdal forsker på brystkreft. Han er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, samt professor ved Universitetet i Bergen.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132621-1601629974/Nyhetsartikler/Nytt_legemidel_mot_brystkreft.jpg%20%28large%29.jpg Hans Petter Eikesdal forsker på brystkreft. Han er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, samt professor ved Universitetet i Bergen.)
  > **1: Hva slags behandling er tilgjengelig for brystkreftpasienter i dag?**
  > – Det er ulike måter å behandle brystkreft på, og de aller fleste av disse er tilgjengelige i Norge i dag. De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift, strålebehandling, hormonbehandling og målrettede legemidler. Alle behandlingsformer og kombinasjoner av disse vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  > **2: Hva er persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandlingen forskjellig. Det er grunnen til at hver brystkreftpasient må behandles ulikt.
  > **3: Hvorfor er det viktig at brystkreftpasienter blir behandlet ulikt?**
  > – Det var lenge slik at alle med brystkreft fikk samme behandling. Kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskning, gjør at vi nå vet bedre. Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer dermed ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, jo bedre effekt av behandlingen og jo flere overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed mindre bivirkninger og færre senskader for mange pasienter.
  > **4: Når begynte brystkreftpasienter å få ulik behandling i Norge?**
  > – Norge var tidlig ute med persontilpasset behandling av brystkreft. I flere tiår har vi brukt såkalt hormonblokkerende behandling. En brystkreftsvulst er enten hormonfølsom eller -ufølsom. Hormonblokkerende behandling virker kun hos de som har hormonfølsom brystkreft, og denne typen behandling er derfor en av de første persontilpassede metodene vi tok i bruk.
  > **5: Er Norge blant de beste i verden innen brystkreftbehandling?**
  > – Vi tilbyr det aller meste som finnes av moderne behandling i dag. Samtidig tar det ofte for lang tid før vi får tillatelse til å ta i bruk ny og effektiv behandling i det offentlige helsevesen. Grunnen til dette er høye kostnader for mange medikamenter. Én av løsningene på dette er å gjøre mer presis diagnostikk av kreftsvulsten hos den enkelte pasient, slik at vi kun trenger å bruke nye, dyre medikamenter hos dem som har god effekt av behandlingen. Dermed sparer vi unødvendige kostnader hos dem som ikke har nytte av behandlingen, og vi sparer disse pasientene for bivirkninger av unyttig behandling.
  > – Videre forskes det mye på brystkreftbehandling i Norge, og i våre kliniske studier får norske pasienter tilgang på kreftbehandling som enda ikke er godkjent for bruk. Slik forskning må vi fortsette å være gode på, slik at norske pasienter får tilgang på stadig ny og bedre behandling.
  > **6: Hva slags effekt har man sett etter at brystkreftpasienter begynte å få ulik behandling?**
  > – Vi har uten tvil sett høyere overlevelse. I dag overlever over 90 prosent av brystkreftpasientene. Persontilpasset brystkreftbehandling har også ført til langt mindre bivirkninger og senskader enn tidligere. Når det er sagt så får fremdeles minst én av tre brystkreftpasienter senskader, og vi har fortsatt en vei å gå for å kunne gi enda mer presis behandling.
  > **Om Rosa sløyfe**
  > Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.
  > I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.
  > Kjøp en Rosa sløyfe https://nettbutikk.kreftforeningen.no/produktkategori/rosa-sloyfe/
  > **7: Hva kan vi forvente oss i fremtiden av persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – I fremtiden vil vi gjøre flere analyser i kreftsvulsten hos den enkelte pasient enn vi gjør i dag. Dette vil føre til mer skreddersydd behandling. I tillegg kan vi forvente flere nye, og mer målrettede medikamenter som vil føre til økt overlevelse og mindre bivirkninger.
  > **8: Hvorfor er det viktig å forske mer på persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Det vil føre til at flere overlever. I dag er det fremdeles grupper av brystkreftpasienter der for mange får tilbakefall, og grupper der behandlingen slutter å virke og de dør tidlig av sykdommen. For å kunne gi mer treffsikker behandling, trenger vi mer kunnskap. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Det vil bety dyrere diagnostikk enn i dag, men samtidig sparer vi pasientene for unyttig behandling og samfunnet for bruk av unyttig behandling.
  > **9: Kommer forskning på persontilpasset brystkreftbehandling andre kreftformer til gode?**
  > – Ja. Vi forstår stadig mer om de ulike egenskapene i en kreftsvulst. Gjennombrudd i brystkreftforskningen gjør at vi har stor tro på at avansert behandling også vil kunne overføres til andre kreftformer.
  > **10: Hva er ditt håp for fremtidens brystkreftbehandling?**
  > – Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden, og synes det er kjempespennende å være kreftforsker i en tid som denne.


#### [Forskning](https://www.brystkreftforeningen.no/Forskning/)


#### [Medlemstilbud](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/)


### [Partnere](https://www.brystkreftforeningen.no/partnere/category883.html)


#### [Kreftforeningen](https://kreftforeningen.no)


#### [Rosa sløyfe](https://kreftforeningen.no/rosasloyfe/)


#### [Europa Donna](https://www.europadonna.org/)


#### [Vipps](http://vipps.no)


#### [Innsamlingskontrollen](https://www.innsamlingskontrollen.no/)


#### [Fundraising Norge](https://www.innsamlingsradet.no/)


#### [Pårørendealliansen](https://parorendealliansen.no/)


#### [Legemiddelindustrien](https://www.lmi.no/)


#### [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/)


### [Annonser](https://www.brystkreftforeningen.no/annonser/category1177.html)


## [Om brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/)
> I Norge rammes nærmere 3500 kvinner og 30 menn av brystkreft hvert år Brystkreftforeningen er en forening for forskning, den som rammes og de pårørende.

- [Lekkasjen fra puppen var symptom på brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/lekkasje-fra-puppen-var-symptom-pa-brystkreft): Siri trodde den våte flekken i BH-en skyldtes stress. Hun ante ikke at fukten kunne bety noe langt mer alvorlig.
  > ![Siri fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139202-1664528038/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A3442_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene etter brystkreftbehandlingen, sier Siri.)
  > Siri hadde ingen anelse om at fukt fra brystet kunne være et symptom på brystkreft. Hun er veldig takknemlig for at brystkreften ble oppdaget tidlig.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Brystkreftforeningen og privat
  > – Har du ikke hatt noe lekkasje fra puppen, spurte kirurgen. Og det hadde jeg. De siste månedene hadde jeg hatt «dampflekk» i BH-en. Jeg trodde det var stress og visste ikke at fukt i en BH kan være symptom på brystkreft. Jeg hadde faktisk bestilt meg flere BH-er den sommeren fordi de måtte skiftes ut på grunn av væskedannelsen, forteller Siri Dahle Jensen.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Siri Dahle Jensen er 53 år og er fra Vadsø. Hun har bodd mange steder, men bestemte seg for å flytte tilbake til hjemstedet etter at hun fikk brystkreftdiagnosen. Hun er utdannet økonom og jobbet i oljebransjen, men byttet karriere etter krakket i 2007/2008. Hun søkte Avinors AFIS-utdanning, og tok sikte på å jobbe i flytårn i ukontrollert luftrom. Hun jobbet i flere flytårn, og var ansatt i Vadsø da drømmmejobben i Longyearbyen på Svalbard dukket opp. Hun fikk permisjon fra tårnet i Vadsø og dro til Svalbard i 2019. Fant en liten kul
  > I november 2019 dro Siri til Oslo for å ta privat ultralyd. Det er ikke fastlegeordning på Svalbard, og derfor hadde Siri valgt å ta regelmessige private ultralyder som et tiltak for oppfølging av egen helse.
  > – De fant en liten kul. Og da tenkte jeg: Nå er vi i Oslo, og vi skal vi kose oss. Dette får jeg ikke gjort noe med. Men jeg sa til kjæresten min at dette er en kul jeg må få utredet, minnes hun.
  > Allerede uken etter var hun i Tromsø og fikk tatt biopsi og mammografi.
  > – Samme dag ringte UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, og sa at jeg var i et pakkeforløp. De sa du må komme hit, forteller Siri.
  > Hun tok mange undersøkelser. Kirurgen lurte på hvordan hun hadde oppdaget kulen, for hun kjente den heller ikke, og hun spurte om ikke Siri hadde opplevd lekkasjer i BH-en? Og det hadde hun jo.
  > Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling.
  > Siri fikk beskjed om at hun ville kalles inn før jul. Hun følte seg ikke syk og dro tilbake til Svalbard for å jobbe.
  > BEATE OPPDAGET BRYSTKREFTEN PÅ MAMMOGRAFI https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > – Jeg forstod det slik at kulen var veldig liten, og jeg var ikke i nærheten av å være syk. Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling, sier hun ettertenksomt, og fortsetter:
  > – Jeg har en god egenskap, jeg klarer å legge ting til side. Jeg dro tilbake til Longyearbyen, var jeg på jobb og konsentrerte meg om det. Da jeg forlot flyplassen 13. desember 2019, for å opereres i Tromsø, sa jeg optimistisk at vi sees om 6 uker. Aggressiv brystkreft
  > Siri opplevde at hun ble veldig godt fulgt opp ved sykehuset, og operasjonen ble derfor en god opplevelse. Hun fikk god informasjon fra kreftlege og kirurg. På nyåret fikk hun telefon om at hennes krefttype var aggressiv krefttype og at hun ble nødt til å sette av de neste 8–10 månedene til behandling.
  > – Det var jeg ikke forberedt på. Jeg tenkte at dette må jeg bare gjennom. Det var da som faen, nå som jeg hadde fått drømmejobben ... Jeg visste jo da at jeg måtte gjennom veldig mye for å klare å komme tilbake på jobb igjen. Jeg visste at jeg ville miste legepapirene mine, forteller hun.
  > Når man jobber i flytårn må man jevnlig til helsesjekk hos flylege. Når ville hun få papirene tilbake? Samtidig følte Siri at hun var heldig, hun hadde tross alt en økonomikompetanse å falle tilbake på.
  > – Man kan ikke ta all sorg på forskudd. Man må ta én ting av gangen. Når jeg skulle gjennom så mye behandling, tenkte jeg at jeg ville flytte tilbake til Vadsø. Så fikk vi se hvor mye jeg tålte, forteller hun.
  > Da hukommelsen sviktet, ble Siri veldig lei seg. – En av de siste cellegift-torsdagene kom en «tilfeldig» lege og spurte hvordan jeg hadde det. Hun sa at hukommelsen ikke hadde noe med cellegiften å gjøre. Da ble jeg forferdelig lei meg. Jeg var sliten og redusert av behandling. Det var den eneste gangen jeg gråt, forteller Siri. Her får hun cellegift. (Foto: Privat)
  > Brystkreftavdelinga ved Universitetet i Nord-Norge i Tromsø var de som sto for diagnose og behandlingsopplegg. Selv om avstanden mellom Longyearbyen og Tromsø er større enn mellom Vadsø og Tromsø, var fortsatt reiseveien utfordrende. Det ble mange runder med cellegift, og stråling etter det.
  > – Jeg var fryktelig sliten etter behandlingen og veldig fysisk dårlig. Jeg hadde vondt og alt var tørt; hud, nese, øyne, munnhule, tarmer og slimhinner. Etter operasjonen fikk jeg vite at jeg skulle få det meste av cellegiften i Vadsø. På forhånd fikk jeg veldig god informasjon om behandling og at det var mitt valg, jeg sto fritt til å takke nei til deler eller all behandling, sier Siri.
  > Selv om hun fikk cellegift i hjembyen, måtte hun til Tromsø hver gang hun skulle bytte cellegift. Under korona satt hun i Vadsø sammen med sykepleier og fastlege på videolink med kreftlegen i Tromsø for å få all informasjon om den nye cellegiften. Dermed kunne hun klare seg med en dagsreise til sykehuset i Tromsø.
  > – Jeg fikk vite om bivirkninger, og kreftlegen i Tromsø ringte flere ganger i løpet av månedene med cellegift for å høre hvordan det gikk. Men ellers hadde jeg ingen å prate med, forteller hun. Ensomt
  > Siri prøvde å lete etter en lokalforening i Vadsø.
  > – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene. Tennene mine fikk hard medfart på grunn av munntørrhet, og tannlegen lurte på hvorfor jeg ikke hadde brukt fukttabletter. Jeg visste ikke at dette fantes. Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med som hadde vært gjennom det, forklarer Siri.
  > Ta kontakt med en likeperson
  > Vil du snakke med noen som kan lytte og forstå på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft?
  > Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet.
  > Brystkreftforeningen har ca. 200 aktive likepersoner.
  > En likeperson gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig og det er den behandlende lege som skal ha det medisinske ansvaret.
  > LES MER https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html
  > *– Hva er mest krevende med å bo i utkantstrøk?*
  > – Det er langt til ekspertisen. At man må reise langt for å få deler av behandlingen, både operasjonen, bytte av cellegift og stråling. Lufttrafikken er utfordrende i vinterhalvåret og det er mer sårbart. Jeg kjente også på frykten for å bli veldig dårlig av behandlingen. Tenk hvis jeg ble dårlig på flyet … Jeg hadde jo ingen garanti for at ikke cellegiften skulle slå inn før jeg kom hjem, forteller hun.
  > Siri rakk å komme hjem. Hun lå i senga med en bøtte ved siden av seg, og hun skjønner fortsatt ikke at det går an å bli så kvalm.
  > Da hun skulle få veneport, fikk hun time i Kirkenes mandag morgen.
  > – Du tar det du får. Jeg kunne ikke kjøre selv, og det gikk ikke buss så tidlig. Så jeg måtte dra dagen før og overnatte på hotell. Jeg hadde fått første dosen med cellegift halvannen uke tidligere og håret mitt hadde allerede begynt å falle av. Jeg måtte forklare og beklage i hotellresepsjonen at halve håret mitt lå igjen på hotellrommet. Det var ikke morsomt, forklarer Siri.
  > Hun fikk satt inn veneporten og tok rutebussen hjem om kvelden.
  > Siri mistet alt håret da hun gikk på cellegift. Halve hårmanken lå igjen i senga på et hotellrom i Kirkenes da hun måtte overnatte i forbindelse med behandling. Det var ikke en morsom opplevelse. Her er Siri én måned inn i behandling. (Foto: Privat)
  > Siri var ferdig med all behandling i juli 2020 og erfarte at hun begynte for tidlig på jobb igjen etterpå. Hun innså at hun var redusert og senket ambisjonsnivået. I begynnelsen av mars året etter var hun tilbake i full jobb ved Vadsø Lufthavn og bestod ny utsjekk som AFIS-fullmektig i tårnet i Vadsø i juni.
  > I dag klarer Siri å jobbe 100% og opplever at hun er på en veldig fin flyplass som har en jevn trafikk.
  > Her hjelper samboeren Ørjan henne med å barbere hodet. Fortsatt ikke seg selv
  > – Det er ingen som er seg selv etterpå. Men jeg har tenkt at jeg som er stor og sterk ikke skal belaste staten med en uke på Montebellosenteret. Derfor kom jeg hit veldig sent, forklarer Siri.
  > Hun tenkte at hun ikke trengte hjelp, siden hun ikke hadde spredning. Likevel var det mye hun ikke forstod. Som at det snart er to år siden hun ble ferdig med cellegift, men når blir hun seg selv igjen?
  > – Jeg har fått så mange gode svar her nå. Alt sammen detter på plass, sier hun, og fortsetter:
  > – Jeg blir ikke meg selv før jeg aksepterer at jeg er ikke meg selv. Jeg har ikke den energien og kapasiteten jeg hadde for to år siden, forteller hun.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Siri ble kjent med mange andre i samme situasjon da hun dro på brystkreftrehabilitering på Montebellosenteret på Mesnali våren 2022. Her snakker hun med Silje Kibsgaard.

- [– Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget den lille kulen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-det-var-helt-tilfeldig-at-jeg-oppdaget-den-lille-kulen): Jeg var en 35 år gammel tobarnsmor og utenfor risikogruppen. Det var aldri i mine tanker at jeg kunne få brystkreft.
  > ![Cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139305-1666248978/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/regine_1451-bredde.jpg%20%28large%29.jpg I fjor fikk jeg beskjeden alle frykter: Aggressiv kreft krever aggressiv behandling, som betydde én operasjon, én ny pupp, to sykehusinnleggelser, 16 cellegiftkurer og en berg- og dalbane av følelser. På bildet er døtrene mine Mathilde (6 år) og Maia (3 år) med meg på en cellegiftkur på sykehuset.)
  > Da jeg fikk brystkreft, var redsel den følelsen som var sterkest. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Tekst: Regine Nagelsen
  > Foto: Privat
  > Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg kjente den lille kulen i øvre del av brystet mitt for et år siden. Systematisk sjekk av brystene var jeg dårlig på. Jeg var jo så ung, og på ingen måte i risikogruppen. Det var også tilfeldigheter som gjorde at jeg allerede hadde time hos fastlegen to dager etter at jeg kjente kulen.
  > Jeg var på ingen måte nervøs da jeg gikk inn til timen ved BDS (Brystdiagnostisk senter). Jeg kjente flere som hadde vært der med helt ufarlige kuler tidligere, og nå skulle jeg bare en rask tur innom for å få bekreftet at det også gjaldt meg. Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft. De ville i så tilfelle ringe meg. Så alt fint ut ville jeg få et brev i posten. Den neste uken skulle magen slå salto hver gang telefonen ringte. Telefonen ringte på ettermiddagen, 14. september 2021.
  > Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft.  Heldigvis tidlig ute
  > Etter en kreftdiagnose går alt så fort. Det er litt som på film (som var mitt eneste referansepunkt til kreft på dette tidspunktet). Det er så mye følelser. For meg var redsel den følelsen som var sterkest. Redsel og maktesløshet. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ. Det var bare å hente frem kampviljen, for nå skulle jeg ut på den tøffeste og viktigste reisen noensinne. Hadde jeg ikke kjent kulen i brystet helt tilfeldig en kveld et år tidligere, ville høy celledeling gitt kulen fritt spillerom til å vokse og etter hvert spre seg. Det fikk den heldigvis ikke tid til …
  > Jeg måtte selvsagt være med i Rosa sløyfe-løp. Norge farges rosa i oktober for å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreft, og i år som i fjor er temaet for Rosa sløyfe-aksjonen *tidlig oppdagelse*. Jeg er så takknemlig for at brystkreften min ble oppdaget tidlig. Møt opp til timen!
  > Å følge Mammografiprogrammet og gå til oppsatte timer er et viktig tiltak for å oppdage brystkreft tidlig! Men hva med alle under 50 år som ikke blir inkludert i Mammografiprogrammet på mange år enda? Det å bli kjent med egne bryst – både hvordan de ser og kjennes ut og å ta selv de minste endringer på alvor, kan faktisk redde livet ditt!
  > Ta vare på øyeblikkene! L I F E - the greatest journey you will ever be on.


### [Selvundersøkelse](https://www.brystkreftforeningen.no/selvundersokelse/category1220.html)
> Systematisk brystundersøkelse er ikke nødvendig hos friske kvinner da forskning viser at regelmessig selvundersøkelse ikke reduserer brystkreftdødelighet.

- [– Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget den lille kulen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-det-var-helt-tilfeldig-at-jeg-oppdaget-den-lille-kulen): Jeg var en 35 år gammel tobarnsmor og utenfor risikogruppen. Det var aldri i mine tanker at jeg kunne få brystkreft.
  > ![Cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139305-1666248978/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/regine_1451-bredde.jpg%20%28large%29.jpg I fjor fikk jeg beskjeden alle frykter: Aggressiv kreft krever aggressiv behandling, som betydde én operasjon, én ny pupp, to sykehusinnleggelser, 16 cellegiftkurer og en berg- og dalbane av følelser. På bildet er døtrene mine Mathilde (6 år) og Maia (3 år) med meg på en cellegiftkur på sykehuset.)
  > Da jeg fikk brystkreft, var redsel den følelsen som var sterkest. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Tekst: Regine Nagelsen
  > Foto: Privat
  > Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg kjente den lille kulen i øvre del av brystet mitt for et år siden. Systematisk sjekk av brystene var jeg dårlig på. Jeg var jo så ung, og på ingen måte i risikogruppen. Det var også tilfeldigheter som gjorde at jeg allerede hadde time hos fastlegen to dager etter at jeg kjente kulen.
  > Jeg var på ingen måte nervøs da jeg gikk inn til timen ved BDS (Brystdiagnostisk senter). Jeg kjente flere som hadde vært der med helt ufarlige kuler tidligere, og nå skulle jeg bare en rask tur innom for å få bekreftet at det også gjaldt meg. Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft. De ville i så tilfelle ringe meg. Så alt fint ut ville jeg få et brev i posten. Den neste uken skulle magen slå salto hver gang telefonen ringte. Telefonen ringte på ettermiddagen, 14. september 2021.
  > Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft.  Heldigvis tidlig ute
  > Etter en kreftdiagnose går alt så fort. Det er litt som på film (som var mitt eneste referansepunkt til kreft på dette tidspunktet). Det er så mye følelser. For meg var redsel den følelsen som var sterkest. Redsel og maktesløshet. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ. Det var bare å hente frem kampviljen, for nå skulle jeg ut på den tøffeste og viktigste reisen noensinne. Hadde jeg ikke kjent kulen i brystet helt tilfeldig en kveld et år tidligere, ville høy celledeling gitt kulen fritt spillerom til å vokse og etter hvert spre seg. Det fikk den heldigvis ikke tid til …
  > Jeg måtte selvsagt være med i Rosa sløyfe-løp. Norge farges rosa i oktober for å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreft, og i år som i fjor er temaet for Rosa sløyfe-aksjonen *tidlig oppdagelse*. Jeg er så takknemlig for at brystkreften min ble oppdaget tidlig. Møt opp til timen!
  > Å følge Mammografiprogrammet og gå til oppsatte timer er et viktig tiltak for å oppdage brystkreft tidlig! Men hva med alle under 50 år som ikke blir inkludert i Mammografiprogrammet på mange år enda? Det å bli kjent med egne bryst – både hvordan de ser og kjennes ut og å ta selv de minste endringer på alvor, kan faktisk redde livet ditt!
  > Ta vare på øyeblikkene! L I F E - the greatest journey you will ever be on.


### [Symptomer](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/symptomer-og-utredning/)
> Det er viktig å kjenne egne bryst for å kunne avsløre tidligere symptomer og for å komme raskt til utredning til eventuell behandling av brystkreft.

- [Gå til fastlegen med de små tingene også!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ga-til-legen-med-de-sma-tingene-ogsa): – Løs de små problemene først, så blir hverdagen din lettere, råder fastlege Saima Ashraf på Jessheim. Småplagene forsvinner jo ikke selv om brystkreften tar størst plass.
  > Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Fastlege Saima Ashraf. Hun har god erfaring med å stille åpne spørsmål og venter gjerne litt før hun kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Som kreftpasient kategoriserer du gjerne plagene dine. Brystkreften er der med store bokstaver, og alt det andre kan vente. Men de andre plagene forsvinner jo egentlig ikke.
  > – Hvis du løser de små problemene først, så er de med på å gjøre hverdagen din lettere. Fastleger synes det er forfriskende at pasienter tar opp de andre tingene også. Livet fortsetter jo, og «vanlige» plager kommer. Vi ønsker at kreftpasienter tar tak i dette også, så ikke hele livet skal handle om kreft, sier Ashraf med ettertrykk. Tål at det blir stille
  > Hun er også opptatt av at fastleger skal gi pasienten tid til å fortelle, uten at de blir avbrutt.
  > – Sett av to minutter til å spørre om hvordan pasienten din har det om dagen, og tål at det blir stille, råder Ashraf.
  > Selv om de fleste fastleger har knappe ti minutter til hver enkelt pasient, har Saima Ashraf erfart at dette er vel anvendte minutter.
  > – Hvis vi bare sitter litt stille et øyeblikk og jeg spør «Hvordan går det med deg? Hvordan har du det om dagen?», hender det at jeg ser at blikket endrer seg, forteller fastlegen.
  > Les også: Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften
  > Pasienten forventet kanskje ikke å bli spurt, og det blir vanskeligere å holde maska. Da kommer ofte tårene frem også, opplever Ashraf. Hun synes at hun har drømmejobben.
  > – Jeg trives kjempegodt og kunne ikke ha jobbet med noe annet. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette helt siden allmennpraksisen under turnustjenesten min, forteller hun.
  > Bli medlem i Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Som del av spesialiseringen jobbet hun et år med psykiatri på et sykehus. Her hadde hun et kurs som het klinisk kommunikasjon, som viste seg å være svært nyttig. Det har hjulpet Ashraf til å kommunisere bedre med pasientene, fordi hun legger vekt på den kliniske kommunikasjonsbiten. Det er ikke alle som er komfortable med å snakke om følelser, og årsakene er komplekse.
  > – Det handler for eksempel om hvordan du ble oppdratt og lærte å uttrykke deg i oppveksten. En annen faktor kan være at menn tradisjonelt ikke alltid har vært like flinke til å uttrykke seg selv, sier hun.
  > Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon.
  > Ofte blir konsultasjonen med mannlige pasienter mer klinisk, mens kvinner gjerne kan sette ord på følelser. De gråter og har mange ting de bærer på, opplever Ashraf. Det haster ikke å komme til poenget
  > – Klinisk kommunikasjon handler om hvordan vi prater og kommuniserer i hverdagen. Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Ashraf.
  > Det er fort gjort å avbryte pasientene underveis mens de presenterer symptomene sine, men de fleste prater ikke mer enn 30 til 40 sekunder.
  > – Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon. Vent til pasienten din har en pustepause, og så kan du stille spørsmål, råder hun.
  > Fastlegen antar naturlig nok at pasientene vil eller ønsker noe når de møter opp til legetimen. Hvis du kommer med forkjølelsesplager, kan legen anta at du ønsker antibiotika. Men kanskje du bare ønsker en undersøkelse for å få bekreftet at det er et enkelt virus du har? For å finne ut hva slags forventinger pasienten har til deg, må du faktisk spørre, tror Ashraf.
  > – Anneli kom da jeg hadde et vikariat. Hun var en åpen og hyggelig person som det var lett å kommunisere med. Da jeg fikk min egen praksis, fulgte hun med meg dit. Det var nok greit å forholde seg til legen som kjente til historikken, sier Saima Ashraf.
  > God kommunikasjon på legekontoret handler altså om å konkretisere pasientens ønsker og at begge parter er omforent med hvilke forventninger pasienten sitter igjen med når konsultasjonen er over.
  > – Når jeg spør «er det noe spesielt du er engstelig for, har du noen konkrete forventinger til denne timen?», kommer det opp ting jeg ikke venter. Kanskje ønsker pasienten bare bekreftelse på at det ikke er noe galt med barnet sitt, forklarer hun. Åpent kroppsspråk
  > Husk at kommunikasjon ikke bare handler om snakking, tipser Ashraf.
  > – Hvis jeg sitter og ser dømmende ut, eller bare ser på skjermen mens jeg snakker, kan det ødelegge. Blikkontakt er viktig. Jeg pleier å se på pasienten mens de forteller og la dem få snakke fritt og ferdig, og så skriver jeg mens jeg repeterer det som ble sagt. Man kan jo huske ordene fra det siste minuttet, påpeker hun.
  > Dagene på et fastlegekontor går i ett sett og er travle. Det er mye å ta tak i, og pasientene forventer at de får løst problemene de er der for. Uformelle samtaler om hvordan du har det står sjelden på dagens agenda. Det er ikke alltid Ashraf har god tid til å prate, det avhenger av hvor hektisk hun har det. Det er heller ikke alltid naturlig å være stille. Dialogen påvirkes av relasjonen til pasienten, hvordan samtalen utarter og hva pasienten selv er bekymret for.
  > – Hvis jeg ser at jeg klarer å få frem noe som er vanskelig å prate om for pasienten, er det verdt å bli litt forsinket. Da beklager jeg heller forsinkelsen til neste pasient, sier Ashraf. Ta tak i brystkreftpasientens bekymringer
  > De fleste pasienter med en kreftdiagnose har et greit støtteapparat rundt seg og blir godt ivaretatt. Likevel blir det overveldende for de aller fleste å gå gjennom dette, erfarer Ashraf.
  > – Vi som leger ser mye sykdom, alt fra enkle til alvorlige ting, og det er viktig å ikke bli immun. Noen ganger opplever jeg at kreftpasienter ikke føler seg forstått, og da tar jeg tak i hva som bekymrer pasienten, forteller hun.
  > Hva er det du tenker på eller hva gjør deg engstelig, er spørsmål Ashraf gjerne stiller til kreftpasienten. For fastlegen kan pasienten være nr. 100 i rekken av kreftpasienter, men det kan være første gang kreftpasienten opplever dette.
  > Les også: Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > – Selv om det er en vanlig ting for meg, må jeg se hver enkelt person i det løpet de er nå. Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis, understreker Ashraf.
  > Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis.
  > Hun peker på den emosjonelle berg- og dalbanen som kreftpasienter går gjennom. Den begynner gjerne med: Har jeg kreft eller ikke? Og så går det videre til andre følelser og emosjoner.
  > – Så starter man aktiv behandling, kanskje også kirurgi sammen med annen behandling. Det gjør noe med hele systemet, både det fysiske og det psykiske! Og så får man beskjeden «Nå er du friskmeldt!» Hva kjenner man på da? spør fastlegen.
  > Pasienten kan lure på om hun er helt frisk og kan gå tilbake til sitt normale liv.
  > – Jeg husker ikke hva det normale livet er lenger, fordi dette er blitt en så stor del av meg, kan pasienten si. Man er på ulike psykiske stadier gjennom prosessen, og jeg som fastlege er avhengig av at kreftpasienter kan uttrykke hva deres bekymringer er, understreker Ashraf.
  > Saima Ashraf mener det er like viktig for leger å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Still spørsmål som «Hvordan har du det om dagen» og gi pasienten tid til å svare, råder hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Det varierer hvor mye kontakt Ashraf har med kreftpasientene underveis under langvarig kreftbehandling. Hovedplagen blir ivaretatt på sykehuset, og der blir pasientene fulgt opp tett. Noen kreftpasienter har en del kontakt med fastlegen sin også i denne perioden.
  > – Det er en del kreftpasienter jeg tviholder på kontakten med via sykemeldingsoppfølging. Jeg pleier å forhøre meg om hva som skjer, hvordan det går og hvor langt pasienten har kommet med behandlingen. Da får jeg mulighet til å ta opp også andre plager. Det trenger ikke være dype saker, det kan gjerne være småplager. Eller at det er tøft å være i et behandlingsforløp. Samtalen kan handle om alt fra det lille til det store, forteller Ashraf. Jevnlige møter
  > Ashraf synes det er synd at noen kreftpasienter «forsvinner» i den perioden de mottar kreftbehandlingen. Hun har ikke tid til å ringe dem for å få vite hva som skjer. Kanskje ser hun dem ikke på seks måneder eller ett år. Noen ganger dukker de opp med det syke barnet sitt og sier at de hadde tenkt å bestille en time til seg selv også en dag.
  > – Sykemeldingskontrollene en god måte å holde relasjonen varm på. Det er Ikke noe nytt som skjer hver eneste måned, og da har man også tid til å snakke om andre ting, sier hun.
  > Les også: Altfor mange skynder seg tilbake til jobb https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb
  > De som er uføre, som ikke er i jobb eller er pensjonert er det litt vanskeligere å følge opp rutinemessig.
  > – De som har hatt en relasjon med meg i forkant, tar gjerne kontakt for å høre min mening. Det er ikke sikkert jeg sier noe annet enn det sykehuslegen har sagt. Man har ansvar for egen helse, og tar selv kontakt hvis det er noe, forklarer fastlegen.
  > Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt.
  > Fastlegene har per i dag ingen lister eller systemer som sørger for at kreftpasienter blir innkalt. Selv om fastlegen får oversendt epikriser underveis, omhandler disse kun det viktigste om kreftdiagnosen. Det hender at det står noen beskjeder, som at pasienten må få tatt blodprøver hos fastlegen sin.
  > – Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt, sier Ashraf.
  > I 2022-2023 skal Helsedirektoratet implementere *Pakkeforløp hjem https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjem-for-pasienter-med-kreft/om-pakkeforlopet/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf/_/attachment/inline/7f90f356-7149-4253-a5b3-3772fdde60fb:c597367060e97d931fa953268b430b61fae0c2fd/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf,* og målet er å forbedre oppfølgingen av kreftpasienter etter at de kommer hjem. Her vil dialogen mellom sykehus, fastleger og kommunen være sentral.
  > Legene har et utdanningsforløp med mange kurs, også i spesialiseringsløpet. Ashraf mener at det er like viktig å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Men skal fastlegene spesialisere seg innenfor dette feltet, er det viktig at man får poeng.
  > – Når vi er på kurs, må vi være borte fra jobb og det blir lengre ventetid for pasientene. Jeg mister inntekten fra dagene jeg er borte, og derfor velger jeg kurs som gir poeng. Fastlegene kan ikke prioritere hva som helst, sier hun.
  > Ashraf understreker at klinisk kommunikasjon er et nyttig kurs som det ikke er vanskelig å få poeng for, med tanke på hvor mye psykiatri man ser i allmennpraksis.
  > **Saima Ashraf**
  > * Jobbet som fastlege aktivt, etter turnus, siden 2013.
  > * Har vært lege siden 2011.
  > * Fikk fastlegehjemmel i 2016 på Jessheim.
  > **God dialog på legekontoret**
  > * **Kroppsspråk: **Husk på den nonverbale kommunikasjonen. Ha blikkontakt med pasienten. Snu deg med stolen, og plasser hele kroppen rett overfor pasienten. Når pasienten har snakket ferdig, kan du repetere det som ble sagt mens du skriver inn i journalen.
  > * **Still spørsmål som**: Hvordan har du det om dagen? Er det noe spesielt du er engstelig for? Har du noen konkrete forventinger til denne timen?
  > * **La pasienten snakke uten avbrytelser.** Tål at det blir litt stille først. Når pasienten tar en pustepause, kan det passe å komme med et oppfølgingsspørsmål.
  > * **Kreftpasienter**: Selv om du som fastlege har møtt mange kreftpasienter, er det første gang pasienten din erfarer en kreftdiagnose. Still gjerne spørsmål som: Hva er det du tenker på, hva gjør deg engstelig eller hva vil du vi skal prate om?
  > **Nytt samtaleverktøy**
  > Fastlege Cathrine Abrahamsen i Færder kommune har videreutviklet samtaleverktøyet «problemlisten» som brukes i kognitiv terapi.
  > – Samtaleverktøyet kan hjelpe både lege og pasient, spesielt i tilfeller med medisinsk uforklarte plager og symptomer, sier hun til forskning.no https://forskning.no/fastlegen/nytt-verktoy-hjelper-legen-a-snakke-bedre-med-deg/1957260
  > Sammen med veilederne sine ved Universitetet i Oslo forsker hun på problemlisten, som hun har videreutviklet.
  > – Pasienter som vi møter i allmennpraksis, har ofte plager der vi ikke kan stille en sikker diagnose. Likevel trenger de behandling. Hvis fastlegen skoleres i en sånn type effektiv kommunikasjon, kan det være til veldig god hjelp, sier fastlegen, som har savnet et samtaleverktøy i klinisk praksis.
  > Så langt har åtte leger testet det på 49 pasienter.
  > – Veldig mange fastleger bruker deler av kognitiv terapi. Det som er nytt, er at legen her bruker kommunikasjon systematisk og bevisst og blir trygg på samtaleverktøyet med trening. Det er noe legen kan bruke uten å måtte sette av en dobbelttime, sier Abrahamsen.
  > Derfor har fastlegen din dårlig tid
  > Fastlegene kan velge å sette av ekstra tid til konsultasjoner, men da trengs det litt planlegging. Saima Ashraf tror det er alt ekstraarbeidet som avskrekker leger fra å bli fastleger, ikke pasientkontakten. Her er noen av oppgavene som kommer i tillegg til pasientkonsultasjoner:
  > * Pliktig til å gi øyeblikkelig hjelp, og disse pasientene må også ivaretas.
  > * Mottar beskjeder fra hjemmesykepleien, apotekene og fra pasienter via elektroniske konsultasjoner.
  > * Henvendelser fra sykehusene, forsikringsselskap, NAV og barnevern.
  > * Pasientene møter man mellom kl. 8 og 16, og derfor blir det mye kveldsjobbing på hjemmekontor.
  > (Kilde: Fastlege Saima Ashraf)

- [Lekkasjen fra puppen var symptom på brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/lekkasje-fra-puppen-var-symptom-pa-brystkreft): Siri trodde den våte flekken i BH-en skyldtes stress. Hun ante ikke at fukten kunne bety noe langt mer alvorlig.
  > ![Siri fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139202-1664528038/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A3442_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene etter brystkreftbehandlingen, sier Siri.)
  > Siri hadde ingen anelse om at fukt fra brystet kunne være et symptom på brystkreft. Hun er veldig takknemlig for at brystkreften ble oppdaget tidlig.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Brystkreftforeningen og privat
  > – Har du ikke hatt noe lekkasje fra puppen, spurte kirurgen. Og det hadde jeg. De siste månedene hadde jeg hatt «dampflekk» i BH-en. Jeg trodde det var stress og visste ikke at fukt i en BH kan være symptom på brystkreft. Jeg hadde faktisk bestilt meg flere BH-er den sommeren fordi de måtte skiftes ut på grunn av væskedannelsen, forteller Siri Dahle Jensen.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Siri Dahle Jensen er 53 år og er fra Vadsø. Hun har bodd mange steder, men bestemte seg for å flytte tilbake til hjemstedet etter at hun fikk brystkreftdiagnosen. Hun er utdannet økonom og jobbet i oljebransjen, men byttet karriere etter krakket i 2007/2008. Hun søkte Avinors AFIS-utdanning, og tok sikte på å jobbe i flytårn i ukontrollert luftrom. Hun jobbet i flere flytårn, og var ansatt i Vadsø da drømmmejobben i Longyearbyen på Svalbard dukket opp. Hun fikk permisjon fra tårnet i Vadsø og dro til Svalbard i 2019. Fant en liten kul
  > I november 2019 dro Siri til Oslo for å ta privat ultralyd. Det er ikke fastlegeordning på Svalbard, og derfor hadde Siri valgt å ta regelmessige private ultralyder som et tiltak for oppfølging av egen helse.
  > – De fant en liten kul. Og da tenkte jeg: Nå er vi i Oslo, og vi skal vi kose oss. Dette får jeg ikke gjort noe med. Men jeg sa til kjæresten min at dette er en kul jeg må få utredet, minnes hun.
  > Allerede uken etter var hun i Tromsø og fikk tatt biopsi og mammografi.
  > – Samme dag ringte UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, og sa at jeg var i et pakkeforløp. De sa du må komme hit, forteller Siri.
  > Hun tok mange undersøkelser. Kirurgen lurte på hvordan hun hadde oppdaget kulen, for hun kjente den heller ikke, og hun spurte om ikke Siri hadde opplevd lekkasjer i BH-en? Og det hadde hun jo.
  > Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling.
  > Siri fikk beskjed om at hun ville kalles inn før jul. Hun følte seg ikke syk og dro tilbake til Svalbard for å jobbe.
  > BEATE OPPDAGET BRYSTKREFTEN PÅ MAMMOGRAFI https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > – Jeg forstod det slik at kulen var veldig liten, og jeg var ikke i nærheten av å være syk. Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling, sier hun ettertenksomt, og fortsetter:
  > – Jeg har en god egenskap, jeg klarer å legge ting til side. Jeg dro tilbake til Longyearbyen, var jeg på jobb og konsentrerte meg om det. Da jeg forlot flyplassen 13. desember 2019, for å opereres i Tromsø, sa jeg optimistisk at vi sees om 6 uker. Aggressiv brystkreft
  > Siri opplevde at hun ble veldig godt fulgt opp ved sykehuset, og operasjonen ble derfor en god opplevelse. Hun fikk god informasjon fra kreftlege og kirurg. På nyåret fikk hun telefon om at hennes krefttype var aggressiv krefttype og at hun ble nødt til å sette av de neste 8–10 månedene til behandling.
  > – Det var jeg ikke forberedt på. Jeg tenkte at dette må jeg bare gjennom. Det var da som faen, nå som jeg hadde fått drømmejobben ... Jeg visste jo da at jeg måtte gjennom veldig mye for å klare å komme tilbake på jobb igjen. Jeg visste at jeg ville miste legepapirene mine, forteller hun.
  > Når man jobber i flytårn må man jevnlig til helsesjekk hos flylege. Når ville hun få papirene tilbake? Samtidig følte Siri at hun var heldig, hun hadde tross alt en økonomikompetanse å falle tilbake på.
  > – Man kan ikke ta all sorg på forskudd. Man må ta én ting av gangen. Når jeg skulle gjennom så mye behandling, tenkte jeg at jeg ville flytte tilbake til Vadsø. Så fikk vi se hvor mye jeg tålte, forteller hun.
  > Da hukommelsen sviktet, ble Siri veldig lei seg. – En av de siste cellegift-torsdagene kom en «tilfeldig» lege og spurte hvordan jeg hadde det. Hun sa at hukommelsen ikke hadde noe med cellegiften å gjøre. Da ble jeg forferdelig lei meg. Jeg var sliten og redusert av behandling. Det var den eneste gangen jeg gråt, forteller Siri. Her får hun cellegift. (Foto: Privat)
  > Brystkreftavdelinga ved Universitetet i Nord-Norge i Tromsø var de som sto for diagnose og behandlingsopplegg. Selv om avstanden mellom Longyearbyen og Tromsø er større enn mellom Vadsø og Tromsø, var fortsatt reiseveien utfordrende. Det ble mange runder med cellegift, og stråling etter det.
  > – Jeg var fryktelig sliten etter behandlingen og veldig fysisk dårlig. Jeg hadde vondt og alt var tørt; hud, nese, øyne, munnhule, tarmer og slimhinner. Etter operasjonen fikk jeg vite at jeg skulle få det meste av cellegiften i Vadsø. På forhånd fikk jeg veldig god informasjon om behandling og at det var mitt valg, jeg sto fritt til å takke nei til deler eller all behandling, sier Siri.
  > Selv om hun fikk cellegift i hjembyen, måtte hun til Tromsø hver gang hun skulle bytte cellegift. Under korona satt hun i Vadsø sammen med sykepleier og fastlege på videolink med kreftlegen i Tromsø for å få all informasjon om den nye cellegiften. Dermed kunne hun klare seg med en dagsreise til sykehuset i Tromsø.
  > – Jeg fikk vite om bivirkninger, og kreftlegen i Tromsø ringte flere ganger i løpet av månedene med cellegift for å høre hvordan det gikk. Men ellers hadde jeg ingen å prate med, forteller hun. Ensomt
  > Siri prøvde å lete etter en lokalforening i Vadsø.
  > – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene. Tennene mine fikk hard medfart på grunn av munntørrhet, og tannlegen lurte på hvorfor jeg ikke hadde brukt fukttabletter. Jeg visste ikke at dette fantes. Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med som hadde vært gjennom det, forklarer Siri.
  > Ta kontakt med en likeperson
  > Vil du snakke med noen som kan lytte og forstå på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft?
  > Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet.
  > Brystkreftforeningen har ca. 200 aktive likepersoner.
  > En likeperson gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig og det er den behandlende lege som skal ha det medisinske ansvaret.
  > LES MER https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html
  > *– Hva er mest krevende med å bo i utkantstrøk?*
  > – Det er langt til ekspertisen. At man må reise langt for å få deler av behandlingen, både operasjonen, bytte av cellegift og stråling. Lufttrafikken er utfordrende i vinterhalvåret og det er mer sårbart. Jeg kjente også på frykten for å bli veldig dårlig av behandlingen. Tenk hvis jeg ble dårlig på flyet … Jeg hadde jo ingen garanti for at ikke cellegiften skulle slå inn før jeg kom hjem, forteller hun.
  > Siri rakk å komme hjem. Hun lå i senga med en bøtte ved siden av seg, og hun skjønner fortsatt ikke at det går an å bli så kvalm.
  > Da hun skulle få veneport, fikk hun time i Kirkenes mandag morgen.
  > – Du tar det du får. Jeg kunne ikke kjøre selv, og det gikk ikke buss så tidlig. Så jeg måtte dra dagen før og overnatte på hotell. Jeg hadde fått første dosen med cellegift halvannen uke tidligere og håret mitt hadde allerede begynt å falle av. Jeg måtte forklare og beklage i hotellresepsjonen at halve håret mitt lå igjen på hotellrommet. Det var ikke morsomt, forklarer Siri.
  > Hun fikk satt inn veneporten og tok rutebussen hjem om kvelden.
  > Siri mistet alt håret da hun gikk på cellegift. Halve hårmanken lå igjen i senga på et hotellrom i Kirkenes da hun måtte overnatte i forbindelse med behandling. Det var ikke en morsom opplevelse. Her er Siri én måned inn i behandling. (Foto: Privat)
  > Siri var ferdig med all behandling i juli 2020 og erfarte at hun begynte for tidlig på jobb igjen etterpå. Hun innså at hun var redusert og senket ambisjonsnivået. I begynnelsen av mars året etter var hun tilbake i full jobb ved Vadsø Lufthavn og bestod ny utsjekk som AFIS-fullmektig i tårnet i Vadsø i juni.
  > I dag klarer Siri å jobbe 100% og opplever at hun er på en veldig fin flyplass som har en jevn trafikk.
  > Her hjelper samboeren Ørjan henne med å barbere hodet. Fortsatt ikke seg selv
  > – Det er ingen som er seg selv etterpå. Men jeg har tenkt at jeg som er stor og sterk ikke skal belaste staten med en uke på Montebellosenteret. Derfor kom jeg hit veldig sent, forklarer Siri.
  > Hun tenkte at hun ikke trengte hjelp, siden hun ikke hadde spredning. Likevel var det mye hun ikke forstod. Som at det snart er to år siden hun ble ferdig med cellegift, men når blir hun seg selv igjen?
  > – Jeg har fått så mange gode svar her nå. Alt sammen detter på plass, sier hun, og fortsetter:
  > – Jeg blir ikke meg selv før jeg aksepterer at jeg er ikke meg selv. Jeg har ikke den energien og kapasiteten jeg hadde for to år siden, forteller hun.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Siri ble kjent med mange andre i samme situasjon da hun dro på brystkreftrehabilitering på Montebellosenteret på Mesnali våren 2022. Her snakker hun med Silje Kibsgaard.


### [Utredning](https://www.brystkreftforeningen.no/utredning/category1222.html)
> Dersom det er mistanke om brystkreft, vil du bli henvist til videre diagnostikk.

- [Leserinnlegg: Kan vi snakke litt om skammen?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-ma-snakke-litt-om-skammen): «Du har kreft» sa legen og et virvar av følelser raste gjennom meg. Redsel, sorg ... og skam.
  > ![Ung kvinne uten hår](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311406-1686822795/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Oda.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Oda har en datter på fem år.
  > Tekst: Oda Myhre
  > Foto: Privat
  > Skam fordi jeg hadde blitt syk. Og da særlig en sykdom som ofte nevnes som en trussel om man ikke lever «riktig».
  > «Ikke røyk – du kan få kreft», «økt risiko for kreft om du ikke trener», «spis fem om dagen for å motvirke kreft» og så videre. Den rasjonelle delen av meg visste at jeg ikke hadde påført meg selv kreft. Men skammen snek seg fram og satte spørsmålstegn ved det hele likevel.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen En plage for andre
  > Jeg skammet meg også fordi jeg følte jeg forpestet og plaget andres liv med denne stygge sykdommen. Mennesker jeg var glad i ble triste på grunn av en sykdom som fantes i meg.
  > Og særlig skammet jeg meg fordi datteren min måtte være «en pårørende». Nå ble hun stakkaren med en kreftsyk mamma. Den mamman som andre glante forundret på fordi hun manglet hår og gikk med skaut.
  > Tenk på de som dør unge
  > Etter hvert begynte jeg også å skamme meg for at jeg klaget over plagene kreftbehandlingen gir meg.
  > 1,5 år med tøff behandling, men så «frisk og fin igjen». Tenk på de som aldri får denne muligheten. Tenk på de som må leve med uhelbredelig kreft. Tenk på de som dør unge, dør fra barna sine, dør fra alderdommen sin. Fy skam meg som klaget over noen tunge dager liksom ... Jeg som er så heldig som skal bli kreftfri igjen. Måtte jobbe med skammen
  > Nå skammer jeg meg ikke lenger. Men det tok lang tid for meg å erkjenne skammen og jobbe meg gjennom den.
  > Og jeg vil forteller om skammen fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å ha følt den.
  > Og fordi skam er som trollet; den liker ikke dagslys, da sprekker den.
  > Oda Myhre
  > Oda Myhre fikk påvist HER2-positiv brystkreft i venstre bryst september 2022.
  > Hun har en datter på fem år.
  > Hun hadde en takeover på Brystkreftforeningens Instagram 27. april i år. Innleggene hennes ligger lagret under høydepunkter/brystkreft og høydepunkter/pårørende.
  > Du kan følge henne på Instagram, @odamyhre88


### [Mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/)
> I Norge inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi annethvert år. Brystkreftforeningen informerer.  

- [Beates brystkreft ble oppdaget på mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi): Beate Heide i Trondheim fikk konstatert brystkreft etter en mammografiundersøkelse . Hun er utrolig takknemlig for det norske screeningprogrammet.
  > Hadde det ikke vært for at hun møtte opp til mammografitimen, er det ikke sikkert hun hadde vært frisk i dag. – Møt opp til mammografi, oppfordrer Beate Heide.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Takk Gud for mammografien! Brystkreften hadde ikke blitt oppdaget hvis ikke det var mammografi. Kreftlegen min klarte heller ikke å kjenne kulen. Jeg er opptatt av å promotere Mammografiprogrammet. Hipp hurra for denne ordningen, sier Beate.
  > Vi befinner oss på Montebellosenteret på Mesnali der Beate er på et rehabiliteringsopphold for brystkreftpasienter. Hun setter seg frem på stolen og er engasjert når hun forteller.
  > Beate var på mammografi-undersøkelse i 2021 og stusset da radiografen måtte ta et nytt bilde. Så ble hun bedt om å komme på ny undersøkelse. Da de ringte henne, skjønte hun at det var alvor. Beate måtte ta ny mammografi, ultralyd og biopsi på begge sider. Da hun kom tilbake satt kreftlegen der og sa: «Det er jeg som skal passe på deg. Vi har tatt høyde for alle eventualiteter her, for vi vet ikke hva slags kreft du har.
  > – 14 dager etterpå ble jeg operert på St. Olavs hospital. Jeg hadde fått såpass mye info fra kreftsykepleieren at jeg visste hva som skulle skje. Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft, sier Beate.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hun hadde hørt om Montebellosenteret på Vardesenteret, og det var sykehuset som søkte om plass for henne. – Det er vakre omgivelser, varme mennesker og et nydelig opplegg. God og utfyllende informasjon
  > Hun er veldig fornøyd med sykehuset.
  > – Jeg har vært heldig med hvor jeg bodde og hvor jeg ble fulgt opp. Jeg kjente til dem fra før, de er kjent for å være bra, sier hun.
  > Hun forteller at helsepersonellet beroliget henne ved å gi henne god informasjon.
  > – Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje, hva som skulle skje dagen før operasjonen, morgenen før og hvor lang tid det kom til å ta.
  > Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft.
  > Hun forteller at det mest skremmende øyeblikket var da de sendte henne ned for å få radioaktiv injeksjon.
  > – Jeg skvatt da jeg så skiltet RADIOKTIV STRÅLING, innerst i kjelleren på sykehuset. Men da jeg ble fulgt av kreftsykepleieren nede i kjelleren, ble jeg tatt imot av vennlige øyne De små tingene betyr mye når man er utrygg. Det at noen nesten holder deg i hånda. Etterpå fikk jeg vite at kreftsykepleieren ventet på meg i etasjen over. Alt gikk på skinner og hele situasjonen ble mer forutsigbar, forklarer hun. Godt ivaretatt
  > Beate har følt seg veldig godt ivaretatt. Da legen var litt forsinket på selve operasjonsdagen, kom hun med en beklagelse. Og det var en hyggelig sykepleier som passet på henne hele tiden. Hun småpratet og Beate hadde ikke tid til å grue seg. Det føltes som en helt vanlig dag, sykepleieren snakket om ungene sine og annet ufarlig small-talk. Det var godt.
  > – Da jeg kom inn på operasjonsstua, streiket blodårene. De rullet seg sammen. Men helsepersonellet var så empatiske og fikk det til etter mange forsøk. De var raske med å gi meg bedøvelse, minnes hun.
  > Beate har engasjert seg i brystkreftsaken og har blant annet skrevet innlegget *Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon*, som du finner på brystkreftforeningen.no
  > Beate ble sendt hjem samme dag, grønn og grå i ansiktet etter kontrastvæsken. Siden hun bor alene, var det en venninne som hentet henne, og en som var sammen med henne om natten.
  > – Så kom den verste perioden, de tre ukene svulsten var inne til testing. De fjernet all kreften under operasjonen. Jeg skulle på etterbehandling. Men hva var det? Jeg var kreftfri men ikke frisk, sier hun.
  > Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje.
  > Det var bivirkningene som var mest krevende. Men hun opplevde at sykehuset fulgte henne opp godt. Hun kunne ringe og spørre om ting, og så ringte kreftlegen henne opp igjen. Kreftsykepleieren sendte henne straks til Vardesenteret, og der fikk hun møte likesinnede og fikk gode svar på praktiske spørsmål. Bekymrer seg mindre når hun jobber
  > – Jeg har klart å stå i jobb og har ikke vært sykmeldt. Jeg har en fantastisk sjef og gode kollegaer, og vi hjelper hverandre på jobb. Hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg dra hjem tidlig, eller ta en pause og de sier at de skal «holde fortet».
  > Beate jobber i Statped, den statlige spesialpedagogiske tjenesten i Trondheim, der hovedfokus er å bygge kompetanse innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  > – Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Jeg har nå lært at jeg er en person som bekymrer meg lett, så da kan jeg ikke slippe løs dette «bekymringsdyret», forklarer hun.
  > Hun tenker på det som en rundkjøring der hun kan gå ut av runddansen.
  > – Når jeg går på jobb, møter jeg andre og får nye impulser som ikke støtter opp om bekymringen. Det blir et fokus på det som er friskt, det alminnelige livet som jeg vil ha mer av, sier Beate engasjert.
  > Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Døden har rykket nærmere
  > Når hun først skulle få kreft, er ikke brystkreft det verste, tenker Beate.
  > – Men det er klart, følelsene begynner å svinge når du får diagnosen. Tapene du har hatt før, virvles opp. Jeg mistet moren min da jeg var 21 og ordet kreft er forbundet med død. Den gangen var det ingenting å gjøre fordi det ble oppdaget sent.
  > Beate viser frem det flotte svømmebassenget på Montebellosenteret. – Dette rommet er så viktig, sier hun. Her går praten i ett, og fortsetter videre i badstuen og garderoben. Det er noen her fra tidlig til sent. Det gjør virkelig underverker å komme hit!
  > Beate har funnet ut at hun ikke kan fokusere på alle vondtene og alle begrensningene det gir.
  > – Jeg må gjøre aktive valg oppi «hauet» på hva jeg skal fokusere på. Jeg har alltid visst at positiv tenkning hjelper på sykdom. Jeg tenker ikke på meg selv som syk. Etter operasjonen følte jeg at noe som ikke skulle være der, var borte, forteller hun.
  > Men synet på livet og døden har forandret seg.
  > – Jeg har plutselig oppdaget min egen dødelighet. Den har rykket mye nærmere. Noen ganger tenker jeg at det ikke er mulig at denne fantastiske verdenen skal eksistere uten meg, sier Beate engasjert.
  > Les Beates innlegg:
  > Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en pyskisk reaksjon https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon
  > Sterke bivirkninger fra liten pille https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sterke-bivirkninger-fra-en-liten-pille
  > Les også: Vi vil ha gratis behandling nå! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na

- [Tett brystvev øker risiko for brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/tett-brystvev/category1193.html): En av de største risikofaktorene for å utvikle brystkreft er tett brystvev.
  > ![Mammografibilder av bryster med tett brystvev](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311066-1683718165/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Tett%20brystvev.png%20%28optimized_original%29.png Bildet viser tetthet av brystvev fra en skala fra A til D.)
  > I de fleste tilfeller er det vanskelig å vite eksakt hvorfor noen utvikler brystkreft. Men det finnes et antall risikofaktorer. Blant annet: alder, hormonelle forhold (tidlig menstruasjon, sen førstegangsfødsel, barnløshet og sen overgangsalder), langvarig østrogenbehandling etter overgangsalder, overvekt, røyking, alkohol, arv/genfeil og høy vevstetthet i brystene. Mammografisk tetthet
  > En av de største nevnte risikofaktorene for å utvikle brystkreft er tett brystvev. Risikoen for å utvikle brystkreft er 4-6 ganger større for kvinner med veldig tette bryst, sammenlignet med kvinner med lite tette bryst.
  > Begrepet «tette bryst» refererer mer presist til faguttrykket «mammografisk tetthet» https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/om_mammografiprogrammet/Tetthet/, som brukes innen bildediagnostikk for å si noe om hvor mye kjertelvev og hvor mye fettvev som finnes i brystet. Verken kvinnen selv eller en lege vil kunne kjenne hvor tette brystene er – det kan kun sees og bestemmes ut fra mammografibilder.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Mammografisk tetthet blir per i dag vanligvis vurdert individuelt av røntgenlegene ved at de ser på mammografibildene og klassifiserer dem ved hjelp av en firedelt skala, en såkalt BI-RADS skala. Tettheten deles i fire grader fra A-D, hvor A er et ikke tett bryst mens D er et veldig tett bryst. Vanskelig å oppdage på mammografi
  > Blant annet vet vi at såkalt mammografisk tette bryst – som vil si å ha mye tett kjertelvev i brystet – ikke bare er en risikofaktor i seg selv for å utvikle brystkreft, men også øker risikoen for at brystkreftsvulster ikke blir oppdaget på mammografi. Dette skyldes at mammografibilder framstiller tett kjertelvev med samme grånyanse som kreftsvulster har, og dermed kan gjøre det vanskelig å oppdage svulsten hvis den skjules i det tette kjertelvevet.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > For de aller fleste kvinner vil mammografi være et godt tilbud for brystkreftscreening. Men vi vet at mammografi ikke er det beste alternativet for kvinner med ekstremt tette bryst. Dette gjelder om lag 3 prosent av de snart 650 000 kvinnene i screeningens alder.
  > Les mer om mammografi her. https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/mammografi


#### [Tett brystvev](https://www.brystkreftforeningen.no/tett-brystvev/category1193.html)
> En av de største risikofaktorene for å utvikle brystkreft er tett brystvev.


### [Behandling av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/)
> Behandling av brystkreft tilpasses stadig oftere den enkelte. Se mer om de ulike behandlingsformene her

- [– Når man skal leve med brystkreft resten av livet, er det viktig å velge rett behandling til rett pasient.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nar-man-skal-leve-med-brystkreft-resten-av-livet-er-det-viktig-a-velge-rett-behandling-til-rett-pasient): – Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling skal ha fokus på livskvalitet, påpeker kreftlege Kathrine Vandraas.
  > *Kreftlege og forsker Kathrine Vandraas hadde egentlig planer om å bli fødselslege, men har aldri angret på at hun valgte onkologi. Hun tror folk hadde blitt overrasket hvis de visste hvor mye kreftleger ler og koser seg på jobb, tross alvoret i hverdagen. *
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Jeanette Bækkevold
  > Overlegen tar imot meg ved inngangen til pasienthotellet på Radiumhospitalet i Oslo. Det er en litt hustrig høstmorgen, men vi finner oss en lun krok ved vinduet og regn og vind blir helt uvesentlig når den engasjerte forskeren begynner å snakke.
  > – Jeg har en mor som har hatt brystkreft og fulgte henne gjennom det. Da var jeg helt i startfasen av min egen legekarriere og så hvor viktig hennes kreftlege var for henne, og jeg tenkte at det må være flott å være så viktig for noen i en sånn fase av livet, minnes hun.
  > Planen var egentlig å bli fødselslege.
  > – Det måtte være noe eksistensielt over det jeg skulle jobbe med, og tilfeldighetene gjorde at jeg kom inn i et doktorgradsprosjekt innen onkologi rett etter turnustjeneste. Og da var jeg solgt. Jeg har aldri angret. I onkologi er det mennesker og pårørende i krise, og det trengs gode kreftleger. Jeg var kanskje aldri den som var best i biokjemi på medisinstudiet, men har alltid vært glad i kommunikasjonsbiten og omsorgen som følger med det å være lege, sier Vandraas.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/ **Legekunst i møte med pasienter**
  > Møtene pasienten får med kreftlegen er kortvarige og viktige.
  > – Egentlig er det altfor kort tid. Alt vi sier veies på gullskål. Dermed blir det veldig, veldig viktig hva vi sier og hvordan det sies. Virkelig gode leger klarer å få de 30 minuttene til å være mer enn nok tid. Det er legekunst. Jeg har noen kollegaer som er sånn. De ser den de har foran seg og tør å være litt personlige. De tør å spørre og bry seg. De ser bort fra skjermen, posisjonerer seg mot pasienten og våger å være nær. Det er de legene som har inspirert meg mest, forteller hun.
  > Det er denne omsorgen som er sentral i møte med pasienten.
  > – Hvis jeg skal sitte igjen med følelsen av at jeg har gjort en god jobb, så må jeg føle at jeg er til nytte for henne i en vanskelig situasjon. At hun og pårørende har det bedre og føler seg tryggere når de går enn da de kom inn det føles jo godt for meg også. Det går begge veier, forklarer overlegen.
  > *– Har du noen strategier for å klare å legge fra deg jobben når du drar hjem?*
  > – I starten syntes jeg det var veldig vanskelig. Jeg ble trist og lei meg. Men så venner man seg til det på et vis. Men man kan ikke bli så vant til det at man ikke berøres, for da tror jeg man blir en dårligere lege. Det handler om balanse og erfaring. Nå føler jeg at jeg kan være tett på og bry meg uten at det går inn på meg personlig. Men det har tatt tid. Og så er man er avhengig av gode kollegaer. **Humor**
  > – Kreftpasienter kan finne humor i sin egen situasjon innimellom. Det må det være rom for, humor i det alvorlige, for mange lever med diagnosen så lenge.
  > Vandraas opplever at mange brystkreftpasienter kan le litt av bagateller.
  > – Ting som før har vært en «big deal», er plutselig ikke det. Det gjelder også pårørende. Ektefeller og partnere som er med på disse samtalene, har sine betraktninger og tanker om situasjonen og sin rolle, og så kan man le litt av det, sier hun og smiler.
  > Mange kreftpasienter føler nok at livet settes litt i perspektiv. Det er de nære ting som trer frem som viktige; tid med familie, tid hjemme og å ha det godt. Små hverdagslige ting.
  > Det er viktig å ha med seg noen til legesamtalen, tenker Vandraas, om det er en søster, venn eller en kjæreste. Dette har vært veldig spesielt det siste halvannet året under koronapandemien. Erfaringene fra denne perioden har vist at det er mulig å tenke annerledes rundt legekontrollene. Vi har opparbeidet oss digital kunnskap som gjør det mulig å «ta med» en sønn i Bergen på Skype når mor skal på legekontroll i Oslo.
  > – Men mange har vært alene, og det har vært trist. Jeg har hatt pårørende på Skype, Facetime og på telefon på høyttaler. Kanskje har det sittet en ektefelle utenfor i parkeringshuset og vært med på telefonen, forteller hun.
  > Overlegen er glad for at disse restriksjonene ikke gjelder lenger.
  > *– Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til, forklarer Vandraas.* **Riktig behandling**
  > Det er en milepæl for mange når de får konstatert spredning. En del er ikke klar over at når man får brystkreft med spredning, så kommer man antakelig til å måtte stå på behandling, i en eller annen form, resten av livet. Helt til det ikke virker mer, eller man ikke tåler mer.
  > – Det er et viktig skille om man har hormonfølsom brystkreft eller ei. Førstevalget av behandling hvis man har hormonfølsom sykdom, som de fleste har, er hormonblokkerende behandling. Dette er daglig tablettbehandling man tar hjemme, forklarer Vandraas.
  > Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med.
  > Med denne behandlingen følger man ulike behandlingslinjer. Pasienten starter på den øverste, og bruker behandlingen så lenge den virker. Kreftcellene utvikler ofte forsvarsmekanismer mot behandlingen med tiden. For noen kan det ta flere år, for noen virker ikke medisinen i det hele tatt. På et tidspunkt må man regne med å bytte behandling. Som regel varer effekten kortere og kortere for hver behandlingslinje.
  > – Når man har prøvd alt av hormonblokkerende behandling, er cellegift neste gruppe av legemidler. Valg av type cellegift avhenger av pasientens form, hva man har fått før og hvor lenge det er siden man fikk det. Denne behandlingen er som regel tøffere enn hormonbehandling. Det er flere bivirkninger, og pasienten tilbringer som regel mer tid på sykehuset.
  > Vandraas forteller at med tiden og jo flere behandlingslinjer man går gjennom, dess dårligere blir som regel allmenntilstanden. Den forverres ofte etter hvert som sykdommen utvikler seg, og plagene blir mer sammensatte. Kreftcellene er så slue – de vil alltid finne en måte å unnslippe behandlingen på.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/
  > Strålebehandling er også aktuelt for mange. Smerter er en indikasjon. Om svulsten f.eks. sitter i skjelettet eller har gått sårdannelse i huden, kan strålebehandling gi god smertelindring. Vandraas forteller at man kan gi stråling hvis det klemmer eller trykker på noen strukturer som gir plager, f.eks. i hjernen eller i nærheten av nerver. **Nye behandlingsmetoder**
  > Immunterapi er kun aktuelt for noen få, enn så lenge. Det gjelder pasienter med trippel negativ-sykdom der immunterapi i kombinasjon med cellegift kan være aktuelt. Det er ikke vist at immunterapi er bedre enn annen metastatisk behandling, bortsett fra hos denne undergruppen av brystkreftpasienter. Men resultatene også her er dessverre ikke veldig overbevisende. Her forskes det mye fordi prognosen for denne gruppen er dårligere og behandlingsalternativene færre enn for brystkreftpasienter med hormonfølsom og/eller Her-2 positiv brystkreft.
  > – IMPRESSNorway er en studie mange har hørt om. Her kartlegger man kreftcellenes gener og ser om det finnes mutasjoner der vi kan angripe med svært målrettet behandling, som vanligvis ikke er tilgjengelig for den krefttypen man har. Satt på spissen kan f.eks. en brystkreftpasient og en tarmkreftpasient få samme medisin fordi de har en felles mutasjon, forklarer Vandraas.
  > Studien er åpen for pasienter med spredning, uansett krefttype, som allerede har prøvd den etablerte behandlingen. Studien er i startgropa, men representerer et viktig skritt for kreftbehandling generelt, mot det vi kaller persontilpasset behandling (se faktaboks).
  > – Brystkreftpasienter er en ressurssterk gruppe med en sterk pasientorganisasjon i ryggen, som hvert år sørger for millioner av kroner til forskning gjennom Rosa sløyfe. Det er et underskudd av gode studier som dreier seg om behandling av metastatisk brystkreft. For gruppen som helhet har vi heldigvis mye og effektiv behandling tilgjengelig for brystkreft. Sammenliknet med andre krefttyper med spredning lever ofte brystkreftpasienter med spredning lenger, sier overlegen. **Fokus på livskvalitet**
  > *– Kan du si noe om de ulike gruppene av brystkreftpasienter med metastaser? *
  > – Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til.
  > Pasientene diskuteres innad blant onkologene. Det gjøres en individuell vurdering, og alle får ikke det samme, i samme rekkefølge.
  > – Noen er ikke i form til cellegift. Innimellom er det riktigste ikke å gjøre så mye. All behandling i denne settingen skal også inkludere god symptomlindring med utgangspunkt i de plagene pasienten måtte ha, f.eks. hjelp for smerter, kvalme, angst eller depresjon. Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med, understreker Vandraas.
  > Hun forteller at innimellom kan pasienten selv komme frem til at de ikke orker mer behandling. De vil være hjemme og slippe å komme så mye på sykehuset. Denne gruppen har mange sammensatte plager.
  > – Når vi først foreslår at det er et alternativ å avslutte behandlingen, ser vi at dette ofte kan være en lettelse for pasienten, og at de selv har vært inne på tanken, sier hun.
  > Likevel kan det for noen oppleves katastrofalt at man ikke skal behandle mer. Mange tenker da at de skal dø med én gang, men det er heller ikke virkeligheten.
  > – Vi slipper dem ikke helt uten støtte eller oppfølging, selv om aktiv kreftbehandling avsluttes. Men da blir det fokus på symptomlindrende behandling, som ofte har sitt hovedsete i hjemmet. Der kan man ha tett oppfølging fra f.eks. palliativt team, fastlegen, hjemmesykepleie og kreftkoordinator.
  > Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling er palliasjon. Alt er livsforlengende.
  > Lykkes man med palliativ behandling i hjemmet, vil mange oppleve høyere grad av livskvalitet enn hvis de kommer på sykehuset og får direkte kreftrettet behandling som ikke virker, men tvert imot gir bivirkninger, tror kreftlegen.
  > – Samtidig er det noen som gjerne vil behandles selv når sannsynligheten for effekt er veldig liten, kanskje fordi de føler at de ellers gir opp. Og innimellom er kanskje det riktig. Men jeg tror at ved å snakke godt om dette, så kan pasienter og pårørende forstå at de faktisk kan leve lenger ved å komme hjem og ha det så godt som mulig der, understreker Vandraas. **Hvor lenge har jeg igjen?**
  > *– Hva er de vanligste spørsmålene du får fra denne pasientgruppen? *
  > – Når pasienter får spredning, er det mange spørsmål rundt prognose og død. Når skal jeg dø? Hvor lenge har jeg igjen? Mange er redde for dødsforløpet. De er redd for å ha det vondt og for å være til belastning for pårørende. Mange er mer opptatt av de rundt seg enn seg selv. En del har barn, og det er noe av det de bekymrer seg mest for, forteller hun.
  > For de fleste som får spredning, går det lang tid fra det konstateres og til de dør. Man har ofte tid til å snakke om det med de rundt seg, legge planer og ordne ting.
  > – Fremover håper jeg vi blir enda flinkere til å ta vare på pasienter og pårørende som er i en situasjon med uhelbredelig brystkreft. At de føler seg ivaretatt når de er hjemme, at de har et apparat rundt seg og vet hvor de skal be om hjelp. Palliasjon skal være en integrert del av kreftbehandlingen fra det øyeblikket man innser at man ikke kan bli frisk. Det er ikke bare «end of lifecare», som det var før. Dette er også et helsepolitisk mål. Jeg håper at vi blir stadig bedre på dette, sier Kathrine Vandraas.
  > **Katrhine Vandraas **
  > Overlege ved seksjon for brystonkologi, Radiumhospitalet. Hun forsker også på kompetansesenteret for seneffekter, hvor hun jobber med arbeidsliv blant brystkreftoverlevere.   Er du berørt av brystkreft med spredning, bør du få med deg vår foredragsserie her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/category1174.html.
  > **IMPRESS-studien**
  > IMPRESS-Norway er en nasjonal studie som er aktuell for pasienter med spredning uansett krefttype, og der det meste av etablert behandling er prøvd.
  > Det gjøres en kartlegging av genene i kreftsvulsten, og så undersøkes det om genfeilene man finner kan være aktuell for annen type behandling enn standardbehandling.
  > Dersom man inkluderes og det finnes en aktuell medisin tilgjengelig for denne genfeilen, blir man satt i en gruppe med f.eks. tarmkreft- og lungekreftpasienter som deler samme mutasjonen, og man får en behandling man ikke ville hatt tilgang til ellers.
  > Studien er helt i startgropa og det er få legemidler som er tilgjengelige i IMPRESS-studien foreløpig. Av disse er få aktuelle for brystkreftpasienter. Det er mange som er nysgjerrige på IMPRESS, og det er noe man kan snakke med kreftlegen sin om.

- [Håper at «estetisk flat» skal bli et synlig valg i Norge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/haper-at-estetisk-flat-skal-bli-et-synlig-valg-i-norge): Annette Ottesen valgte dobbel mastektomi og vil at andre norske kvinner skal få muligheten til å velge dette som alternativ til rekonstruksjon eller protese.
  > ![Annette Ottesen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137324-1641890699/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Annette_trees1_DSC08288.jpg%20%28large%29.jpg Annette skulle ønske at noen hadde fortalt henne at det var mulig å «gå flat», hva hun kunne forvente og hvordan hun ville se ut etterpå – med arr.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Enara Barnes Larrouquere og Anders Berge
  > – Norge er et land der kvinners rettigheter skal være sterke. Da er det provoserende at vi kvinner ikke har et reelt valg om å «gå flat» etter et brystkreftinngrep, sier Annette Ottesen opprørt.
  > Den 44 år gamle medielæreren har en datter på sju år og to voksne bonusbarn. Hun bor i Bergen, og derfor bestemmer vi oss for å gjøre intervjuet via telefon. Den engasjerte stemmen hennes bærer godt over fjellet.
  > – Jeg fikk brystkreftdiagnosen i januar 2019. Da var datteren min fire år. Etter at jeg ble mor, fikk jeg større bryst. Det ene brystet var synlig større enn det andre, og jeg oppdaget en kul i det største brystet, sier hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Annette forteller at hun hadde tenkt å prøve å forminske brystene. Men siden dette var et stort inngrep, var hun usikker, og gikk nok litt lenger med kulen enn hun burde ha gjort.
  > – Da det hadde gått en måned, tenkte jeg at nå må jeg bare ta kontroll på dette, og så bestilte jeg time hos legen i november. Deretter fikk jeg innkalling til videre undersøkelser i romjulen, forteller hun.
  > – Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, synes Annette. Lobulær svulst i brystet
  > Hun hadde følt seg trøtt og utslitt et halvt års tid før hun fikk diagnosen, men tenkte det skyldtes et travelt småbarnsliv. Det viste seg at hun hadde en svulst på 5X7 cm. Den var lobulær (startet i melkekjertlene) og hadde derfor vært vanskelig å kjenne. Hun ble innkalt til ny undersøkelse og beskjeden fra legen var kortfattet.
  > – Jeg opplevde at jeg fikk litt lite informasjon. Legen sa at nå skal du få en hestekur. Det blir tungt, men så blir det operasjon, forteller Annette oppgitt.
  > Hun var i sjokk i en måneds tid. 24. januar begynte hun på cellegift, og 25. oktober avsluttet hun den siste av 25 strålebehandlinger.
  > – Jeg ble ikke operert før jeg fikk cellegift, siden svulsten var så stor. Det var ikke gøy å leve med kreft i kroppen, men jeg kunne kjenne at kulen minsket. Etter tre runder med cellegift, kjente jeg den ikke lenger. Når du pumper kroppen full av gift, gjør det godt å merke at giften virker, sier hun ettertenksomt. Usikker på rekonstruksjon
  > Operasjonen ble satt opp i august, men Annette savnet tilstrekkelig med informasjon. I begynnelsen tenkte hun at hun skulle ha nytt bryst, men fikk vite at det kunne bli vanskelig i hennes situasjon.
  > – Da begynte jeg å gjøre research. Jeg leste om hvor komplisert det er å rekonstruere. Jeg meldte meg inn i den amerikanske Facebook-gruppen «Flat and fabolous» og leste om damer som hadde blitt syke av implantatene.
  > Behandlingen til Annette strakk seg over ni måneder, og jo lenger den varte, dess mer usikker ble hun på rekonstruksjon.
  > – Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen.
  > En annen årsak ble også tydelig for henne:
  > – Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen.
  > Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen.
  > I forkant av operasjonen hadde hun en samtale med kirurgen om at hun ønsket en dobbel mastektomi. Da var svaret at de ikke fjernet friske bryst.
  > – Men de skjønte argumentasjonen min da jeg tok av meg BH-en. Jeg hadde stor byste, og tyngdeforskjellen hadde blitt veldig vanskelig, forklarer Annette.
  > Hun var tydelig på at hun hadde gjort grundig research og hadde satt seg inn i tematikken, og hun er takknemlig for at hun ble hørt. Men hun skulle ønske at inngrepet hadde blitt presentert som en valgmulighet på lik linje med rekonstruksjon og protese.
  > – Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen. At pasienten kan velge å være «flat og fin» og leve videre med det, sier Annette engasjert.
  > Heidi er fornøyd med kroppen, selv om hun mangler et bryst. https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/i-dag-er-heidi-fornoyd-med-kroppen-selv-om-hun-mangler-et-bryst-article1168-28.html
  > Da Annette fikk brystkreftdiagnosen, var datteren fire år. I dag er hun sju, og elsker å lage mat sammen med mamma. Eselører til besvær
  > Etter inngrepet var ikke resultatet helt som Annette hadde håpet på. Hun endte blant annet opp med et stort «eseløre» under hver arm. Det gjorde det vanskelig å finne badetøy, og dessuten kunne man se den overflødige huden gjennom klærne. Hun var flat foran, men hud stakk ut på sidene.
  > Da hun uttrykte misnøye med resultatet, fikk hun tilbud om å møte en plastisk kirurg, men det skulle gå et helt år før hun ble kalt inn. Da forklarte hun hva hun ønsket.
  > – Du kan jo alltid gå med proteser, sa kirurgen til meg. Men det er ikke meg! Jeg har stort sett ikke hatt behovet. For meg var det aldri aktuelt å gå med proteser daglig. Jeg ønsket ikke press eller ubehag fra utvendige proteser eller BH.
  > Jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen.
  > Annette synes det var slitsomt å hele tiden måtte begrunne valget sitt, til hver eneste kirurg, hver eneste gang.
  > – Det er greit at de sjekker hva folk vil, men når det er noe jeg er overbevist om at jeg ikke ønsker, så bør det være enkelt å fikse.
  > Hun fikk siste operasjon for noen måneder siden, og nå er eselørene borte. Savnet info om brystvegg-rekonstruksjon
  > *– Hva slags informasjon har du savnet mest? *
  > – Å få vite at det er et normalt valg. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det var mulig å «gå flat», hva jeg kunne forvente og hvordan jeg ville se ut etterpå – med arr. Hvis man ikke kjenner til alternativet, ender man med en slagmark der brystene har vært.
  > Hun skulle gjerne ha visst hva hun kunne spørre om når det gjaldt operasjonen.
  > – Hvordan utføres inngrepet? Klarer kirurgene å få en kontur som følger brystveggen? Hvor lang tid tar det? Hva slags klær kan du gå med? Alle disse spørsmålene hadde det vært nyttig å finne svar på – på norsk. Jeg savnet et norsk nettsted der jeg kunne få mer informasjon om hva det innebærer å «gå flat», sier hun engasjert.
  > Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, tenker Annette.
  > – Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen, sier Annette, som noe av forklaringen på hvorfor hun ikke ønsket rekonstruksjon. Trenger ikke pupper
  > Hun opplever at folk stort sett overser om man har bryster eller ikke.
  > – Mine gode venner legger ikke merke til det. De tenker ikke over det, for jeg er jo fortsatt meg. Heldigvis har jeg fått brukt puppene til det de skulle brukes til, og jeg føler ikke presset. Jeg trenger ikke pupper for å se fin ut. For meg var det viktig å ha færrest mulig operasjoner. Men jeg vurderer å ta en tatovering, sier Annette.
  > Hun sier hun har full forståelse for de som ønsker å rekonstruere. Men selv føler hun ikke at femininiteten hennes er knyttet til brystene.
  > – Jeg føler meg ikke mindre kvinnelig bare fordi jeg ikke har brystene mine. Jeg hadde mye tid til å tenke over alternativene da jeg fikk behandling med cellegift, og jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen. Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig! Vi må fokusere på de små positive tingene, sier hun.
  > Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig!
  > *– Har du kontakt med andre i samme situasjon? *
  > – Jeg er med i flere grupper på Facebook og har sett folk som ikke vet om de hadde orket å rekonstruere igjen, etter alle operasjonene og komplikasjonene. Folk er generelt usikre på hva de ønsker å gjøre. Har man lyst på flere operasjoner? Dessuten blir man satt tilbake etter operasjonene, forklarer hun.
  > Annette har savnet info om å «gå flat» i Norge. I Sverige har man nettsiden Plattnormen.se, og i USA har det vært skrevet mye om «Flat closure». Nå har Annette opprettet Facebook-gruppen «Flat og fin» https://www.facebook.com/groups/387587255779266, som er for kvinner som har fjernet ett eller begge bryst og valgt å ikke rekonstruere på grunn av brystkreft eller BRCA-gen. Den er også åpen for deg som vurderer å droppe rekonstruksjon. Foreløpig er gruppen liten, og hun håper flere vil melde seg inn. Gruppen er søkbar på Facebook, det er bare å skrive inn «flat og fin» i søkefeltet. Av amerikanske Facebookgrupper anbefaler hun f.eks. «Fierce, FLAT, forwards https://www.facebook.com/groups/1445398828930324», «Fabulously flat https://www.facebook.com/groups/328465773967406» og «Fantastic flat fashions https://www.facebook.com/groups/566921350071484».
  > *– *Brystkreftpasienter må selv få velge. https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge-article1170-28.html
  > **Brystvegg-rekonstruksjon **
  > Brystvegg-rekonstruksjon etter mastektomi kalles «Aesthetic flat closure» på engelsk. Det er et kirurgisk inngrep der man rekonstruerer konturen på brystveggen etter å ha fjernet ett eller begge bryst. Under inngrepet blir ekstra hud, fett og annet vev fra brystområdet fjernet. Det gjenværende vevet strammes og glattes ut slik at brystveggen ser flat ut. (Kilde: National Cancer Institute)
  > **Plattnormen** er en ideell svensk forening som jobber for «å synliggjøre muligheten for å velge bort brystrekonstruksjon», som de skriver på nettsiden sin https://plattnormen.se/.


#### [Film om strålebehandling](https://www.brystkreftforeningen.no/film-om-stralebehandling/category1185.html)
> Se denne korte videoen som handler om hvordan strålebehandling etter en brystkreftoperasjon foregår. Filmen har undertekster på polsk, norsk og engelsk.


#### [Kirurgi](https://www.brystkreftforeningen.no/kirurgi/category1197.html)
> Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. Noen ganger må hele brystet fjernes, i andre tilfeller er det tilstrekkelig å fjerne svulsten og vevet rundt.

- [Rekonstruksjon – hva skal du velge?](https://www.brystkreftforeningen.no/kirurgi/rekonstruksjon-article2234-1197.html): Det finnes ulike metoder for rekonstruksjon. Det beste tidspunktet for en rekonstruksjon varierer fra kvinne til kvinne.
  > ![Brystprotese og rekonstruksjon](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134745-1619609307/Galleri/F%C3%A5%20hjelp/Brystprotese_rekostruksjon.jpg%20%28large%29.jpg )
  > En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige tidspunkt. Noen kan få tilbud om primær rekonstruksjon, som vil si at den kirurgiske behandlingen og rekonstruksjonen skjer i samme operasjon.
  > I noen tilfeller må rekonstruksjonen gjøres på et senere tidspunkt enn i forbindelse med den kirurgiske behandlingen. Det kan for eksempel være tilfellet dersom man med stor sannsynlighet skal strålebehandle brystet etter operasjonen. Da vil man få tilbud om sekundær rekonstruksjon, som vil si at rekonstruksjon gjøres på et senere tidspunkt.
  > En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige måter, enten med protese eller med kroppens eget vev. Samtale med kirurg
  > Metode og tidspunkt for rekonstruksjon vil avhenge av hva slags behandling man har vært gjennom. Det er nødvendig med en samtale med kirurg for å finne ut hvilken metode som passer best for den enkelte.
  > Kirurgen vil forklare de forskjellige metodene for rekonstruksjon og etter en helhetsvurdering anbefale det som er best egnet for deg.
  > Brystkreftforeningen anbefaler at man tidlig tar opp rekonstruksjon med sin behandlede lege, for å sikre rask og god informasjon i det videre pasientforløpet.
  > Operasjonsmetodene og teknikker blir stadig bedre. Svært mange oppnår et godt resultat etter rekonstruksjon. Det er likevel viktig at man har realistiske forventninger til hva som er mulig å oppnå. Det er svært vanskelig å få et resultat som er helt likt det tapte brystet.
  > Det er ikke alle brystkreftopererte kvinner som ønsker eller kan få rekonstruksjon. Det kan også være ventetid for å få utført sekundær rekonstruksjon. Er du i denne situasjonen, får du støtte til anskaffelse og fornyelse av brystprotese.
  > Les mer om brystproteser her

- [- Brystkreftpasienter må selv få velge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge): Alle norske brystkreftpasienter må få en reell valgmulighet i forbindelse med brystkreftinngrep, oppfordrer Ellen Schlichting, kirurg og leder for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo Universitetssykehus.
  > - De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier Ellen Schlichting, som er kirurg ved Oslo Universitetssykehus.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > - Pasienter som velger brystbevarende kirurgi har minst like god prognose som de som fjerner hele brystet. Vi anbefaler brystbevarende operasjon der det er mulig, men det er pasienten selv som velger. De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier hun.
  > Les om dine rettigheter ved behandlingsvalg https://www.brystkreftforeningen.no/samvalg-hjelper-deg-a-velge-rett/category1179.html
  > Det er store forskjeller i Norge når det gjelder hvor mange som får utført primær rekonstruksjon. I 2012 kom det nye anbefalinger som tilsa at alle pasienter som måtte, eller selv ønsket å fjerne hele brystet, skulle få tilbud om primær rekonstruksjon. I Oslo er det i dag ca. 74 % av kvinner under 70 år som får primær rekonstruksjon. De resterende 26 % er gjerne pasienter med alvorlige bakenforliggende sykdommer, røykere eller de som ikke ønsker et rekonstruktivt inngrep. **Tilbyr forsinkede rekonstruksjoner**
  > - Ved andre sykehus er det kun helt ned mot 25 % av brystkreftpasientene som får utført primær rekonstruksjon. Hvorfor følger ikke disse sykehusene anbefalingene i de nasjonale retningslinjene? Man kan spørre seg om disse pasientene får en litt annen informasjon om muligheten for primær rekonstruksjon, undrer Schlichting.
  > De europeiske retningslinjene til Eusoma, European Society of Breast Cancer Specialists, anbefaler at 40 % av alle som må fjerne brystet, skal få utført primær rekonstruksjon. Dermed følger ikke alle norske sykehus de europeiske anbefalingene. For Norge samlet får 49 % av kvinner under 70 år primær rekonstruksjon etter fjerning av brystet, og dette er innenfor EUSOMAs kvalitetsmål. **Hvorfor så ulikt tilbud?**
  > Årsakene til de store forskjellene kan være flere, tror Schlichting.
  > - Etter at de nye anbefalingene kom i 2012, var det mange sykehus som manglet en plastikkirurg. Brystkreftkirurgene opererer gjerne sammen med en plastikkirurg ved store rekonstruktive inngrep, Men der man ikke har plastikkirurg, skal man henvise til nærmeste sykehus som har denne kompetansen. Det er nok ikke alltid at pasienter blir henvist videre for et slikt rekonstruktivt inngrep, forklarer hun.
  > En annen årsak kan være at noen sykehus mener at forsinket rekonstruksjon kan være en fordel fordi man ikke alltid vet om pasienten skal ha strålebehandling eller ikke etter gjennomført primæroperasjon.
  > - Strålebehandling kan gjøre at rekonstruksjonsresultatet ikke blir optimalt, som at det dannes en kapsel rundt protesen eller at protesen skrumper. Men ofte vet man at pasienten ikke skal ha strålebehandling etter operasjonen, og disse pasientene bør i alle fall få tilbud om primær rekonstruksjon, understreker Schlichting.
  > Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på.
  > Hun forteller at Oslo universitetssykehus tilbyr primær rekonstruksjon også til pasienter de vet skal ha strålebehandling i ettertid.
  > - Da slipper pasientene å våkne opp flate etter operasjonen, og i de fleste tilfeller ser vi ingen skader av strålebehandlingen på det kosmetiske resultatet. Der det blir protesekomplikasjoner har vi mange muligheter for å korrigere dette, sier hun.
  > Hun forteller at det nok også kan være at noen pasienter ønsker å bli operert på sitt lokalsykehus uten rekonstruksjon for å slippe å reise for å få en rekonstruksjon et annet sted, noe som kan innebære sykehusinnleggelse i flere dager.
  > Ellen Schlichting er opptatt av at kvinner selv bør få bestemme om de ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. **Bakgrunnsinformasjon**
  > *- Får norske brystkreftpasientene den nødvendige informasjonen om sine valgmuligheter? *
  > - Det avhenger nok av brystkreftkirurgen man har samtale med før operasjonen og det enkelte sykehus sine tradisjoner med hensyn til rekonstruktiv virksomhet. Det er et rådende prinsipp for all helsehjelp i Norge at alle skal ha lik tilgang og tilbud på dette uansett hvor i landet man bor, understreker Schlichting.
  > Dette temaet engasjerer kirurgen ved OUS.
  > - Jeg som kvinne bør selv få bestemme om jeg ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. Det er du som bestemmer! sier hun med ettertrykk.
  > Pasienter kan også gå inn på nettsiden om samvalg ved brystkreft som man finner på Helsenorge.no. Der kan du finne bakgrunnsinformasjon som kan være nyttig ved valg av operasjonsmetode. **Å «gå flat»**
  > *- Er det mange brystkreftpasienter som ønsker å fjerne begge bryst, «å gå flat», direkte oversatt fra det engelske uttrykket «going flat»?*
  > - Det å gå flat kan gjelde på både én og to sider. Erfaringsmessig er det få pasienter over 70 år som ønsker primær rekonstruksjon. De vil gjerne helst ha et minst mulig operativt inngrep og vil gjerne gå flate på én side. Noen yngre pasienter etterspør at vi også fjerner det friske brystet, slik at de kan gå helt flate på begge sider. Årsakene til dette kan være flere, men noen mener det er mer praktisk, de slipper å bruke eksterne proteser og noen velger å pynte på operasjonsarrene med tatoveringer, forteller hun.
  > Noen ønsker å fjerne det friske brystet i den tro at det gir en bedre prognose, men dette er ikke tilfelle, understreker kirurgen.
  > - Selvfølgelig kan det skje at man kan få brystkreft i et gjenværende bryst, men sannsynligheten for det er svært liten. Prognosen er knyttet til den første svulsten man ble operert for. Selv om begge brystene er fjernet, kan det oppstå tilbakefall av kreft langsmed operasjonsarret eller ved spredning til organ i kroppen, understreker Schlichting.
  > Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon.
  > Men det hender pasienter ønsker å fjerne et friskt bryst av andre årsaker.
  > - Prinsipielt ønsker vi ikke å fjerne et friskt bryst. Dersom man ønsker å fjerne begge bryst på grunn av tyngde og symmetriårsaker, kan dette vurderes der det ikke skal gjøres rekonstruksjon. Men det er noe man må tenke nøye gjennom og diskutere med brystkreftkirurgen. Dersom man blir enige om et slikt inngrep, så gjøres det i samme operasjon, forklarer hun.
  > Noen brystkreftopererte blir ikke fortrolige med eksterne eller innvendige proteser. Det kan føles som et fremmedlegeme, også om protesen er operert inn under huden.
  > - Proteser i BHen kan være tunge å bære på. De kan skli litt, selv om de ligger i lommer. Noen velger i stedet «gå flat» – og heller bare bruke ekstern protese og BH når man føler for å pynte seg, sier hun.
  > Hvis pasienten har store bryster og må eller ønsker å fjerne ett bryst uten rekonstruksjon, kan reduksjonsplastikk av det gjenværende brystet være et godt alternativ. Da blir det mindre sideforskjell også om man bruker en ekstern protese, forklarer kirurgen. **Mer praktisk**
  > Hvis det praktiske er et argument, er det ingen tvil om at det er mer praktisk å «gå flat». Men kirurgen understreker at pasienten må tenke seg nøye om før man velger en dobbel mastektomi.
  > - Mange brystkreftpasienter er i sjokk når de får diagnosen og står foran et langt behandlingsløp. Ofte har man kort tid å bestemme seg på før operasjonen. Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på, sier hun.
  > Men du har en retrettmulighet hvis du angrer deg, understreker Schlichting.
  > - Har du valgt en dobbel mastektomi, går det fint å få gjort en sekundær rekonstruksjon senere, beroliger hun. **Kroppsideal**
  > *- Idealene for hva som er feminint og kvinnelig har endret seg de siste tiårene. Det er i dag en større toleranse for variasjon i samfunnet generelt, både når det gjelder utseende, kjønn og seksualitet. Tror du dette vil påvirke valgene til brystkreftpasienter fremover? *
  > - Det er pasientene som skal bestemme valg av operasjonsmetode. Vi er alle ulike og har ulike preferanser, og dette må aksepteres. Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon, selv om vi personlig skulle mene at det er det riktige å gjøre, sier hun med alvor i stemmen.
  > Da sykehusene begynte med primære rekonstruksjoner i Norge i 2012, syntes mange kirurger at dette var et flott, nytt tilbud til pasientene, forteller Schlichting.
  > - Som ved innføring av alle nye operasjonsmetoder, får det gjerne vind i seilene og mange vil lære seg og benytte den nye metoden. Men rekonstruksjon er ikke for alle, og de siste ti årene har vi lært mye om for hvem og når dette tilbudet best bør benyttes, sier hun.
  > Hun forteller at det har vært en voldsom økning av pasienter som velger «flat closure», eller dobbel mastektomi, i USA de siste årene. Årsaken til den store økningen skyldes nok flere faktorer.
  > - Noen pasienter trodde at prognosen ble bedre, men det er ikke tilfelle. I tillegg er det mange amerikanske pasienter som får gratis rekonstruksjon gjennom helseforsikringen sin.
  > Dermed velger mange en dobbel mastektomi med samtidig primær rekonstruksjon med protese.
  > - For mange amerikanske kvinner er det et ideal å få «silikonbryst» av ønsket størrelse. Og når man da kan få det gratis på forsikringen, så tror jeg det bidrar til at mange amerikanske kvinner har valgt denne løsningen. Brystkreftkirurger i USA fortviler over denne ressurssløsingen, og støtter det heller ikke sett fra et kreftperspektiv, sier Schlichting.


#### [Strålebehandling](https://www.brystkreftforeningen.no/stralebehandling/category1223.html)
> De aller fleste som diagnostiseres med brystkreft, vil trenge strålebehandling som ledd i behandlingsforløpet.


#### [Cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/cellegift/category1224.html)
> Cellegift er en vanlig behandlingsform og kan gis både før og etter operasjon.


#### [Hormonbehandling](https://www.brystkreftforeningen.no/hormonbehandling/category1225.html)
> Vanligvis gis hormonbehandling (også kalt endokrin behandling) i fem til ti år etter operasjonen.

- [Store bivirkninger fra en liten pille](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sterke-bivirkninger-fra-en-liten-pille): Jeg bet sammen tennene og tenkte at dette var prisen jeg måtte betale for å holde kreften unna. Men skal virkelig etterbehandling etter kreft være så vondt?
  > ![Kvinne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138398-1653299211/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/tankefull%201.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Beate Heide
  > Illustrasjonsfoto: Stockphoto
  > Kreften kom som et uventet spark i brystet. Helt ut av det blå. Jeg var lettet over at det ikke var spredning, og at jeg skulle få etterbehandling de neste fem årene. Bare for å forhindre tilbakefall. Det er bare en liten pille, sa kreftlegen, og ba meg gå innom apoteket.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Vel hjemme åpnet jeg pakningen og tok ut det vedlagte skrivet om bivirkninger. Den var lang som et vondt år, og det ante meg allerede da at dette ikke *bare* var en pille. Det var listet opp vanlige bivirkninger som søvnløshet, hodepine, svimmelhet, hetetokter, økt svetting, smerter i ledd og muskel/skjelett og utmattelse. Etter en uke kunne jeg skrive under på at jeg hadde fått hele smørbrødlisten med kjente bivirkninger. Prisen for å holde kreften unna
  > Etter to uker var bivirkningene økt massivt, men jeg bet sammen tennene og tenkte at dette var prisen for å holde kreften unna. Etter fire uker ringte jeg kreftlegen og fortalte om alle mine* vondter*, særlig smertene i ledd og muskler og hetetoktene. Jeg følte meg minst 25 år eldre og beveget meg varsomt for ikke å trigge smertene for mye. Om nettene lå jeg uten dyne og med vinduet på vidt gap midt på vinteren. Hun repliserte at det jeg fortalte om, det var *kjente bivirkninger,* underforstått ikke noe å bry seg om, og i hvert fall ikke noe å sukke om!
  > Jeg følte meg minst 25 år eldre og beveget meg varsomt for ikke å trigge smertene for mye.
  > Den bittelille pillen, som så så uskyldig og hvit ut, den hadde virkestoffer som var eksplosjonsartede! Og jeg tenkte; skal virkelig etterbehandling etter kreft være så vondt? Er det prisen vi betaler for å holde kreften unna kroppene våre? Og svaret, det er ja! Det er det. I alle fall så langt som forskningen er kommet i dag.
  > Den bittelille pillen kommer med en prislapp som for mange er astronomisk. Statistikken sier at vi øker muligheten for å unngå tilbakefall med etterbehandlingen: At vi prosentvis vil leve lenger ved å gjennomføre etterbehandlingen. Og det vil vi! Uten tvil vil vi det. Vi snakker ikke om bivirkningene
  > Det er et *men *i måten budskapet selges inn. Jeg har artrose og i utgangspunktet vonde ledd. Dette var ikke et tema ved valg av behandling. Det var ikke noe vi snakket om, og bivirkningene de som var så kjente for legen, de var ukjente for meg.
  > Det finnes ikke et rom for å diskutere bivirkninger – for vi skal være så glade for å ha overlevd kreftangrepet.
  > Bare en liten pille, liksom. Det er nok ikke det. Jeg tror oppriktig på at vi snakker for lite om bivirkninger av etterbehandling av brystkreft – om prisen denne etterbehandlingen har. Og dere, det finnes ikke et rom for å diskutere bivirkninger – for vi skal være så glade for å ha overlevd kreftangrepet. Bivirkningene setter bremser for det livet vi har levd før kreften. Burde vi ikke kunne snakke om at det er et reelt problem som mange strever med?
  > Bare en liten pille, liksom … og kjente bivirkninger som ikke trenger oppmerksomhet – liksom.

- [– Det går veldig bra med mange. De fleste tåler denne behandlingen godt!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-gar-veldig-bra-med-mange-de-fleste-taler-denne-behandlingen-godt): Kreftlege Kristin Reinertsen har stor tro på at antihormonell behandling er viktig. – Hvis ikke reduserer du overlevelse. De aller fleste har nytte av behandlingen, sier hun.
  > ![Illustrasjon om antihormoner](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311498-1688027255/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Antihormoner-02_01.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Illustrasjon: Lotte Thori Løvstad
  > – At brystvevet kan påvirkes av hormoner, som f.eks. østrogen, har man kjent til i over 100 år. Da så man at det kunne ha effekt på enkelte brystkreftsvulster å fjerne eller strålebehandle eggstokkene, slik at man fjernet eggstokkenes evne til å produsere østrogen, forklarer Reinertsen.
  > Etter hvert har man klart å skille ut de svulstene som er østrogenfølsomme fra de andre, og skiller mellom østrogenavhengig og -uavhengig brystkreft.
  > – Nesten 80 % av brystkreftsvulstene er det vi kaller hormon reseptor-positive, det vil si at de kan være følsomme for antihormoner, påpeker hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > De viktigste medikamentgruppene som brukes i dag, er antiøstrogen (Tamoxifen) og aromatasehemmere, som Letrozol, Aromasin og Anastrozole. I tillegg vil enkelte yngre premenopausale kunne bli anbefalt Zoladex-be-tilhandling. Dette gis i sprøyte hver 28. dag og hemmer østrogenproduksjon i eggstokkene. Behandlingen kombineres primært med aromatasehemmer eller med Tamoxifen.
  > Medisinske begreper
  > ADJUVANT BEHANDLING: Tilleggsbehandlingen man får etter operasjon som reduserer risiko for tilbakefall.
  > ENDOKRIN BEHANDLING: Antihormonbehandling, behandling som på forskjellige måter hindrer østrogenets stimulerende virkning på brystkreftceller.
  > PROM: pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål
  > STUDIER: Les mer om ATLAS- og aTTOM-studiene http:// www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/adjuvant-og-neo-adjuvant-systemisk-behandling/adjuvant-hormonbehandling
  > LES MER: «Evidence-based approaches for the management of side-effects of adjuvant endocrine therapy in patients with breast cancer» https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33891888/  Før og etter overgangsalder
  > – Tamoxifen har vært i bruk siden 1970-tallet. De første studiene ble gjort på brystkreftpasienter med predning, men Tamoxifen brukesogså som tilleggsbehandling etter kirurgi (adjuvant behandling), forteller hun.
  > Aromatasehemmergruppa kom senere, og virker tilfredsstillende bare hvis man er ferdig med overgangsalderen.
  > – Da jeg begynte å jobbe for 30 år siden, hadde vi bare Tamoxifen. I starten ble den brukt adjuvant i to år, men så kom det forskningsdata som viste at lengre behandlingstid er nyttig, og at fem år er bedre enn to år, sier kreftlegen. Behandling utover dette kan være aktuelt hos dem som har noe høyere risiko for tilbakefall, da enten i form av Tamoxifen i fem år til, eller ved å skifte til aromatasehemmere dersom de da har blitt postmenopausale (etter overgangsalder).
  > – Denne vurderingen baseres også på hvor god toleranse og hvilken nytte kvinnen har av behandlingen. Aromatasehemmere har vist bedre effekt enn Tamoxifen hos de postmenopausale og anbefales primært i fem år. Enkelte med høyere risiko for tilbakefall, sterk hormonfølsom brystkreft og god toleranse, kan bli anbefalt å forlenge behandlingstiden i ytterligere to–fem år, forklarer Reinertsen.
  > Kristin Valborg Reinertsen
  > Spesialist i onkologi og overlege.
  > I 2011 tok hun doktorgraden på temaet seneffekter etter brystkreftbehandling.
  > Jobber ved Seksjon for brystonkologi og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus  Øker overlevelsen og reduserer risiko for tilbakefall
  > *– Hvor viktig er det å ta antihormoner?*
  > – Antihormoner er viktig fordi behandlingen er vist å redusere risiko for tilbakefall og også øke overlevelsen. Men i den sammenhengen er gevinsten variabelt stor. Hvis du har lav risiko for tilbakefall, er det mindre å hente. En som har operert bort en stor, sterk hormonfølsom svulst med masse spredning til lymfeknuter, kan ha bedre effekt enn en annen som har en liten, mindre hormonfølsom svulst, forklarer Reinertsen.
  > Man må gjøre en individuell vurdering av hver enkelt pasient i forhold til nytten, påpeker hun. Tilbakefall er avhengig av brystkreften, hissighet og spredning.
  > – Til én pasient kan jeg si: Nå hadde jo du spredning til mange lymfeknuter og en hissig svulst, så prøv alt du kan å stå i denne behandlingen. Til en annen kan jeg si: Nå er jo din svulst utrolig snill og du hadde ikke spredning, så hvis du er veldig plaget, er det kanskje ikke verdt det, forklarer kreftlegen.
  > *– Hvordan dokumenterer dere effekten overfor den enkelte pasient?*
  > – Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft samler data om norsk brystkreftbehandling i Norge, og gir ut en rapport hvert år. Vi følger effekter gjennom brystkreftregisteret, hvor vi rapporterer inn tilbakefall, og om en pasient har fått spredning. Pasientene går også til årlige mammografikontroller i 10 år etter diagnosen.
  > *– Etterspør pasientene dokumentasjon?*
  > – Dette varierer veldig. De fleste tenker at vi gir råd basert på kunnskap, og de følger våre anbefalinger, som jo er basert på studier. De viser at antihormonbehandling reduserer risiko for tilbakefall og øker overlevelsen. Andre etterspør mer detaljert bakgrunnsinformasjon, sier hun.
  > Les mer om behandling av brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/behandling-av-brystkreft
  > Reinertsen viser til Handlingsprogrammet til NBCG (Norsk bryst cancer gruppe), som kommer med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft, som kreftlegene forholder seg til.
  > – Gevinsten av behandlingen for hver enkelt kvinne er variabel f.eks. når det gjelder hvor følsomt vevet er for hormoner, eller hvor god toleranse hun har for bivirkninger. Vi har også et fokus på god livskvalitet, og enkelte opplever dessverre ikke tilfredsstillende god livskvalitet hvis de må fortsette på antiøstrogener eller aromatasehmemmere, påpeker hun.
  > Vi har også et fokus på god livskvalitet, og enkelte opplever dessverre ikke tilfredsstillende god livskvalitet hvis de må fortsette på antiøstrogener eller aromatasehmemmere
  > 20–30 % slutter, og jo lenger de har vært i behandling, desto flere er det ofte som slutter.
  > *– Hva opplever du som de hyppigste bivirkningene?*
  > – Målet med behandlingen er å redusere effekten eller mengden av østrogen i kroppen, så de fleste vil kunne få østrogenmangelsymptomer som hetetokter og nattesvette. Aromatasehemmerne kan i større grad gi ledd- og muskelplager og tørre slimhinner i underlivet. De gir også risiko for tap av beinmasse, og vi anbefaler derfor tilskudd av kalk og D-vitamin til dem som behandles med aromatasehemmere. Noen går opp i vekt, får humørsvingninger og forstyrret nattesøvn, forklarer Reinertsen.
  > Tips!
  > Kognitiv strategi og mestringstrategi synes å kunne hjelpe mot bivirkninger, men er mindre utprøvd i studier. Hjelp mot bivirkninger
  > *– Hva kan dere gjøre for de kvinnene som helst skal fortsette med en medisin som gir dem bivirkninger?*
  > – Det er viktig å informere om nytte for den enkelte pasient, og det finnes tiltak mot bivirkningsplager. Jeg mener at de som sliter, må få tettere oppfølging. Er bivirkningene plagsomme, kan støtte og oppfølging fra kreftlegen ha mye å si. Etterkontrollen kan være en fin anledning til å følge opp bivirkninger. Hvis fastlegen ikke kan så mye om bivirkninger, kan man ta kontakt med kreftlege for å få mer informasjon, tipser hun.
  > Selv om mange synes det går greit, så ser du også de som ikke er fornøyd, forteller kreftlegen. Hun oppfordrer alle som får endokrin behandling, om å bidra i Kreftregisterets innsamling av PROM (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål),
  > slik at man får en god oversikt over plager. Skyldfølelse hvis man takker nei
  > *– Opplever du at noen er redde for å ta antihormoner?*
  > – Noen er redde fordi de har hørt om bivirkningsplager. Jeg prøver å få de fleste til å gjøre et forsøk. Den som velger å ikke ta antihormoner og får et tilbakefall senere, kan bli sittende med skyldfølelse fordi vedkommende ikke tok anbefalt behandling, forteller Reinertsen.
  > Jeg prøver å få de fleste til å gjøre et forsøk. Den som velger å ikke ta antihormoner og får et tilbakefall senere, kan bli sittende med skyldfølelse fordi vedkommende ikke tok anbefalt behandling.
  > Hun pleier å sette opp kontroll etter et par måneder for samtale om behandlingstoleranse.
  > – På denne kontrollen forteller noen at det går kjempebra, mens andre har bivirkninger. Da kan man begynne med litt tettere oppfølging av dem som sliter. Det er lenge å gå med plagene et helt år til neste kontroll, understreker hun. Risiko for tilbakefall
  > – Hva sier du til en kvinne som overveier å ikke ta antihormoner?
  > – Jeg informerer om nytten og er klar på hva hun risikerer. Jeg spør gjerne: Hvordan vil du dømme deg selv hvis du får et tilbakefall? Jeg føler at de tar et valg som de kan risikere å angre på, og da kan det være dumt hvis ikke de har tenkt over dette, understreker Reinertsen.
  > Hun vektlegger at hormonbehandling ikke er noen garanti for at man ikke får et tilbakefall. Men mener det er viktig å ta et informert valg.
  > – Noen har angret veldig fordi de ikke gjorde som anbefalt. Der og da kan det nok være ubehagelig at jeg adresserer dette, men mitt inntrykk er at det er viktig å snakke om muligheten for tilbakefall, da dette er noe de aller fleste engster seg for. Jeg oppfordrer derfor alle til å gjøre et forsøk, og så heller slutte hvis ikke det går. Men alle har rett til å velge ikke å ta det. Noen har lav gevinst av behandlingen og er villig til å ta risikoen ved å stå over endokrin behandling, sier hun.
  > Hun erfarer at støtte og informasjon er nyttig for å motivere pasienter til å fortsette på behandling til tross for bivirkningsplager.
  > – Noen sliter veldig, men vil så gjerne fortsette. Da kan en samtale om nytteverdi være bra. Vi ser at det har stor effekt hos enkelte, så det er viktig at vi bruker ressurser på denne gruppen. Vi må identifisere de som har mye plager, slik at vi kan følge dem opp tettere, presiserer kreftlegen.
  > Vi må identifisere de som har mye plager, slik at vi kan følge dem opp tettere.
  > *– Pasienter som går på antihormoner, må i tillegg gå på andre legemidler. Kan du si litt om dette, og om disse legemidlene også gir bivirkninger?*
  > – Du bør ta tilskudd av kalk og D-vitamin. Noen synes det er pyton å tygge den kalken. Da kan man prøve ut alternativer, som f.eks. en mikstur. Har du vært gjennom overgangsalder, bør du ta Zometa for å forebygge tap av beinmasse og tilbakefall, forteller hun.
  > Du anbefales å ta en kontroll hos tannlege for å vurdere god ivaretakelse av munnhulen. Detkan være behov for kirurgiske inngrep eller å trekke dårlige tenner før du starter på Zometa, da en sjelden bivirkning kan være alvorlig skade på kjevebeinet og tap av tenner. Selv om det finnes tiltak mot bivirkninger, hender det at pasienter er så plaget at gevinsten ikke veies som stor nok opp mot plagene.
  > – Da kan det være riktig å pause behandlingen for en periode. Eventuelt kan det være aktuelt å bytte preparat. Hvis du skal slutte, bør dette kun gjøres i samråd med kreftlege, understreker Reinertsen, og fortsetter:
  > – Det er viktig å fokusere på at det går veldig bra med mange. De fleste tolerer denne behandlingen godt! sier hun.
  > Tiltak mot bivirkninger
  > • LEDD- OG MUSKELPLAGER: Fysisk aktivitet er nyttig, også for å forebygge benskjørhet. Fysisk aktivitet hjelper også hvis man føler seg lav i humøret.
  > • TØRRE SLIMHINNER I UNDERLIVET: Det finnes hormonfrie lokale fuktighetsmidler. Og hvis det ikke fungerer, kan man bruke lokal østrogenbehandling, så lenge man ikke går på aromatasehemmer.
  > • SEKSUELLE UTFORDRINGER: Snakk med sexolog hvis det går utover seksuallivet. Mange av de store sykehusene har sexologer, og du kan også kontakte en sexolog på https://finnensexolog.no/ https://finnensexolog.no/
  > • HETETOKTER: Enkelte antidepressiver vil kunne hjelpe, også for de som føler seg nedstemt. Det er viktig å velge riktig type, så snakk med kreftlegen din om dette.
  > • VEKTØKNING: Trening er effektivt. Det går an å bruke pusterommene, https://aktivmotkreft.no/pusterom/ https://aktivmotkreft.no/pusterom/ og et annet tips er å kontakte en instruktør. Dette er fysioterapeuter som jobber over hele landet, som har tatt en ekstrautdanning
  > for å kunne gi trygge anbefalinger om overvekt for kreftpasienter, https://aktivmotkreft.no/vart-arbeid/aktivinstruktor/ https://aktivmotkreft.no/vart-arbeid/aktivinstruktor/
  > • FATIGUE/KRONISK TRØTTHET: Trening kan hjelpe, i tillegg til kognitive strategier (strategier for å påvirke sine egne tanker).


#### [Bivirkninger av behandlingen](https://www.brystkreftforeningen.no/bivirkninger-av-behandlingen/category1226.html)
> Det er stor variasjon i hvordan kreftbehandlingen oppleves fra pasient til pasient. Bivirkninger kan oppleves i ulik grad, og samme type behandling kan gi ulike bivirkninger.

- [Hvis de bare hadde fortalt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon): Årlig får rundt 3500 kvinner i Norge brystkreft. I 2021 ble jeg én av dem. Jeg er takknemlig for at vi har pakkeforløp ved kreft. Behandlingen skjer etter en nøye utarbeidet plan, alt etter hvilken type brystkreft det er. Det hele går så fort at du bare flyter med og har nok med å forholde deg til alle avtaler og behandlinger. Så kommer hverdagen.
  > ![Fortvilet.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138807-1659440300/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/sincerely-media-ZtrzQEJstX4-unsplash-bredde.jpg%20%28large%29.jpg Mange får en psykisk reaksjon etter at de har fått en kreftdiagnose.)
  > Leserinnlegg av Beate Heide
  > Foto: Unsplash
  > For meg var det som om sjelen ikke greide å holde tritt med all aktiviteten rundt meg. Jeg ble som indianerne som ble sendt med tog til Washington; Der satte de seg rett ned på perrongen og ventet på at sjelen skulle komme etter og nå dem igjen. Nå et halvt år etter har den det, tatt meg igjen altså. Jeg hadde så evig nok med å forholde meg til behandlingen av den somatiske delen av kreften. Det var som et slalåmløp mellom prøvetaking, leger og kreftsykepleier, samtidig som jeg prøvde å orientere meg i det nye landskapet. Et landskap som er både nytt og skremmende. Ordet kreft
  > Ordet i seg selv, kreft, har en fryktinngytende klang som folk flest grøsser av. Ordet fremkaller ofte egne fortellinger om mennesker de kjenner som er blitt berørt av kreft. Og ofte med dødelig utgang. Eller søte fortellinger om nye kurer.
  > Ved kreft har det oppstått skader i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Det har skjedd utrolig mye med kreftbehandlingen, så stadig flere overlever kreft med de omkostningene det har ved seneffekter av behandlingen. Psykisk reaksjon
  > De aller fleste får en psykisk reaksjon etter sjokkbeskjeden om kreft. Kreft er således ikke bare en diagnose som rammer kroppen. Intellektet blir foret med fakta og tørre tall, prognoser og ellers hva vi spør om.
  > Men følelsene våre, sinnet vårt, det er en del av oss som får lite næring i denne prosessen, for følelsene våre forstår ikke fakta og tall. Her bor redselen og angsten, fortvilelsen og sorgen.
  > En av mine medsøstre (for det blir vi, søstre altså) sa; *Hvis de bare hadde sagt det*! Sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon, at noen blir deprimerte og andre blir ei «siparlus» og gråter for den minste ting. Da kunne vi vært forberedt på det! Og kanskje måtte de si det flere ganger, også skriftlig, fordi vi hører så dårlig etter når ordet kreft kommer opp som en diagnose hos oss. I sjokkfasen har jeg nok med å *være*, om jeg ikke skal ta inn ny informasjon også.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt. Spør oss
  > Vi oppfordrer sykehuspersonalet til å spørre, spørre om hvordan psyken din tar beskjeden om kreft. Da greier vi kanskje å kjenne etter, og føle på hvor tøft det er med en beskjed om at en har kreft. De fleste sykehus har tilgang på psykologtjeneste og andre samtalepartnere som prester og humanister. For sammen med psyken er også sinnet vårt; det vi tror på. Mange får de psykiske reaksjonene når de kommer på rehabilitering. Sammen med andre i samme situasjon kommer ofte sterke følelser til uttrykk. Det blir et sårt tiltrengt rom for refleksjon. Døden
  > Mange får en eksistensiell krise når de får diagnosen kreft. Døden rykker ett skritt nærmere. Nå som en størrelse som ligger mye nærmere innpå livet. Vi vet alle at det eneste som er sikkert er at vi skal dø engang. Alle skal det.
  > Behovet for å snakke om eksistensielle forhold kan bli viktig, og da trenger vi gjerne noen å snakke med dette om. Flere med uhelbredelig kreft har luftet dette med døden ved kontroll på sykehus, og blitt møtt med at de ikke skal dø – ikke nå i alle fall. Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte, til å få oss ett skritt videre i tenkningen. Det er ikke farlig å snakke om døden, selv om mange har opplevd at dette temaet blir møtt med pinlig stillhet ved kaffebordet. Det passer seg ikke å snakke om sånt med brodert duk, finkopper og lekre kaker. Men når passer det å snakke om døden da? Aldri, vil jeg påstå! Vi må lage de rommene der vi får snakke om den!
  > Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte.
  > Det betyr ikke at jeg er deprimert, eller at jeg ønsker å ta livet av meg. Det betyr at jeg tvert imot trenger å lufte de tankene jeg har.
  > Ved kreftdiagnoser skal vi unngå stress! Om dette med å dø stresser oss, må vi sørge for å få det belyst slik at vi kan leve med døden ved siden av oss. … alle andre dager skal du leve
  > Livet blir ikke som før etter en kreftbehandling. Mange har somatiske smerter som følge av behandlingen, og noen har fått hilse på angst og depresjon. Det er en kostnad med å være kreftoverlevende! Og denne kostnaden bærer vi i alle de levedager vi har. For mange er den nye hverdagen preget av fatigue, nevropati og stråleskader. Et liv som drastisk har endret seg. Vi lever med de seineffektene kreftbehandlingen gir. Noen med smertefrie liv, og andre med mange plager. Prisen for å overleve kreften er stor, og den bærer hver eneste av de kreftoverlevende. Et liv med både fysiske arr og arr på sjelen.
  > (Kilder: Brystkreftforeningen.no og kreftforeningen.no)

- [Håp til jul!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hap-til-jul): Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk, ville jeg ha sagt: Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt!
  > ![Iselin fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139796-1671010255/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Iselin%20hoved%20nytt%20lite.png%20%28large%29.png Iselin Kjellevik sammen med Herman (eldst) og Gustav (yngst).)
  > Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem. Her er Herman (t.v) og Gustav.
  > Tekst: Iselin Kjellevik
  > Foto: Privat
  > Julen 2020 ble en annerledes jul. Jeg var inne i de første rundene med cellegift og var slått ut av dette. Du blir kvalm, slapp og rar, og du kjenner at det er gift i kroppen. Det ble en jul med turer til og fra Radiumhospitalet, og en jul med mye bekymring for at barna ikke skulle sitte igjen med fine juleminner. Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet, se på julebyen, kjøpe julegaver – ja, alt det som hører julen til.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet.
  > Heldigvis hadde tanker og bekymringer rundt det å være syk og ikke skulle overleve kreften roet seg på denne tiden, takket være det fantastiske helseteamet jeg hadde rundt meg. Behandlingsplan A fungerte, jeg responderte bra på cellegiften og jeg skulle bli frisk. På den tiden var barna våre tre og fem år gamle. Hadde det ikke vært for dem, så tror jeg ikke at jeg hadde funnet styrke til å fungere. Men de ga meg energi, og vi gjorde mange koselige ting sammen den julen. Noen ganger ble det nok litt for mye, og når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Men akkurat der og da var det viktig for meg å kunne følte at jeg hadde gjort alt for at barna skulle sitte igjen med gode minner.
  > Når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Gutta mine gjorde situasjonen håndterbar
  > De små guttene mine var nok den beste knaggen jeg kunne hatt for å få perspektiv på situasjonen. Mange av de jeg ble kjent med på sykehuset som hadde brystkreft, var eldre enn meg og hadde voksne barn som hadde flyttet ut. De kunne slappe av og sove så mye de ville, og de uttrykte medfølelse med meg som hadde småbarn og en hektisk hverdag. Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem.
  > STØTT OSS! https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Hverdagslige ting som å stå opp på natta med minstemann, matpakker som skulle smøres, våte parkdresser som skulle vaskes og eventyr som skulle fortelles på sengekanten: Alt dette var med på å gjøre en ellers uvirkelig situasjon mer håndterbar. Livet kunne ikke stoppe opp, og hverdagene ble noe av det fineste vi hadde. Litt mascara hjalp
  > Barna mine husker ikke så mye fra perioden da jeg var syk, heldigvis, men de glemmer nok aldri at jeg mistet håret. Det var vanskelig for dem å se mammaen sin sånn, de synes det var rart og litt ekkelt. Og jeg forstår det godt, jeg likte ikke selv det jeg så i speilet. Jeg hadde omtrent alltid noe på hodet for å beskytte meg selv – og ikke minst beskytte andre fra å se sykdommen.
  > Jeg fant et produkt (fra billigkjedene Normal, Clas Ohlson, Nille) som skulle vise seg å bli min bestevenn. Det var rett og slett en håndkleturban som tar et sekund å få på seg, og det ser ganske bra ut. I allefall syntes jeg det da. Alt som gjør at man føler seg litt bedre er det bare å omfavne!
  > For meg var det viktig å stå opp og stelle meg litt hver dag. Det var selvfølgelig dager da jeg ikke orket det, men jeg følte meg bare så mye bedre når jeg fikk på litt mascara (før vippene falt av, vel og merke) og litt farge i ansiktet. Det er overfladiske ting, men det betyr ikke at de ikke er verdt noe. Det er stikk motsatt – det er viktig å stelle godt med seg selv i en sånn situasjon. Hvorfor skal du ikke gjøre ting som gjør at du føler deg bedre?
  > Nå er det en ny jul, og jeg kommer til å ta det mer med ro enn noen gang. Jeg orker ikke stresse. Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk skulle det vært:
  > Tillat deg selv å være syk
  > Ikke press deg selv så hardt
  > Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt
  > Tenk deg om før du sier ja til noe- det gjør ingenting om du går glipp av en julegrantenning
  > Ta imot hjelp fra andre
  > Slapp av når du kan
  > Viktigst av alt: vær snill med deg selv
  > Julehilsen fra Iselin Kjellevik (41), med et ønske om å gi håp til jul.


#### [Etterkontroller](https://www.brystkreftforeningen.no/etterkontroller/category1227.html)
> Du følges opp med jevnlige kontroller etter brystkreftbehandling. De fleste får kontroll etter ett, to og fem år, i regi av spesialisthelsetjenesten på sykehuset.

- [Nye retningslinjer for etterkontroller](https://www.brystkreftforeningen.no/etterkontroller/nye-retningslinjer-for-etterkontroller-article3054-1227.html): Helsedirketoratet har oppdatert sine anbefalinger for etterkontroller. Hyppigheten av kontroller er størst de første 1–5  årene.
  > Helsedirektoratet har kommet med nye og oppdaterte anbefalinger når det gjelder etterkontroller av brystkreft. Etterkontroller etter brystkreftbehandling har som hovedformål å overvåke pasientens helsetilstand, oppdage tilbakefall tidlig, sikre optimal etterbehandling  og støtte pasienten i  mestring av bivirkninger og seneffekter. 
  > Nasjonalt handlingsprogram, som er utviklet av Helsedirektoratet, gir retningslinjer som omfatter både kvinner og menn og danner grunnlag for planlagte kliniske og radiologiske kontroller. Kontrollhyppighet og innhold Kliniske kontroller:
  > Alle pasienter bør ha en 1-års-kontroll ved sykehus.
  > Ved infiltrerende (invasiv) brystkreft anbefales ytterligere kontroller ved to og fem år etter diagnosetidspunkt, spesielt for pasienter som har gjennomgått adjuvant systemisk behandling.
  > Årlige kliniske undersøkelser er ikke obligatoriske, men kan gjennomføres ved  sykehuskontroller for å lære pasienten egenundersøkelse.
  > Kontrollene fokuserer på kirurgiske resultater, bivirkninger, etterlevelse av endokrin behandling og eventuelle seneffekter som lymfødem, fatigue og psykiske  utfordringer.   Individualisering av oppfølging:
  > Kontrollopplegget tilpasses alder, stadium, tumorbiologi, behandlingstype, risiko for  tilbakefall og om pasienten har flere sykdommer.
  > Pasienter under 40 år, de med systemisk behandling eller brystkreft relatert til svangerskap/amming, bør følges tettere.
  > Etterlevelse av endokrin behandling overvåkes nøye, da manglende etterlevelse påvirker prognosen negativt.   Radiologiske kontroller:
  > Mammografi er basisundersøkelsen og anbefales årlig de første fem årene etter kirurgi.
  > Etter inkludering i Mammografiprogrammet (50–69 år) anbefales to-årig screening fram til ti år etter diagnose.
  > Det er ikke indikasjon for rutinemessig ultralyd eller screening av brystvegg/rekonstruert  bryst.   Tilleggsundersøkelser:
  > Blodprøver og billeddiagnostikk utover mammografi er kun aktuelt ved symptomer eller  mistanke om metastase.
  > Hos kvinner med tidligere HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft  bør terskelen for supplerende billeddiagnostikk være  lav.   Overføring til fastlege:
  > Etter individuelle vurderinger kan noen kontroller overføres til fastlege med tydelig  informasjon og veiledning til både pasient og lege.
  > Studier viser at fastlege-oppfølging gir like gode resultater for oppdagelse av  tilbakefall/metastaser som sykehusbasert oppfølging.   Varighet av etterkontroller
  > Pasienter følges vanligvis i opptil ti år etter primærbehandling.
  > Tettheten av kontroller er størst de første ett til fem årene,  hvor tilbakefallsrisikoen er høyest, spesielt hos pasienter med hormonreseptorpositiv sykdom.   Egenundersøkelse og pasientopplæring
  > Pasientene oppfordres til regelmessig egenundersøkelse av bryst, brystvegg og armhuler.
  > Målet er tidlig oppdagelse av nye forandringer og effektiv kontakt med helsevesenet ved  mistanke om tilbakefall.

- [Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften)
  > Fastlegen har fulgt henne hele veien. Først da Anneli Solberg fikk mistanke om brystkreft og diagnosen ble bekreftet. Underveis i behandlingsperioden. Og etterpå, i alle de tøffe årene som fulgte.


#### [Samvalg](https://www.brystkreftforeningen.no/samvalg/category1179.html)
> Samvalg betyr at du som pasient, sammen med din behandler, kommer fram til hvilken behandling som passer best for deg og din livssituasjon.

- [- Brystkreftpasienter må selv få velge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge): Alle norske brystkreftpasienter må få en reell valgmulighet i forbindelse med brystkreftinngrep, oppfordrer Ellen Schlichting, kirurg og leder for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo Universitetssykehus.
  > - De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier Ellen Schlichting, som er kirurg ved Oslo Universitetssykehus.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > - Pasienter som velger brystbevarende kirurgi har minst like god prognose som de som fjerner hele brystet. Vi anbefaler brystbevarende operasjon der det er mulig, men det er pasienten selv som velger. De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier hun.
  > Les om dine rettigheter ved behandlingsvalg https://www.brystkreftforeningen.no/samvalg-hjelper-deg-a-velge-rett/category1179.html
  > Det er store forskjeller i Norge når det gjelder hvor mange som får utført primær rekonstruksjon. I 2012 kom det nye anbefalinger som tilsa at alle pasienter som måtte, eller selv ønsket å fjerne hele brystet, skulle få tilbud om primær rekonstruksjon. I Oslo er det i dag ca. 74 % av kvinner under 70 år som får primær rekonstruksjon. De resterende 26 % er gjerne pasienter med alvorlige bakenforliggende sykdommer, røykere eller de som ikke ønsker et rekonstruktivt inngrep. **Tilbyr forsinkede rekonstruksjoner**
  > - Ved andre sykehus er det kun helt ned mot 25 % av brystkreftpasientene som får utført primær rekonstruksjon. Hvorfor følger ikke disse sykehusene anbefalingene i de nasjonale retningslinjene? Man kan spørre seg om disse pasientene får en litt annen informasjon om muligheten for primær rekonstruksjon, undrer Schlichting.
  > De europeiske retningslinjene til Eusoma, European Society of Breast Cancer Specialists, anbefaler at 40 % av alle som må fjerne brystet, skal få utført primær rekonstruksjon. Dermed følger ikke alle norske sykehus de europeiske anbefalingene. For Norge samlet får 49 % av kvinner under 70 år primær rekonstruksjon etter fjerning av brystet, og dette er innenfor EUSOMAs kvalitetsmål. **Hvorfor så ulikt tilbud?**
  > Årsakene til de store forskjellene kan være flere, tror Schlichting.
  > - Etter at de nye anbefalingene kom i 2012, var det mange sykehus som manglet en plastikkirurg. Brystkreftkirurgene opererer gjerne sammen med en plastikkirurg ved store rekonstruktive inngrep, Men der man ikke har plastikkirurg, skal man henvise til nærmeste sykehus som har denne kompetansen. Det er nok ikke alltid at pasienter blir henvist videre for et slikt rekonstruktivt inngrep, forklarer hun.
  > En annen årsak kan være at noen sykehus mener at forsinket rekonstruksjon kan være en fordel fordi man ikke alltid vet om pasienten skal ha strålebehandling eller ikke etter gjennomført primæroperasjon.
  > - Strålebehandling kan gjøre at rekonstruksjonsresultatet ikke blir optimalt, som at det dannes en kapsel rundt protesen eller at protesen skrumper. Men ofte vet man at pasienten ikke skal ha strålebehandling etter operasjonen, og disse pasientene bør i alle fall få tilbud om primær rekonstruksjon, understreker Schlichting.
  > Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på.
  > Hun forteller at Oslo universitetssykehus tilbyr primær rekonstruksjon også til pasienter de vet skal ha strålebehandling i ettertid.
  > - Da slipper pasientene å våkne opp flate etter operasjonen, og i de fleste tilfeller ser vi ingen skader av strålebehandlingen på det kosmetiske resultatet. Der det blir protesekomplikasjoner har vi mange muligheter for å korrigere dette, sier hun.
  > Hun forteller at det nok også kan være at noen pasienter ønsker å bli operert på sitt lokalsykehus uten rekonstruksjon for å slippe å reise for å få en rekonstruksjon et annet sted, noe som kan innebære sykehusinnleggelse i flere dager.
  > Ellen Schlichting er opptatt av at kvinner selv bør få bestemme om de ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. **Bakgrunnsinformasjon**
  > *- Får norske brystkreftpasientene den nødvendige informasjonen om sine valgmuligheter? *
  > - Det avhenger nok av brystkreftkirurgen man har samtale med før operasjonen og det enkelte sykehus sine tradisjoner med hensyn til rekonstruktiv virksomhet. Det er et rådende prinsipp for all helsehjelp i Norge at alle skal ha lik tilgang og tilbud på dette uansett hvor i landet man bor, understreker Schlichting.
  > Dette temaet engasjerer kirurgen ved OUS.
  > - Jeg som kvinne bør selv få bestemme om jeg ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. Det er du som bestemmer! sier hun med ettertrykk.
  > Pasienter kan også gå inn på nettsiden om samvalg ved brystkreft som man finner på Helsenorge.no. Der kan du finne bakgrunnsinformasjon som kan være nyttig ved valg av operasjonsmetode. **Å «gå flat»**
  > *- Er det mange brystkreftpasienter som ønsker å fjerne begge bryst, «å gå flat», direkte oversatt fra det engelske uttrykket «going flat»?*
  > - Det å gå flat kan gjelde på både én og to sider. Erfaringsmessig er det få pasienter over 70 år som ønsker primær rekonstruksjon. De vil gjerne helst ha et minst mulig operativt inngrep og vil gjerne gå flate på én side. Noen yngre pasienter etterspør at vi også fjerner det friske brystet, slik at de kan gå helt flate på begge sider. Årsakene til dette kan være flere, men noen mener det er mer praktisk, de slipper å bruke eksterne proteser og noen velger å pynte på operasjonsarrene med tatoveringer, forteller hun.
  > Noen ønsker å fjerne det friske brystet i den tro at det gir en bedre prognose, men dette er ikke tilfelle, understreker kirurgen.
  > - Selvfølgelig kan det skje at man kan få brystkreft i et gjenværende bryst, men sannsynligheten for det er svært liten. Prognosen er knyttet til den første svulsten man ble operert for. Selv om begge brystene er fjernet, kan det oppstå tilbakefall av kreft langsmed operasjonsarret eller ved spredning til organ i kroppen, understreker Schlichting.
  > Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon.
  > Men det hender pasienter ønsker å fjerne et friskt bryst av andre årsaker.
  > - Prinsipielt ønsker vi ikke å fjerne et friskt bryst. Dersom man ønsker å fjerne begge bryst på grunn av tyngde og symmetriårsaker, kan dette vurderes der det ikke skal gjøres rekonstruksjon. Men det er noe man må tenke nøye gjennom og diskutere med brystkreftkirurgen. Dersom man blir enige om et slikt inngrep, så gjøres det i samme operasjon, forklarer hun.
  > Noen brystkreftopererte blir ikke fortrolige med eksterne eller innvendige proteser. Det kan føles som et fremmedlegeme, også om protesen er operert inn under huden.
  > - Proteser i BHen kan være tunge å bære på. De kan skli litt, selv om de ligger i lommer. Noen velger i stedet «gå flat» – og heller bare bruke ekstern protese og BH når man føler for å pynte seg, sier hun.
  > Hvis pasienten har store bryster og må eller ønsker å fjerne ett bryst uten rekonstruksjon, kan reduksjonsplastikk av det gjenværende brystet være et godt alternativ. Da blir det mindre sideforskjell også om man bruker en ekstern protese, forklarer kirurgen. **Mer praktisk**
  > Hvis det praktiske er et argument, er det ingen tvil om at det er mer praktisk å «gå flat». Men kirurgen understreker at pasienten må tenke seg nøye om før man velger en dobbel mastektomi.
  > - Mange brystkreftpasienter er i sjokk når de får diagnosen og står foran et langt behandlingsløp. Ofte har man kort tid å bestemme seg på før operasjonen. Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på, sier hun.
  > Men du har en retrettmulighet hvis du angrer deg, understreker Schlichting.
  > - Har du valgt en dobbel mastektomi, går det fint å få gjort en sekundær rekonstruksjon senere, beroliger hun. **Kroppsideal**
  > *- Idealene for hva som er feminint og kvinnelig har endret seg de siste tiårene. Det er i dag en større toleranse for variasjon i samfunnet generelt, både når det gjelder utseende, kjønn og seksualitet. Tror du dette vil påvirke valgene til brystkreftpasienter fremover? *
  > - Det er pasientene som skal bestemme valg av operasjonsmetode. Vi er alle ulike og har ulike preferanser, og dette må aksepteres. Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon, selv om vi personlig skulle mene at det er det riktige å gjøre, sier hun med alvor i stemmen.
  > Da sykehusene begynte med primære rekonstruksjoner i Norge i 2012, syntes mange kirurger at dette var et flott, nytt tilbud til pasientene, forteller Schlichting.
  > - Som ved innføring av alle nye operasjonsmetoder, får det gjerne vind i seilene og mange vil lære seg og benytte den nye metoden. Men rekonstruksjon er ikke for alle, og de siste ti årene har vi lært mye om for hvem og når dette tilbudet best bør benyttes, sier hun.
  > Hun forteller at det har vært en voldsom økning av pasienter som velger «flat closure», eller dobbel mastektomi, i USA de siste årene. Årsaken til den store økningen skyldes nok flere faktorer.
  > - Noen pasienter trodde at prognosen ble bedre, men det er ikke tilfelle. I tillegg er det mange amerikanske pasienter som får gratis rekonstruksjon gjennom helseforsikringen sin.
  > Dermed velger mange en dobbel mastektomi med samtidig primær rekonstruksjon med protese.
  > - For mange amerikanske kvinner er det et ideal å få «silikonbryst» av ønsket størrelse. Og når man da kan få det gratis på forsikringen, så tror jeg det bidrar til at mange amerikanske kvinner har valgt denne løsningen. Brystkreftkirurger i USA fortviler over denne ressurssløsingen, og støtter det heller ikke sett fra et kreftperspektiv, sier Schlichting.


### [Arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/)
> Arvelig brystkreft kan knyttes til mellom 5 og 10 % av alle brystkrefttilfeller, og gentesting kan gi noen svar.

- [Menn har et stort behov for å vite mer](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/menn-har-et-stort-behov-for-a-vite-mer): Mange friske menn kan være bærere av genfeil som kan gjøre dem selv og barna deres syke, men få vet om dette. Det vil Marius (29) gjøre noe med.
  > ![Marius (29) jobber som rørlegger, her på jobb. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132543-1614933796/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2020/tWNdQrQQ.jpeg%20%28large%29.jpeg Marius (29) er rørlegger, familiefar og engasjert i Brystkreftforeningen. Han brenner for at flere menn skal be om gentest hvis de har brystkreft i familien.)
  > - Mannfolk snakker ikke så mye om følelser, sykdommer og det å gå til legen. Mange menn tenker nok at dette gjelder ikke meg, rammer ikke meg. De er litt macho, forklarer Marius René Bentzon på telefon fra Askøy utenfor Bergen.
  > I bakgrunnen høres huiing og høye hvin. Småbarnsfaren har tatt seg tid til å snakke med Brystkreftforeningens medlemsblad, Athene, før kvelden kommer og de to sønnene skal legge seg.
  > Marius fortsetter: - Vi menn kan få brystkreft. Vi kan også være bærere som kan gjøre barna og etterkommerne våre syke. Denne informasjonen er det veldig viktig å få ut - til så mange menn som mulig, understreker han.
  > **Setter spor**
  > Marius er nylig blitt pappa til Henrik på 10 måneder da Athene snakker med ham i mars. Fra før har han og kona Marie sønnen Håvard på 4 år. Marius virker som en avslappet familiefar med orden på livet. Han jobber som rørlegger, er ung og frisk. Både Athenes journalist og utsendte fotograf får inntrykk av at Marius setter familien sin høyest av alt, at de alltid kommer først. Inntrykket blir forsterket når fotografen ser alle familiebildene som pryder veggene hjemme hos familien Bentzon. Marius på fanget til moren sin Kjerstin som døde av brystkreft da han var fire år gammel. Ett av bildene skiller seg ut og har fått en sentral plass i stua. Det er et bilde av Marius som liten på fanget til moren sin, Kjerstin. Begge smiler. Det er familien som har fått Marius til å engasjere seg ekstra for brystkreftsaken. Han var bare 4 år gammel da moren døde av brystkreft som 36-åring.
  > **Gentesten**
  > Flere i Marius’ slekt har i etterkant fått påvist genmutasjon eller genfeil som kan gi brystkreft - også søsteren som må forebygge med operasjon. Marius var akkurat blitt pappa for første gang da søsteren oppfordret ham til å be om en gentest for å finne ut om også han hadde denne feilen. Svaret fra Haukeland Universitetssykehus i Bergen kom i postkassen cirka to uker senere.
  > - Siden mor og mormor har vært syke synes jeg det var greit å få et svar. Jeg var ikke så bekymret da jeg tok testen, forteller Marius, og legger til: - Nå vet jeg at jeg har genfeilen. Hvis vi er tidlig ute kan vi forebygge.
  > Svaret på gentesten som Athene har fått tilgang til viser at Marius har en medfødt feil på genet BRCA1. Genfeilen øker risikoen for at Marius kan utvikle brystkreft. Det er også en risiko for at barna til Marius kan arve genfeilen av ham, selv om Marius er frisk hele livet. Genfeilen kan gå i arv fra generasjon til generasjon og kvinner med denne genfeilen har økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
  > **Besøker graven til farmor **
  > Selv om Marius nå vet at han har arvet genfeilen grubler eller bekymrer han seg ikke. Marius sier han har akseptert at familien ikke får svar på noe før sønnene er gamle nok til å be om en gentest.
  > - Jeg håper det har stoppet nå, men vi må vente og se. Det er ikke noe annet å gjøre. Kona tenker ikke så mye på det. Vi har jo fått to unger og har ikke latt frykten ta over denne delen av livet. Det kan jo være at genfeilen har stoppet opp i neste slektsledd. Det er ikke sikkert at sønnene mine har fått det, sier han ettertenksomt.
  > Marius (29) er rørlegger, familiefar og engasjert i Brystkreftforeningen. Han brenner for at flere menn skal be om gentest hvis de har brystkreft i familien.
  > Når guttene er eldre og de finner et naturlig tidspunkt vil Marius og kona snakke med barna om genfeilen.
  > - De er for små nå og vil ikke skjønne det ennå. Men vi besøker ofte graven til min mor. Da sier jeg til guttene mine at vi skal besøke farmor på graven og legge ned blomster, forteller han.
  > **Ikke tabu **
  > Marius snakker med familien og de nærmeste vennene om genfeilen som kan gi brystkreft. Han har aldri opplevd som mann å ikke bli tatt på alvor når han snakker om menn og brystkreft med andre.
  > - Men det er ikke slik at jeg snakker om det til hvem som helst. Hvis det kommer naturlig så snakker jeg om det. Hvis jeg hører at noen snakker om slektninger med brystkreft så oppfordrer jeg dem til å be om en gentest, forteller han.
  > *Hvorfor er det viktig for deg å stå fram om dette i Athene? *
  > - Det er ikke så veldig mye oppmerksomhet rundt menn og brystkreft. Det er dessverre et større antall kvinner som får brystkreft. Det er en veldig liten sjanse for at vi menn får det. Men jeg synes det er svært viktig at flere menn får kunnskap om- og vet at de kan ha genfeil som de kan videreføre til sine sønner og døtre. Det kan være mange mannfolk som er bærere uten å vite det, svarer han.
  > **Facebook-gruppe for menn **
  > For at menn med brystkreft og genfeil kan hjelpe hverandre og dele informasjon, har Brystkreftforeningen Haugaland tatt initiativ til å starte et eget samlingspunkt for menn. I 2019 ble det opprettet en lukket facebook-gruppe for menn og her er Marius med.
  > - Gruppen er i en startfase foreløpig. Vi ønsker at menn skal føle seg trygge med å søke og dele informasjon her. Mange menn er redde for å gå til lege, og de tenker at hvis de har vondt en plass så går det over. Vi menn blir anbefalt at vi sjekker og kjenner etter slik kvinner gjør med sine bryster. Men det er ikke lett å oppdage brystkreft på mannfolk, sier Marius.
  > **Stort behov for mer informasjon **
  > Facebook-gruppen ble i utgangspunktet startet for menn på Vestlandet. Men både Marius og andre i gruppa opplyser til Brystkreftforeningen at de ønsker kontakt med menn fra hele landet. Marius sier det er et stort behov for mer informasjon om menn og brystkreft.
  > - Vi trenger brosjyrer om menn og brystkreft som vi kan lese på sykehuset og andre relevante steder, slik som på legevakt og under Rosa sløyfe-aksjonen, oppfordrer han.
  > Marius mener at også menn trenger likepersoner, det vil si menn som selv er brystkreftberørte og som er kurset til å være en samtalepartner for andre menn.
  > - Jeg har ikke snakket med andre menn i samme situasjon annet enn på Facebook. Jeg tror det er et behov for at menn kan være likepersoner for hverandre. Det er viktig at man kan møtes ansikt til ansikt, ta en kaffe og snakke om dette, sier Marius.
  > **Fakta om menn og arvelig brystkreft**
  > Andelen brystkreft hos menn som er arvelig er ikke større enn hos kvinner
  > Arv spiller en rolle i om lag 20 prosent av brystkrefttilfellene blant menn
  > Cirka 10 prosent av brystkrefttilfeller hos menn finnes hos de med BRCA2-genfeil
  > Menn med BRCA1 utvikler ytterst sjeldent brystkreft
  > Menn med BRCA2 genfeil har trolig 10 prosent større risiko for prostatakreft før fylte 60 år. Det er svært uvanlig at menn generelt får prostatakreft før denne alderen, så risikoen regnes som høy.
  > Menn som er overvektige, uten barn og med nedsatt funksjon i testiklene når det kommer til blant annet hormonproduksjon, har høyere risiko for brystkreft.
  > *Kilder: Mæhle OUS / Kreftregisteret / Helsebiblioteket*

- [– Folk kan for lite om arvelig genfeil](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/folk-kan-for-lite-om-arvelig-genfeil): Det er fortsatt tabu å snakke om arvelig genfeil. Iselin var aldri i tvil om at hun skulle ta en gentest, og ble lettet da hun fikk resultatet.
  > ![Kvinne med BRCA1-mutasjon og hennes døtre](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314059-1708428590/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Iselin16_web.jpg%20%28large%29.jpg Iselin har BRCA1-mutasjon og har hatt flere forebyggende operasjoner. Hun syntes det var verst å fjerne egglederne. – Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Silje Kathrine Robinson
  > Iselin fikk tilbud om å ta en gentest da eldstedatteren lå i magen.
  > – Jeg valgte å vente så jeg slapp belastningen mens jeg gikk gravid. Men jeg var aldri i tvil, det var en selvfølge at jeg skulle ta gentesten. Jeg syntes det var en lettelse å få vite at jeg har BRCA1-mutasjon (se faktaboks #Faktaboks-definisjon). Det ligger en sikkerhet i å bli passet på og få den hjelpen man får, for det har jo vært mye kreft i familien. Samtidig blir det litt todelt, for man har ikke lyst til å videreføre genene, sier hun.
  > *– Fikk du nok informasjon i forkant av testen?*
  > – Ikke annet enn at mamma og søsteren min pratet om det. Jeg husker ikke om mamma brukte BRCA-navnet (se faktaboks #Faktaboks-definisjon), men hun sa at det var arvelig, at hun hadde det og at vi skulle teste oss. Jeg tror mamma hadde noen informasjonsbrosjyrer fra sykehuset som hun viste oss. Søsteren min og jeg reiste ned til Oslo og tok testen i lag. Det var fint å få gjøre det sammen.
  > Iselin forteller at mammaen alltid har vært åpen.
  > – Jeg visste om bestemor – hun døde av eggstokk-kreft da jeg var fire år – så jeg visste at det var i familien. Mamma har aldri lagt skjul på det, og det har ikke vært noe tabu at vi har BRCA i familien, understreker hun.
  > Definisjoner
  > *Arvelig brystkreft*: Mellom fem og ti prosent av alle brystkrefttilfeller kan trolig knyttes til arv eller familiær kreft.
  > *BRCA1/BRCA2-mutasjon*: Noen har en medfødt genfeil i enten BRCA1- og BRCA2-genet, som gir en økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
  > *Brakka*: I det daglige uttales ofte BRCA som brakka eller braka både på norsk og engelsk
  > *Mastektomi*: Fjerne ett eller begge bryst
  > *Ooforektomi*: Fjerne eggstokker
  > *Salpingektomi*: Fjerne eggledere
  > Mammaen til Iselin fikk brystkreft da hun var 40 år, men er kreftfri i dag.
  > *– Hva vil du si til andre som vurderer å ta en gentest?*
  > – Siden jeg har vært så trygg i dette og har taklet det så godt, er det vanskelig for meg å gi noen råd. For meg var det en selvfølge å teste seg, mens andre lever bedre med at de ikke vet. Jeg tror de fleste som har det i familien ønsker å ta en test
  > *Les mer om arvelig brystkreft.* https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft Forebyggende operasjon
  > *– Du var bare 25 år gammel da du fjernet brystene. Var det en vanskelig avgjørelse? *
  > – Nei, jeg var veldig klar for å fjerne dem. Men jeg tror ikke alle legene var klar for at jeg skulle gjøre det. På den tiden var jeg nok en av de yngste som hadde tatt forebyggende operasjoner, og jeg hadde mange samtaler med den genetiske veilederen og kirurgene. De lurte på om jeg var sikker, for hvis jeg fikk flere barn, ville jeg ikke kunne amme. Men jeg hadde ammet Randi-Helene, så for meg var det ikke en sorg. Jeg hadde nok tenkt annerledes hvis jeg ikke hadde prøvd det.
  > *Mamma stjeler en klem fra Jon-Herman når hun henter ham i barnehagen. Denne dagen fyller han fem år! *
  > Iselin tror enkelte kan få litt panikk når de får påvist genfeil, da gjelder det å få brystene vekk med det samme. Men så glemmer de kanskje å tenke over hva et slikt inngrep gjør.
  > – Jeg har full forståelse for at de som ønsker, vil ha den opplevelsen det er å amme. Og det er helt klart mer praktisk enn å bruke flaske, sier hun og fortsetter:
  > – Hvis du velger mastektomi (se faktaboks #Faktaboks-definisjon) får du ingen støtte gjennom Helfo til morsmelkerstatning! Du burde få en form for økonomisk støtte, for det er en belastning på en annen måte enn om du bærer rundt på melka selv.
  > *– Har mye forandret seg etter inngrepet? *
  > – Jeg hadde store bryst. Så dro jeg til Oslo i 10 dager og kom tilbake og var helt flat. Du er dum hvis du tror ingen i den lille bygda vil merke det. Skulle jeg gå ut på sosiale medier og fortelle det, eller skulle alle rundt meg tro at jeg var alvorlig syk og hadde fått kreft? For meg var det kjempeviktig å være åpen. Også fordi jeg var alene med et barn og trengte praktisk hjelp.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen* *
  > Da Iselin var nyoperert, var det veldig mange som var opptatt av å få se.
  > – Jeg har ikke problemer med å vise frem arr. Det er bedre at folk får se det, istedenfor å lage seg et bilde i hodet om hvordan ting ser ut. Forholdet til kroppen min har endret seg. Kroppen jeg har nå, er laget på et sykehus.
  > Mastektomi kan påvirke selvbildet og selvfølelsen, og det er mange som sliter med å gå i offentlige bad, påpeker hun.
  > – Jeg har aldri tenkt over eller brydd meg om blikkene. Jeg har vanligvis med barna mine i svømmehallen, og de er så vant til å se meg og mamma. De tror kanskje det er normalen? Jeg merker jo at jeg blir sett på og føler at jeg blir puttet i brystkreftbåsen, selv om jeg ikke har hatt brystkreft. **Mistet muligheten til å få flere barn**
  > *– Du fjernet egglederne i 2023. Hvordan gikk det?*
  > – Det var verre å ta egglederne. Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn. Man blir irrasjonell, og en kort stund lurte jeg på om jeg skulle få et barn til. Jeg gruet meg på forhånd og fikk en følelsesmessig knekk etterpå. Nå er muligheten borte, og jeg kan ikke angre heller.
  > Iselin trodde hun skulle bli kastet inn i overgangsalderen, men hun slapp det siden hun bare fjernet egglederne. Hun er med i TUBA-WISP II-studien (se faktaboks #Faktaboks - TUBA-WISP) og skal vente med å fjerne eggstokkene i ti år. I denne perioden får hun tett oppfølging.
  > *Iselin har et nært forhold til døtrene Randi-Helene (14 år) og Hilma-Marie (seks år). De snakker om alt, og Iselin har vært opptatt av å fortelle dem om at mange i storfamilien har BRCA1-mutasjon.*
  > – Jeg er glad jeg slipper å komme i overgangsalderen som 35-åring. Å fjerne eggstokkene gjør noe med deg som person, og det påvirker hormonbalansen. Det er det jeg har gruet meg mest til, å våkne opp fra narkosen og plutselig være i overgangsalderen.
  > Det var verre å ta egglederne. Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn.
  > Hun kan fjerne eggstokkene tidligere, hvis hun ønsker, men hun har slått seg til ro med at hun får god oppfølging. Hvis det skulle være noe, slipper hun ventetid. Iselin følges opp ved Stavanger universitetssykehus. Hun tar blodprøve hvert halvår, og har ultralyd og kontroll en gang i året.
  > – De som jobber på gynekologisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus har vært veldig flinke med informasjonen. Det er en papirmølle å være med i en slik studie, men hvis det kan hjelpe barna mine, så er det verdt det, understreker hun.
  > Er du tidligere brystkreftpasient og ikke fått tilbud om gentest? Les mer her. https://www.brystkreftforeningen.no/tidligere-brystkreftpasienter/har-du-hatt-brystkreft-men-ikke-blitt-gentestet-article2463-1219.html **Psykisk oppfølging**
  > Når Iselin ser tilbake på perioden fra hun tok gentesten, til hun fjernet egglederne i 2023, har den psykiske helsen blitt dårlig ivaretatt. Hun skulle ønske det hadde vært mye mer fokus på den mentale påkjenningen det er å ha genfeil. Det er krevende å gå gjennom alle operasjonene. Tøft å leve med usikkerheten og samtidig føle på at du kanskje fører arven videre.
  > – Jeg var på kurs for oss som har genfeil, og da ble jeg veldig bevisst på situasjonen min. Vi satt i en gruppe rundt et stort bord og skulle presentere oss selv. Fortelle om familiens krefthistorie. Jeg tenkte bare: Oi! Den familien jeg beskrev var jammen ikke noe hyggelig. Vi var en eneste stor kreftsvulst., minnes Iselin.
  > Utover dette hadde hun ingen en-til-en-samtaler med psykolog eller andre om sin psykiske helse.
  > *Hunden Cora lokker Iselin med ut på tur i nærområdet også på dager når sofaen frister mest.*
  > – Du blir lagt merke til av leger og sykepleiere når du har en slik operasjon. De jeg har møtt i helsevesenet er veldig nysgjerrige på genet. Jeg tror ikke de lærer så mye om det i utdanningsløpet. Fastlegen min visste ikke noe om det og måtte lese seg opp.
  > Jeg ville unngå at hun ble redd. Datteren min skal vite at dette har mamma vært med på. At jeg ikke er syk, men at jeg gjør dette for at jeg skal få være i lag med ho mest mulig.
  > *– Du har vært åpen med barna dine om genfeilen. Hvordan har du gått frem for å unngå at de blir redde?*
  > – Randi-Helene (14) har vært inkludert i prosessen hele veien. Hun har sett arrene og vært med på sykehuset. Jeg ville unngå at hun ble redd. Datteren min skal vite at dette har mamma vært med på. At jeg ikke er syk, men at jeg gjør dette for at jeg skal få være i lag med ho mest mulig, sier Iselin, og legger til:
  > – Det er bedre at vi snakker ærlig om det. Hun vet at bestemoren hennes har hatt kreft, og hun ser at det har gått bra med henne og at hun har et fullverdig liv. Det er bedre at Randi-Helene vet om genfeilen, enn at vi venter med praten til hun er 18 år og sier: «By the way, nå må vi ta en prat» og så skal hun ta en blodprøve på sykehuset. Nå er hun forberedt på det.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv **Stod frem i pressen**
  > Iselin var mye i media etter mastektomien fordi hun var såpass ung. Dette var samme året som den amerikanske skuespilleren Angelina Jolie fortalte at hun hadde genfeil. Verdenspressen kastet seg over nyheten om at sex-symbolet Jolie hadde fjernet puppene.
  > – Jeg takket ja til intervjuer og var blant annet på God morgen Norge på TV2 sammen med Lovise Mæhle, som var min kontaktlege på genetisk avdeling. Jeg har noen ganger tenkt at det er litt vanskelig å være ho som har «taklet det så bra». Det kan jo være noen som mener at jeg tar lett på det. Jeg tar ikke lett på det! Men det er ikke noe jeg går og tenker på til hverdags, at jeg har en genfeil, understreker hun.
  > Hun tror mediesøkelyset har vært en større belastning på resten av familien enn på henne.
  > – Jeg måtte rådføre meg med mamma før jeg sa ja til dette intervjuet. Det er jo ho som har gitt meg dette genet. Det er stor forskjell på hvor mye oppmerksomhet man ønsker, men det var helt greit for henne at jeg stiller opp i Athene. **Kjipe kommentarfelt**
  > Det gjør vondt å lese de stygge kommentarene som folk skriver i kommentarfeltene når BRCA omtales i media.
  > *– Folk skjønner ikke at dette er noe vi gjør fordi vi MÅ! Vi har en familiehistorikk som tilsier at det er veldig stor sannsynlighet for at vi får brystkreft, forteller Iselin*
  > – Dagbladet hadde en reportasje om en som hadde genfeil og valgte å ikke rekonstruere brystene etter en mastektomi. Kommentarfeltet var helt forferdelig. «Skal man fjerne alle organer fordi man er redd for å få kreft?» spurte én. Jeg tror det skyldes uvitenhet. Folk skjønner ikke at dette er noe vi gjør fordi vi MÅ! Vi har en familiehistorikk som tilsier at det er veldig stor sannsynlighet for at vi får brystkreft. Ingen leger hadde anbefalt fjerning, hvis ikke det var en grunn til det, sier hun oppgitt.
  > Det er bestandig noen som skriver noe stygt når tematikken omtales, opplever Iselin. Hun tror mange har sterke meninger om andres kropper. Mens andre synes det er irrelevant å snakke om genfeil når du ikke er kreftsyk.
  > – «Hvorfor skal vi snakke så høyt om det? Du er jo ikke syk.», var det noen som skrev. Har du kreft så er det greit. Alle kjenner til kreft, og alle frykter det, sier Iselin.
  > Da hun ville engasjere seg i Brystkreftforeningen, møtte hun noen av de samme holdningene. Selv om folk heldigvis vet mer i dag og viser større forståelse nå, er det tøft å se tilbake på.
  > – Du får høre at du skal være takknemlig for at du får hjelp, og det er vi jo, for vi trenger ikke krangle oss til en ultralyd. Eller du får høre at du ikke har vært ordentlig syk, hvis du er bærer av genet men ikke har fått kreftdiagnosen, sier hun og fortsetter:
  > – Jeg skjønner at det er belastende å være redd for å dø etter en kreftdiagnose. Men vi går inn i en belastning på en helt annen måte, og det kan være vanskelig å forklare hvordan det føles. Du går rundt med en tikkende bombe i kroppen. Det er jo veldig dårlige odds. Selv om vi «bare» har genfeil, kan vi også bli syke.
  > (*Iselins mor har lest saken og godkjent fremstillingen*)
  > **TUBA -WISP II-studien**
  > Inntil nylig har kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 fått tilbud om å fjerne eggledere og eggstokker forbyggende, da dette er den eneste effektive måten å redusere risikoen for eggstokkreft. Ved en slik operasjon må det gis hormontilskudd til yngre kvinner under ca. 50 år for at de ikke skal komme i plutselig overgangsalder (såkalt menopause). Etter inngrepet er det i praksis vanskelig å bli gravid uten mye medisinsk hjelp.
  > TUBA -WISP II-studien undersøker en alternativ metode der man ved å *bare* fjerne egglederne først kan forebygge eggstokkreft like godt som om man opererer alt samtidig. Da unngår man å miste hormonproduksjonen så tidlig. Eggstokkene fjernes så på et senere tidspunkt. Både kvinner som velger å kun fjerne eggledere og de som velger å operere eggledere og eggstokker samtidig, er velkomne til å delta studien. Metodene skal sammenliknes.
  > Metoden er basert på forskning som har vist at eggstokkreft som oftest starter i egglederne. Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Akershus universitetssykehus deltar i den internasjonale studien.
  > Kvinner som har genfeil i BRCA1 eller BRCA2 kan delta, men må oppfylle noen flere kriterier. Les mer om hvem som kan delta her. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/tuba-wisp-ii-studien
  > (*Kilde: Oslo universitetssykehus*)


#### [Tidligere brystkreftpasienter](https://www.brystkreftforeningen.no/tidligere-brystkreftpasienter/category1219.html)
> En gentest kan vise om det var arvelig årsak til brystkreften. Nå kan du bestille rekvisisjon på SMS som du kan ta med til fastlegen for å få tatt blodprøven.


#### [Foredrag om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/)

- [Hva er arvelig brystkreft? Webinar om gener, tester og veiledning](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning): Få med deg dette korte digitale foredraget som blant annet handler om hvorfor noen får arvelig kreft, og fordelen med genetisk veiledning.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317570-1769527814/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video1-klipp1.png%20%28large%29.webp )
  > Det er genetisk veileder Kjersti Jørgensen og overlege Tone Vamre jobber ved seksjon for arvelig kreft https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/ ved Oslo universitetssykehus som holder webinaret om gener, tester og veiledning. Du kan se det første webinaret om arvelig kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft.
  > I det første webinaret om arvelig kreft snakker overlege Tone Vamre blant annet om hvem som kan ta i mot tilbudet om genetisk veiledning. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > Bryst- og endokrinkirurg snakker om hvilke tiltak reduserer risiko for brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft.
  > Gynekolog holder foredrag om hvordan risiko for eggstokk-kreft kan reduseres https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen

- [Hvilke tiltak reduserer risikoen for brystkreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft): I dette andre webinaret om arvelig kreft får du blant annet høre om risikoreduserende brystkirurgi. Siste del av foredraget er også nyttig for brystkreftpasienter.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317584-1769527815/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video2-klipp.png%20%28large%29.webp Webinar om arvelig brystkreft)
  > Det er bryst- og endokrinkirurg Inger-Christine L’Orange ved Oslo univeristetssykehus som snakker om forskjellige tiltak du kan gjøre for å redusere risiko for brystkreft. Hun forklarer også hvilke valg som gjøres ved rekonstruksjon. Du kan se det andre webinaret om arvelig kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > To genetiske veiledere snakker om gener, tester og veiledning https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning
  > Gynekolog holder foredrag om hvordan risiko for eggstokk-kreft kan reduseres https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Les også: Menn har et stort behov for å vite mer https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/menn-har-et-stort-behov-for-a-vite-mer

- [Hvordan reduseres risikoen for eggstokk-kreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft): I dette webinaret får du høre om ulike tiltak som kan minske risikoen for eggstokk-kreft og om hormonbehandling. Siste del er også relevant for brystkreftpasienter som får antihormonell behandling.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317591-1769527816/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video3-klipp%201.png%20%28large%29.webp Webinar om arvelig brystkreft)
  > Det er gynekolog Ingvild Vistad ved Sørlandet sykehus Kristiansand som holder dette tredje webinaret om arvelig kreft. Du kan se webinaret om risikoreduserende tiltak ved eggstokk-kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > To genetiske veiledere snakker om gener, tester og veiledning https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning
  > Bryst- og endokrinkirurg snakker om hvilke tiltak som reduserer risiko for brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Les også: – Folk kan for lite om arvelig genfeil og det er fortsatt tabu å snakke om det https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/folk-kan-for-lite-om-arvelig-genfeil


### [Metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/)
> Metastatisk brystkreft innebærer at celler fra en brystkreftsvulst har spredd seg til organer utenfor det aktuelle brystet og nærliggende lymfeknuter

- [Snart finnes jeg ikke lenger, men det gjør du.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/snart-finnes-jeg-ikke-lenger-men-det-gjor-du): Å ha en uhelbredelig brystkreftdiagnose kan føles veldig ensomt, når det i offentligheten er et stort fokus på hvor vanlig det er å overleve brystkreft. De få som har metastase, kan kjenne på at de får lite oppmerksomhet og støtte. Derfor har vi dedikert denne kampanjen til alle med metastase, og deres pårørende og etterlatte. Modige Cecilie Flatval (43) har hatt metastase siden 2020, og har sagt seg villig l å dele sine livsråd og erfaringer med oss. Tusen takk for det, Cecilie.
  > ![Les rådene hennes.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135991-1629182191/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/try_pfizer_bkfno_2_stort_730x410.png%20%28large%29.png Cecilie har uhelbredelig brystkreft)
  > Se filmen og les rådene til Cecilie her. https://www.brystkreftforeningen.no/uhelbredelig/

- [Leserinnlegg: Mine barn bør få ha mamma litt til!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-mine-barn-bor-fa-ha-mamma-her-litt-til): Mitt navn er Silje Morild Helland, og jeg er 38 år gammel. Jeg har tre barn, fire katter, en ektemann og jeg er student. I tillegg er jeg det legene kaller uhelbredelig kreftsyk.
  > ![Silje_Morild_Helland](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139632-1669722397/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Silje_Morild_1.jpg%20%28large%29.jpg Dette bilde er midtveis i cellegiftbehandlinger. Kroppen var sliten og noen uker tidligere hadde jeg vært innlagt på sykehus i førjulstiden med 0,1 i immunforsvar og infeksjon. Vi prøvde hele veien å ha normalt med lesing og synging på sengekanten. Akkurat denne kvelden var jeg tydeligvis litt ekstra sliten. )
  > Tekst: Silje Morild Helland
  > Bilder: Privat En handletur jeg aldri glemmer
  > September 2015, mens jeg enda var gravid med mitt tredje barn fikk jeg den første knusende beskjeden. Klumpen jeg hadde kjent på i brystet som ikke gikk vekk denne sommeren selv om jeg sluttet å amme mellomste, viste seg å være kreft. Det var nesten så jeg mistet telefonen i gulvet da beskjeden ble overgitt meg. Jeg fikk nemlig nyheten fra legen over telefon mens jeg var på handletur på Coop Obs med mannen og mine to barn på da 1,5 og 3,5 år.
  > *Dette bildet er tatt før diagnosen i 2015. Livet smilte, og lillesøster hadde flyttet inn i magen. Noen måneder før klumpen i brystet ble noe merkbar.*
  > Jeg gråt ikke da, jeg fikk bare signalisert til mannen min at det virkelig ikke var gode nyheter, og at vi måtte komme oss fort ut derfra. Da vi kom til kassen, klarte ikke beina å bære meg lenger og øynene klarte ikke se klart. Jeg satt på huk mellom kassene mens mannen betalte for varene. Ungene enset nok neppe alvoret. Enda ...
  > I bilen var det stille. Beskjeden var overført til mannen min og vi hadde ikke mange ordene som kunne strekke til der og da. Stillheten ble brutt da vi hadde tre minutter igjen av bilturen, for datteren vår på 3,5 år spurte om ikke vi kunne sette på radioen. Det gjorde vi. Og der var den ... Sangen som vi glemte å ha bryllupsvalsen til i vårt bryllup seks år tidligere. Sangen som vi har danset til hver gang den har vært på radio i etterkant. Da klarte ikke mine sluser å holde seg tette lenger og jeg gråt slik jeg aldri har grått før. Også jeg som tenkte jeg skulle være sterk og ikke la mine barn se hvor galt det var. Minstemann lo, for han trodde det var det mamma gjorde. Eldste ble stille.
  > Når bilen stoppet tre minutter senere hadde jeg sluttet å gråte og gikk rett bak til min eldste, som forstod alvoret. Jeg valgte å fokusere på det hun ville forstå. Jeg fortalte henne at mamma nettopp hadde fått vite at hun var syk, og måtte starte på medisiner som ville gjøre at jeg mistet håret for å bli frisk igjen. Jeg fortalte at slik blomster og blader forsvinner på høsten, men kommer tilbake på våren, slik ville det også være for mammas hår. Dette slo hun seg til ro med. Og alt føltes like fredfullt midt i stormen, slik som babyen jeg bar på innsiden.
  > Jeg fortalte at slik blomster og blader forsvinner på høsten, men kommer tilbake på våren, slik ville det også være for mammas hår. Nytt liv, men lite tid
  > Fire dager senere ble fødselen satt i gang og minstejenta fikk komme ut slik at jeg kunne starte behandlingen. Det var en spesiell tid på fødeavdelingen å gå igjennom noe som skal gi så mye lykke som et nytt liv, mens man ikke vet om man får være her i verden for barnet sitt. Men da hun var to dager gammel fikk vi den utrolig lettende beskjeden om at det ikke var spredning. Jeg kunne altså kureres, mente de.
  > Vi kom oss gjennom dette, med tre små barn på under 3,5 år. Og på andre siden av denne sykdommen stod jeg igjen med en arm som ikke kunne brukes i yrket mitt. Derfor startet jeg omskolering allerede året etter.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Etter å ha gått på forkurs med gode resultater og startet opp på bachelor fikk jeg på nytt en knusende beskjed, samtidig som det ble fortalt meg at dette ikke er noe som vi kan komme gjennom denne gangen. Brystkreft med spredning til skjelett, i både rygg og hofte. Ikke bare fikk jeg denne beskjeden, jeg fikk den også et halvt år senere enn jeg kunne fått den. Jeg hadde nemlig gått med ryggsmerter lenge uten å få skikkelig utredning. Men nå ble det altså utført utredning og funnet ut at det var den samme brystkreften som hadde spredd seg.
  > Det er allerede over fire år siden den siste knusende beskjeden kom. Og i fjor høst startet også minstejenta på barneskolen. Det var spesielt å stå der ved hennes første skoledag. Ikke bare fordi vi var enormt takknemlige for at jeg fremdeles var her med henne og fikk oppleve dette, men fordi at minnene tok oss tilbake til da vi ved vår eldstes første skoledag fikk høre Jan Tore Sanner si i talen sin på vår skole, at «kanskje er det nettopp en av dere som skal finne kuren mot kreft». Lite visste han at det stod en mamma i forsamlingen som kjempet mot tårene. Lite visste han at det var en mamma der som kjempet for livet. Det var så rørende å høre den talen, så rørende å tenke på. Og det er nettopp en av disse kurene for kreft jeg så inderlig håper å kunne få oppleve. Som også min mann og mine barn venter på. Som vi har ventet på i disse fire årene. Og når gjennomsnittlig levetid for de med spredning er satt til å være mellom 1,5 og 3 år, så begynner man å kjenne på en pressende følelse av for liten tid, spesielt når man raser gjennom medisin etter medisin og ser enden på tilgjengelige behandlinger komme faretruende nær. Det finnes medisiner som kan bremse dette
  > Liten tid har ikke beslutningsforum når de skal innvilge nye medisiner. Dette bruker de i gjennomsnitt 2 år på, etter at medisinene har fått markedsføringstillatelse. I en epost til meg skyldte de på legemiddelfirmaene ... Jeg bare lurer da på hvorfor andre land klarer å innføre medisinene fortere?
  > Det er nemlig slik at mens man venter på godkjenning av nye medisiner fra Beslutningsforum så kan man få kjøpe dem privat. Man kan ikke få medisinen gjennom Compassionate Use Programmet (CUP) fordi det allerede foreligger en markedsføringstillatelse der, når den er til behandling hos Beslutningsforum. Man har da to valg: Å kjøpe medisinen av egen lommebok, eller komme opp med gode grunner til at sykehuset skal kjøpe medisinen for seg. Sistnevnte er ikke lett!
  > Med tre små barn kan jeg ikke godta at jeg aldri kan bli frisk. Det er det samme som å gi opp.
  > En som har kreft med spredning, klarer seg ikke mange månedene uten behandling. Spesielt ikke en med en aggressiv type. Jeg kan ikke vente. Jeg kan ikke risikere at kreften sprer seg til hjernen, eller jeg blir enda mer ødelagt i ryggen. Jeg kan ikke vente til at jeg ikke har anledning til å kjempe min egen sak lenger. Det skal ikke mer til enn et par svimmelhetsanfall og nyheter om andre som får spredning til hjernen før man innser hvor fort dette skjer, og hvor fort det da kan være over. Med tre små barn kan jeg ikke godta at jeg aldri kan bli frisk. Det er det samme som å gi opp.
  > Det finnes medisiner som kan bremse dette. Det finnes medisiner som har potensiale til å stoppe kreften, og til og med eliminere den helt. Jeg tror nemlig på at vi står på kanten av teknologiske gjennombrudd. Og at vi fremover ikke lenger skal frykte kreft slik vi gjør i dag.
  > Jeg tror nemlig på at vi står på kanten av teknologiske gjennombrudd. Og at vi fremover ikke lenger skal frykte kreft slik vi gjør i dag. Redningen står i en byråkratisk kø
  > Jeg er glad for at Enhertu nå er godkjent, det er en stor lettelse for meg. Men jeg er trist enda. Jeg er trist fordi når en slik godkjenning tar så lang tid er det ekte mennesker, med stor betydning for de rundt, som ikke overlever ventingen. Mange av disse kan ikke rope, de orker ikke, de klarer ikke.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Jeg kan derfor ikke legge fra meg stemmen min og tenke «sånn, nå har jeg ikke kniven på strupen lenger». For jeg har et ansvar som medmenneske, akkurat som du, og som helseministeren, til å stoppe opp og hjelpe de som er i nød. Vi slutter ikke å kjempe før godkjenninger går myyyyye raskere i Norge!
  > Det er slutt på å holde mennesker som gisler i prisforhandlinger. Det er ikke en verdig måte å måtte avslutte sitt liv på, å ikke få behandling som faktisk finnes fordi redningen står i en byråkratisk kø med en prislapp som skal presses lavere enn hos våre naboland.
  > Jeg er heldig. Ikke alle er like heldige. Men med god hjelp av leger til raske diagnoser og hjelp fra staten til raskere innføringer av nye medisiner kan det gå så godt som mulig for så mange som mulig. Og DET må være målet! Til å begynne med kan vi anerkjenne viktigheten av å bli hørt, og så jobber vi videre derfra.
  > *(Dette er en sammensetning av tidligere og nye tekster som Silje har skrevet. Vi gjør oppmerksom på at saken første gang ble publisert 29.11.22 etter godkjenning av Silje, og at det kan ha kommet endringer i Siljes behandling i ettertid). *


#### [Foredrag om metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/category1174.html)
> Foredragsserien for dere som er berørt av metastatisk brystkreft

- [Brystkreft med spredning – hva skjer nå?](https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/brystkreft-med-spredning-hva-na-article1081-1174.html): Kreftlege Kathrine Vandraas forklarer hvordan metastatisk brystkreft utredes og behandles. Dette er første del i en foredragsserie for dere som er berørt av metastatisk brystkreft.
  > ![Foredrag om metastase](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136322-1630054780/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Kathrine.PNG%20%28large%29.png Overlege Kathrine Vandraas forklarer hvordan metastatisk brystkreft utredes og behandles)
  > Du kan se foredraget fra 23. mars 2021 her:
  > Kathrine Vandraas er overlege på seksjon for brystonkologi på Radiumhospitalet. Hun er også forsker på kompetansesenteret for seneffekter, hvor hun jobber med arbeidsliv blant brystkreftoverlevere.
  > I starten av filmen oppfordrer hun seerne til å ta kontakt med kreftlegen sin hvis du blir usikker eller redd etter å ha sett dette foredraget. Du har anledning til å stoppe filmen underveis og kanskje høre deler av foredraget pånytt, hvis noe er vanskelig å forstå.
  > I siste del av foredraget snakker overlegen om kliniske studier. Her henviser hun til nettsiden til Norsk bryst canser gruppe. Den finner du her. https://nbcg.no/
  > Linker til pågående kliniske studier ved Oslo Universitetssykehus finner du her https://oslo-universitetssykehus.no/
  > Haukeland sykehus har også kliniske studier. Les mer her. https://helse-bergen.no/kliniske-studier
  > Les mer om tilbudet som gis til brystkreftpasienter på nettsidene til Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/ og Kreftforeningen https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/brystkreft/.
  > Du finner også mye faglig informasjon på Oppslagsverket om kreft, kreftlex.no. https://kreftlex.no/
  > Hører du på podcaster, anbefales Kreftlegene https://podcasts.apple.com/no/podcast/kreftlegene/id1548208982 som Kathrine Vandraas lager med kollega Sigmund Brabrand.

- [Hvordan finne den «beste» brystkreftbehandlingen?](https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-finne-den-beste-brystkreftbehandlingen-article1083-1174.html): Kreftlege Olav Engebråten forklarer hvordan man kan finne den beste kreftbehandlingen, for den finnes? spør han. Dette er andre foredrag i en serie for dere som er berørt av metastatisk brystkreft.
  > ![Finnes den beste brystkreftbehandlingen?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136353-1630066612/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Olav_4.JPG%20%28large%29.jpg Hvordan finne den beste brystkreftbehandlingen - for den finnes vel? spør Olav Engebråten)
  > Du kan se foredraget fra 23. mars 2021 her:
  > Olav Engebråten er kreftspesialist, overlege og forsker ved avdelingen for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
  > I dette foredraget skisserer han hvordan kreftbehandlinger blir til, hvordan de velges, og hvordan man kan optimalisere behandlingen for den enkelte pasient.
  > Fikk du ikke med deg første foredrag i denne serien? Da kan du se her! https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/brystkreft-med-spredning-hva-na-article1081-1174.html
  > Oversikt over retningslinjer for behandlingsalternativer på nettsiden til Norsk bryst cancer gruppe kan du lese mer om på side 170 på denne lenken her https://nbcgblog.files.wordpress.com/2021/03/nasjonalt-handlingsprogram-for-pasienter-med-brystkreft-01.03.2021-16-utgave.pdf.
  > Ekspertpanelet skal vurdere om adekvat etablert behandling er gitt, eller vurdere om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller utlandet, eller utprøvende behandling utenfor kliniske studier i Norge. Mer info om ekspertpanelet, som er et nasjonalt organ for rådgivning ved alvorlig livsforkortende sykdom, finner du her https://helse-bergen.no/ekspertpanelet.

- [Hvordan støtte barn og ungdom som er pårørende?](https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-skal-du-stotte-barn-og-ungdom-som-er-parorende-article1084-1174.html): I foredrag nr. 3 i vår foredragsserie for deg som er berørt av metastatisk brystkreft, kommer psykolog Marianne Straume med råd til deg som skal å støtte barn og unge som har nære familiemedlemmer med en uhelbredelig sykdom.
  > ![Hvordan kan du støtte barn og unge når noen de kjenner har en uhelbredelig sykdom?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136360-1630067362/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Marianne_1.JPG%20%28large%29.jpg Marianne Straume snakker om hvordan du skal møte barn og unge som pårørende. )
  > Du kan se foredraget fra 23. mars 2021 her:
  > Marianne Strømme er psykolog og spesialist i klinisk psykologi, og jobber ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen. Hun har også ansvar for familiekursene på Montebellosenteret.
  > I dette foredraget forteller hun om hvordan du best kan ivareta barn som er pårørende til foreldre som er uhelbredelig syke.
  > Fikk du ikke med deg første foredrag, som omhandlet utredning og behandling av metastatisk brystkreft? Det finner du her! https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/brystkreft-med-spredning-hva-na-article1081-1174.html
  > Andre foredrag, som handler om hvordan man finner den beste brystkreftbehandlingen for de som har fått en metastatisk brystkreftdiagnose, finner du her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-finne-den-beste-brystkreftbehandlingen-article1083-1174.html.
  > Tredje foredrag, som handler om hvordan man skal kommunisere med omverdenen etter å ha fått metastatisk brystkreft, finner du her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/blir-det-bedre-av-a-snakke-om-det-article1085-1174.html.

- [Blir det bedre når man snakker om det?](https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/blir-det-bedre-av-a-snakke-om-det-article1085-1174.html): Det gjør så godt å snakke om det – eller gjør det det? spør Vincent Hagerup i foredrag nr. 4 i vår videoserie for deg som er berørt av metastatisk brystkreft.
  > ![Snakk om det - eller?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136367-1630067702/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Vincent_1.JPG%20%28large%29.jpg Det gjør så godt å snakke om det – eller gjør det det? spør teolog og veileder Vincent Hagerup.)
  > Du kan se foredraget fra 23. mars 2021 her:
  > Vincent Hagerup er teolog og klinisk veileder. I denne halvtimen gir han råd om de samtalene du har i ditt vanlige, daglige liv. Han tenker ikke på samtaler du har i møte med helsevesenet.
  > Første foredrag i denne serien, om utredning og behandling av brystkreft, finner du her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/brystkreft-med-spredning-hva-na-article1081-1174.html.
  > Andre foredrag i denne serien, om hvordan du kan finne den beste brystkreftbehandlingen, finner du her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-finne-den-beste-brystkreftbehandlingen-article1083-1174.html.
  > Vil du lese boken til Helge Svare, heter den *Den gode samtalen - Kunsten å skape dialog.*


#### [Cecilie hadde uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/uhelbredelig/)
> Å ha en uhelbredelig brystkreftdiagnose kan føles veldig ensomt, når det i offentligheten er et stort fokus på hvor vanlig det er å overleve brystkreft. De få som har metastase, kan kjenne på at de får lite oppmerksomhet og støtte. Derfor har vi dedikert denne kampanjen til alle med metastase, og deres pårørende og etterlatte. Modige Cecilie Flatval (43) fikk metastase i 2020, og delte sine livsråd og erfaringer med oss høsten 2021. Cecilie gikk bort lørdag 22. april, 2023.

- [ Et viktig symbol for alle som er berørt av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/statuen-av-cecilie-er-et-viktig-symbol-for-alle-som-er-berort-av-brystkreft): – Verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft er et av de viktigste kunstverk som noen gang er blitt laget, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Se hvordan statuen ble til her:
  > Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen avduket verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft. Skulptøren Håkon Anton Fagerås (t.h.) har skapt kunstverket.
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var mange hundre som møtte opp for å overvære den høytidelige avdukingen av verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft på Eidsvolls plass mandag 20. juni. Statuen flyttes til Spikersuppa etter en uke, og der vil den bli stående for all fremtid.
  > Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) åpnet markeringen og hun pekte på at 52 000 kvinner i Norge har brystkreft, og de fleste får behandling som hjelper. Men 600 kvinner dør årlig av uhelbredelig kreft. Ordføreren håper statuen vil skape økt åpenhet og synlighet rundt brystkreft og kvinnesykdommer og la til at det var utrolig flott at statuen blir plassert i sentrum av Oslo, slik at så mange som mulig kan få sett den. Gjør det usynlige synlig
  > Lederen av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H) innledet med å si at det var stort, sårt og fint å få være til stede på avdukingen.
  > – Statuer av kvinner er sjelden vare. En statue som reises av en kvinne og for kvinner som lever med uhelbredelig kreft er ikke bare sjeldent, det er banebrytende, sa Trøen.
  > Hun la vekt på at statuen av Cecilie bidrar til å gjøre noe som for mange er usynlig, synlig.
  > – Gjennom dette flotte kunstverket formidles det viktige budskapet om at kvinner med uhelbredelig brystkreft lever blant oss og kjemper kamper, kvinnehelsekamper – hele tiden, sa Trøen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Om prosjektet og statuen
  > «Cecilie - kvinne med uhelbredelig brystkreft» er laget for å gi oppmerksomhet til, omsorg for og kunnskap om en gruppe som ofte blir stående i skyggen av det store fokuset på brystkreftoverlevelse. Samtidig som statuen skal være et samlingspunkt og symbol for alle som er berørt av bystkreft, portretterer statuen trebarnsmoren Cecilie, som fikk påvist metastase da hun var 42 år.
  > Her er Cecilie flankert av de tre barna sine under avdukingen på Eidsvolls plass. Hun har vært opptatt av åpenhet og har snakket om sykdommen med barna sine fra et tidlig tidspunkt.
  > – Døden kommer en eller annen gang mens vi lever. Sånn er det bare, og jeg har alltid tenkt at døden er en naturlig del av livet som burde snakkes mye mer om. For å ufarliggjøre noe som er skummelt. Men dette kan være utfordrende og det var litt av grunnen til at jeg sa ja til å være med på dette prosjektet. For å ufarliggjøre. For mine nærmeste vil det bety å ha et sted å gå til. Som en slags grav når den tid kommer. Selv om jeg liker å fokusere på livet og hverdager, så kommer døden. Statuen vil forhåpentligvis kunne gi noe til andre. En åpning til å snakke om et vanskelig tema, sier Cecilie.
  > Du kan lese mer om Cecilies tanker her https://www.brystkreftstatue.no/om-prosjektet
  > – «Cecilie» representerer de mange kvinner som har måttet bære det mørke og tunge ordet «uhelbredelig» sammen med sin kreftdiagnose, sa stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap).
  > Hun synes det var på tide at vi fikk en slik statue, og pekte på at brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner, og er en enorm trussel mot kvinner helse. Selv om den medisinske utviklingen har gått i riktig retning og prognosene for overlevelse for mange heldigvis er god, så er det dramatisk at det dør rundt 600 kvinner årlig av brystkreft (2020 tall).
  > – Bak dette tallet er det mange tragiske skjebner, kvinnene selv og deres pårørende. Kvinner som kanskje ikke fikk levd ut sine drømmer og mål, og etterlatte i dyp sorg og fortvilelse over alt som ikke ble slik de hadde ønsket, sa hun.
  > Statuen er en gave fra Eiendomsspar AS til Brystkreftforeningen. Pfizer Norge har bidratt med midler til kommunikasjon av skulpturen.
  > Her er Christian Ringnes i samtale med styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen. Håkon Anton Fagerås til høyre. Kunstneren
  > Oppdraget med å lage statuen ble utlyst av Norsk Billedhoggerforening, som inviterte til oppdragsprosess i to faser:
  > Først en «open call» hvor alle kunstnere kunne melde interesse for oppdraget. Deretter en lukket konkurranse hvor tre kunstnere ble invitert til å lage en tredimensjonal skisse for monumentet basert på et møte med Cecilie. Prosjektets kunstneriske jury valgte etter nøye vurdering å gi oppdraget til Håkon Anton Fagerås.
  > ‍
  > Så besto prosessen av å bli kjent med og ta mål av Cecilie, utvikling av halvfigur i leire for godkjenning, etterfulgt av forstørring til helfigur i Pietrasanta, Italia, hvor skulpturen ble støpt i bronse. Skulpturen ble til slutt fraktet til Oslo for montering på sokkel. Viljestyrke og livskraft
  > – Jeg vet ikke hvordan skulpturen ellers skulle sett ut. Det var bare slik jeg så for meg at den kunne bli. Vanligvis, i et stort prosjekt som dette, føles det som alternativene er mange, men ikke denne gangen. Ideen var nemlig bare Cecilie; at skulpturen skulle bli mest mulig henne, slik jeg ser henne. Jeg kunne ikke lage et offer eller en munchsk syk pike som nærmest går i oppløsning og forsvinner, men heller forsøke å vise hvordan hun står i det, med viljestyrke, livskraft og ro i motstanden. Ikke som en stakkar, sier Håkon Anton Fagerås.
  > Skulptør Håkon Anton Fagerås ønsket å vise Cecilies eget, naturlige kroppsspråk. Det manglende brystet er talende nok i seg selv.
  > – Jeg ønsket var å dikte så lite som mulig, bare se på henne og gjengi det jeg så. Litt viser bevegelsen at hun ikke er bare komfortabel, men mest synes jeg det er en styrke i stillingen, som trosser usikkerheten, og som viser det enorme motet hun møter ikke bare sykdommen med, men og våre blikk, sier Fagerås.
  > Han medgir at oppgaven var vanskelig, men viktig.
  > – Cecilie er sterk på tross av situasjonen, og modig i møte med det ukjente. I det motet finnes håpet, understreker han.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Symbol for all fremtid
  > Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen innledet med å si at markeringen var en av de største og viktigste oppgavene hun har hatt.
  > – Brystkreftforeningen ønsker med verdens første staue av en kvinne med uhelbredelig kreft å ha et symbol som setter fokus på uhelbredelig brystkreft for all fremtid, samtidig som vi håper at det en gang kan være et symbol på noe som hørte fortiden til, sa Utne.
  > Hun benyttet også muligheten til å minne om at politikerne må få fortgang i godkjenning av medisiner for de som har brystkreft med spredning:
  > – Det finnes medisiner og behandlinger som det tar for lang tid å godkjenne i Norge, medisiner og behandlinger som blir godkjent og tatt i bruk i våre naboland. Disse damene, mødrene, konene, døtrene eller tantene har ikke tid til å vente. De trenger behandlingen nå, slik at de kan få lengst mulig tid sammen med sine nærmeste, sa Utne.
  > Statuen av Cecilie blir stående på Eidsvolls plass i en uke, og deretter flyttes den til permanent plass i Spikersuppa.
  > Det var godt oppmøte under den høytidelige avdukingen. Cecilie snakker med Håkon Anton Fagerås og Ellen Harris Utne.
  > Hvis du scanner QR-koden på sokkelen, kommer du til nettsiden www.brystkreftstatue.no Her kan du blant annet se filmen om hvordan statuen ble til.

- [Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det er jeg ikke](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/marit-1): Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sier Marit Eikaas Haavimb (60), som har HER2-positiv brystkreft.
  > ![Kvinne (60) med uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311217-1686127857/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Marit-Eikaas-Haavimb-GD8A7520.jpg%20%28large%29.jpg Etter at Marit fikk tilbakefall av brystkreften i 2016, måtte hun fjerne det ene brystet og fikk protese. Det har vært mye komplikasjoner med betennelse og dårlig drenasje. Jeg trodde det var noe jeg kom til og trives med, men hadde jeg skulle tatt valget i dag, hadde jeg valgt det bort, sier hun.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > – Jeg bekymrer meg ikke noe særlig om hvordan det blir, den dagen det er slutt. For hvordan skal jeg kunne forberede meg på det nå? Jeg vet jo ikke hvordan det blir, men jeg kommer til å lære det underveis. Og når den dagen og timen kommer, ja da har jeg alt jeg trenger for å takle det – uavhengig om det er om 5, 19 eller 29 måneder, sier Marit.
  > Hun sitter i sofaen hjemme i Kongsberg, i eneboligen hun deler med ektemannen. Det er tolv år siden hun for første gang fikk kreftdiagnosen, og i dag lever hun med HER2-positiv brystkreft. Etter at kreften spredte seg til leveren, har prognosen hennes vært dårlig. Men Marit velger å sette pris på de dagene og øyeblikkene som er gode, og prøver å ikke bekymre seg for mye for fremtiden. Å kjempe imot, har hun innsett at hun ikke kommer noen vei med. Men det er klart det tærer på.
  > – Selvfølgelig er det vondt å tenke på, og snakke om, døden. Men samtidig er døden en likeverdig del av livet, og noe vi bør snakke mer om. For noen kan også døden være en lettelse, sier Marit og trekker beina godt opp til seg i sofaen.
  > – Det handler om hva man velger å fokusere på. Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det jeg er ikke. Samtidig kjenner jeg på sorg når jeg tenker på alt jeg har mistet og hvem jeg var. Og på at mine kjære skal miste meg. Det er nesten det verste, å se deres sorg.
  > For den som har en uhelbredelig kreftsykdom, kan det være irriterende å høre andre klage over trivielle ting. – Som regel biter jeg tennene sammen. Og samtidig – en av gavene med å ha alvorlig sykdom, er jo at man faktisk «får lov» til å si ifra. Jeg tåler ikke så mye «bullshit» lenger, ler Marit. Diagnosen
  > Det var i 2011 at Marit fikk brystkreftdiagnosen. Hun hadde oppdaget en kul i det venstre brystet, og ble sendt til undersøkelse og mammografi på Drammen sykehus. Kulen hun hadde kjent, viste seg å være ufarlig. Men i det høyre brystet ble det oppdaget en svulst.
  > – Det var en «ut av kroppen-opplevelse». Jeg var 49 år og skulle ikke ha min første mammografi før halvannet år etterpå. Svulsten hadde nok vokst seg ganske stor om jeg ikke hadde fått sjekket det, og da hadde jeg nok ikke vært her i dag. At jeg sitter her fremdeles, er jo egentlig helt fantastisk.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Marit gikk til regelmessige undersøkelser etter at hun avsluttet brystkreftbehandlingen. Det virket som sykdommen var under kontroll og hun var sikker på at hun skulle bli erklært kreftfri på femårskontrollen i 2016.
  > – Jeg gledet meg til å få denne beskjeden, så jeg fikk sjokk da jeg ble kalt inn for å ta flere bilder. Den dagen fikk jeg ikke reise hjem, jeg måtte startet med cellegift umiddelbart. I tillegg måtte jeg fjerne brystet, forteller hun. Spredte seg til leveren
  > Våren 2021 ventet et nytt tilbakeslag. Over tid hadde Marit opplevd at pusten ble dårlig av aktivitet og det gjorde vondt i brystet da hun var ute og gikk tur. Fastlegen trodde at pollenallergi var årsaken, og Marit slo seg til ro med det. Men da problemene fortsatte utover høsten, kontaktet hun legen igjen. Det ble tatt videre undersøkelser og biopsi, og det ble konstatert at det var spredning fra den opprinnelige svulsten.
  > – Kreften hadde spredd seg til leveren, og man kunne faktisk kjenne svulsten på utsiden. Leveren min er forstørret og den «stikker frem» under brystbeinet, sier hun og tar seg til området for å vise.
  > Marit har også spredning til blodet, hvilket betyr at sykdommen når som helst kan feste kreftceller på et annet av hennes indre organer, og begynne å vokse der.
  > – Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sier hun og smiler tappert.
  > Les intervjuet med Kwestand, som finner trøst i troen sin https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/kwestan
  > Men det har ikke alltid vært like lett. Da hun i 2011 fikk beskjeden om brystkreftdiagnosen, ble hun deprimert. Hun slet med ettervirkningene av cellegift og strålebehandling, og måtte etter hvert slutte i jobben hun elsket.
  > – Da jeg måtte legge ned firmaet, kjente jeg på en dyp sorg. Det var en fatal erkjennelse. Og egentlig er det små sorger hele tiden. De små tapene. De som ikke synes, og som få tenker på og dermed heller ikke nødvendigvis anerkjenner slik vi gjerne gjør når man har mistet noen for alltid. Også nære pårørende opplever denne sorgen.
  > Marit begynte med yoga og meditasjon før hun ble kreftsyk, og dette har hjulpet henne mye i den nye hverdagen.
  > Hverdagen som kreftsyk kan være krevende, og forholdet til tid har endret seg. Etter at hun sluttet å jobbe og ble uføretrygdet, går dagene mer i ett.
  > – Jeg forsøker å leve normalt, men tiden går veldig fort og veldig sakte på én gang.
  > For Marit er det å skrive terapi, så hun tar ofte frem notatblokken. Hun tror det ville blitt vanskelig å takle hverdagen, om hun ikke prosesserte følelsene underveis.
  > – Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv. Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden, ler hun.
  > Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv.
  > Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden. Bonus i livet
  > Kreftsykdommen preger henne, men Marit prøver å gjøre det beste ut av hver eneste dag.
  > – Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time. Jeg er takknemlig om jeg sover greit, får spist og gått på do. Og nærhet. Jeg er som en baby, så lenge jeg får basisbehovene dekket, er jeg fornøyd. Alt annet er en bonus. Og da blir det mange bonuser, smiler hun.
  > 60-åringen passer på å gjøre hyggelige ting mellom rundene med behandling. Hun skriver, hører på podkast, går på kafé og gjør koselige ting sammen med venner og familie.
  > – Jeg passer også på å komme meg ut hver dag, selv om jeg ikke alltid orker. Jeg liker jo å være aktiv ute i naturen, og jeg er veldig heldig som har skogen rett utenfor huset mitt.
  > Marit skriver ofte i notatboken sin. For henne har det å være kreativ vært en redning. –Det var livgivende å være i noe skapende, sier hun.
  > Å gå i skogen er mental helse i hvert skritt. Marit er takknemlig for måten lokalbefolkningen hjemme på Kongsberg har møtt henne. Mens mange som er alvorlig syke, opplever at folk forter seg over på andre siden av gata når de ser dem, har ikke Marit opplevd slike ting.
  > – Det var en nabo av meg som nylig døde av bukspyttkjertelkreft, og på mange måter har han gått opp løypa for meg. Naboene tar seg tid til å høre hvordan det går med meg, og ikke minst tør de å spørre, sier hun. Tilstedeværelse
  > Selv føler Marit på dagsformen hvor mye hun ønsker å dele. For den grensen varierer hele tiden.
  > – Noen dager er jeg nær ved å ta til tårene, og da vil jeg kanskje kun dele mine følelser med mannen min eller en god venninne. Mens de dagene jeg er på et stødig sted i meg selv, kjenner jeg på at jeg kan fortelle mer. Hvis du følger med i øyeblikket og er til stede, vil dette regulere seg av seg selv.
  > Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time.
  > 60-åringen mener at en av årsakene til mental uhelse ligger i spriket mellom virkeligheten og forventninger, både egne og andres.
  > – Vi møter mange krav, både fra oss selv og fra andre. Til hvordan vi skal se ut, hvor mange penger vi har og andre ytre ting. Hvis vi klarer å forholde oss til hvordan det faktisk er, vil dette spennet bli mindre. Min erfaring er da at den psykiske helsen forbedres.
  > – Min anbefaling er å alltid ha med seg en pårørende til alle undersøkelser, også når du tror det bare er en rutinesak og en god beskjed som skal gis. Det var traumatisk å være der alene da jeg gikk beskjeden om at jeg hadde fått tilbakefall.
  > Det aller viktigste i Marits liv, er familien. Bonusbarna er i dag 42 og 38 år, barnebarna er 13, seks og fire år. De to minste barnebarna bor på Roan i Nord-Trøndelag.
  > – Vi får jo ikke sett dem så ofte i hverdagen, men snart skal vi nordover. Å ha gode relasjoner til familie og venner er det aller viktigste for meg. Opplevelser sammen med de som står meg nær, gir meg mye. For ikke så lenge siden hadde vi med oss det eldste barnebarnet på show i Oslo. Da kan jeg kose meg med minnene i lang tid etterpå.
  > Samtidig er Marit opptatt av at øyeblikket, det er her og nå.
  > – Det er nå jeg kjenner at denne kaffen og sjokoladen smaker godt. Kaffe er en av de tingene jeg virkelig har nytt og nyter når det har gått noen dager etter cellegift. Cellegiften gjør noe med smakssansen min. Når jeg igjen kan nyte, før neste cellegift, er jeg kjempetakknemlig. Noen har det sånn hele tiden – usmak på det som før smakte. Det er tilstedeværelse å sitte med den koppen i hånda, og virkelig smake det gode.
  > Hun har lenge vært opptatt av å sette pris på øyeblikket. Det gjorde hun lenge før hun ble syk, og det var en god strategi å bygge videre på da kroppen sviktet henne.
  > – Jeg er opptatt av å kjenne etter på pusten, og huske at jeg puster godt. Er det «ordentlig» pust eller bare halspust? Jeg tar meg tid til å kjenne etter. Og da har jeg det godt. Hva mer kan jeg ønske meg? Livskvalitet
  > Relasjoner og samspill med andre er avgjørende for livskvaliteten hennes.
  > – Når jeg er på sykehuset og får spørsmål om hvordan jeg opplever situasjonen, svarer jeg tre av sju på helse, og sju av sju på livskvalitet. Dette fordi jeg føler meg så utrolig privilegert med å bo i Norge, ha alt jeg trenger, få den beste hjelpen tilgjengelig og er omgitt av mennesker som er glad i meg. Hva mer kan jeg be om, gitt at situasjonen er som den er? Dessuten: Mange ting kan være sant på en gang.
  > Livet er sjelden enten – eller. Sorgen og de vonde følelsene er til stede, men Marit øver seg på å kjenne på det som er vanskelig, for så å la det passere.
  > – Verden er ikke rettferdig. Rettferdighet finnes ikke, i hvert fall ikke på et individuelt plan. Noen blir syke, andre holder seg friske. Det nytter ikke å bli sint fordi livet er urettferdig. Jeg kunne jo mistet alle disse årene. Det er et mirakel at sykdommen ble oppdaget og at jeg fremdeles lever. Tenk at jeg sitter her fremdeles, det er et mirakel.
  > Selv ser hun på døden som en likeverdig del av livet.
  > – Vi kan ikke sørge om vi ikke har glede, og vi kan ikke glede oss om vi ikke også har sorg. Vi er alltid i det spennet, hvert eneste øyeblikk. Lever vi med livskvalitet, så dør vi også med det. Det er viktig at døden får lov å være en naturlig del av livet, sier hun.
  > – På andre siden av det vonde finnes alltid noe viktig, om det ikke alltid føles sånn eller godt i øyeblikket. Det er klart det er vondt å tenke på døden. Det er nok også derfor mange er redde for å snakke om det. Men hvem vet, kanskje skjer det noe annet enn vi tror.
  > Kreftsykepleier Heidi: – Å stå i en ventesorg over tid er krevende! https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo


#### [Statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/statue-av-en-kvinne-med-uhelbredelig-brystkreft/category1184.html)
> Bronsestatuen av Cecilie (44), en trebarnsmor med uhelbredelig brystkreft, skal skape oppmerksomhet rundt en sårbar pasientgruppe som mange ikke kjenner til.

- [Troen gir styrke og ro](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kwestan-1): Kwestan Mofti har uhelbredelig brystkreft med spredning stadium 4. Til tross for dette smiler hun og utstråler styrke, pågangsmot og indre ro.
  > ![Kvinne foran speil](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311145-1686047425/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Kwestan-Mofti-GD8A8628.jpg%20%28large%29.jpg For mange alvorlig syke gir religionen en styrke og en ro. Kwestan får hjelp gjennom Koranen.)
  > Tekst: Charlotte Dejenberg
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > – Jeg er ikke redd eller bekymret og vil leve for mine døtre. Jeg har et godt og nært nettverk og en dyp tro på Koranen, sier irakisk-fødte Kwestan.
  > I 2017 tok Kwestan mammografi. Alt så bra ut. Tre år senere følte Kwestan smerter både i ryggen og skulderen. Det var vanskelig å bevege den venstre armen. En dag oppdaget hun en hard kul i venstre bryst. Det viste seg å være aggressiv kreft, såkalt trippel-negativ. Konsekvensen ble brystbevarende kirurgi, to forskjellige cellegiftkurer og stråling.
  > Ved 1-årskontrollen bekreftet resultatet fra mammografien det hun selv hadde mistenkt lenge; tilbakefall med spredning. Etter tilbakefallet har Kwestan nå regelmessig kontakt med kreftkoordinator og kreftsykepleier.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterer Kwestan. Troen lindrer smerten
  > – Jeg er svært religiøs og ber eller hører mye på Koranen, kanskje tre timer om dagen. Det lindrer smerten og all negativ energi forsvinner. Det gir en god og sterk vilje langt inne i meg. Samtidig håper jeg på en mirakelkur fra Allah, forklarer Kwestan.
  > Troen hjelper henne gjennom alt det vonde, inkludert utmattelse og sinne. I Islam er døden en naturlig del av livet.
  > – For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet. Men det forutsetter at du har vært snill og grei, at du har god samvittighet og ikke har plaget andre, forteller Kwestan.
  > For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet.
  > På veggene i leiligheten hennes utenfor Oslo henger det vakre kunstverk med tekst fra Koranen. Overalt er det orden, ro og positiv energi. Te og småkaker står på sofabordet. Stort familienettverk
  > Kwestan bor sammen med sin yngste datter (18) som går siste året på videregående skole. Både hun og søsteren (26) er en del av det svært viktige. Så vel jentene som deres far hjelper til med innkjøp, vasking, bilturer og annet som trengs. Kwestan har ni søsken som er spredt over hele verden. Fire av dem bor fortsatt hjemme i Nord-Irak, det samme gjør far og mor.
  > – Jeg snakker ofte med min familie. Det var dyrt og litt vanskelig å holde kontakten i begynnelsen da vi kom til Norge i 2000. Vi måtte kjøpe dyre kontantkort til telefonen, men nå er det enklere takket være internett.
  > Les intervjuet med Marit, som lever med uhelbredelig HER2-positiv brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit
  > Kwestan er spesialist på å lage retten biryani. Den har hun blant annet servert til kommuneansatte i Namsos da familien var ny i Norge. Men akkurat denne dagen serverte hun te og småkaker. Åpenhet
  > Kwestan har også god kontakt med venninner i Norge. Da er det åpen dialog om det meste; også om kreft.
  > – Etter at jeg fikk kreft har flere kommet til meg og lurt på smerter eller ubehag. Jeg anbefaler selvundersøkelse av brystene, legebesøk og MR. De må ikke gå og vente! I Irak tar vi forresten mammografi hvert år fra vi er 45 år, forteller hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Svært takknemlig
  > Å flytte til et nytt land, med et annet landskap, kultur, religion og klima er en utfordring for hvem som helst. Men Kwestan føler seg hjemme i Norge.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterer hun.
  > Som innvandrer i Norge lærte Kwestan seg raskt norsk og fikk jobb på en fiskefabrikk. Hun har også jobbet i en kantine, en barnehage, på et bibliotek og et apotek. Hun tok tre års utdanning som apotektekniker og er i tillegg tolk (arabisk-norsk).
  > – Veldig mange hyggelige nordmenn har hjulpet vår lille familie med jobb og bolig. De har også veiledet oss i den norske levemåten.
  > Hun nevner noen konkrete eksempler: Naboer som passet den eldste datteren, en ordfører som kom med blomster og en bankmann som ordnet lån til bil og tipset om en hybel i Bærum.
  > – Jeg er svært takknemlig for dette og har alltid villet gi noe tilbake, avslutter Kwestan Mofti.
  > Kwestan henter mye støtte fra Koranen. Hun ber eller hører på Koranen opp til tre timer om dagen.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Det hadde vært fint hvis mamma hadde vært litt mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ninaogmarco-1): Det er fire år siden Kari-Anne døde. Hun var en svært engasjert mamma for barna Nina (24) og Marco (17). De kunne snakke med henne om alt; hun var et åpent menneske. Bare ikke når det gjaldt brystkreften.
  > ![Bror og søster som er pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311318-1686206547/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Allegro-Kreft-316.jpg%20%28large%29.jpg Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien.)
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Terje Skåre og privat
  > Film: Splæsj/Allegro
  > Marco gikk i 5. klasse og livet var hovedsakelig skolen, venner og fotball. Han og Nina bodde sammen med mamma, stefar og to stebrødre. Mamma, som var sprudlende og full av energi, hadde tatt rollene som sjåfør, supporter, badmintonpartner og mange flere.
  > – Om morgenen, før jeg dro til skolen, pleide jeg å gå inn på soverommet til mamma og gi henne en klem, husker Marco. En dag merket jeg at hun var bekymret. Hun fortalte at hun hadde kjent noe i brystet som hun måtte sjekke, men jeg tenkte ikke så mye mer på det.
  > Nina gikk første året på videregående. Hun var 16 år – en alder hvor det er mye som skjer.
  > – Jeg satte kanskje ikke så mye pris på mamma da, til tross for at hun alltid stilte opp og var til stede, forteller Nina, som også spiller fotball. Mamma var en person som man alltid kunne snakke med.
  > – I starten var det vanskelig å snakke med familien, husker Marco. Det var mye enklere å åpne seg for en person som ikke var direkte innblandet i situasjonen. I dag har søsknene et nært forhold, og snakker med hverandre også om de vanskelige tingene. Optimistisk
  > Nina husker at Kari-Anne tok diagnosen «pent»: «Legen har kontroll, jeg skal ta en liten operasjon, litt behandling så går dette fint.»
  > – Hun ville ikke at vi skulle bekymre oss, konstaterer Nina. Jeg fortsatte mitt liv, men det preget meg jo å høre at mamma hadde brystkreft. Det preger deg mer enn du faktisk innser.
  > Nina visste veldig lite om brystkreft, men hennes venninner var optimistiske. De fortalte historier om andre kvinner som hadde fått diagnosen og som det hadde gått bra med.
  > – Kanskje det ikke er så ille, tenkte jeg da. Og mamma fikk det også til å virke som om det skulle gå bra. Men jeg så jo fortsatt en syk mor.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Leve normalt
  > Etter hvert fortalte Kari-Anne barna at kreften var uhelbredelig.
  > – Jeg skjønte ikke hva det egentlig betydde, sier Nina. Mamma sa at hun skulle leve med den kreften resten av livet, helt til hun ble 80 år. Hun var veldig positiv og jeg ble nesten litt lurt, for jeg visste jo ikke noe annet. Du bare stoler på hva moren din sier.
  > Både Marco og Nina forstår i dag at Kari-Anne ikke ville si noe som kunne øke barnas frykt og bekymring.
  > – Da hadde vi kanskje ikke klart å leve normalt, så jeg tror det var derfor hun ikke ville si mer, tenker Marco høyt. Kanskje vi hadde blitt enda mer slitne og ikke orket å gjøre så mye. Bare gått rundt og tenkt på det hele tiden.
  > Søsknene snakket heller ikke så mye med hverandre; aldersforskjellen var for stor.
  > – Den eneste jeg snakket med var mamma, husker Marco.
  > Det var vanskelig nok, i hvert fall i starten.
  > Les også: Kreftsykepleier Heidi veileder mange kvinner med uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Nina fikk god hjelp i en sorggruppe på sykehuset. Marco lærte seg
  > å bruke farger og tegninger for å beskrive følelser. «Det ordner seg!»
  > Uansett hva Kari-Anne sa, eller valgte ikke å si, oppfattet Marco og Nina etter hvert alvoret i situasjonen. De så at mamma ble dårligere og de hørte at familien snakket sammen. En tante, som er sykepleier, bidro med innsikt og gode samtaler som gjorde at de forstod. I desember 2018 sluttet Kari-Anne med medisinene og valgte alternativ behandling.
  > – I januar 2019 hadde hun en skikkelig oppe-periode, husker Nina og smiler. Mamma var positiv og gjorde masse ting. Hun løp til og med en tur på tredemølla. Men i februar så jeg at hun ble dårligere og dårligere.
  > Da Kari-Anne ble innlagt på sykehuset skjønte barna at hun nærmet seg døden.
  > – Første helgen fortalte mamma at hun bare skulle være der en helg, eller noen dager, forteller Marco. Så ble det plutselig en uke, eller to. Det var da jeg innså at det kunne hende at mamma ville gå bort. Men hun sa det aldri! Hun sa bare «Jeg kommer sannsynligvis hjem etter helgen.», «Det ordner seg!».
  > Les også: Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Utdanning, fotball, venner – livet har gått videre for Nina og Marco, men hverdagen er fortsatt annerledes fordi mamma ikke lever lenger. Dobbelt inntrykk
  > De siste dagene opplevde Marco at det var veldig vanskelig å få kontakt og snakke helt normalt med mamma.
  > – Mamma var veldig sliten. Hun hadde nok med å leve. Jeg ble veldig bekymret for at jeg ikke fikk noen ordentlig kontakt med henne. Jeg kunne snakke med henne, men bare i korte øyeblikk før hun trengte en pause og måtte hvile, forteller Marco
  > – Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde, fortsetter han. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde. Det ble et dobbelt inntrykk. Det hadde vært veldig fint hvis hun hadde vært mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det.
  > Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde.
  > For Nina gikk det veldig kort tid fra hun fikk vite at «nå er det over» til mamma faktisk gikk bort.
  > – Kanskje jeg hadde satt mer pris på de små øyeblikkene hvis jeg hadde visst at hun kom til å gå bort, reflekterer Nina. Men det er jo lett å tenke slik i ettertid. Å miste mamma
  > Kari-Anne døde i 8. mars 2019. Nina var da 20 år og Marco 13 år. De var begge til stede da det skjedde, sammen med pappa og flere i familien.
  > – Jeg holdt mamma i hånden og hun holdt meg i starten, så mistet hun bare mer og mer grep, forteller Nina. Det var veldig ekkelt. Jeg følte faktisk at jeg mistet henne. Men hun fikk ro i sjelen. Det var en lettelse, samtidig som det var veldig vondt å se på.
  > Marco visste ikke hva han skulle si, tenke eller tro.
  > – Jeg følte meg bare helt knust og at livet var helt ødelagt; nå er mamma borte for alltid. Det var selvfølgelig også grusomt å se at mamma kjempet for livet.
  > Jeg gikk fra å ha en mor til å ikke ha en mor. Jeg som jente trengte en mor som kunne hjelpe meg med jenteting. Jeg og mamma hadde et godt forhold. Hun var en veldig god person i mitt liv som jeg var veldig trygg på og som alltid var der for meg.
  > Karianne, mammaen til Nina og Marco, var en menneskekjenner. Hun var veldig sprudlende og kom alltid i kontakt med folk, minnes barna. Begravelsen
  > I begravelsen var kirken stappfull. Kari-Anne hadde ikke sagt noe om formen for avskjed så ungdommene valgte sanger, og gikk etter magefølelsen. Nina holdt en tale.
  > – Jeg er veldig stolt av det i ettertid, innrømmer Nina. Men jeg tror ikke at jeg heller da innså at hun var borte.
  > Marco var veldig glad for at han fikk lov å ha kompiser med i begravelsen. Det ble en ekstra trygghet.
  > – Både på veien inn og ut av kirken gikk jeg sammen med dem, forteller Marco. Jeg syntes det var veldig deilig å snakke om andre ting, og få et lite avbrekk fra hele situasjonen. Venner
  > Akkurat venner/kompiser har vært svært viktig for begge ungdommene. Mange venner var aktivt støttende i begynnelsen av Kari-Annes sykdom, men etter hvert som tiden gikk, var de ikke alltid like opptatt av hva som hendte. Både Nina og Marco fortalte de aller nærmeste om sin situasjon.
  > – Veldig mange var støttende. Jeg kunne prate med de aller fleste hvis jeg trengte det, sier Marco. I etterkant av mammas død var det mange som sendte meg melding, og det var veldig hyggelig. Men etter hvert skjønte jeg hvem som virkelig var der for meg og som faktisk stilte opp når jeg trengte hjelp.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det, råder Marco og Nina. Sorggruppe og farger
  > Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien. En sykepleier på palliativ avdeling var en av dem.
  > – Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig, sier Nina. Jeg fikk prate med andre som hadde gått igjennom lignende situasjoner og fikk høre hvordan de håndterte det. Der fikk jeg gode tips. Det fikser ikke alt, men det kan hjelpe deg til å få en annen tankegang.
  > Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig.
  > Marco møtte en tidligere lærer og venninne av Kari-Anne flere ganger. Det var hun, Ellen, som lærte Marco å jobbe med fargeblyanter og penner når det var vanskelig å beskrive hvordan han hadde det. Iblant kunne han bli veldig stresset og nesten få angst.
  > – En vond følelse kunne være brun, sort eller kanskje oransje, minnes Marco. Når jeg kjente den følelsen i hverdagen kunne jeg lukke øynene og se etter den fargen, eller det bildet, og så kaste det eller legge det fra meg. Først fysisk og etter hvert mentalt. I starten syntes jeg at det hørtes tullete ut, men jeg ga det et forsøk og det hjalp faktisk! Jeg fikk en mestringsfølelse og klarte å styre mine egne følelser. I hvert fall de vonde.
  > Fargeterapien ble brukt både mens Kari-Anne levde og etter hennes død. Også gode ting
  > – Er det mulig å se noen gode følger av at en mamma har gått bort?
  > Nina og Marco tar en kort betenkningstid.
  > – Ja, sier Nina. Jeg setter mye mer pris på livet og ser på livet på en helt annen måte. Hvis noen kommer med en sjokolade til meg, setter jeg stor pris på det. Og det blir ikke viktig å klage over bagateller. For jeg har selv vært gjennom et stort traume – da blir mye annet veldig smått.
  > Marco føler at han har blitt sterkere mentalt.
  > – Generelt sett tør jeg mye mer, jeg er mindre redd for å prøve nye ting, spesielt når det gjelder skole og det sosiale, venner, sier han. Jeg har vært så langt nede at jeg er ikke redd for å være litt nede igjen, hvis noe går dårlig.
  > Det ble Marcos biologiske pappa som fikk omsorgen for Marco da Kari-Anne døde. Marco flyttet hjem til pappa, som tok seg fri i en periode for å følge opp sønnen.
  > – Men etter hvert måtte jeg lære meg å bli selvstendig, konstaterer Marco. Det måtte jeg jo for at ting skulle gå som jeg ville; at jeg skulle få til skole, trening og alt! Så jeg MÅTTE bare bli mer selvstendig, jeg måtte tørre og prøve meg frem. I dag klarer jeg å passe på meg selv mye mer enn hva jeg kanskje hadde gjort hvis mamma fortsatt hadde vært her. Etterpå
  > Nina tok ansvaret for å rydde mammas ting, for så å flytte til NMBU på Ås for å studere til sivilingeniør.
  > – Jeg lever i en «Ås-boble» og glemmer nesten at omverdenen er der, smiler hun. Men det er deilig å komme hjem iblant, til pappa og lillebror.
  > Hun koser seg med fotball og venner. I skrivende stund går hun nest siste året på masterstudiet.
  > – Å flytte til et trivelig sted, som mamma ikke hadde noe som helst forhold til, har gjort det lettere for meg, konstaterer hun. Men jeg er litt opp og ned. Jeg har det best på sommeren, mens høsten, mamma var veldig glad i høsten, påvirker meg litt.
  > Marco sikter mot videre studier innen økonomi, helse eller idrett. Hans liv er annerledes i hverdagen fordi han ikke har en mor.
  > – Jeg lever jo ganske normalt, men det føles samtidig litt tungt og kjipt. Jeg prøver å ikke grave så mye i det. Det er slik det er, jeg får ikke gjort noe med det, konstaterer Marco og tar mobilen. En av vennene vil gjerne slå av en prat.
  > Gode råd fra Nina og Marco
  > Ta hensyn til at barn/unge trenger gode fritidsaktiviteter og pauser fra sorg og uro.
  > Unge må komme seg ut av hjemmet og snakke med andre de er trygge på.
  > Snakk med barna så mye som mulig og få dem til å åpne seg om vonde følelser.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det. Barn kan «lese» deg – unngå dobbel kommunikasjon.
  > Ikke si «Jeg vet hvordan du har det» – fordi det vet du ikke.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Kronikk: Kunstens blikk på brystkreft og merkede kropper](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kunstens-blikk-pa-brystkreft-og-merkede-kropper): Statuen av Cecilie viser sporene brystkreft etterlater i kroppen, og gir et språk som kan supplere klinikkens tall og valg.
  > ![En kvinne går forbi statuen av Cecilie](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318116-1780919332/Om-brystkreft/PDF/statue_D0A9633_foto_erik_thallaug%20%2813%29.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Karen Hvidtfeldt Foto: Erik Thallaug/Brystkreftforeningen
  > Jeg var nylig i Oslo, der jeg møtte Cecilie: en bronsestatue av en kvinne med ett bryst og et langt arr. Skulpturen er formgitt av billedhuggeren Håkon Anton Fagerås og har stått ved Spikersuppa siden 2022. Modellen, Cecilie Flatval, døde året etter av metastatisk brystkreft. Kroppslige spor
  > På sokkelen er det informasjon og en QR-kode til en kort dokumentarfilm om tilblivelsen av verket. Statuen er prisbelønnet fordi den synliggjør dem som sjelden figurerer i byens bildelandskap: ikke som vinnere eller tapere av en kamp, men som mennesker i et forløp mellom liv og død. Samtidig gjør den noe annet som også sjelden ses i offentlig kunst: Den gir et blikk tilbake til alle oss som lever videre med kroppslige spor. Cecilie står med ro, klarhet og verdighet – ikke på tross av kroppen sin, men i kraft av den.
  > Karen Hvidtfeldt er professor i kulturstudier ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark.
  > Synlighet, slik jeg bruker begrepet her, handler ikke om forskjønnelse eller trøst, men om kulturell legitimering av det som allerede finnes – også når forløpet er kronisk eller ender i tap. Den kulturelle oppmerksomheten rundt forandrede kropper øker. Spørsmålet er ikke lenger om kunst kan spille en rolle, men hvordan den kan brukes til å skape orientering og gjenkjennelse i forbindelse med sykdom og behandlinger.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Å snakke om de merkede kroppene er ikke et sidespor, men en måte å beskrive vanlige menneskers liv på. Når én av rundt hver niende kvinne i løpet av livet får en brystkreftdiagnose, er det et omfattende kulturelt og sosialt fenomen med konkrete konsekvenser for mange individer, familier og arbeidsplasser. Det handler ikke bare om behandling og resultater, men om å skape et språk for forløp, tid og justeringer: Hva kan man forvente? Hva kan man velge? Hva kan man dele? Kunstens bilder og fortellinger bidrar her med form og temporalitet – de skaper en ramme der erfaringer kan være til stede, også før de blir nødvendige.
  > Les Cecilies egne tanker rundt statuen https://brystkreftstatue.no/om-prosjektet Fra idealkropp til erfaringskropp
  > Brystkreft ikke én erfaring. Noen får brystbevarende kirurgi, andre blir «flate», noen rekonstrueres, og for mange fortsetter hverdagen med spor som ikke kan ses utenfra: lymfødem, føleforstyrrelser, tretthet, hormonelle endringer, forandret seksualitet, søvn og humør. Brystkreft berører heller ikke bare kvinner, men også menn, transpersoner og ikke-binære, som kan ha enda vanskeligere for å finne seg selv i språket og den visuelle kulturen som omgir sykdommen. Nettopp derfor er det betydningsfullt at kunstnere og institusjoner utvider rammen fra ideal­kropp til erfaringskropp.
  > Se filmen om hvordan statuen ble til:
  > Internasjonalt har den franske kunstneren Prune Nourry (The Amazon, 2018) og den spanske billedkunstneren Marina Vargas (Intra-Venus, 2019–2022) vist hvordan monumentale verk løfter private behandlingserfaringer inn i en felles samtale. Nourry bearbeider diagnosen sin gjennom en samtidig fortolkning av amasonene i gresk mytologi og undersøker styrke, sårbarhet og tap som en helhet. Vargas’ marmorskulptur, der tittelen viser til den amerikanske kunstneren Hannah Wilkes Intra-Venus (1992–93), er et selvportrett basert på 3D-skanning av kroppen hennes etter mastektomi; arret inngår som form, og den løftede armen i mammografiposisjon er samtidig en aktivistisk kampposisjon. Kunsten gir tid
  > Det særegne ved disse verkene er ikke bare at de viser arr eller asymmetri. De forbereder sansene på det uventede og utvider hva som kan oppfattes som «normalt» i en kropp etter kreft. De pluraliserer blikket – fra én ideal­kropp til mange måter å se ut på. Og de gir tid, fordi bildene kan besøkes igjen og igjen uten konsultasjonens tidspress. Kombinasjonen av forberedelse, flertydighet og tid er avgjørende i sykdomsforløp der tempoet ofte er høyt og valgene komplekse.
  > Dette poenget ligger i forlengelsen av den amerikanske forfatteren Audre Lordes argument i The Cancer Journals (1980). Hun nektet å bære protese etter mastektomien. Synlighet var for henne ikke bare personlig frigjøring, men en måte å skape gjenkjennelse og felles tilstedeværelse for opererte kvinner som ellers risikerte å bli isolert i hver sin erfaring.
  > Når kunst løfter private erfaringer inn i en felles samtale, bærer den dermed ikke bare vitnesbyrd, men fungerer også som beslutningsstøtte i en bredere kulturell forstand.
  > Les også: Verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/statue-av-en-kvinne-med-uhelbredelig-brystkreft/verdens-forste-statue-av-en-kvinne-med-uhelbredelig-brystkreft-article1574-1184.html
  > *Kronikken er oversatt fra dansk.*


#### [Reportasjer om uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/)

- [Troen gir styrke og ro](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/kwestan): Kwestan Mofti hadde uhelbredelig brystkreft med spredning stadium 4. Til tross for dette smilte hun og utstrålte styrke, pågangsmot og indre ro. Kwestan gikk bort 30. august, 2023.
  > ![Kvinne foran speil](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311145-1686047425/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Kwestan-Mofti-GD8A8628.jpg%20%28large%29.jpg For mange alvorlig syke gir religionen en styrke og en ro. Kwestan fikk hjelp gjennom Koranen.)
  > Tekst: Charlotte Dejenberg
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > – Jeg er ikke redd eller bekymret og vil leve for mine døtre. Jeg har et godt og nært nettverk og en dyp tro på Koranen, sa irakisk-fødte Kwestan.
  > I 2017 tok Kwestan mammografi. Alt så bra ut. Tre år senere følte Kwestan smerter både i ryggen og skulderen. Det var vanskelig å bevege den venstre armen. En dag oppdaget hun en hard kul i venstre bryst. Det viste seg å være aggressiv kreft, såkalt trippel-negativ. Konsekvensen ble brystbevarende kirurgi, to forskjellige cellegiftkurer og stråling.
  > Ved 1-årskontrollen bekreftet resultatet fra mammografien det hun selv hadde mistenkt lenge; tilbakefall med spredning. Etter tilbakefallet har Kwestan nå regelmessig kontakt med kreftkoordinator og kreftsykepleier.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterte Kwestan. Troen lindrer smerten
  > – Jeg er svært religiøs og ber eller hører mye på Koranen, kanskje tre timer om dagen. Det lindrer smerten og all negativ energi forsvinner. Det gir en god og sterk vilje langt inne i meg. Samtidig håper jeg på en mirakelkur fra Allah, forklarte Kwestan.
  > Troen hjalp henne gjennom alt det vonde, inkludert utmattelse og sinne. I Islam er døden en naturlig del av livet.
  > – For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet. Men det forutsetter at du har vært snill og grei, at du har god samvittighet og ikke har plaget andre, fortalte Kwestan.
  > For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet.
  > På veggene i leiligheten hennes utenfor Oslo hang det vakre kunstverk med tekst fra Koranen. Overalt var det orden, ro og positiv energi. Te og småkaker stod på sofabordet. Stort familienettverk
  > Kwestan bodde sammen med sin yngste datter (18) som gikk siste året på videregående skole. Både hun og søsteren (26) var en del av det svært viktige. Så vel jentene som deres far hjalp til med innkjøp, vasking, bilturer og annet som trengs. Kwestan har ni søsken som er spredt over hele verden. Fire av dem bor fortsatt hjemme i Nord-Irak, det samme gjør far og mor.
  > – Jeg snakker ofte med min familie. Det var dyrt og litt vanskelig å holde kontakten i begynnelsen da vi kom til Norge i 2000. Vi måtte kjøpe dyre kontantkort til telefonen, men nå er det enklere takket være internett.
  > Les intervjuet med Marit, som lever med uhelbredelig HER2-positiv brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit
  > Kwestan var spesialist på å lage retten biryani. Den har hun blant annet servert til kommuneansatte i Namsos da familien var ny i Norge. Men akkurat denne dagen serverte hun te og småkaker. Åpenhet
  > Kwestan hadde også god kontakt med venninner i Norge. Da er det åpen dialog om det meste; også om kreft.
  > – Etter at jeg fikk kreft har flere kommet til meg og lurt på smerter eller ubehag. Jeg anbefaler selvundersøkelse av brystene, legebesøk og MR. De må ikke gå og vente! I Irak tar vi forresten mammografi hvert år fra vi er 45 år, fortalte hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Svært takknemlig
  > Å flytte til et nytt land, med et annet landskap, kultur, religion og klima er en utfordring for hvem som helst. Men Kwestan følte seg hjemme i Norge.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterte hun.
  > Som innvandrer i Norge lærte Kwestan seg raskt norsk og fikk jobb på en fiskefabrikk. Hun har også jobbet i en kantine, en barnehage, på et bibliotek og et apotek. Hun tok tre års utdanning som apotektekniker og er i tillegg tolk (arabisk-norsk).
  > – Veldig mange hyggelige nordmenn har hjulpet vår lille familie med jobb og bolig. De har også veiledet oss i den norske levemåten.
  > Hun nevnte noen konkrete eksempler: Naboer som passet den eldste datteren, en ordfører som kom med blomster og en bankmann som ordnet lån til bil og tipset om en hybel i Bærum.
  > – Jeg er svært takknemlig for dette og har alltid villet gi noe tilbake, avsluttet Kwestan Mofti.
  > Kwestan hentet mye støtte fra Koranen. Hun ba eller hørte på Koranen opp til tre timer om dagen.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det er jeg ikke](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit): Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sa Marit Eikaas Haavimb. Hun gikk bort 8. november 2024.
  > ![Kvinne (60) med uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311217-1686127857/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Marit-Eikaas-Haavimb-GD8A7520.jpg%20%28large%29.jpg Etter at Marit fikk tilbakefall av brystkreften i 2016, måtte hun fjerne det ene brystet og fikk protese. Det har vært mye komplikasjoner med betennelse og dårlig drenasje. Jeg trodde det var noe jeg kom til og trives med, men hadde jeg skulle tatt valget i dag, hadde jeg valgt det bort, sa hun.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > *Dette intervjuet ble skrevet vinteren 2023. Marit Eikaas Haavimb gikk bort 11. november 2024.*
  > – Jeg bekymrer meg ikke noe særlig om hvordan det blir, den dagen det er slutt. For hvordan skal jeg kunne forberede meg på det nå? Jeg vet jo ikke hvordan det blir, men jeg kommer til å lære det underveis. Og når den dagen og timen kommer, ja da har jeg alt jeg trenger for å takle det – uavhengig om det er om 5, 19 eller 29 måneder, sa Marit.
  > Hun sitter i sofaen hjemme i Kongsberg, i eneboligen hun deler med ektemannen. Det er tolv år siden hun for første gang fikk kreftdiagnosen, og i dag lever hun med HER2-positiv brystkreft. Etter at kreften spredte seg til leveren, har prognosen hennes vært dårlig. Men Marit velger å sette pris på de dagene og øyeblikkene som er gode, og prøver å ikke bekymre seg for mye for fremtiden. Å kjempe imot, har hun innsett at hun ikke kommer noen vei med. Men det er klart det tærer på.
  > – Selvfølgelig er det vondt å tenke på, og snakke om, døden. Men samtidig er døden en likeverdig del av livet, og noe vi bør snakke mer om. For noen kan også døden være en lettelse, sier Marit og trekker beina godt opp til seg i sofaen.
  > – Det handler om hva man velger å fokusere på. Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det jeg er ikke. Samtidig kjenner jeg på sorg når jeg tenker på alt jeg har mistet og hvem jeg var. Og på at mine kjære skal miste meg. Det er nesten det verste, å se deres sorg.
  > For den som har en uhelbredelig kreftsykdom, kan det være irriterende å høre andre klage over trivielle ting. – Som regel biter jeg tennene sammen. Og samtidig – en av gavene med å ha alvorlig sykdom, er jo at man faktisk «får lov» til å si ifra. Jeg tåler ikke så mye «bullshit» lenger, ler Marit. Diagnosen
  > Det var i 2011 at Marit fikk brystkreftdiagnosen. Hun hadde oppdaget en kul i det venstre brystet, og ble sendt til undersøkelse og mammografi på Drammen sykehus. Kulen hun hadde kjent, viste seg å være ufarlig. Men i det høyre brystet ble det oppdaget en svulst.
  > – Det var en «ut av kroppen-opplevelse». Jeg var 49 år og skulle ikke ha min første mammografi før halvannet år etterpå. Svulsten hadde nok vokst seg ganske stor om jeg ikke hadde fått sjekket det, og da hadde jeg nok ikke vært her i dag. At jeg sitter her fremdeles, er jo egentlig helt fantastisk.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Marit gikk til regelmessige undersøkelser etter at hun avsluttet brystkreftbehandlingen. Det virket som sykdommen var under kontroll og hun var sikker på at hun skulle bli erklært kreftfri på femårskontrollen i 2016.
  > – Jeg gledet meg til å få denne beskjeden, så jeg fikk sjokk da jeg ble kalt inn for å ta flere bilder. Den dagen fikk jeg ikke reise hjem, jeg måtte startet med cellegift umiddelbart. I tillegg måtte jeg fjerne brystet, forteller hun. Spredte seg til leveren
  > Våren 2021 ventet et nytt tilbakeslag. Over tid hadde Marit opplevd at pusten ble dårlig av aktivitet og det gjorde vondt i brystet da hun var ute og gikk tur. Fastlegen trodde at pollenallergi var årsaken, og Marit slo seg til ro med det. Men da problemene fortsatte utover høsten, kontaktet hun legen igjen. Det ble tatt videre undersøkelser og biopsi, og det ble konstatert at det var spredning fra den opprinnelige svulsten.
  > – Kreften hadde spredd seg til leveren, og man kunne faktisk kjenne svulsten på utsiden. Leveren min er forstørret og den «stikker frem» under brystbeinet, sier hun og tar seg til området for å vise.
  > Marit har også spredning til blodet, hvilket betyr at sykdommen når som helst kan feste kreftceller på et annet av hennes indre organer, og begynne å vokse der.
  > – Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sier hun og smiler tappert.
  > Les intervjuet med Kwestand, som finner trøst i troen sin https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/kwestan
  > Men det har ikke alltid vært like lett. Da hun i 2011 fikk beskjeden om brystkreftdiagnosen, ble hun deprimert. Hun slet med ettervirkningene av cellegift og strålebehandling, og måtte etter hvert slutte i jobben hun elsket.
  > – Da jeg måtte legge ned firmaet, kjente jeg på en dyp sorg. Det var en fatal erkjennelse. Og egentlig er det små sorger hele tiden. De små tapene. De som ikke synes, og som få tenker på og dermed heller ikke nødvendigvis anerkjenner slik vi gjerne gjør når man har mistet noen for alltid. Også nære pårørende opplever denne sorgen.
  > Marit begynte med yoga og meditasjon før hun ble kreftsyk, og dette har hjulpet henne mye i den nye hverdagen.
  > Hverdagen som kreftsyk kan være krevende, og forholdet til tid har endret seg. Etter at hun sluttet å jobbe og ble uføretrygdet, går dagene mer i ett.
  > – Jeg forsøker å leve normalt, men tiden går veldig fort og veldig sakte på én gang.
  > For Marit er det å skrive terapi, så hun tar ofte frem notatblokken. Hun tror det ville blitt vanskelig å takle hverdagen, om hun ikke prosesserte følelsene underveis.
  > – Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv. Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden, ler hun.
  > Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv.
  > Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden. Bonus i livet
  > Kreftsykdommen preger henne, men Marit prøver å gjøre det beste ut av hver eneste dag.
  > – Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time. Jeg er takknemlig om jeg sover greit, får spist og gått på do. Og nærhet. Jeg er som en baby, så lenge jeg får basisbehovene dekket, er jeg fornøyd. Alt annet er en bonus. Og da blir det mange bonuser, smiler hun.
  > 60-åringen passer på å gjøre hyggelige ting mellom rundene med behandling. Hun skriver, hører på podkast, går på kafé og gjør koselige ting sammen med venner og familie.
  > – Jeg passer også på å komme meg ut hver dag, selv om jeg ikke alltid orker. Jeg liker jo å være aktiv ute i naturen, og jeg er veldig heldig som har skogen rett utenfor huset mitt.
  > Marit skriver ofte i notatboken sin. For henne har det å være kreativ vært en redning. –Det var livgivende å være i noe skapende, sier hun.
  > Å gå i skogen er mental helse i hvert skritt. Marit er takknemlig for måten lokalbefolkningen hjemme på Kongsberg har møtt henne. Mens mange som er alvorlig syke, opplever at folk forter seg over på andre siden av gata når de ser dem, har ikke Marit opplevd slike ting.
  > – Det var en nabo av meg som nylig døde av bukspyttkjertelkreft, og på mange måter har han gått opp løypa for meg. Naboene tar seg tid til å høre hvordan det går med meg, og ikke minst tør de å spørre, sier hun. Tilstedeværelse
  > Selv føler Marit på dagsformen hvor mye hun ønsker å dele. For den grensen varierer hele tiden.
  > – Noen dager er jeg nær ved å ta til tårene, og da vil jeg kanskje kun dele mine følelser med mannen min eller en god venninne. Mens de dagene jeg er på et stødig sted i meg selv, kjenner jeg på at jeg kan fortelle mer. Hvis du følger med i øyeblikket og er til stede, vil dette regulere seg av seg selv.
  > Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time.
  > 60-åringen mener at en av årsakene til mental uhelse ligger i spriket mellom virkeligheten og forventninger, både egne og andres.
  > – Vi møter mange krav, både fra oss selv og fra andre. Til hvordan vi skal se ut, hvor mange penger vi har og andre ytre ting. Hvis vi klarer å forholde oss til hvordan det faktisk er, vil dette spennet bli mindre. Min erfaring er da at den psykiske helsen forbedres.
  > – Min anbefaling er å alltid ha med seg en pårørende til alle undersøkelser, også når du tror det bare er en rutinesak og en god beskjed som skal gis. Det var traumatisk å være der alene da jeg gikk beskjeden om at jeg hadde fått tilbakefall.
  > Det aller viktigste i Marits liv, er familien. Bonusbarna er i dag 42 og 38 år, barnebarna er 13, seks og fire år. De to minste barnebarna bor på Roan i Nord-Trøndelag.
  > – Vi får jo ikke sett dem så ofte i hverdagen, men snart skal vi nordover. Å ha gode relasjoner til familie og venner er det aller viktigste for meg. Opplevelser sammen med de som står meg nær, gir meg mye. For ikke så lenge siden hadde vi med oss det eldste barnebarnet på show i Oslo. Da kan jeg kose meg med minnene i lang tid etterpå.
  > Samtidig er Marit opptatt av at øyeblikket, det er her og nå.
  > – Det er nå jeg kjenner at denne kaffen og sjokoladen smaker godt. Kaffe er en av de tingene jeg virkelig har nytt og nyter når det har gått noen dager etter cellegift. Cellegiften gjør noe med smakssansen min. Når jeg igjen kan nyte, før neste cellegift, er jeg kjempetakknemlig. Noen har det sånn hele tiden – usmak på det som før smakte. Det er tilstedeværelse å sitte med den koppen i hånda, og virkelig smake det gode.
  > Hun har lenge vært opptatt av å sette pris på øyeblikket. Det gjorde hun lenge før hun ble syk, og det var en god strategi å bygge videre på da kroppen sviktet henne.
  > – Jeg er opptatt av å kjenne etter på pusten, og huske at jeg puster godt. Er det «ordentlig» pust eller bare halspust? Jeg tar meg tid til å kjenne etter. Og da har jeg det godt. Hva mer kan jeg ønske meg? Livskvalitet
  > Relasjoner og samspill med andre er avgjørende for livskvaliteten hennes.
  > – Når jeg er på sykehuset og får spørsmål om hvordan jeg opplever situasjonen, svarer jeg tre av sju på helse, og sju av sju på livskvalitet. Dette fordi jeg føler meg så utrolig privilegert med å bo i Norge, ha alt jeg trenger, få den beste hjelpen tilgjengelig og er omgitt av mennesker som er glad i meg. Hva mer kan jeg be om, gitt at situasjonen er som den er? Dessuten: Mange ting kan være sant på en gang.
  > Livet er sjelden enten – eller. Sorgen og de vonde følelsene er til stede, men Marit øver seg på å kjenne på det som er vanskelig, for så å la det passere.
  > – Verden er ikke rettferdig. Rettferdighet finnes ikke, i hvert fall ikke på et individuelt plan. Noen blir syke, andre holder seg friske. Det nytter ikke å bli sint fordi livet er urettferdig. Jeg kunne jo mistet alle disse årene. Det er et mirakel at sykdommen ble oppdaget og at jeg fremdeles lever. Tenk at jeg sitter her fremdeles, det er et mirakel.
  > Selv ser hun på døden som en likeverdig del av livet.
  > – Vi kan ikke sørge om vi ikke har glede, og vi kan ikke glede oss om vi ikke også har sorg. Vi er alltid i det spennet, hvert eneste øyeblikk. Lever vi med livskvalitet, så dør vi også med det. Det er viktig at døden får lov å være en naturlig del av livet, sier hun.
  > – På andre siden av det vonde finnes alltid noe viktig, om det ikke alltid føles sånn eller godt i øyeblikket. Det er klart det er vondt å tenke på døden. Det er nok også derfor mange er redde for å snakke om det. Men hvem vet, kanskje skjer det noe annet enn vi tror.
  > Kreftsykepleier Heidi: – Å stå i en ventesorg over tid er krevende! https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Det hadde vært fint hvis mamma hadde vært litt mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/ninaogmarco): Det er fire år siden Kari-Anne døde. Hun var en svært engasjert mamma for barna Nina (24) og Marco (17). De kunne snakke med henne om alt; hun var et åpent menneske. Bare ikke når det gjaldt brystkreften.
  > ![Bror og søster som er pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311318-1686206547/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Allegro-Kreft-316.jpg%20%28large%29.jpg Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien.)
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Terje Skåre og privat
  > Film: Splæsj/Allegro
  > Marco gikk i 5. klasse og livet var hovedsakelig skolen, venner og fotball. Han og Nina bodde sammen med mamma, stefar og to stebrødre. Mamma, som var sprudlende og full av energi, hadde tatt rollene som sjåfør, supporter, badmintonpartner og mange flere.
  > – Om morgenen, før jeg dro til skolen, pleide jeg å gå inn på soverommet til mamma og gi henne en klem, husker Marco. En dag merket jeg at hun var bekymret. Hun fortalte at hun hadde kjent noe i brystet som hun måtte sjekke, men jeg tenkte ikke så mye mer på det.
  > Nina gikk første året på videregående. Hun var 16 år – en alder hvor det er mye som skjer.
  > – Jeg satte kanskje ikke så mye pris på mamma da, til tross for at hun alltid stilte opp og var til stede, forteller Nina, som også spiller fotball. Mamma var en person som man alltid kunne snakke med.
  > – I starten var det vanskelig å snakke med familien, husker Marco. Det var mye enklere å åpne seg for en person som ikke var direkte innblandet i situasjonen. I dag har søsknene et nært forhold, og snakker med hverandre også om de vanskelige tingene. Optimistisk
  > Nina husker at Kari-Anne tok diagnosen «pent»: «Legen har kontroll, jeg skal ta en liten operasjon, litt behandling så går dette fint.»
  > – Hun ville ikke at vi skulle bekymre oss, konstaterer Nina. Jeg fortsatte mitt liv, men det preget meg jo å høre at mamma hadde brystkreft. Det preger deg mer enn du faktisk innser.
  > Nina visste veldig lite om brystkreft, men hennes venninner var optimistiske. De fortalte historier om andre kvinner som hadde fått diagnosen og som det hadde gått bra med.
  > – Kanskje det ikke er så ille, tenkte jeg da. Og mamma fikk det også til å virke som om det skulle gå bra. Men jeg så jo fortsatt en syk mor.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Leve normalt
  > Etter hvert fortalte Kari-Anne barna at kreften var uhelbredelig.
  > – Jeg skjønte ikke hva det egentlig betydde, sier Nina. Mamma sa at hun skulle leve med den kreften resten av livet, helt til hun ble 80 år. Hun var veldig positiv og jeg ble nesten litt lurt, for jeg visste jo ikke noe annet. Du bare stoler på hva moren din sier.
  > Både Marco og Nina forstår i dag at Kari-Anne ikke ville si noe som kunne øke barnas frykt og bekymring.
  > – Da hadde vi kanskje ikke klart å leve normalt, så jeg tror det var derfor hun ikke ville si mer, tenker Marco høyt. Kanskje vi hadde blitt enda mer slitne og ikke orket å gjøre så mye. Bare gått rundt og tenkt på det hele tiden.
  > Søsknene snakket heller ikke så mye med hverandre; aldersforskjellen var for stor.
  > – Den eneste jeg snakket med var mamma, husker Marco.
  > Det var vanskelig nok, i hvert fall i starten.
  > Les også: Kreftsykepleier Heidi veileder mange kvinner med uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Nina fikk god hjelp i en sorggruppe på sykehuset. Marco lærte seg
  > å bruke farger og tegninger for å beskrive følelser. «Det ordner seg!»
  > Uansett hva Kari-Anne sa, eller valgte ikke å si, oppfattet Marco og Nina etter hvert alvoret i situasjonen. De så at mamma ble dårligere og de hørte at familien snakket sammen. En tante, som er sykepleier, bidro med innsikt og gode samtaler som gjorde at de forstod. I desember 2018 sluttet Kari-Anne med medisinene og valgte alternativ behandling.
  > – I januar 2019 hadde hun en skikkelig oppe-periode, husker Nina og smiler. Mamma var positiv og gjorde masse ting. Hun løp til og med en tur på tredemølla. Men i februar så jeg at hun ble dårligere og dårligere.
  > Da Kari-Anne ble innlagt på sykehuset skjønte barna at hun nærmet seg døden.
  > – Første helgen fortalte mamma at hun bare skulle være der en helg, eller noen dager, forteller Marco. Så ble det plutselig en uke, eller to. Det var da jeg innså at det kunne hende at mamma ville gå bort. Men hun sa det aldri! Hun sa bare «Jeg kommer sannsynligvis hjem etter helgen.», «Det ordner seg!».
  > Les også: Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Utdanning, fotball, venner – livet har gått videre for Nina og Marco, men hverdagen er fortsatt annerledes fordi mamma ikke lever lenger. Dobbelt inntrykk
  > De siste dagene opplevde Marco at det var veldig vanskelig å få kontakt og snakke helt normalt med mamma.
  > – Mamma var veldig sliten. Hun hadde nok med å leve. Jeg ble veldig bekymret for at jeg ikke fikk noen ordentlig kontakt med henne. Jeg kunne snakke med henne, men bare i korte øyeblikk før hun trengte en pause og måtte hvile, forteller Marco
  > – Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde, fortsetter han. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde. Det ble et dobbelt inntrykk. Det hadde vært veldig fint hvis hun hadde vært mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det.
  > Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde.
  > For Nina gikk det veldig kort tid fra hun fikk vite at «nå er det over» til mamma faktisk gikk bort.
  > – Kanskje jeg hadde satt mer pris på de små øyeblikkene hvis jeg hadde visst at hun kom til å gå bort, reflekterer Nina. Men det er jo lett å tenke slik i ettertid. Å miste mamma
  > Kari-Anne døde i 8. mars 2019. Nina var da 20 år og Marco 13 år. De var begge til stede da det skjedde, sammen med pappa og flere i familien.
  > – Jeg holdt mamma i hånden og hun holdt meg i starten, så mistet hun bare mer og mer grep, forteller Nina. Det var veldig ekkelt. Jeg følte faktisk at jeg mistet henne. Men hun fikk ro i sjelen. Det var en lettelse, samtidig som det var veldig vondt å se på.
  > Marco visste ikke hva han skulle si, tenke eller tro.
  > – Jeg følte meg bare helt knust og at livet var helt ødelagt; nå er mamma borte for alltid. Det var selvfølgelig også grusomt å se at mamma kjempet for livet.
  > Jeg gikk fra å ha en mor til å ikke ha en mor. Jeg som jente trengte en mor som kunne hjelpe meg med jenteting. Jeg og mamma hadde et godt forhold. Hun var en veldig god person i mitt liv som jeg var veldig trygg på og som alltid var der for meg.
  > Karianne, mammaen til Nina og Marco, var en menneskekjenner. Hun var veldig sprudlende og kom alltid i kontakt med folk, minnes barna. Begravelsen
  > I begravelsen var kirken stappfull. Kari-Anne hadde ikke sagt noe om formen for avskjed så ungdommene valgte sanger, og gikk etter magefølelsen. Nina holdt en tale.
  > – Jeg er veldig stolt av det i ettertid, innrømmer Nina. Men jeg tror ikke at jeg heller da innså at hun var borte.
  > Marco var veldig glad for at han fikk lov å ha kompiser med i begravelsen. Det ble en ekstra trygghet.
  > – Både på veien inn og ut av kirken gikk jeg sammen med dem, forteller Marco. Jeg syntes det var veldig deilig å snakke om andre ting, og få et lite avbrekk fra hele situasjonen. Venner
  > Akkurat venner/kompiser har vært svært viktig for begge ungdommene. Mange venner var aktivt støttende i begynnelsen av Kari-Annes sykdom, men etter hvert som tiden gikk, var de ikke alltid like opptatt av hva som hendte. Både Nina og Marco fortalte de aller nærmeste om sin situasjon.
  > – Veldig mange var støttende. Jeg kunne prate med de aller fleste hvis jeg trengte det, sier Marco. I etterkant av mammas død var det mange som sendte meg melding, og det var veldig hyggelig. Men etter hvert skjønte jeg hvem som virkelig var der for meg og som faktisk stilte opp når jeg trengte hjelp.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det, råder Marco og Nina. Sorggruppe og farger
  > Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien. En sykepleier på palliativ avdeling var en av dem.
  > – Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig, sier Nina. Jeg fikk prate med andre som hadde gått igjennom lignende situasjoner og fikk høre hvordan de håndterte det. Der fikk jeg gode tips. Det fikser ikke alt, men det kan hjelpe deg til å få en annen tankegang.
  > Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig.
  > Marco møtte en tidligere lærer og venninne av Kari-Anne flere ganger. Det var hun, Ellen, som lærte Marco å jobbe med fargeblyanter og penner når det var vanskelig å beskrive hvordan han hadde det. Iblant kunne han bli veldig stresset og nesten få angst.
  > – En vond følelse kunne være brun, sort eller kanskje oransje, minnes Marco. Når jeg kjente den følelsen i hverdagen kunne jeg lukke øynene og se etter den fargen, eller det bildet, og så kaste det eller legge det fra meg. Først fysisk og etter hvert mentalt. I starten syntes jeg at det hørtes tullete ut, men jeg ga det et forsøk og det hjalp faktisk! Jeg fikk en mestringsfølelse og klarte å styre mine egne følelser. I hvert fall de vonde.
  > Fargeterapien ble brukt både mens Kari-Anne levde og etter hennes død. Også gode ting
  > – Er det mulig å se noen gode følger av at en mamma har gått bort?
  > Nina og Marco tar en kort betenkningstid.
  > – Ja, sier Nina. Jeg setter mye mer pris på livet og ser på livet på en helt annen måte. Hvis noen kommer med en sjokolade til meg, setter jeg stor pris på det. Og det blir ikke viktig å klage over bagateller. For jeg har selv vært gjennom et stort traume – da blir mye annet veldig smått.
  > Marco føler at han har blitt sterkere mentalt.
  > – Generelt sett tør jeg mye mer, jeg er mindre redd for å prøve nye ting, spesielt når det gjelder skole og det sosiale, venner, sier han. Jeg har vært så langt nede at jeg er ikke redd for å være litt nede igjen, hvis noe går dårlig.
  > Det ble Marcos biologiske pappa som fikk omsorgen for Marco da Kari-Anne døde. Marco flyttet hjem til pappa, som tok seg fri i en periode for å følge opp sønnen.
  > – Men etter hvert måtte jeg lære meg å bli selvstendig, konstaterer Marco. Det måtte jeg jo for at ting skulle gå som jeg ville; at jeg skulle få til skole, trening og alt! Så jeg MÅTTE bare bli mer selvstendig, jeg måtte tørre og prøve meg frem. I dag klarer jeg å passe på meg selv mye mer enn hva jeg kanskje hadde gjort hvis mamma fortsatt hadde vært her. Etterpå
  > Nina tok ansvaret for å rydde mammas ting, for så å flytte til NMBU på Ås for å studere til sivilingeniør.
  > – Jeg lever i en «Ås-boble» og glemmer nesten at omverdenen er der, smiler hun. Men det er deilig å komme hjem iblant, til pappa og lillebror.
  > Hun koser seg med fotball og venner. I skrivende stund går hun nest siste året på masterstudiet.
  > – Å flytte til et trivelig sted, som mamma ikke hadde noe som helst forhold til, har gjort det lettere for meg, konstaterer hun. Men jeg er litt opp og ned. Jeg har det best på sommeren, mens høsten, mamma var veldig glad i høsten, påvirker meg litt.
  > Marco sikter mot videre studier innen økonomi, helse eller idrett. Hans liv er annerledes i hverdagen fordi han ikke har en mor.
  > – Jeg lever jo ganske normalt, men det føles samtidig litt tungt og kjipt. Jeg prøver å ikke grave så mye i det. Det er slik det er, jeg får ikke gjort noe med det, konstaterer Marco og tar mobilen. En av vennene vil gjerne slå av en prat.
  > Gode råd fra Nina og Marco
  > Ta hensyn til at barn/unge trenger gode fritidsaktiviteter og pauser fra sorg og uro.
  > Unge må komme seg ut av hjemmet og snakke med andre de er trygge på.
  > Snakk med barna så mye som mulig og få dem til å åpne seg om vonde følelser.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det. Barn kan «lese» deg – unngå dobbel kommunikasjon.
  > Ikke si «Jeg vet hvordan du har det» – fordi det vet du ikke.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [ Få hjelp til å sortere tankene dine](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips): Her er Brystkreftforeningens tips om hvor du kan henvende deg. Få også med deg gode råd om søvn, trening og kosthold.
  > ![Kvinne som sover](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311342-1686226780/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/amy-treasure-4aSCchQ1hzk-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Noen å snakke med
  > Har du brystkreft? Eller er du pårørende til noen med sykdommen? Kanskje ønsker du å snakke med en person som står litt utenfor den nærmeste familien og vennekretsen. Da finnes det mange mulighet. Du er ikke alene! Likepersoner i Brystkreftforeningen
  > Brystkreftforeningen har likepersoner som tilbyr hjelp og støtte på bakgrunn av egne erfaringer med brystkreft. Likepersonene har taushetsplikt og har gått på kurs. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet, det inkluderer også pårørende. Du kan ta kontakt med en likeperson i ditt nærområde for en samtale. Samtalen kan foregå på telefon eller på Teams, på kafé, på et behandlingssted, i lokalforeningen, hjemme hos deg, på et Vardesenter eller et annet egnet sted. Les mer om tilbudet her https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Preste- og samtaletjenesten ved sykehuset
  > Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene ved sykehuset. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn. Sykehusprestene er fagpersoner innen områdene etikk og verdier, sorgbearbeidelse og krisehåndtering, ritualer, tro og livssyn, samt de krevende temaene omkring sykdom og truende død. De fleste sykehus kan også tilby samtaler med representanter for andre religioner og annet livssyn. Kreftforeningens rådgivningstjeneste
  > Likepersoner i Brystkreftforeningen gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig, og det er behandlende lege som har det medisinske ansvaret. Ta derfor kontakt med din behandlende lege ved medisinske spørsmål. Ta kontakt med Kreftforeningens for spørsmål og veiledning fra utdannet helsepersonell, sosionomer og advokater. Les mer om tilbudet her. https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ Rettighetssenter
  > FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har jurister med erfaring innen velferdsrettens område, og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. (FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) Les mer her. https://ffo.no/rettighetssenteret/ Pårørendelinjen
  > Trenger du veiledning som pårørende? Ring Pårørendelinjen. Alle veiledere har helse- og sosialfaglig utdanning og taushetsplikt. Tlf. 9090 4848
  > PIO – Pårørendesenteret, er en landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende uavhengig av diagnose. Tlf. 22 49 19 22
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo
  > Sov godt!
  > – Det er mange forhold som virker inn på søvn, også forskjellige legemidler. Det er alltid viktig å først få klarhet i hva som er årsaken til dårlig søvn, og hvilke søvnproblemer pasienten har.
  > Det poengterer Gunnhild Jakobsen, søvnforsker og førsteamanuensis ved NTNU.
  > – God søvnhygiene er et viktig utgangspunkt for god søvn. Hvis det ikke er nok, er det klokt å ta kontakt med fastlegen for videre utredninag, anbefaler Jakobsen. Hvis problemet er omfattende, blir behandlingen ofte kognitiv adferdsterapi. Søvnhygiene ved langvarig smerte
  > Helse-Bergen har sammenstilt «Gode råd rundt søvnhygiene ved langvarig smerte» (Sist oppdatert 13.10.2022). Regelmessig legge- og stå opp tid
  > • Stå opp til samme tid hver dag (7 dager per uke) uansett søvnkvalitet natten før.
  > • Unngå lengre sovepauser for å kompensere for dårlig nattesøvn (hvil maks 30 minutter om dagen).
  > • Du må spise regelmessig, unngå store måltid og sterkt krydret mat 2 timer før du legger deg.
  > • Kun søvn og sex på soverommet. Ikke bruk soverommet som tilfluktssted i løpet av dagen – heller ikke om du skulle ha behov for ro på grunn av smerter.
  > • Etabler et legge-ritual – blant annet ved å avslutte aktiviteter som fremkaller stress i god tid før du går til sengs.
  > • Bruk avspenningsteknikker før du legger deg til å sove.
  > Kun søvn og sex på soverommet. Omgivelser
  > • Sørg for passelig mengde lys fra morgenen og til sent på kveld.
  > • Ta et varmt bad (30 minutter) for å slappe av, og for å øke kroppstemperaturen 1,5 – 2 timer før du legger deg.
  > • Snu klokken vekk fra der du sover, og ikke fokuser på hvor mye tid du er våken i løpet av natten.
  > • Hold området mørkt der du sover, legg deg i en komfortabel stilling og ha det passe kjølig.
  > Les også: Gode råd for å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Øvelser
  > • Regelmessig aktivitet/trening hver dag.
  > • Unngå overdreven fysisk aktivitet før du legger deg. Medikament
  > • Unngå å røke/snuse noen timer før du legger deg.
  > • Ikke røyk eller snus om du våkner midt på natten.
  > • Unngå/ begrens bruken av alkohol om kvelden – alkoholen forstyrrer søvnen når den forbrennes.
  > • Reduser inntak av koffein, og ikke noe koffein 8 timer før du legger deg (kaffe, te og, brus).
  > • Unngå overforbruk av reseptfrie sovemidler.
  > • Revurder all bruk av medikamenter – noen medikamenter kan inneholde stoff som forstyrrer søvnen.
  > • Sørg for at du får tilfredsstillende smertemedisinering om kvelden og natten om det er nødvendig.
  > Les mer om søvn og søvnsykdommer på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer her: SOVno.no https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno
  > (Kilde: helsebergen https://helse-bergen.no/avdelinger/kirurgisk-serviceklinikk/smertebehandling-og-palliasjon-ksk/smerteklinikkens-poliklinikk/sovnhygiene-ved-langvarig-smerte)
  > Finn ditt eget treningsnivå
  > Til tross for at det kan virke naturlig å hvile når man er trett, så kan fysisk aktivitet og mosjon gi mer energi. Det kan være alt fra en gåtur til kondisjons- og styrketrening.
  > Det er derfor viktig å være fysisk aktiv selv om man er trett og ikke føler at man orker. Man kan bli trett av både for lite og for mye fysisk aktivitet, det er viktig å finne sitt eget nivå. Aktiviteten kan være alt fra gåturer til kondisjonstrening og styrketrening, f.eks. løping, sykling og annen trening.
  > Tenk på følgende i forhold til fysisk aktivitet og trening:
  > • Prioriter fysisk aktivitet daglig.
  > • Begynn med å gå korte turer og øk distansen gradvis.
  > • Få støtte og hjelp fra dine pårørende til å komme i gang.
  > • Legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Det er viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.
  > • Før eventuelt dagbok for å synliggjøre aktivitetene dine.
  > • Finn de hjelpemidlene som appellerer til deg, f.eks. skritteller, rullator eller spaserstokk.
  > • Hvis trening er umulig, prøv å holde deg aktiv i dine daglige rutiner.
  > (Kilde: «Træthed når du er ramt av kræft» https://issuu.com/sig-traethed/docs/pjece-traethed-sept-2017, hefte fra Dansk sykepleieråd, 2017)
  > Både sunt og godt
  > Forskning har vist at et kosthold med forskjellige grønnsaker, frukter, helkorn, bønner og andre vegetariske produkter bidrar til en lavere risiko for mange krefttyper. Det samme vil en sunn kroppsvekt og regelmessig fysisk aktivitet. (ref. 1) Redusert risiko
  > «Å følge anbefalingene for kreftforebygging kan forbedre overlevelsen og redusere risikoen for både kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer», skriver den kjente professoren og ernæringsforskaren Rune Blomhoff i boken «Mat mot kreft». (ref. 2)
  > Blomhoff poengterer også at personer som har fått en kreftdiagnose så snart som mulig bør få råd fra helsefaglig personell, som kan ta hver enkelt persons omstendigheter i betraktning. (ref. 2)
  > En person med uhelbredelig kreft har ofte dårlig appetitt. Det kan være lurt å fremheve de gode sanselige opplevelsene basert på smak, lukt og farger. For mange personer med langt kommen kreft er det viktig å tenke på å holde vekten, men også på den normale nytelsen av å spise god mat, så langt det er mulig. Se under for oppskrift på velsmakende og riktig sammensatt salat som er publiserte av American Institute for Cancer Research, USA (AICR.org https://www.aicr.org/) (ref. 1). Kosttilskudd? Snakk med legen!
  > Til tross for at det selges kosttilskudd/helsekost for over NOK 600 millioner hvert år (ref. 4), finnes det ikke noen forskning som tilsier at kosttilskudd vil påvirke/forbedre overlevelsen av kreft. Men leger kan selvfølgelig skrive ut spesifikke kosttilskudd av andre grunner, som jern- og folsyremangel, eller ved behov for mer kalsium og vitamin D. (ref. 2)
  > På sin hjemmeside konstaterer også Helsedirektoratet: «Det er ikke vitenskapelige holdepunkter for at inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd over lang tid reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Høye doser av kosttilskudd eller inntak av flere tilskudd som inneholder de samme næringsstoffene samtidig kan gi helseskader.» (ref. 3)
  > Det finnes ikke ett spesielt næringsmiddel som alene kan beskytte deg mot kreft. Men en klokt sammensatt quinoasalat er godt for både helsen og sansene. (Foto: Charlotte Deijenberg)
  > Sitrus quinoa avokado salat
  > *Ingredienser*
  > 1/2 kopp agurk i terninger
  > 1 kopp cherrytomater, kuttet i to
  > 2 små fedd hvitløk, finhakket
  > 1/4 kopp rødløk, hakket
  > 1 haug koriander
  > 2 kopper spinat, i tynne skiver
  > 1 boks garbanzo bønner (kikerter) uten tilsatt salt. Skyll bønnene.
  > 1 kopp kokt og avkjølt quinoa
  > 2 mellomstore avokadoer, i terninger
  > *Til dressingen:*
  > Saft av 2 sitroner
  > Skall av 1 sitron
  > 2 ts. Dijon sennep
  > 1 ss. oliven olje
  > 1 ts. honning
  > 1/2 ts. malt spisskummen
  > En dash cayennepepper (valgfritt)
  > Salt og pepper, etter smak
  > 1. Ha alle salatingrediensene i en bolle.
  > 2. Visp alle ingrediensene til dressingen sammen i en egen bolle.
  > 3. Drypp dressing over salatblandingen og bland ingrediensene forsiktig sammen til dressingen er godt blandet.
  > *Kilde: **American Institute for Cancer Research, **www.aicr.org*  Se mer
  > (Kilder: 1) Foods that fight breast cancer https://www.aicr.org/cancer-prevention/food-facts/?cancer_type=breast-cancer, American Institute for Cancer Research.
  > 2) «Mat mot kreft», sid 202-205, Professor Rune Blomhoff, 2019, Kagge Forlag AS
  > 3) Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer 4) Nøkkeltall, www.direktesalgsforbundet.no https://www.direktesalgsforbundet.no/
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Savner du sex? Ta tiden til hjelp og sett ord på dine behov!](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse): – Det er lettere å få sexlivet til å fungere om nærhet og intimitet kommer først. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig og sett ord på behovene, råder kreftsykepleier og sexolog.
  > ![Nærbilde av ansiktet til en kvinne og mann](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311382-1686293525/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/pexels-leah-kelley-7418575.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Leah Kelley
  > Solveig Fridheim Torp er kreftsykepleier og sexolog. Hun har en master i Helsevitenskap med fordypning i seksuell helse og rehabilitering. I flere år har hun arbeidet som faglig leder ved kompetansesenteret Kreftomsorg Rogaland. Hennes svar nedenfor er basert både på forskning og på egen erfaring med en rekke kreftpasienter, både de med og de uten partnere. Hvordan kan brystkreft påvirke kvinners seksualliv?
  > En undersøkelse fra 2019 viste at 73 % av kvinner med brystkreft hadde erfart seksuelle problemer (ref. 1). Eksempel på temaer som kvinner med brystkreft kan ha spørsmål om (ref. 2):
  > • Seksuell lyst
  > • Seksualtekniske hjelpemidler
  > • Tørre slimhinner
  > • Manglende østrogen
  > • Parforhold og seksualitet
  > • En endret kropp
  > • Fatigue
  > • Behandling og seksualitet
  > • Smerte ved samleie
  > • Tilgjengelig rådgivning
  > • Enslig og seksualitet
  > Ved uhelbredelig brystkreft kan også andre aspekter bli særlig viktige. Ivaretatt seksuell helse kan for eksempel bidra til smertelindring, økt livskvalitet og velvære. Ivaretakelse av intimitet og seksuelle helse kan for noen bidra til behandlingsmotivasjon og livsmot.
  > – Utover alt annet skaper god seksuell helse mening i livet, sier sexolog Solveig Fridheim Torp. Hvert år får ca. 4000 kvinner og 30-35 menn brystkreft (ref. 6). (Foto: Elisabeth Tønnessen) Hvilke tanker og spørsmål har dine pasienter?
  > Konkrete spørsmål kan være knyttet til smerter ved samleie (dyspareuni), tørrhet i skjeden (vaginal atrofi), redusert seksuell lyst, manglende evne til orgasme, endret følsomhet, energi/fatigue og spørsmål om hjelpemidler og rekvisisjonsordningen (NAV). Andre temaer kan være endret kroppsfølelse, selvbilde, selvfølelse, tap/sorg, skyld og skam.
  > Noen har behov for å snakke om mer sammensatte problemer: Kommunikasjon, behov for støtte, omsorg, forståelse, anerkjennelse, respekt, tap, sorg, usikkerhet i møte med en evt. ny partner, opplevelse av mindre kvinnelighet eller redusert attraktivitet, engstelse for at partner vil forlate/finne en annen og å lære å leve med endringer.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Hvordan kan brystkreft påvirke relasjonen til en eventuell partner?
  > Mange pasienter med brystkreft erfarer at relasjonen til en eventuell partner blir mer komplisert. Men mange opplever også det motsatte, at relasjonen styrkes; at man kommer nærmere hverandre og «tvinges» til å kommunisere om temaer som man kanskje tidligere ikke har berørt. Noen par kan oppleve utfordringene blir så krevende at de går fra hverandre.
  > I en vanskelig situasjon er det viktig at de ber om, og får, informasjon om hvor de kan søke hjelp og støtte. De kan snakke med helsepersonell der kvinnen behandles. Etter utskrivelse er kreftkoordinator et sted å ta kontakt for å få mer
  > informasjon. Ved noen sykehus finnes det sexologisk rådgiver ansatt. Andre steder kan man søke hjelp privat. Se også (ref.3).
  > Les også: Seksuell helsehjelp for brystkreftberørte https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp Hvilke råd gir du disse kvinnene og eventuelle partnere?
  > Råd og veiledning gis alltid individuelt og på bakgrunn av den enkeltes situasjon. Likevel finnes det noen generelle råd:
  > • Erkjenn og sett ord på dine behov (Det er vanskelig for en partner å gjette.)
  > • Juster dine og eventuell partners forventninger
  > • Sett søkelys på muligheter og «ikke-krevende» intimitet
  > • Minn om at seksualitet handler om nytelse
  > • Vektlegg stemning /reduser stress
  > • Vis at man vil hverandre vel
  > • Vær tålmodig
  > • Søk hjelp etter behov (profesjonell hjelp/pasientforening/en fortrolig)
  > • Spør etter seksualtekniske hjelpemidler og NAV ordning (en pasientrettighet)
  > Les også: Du er ikke alene. Her er steder du kontakt for å få støtte https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips Er det noe en partner bør, eller ikke bør, si eller gjøre?
  > Omkring 35 prosent av pårørende (partnere) opplyser om utfordringer i samlivet relatert til kreft og kreftbehandling. Omkring en av ti partnere angir behov for seksuell helsehjelp/ parterapi (ref. 4).
  > Partnere kan:
  > • Vise støtte og omsorg
  > • Være tålmodig og anerkjennende
  > • Bringe tematikken nærhet/intimitet på banen på en respektfull måte
  > • Ta initiativ til samtale om intimitet/seksualitet uten «mas» (for eksempel ved hjelp av FuelBox for par som lever med sykdom) (ref. 5).
  > • Bidra til å avklare behov. (Hvor på kroppen er det f.eks. greit/ikke greit å berøre?)
  > Hjelpemidler
  > Et seksualteknisk hjelpemiddel kan gi et bedre sexliv dersom du har nedsatt seksuell funksjon. Eksempel på aktuelle hjelpemidler for kvinner er dilator og vibrator. Seksualtekniske hjelpemidler har med personlige og intime forhold å gjøre. Derfor benyttes ikke vanlig saksgang med søknad og vedtak. En lege bestiller det seksualtekniske hjelpemidlet direkte fra leverandør, som sender hjelpemidlet til legen eller hjem til deg. NAV dekker kostnadene. På denne siden kan du lese mer om seksuell helse og de fleste seksualtekniske hjelpemidlene på markedet:
  > Hjelpemidler for seksuallivet https://quintet.no/wp-content/uploads/2021/10/Seksualtekniske-hjelpemidler-2021-v.-1.7-29.10.2021-nettversjon.pdf?fbclid=IwAR2uXOlWBylpg8hNJXO8H38nUrVOPGNqPDuqQ9Pvh2tIsz8FL0lXAarZ1nY
  > (Kilder: 1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30712099/ 2. Undersøkelse, Brystkreftforeningen, 2022 3. www.finnensexolog.no https://www.finnensexolog.no/, https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/ https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp 4. Rehab. Rapport (2018) 5. www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ https://www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ 6. www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft 7. Brosjyre «Jeg og metastatisk brystkreft», Brystkreftforeningen og
  > Pfizer Oncology, https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf11052023)
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Hvordan ønsker jeg å bli husket?](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi): Personer med en uhelbredelig sykdom stiller ofte spørsmål som: Hva slags menneske har jeg vært i denne verdenen? Har jeg gjort noe godt?
  > ![Kvinnelig kreftsykepleier](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311225-1686136198/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/DSC_7460.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg skal gå sammen med deg et stykke på veien. Så langt jeg kan, og så mye du vil. Det er budskapet Heidi Skutlaberg Wiig og andre kreftsykepleiere formidler til uhelbredelig kreftsyke.)
  > Tekst: Charlotte Deljenberg
  > Foto: Charlotte Deljenberg
  > Illustrasjonsfoto: Jason Bonnicksen, jasonbonnicksen.com
  > Det erfarer kreftsykepleier og spesialrådgiver Heidi Skutlaberg Wiig ved Akershus universitetssykehus. Hun har arbeidet 30 år på Ahus, og 15 av dem i palliativt team. Hun har veiledet mange kvinner med uhelbredelig brystkreft. I dag underviser hun andre sykepleiere, kreftsykepleiere og leger i klinisk kommunikasjon.
  > – Vårt mål er at kvinnene skal ha mot til å møte og å snakke om de vonde tankene, forklarer Heidi. Men de skal også ha mot til å hente glede og finne motivasjon til å leve i den livssituasjonen de er i.
  > – Å ta imot livet når livet er skjørt, er vanskelig. Kanskje er hovedoppgaven å styrke den som er syk til å ta imot livet. Og etter hvert, døden, sier hun.
  > Når livet er truet så kan man få et annet perspektiv. Man setter pris på naturen, musikken, fargene og hverdagen på en annen måte. Viktig å snakke sammen
  > En kreftsykepleier kan ikke fjerne smerten, bitterheten, aggresjonen, angsten, depresjonen eller sinnet som mange pasienter kjenner innerst inne.
  > – Disse kvinnene må få lov til å fortelle om smertene, lidelsen og alt det psykiske. Å dele slike tanker gjør det litt lettere å også kjenne glede. Det er viktig at vi ikke bare snakker om smertelindring, praktiske ting og døden. Det er mange dager og timer som blir spist opp av alt som er trist. Vi må også snakke om glede og håp, mener Heidi.
  > Hun og hennes kolleger oppfordrer både pasienter og pårørende til å forsøke å snakke med hverandre om disse følelsene.
  > – Vi ser at det kan være med på å gi en god samhørighet. Men samtidig er det greit å også ha noen du kan snakke med helt uten filter, som for eksempel en kreftsykepleier, tipser hun.
  > Noen pasienter spør: Hvis det finnes en Gud, tror du at han tar imot meg
  > selv om jeg ikke har trodd på ham? Forskjellige reaksjoner
  > Heidi erfarer at den syke og pårørende gjerne kan være på samme sted i løpet av en periode, men det er ganske ofte at man ikke er der samtidig. Mens den ene er full av håp, så kan den andre være helt fortvilet, og omvendt. Hun understreker at alle reaksjoner er, og skal få lov til å være, individuelle. Ikke alle reagerer med depresjon, angst og vonde følelser. Noen blir til og med euforiske.
  > Heidi husker spesielt en pasient som kom til samtale med en klovnenese. Målet var å bare ha det gøy og le mye den siste tiden. Det ble mange teater- og revyforestillinger! Å snakke om døden var ikke aktuelt. For Heidi var signalet helt tydelig: Jeg har for mye sorg, jeg trenger dette forsvaret. To måneder før døden inntraff forsvant klovnenesen, og Heidi fikk beskjed om at «Nå er jeg klar for å snakke om det».
  > – Vi vet jo at humor har en helbredende kraft. Denne pasienten ble ikke helbredet, men levde faktisk 1,5 år lengre enn forventet, forteller Heidi.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Vil leve normalt i det unormale
  > Det er ikke de lange reisene og eventyrene som vanligvis står først på ønskelisten hos disse kvinnene.
  > – Min erfaring er at nesten alle helst vil ha det trygt og godt hjemme. De ønsker å kose seg sammen med sine nærmeste. De vil ganske enkelt leve normalt i det unormale. Det er jo ikke normalt å gå rundt og vite at du har døden hengende over hodet ditt, sier Heidi, og legger til:
  > – Det er godt kjent at når livet er truet så kan man få et annet perspektiv. Man setter pris på naturen, musikken, fargene og hverdagen på en annen måte.
  > Les også: God seksuell helse skaper mening i livet https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Ventesorgen
  > I samtalen med Heidi en vinterdag på Ahus bruker hun ofte begrepet ventesorg. Hva er det?
  > – Det blir så mye venting for disse kvinnene: Venting på nye timer, på nye beskjeder. Får jeg nye symptomer? Får jeg IKKE nye symptomer? Orker jeg å stå opp om morgenen? Orker jeg IKKE å stå opp om morgenen? Virker behandlingen, eller har kreften spredd seg? Man venter og venter... og det man til syvende og sist «venter» på, er jo døden. Det å stå i den ventingen, i krysningspunktet mellom livshåp, livsangst og dødsangst over tid, er ganske tøft! Da skal vi kreftsykepleiere være gode medvandrere og loser, sier hun. Kommer jeg til himmelen?
  > Det er alltid pasienten som setter premissene for dialogen med kreftsykepleier. Det er hen som bestemmer i hvilken grad de skal snakke om religion og livssyn. Heidi har kjent mange som har vært veldig tydelige på at de IKKE har vært troende gjennom et helt liv.
  > – Men når det nærmer seg slutten, blir noen litt i tvil. Da kan de spørre: Hvis det finnes en Gud, tror du at han tar imot meg selv om jeg ikke har trodd på ham? Tror du at jeg kommer til himmelen? Heidi deler bare tankene sine hvis noen spør direkte.
  > Hvordan møter hun et slikt spørsmål på en profesjonell og nær måte?
  > – Da sier jeg at jeg tror at den som måtte være der, om det er en Gud eller en annen kraft, er så god at den tar oss til seg alle sammen. Fordi det tror jeg, avslutter Heidi Skutlaberg Wiig.
  > Det viktige nettverket
  > «Når en mor eller far skal dø er det viktig at vi trekker inn nettverket, at vi hjelper pasienter og pårørende til å se ressursene rundt seg. Å finne personer i nettverket er noe som nærmeste familie normalt gjør, men vi bidrar med samtalene. De fleste ønsker å få lov til å hjelpe – ikke minst de pårørende.» Å forlate
  > «Alle er redde for å dø. Hvis vi spør: Hva er du mest redd for når du tenker på at du skal dø? Da er de aller fleste redde for å forlate sine nære, å ikke ha mulighet til å følge livene til barn og barnebarn.» Selve overgangen
  > «Nesten alle er redde for selve overgangen fra liv til død, og den har vi jo ikke noe fasit på. Men vi har mange gode medisiner som gjør denne fasen lettere.
  > Mange pasienter blir trøttere og trøttere, sover mer og mer, og noen bare sovner inn og slutter rolig å puste.
  > Andre åpner øynene rett før de dør og ser på noe i luften som vi andre ikke ser. Kanskje vi er utstyrt slik at vi hallusinerer i overgangen. Jeg tror ikke medisinene
  > er årsaken til dette fordi jeg har sett pasienter gjøre slik til tross for at de ikke hadde fått så mye medisiner. Kanskje det helt enkelt er noe der som vi ikke har noe svar på. Det som er så godt, er at jeg aldri har sett redsel i blikket når de åpner øynene helt på slutten.» Depresjon
  > «Å bli lei seg og tung etter å ha fått beskjed om at man har uhelbredelig sykdom er en normal reaksjon. Da trenger man ofte en samtalepartner for å reflektere over; Hva skal jeg bruke dagene til? Hva vil jeg ha fokus på? En samtalepartner kan være en hjelper,
  > livsveileder eller medmenneske med eller uten religiøs bakgrunn. Noen blir
  > deprimerte og trenger hjelp fra psykolog og noen ganger også medisiner.»
  > (Kilde: Heidi Skutlaberg Wiig)
  > Les også: Marco og Nina mistet mammaen sin for fire år siden. De skulle ønske hun hadde vært mer åpen om hvor syk hun faktisk var. https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/ninaogmarco
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Behandlingsmuligheter ved uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/behandlingsmuligheter-ved-uhelbredelig-brystkreft): – Behandlingen varierer ut fra pasientens alder, form og undergruppe. Mange vil gjerne prøve nye medikamenter, men da må vi vite hvilken gruppe den nye medisinen gjelder for, sier kreftspesialist.
  > ![Lege som sitter ved kontorpulten](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316228-1742815838/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Silje.jpg%20%28large%29.webp Silje Songe-Møller jobber som kreftspesialist ved Sykehuset Østfold Kalnes. Hun tar imot brystkreftpasienter på poliklinikken. )
  > Tekst og foto: Marit Aaby Vebenstad
  > Forbi ventesonen med sofaer og kafeen ved Sykehuset Østfold Kalnes, og innover i gangen mot grå sone, kommer overlege Silje Songe-Møller i rask gange. Mellom dagens siste pasient og pendling hjem til familien i Moss, har hun tatt seg tid til en prat om brystkreftbehandling.
  > – Det er et stort sykehus, og jeg ser alltid hvem som prøver å finne fram i gangene. Følg med meg, så går vi til kontoret jeg har holdt av. Vi har ikke faste plasser, det er en slags kontor-rulett, sier Silje og smiler.
  > Hun er spesialist i onkologi, og har ansvaret for brystbehandlingen på Sykehuset Østfold. Det er travle dager på poliklinikken, og Silje trives godt med et høyt tempo.
  > – Det er en fantastisk gjeng som jobber her, og vi har mye frihet. Jeg har selv vært onkolog siden 2011, både på Ullevål sykehus og i Fredrikstad. Tidligere måtte alle kunne noe om alle typer kreft, mens det nå er mer spesialisert. Det er veldig lurt, fordi faget har vokst seg så stort at det er mye å holde styr på, spesielt innen brystkreft, forteller hun.
  > Les også: Jeg kunne vært konstant deprimert, men det er jeg ikke https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit Må leve med kreften
  > I 2023 fikk 4076 kvinner og 35 menn diagnosen brystkreft, og årlig dør rundt 600 personer av uhelbredelig brystkreft.
  > – Metastatisk brystkreft er per definisjon ikke kurerbart. Mange kan leve lenge med det, mens det for andre er en dramatisk og rasktvoksende sykdom. Noen få pasienter er veldig unge, så er det noen mellom 30 og 40 år, mange mellom 40 og 50 år og flest over 60 år, forteller onkologen.
  > Oversikt over behandlingsmuligheter
  > Hvis du ønsker mer informasjon om behandlingsmuligheter for brystkreft, kan du sjekke ut Norsk brystcancer gruppe https://nbcg.no/. Her ligger det noen algoritmer der du kan se på hvilken undergruppe og hvilken mutasjon du eventuelt har. Dette er nokså komplisert, men det kan være fint å se på det sammen med fastlegen.
  > Ved uhelbredelig brystkreft har kreften spredd seg til et annet sted i kroppen enn brystet, eller har vokst lokalt på en slik måte at sykdommen ikke kan fjernes med operasjon. Kreften kan ha spredd seg til skjelettet, hjernen, lever, lunge, hud, indre kjønnsorganer og mage. Svulsten kan også ha vokst inn i muskulaturen. I disse tilfellene er ikke sykdommen mulig å kurere, og pasienten må leve med kreften.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > – Metastatisk brystkreft er et annet ord på sykdommen, og den kan også gå under navnene stadium IV, fjernspredning, inkurabel eller palliativ brystkreft. Selv om sykdommen kan gå helt tilbake i perioder, regnes den som livsvarig, forteller hun. Undergrupper av brystkreft
  > Brystkreft deles inn i gruppene hormonreseptor positiv, HER2-negativ (HR+), HER2-positiv (HER2+) og trippel-negativ (TNBC). Disse tre undergruppene har ulik oppførsel, prognose og behandling, og for å gi målrettet behandling kan det være aktuelt å gjøre flere ulike tester underveis i sykdomsforløpet. Man må vite hvilken type brystkreft pasienten har for å vite hvilke behandlingsmetoder som er aktuelle.
  > – Brystkreftbehandling er komplisert, og noe av det som spiller inn, er om pasienten har BRCA-mutert brystkreft eller ei. BRCA-status bør sjekkes hos alle med metastaser som er tiltenkt cellegift, forteller onkologen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Om pasienten har en kreftform med HER2-reseptor utenpå cellene, må også sjekkes. En reseptor er en mottaker på en celle for å lime seg på noe. Mens tidligere medikamenter hadde behov for mye mer HER2 for å klistre seg fast til kreftcellen, har medisin som Enhertu bare behov for litt HER2. Slik sykdom kalles for HER2-lav, mens sykdom med mye HER2 på, kalles for HER2-positiv. En ny studie viser også at Enhertu har god effekt på pasienter som er ultralave på HER2. Denne indikasjonen er imidlertid ikke godkjent i Norge foreløpig. For å vite hvilken gruppe pasienten tilhører, blir det tatt vevsprøver fra områder der det er spredning. Først når onkologen vet hvilken krefttype pasienten har, er det tid for å tenke på behandling.
  > Les også: Få hjelp til å sortere tankene dine https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips Immunterapi må alltid sjekkes ut
  > En liten gruppe på cirka fem prosent har spredning allerede ved diagnosetidspunkt, mens 95 prosent av pasientene er i kurativ setting når behandlingen starter.
  > – Behandlingen varierer ut fra pasientens alder, form og hvilken undergruppe de har. De som har hormonreseptor-positiv sykdom, har relativt gode prognoser og kan leve lenge med sykdommen sin. HER-2 positive har også ofte et greit forløp nå som vi har fått HER-2-rettet behandling. Trippel-negativ er den tøffeste varianten. Den sprer seg mer usivilisert og ofte til hodet. I tillegg rammer den gjerne litt yngre pasienter, og har færre behandlingsmuligheter.
  > Min oppgave er å spille de utdelte kortene på best mulig måte, så pasienten lever så bra og lenge som mulig.
  > De generelle behandlingsmetodene for uhelbredelig brystkreft er hormonbehandling med og uten forsterkende midler, cellegift, immunterapi, målrettede medikamenter, strålebehandling og Zometa. Sistnevnte brukes når kreften har spredd seg til skjelettet. I tillegg kommer lindrende tiltak. Persontilpasset behandling består av å bruke østrogenhemmere, CDK4/6-hemmere, HER-2-antistoffer, ACDer, målrettede kreftmedisiner og immunterapi til de som har passende karakteristika ved sykdommen sin.
  > – Ved trippel-negativ brystkreft må man aller først avklare om det er aktuelt å bruke immunterapi. I så fall er dette det første man tar i bruk, da det ikke har vist effekt om man bruker det etter cellegift, forteller hun. Snakk med legen om mulighetene
  > – Mange pasienter vil gjerne prøve nye medikamenter, men da må vi vite hvilken gruppe den nye medisinen gjelder for. Da Enhertu kom, ville alle ha den, og ble skuffet om den ikke passet for dem.
  > Ut fra mutasjon og reseptorer kan onkologen avgjøre valg av behandling. Snakk med legen om hvilke muligheter du har, og om det finnes flere valg.
  > – Forteller pasienten at hun snart skal i konfirmasjon til barnebarnet og at hun ønsker å beholde håret fram til da, kan vi diskutere om det først er mulig å prøve en medisin man ikke mister håret av, forteller onkologen.
  > Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Ekstra sett med ører
  > På kontoret på Kalnes innrømmer Songe-Møller at det er tøft å måtte formidle dårlige beskjeder til pasienter.
  > – Jeg gruer meg ofte på forhånd hvis jeg vet jeg må gi dårlige beskjeder. Det er kanskje aller verst når jeg har kjent pasienten over tid.
  > Rådet er å alltid ha med seg en pårørende til kontroll, og gjerne helt fra start. Det er lurt med et ekstra par sett med ører, og en person som kan støtte.
  > – Har du ingen pårørende, kan du be om å få ha med en sykepleier som du kjenner, eller en venn. Jeg forsøker å forberede pasienten godt på hvilke muligheter som står igjen. Da er de mer forberedt når det det er tid for å starte den siste behandlingen.
  > Songe-Møller understreker at det er pasientens time og at hun legger det opp deretter.
  > – Min oppgave er å spille de utdelte kortene på best mulig måte, så pasienten lever så bra og lenge som mulig. Jeg kan jeg ikke endre fakta, men jeg prøver å påvirke hvordan det går med pasienten i en positiv retning, avslutter hun.
  > Brystkreft deles inn i tre undergrupper
  > Hormonreseptor-positiv, HER2-negativ (HR+)
  > • Dette er den største undergruppen.
  > • Har alltid østrogenreseptorer på cellene.
  > • Skal ikke ha for mye HER2 på cellene.
  > • Kalles også ER+, HR+, østrogenfølsom eller hormonfølsom brystkreft. HER2-positiv (HER2+)
  > • Dette er den nest største undergruppen
  > • Har for mange HER2-reseptorer på cellene
  > • HER2 er en «på-bryter» som ber cellen dele seg raskt.
  > • Kan ha østrogenreseptorer og progesteronreseptorer, men finnes også uten hormonreseptorer.
  > • Oppfører seg mer aggressivt enn HR+ uten behandling, men har til gjengjeld gode, nye behandlingsmuligheter, noe som gir mye bedre prognose enn før. Trippel-negativ (TNBC)
  > • Dette er den minste undergruppen, og varianten rammer ofte yngre pasienter.
  > • Har ikke hverken østrogenreseptorer, progesteronreseptorer eller for mye HER2. Siden den mangler alle disse tre, kalles den trippel negativ.
  > • Sykdommen oppfører seg ofte mer aggressivt enn de to andre gruppene, men er eneste gruppe som foreløpig er aktuell for immunterapi.
  > • ADCer har bedret prognosen, og mer er under utvikling.
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*)
  > Se mer
  > BRCA-mutert brystkreft
  > BRCA-mutasjon disponerer for alle typer brystkreft, men TNBC er litt vanligere hos muterte.
  > Mutasjon påvises i blodprøve og er arvelig (50 prosent sjanse per barn).
  > BRCA-mutasjonen gir en ekstra behandlingsmulighet i form av PARP-hemmere, en tablett med litt mindre bivirkninger enn vanlig cellegift.  HER2-lav
  > HR+ eller TNBC med litt HER2 på, kalles HER2-lav
  > Det holder at en vevsprøve har hatt HER2 i seg (HER2 kan variere mellom ulike svulster og innad i samme svulst for å kalles HER2-lav).
  > Pasienter i denne gruppen får en ekstra behandlingsmulighet i form av sterk HER2-rettet behandling med ADCet trastuzumab derukstekan.
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*) Behandlingsmetoder
  > **Strålebehandling gis mot**
  > • Brystsvulster som gir plager lokalt
  > • Kreftsår som ikke gror
  > • Spredning som truer funksjon, for eksempel i hodet eller ryggmargen
  > • Smertefulle metastaser andre steder
  > • Stråling kan brukes i alle faser av sykdommen
  > • Tar ca.10 minutter hver gang å gjennomføre
  > • Bivirkninger avhenger av hvor man blir bestrålt
  > • Det tar ofte fire til seks uker før man får full effekt
  > **Cellegift**
  > • Det finnes mange ulike typer
  > • Kan brukes til alle typer brystkreft
  > • Det virker på alle celler i kroppen og gir derfor en god del bivirkninger
  > • Bivirkningene varierer fra type til type, og ikke alle gir håravfall
  > • Får man nerveskader er det lurt å redusere dosen eller intervallet mellom kurene
  > **Zometa **
  > • Brukes mot spredning til skjelett eller for høyt kalknivå i blodet
  > • Gis vanligvis hver tredje til sjette måned
  > • Krever oftest bruk av kalktilskudd
  > • Forsiktighet ved nyresvikt
  > • Kan gi mye bivirkninger første gangen, som smerter og sykdomsfølelse.
  > **Østrogenhemmere **
  > • Førstevalg ved behandling av HR+ sykdom
  > • Kommer i flere varianter med litt ulik virkning av bivirkningsprofil
  > • Aromatashemmere stopper østrogenproduksjonen
  > • Letrozol (Femar®), eksemestan (Aromasin®) og anastrozol (Arimidex®) er vanlige medisiner i bruk.
  > • Andre medisiner, som fulvestrant og tamoxifen (Nolvadex®), utkonkurrerer østrogenets binding til cellen.
  > • For de som ikke har kommet i overgangsalderen, er det aktuelt med medikamentet goserelin (Zoladex x®), som gis hver fjerde uke.
  > • Goserelin «skrur av» eggstokkene, så kroppen blir som etter overgangsalderen.
  > • Eventuelt kan eggstokkene fjernes kirurgisk.
  > • Bivirkninger er ledd- og muskelsmerter, hete- og kuldetokter, tørrhet i underlivet, håravfall, kognitive vansker og søvnproblemer.
  > **CDK 4/6-hemmere**
  > • Medisiner som brukes i tillegg til østrogenhemmere
  > • De brukes ofte fra starten ved HR+/HER2-negativ for å få raskere og mer varig effekt.
  > • Krever blodprøver hver andre til fjerde uke.
  > • Kommer i variantene palbosiklib (Ibrance®), ribosiklib (Kisqali®) og abemasiklib (Verzenios®).
  > • Gir mer bivirkninger enn østrogenhemming alene, og lavt stoffskifte, tretthet, mageplager som diaré og kvalme og tynnere hår kan forekomme.
  > • Tillegg av CDK4/6-hemmere har i stor grad erstattet cellegift i første linje.
  > **HER-2 rettet behandling**
  > • Antistoffer mot HER2-reseptor
  > • Binder seg til reseptoren og blokkerer cellen fra å dele seg videre.
  > • Preparater som brukes er trastuzumab (Herceptin®), pertuzumab (Perjeta®) eller Phesgo®, som er kombinasjon av de to førstnevnte i sprøyteform.
  > • Hemming av HER2-reseptor er grunnstenen i behandling av HER2+ sykdom
  > • Gir få merkbare bivirkninger (diaré ved pertuzumab), men det er en risiko for forbigående dårlig pumpefunksjon i hjertet.
  > • Ultralyd av hjertet eller MUGA-scan hver tredje måned, ellers halvårlig kontroll.
  > **Antistoff-cellegift-konjugat**
  > • ACDer består av et antistoff som er bundet fast i cellegift.
  > • Når antistoffet finner et passende sted å binde seg til, slippes cellegiften løs.
  > • Cellegifteffekten blir mer spesifikk rettet mot riktig celle.
  > • Eksempler er trastuzumab derukstekan (Enhertu®) og sacitizumba govitekan (Trodelvy®).
  > • Bivirkninger varierer, men er ofte mindre generelle enn ved selektiv bruk av cellegift.
  > **Diverse målrettede kreftmedisiner**
  > • Gruppe med medisiner som er rettet mot spesifikke mål i kreftcellene.
  > • For eksempel mTOR-hemmere som everoliumus (Afinator®).
  > • PIK3CA-hemmer som alpelisib (Piqray®).
  > • PARP-hemmer som talazoparib (Talzenna®) og olaparib (Lynparza®)
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*)
  > Les også: Det hadde vært veldig fint om mamma hadde vært litt mer åpen om hvordan hun hadde det https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/ninaogmarco

- [Ensomt og krevende å være pårørende til noen som er uhelbredelig syke](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/article-3027): Da kona var uhelbredelig kreftsyk, var det en selvfølge for Stein Tore å støtte henne så godt han kunne. Men det var ingen som spurte hvordan han hadde det.
  > ![Mann som er pårørende, har mistet sin kone til brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317017-1757933183/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/1_lite.jpg%20%28large%29.webp Som pårørende til en som er alvorlig syk er det fort å glemme seg selv. Stein Tore Haavimb mener at helsevesenet burde være mer bevisst på belastningen hos de nærmeste.)
  > Tekst: Kari Byklum Foto: Børre Eskedahl
  > – Å være der for henne da hun ble syk, kjentes naturlig og riktig.
  > Stein Tore Haavimb serverer kaffe på terrassen hjemme på Kongsberg. Han og Marit var ofte her ute. De likte å ordne i hagen og gjøre det pent rundt seg. Denne sesongen har hagen også fått stell, men ikke med den samme gleden.
  > – Vi hadde det godt samme, og etter at Marit ble syk, ble vi enda nærere.
  > *Marit og Stein Tore hadde et nært forhold og koste seg når de stelte i hagen. Etterpå pleide de å ta en velfortjent pause her.* Kreft i mange runder
  > Marit Eikaas Haavimb ble syk første gang i 2011. Det ble oppdaget en svulst på mammografi, men hun ble erklært frisk etter strålebehandlingen. I 2016 fikk hun tilbakefall. Denne gangen tæret det mer på kroppen, men da behandlingen var ferdig i 2017, mente legene at kreften var borte igjen.
  > – Hun ble fulgt opp hvert halvår, men våren 2021 begynte hun å merke at noe ikke stemte. Hun ble verre utover sommeren og fikk tatt flere prøver.
  > Paret satt i bilen på vei til hytta i Risør da telefonen kom. Kreften hadde spredd seg til leveren.
  > – Vi kom oss aldri til hytta, men måtte kjøre tilbake til Kongsberg. Marit ble lagt rett inn på sykehuset.
  > *Bildet av Marit og Stein Tore ble tatt av fotograf Nina Rangøy etter at Marit var blitt uhelbredelig kreftsyk. Det henger på veggen hjemme i Kongsberg.* Måtte bare se på
  > Stein Tore ble pårørende til en ektefelle med uhelbredelig kreft. Det er det vi skal snakke om nå: Hvordan er livet og hverdagen med en kone som snart skal dø?
  > – Da vi skjønte at Marit kom til å dø av sykdommen, var det først og fremst et stort sjokk. Vi visste at det bare handlet om livsforlengende behandling.
  > Stein Tore Haavimb
  > **Alder:** 73 år
  > **Yrke:** Pensjonert sivilingeniør
  > **Familie:** Enkemann. To barn og tre barnebarn.
  > *Kona Marit Eikaas Haavimb (62) døde av uhelbredelig kreft i november 2024.*
  > De hadde fått en sykdom med et sikkert utfall i fanget. Stein Tore så hvordan sykdommen tæret på kona, og forteller om fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe med det.
  > – Det var nesten som en sakte film du bare står og ser på.
  > Samtidig slapp han aldri helt tak i håpet.
  > – Som ingeniør vet jeg at det stadig utvikles nye ting, og jeg klamret meg til det lille håpet om at det skulle komme en behandling som kunne rekke å redde Marit. Det overhengende var likevel redselen for å miste henne, og for meg handlet det om å finne en måte å leve på mellom disse ytterpunktene.
  > *Marit og jeg hadde mange gode samtaler og var nok litt hverandres psykologer. Det var likevel fortvilende å se hvordan sykdommen tæret på henne, uten at jeg kunne gjøre noe med det, sier Stein Tore.* Leve i en unntakstilstand
  > Da paret fikk beskjed om at kreften var uhelbredelig, var Stein Tore blitt pensjonist. Jobben som pårørende var likevel mer krevende enn noen annen jobb.
  > – Jeg ønsket å være sterk og støttende for Marit, samtidig var jeg i sorg over at jeg var i ferd med å miste henne. I tillegg kom alt det praktiske – som å kjøre til behandling og hjelpe med andre ting. Det gjorde jeg med den største selvfølge, men det var vondt å se hvordan sykdommen tæret på henne.
  > Etter den skjebnesvangre telefonen på vei til hytta høsten 2021, fikk Marit cellegift fram til sommeren året etter. Da fikk de beskjed om at den ikke virket lenger. Men Marit fikk tett oppfølging i tiden etter, spesielt fra sykehuset i Oslo, hvor hun fikk være med på en forskningsstudie. Senere fikk hun også en ny runde med cellegift.
  > – Det ble mange turer fra Kongsberg til Oslo for behandling og oppfølgingssamtaler. Jeg var alltid med. Det ville vi begge, men hun kunne uansett ikke kjørt selv.
  > Å være pårørende er en unntakstilstand, men samtidig handler det om å lage en slags normalitet. Som å lage mat og spise sammen, selv om matlysten forsvinner. Gå på turer, selv om de blir tyngre og stadig kortere. Eller stelle i hagen, selv om det ble mindre enn før.
  > – Nedbrytningen av kroppen hennes gikk sakte, men samtidig altfor fort, og jeg måtte bare se på.
  > *Albumet er fylt med gode minner, blant annet fra bryllupet deres.* Fantastisk personlighet
  > Stein Tore blir blank i øynene. Aller helst vil han snakke om den friske Marit – hun som han fikk øye på i baren på Lorry i Oslo i førjulstiden i 2003. Han var der for å spise lutefisk med kollegaer. Hun var ute med noen venninner.
  > – Det var umulig å ikke legge merke til henne.
  > De kom i prat. Utvekslet telefonnummer. Få dager senere fikk han en SMS fra Marit. Hun tok toget til Kongsberg, og i starten av 2004 var de blitt et par.
  > – Den sommeren dro vi på bilferie i Europa, og på en restaurant, over en pizza og en øl, fridde hun. Vi bestemte oss for å gifte oss i Bangkok samme år.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Minnene er mange og gode. Fra bryllupet i Bangkok, men ikke minst fra alt de delte hjemme i Kongsberg og på hytta i Risør. Han er takknemlig for tiden de fikk sammen, og også for oppfølgingen Marit fikk da hun ble syk siste gang.
  > – Det medisinske tok fastlegen og sykehusene seg av, og Marit hadde også god nytte av samtaler med en psykolog.
  > *Stein Tore liker å trene og trives også med å være i aktivitet når han jobber i hagen, men hagestellet er ikke like lystbetont lenger.* Ingen spurte Stein Tore
  > Som pårørende til en døende ektefelle, var det likevel få som var opptatt av hvordan Stein Tore hadde det. Han kan ikke huske at noen i helsevesenet spurte. Ei heller om det var noe han trengte.
  > – Som nærmeste pårørende er det også fort å glemme seg selv. Jeg var så til stede for Marit at jeg ikke tenkte over egne behov. Heldigvis har jeg alltid trent, og jeg forsøkte å holde meg i fysisk god form også i denne perioden. Det hjalp. Jeg har også hatt mange gode samtaler med mine nærmeste, men det er jo ikke alle forunt.
  > Han mener helsevesenet burde være mer bevisst på dette. Selv synes han det var vanskelig å finne støtte utenfor eget nettverk.
  > – Marit og jeg pratet mye og var nok litt hverandres psykologer. Hun hadde ingen barn, men jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Da det ble klart at Marit ikke kom til å bli frisk, ble det pallitative teamet koblet på. Han etterlyser likevel mer oppmerksomhet på pårørenderollen underveis.
  > – Det er et tankekors at rollen som pårørende får så lite oppmerksomhet. Helt fram til jeg mistet henne i november 2024, sa hun at hun ikke visste hva hun skulle gjort uten min hjelp og støtte.
  > *De kalte hverandre bare *«*gutten min*»* og *«*jenta mi*»*. Derimot var det greit med litt forklaring på til-og-fra-lappen på gaven under juletreet.* Får ikke hjelpen de trenger
  > Til enhver tid er det over 800.000 pårørende her i landet, og svært ofte får de ikke den hjelpen og veiledningen de har behov for.
  > Det sier Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret – et nasjonalt senter for både pårørende og fagpersonene som møter dem. Målet deres er å bidra til bedre livskvalitet for pårørende.
  > – Det finnes mye god hjelp, men dessverre er det ikke godt nok kjent ute i kommunene og helsevesenet.
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > I 2022 ble regjeringens nasjonale pårørendestrategi vedtatt, og det er utviklet en pårørendeveileder som helsevesenet skal benytte. Her understrekes det at de pårørende skal anerkjennes som ressurs og ivaretas på en god og helhetlig måte.
  > – Vi vet at mange i helsevesenet i liten grad benytter seg av pårørendeveilederen, sannsynligvis fordi de ikke er er opplært til å bruke den. Undersøkelse viser også at inntil 50 prosent av helsepersonell heller ikke er kjent med veilederens innhold. Det er synd, for poenget er å sikre at pårørende får hjelp til å mestre situasjonen.
  > * – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant, forteller Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret.* Pårørende må ikke overbelastes
  > Når pårørenderollen tærer for mye, er det en risiko for selv å bli syk. Birkeland sier at det ikke er uvanlig å slite med søvnvansker, depresjon og angst. Mange blir også isolert og havner på siden av samfunnet, og da blir det enda vanskeligere å stå i den krevende rollen som pårørende.
  > – Vi er helt avhengige av at pårørende ikke selv blir syke, og at de som er yrkesaktive klarer å stå i jobb. Derfor må det legges bedre til rette for at de pårørende ikke overbelastes.
  > Det er også grunnen til at Pårørendeforeningen jobber aktivt mot politikerne; blant annet for at det skal innføres velferdspermisjon for pårørende.
  > – Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Ikke nødvendigvis fordi de selv er blitt syke, men fordi de trenger overskudd og kapasitet til å gi den nødvendige støtte til den som er syk.
  > – Det er ikke slik velferdsstaten skal fungere. Da betaler både arbeidsgiver og NAV sykepenger på feil grunnlag. Det gjør også noe med tillitten mellom den pårørende og arbeidsgiveren, når man nærmest blir tvunget til å bruke systemet feil.
  > Pårørendelinjen
  > Pårørendelinjen er åpen for pårørende, etterlatte og fagpersoner alle hverdager fra kl. 10:00 til 17:00.
  > Chat eller ring på tlf. 90 90 48 48, eller send en e-post til post@parorendesenteret.no.
  > Det er kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for systematisk pårørendestøtte, for eksempel med avlastning, opplæring og samtale, fortsetter hun.
  > – Tverrfaglig samarbeid og god dialog med pårørende er ekstremt viktig, og det er beklagelig at mange opplever å ikke få dette.
  > Les også: – Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Hun understreker at pårørenderollen aldri må underkjennes.
  > – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant. Sorgprosessen blir mer håndterbar og kortere, og de kommer raskere tilbake til jobb.
  > Har du ikke fått hjelp?
  > Spør fagpersoner eller fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i eget nærområde.
  > Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > Pårørendesenteret tilbyr samtaler over telefon eller video. For noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging.
  > Uansett behov er deres rolle å hjelpe slik at oppgaven som pårørende blir så håndterbar som mulig.
  > Pårørendelinjen: tlf 90 90 48 48  Dette kan du selv gjøre
  > Hvis du er pårørende til en som er alvorlig syk og ikke blir tilbudt hjelp og støtte, anbefaler Birkeland at man selv spør fagpersoner om hvilken hjelp som finnes.
  > – Hvis ikke du når fram med det, bør du sjekke med fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i ditt område. Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > – Vi tilbyr samtaler over telefon eller video, og for noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging. Uansett behov er vår rolle å hjelpe deg, slik at din oppgave som pårørende blir så god og håndterbar som mulig.
  > * Stein Tore ga aldri helt opp håpet, men levde med en overhengende sorg og redsel over å miste Marit. Samtidig ønsket han å være sterk for henne og forsøkte å skape en slags normalitet i den krevende hverdagen.*
  > Les også: Det var godt å ha en jobb å gå til da partneren fikk brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft
  > *Artikkelen er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo. Besøk gjerne Lifewith.no https://lifewith.no/mbc/brystkreft-med-spredning-parorende, som er en nettside med artikler om uhelbredelig brystkreft. *

- [Skal jeg dø alene på sykehusgangen?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skal-jeg-do-alene-pa-gangen): Jeg kjenner at det gjør noe med meg å skrive dette. For plutselig er ikke døden langt unna. Den har fått en form. Og den formen er ikke verdig.
  > ![Kvinnelig pasient i sykehusskjorte ser i speilet](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317947-1778669705/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/684674730_18584324890016996_4380236399471063858_n.jpg%20%28large%29.webp )
  > *Debattinnlegg skrevet av Elisabeth Thomassen, som har uhelbredelig brystkreft.*
  > I glassblokkene på Haukeland skal palliativ avdeling flyttes til en mindre avdeling. Ti pasientrom tildeles KK. Palliativ avdeling skal inn i Kreftklinikken i Marie Joys hus, som mister åtte sengeplasser. Det rammer alle kreftpasienter.
  > Jeg har hatt mer enn 30 dager innlagt som kreftpasient, uten immunforsvar, med farlige bakterier og infeksjon i tarmen som kunne tatt livet av meg og andre pasienter.
  > På kreftavdelingen er det allerede fullt. Der må de presse pasienter sammen på rommene, du kan bli liggende i gangen på pasientrommet og på rom med en som har dråpesmitte/kontaktsmitte som kan drepe deg. Verdighet
  > Det har også med verdighet å gjøre, når man har oppkast, smerter og en tarm helt uten kontroll.
  > Jeg prøver å forklare hva det betyr at de flytter palliativ avdeling.
  > Ikke i et system. Ikke i budsjettet. Men for meg. For det handler ikke om «kapasitet» Det handler om hvordan jeg skal dø.
  > Jeg lever med uhelbredelig kreft. Det har jeg gjort i syv år. I syv år har jeg kjent at kroppen sakte forandrer seg og visst at det ikke kommer til å gå over.
  > Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er redd for hvordan. Skal jeg dø alene på en gang? Fordi livet til en i sluttfasen veier mindre enn livet som akkurat har begynt?
  > Har jeg nå dårlig tid? Må jeg håpe at jeg dør før tilbudet forsvinner?
  > Noen tror døden er stille. At man sovner fredelig, umerkelig og uten frykt.
  > Det er en vakker løgn.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Kreft er brutalt
  > Kreft er ikke stille. Den gnager, spiser bein, hjerne, muskler og vev. Den spiser hele livet. Når behandlingen stoppes, slippes den løs. Som det grusomme monsteret den er.
  > Det er ikke som på TV. Det kan være brutalt. Så brutalt at tanken på å slippe kan føles som en lettelse
  > Jeg har sett døden som pårørende, som venn og som pasient. Angsten. Jeg har hørt lydene. Sett smerten som ikke slipper taket.
  > Les også: Få hjelp til å sortere tankene dine https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips
  > Jeg bærer det med meg. Jeg vet hvordan jeg ikke ønsker at den skal være.
  > Midt i alt dette har det vært en trøst at når det er min tur så finnes det et sted som tar imot meg. Som tar vare på meg og mine. Ikke en gang. Ikke et travelt rom. Ikke en kropp som må vente. Men et sted hvor noen ser meg. Ser mine. Kan lindre. Som er trygge når vi alle er livredd. Et trygt sted
  > Hvor noen som kan gjøre det verdig, blir hos meg og kan holde hånden min når jeg redd, men ikke kan vise det til mine kjære. Noen som kan hjelpe med en bedre død.
  > Palliativ avdeling er det stedet. Der døden ikke blir overlatt til tilfeldigheter. Der den ikke blir ensom når beskjeden kommer: «Det er ikke mer vi kan gjøre.»
  > Da har det alltid vært et sted å komme til. Et sted som er Nangijala – ikke som eventyr, men som trygghet. Et sted med mennesker som kan dette. Som ser deg. Som ikke lar deg dø alene. Ønsker ikke ligge på gangen
  > Ingen ønsker å dø i smerte. Ingen ønsker å bli liggende på en gang. Ingen ønsker å være en uten plass.
  > Det handler ikke bare om pasienten. Det handler om de pårørende, om barna, om de som skal leve videre med minnene fra de siste dagene. Hvilke bilder skal de sitte igjen med?
  > Har jeg nå dårlig tid? Må jeg håpe at jeg dør før tilbudet forsvinner? Er det der vi er på vei?
  > Jeg kjenner at det gjør noe med meg å skrive dette. For plutselig er ikke døden langt unna. Den har fått en form. Og den formen er ikke verdig. Jeg lever fortsatt, jeg kjemper for å overleve.
  > Men for første gang kjenner jeg på noe nytt: En uro for om jeg rekker frem til tryggheten før den blir borte.
  > For det jeg egentlig spør om, er ikke om jeg skal dø. Men om jeg får lov til å gjøre det som et menneske.
  > Les også: Ensomt å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/article-3027


#### [Program metastatisk nettverkssamling 2024](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/program-metastatisk-nettverkssamling-2024/)


#### [Kliniske studier](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/kliniske-studier/)
> I forbindelse med behandling kan man bli invitert, anbefalt eller selv ha et ønske om å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder blir prøvd ut.


### [Trippel-negativ brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/trippel-negativ-brystkreft/)
> Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Brystkreftforeningen informerer


### [Lobulær brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/lobulaer-brystkreft/category1180.html)
> Lobulær brystkreft, også kjent som invasiv lobulær brystkreft, er den nest vanligste brystkrefttypen og utgjør cirka 15 prosent av alle brystkrefttilfeller.


### [Brystkreft hos menn](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/brystkreft-hos-menn/)
> Hvert år får i cirka 30 menn diagnosen brystkreft, og en andel menn er bærer av genet uten å vite om det.

- [– Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/hadde-aldri-hort-om-at-menn-kunne-fa-brystkreft): Oddvar visste ikke at menn kunne få brystkreft. Han etterspør bedre informasjon og likt tilbud for menn over hele landet.
  > ![Mann og brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139132-1663226197/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Motorsykkel-bredde.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg mistet jo håret, men det er bare bagateller, sier Oddvar. Han trener mye på vanlig sykkel, og er også glad i å farte på denne tohjulingen. )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Oddvar kjente at han hadde en kul i brystet og dro til legen for en sjekk. Han ble sendt til en ultralyd, men fikk beskjed om at det ikke var noe, og det ble heller ikke tatt noen prøver.
  > – Jeg kjente jo noe, det var derfor jeg gikk til legen. Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft, og ante ikke hva det kunne være, forteller han.
  > Etter et års tid begynte han å få vondt under armen og oppsøkte legen igjen.
  > – Hun sendte meg til ultralyd, og da gikk det kjapt. Jeg tok ultralyd en mandags formiddag, og de ringte fra legekontoret mandag ettermiddag og sa jeg hadde fått time dagen etter. Så ringte de fra sykehuset og satte opp en time der også, før jeg hadde rukket å komme meg på legekontoret, sier han.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hva tenkte du da du fikk brystkreftdiagnosen?*
  > – Man svartmaler situasjonen først. Men så ble jeg vant til tanken og stolte på legen, sier Oddvar. Reaksjoner på brystkreften
  > *– Hva slags reaksjoner har du fått fra andre når du forteller at du har hatt brystkreft? *
  > – Går det an? er det mange som spør. Det er få som har hørt om at menn kan få brystkreft. Folk har ikke spurt så mye rundt det, annet enn at de blir sjokkert over at jeg har fått diagnosen, forteller han.
  > Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft, og ante ikke hva det kunne være. Men skjønte at det var noe galt når det gikk så fort.
  > Oddvar opplevde at han ble tatt på alvor av legen hele veien og roser henne for god oppfølging.
  > – Jeg har kun positiv erfaring med legen. Det gikk slag i slag og oppfølgingen har vært helt topp. Jeg fikk cellegift https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/ før operasjonen, og så hadde jeg 25 strålinger etterpå, forklarer Oddvar.
  > FACEBOOK-GRUPPE FOR MENN MED BRYSTKREFT/GENFEIL https://www.facebook.com/groups/370675883575294
  > Han forteller at det gikk for så vidt helt greit å få behandling sammen med en gjeng med kvinnfolk, for de visste jo ikke hva slags kreft han hadde.
  > – Det var verre da jeg skulle på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/. Da satt jeg som eneste mann på venterommet sammen med mange andre kvinner, minnes han.
  > Menn og brystkreft
  > I 2020 fikk 31 menn diagnosen brystkreft
  > Brystkreft hos menn arter seg på samme måte som hos kvinner og behandles i utgangspunktet etter de samme prinsipper.
  > Det vanligste symptomet er en kul nær sentrum av brystet, tett opp til brystvorten. (Dette utelukker imidlertid ikke at svulster også kan oppstå et stykke unna brystvorten.) Det er viktig at slike kuler ikke bagatelliseres som fettkul, muskelknute eller lignende uten nærmere undersøkelse. Andre symptomer kan være at brystvorten trekker seg innover, sår på brystet som ikke vil gro og hovne lymfeknuter i armhulen.
  > Genfeil på BRCA1 og BRCA2 er arvelig, og både menn og kvinner kan bringe dem videre til sine barn. Det høker risikoen for å utvikle brystkreft og eggstokkreft og kan gå i arv i mange generasjoner. Også de som ikke har hatt brystkreft, kan være bærere av genfeilen. Arv spiller en rolle i om lag 20 % av brystkrefttilfeller hos menn.
  > Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/ har oppdatert informasjonen om Menn og brystkreft. Prosjektet er et samarbeid med Kreftomsorg Rogaland og innebærer også at informasjonsbrosjyren om Menn og brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311469-1687938843/Brosjyrer/BF_Menn%20med_brystkreft_29.06.2023.pdf snart kommer i ny drakt.  Bivirkninger gir dårligere livskvalitet
  > *– Fikk du nok informasjon om eventuelle bivirkninger? *
  > – Jeg tenkte det var greit å ikke vite så mye, så jeg ønsket ikke å høre om bivirkningene på forhånd. Men jeg har sluppet utrolig heldig unna, og hadde ingen alvorlige bivirkninger. Jeg mistet jo håret, men det er bare bagateller. Etterpå har jeg slitt med væskeansamling i brystet, og jeg har måttet drenere noen ganger, forteller Oddvar.
  > LES MER OM MENN OG BRYSTKREFT https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/brystkreft-hos-menn/brystkreft-hos-menn
  > Han skal gå på antihormonell behandling i fem år.
  > – Jeg har noen plager forbundet med behandlingen, og den gir meg bakoversveis. Det er ingen tvil om at bivirkningene går utover livskvaliteten min. Det er mange ganger man får lyst til å kutte den ut, men jeg gjør jo ikke det. Men selv om det er krevende å gå på denne behandlingen, kan jeg ikke tillate meg å gjøre noe annet enn det legene anbefaler, understreker han, og legger til at det hadde vært vanskelig å takle at kreften kom tilbake på grunn av at han hadde avsluttet behandlingen for tidlig.
  > Det er ingen tvil om at bivirkningene av den antihormonelle behandlingen går utover livskvaliteten min. Det er mange ganger man får lyst til å kutte den ut. Men jeg gjør jo ikke det.
  > *– Hvordan opplevde du å få en «kvinnesykdom» som svært få menn rammes av?*
  > – Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har hatt brystkreft, men det kan være andre synes det er ubekvemt på grunn av reaksjoner fra omgivelsene. Man får jo store øyne. Jeg har spøkt det vekk litt, og det hjelper, forteller han. Mangelfull informasjon
  > At brystkreft først og fremst rammer kvinner, er noe han har merket i forbindelse med informasjonen han har mottatt. Da han fikk utlevert en informasjonsperm på sykehuset, var denne basert på kvinner og brystkreft.
  > – Det gjør at du ikke føler deg noe smartere. Man har ikke behov for å lese om livmorkreft og menstruasjonsplager, sier han og sukker.
  > Det var verre da jeg skulle på mammografi. Da satt jeg som eneste mann på venterommet sammen med mange andre kvinner.
  > Oddvar savnet informasjon som omhandlet menn og brystkreft. Dette ble ikke nevnt på sykehuset en gang, minnes han. Fokuset var på hva slags behandling man skulle få. Han tror det blir litt tilfeldig hvor mye informasjon man får, og hvordan man får informasjon og hjelp til behandling.
  > – Det er nok litt avhengig av hva du gjør ut av det selv. Jeg har vært heldig og har blant annet hatt gode samtaler hos Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ (se faktaboks nederst i saken). Jeg har også vært på flere rehabiliteringsopphold og fått god hjelp både på Montebellosenteret https://www.montebellosenteret.no/ og LHL-klinikkene Nærland https://helse-vest.no/behandlingsstader/avtalar-med-private/rehabilitering-private-avtalar/lhl-klinikkene-nerland, selv om det hadde vært fint om disse plassene også hadde hatt informasjon om menn og brystkreft, sier han.
  > Oppdaget brystkreften på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > Han har hatt stor glede av treningstilbudet ved Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ (se faktaboks lenger ned). Han setter pris på det unike tilbudet og at han får treffe andre i samme situasjon. Selv om han føler seg heldig som bor i en region med mange gode tilbud, tror han oppfølgingen varierer mye på landsbasis og mener det ikke burde være slik at hjelpen du får avhenger av hvor i landet du bor.
  > – Det hadde vært fint å få informasjon om mulighetene som finnes der ute, så man slipper å være detektiv for å finne ut av noe, understreker han.
  > *– Har du savnet å snakke med en mannlig likeperson som har vært gjennom det samme som deg?*
  > – Jeg visste ikke at det fantes et slikt tilbud. Det kan jo være greit å høre hva andre menn har gått gjennom og dele erfaringer, for det er stort sett damer du treffer over alt. Men jeg hadde nok ikke blitt med i en Facebook-gruppe. Jeg er ikke mye på nettet, så for meg hadde det vært lettere å møtes ansikt til ansikt, forklarer Oddvar.
  > Du er ikke alene!
  > Brystkreftforeningen har mannlige likepersoner som selv har hatt brystkreft. Send en e-post til post@brystkreftforeningen.no mailto:post@brystkreftforeningen.no så videreformidler vi informasjon.
  > Er du mann og har eller har hatt brystkreft eller er bærer av genfeil? Da kan du bli med i den lukkede Facebook-gruppen for menn. Du kan enten søke på Facebook etter gruppen «Menn med brystkreft/genfeil» og be om å bli medlem av gruppen, eller klikke på denne lenken: https://www.facebook.com/groups/370675883575294 https://www.facebook.com/groups/370675883575294  Fysisk aktivitet
  > Oddvars beste råd til andre menn som får brystkreft, er at fysisk aktivitet hjelper mot alt, og at du bør forberede deg på det du skal igjennom.
  > – Ikke bare sett deg ned i en stol og vent på neste behandling. Noe aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Jeg sykler mye og har trent mye med vekter. Det hjelper på det psykiske også, understreker han.
  > Matlysten har gått opp og ned, og han er blitt mer fokusert på kosthold enn tidligere.
  > – Jeg spiser mindre sukker, og er blitt mindre ivrig i sjokoladedisken. Jeg har ikke så lyst på sjokolade lenger, da steker jeg meg heller en biff, forteller han.
  > *– Tenker du på brystkreften nå? *
  > – Jeg merker at jeg har hatt brystkreft på grunn av væskeansamling i brystet. Men jeg prøver å tenke positivt og se fremover og ikke ha det som hovedfokus. Og det blir lettere for hver dag, sier Oddvar, og fortsetter:
  > – Diagnosen har forandret måten jeg ser på livet. Jeg er mer opptatt av å få ting med meg nå. Jeg vil leve litt mer. Jeg har hoppet i strikk og fallskjerm. Jeg ønsker ikke å bare sitte hjemme og glo på TV, men prøver heller å gjøre litt mer i løpet av hverdagen.
  > Det betyr blant annet at Oddvar sykler mye. I sommer deltok han på Styrkeprøven Trondheim-Oslo, som er et sykkelritt på 560 kilometer og mange tusen deltakere. Det er intet mindre enn imponerende.
  > Kreftomsorg Rogaland
  > Et kompetansesenter som tilbyr psykososial helsehjelp til kreftsyke, pårørende og etterlatte. De har et flerfaglig team med erfarne kreftsykepleiere, sosionom, sexolog, stråleterapeut og familieterapeuter og holder til i Stavanger, Bryne og Haugalandet.
  > Du trenger ingen henvisning og tjenestene er gratis.
  > Les mer på www.kreftomsorg.no http://www.kreftomsorg.no


### [Seneffekter](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/seneffekter/)
> Mange opplever å få seneffekter av psykisk eller fysisk art etter brystkreft - Brystkreftforeningen informerer om typiske seneffekter og eventuell behandling og tiltak  

- [Sliter med fatigue etter brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-med-fatigue-etter-brystkreft): Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen er en av mange brystkreftoverlevere som aldri ble frisk etter endt behandling. Hun håper at forskningen på akupunktur som behandling mot senskader vil gi gode resultater.
  > ![Deltok på konferanse](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136633-1632465191/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/ellen.jpg%20%28large%29.jpg Ellen Harris Utne fortalte om fatigue-trollet hun har på skulderen.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Gunn Gravdal Elton og privat
  > Ellen Harris Utne innledet den tverrfaglige konferansen om fatigue hos brystkreftoverlevere https://www.kristiania.no/school-of-health-sciences/acubreast/2020/tverrfaglig-konferanse-om-fatigue-hos-brystkreftoverlevere/ som avsluttes i dag. Brystkreftforeningens styreleder fortalte om at hun fikk brystkreft i 2013 og hadde 10 måneders behandlig. Fra 2017 har hun vært ufør.
  > - Veien min har vært lang. Jeg prøvde å gå tilbake til jobb etter at behandlingen og rehabiliteringen var over, men etter noen uker var kroppen min så sliten at jeg trengte en time out, fortalte hun.
  > Hun hadde en krevende jobb og en sjef som ikke hadde erfaring med ansatte som skulle tilbake i jobb etter en kreftbehandling. Her har Norge fortsatt en lang vei å gå, adresserte styrelederen, som pekte på at det er mange brystkreftoverlevere som ikke har kapasitet til å jobbe fullt, men som likevel ønsker å jobbe. Fatigue
  > Utne fortalte om "fatigue-trollet" som har fulgt henne etter at hun avsluttet kreftbehandlingen sin.
  > - Det er fatigue-trollet som er sjefen. Trollet gir meg migrene, jeg blir svimmel, hele kroppen verker og jeg blir sensitiv mot lys og lyd. Han stjeler energien min og jeg blir deprimert, skrev hun på Facebook for 7 år siden. Dessverre har lite endret seg siden den gang, fortalte hun åpenhjertig til tilhørerne i salen.
  > - Det har vært mye fokus på den høye andelen brystkreftoverlevere, men nå må vi begynne å snakke om alle de unge kvinnene som får brystkreft tidlig i livet, oppfordret hun.
  > Hvert år øremerker Brystkreftforeningen og Kreftforeningen millioner av kroner som skal gå til brystkreftforskning. Et av forskningsprosjektene ledes av Terje Alræk, som forsker på bruk av akupunktur mot fatigue hos brystkreftoverlevere.
  > Han understrekte at studien skal undersøke om akupunktur er effektivt mot *både* kreftsymptomer og bivirkninger som følge av kreftbehandling. Primært skal man undersøke om akupunktur har noen effekt mot fatigue. Sekundært blir det undersøkt om akupunktur kan lindre plager som angst, depresjon, smerte, søvn, søvnløshet og hetetokter.
  > Det er fortsatt mulig å melde seg på studien, da prosjektet ble utsatt på grunn av smittevernshensyn under koronapandemien. Du kan lese mer om studien her https://www.kristiania.no/school-of-health-sciences/acubreast/

- [Er tilbake i full jobb etter gradvis opptrapping](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/tilbake-i-full-jobb-etter-gradvis-opptrapping): Da Vibekke fikk brystkreft, var hun innstilt på å komme raskt tilbake på jobb. Heldigvis ble hun holdt litt igjen og hadde en arbeidsgiver som var god på tilrettelegging.
  > ![Dame utendørs foran verandadøren](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313540-1705061160/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Vibekke21.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg er veldig opptatt av jobben min. Jeg trives godt,  og det gøyeste jeg vet er når vi i ledergruppa får til ting  sammen, sier Vibekke Hellesund. På arbeidsplassen  hennes er de tre kvinner som har hatt brystkreft det  siste halvannet året, og alle er nå tilbake i full jobb.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Silje Kathrine Robinson og privat
  > *– Hva var viktige grep for at du skulle mestre å jobbe igjen etter at du fikk brystkreft?*
  > – Det viktigste var å få lov til å styre prosessen selv, i samarbeid med fastlegen min. Jeg husker at jeg dyttet på for å få komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Tanken på at jeg ikke skulle tilbake, var helt uaktuell. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke.
  > Da kom det en tordentale, som fikk stor betydning for overgangen til arbeidslivet.
  > – Fastlegen min sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9!» Jeg husker veldig godt de ordene, for det trengte jeg å høre, sier hun.
  > Vibekke har alltid vært den pliktoppfyllende typen som omtrent aldri har hatt en sykedag. Som alltid jobbet hjemmefra da barna var syke.
  > *Døtrene Inger Lise (tv) og Elida (th) hentet Vibekke på sykehuset da hun var nyoperert. Kjæresten (i dag er de gift) var også med, men stod bak kameraet.*
  > – Jeg trengte å bli holdt litt igjen! Derfor var det bra at arbeidsgiveren min ikke la noen strenge føringer for hvordan jeg skulle komme tilbake. Jeg fikk styre det selv og gjøre det på den riktige måten for meg, understreker hun, og fortsetter:
  > – Legen min var opptatt av at jeg skulle ha en gradvis opptrapping. Det var viktig å finne riktig balanse mellom jobb og alt annet, så jeg ikke gikk i kjelleren. Men det er jo ikke godt å vite hvor mye du orker før du har prøvd. Heldigvis hadde jeg en fastlege som skjønte hva jeg trengte. Folk trenger så forskjellige ting, og vi må klare å romme forskjellene. Jobbet 10 prosent
  > Vibekke startet opp igjen med å jobbe 10 prosent og brukte fem måneder på å komme tilbake i full jobb.
  > – Jeg var kjemperedd for å utvikle fatigue (kronisk trøtthet). Tanken på at det kunne skje, hjalp meg å holde igjen. Jeg passet på at jeg hadde litt mer å gi når jeg kom hjem fra en arbeidsdag. Og så økte jeg stillingsprosenten gradvis med tanke på dette, forteller hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen* *
  > Vibekke var nøye på hva hun brukte arbeidstiden sin på og hvilke arbeidsoppgaver hun tok tilbake først.
  > – Jeg fokuserte først på de oppgavene som jeg fikk energi av å jobbe med. Heldigvis hadde jeg en arbeidsgiver som ga meg friheten til å velge det, sier hun, og forteller at hun også har to kollegaer som er tilbake i full jobb etter brystkreft.
  > *Jeg dyttet på for å komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke. Hun er glad fastlegen holdt henne igjen.*
  > – *Hvordan klarte du å følge opp barn og jobb i denne perioden? *
  > – Jeg var alene om ansvaret hjemme og var rå på å prioritere: Familien, jobb og trening. Hvis jeg skulle treffe venner, møttes vi på trening. I starten sa jeg nei til alle arrangementer og forklarte at jeg først måtte komme meg tilbake til jobb. Tillit fra arbeidsgiver
  > *– Hva tror du er essensielt for at du skal kunne fortsette å jobbe 100 prosent? *
  > – Du må ha tillit fra arbeidsgiver! Selvfølgelig ville jeg tilbake, men jeg måtte ta det i mitt eget tempo. Hvis det blir rigide føringer, kan det fort balle på seg. Tilbakegangen er så skjør. Jeg har måttet spørre meg selv: Har det vært en grei dag i dag? Hva er grensen for hva jeg kan orke? sier Vibekke.
  > Samtidig har hun kjempet mot samvittigheten.
  > Fastlegen sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9»
  > – Det gjelder å finne den gode balansen og kjenne at jeg gjør så stor innsats jeg klarer. Sjefen min vet at jeg gjør dette så godt jeg kan, så jeg trenger ikke engste meg for det i tillegg. Hvis han hadde bedt meg om ting som passet bedriften bedre, er det fort gjort å forrykke balansen mellom det jeg orker og det samvittigheten sier, understreker hun.
  > **Vibekke Hellesund**
  > Økonomidirektør i Hennig Olsen
  > Bor I Kristiansand
  > 52 år og nygift
  > To døtre på 18 og 21 år
  > Vibekke tror de fleste som har opplevd alvorlig sykdom ønsker å jobbe.
  > – Det å få bidra med mine ressurser og gjøre nytte for meg er en viktig del av identiteten min. Jeg måtte gå en runde med meg selv da jeg ble sykmeldt. Hvem var jeg da, når jeg ikke skulle gå på jobb? Gode vaner
  > I denne sykdomsperioden gjorde Vibekke det hun kunne for å få gode dager, slik at hun skulle bli raskere frisk.
  > – For det første var jeg fysisk aktiv. Videre hadde jeg gitt meg selv som oppgave å gjøre én ordentlig ting for meg selv hver dag, som å ligge på sofaen med en god bok, eller møte en venninne. For det tredje prøvde jeg å fokusere på det som var bra gjennom takknemlighet, forklarer hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Vibekke erfarte at det lå en kraft i takknemlighet, enten hun var takknemlig for det hun hadde rundt seg, eller hun takket andre mennesker. Det var nok av folk i behandlingsapparatet hun kunne vise takknemlighet overfor. Hjelp til å sortere tankene
  > *– Utover tilrettelegging fra arbeidsgiver, er det andre faktorer som påvirket at du fikk en god overgang til arbeidslivet igjen?*
  > – Jeg var heldig og fikk være i god fysisk og psykisk form gjennom behandlingsløpet. Jeg hadde trent mye før jeg fikk brystkreft, og opplevde at det å være i god fysisk form er lurt for å takle det du skal gjennom.
  > Klikk her hvis du trenger noen å snakke med https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/likepersonstjenesten-article1842-1190.html
  > Vibekke oppsøkte også hjelp hos en coach hun kjente fra et lederutviklingskurs.
  > – Bare noen dager etter at jeg hadde fått kreftdiagnosen, hadde jeg noen samtaler med henne for å få hodet på plass. Ting er veldig kaos når du får en slik beskjed, og jeg visste virkelig ingenting om sykdommen. Det var ingen i familien eller nære venner som hadde hatt brystkreft. Da jeg fikk brystkreft og spurte om prognose, fikk jeg som svar at det er større sjanse for at det går bra, enn at det ikke gjør det. Si det til en økonom som er god på statistikk! Jeg trodde jeg kom til å dø, forteller hun.
  > *Du får mye igjen for å være åpen og forteller noen om hvordan du har det, har Vibekke erfart. Hun bor og jobber i Kristiansand, men drar tilbake til barndommens paradis i Øygarden når hun har anledning.*
  > Det første coachen sa til Vibekke var: «Du skal ikke dø NÅ. Høyst sannsynlig kommer behandlingen til å gå bra, og du dør ikke nå, i alle fall». Deretter spurte hun: «Hvordan kan du gjøre dette til noe som kan bli bra for deg og de rundt deg?»
  > – Samtalen med coachen betydde utrolig mye, og jeg merket det spesielt godt på ett område. Jeg begynte å sove. Jeg sov ikke én time sammenhengende den første natten etter at jeg fikk brystkreftdiagnosen. Jeg var livredd! Søvn er så viktig for å ha det bra. Humor og åpenhet
  > Humor har også vært viktig for den mentale helsen. Vibekke møtte tre damer under cellegiftbehandlingen og de holder fortsatt kontakten.
  > – Vi tøyser og skravler. Det å sitte sammen, le og snakke med andre i samme situasjon, hjelper mye. Jeg husker vi satt og fikk cellegift og så ble jeg i tvil om jeg hadde sagt det samme før? «Det gjør ingenting Vibekke, det er ingen av oss som husker det uansett» fikk jeg som svar, sier hun og ler.
  > Vibekke fant kulen selv, og fikk brystkreftdiagnosen 13. mai 2020. Hun møtte på jobb dagen etter og fortalte avdelingen at hun hadde fått brystkreft, og så dro hun hjem.
  > – Jeg hadde veldig behov for å fortelle hvorfor jeg ikke kunne være der, og fikk masse støtte og sympati. Underveis i behandlingen sendte jeg litt oppdateringer om hvordan det gikk.
  > Hun fikk drøssevis av meldinger og telefoner fra kollegaene, og det gjorde veldig godt.
  > – Det som overrasket meg var hvem som tok kontakt, det trenger ikke å være de nærmeste kollegaene. Det var en som sendte melding hver tredje uke for å høre hvordan det gikk. Da jeg hadde mistet håret, var det en annen som slo på tråden og sa: «Hvorfor skal du ha det noe lettere enn oss andre?» Han som ringte har selv vært skallet de siste 20 årene. Null medfølelse. Det var så befriende å kunne le. Tilbake, men ikke som før
  > Vibekke har kommet seg veldig bra igjen, men hodet er bare 90 prosent.
  > – Jeg merker at det har skjedd en permanent endring med min kognitive kapasitet. Jeg jobber med økonomi, og rene mattestykker kan være vanskeligere enn før. Det er en langtidseffekt som har satt meg tilbake, og jeg har måttet akseptere at det er sånn det er.
  > Tre tips fra Vibekke
  > Ha gradvis opptrapping, men kjenn hele tiden etter at du har energi igjen.
  > Prioriter de oppgavene som gir energi.
  > Aksepter at du ikke er den samme som før
  > Vibekke forteller at hun følte seg godt ivaretatt på sykehuset under brystkreftoppfølgingen, og at hun møtte fantastiske sykepleiere og leger. Men hun etterlyser flere psykiske helsetilbud.
  > – Hvis du får hjelp til å få følelsene på plass tidlig, er det god samfunnsøkonomi i å skape den tryggheten så raskt som mulig. Du trenger å kunne henvende deg til noen og si: Jeg har fått kreft, hva gjør jeg nå? understreker hun.
  > – Jeg vet hvor viktig det har vært å få snakke med noen, og derfor jeg bestemte meg for å bli likeperson i Brystkreftforeningen.
  > Snakk med en likeperson du også https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/
  > Råd når du er for syk til å jobbe
  > Vær fysisk aktiv.
  > Gjør noe godt for deg selv.
  > Finn noe du er takknemlig for, eller noen du kan takke.
  > Det blir en gradvis overgang når du begynner å jobbe, og da er det lurt å få med seg de gode vanene videre

- [Det er vanlig og naturlig med frykt for tilbakefall ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/frykt-for-tilbakefall): Frykt for tilbakefall er en svært vanlig seneffekt. Kroppslige plager kan for mange fungere som en kreftpåminner, som trigger bekymring og uro.
  > ![Tegning av en kvinne som har hatt brystkreft, stativ med cellegift bak ryggen.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318235-1781073025/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Frykt%20for%20tilbakefall.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien Illustrasjon: Kari Halvorsen/@rodfloyel
  > **Hva vil det si å ha frykt for tilbakefall?**
  > – Det er frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake, eller at sykdommen skal forverres. Typiske tegn er bekymring og indre uro, og en del får kroppslige tegn som økt puls, hjertebank, kvalme og svimmelhet.
  > Eksperten
  > Linn Viktil er psykologspesialist ved Kreftklinikken på OUS.
  > **Hvor vanlig er denne seneffekten?**
  > – Det er en av de vanligste problemstillingene. Cirka 60 prosent forteller om frykt for tilbakefall. 19 prosent har såpass høy frykt at de har behov for hjelp til å håndtere det. Mange kan begynne å kjenne på frykt for tilbakefall etter at primærbehandling er avsluttet og man skal til de første kontrollene. Forebygge frykt for tilbakefall
  > **Hvilke grep kan pasienten ta for å forebygge at frykten blir problematisk? **
  > – Du kan akseptere egne tanker og følelser og vite at bekymringer og uro er vanlig og naturlig etter gjennomgått behandling. Det er typisk at bekymringen trigges av ulike kreft-påminnere, som kontroller, symptomer eller avisoverskrifter. Vit at du kan ta tiden til hjelp, og at uroen gradvis vil reduseres hos de fleste. Det å søke støtte i nettverk og trygge relasjoner og å snakke om hvordan du har det, er anbefalt.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > **Hvilke grep kan helsetjenesten ta for å forebygge frykten?**
  > – Det er viktig at helsepersonell vet om og kan informere om at disse reaksjonene er vanlige, og at frykten ikke behøver å ha noen sammenheng med prognose. Vi vet fra forskning at det ikke er noen sammenheng mellom grad av frykt og prognose. Helsepersonell bør forsøke å skape oversikt og trygghet, blant annet ved å gi tydelig og konkret informasjon om oppfølging etter avsluttet primærbehandling. Dette kan gjelde informasjon om egenundersøkelse, hvordan du kan forholde deg til eventuelle symptomer, kontroller og utredningsprosedyrer.
  > **Hvem plages mye av frykt for tilbakefall?**
  > – Forskningen viser at det er særlig unge pasienter, kvinner, og pasienter med mange fysiske symptomer og plager etter behandling, som er mest utsatt. Symptomer i kropp kan være en kreftpåminner. Hos de som har mange symptomer, kan dette trigge bekymring og uro hver gang du blir minnet om det.
  > Litteraturen peker også på at lav torelanse for usikkerhet, kan øke risiko for å bli plaget av frykt for tilbakefall. Hvis man liker å ha oversikt, kontroll og forutsigbarhet, kan det være mer krevende å tåle usikkerhet etter kreft.
  > I klinikk ser vi at de som har hatt krevende diagnostiserings- og utredningsforløp, også kan være mer utsatt for å streve med frykten. Da kan tilliten være svekket, både til helsepersonell, til egen kropp, og utredningsprosedyrer.
  > **Har du noen råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst?**
  > Hvis det har blitt omfattende og er plagsomt på daglig basis, så går det ikke nødvendigvis over av seg selv med tiden. Da kan det være lurt å jobbe aktivt med å håndtere det, og det kan også være aktuelt å oppsøke hjelp for dette.
  > Det kan hjelpe å bli bevisst på hva man tenker, føler og gjør og forsøke å gå ut av autopilot. Ved all angst er det vanlig å finne strategier som demper angsten på kort sikt, men forsterker den på lang sikt. Typiske strategier ved tilbakefallsangst kan være hyppig selvsjekk av kroppen og at man oppsøker mye ytre beroligelse. Kanskje spør man ofte partner: tror du dette symptomet er farlig?
  > Råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst
  > Bli klar over hvilke strategier du bruker for å dempe angsten, og jobb med å begrense disse. Det innebærer å trene opp evnen til å tåle usikkerhet og vanskelige følelser. At du kan være litt i de vanskelige følelsene istedenfor å endre eller dempe dem, så de ikke blir så farlige og truende. Det kan også være fint å legge ekstra godt merke til øyeblikk og situasjoner som oppleves rolige, gode, nøytrale eller trygge.
  > Lag rammer for bekymringen og avgrens den. Du kan øve på å styre oppmerksomheten gjennom for eksempel regelmessig mindfulness.
  > Lag en konkret plan for symptomhåndtering sammen med legen din, og hold deg til planen: Planen kan inneholde hva du skal følge med på i kroppen, hvor ofte samt hvordan du skal forholde deg til uro og bekymring når det dukker opp. Du kan lage planen med fastlegen eller onkologen. Dette kan bidra til å skape forutsigbarhet og oversikt og et fokus på noe du kan ta kontroll på.
  > Forsøk å møte deg selv med omsorg og forståelse og sett ord på egne utfordringer i trygge relasjoner, for å få støtte og omsorg fra andre.
  > Jobb med verdier: Dette er et alternativt fokus til bekymring. Hva vil du ha mer av? Hva er viktig for deg i livet her og nå? Det er om å gjøre å ikke bruke masse energi på å aktivt få vekk angsten. La det være og fokuser heller på et alternativ.
  > Les også: Uro og tankekjør kan være tegn på at du bør stoppe opp https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bruk-handbrekket


### [Få hjelp](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/)
> Se menyen for mer informasjon om hva slags hjelp du kan få innen ulike områder.

- [Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften)
  > Fastlegen har fulgt henne hele veien. Først da Anneli Solberg fikk mistanke om brystkreft og diagnosen ble bekreftet. Underveis i behandlingsperioden. Og etterpå, i alle de tøffe årene som fulgte.

- [Gå til fastlegen med de små tingene også!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ga-til-legen-med-de-sma-tingene-ogsa): – Løs de små problemene først, så blir hverdagen din lettere, råder fastlege Saima Ashraf på Jessheim. Småplagene forsvinner jo ikke selv om brystkreften tar størst plass.
  > Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Fastlege Saima Ashraf. Hun har god erfaring med å stille åpne spørsmål og venter gjerne litt før hun kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Som kreftpasient kategoriserer du gjerne plagene dine. Brystkreften er der med store bokstaver, og alt det andre kan vente. Men de andre plagene forsvinner jo egentlig ikke.
  > – Hvis du løser de små problemene først, så er de med på å gjøre hverdagen din lettere. Fastleger synes det er forfriskende at pasienter tar opp de andre tingene også. Livet fortsetter jo, og «vanlige» plager kommer. Vi ønsker at kreftpasienter tar tak i dette også, så ikke hele livet skal handle om kreft, sier Ashraf med ettertrykk. Tål at det blir stille
  > Hun er også opptatt av at fastleger skal gi pasienten tid til å fortelle, uten at de blir avbrutt.
  > – Sett av to minutter til å spørre om hvordan pasienten din har det om dagen, og tål at det blir stille, råder Ashraf.
  > Selv om de fleste fastleger har knappe ti minutter til hver enkelt pasient, har Saima Ashraf erfart at dette er vel anvendte minutter.
  > – Hvis vi bare sitter litt stille et øyeblikk og jeg spør «Hvordan går det med deg? Hvordan har du det om dagen?», hender det at jeg ser at blikket endrer seg, forteller fastlegen.
  > Les også: Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften
  > Pasienten forventet kanskje ikke å bli spurt, og det blir vanskeligere å holde maska. Da kommer ofte tårene frem også, opplever Ashraf. Hun synes at hun har drømmejobben.
  > – Jeg trives kjempegodt og kunne ikke ha jobbet med noe annet. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette helt siden allmennpraksisen under turnustjenesten min, forteller hun.
  > Bli medlem i Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Som del av spesialiseringen jobbet hun et år med psykiatri på et sykehus. Her hadde hun et kurs som het klinisk kommunikasjon, som viste seg å være svært nyttig. Det har hjulpet Ashraf til å kommunisere bedre med pasientene, fordi hun legger vekt på den kliniske kommunikasjonsbiten. Det er ikke alle som er komfortable med å snakke om følelser, og årsakene er komplekse.
  > – Det handler for eksempel om hvordan du ble oppdratt og lærte å uttrykke deg i oppveksten. En annen faktor kan være at menn tradisjonelt ikke alltid har vært like flinke til å uttrykke seg selv, sier hun.
  > Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon.
  > Ofte blir konsultasjonen med mannlige pasienter mer klinisk, mens kvinner gjerne kan sette ord på følelser. De gråter og har mange ting de bærer på, opplever Ashraf. Det haster ikke å komme til poenget
  > – Klinisk kommunikasjon handler om hvordan vi prater og kommuniserer i hverdagen. Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Ashraf.
  > Det er fort gjort å avbryte pasientene underveis mens de presenterer symptomene sine, men de fleste prater ikke mer enn 30 til 40 sekunder.
  > – Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon. Vent til pasienten din har en pustepause, og så kan du stille spørsmål, råder hun.
  > Fastlegen antar naturlig nok at pasientene vil eller ønsker noe når de møter opp til legetimen. Hvis du kommer med forkjølelsesplager, kan legen anta at du ønsker antibiotika. Men kanskje du bare ønsker en undersøkelse for å få bekreftet at det er et enkelt virus du har? For å finne ut hva slags forventinger pasienten har til deg, må du faktisk spørre, tror Ashraf.
  > – Anneli kom da jeg hadde et vikariat. Hun var en åpen og hyggelig person som det var lett å kommunisere med. Da jeg fikk min egen praksis, fulgte hun med meg dit. Det var nok greit å forholde seg til legen som kjente til historikken, sier Saima Ashraf.
  > God kommunikasjon på legekontoret handler altså om å konkretisere pasientens ønsker og at begge parter er omforent med hvilke forventninger pasienten sitter igjen med når konsultasjonen er over.
  > – Når jeg spør «er det noe spesielt du er engstelig for, har du noen konkrete forventinger til denne timen?», kommer det opp ting jeg ikke venter. Kanskje ønsker pasienten bare bekreftelse på at det ikke er noe galt med barnet sitt, forklarer hun. Åpent kroppsspråk
  > Husk at kommunikasjon ikke bare handler om snakking, tipser Ashraf.
  > – Hvis jeg sitter og ser dømmende ut, eller bare ser på skjermen mens jeg snakker, kan det ødelegge. Blikkontakt er viktig. Jeg pleier å se på pasienten mens de forteller og la dem få snakke fritt og ferdig, og så skriver jeg mens jeg repeterer det som ble sagt. Man kan jo huske ordene fra det siste minuttet, påpeker hun.
  > Dagene på et fastlegekontor går i ett sett og er travle. Det er mye å ta tak i, og pasientene forventer at de får løst problemene de er der for. Uformelle samtaler om hvordan du har det står sjelden på dagens agenda. Det er ikke alltid Ashraf har god tid til å prate, det avhenger av hvor hektisk hun har det. Det er heller ikke alltid naturlig å være stille. Dialogen påvirkes av relasjonen til pasienten, hvordan samtalen utarter og hva pasienten selv er bekymret for.
  > – Hvis jeg ser at jeg klarer å få frem noe som er vanskelig å prate om for pasienten, er det verdt å bli litt forsinket. Da beklager jeg heller forsinkelsen til neste pasient, sier Ashraf. Ta tak i brystkreftpasientens bekymringer
  > De fleste pasienter med en kreftdiagnose har et greit støtteapparat rundt seg og blir godt ivaretatt. Likevel blir det overveldende for de aller fleste å gå gjennom dette, erfarer Ashraf.
  > – Vi som leger ser mye sykdom, alt fra enkle til alvorlige ting, og det er viktig å ikke bli immun. Noen ganger opplever jeg at kreftpasienter ikke føler seg forstått, og da tar jeg tak i hva som bekymrer pasienten, forteller hun.
  > Hva er det du tenker på eller hva gjør deg engstelig, er spørsmål Ashraf gjerne stiller til kreftpasienten. For fastlegen kan pasienten være nr. 100 i rekken av kreftpasienter, men det kan være første gang kreftpasienten opplever dette.
  > Les også: Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > – Selv om det er en vanlig ting for meg, må jeg se hver enkelt person i det løpet de er nå. Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis, understreker Ashraf.
  > Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis.
  > Hun peker på den emosjonelle berg- og dalbanen som kreftpasienter går gjennom. Den begynner gjerne med: Har jeg kreft eller ikke? Og så går det videre til andre følelser og emosjoner.
  > – Så starter man aktiv behandling, kanskje også kirurgi sammen med annen behandling. Det gjør noe med hele systemet, både det fysiske og det psykiske! Og så får man beskjeden «Nå er du friskmeldt!» Hva kjenner man på da? spør fastlegen.
  > Pasienten kan lure på om hun er helt frisk og kan gå tilbake til sitt normale liv.
  > – Jeg husker ikke hva det normale livet er lenger, fordi dette er blitt en så stor del av meg, kan pasienten si. Man er på ulike psykiske stadier gjennom prosessen, og jeg som fastlege er avhengig av at kreftpasienter kan uttrykke hva deres bekymringer er, understreker Ashraf.
  > Saima Ashraf mener det er like viktig for leger å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Still spørsmål som «Hvordan har du det om dagen» og gi pasienten tid til å svare, råder hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Det varierer hvor mye kontakt Ashraf har med kreftpasientene underveis under langvarig kreftbehandling. Hovedplagen blir ivaretatt på sykehuset, og der blir pasientene fulgt opp tett. Noen kreftpasienter har en del kontakt med fastlegen sin også i denne perioden.
  > – Det er en del kreftpasienter jeg tviholder på kontakten med via sykemeldingsoppfølging. Jeg pleier å forhøre meg om hva som skjer, hvordan det går og hvor langt pasienten har kommet med behandlingen. Da får jeg mulighet til å ta opp også andre plager. Det trenger ikke være dype saker, det kan gjerne være småplager. Eller at det er tøft å være i et behandlingsforløp. Samtalen kan handle om alt fra det lille til det store, forteller Ashraf. Jevnlige møter
  > Ashraf synes det er synd at noen kreftpasienter «forsvinner» i den perioden de mottar kreftbehandlingen. Hun har ikke tid til å ringe dem for å få vite hva som skjer. Kanskje ser hun dem ikke på seks måneder eller ett år. Noen ganger dukker de opp med det syke barnet sitt og sier at de hadde tenkt å bestille en time til seg selv også en dag.
  > – Sykemeldingskontrollene en god måte å holde relasjonen varm på. Det er Ikke noe nytt som skjer hver eneste måned, og da har man også tid til å snakke om andre ting, sier hun.
  > Les også: Altfor mange skynder seg tilbake til jobb https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb
  > De som er uføre, som ikke er i jobb eller er pensjonert er det litt vanskeligere å følge opp rutinemessig.
  > – De som har hatt en relasjon med meg i forkant, tar gjerne kontakt for å høre min mening. Det er ikke sikkert jeg sier noe annet enn det sykehuslegen har sagt. Man har ansvar for egen helse, og tar selv kontakt hvis det er noe, forklarer fastlegen.
  > Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt.
  > Fastlegene har per i dag ingen lister eller systemer som sørger for at kreftpasienter blir innkalt. Selv om fastlegen får oversendt epikriser underveis, omhandler disse kun det viktigste om kreftdiagnosen. Det hender at det står noen beskjeder, som at pasienten må få tatt blodprøver hos fastlegen sin.
  > – Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt, sier Ashraf.
  > I 2022-2023 skal Helsedirektoratet implementere *Pakkeforløp hjem https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjem-for-pasienter-med-kreft/om-pakkeforlopet/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf/_/attachment/inline/7f90f356-7149-4253-a5b3-3772fdde60fb:c597367060e97d931fa953268b430b61fae0c2fd/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf,* og målet er å forbedre oppfølgingen av kreftpasienter etter at de kommer hjem. Her vil dialogen mellom sykehus, fastleger og kommunen være sentral.
  > Legene har et utdanningsforløp med mange kurs, også i spesialiseringsløpet. Ashraf mener at det er like viktig å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Men skal fastlegene spesialisere seg innenfor dette feltet, er det viktig at man får poeng.
  > – Når vi er på kurs, må vi være borte fra jobb og det blir lengre ventetid for pasientene. Jeg mister inntekten fra dagene jeg er borte, og derfor velger jeg kurs som gir poeng. Fastlegene kan ikke prioritere hva som helst, sier hun.
  > Ashraf understreker at klinisk kommunikasjon er et nyttig kurs som det ikke er vanskelig å få poeng for, med tanke på hvor mye psykiatri man ser i allmennpraksis.
  > **Saima Ashraf**
  > * Jobbet som fastlege aktivt, etter turnus, siden 2013.
  > * Har vært lege siden 2011.
  > * Fikk fastlegehjemmel i 2016 på Jessheim.
  > **God dialog på legekontoret**
  > * **Kroppsspråk: **Husk på den nonverbale kommunikasjonen. Ha blikkontakt med pasienten. Snu deg med stolen, og plasser hele kroppen rett overfor pasienten. Når pasienten har snakket ferdig, kan du repetere det som ble sagt mens du skriver inn i journalen.
  > * **Still spørsmål som**: Hvordan har du det om dagen? Er det noe spesielt du er engstelig for? Har du noen konkrete forventinger til denne timen?
  > * **La pasienten snakke uten avbrytelser.** Tål at det blir litt stille først. Når pasienten tar en pustepause, kan det passe å komme med et oppfølgingsspørsmål.
  > * **Kreftpasienter**: Selv om du som fastlege har møtt mange kreftpasienter, er det første gang pasienten din erfarer en kreftdiagnose. Still gjerne spørsmål som: Hva er det du tenker på, hva gjør deg engstelig eller hva vil du vi skal prate om?
  > **Nytt samtaleverktøy**
  > Fastlege Cathrine Abrahamsen i Færder kommune har videreutviklet samtaleverktøyet «problemlisten» som brukes i kognitiv terapi.
  > – Samtaleverktøyet kan hjelpe både lege og pasient, spesielt i tilfeller med medisinsk uforklarte plager og symptomer, sier hun til forskning.no https://forskning.no/fastlegen/nytt-verktoy-hjelper-legen-a-snakke-bedre-med-deg/1957260
  > Sammen med veilederne sine ved Universitetet i Oslo forsker hun på problemlisten, som hun har videreutviklet.
  > – Pasienter som vi møter i allmennpraksis, har ofte plager der vi ikke kan stille en sikker diagnose. Likevel trenger de behandling. Hvis fastlegen skoleres i en sånn type effektiv kommunikasjon, kan det være til veldig god hjelp, sier fastlegen, som har savnet et samtaleverktøy i klinisk praksis.
  > Så langt har åtte leger testet det på 49 pasienter.
  > – Veldig mange fastleger bruker deler av kognitiv terapi. Det som er nytt, er at legen her bruker kommunikasjon systematisk og bevisst og blir trygg på samtaleverktøyet med trening. Det er noe legen kan bruke uten å måtte sette av en dobbelttime, sier Abrahamsen.
  > Derfor har fastlegen din dårlig tid
  > Fastlegene kan velge å sette av ekstra tid til konsultasjoner, men da trengs det litt planlegging. Saima Ashraf tror det er alt ekstraarbeidet som avskrekker leger fra å bli fastleger, ikke pasientkontakten. Her er noen av oppgavene som kommer i tillegg til pasientkonsultasjoner:
  > * Pliktig til å gi øyeblikkelig hjelp, og disse pasientene må også ivaretas.
  > * Mottar beskjeder fra hjemmesykepleien, apotekene og fra pasienter via elektroniske konsultasjoner.
  > * Henvendelser fra sykehusene, forsikringsselskap, NAV og barnevern.
  > * Pasientene møter man mellom kl. 8 og 16, og derfor blir det mye kveldsjobbing på hjemmekontor.
  > (Kilde: Fastlege Saima Ashraf)


#### [Brystproteser etter brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/brystproteser-etter-brystkreft/)
> NAV dekker utgifter til brystproteser og tilbehør, samt tilskudd til spesialtilpassede brystholdere, hvis du har måttet fjerne hele eller deler av brystet i en brystkreftoperasjon.


#### [Proteseforhandlere](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/)
> Under finnes en fylkesvis oversikt over forhandlere som har avtale om direkte oppgjør med NAV ved anskaffelse av brystprotese. Flere av forhandlerne har også et utvalg av brystholdere spesialsydd for brystproteser.

- [Telemark](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/telemark)
  > **PORSGRUNN:**
  > Hygea Helse- og Bandasje A/S
  > 35 55 01 93
  > Storgt. 115
  > 3921 PORSGRUNN
  > **SKIEN:**
  > Medicus Helseutstyr A/S
  > 35 50 28 80
  > Holbergsgate 11
  > 3717 SKIEN
  > Boots apotek Medicus Skien https://www.boots.no/
  > 35 50 28 80
  > Cappelensgate 15
  > 3717 Skien
  > O.W.S. Korsettsalong
  > 35 52 03 45
  > Nedre Hjellegt. 1
  > 3724 SKIEN
  > Janus Sykepleieartikler A/S
  > 35 52 32 78
  > Snipetorpgata 3
  > 3715 SKIEN

- [Finnmark](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/finnmark)
  > **ALTA:**
  > Boots apotek Alta https://www.boots.no/
  > 78 44 41 50
  > Sorenskriverveien 13
  > 9511 Alta
  > **KIRKENES:**
  > Gohelse Kirkenes Bandagistforretning AS https://www.gohelse.no/
  > 78 99 00 99
  > Kielland Torkildsens gate 7
  > 9900 Kirkenes

- [Trøndelag](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/trondelag)
  > **LEVANGER:**
  > Helsebutikken Levanger https://www.facebook.com/HelsebutikkenLevanger/
  > 74 08 35 00
  > Kirkegt. 73
  > 7600 LEVANGER
  > Fokus Helse https://www.facebook.com/fokushelse/
  > 99 07 41 00
  > Sjøgata 33 A
  > 7600 LEVANGER
  > **MELHUS:**
  > Melhus Helseartikler AS https://www.banda.no/
  > 73 87 11 50
  > Postboks 83
  > 7084 MELHUS
  > Avd. Støren
  > **NAMSOS:**
  > Namsos Bandasje https://namsosbandasje.no/
  > 74 27 08 00
  > Verftvn. 1
  > 7800 Namsos
  > **ORKANGER:**
  > Boots apotek Orkla https://www.boots.no/
  > 72 48 38 50
  > E-post: orkla.apotek(at)boots.no
  > Orkedalsvn. 58
  > 7300 ORKANGER
  > **RØROS:**
  > Røros Bandasje AS
  > 72 41 19 92
  > Peder Hjortsgt 7
  > 7361 RØROS
  > **STJØRDAL:**
  > Boots apotek Stjørdal https://www.boots.no/
  > 74 83 31 00
  > E-post: stjordal(a)boots.no
  > Kjøpmannsgt. 28
  > 7500 STJØRDAL
  > Halsen Sykepleierartikler AS
  > 74 82 60 10
  > Kjøpmannsgaten 46
  > 7500 STJØRDAL
  > **STEINKJER:**
  > Helsebutikken Steinkjer https://www.norengros.no/wholesaler/page/%C3%98degaard%20Engros%20AS
  > 952 21 460
  > Bognavegen 6
  > 7715 STEINKJER
  > **TRONDHEIM:**
  > Sykepleieartikler http://www.sykepleieartikler.no/
  > v/ Øiangen
  > 73 51 51 88
  > St. Olavsgt. 5
  > 7012 TRONDHEIM
  > Sykehuseapoteket i Trondheim (Fra 02. desember 2024)
  > 73 86 42 00
  > Elgeseter gate 16
  > 7030 Trondheim
  > Heimdal Helseartikler https://www.helseartikler.no/
  > 72849877
  > Ringvålveien 10 B
  > 7080 HEIMDAL
  > Carl Stuckrat Eftf. A/S http://stuckrath.no/
  > 73 99 44 80
  > Jomfrugata 1
  > 7011 TRONDHEIM
  > Hemne Helseartikler https://www.facebook.com/Hemne-Helseartikler-1411221968925036/
  > 450 01 018
  > Hasselveien 5A
  > 7200 Kyrksætrerøa

- [Rogaland](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/rogaland)
  > **KOPERVIK:**
  > RDH Helsebutikken Bygnes https://www.rdh.as/
  > (Kopervik Næringspark)
  > Vestheimvegen 35
  > 4250 KOPERVIK
  > Tlf: 45 96 09 60
  > **STAVANGER:**
  > Helsebutikken Bekkefaret https://www.kjosavik.no/helsebutikkene/
  > 51 89 42 63
  > Kanalvegen 5
  > 4033 Stavanger
  > **HAUGESUND:**
  > Helseleveranser AS https://www.boots.no/
  > 52 71 31 99
  > Flotmyrgata 163
  > 5525 HAUGESUND
  > Boots apotek Ørnen Haugesund https://www.boots.no/
  > 52 70 35 80
  > Skippergaten 11 (Hotell Saga)
  > 5527 Haugesund

- [Oslo](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/oslo)
  > Maske Bandagist avd.  https://bandagist1.no/
  > Sandakerveien 109
  > 0484 
  > Tlf: 21 42 47 48
  > Mimosa https://mimosa.as/
  > 22 14 22 22
  > Ullernchausseen 64-66, 3. etasje
  > Vis a vis Radiumhospitalet
  > 0379 OSLO

- [Nordland](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/nordland)
  > **BODØ:**
  > Sykehusapoteket Nord https://sykehusapotek-nord.no/
  > 77 78 19 00
  > Parkveien 95
  > 8005 Bodø
  > **MO I RANA:**
  > Maske Bandagist, avd. Mo i Rana https://bandagistene.no/
  > 75 15 06 64
  > Kirkegata 8
  > 8622 Mo i Rana
  > **MOSJØEN:**
  > Mosjøen Helsekostsenter
  > 75 17 27 77
  > C.M. Havigsgt. 8
  > 8650 Mosjøen
  > **NARVIK:**
  > A.Josefsen Eftf. https://www.ajosefsen.no/
  > 76 94 42 55
  > Kongensgate 38
  > 8514 Narvik
  > **STOKMARKNES:**
  > NorEngros Helseservice Engros AS https://www.norengros.no/
  > 76 11 75 00
  > Måkeveien 43
  > 8450 STOKMARKNES

- [Møre og Romsdal](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/more-og-romsdal)
  > **KRISTIANSUND:**
  > Kristiansund Fot-og Hudklinikk
  > 71 67 40 66
  > Langveien 22
  > 6509 KRISTIANSUND
  > **MOLDE:**
  > Boots apotek https://www.boots.no/
  > 71 25 92 00
  > Storgt, 23
  > 6413 Molde
  > **Ørsta:**
  > Helsepartner 1 https://www.banda.no/butikker?zoom=15&lat=62.200893&lng=6.124769&store=helsepartner-1-as-vikegata-24-6150-orsta
  > 90 66 80 67
  > Vikegata 24
  > 6150 Ørsta
  > **ÅLESUND:**
  > Helsebutikken Ålesund
  > 70 12 09 00
  > Keiser Wilhelmsgate 24-26
  > 6003 ÅLESUND
  > Sykehusapotekets Bandasjeavd. https://sykehusapoteket.no/steder/alesund-sjukehusapotek
  > 70 17 31 10
  > Åsehaugen 5
  > 6026 ÅLESUND

- [Vestland](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/vestland)
  > **BERGEN:**
  > A/S Helsebutikken https://www.helse-butikken.no/
  > 55 23 01 05
  > Valckendorffsgt. 2C
  > 5012 BERGEN
  > Netty Undertøy https://netty.no/
  > 99 50 96 13
  > 5014 Bergen
  > Rezepten Helse og sykeartikler https://rezepten.no/
  > Det hvite hus
  > 53 69 80 00
  > Foreningsgt 1
  > 5015 BERGEN
  > Bandabutikken AS https://www.bandabutikken.no/
  > 56 36 95 11 / 56 36 95 11
  > Kvassnesvegen 3,5914 Isdalstø
  > **VOSS:**
  > Voss Helsebutikk
  > 56 51 38 50
  > Uttrågata 41
  > 5700 VOSS
  > **FØRDE:**
  > Førde Medikal
  > 57 82 65 66
  > Fjellvegen 11
  > 6800 FØRDE

- [Innlandet](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/innlandet)
  > **ELVERUM:**
  > Markus A/S
  > 62 43 55 30
  > Storgt. 6
  > 2406 ELVERUM
  > Helseartikler A/S
  > 62 41 54 10
  > Gamle Trysilveg 1, 2414 Elverum
  > 2414 ELVERUM
  > **HAMAR:**
  > Lille Lone AS
  > 97 40 14 89
  > Strandgata 55
  > 2317 HAMAR
  > Hamar Ortopediske AS https://www.hamarortopediske.no/
  > 62 51 19 50
  > Torggt 1
  > 2317 HAMAR
  > **KONGSVINGER:**
  > Glåmdal Sjukepleie og bandasje http://www.glamdalsjukepleie.no/
  > 62 81 97 90
  > Markensvingen 1
  > 2212 KONGSVINGER
  > **SKOTTERUD:**
  > Hermes Helse & Bandage AS
  > 62 83 56 50
  > Skakkland 69
  > 2217 Hokkåsen
  > **TYNSET:**
  > Boots Apotek Tynset https://www.boots.no/
  > 62 47 18 88
  > Brugata 20
  > 2500 Tynset
  > **LILLEHAMMER:**
  > Norengros Dahle Medical https://www.dahlemedical.no/
  > 61 24 80 00
  > Roselundveien 4
  > 2619 LILLEHAMMER
  > **GJØVIK:**
  > Vitus Apotek https://www.vitusapotek.no/apotek/NO//Gj%C3%B8vik/Vitusapotek-Gj%C3%B8vik
  > 61 14 51 00
  > Nedre Torvgate 3
  > 2806 GJØVIK
  > Maske Bandagist avd.Gjøvik https://www.vitent.no/
  > 61 12 60 40
  > Ringveien 26
  > 2816 GJØVIK

- [Agder](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/agder)
  > **ARENDAL:**
  > Venkes Bandage& Helseutstyr
  > 37 02 14 18
  > Langbrygga 17
  > 4800 ARENDAL
  > Parfymeri Syrdalen
  > 37 02 11 25
  > Peder Thomassons gate 2
  > 4836 ARENDAL
  > Boots apotek Arendal https://www.boots.no/
  > 37 00 42 00
  > Friholmsgate 4
  > 4836 Arendal
  > **GRIMSTAD:**
  > Helsebutikken i Grimstad A/S https://www.helsebutikkenigrimstad.no/
  > 37 04 94 08
  > Storgaten 31
  > 4876 GRIMSTAD
  > **KRISTIANSAND:**
  > Boots Apotek Kristiansand https://www.boots.no/
  > 38 17 18 00
  > Tollbodgt. 6
  > 4611 KRISTIANSAND
  > Bandagisten Norengros http://www.gustavpedersen.no/index.php?page=bandagisten-kristiansand
  > 38 53 13 13
  > Avenyveien 37
  > 4636 Kristiansand
  > **MANDAL:**
  > Helsoteket AS https://www.helsoteket.no/
  > 90 60 44 44
  > Store Elvegate 11
  > 4514 MANDAL

- [Østfold](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/viken)
  > **ASKIM:**
  > Boots Apotek Askim https://www.boots.no/
  > 69 81 72 00
  > Skolegata 11
  > 1830 ASKIM
  > **FREDRIKSTAD:**
  > Rafinett Dameundertøy A/S https://rafinett.no/
  > 69 31 22 33
  > Farmannsgt. 1
  > 1607 FREDRIKSTAD
  > Boots Apotek Fredrikstad https://www.boots.no/
  > 69 39 65 10
  > Storgt. 37
  > 1607 FREDRIKSTAD
  > Banda Sykepleieservice AS https://www.banda.no/
  > Borggata 6
  > 1608 FREDRIKSTAD
  > 69 30 13 10
  > **HALDEN:**
  > Gerd Holms Eftf. https://www.gerdholms.no/
  > 69 18 12 88
  > Storgt. 10
  > 1754 HALDEN
  > **MOSS:**
  > Boots apotek Moss https://www.boots.no/
  > 69 20 46 20
  > Amfi senteret
  > Dronningensgt. 3a
  > 1530 MOSS
  > **SARPSBORG:**
  > Boots apotek Lande https://www.boots.no/
  > 69 10 25 70
  > Lande senter
  > Vestre vei 4
  > 1710 SARPSBORG
  > **SPYDEBERG:**
  > Banda Spydeberg
  > 69 83 61 62
  > Stasjonsgate 28
  > 1820 Spydeberg

- [Buskerud](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/viken-1)
  > **DRAMMEN:**
  > Medi  Helseartikler https://www.medibuskerud.no/
  > 32 80 80 80
  > Rosenkratzgata 11
  > 3018 DRAMMEN
  > Helsevekst Medikal AS https://www.helsevekst.no/
  > 32 20 23 50
  > Vinjesgate 10
  > 3018 Drammen
  > **KONGSBERG:**
  > Kongsberg Bandasje Eftf. A/S https://www.norengros.no/
  > 32 73 63 75
  > Kirkegata 39
  > 3616 KONGSBERG
  > **RINGERIKE:**
  > Banda Ringerike https://www.bandaringerike.no/
  > 32 12 60 00
  > Flattumsgt. 4
  > 3510 Hønefoss
  > Boots Apotek Bien https://www.boots.no/
  > Kong Rings gt. 1
  > 3510 Hønefoss
  > 32 17 94 40
  > **TORPO:**
  > Bien AS http://www.bien.as/
  > 32 08 29 60
  > Torpomoen
  > 3579 Torpo

- [Troms](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/troms)
  > **TROMSØ:**
  > Sykehusapoteket ø https://sykehusapotek-nord.no/
  > 77 62 62 56
  > E-post: rita.sorensen(at)unn.no
  > Sykehusveien 38
  > 9019 ø
  > Maske Bandagist, avd. ø https://bandagistene.no/
  > 77 68 49 61
  > bandagist.tromso(at)maske.no
  > Skippergata 16A
  > 9008 TROMSØ
  > **HARSTAD:**
  > Maske Bandagist avd. Harstad https://bandagist1.no/
  > 77 00 17 50
  > Strandgata 22
  > 9405 HARSTAD

- [Vestfold](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/vestfold)
  > **HORTEN:**
  > Medisinsk Hudhelse AS
  > 95 44 97 72
  > Torget 6 A
  > 3181 Horten
  > **LARVIK:**
  > Boots Apotek https://www.boots.no/
  > 33 13 24 00
  > Nansetgate 8
  > 3256 LARVIK
  > Sykepleierklinikken https://sykepleierklinikken.no/
  > 95 41 23 00
  > Brannvaktsgate 21
  > 3256 LARVIK
  > **SANDEFJORD:**
  > Apotek 1 Nordstjernen https://www.apotek1.no/vaare-apotek/vestfold-og-telemark/nordstjernen-sandefjord-414
  > 33 42 79 00
  > Torggt 1
  > 3210 Sandefjord
  > **TØNSBERG:**
  > Sykepleierklinikken avd. Tønsberg
  > 91 92 49 90
  > Kammergaten 4
  > 3110 Tønsberg

- [Akershus](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/akershus)
  > **ASKER:**
  > Asker Bandage https://askerbandage.no/kontakt-oss/
  > 64 80 82 84
  > Erteløkka 1
  > 1384 Asker
  > **BJØRKELANGEN:**
  > Farmatek Shop AS https://www.farmatek.no/
  > 63 85 02 02
  > Kompveien 2668
  > 1940 BJØRKELANGEN
  > Aesto AS
  > 92878341
  > Stasjonsveien 21
  > 1940 BJØRKELANGEN
  > **BÆRUM**
  > Vitus Apotek Sandvika https://www.vitusapotek.no/apotek/NO/Viken/Sandvika/Vitusapotek-Sandvika?utm_source=google&utm_medium=organic&utm_content=main_button&utm_campaign=gmb
  > 67 55 19 00
  > Leif Tronstadsplass 6
  > 1337 SANDVIKA
  > Maske+ bandagist Bekkestua https://www.bandagistene.no/
  > 67 52 58 68
  > Frøytunveien 2
  > 1357 Bekkestua
  > **FOLLO:**
  > Banda Follo AS http://www.bandafollo.no/
  > 64 87 70 00
  > Oppegaardveien 2B
  > 1423 SKI
  > **JESSHEIM:**
  > Ringen apotek og bandagist https://www.ringenapotek.com/
  > Trondheimsvegen 60
  > 63 97 55 70
  > 2050 Jessheim
  > **LØRENSKOG:**
  > Lørenskog Bandasje https://www.loban.no/
  > 67 91 96 72
  > Skårersletta 18
  > 1473 LØRENSKOG
  > **NES:**
  > Nes Sykepleieprodukter https://www.facebook.com/Nes-Sykepleie-Produkter-424574197559291/
  > 63 90 00 10
  > Jernbanegata 15 A
  > 2150 ÅRNES


#### [Rehabilitering og andre hjelpetilbud](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/rehabilitering-og-andre-hjelpetilbud/)
> Både offentlige og private aktører har ulike hjelpetilbud som kan være til nytte for brystkreftberørte og pårørende.

- [– Selv om jeg egentlig var «frisk» fra brystkreften, følte jeg meg sykere enn noen gang.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang): Grethe hadde gledet seg til å bli friskmeldt etter et år med brystkreftbehandling, men opplevde at livet ble enda vanskeligere. – De sa jeg var frisk, men jeg hadde angst og depresjon, forteller hun.
  > Da Grethe var ferdig med kreftbehandlingen, følte hun seg ikke frisk. – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere, forteller Grethe.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Marie von Krogh og privat
  > Grethe Røed var 35 år, hadde to gutter på fire og sju og jobbet i NAV, da hun fikk brystkreft.
  > – Jeg trodde jeg hadde hele livet foran meg, og hadde alltid tenkt på det kjekke jeg skulle gjøre. Brystkreften ble et totalt sjokk, og jeg distanserte meg fra diagnosen, sier hun.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I ettertid har Grethe skjønt at hun dissosierte seg (se faktaboks under). At hun på en måte ble splittet i to personer, der den ene så seg selv utenfra.
  > – Jeg kunne forklare til andre at det var helt forferdelig, men jeg kjente ingenting. Jeg stengte av følelsene. Dette var min måte å håndtere brystkreften på, men jeg vil absolutt ikke anbefale metoden, sier Grethe.
  > Valpetid er hektisk, men jaktlabradoren Stella på tre måneder sprer også masse glede. Det å komme seg ut i naturen, med eller uten hund, har vært god medisin mot Grethes psykiske plager.
  > Definisjoner
  > PSYKISKE PLAGER: Ikke det samme som psykiske lidelser. Plager som kan være belastende, men ikke er så inngripende at de utgjør en diagnose.
  > DISSOSIASJON: Å koble fra eller å skille elementer som hører sammen.
  > RASKERE TILBAKE: Tiltak fra NAV som ble lagt ned i 2019. Les mer om arbeidsrettet rehabilitering på www.arbeidoghelse.no http://www.arbeidoghelse.no
  > ADJUVANT BEHANDLING: tilleggsbehandling som f.eks. cellegift og stråleterapi gitt etter kreftoperasjon for å redusere risiko for tilbakefall.
  > FATIGUE: Kronisk trøtthet, en utbredt senskade hos de som har vært behandlet for kreft. Les artikkelen: Sliter du med kronisk trøtthet? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft
  > KREFTOVERLEVER: En som har fått diagnose og fremdeles er i live. Man er en kreftoverlever fra den dagen man får diagnosen til man dør. Når man har fått en kreftdiagnose er man per definisjon en kreftoverlever.
  > LANGTIDSOVERLEVER: En som har fått en kreftdiagnose og som har levd i fem år etter å ha fått diagnosen og som lever nå.
  > (Kilder: Grethe Røed, psykologforeningen.no https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-dissosiasjon-og-dissosiative-lidelser, Store medisinske leksikon https://sml.snl.no/adjuvant_kreftbehandling#:~:text=Adjuvant%20kreftbehandling%20er%20tilleggsbehandling%20til,%C3%A5%20redusere%20risiko%20for%20tilbakefall., kreftregisteret.no https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/, artikkelen «Kronisk tretthet hos voksne overlevere» https://tidsskriftet.no/2017/10/klinisk-oversikt/kronisk-tretthet-hos-voksne-kreftoverlevere)  Torde ikke gå ut
  > *– Flere overlever brystkreft eller lever lenge med brystkreft nå. Kjenner du deg igjen i en forventning om at man da skal man være lykkelig og kjenne på at man er heldig?*
  > – Jeg hadde gledet meg til å bli friskmeldt etter et år, men da ble situasjonen enda vanskeligere. De sa jeg var frisk, men jeg hadde angst og depresjon. Jeg torde ikke gå ut og distanserte meg fra folk. Jeg er egentlig sosial og utadvendt, men orket ikke ta telefonen når det ringte, minnes hun.
  > Jeg torde ikke gå ut og distanserte meg fra folk. Jeg er egentlig sosial og utadvendt, men orket ikke ta telefonen når det ringte.
  > Grethe hadde ikke energi til å møte folk, og orket heller ikke å snakke fordi det tok så mye krefter. Hun har alltid vært en positiv person, så det at hun ikke skulle klare å være positiv, var vanskelig.
  > – Jeg gikk til legen fordi jeg ikke fikk til å puste skikkelig, og beina var så tunge at jeg ikke klarte å bevege meg. Jeg visste ikke at jeg hadde angst, men legen min forklarte at symptomene mine var angstrelaterte. Den setningen var vanskelig å svelge, forteller hun.
  > Symptomene var blant annet kraftig hjertebank, nervøsitet, svimmelhet, pusteproblemer, muskelsmerter og lammelse i hele kroppen. Grethe var i tillegg kronisk trøtt, og det var vanskelig å se folk i øynene.
  > – Jeg følte meg svak og var redd. Jeg følte at jeg ikke var verdt noe som venn, kone, mor eller kjæreste. Det var tøft å stå i det, og jeg følte meg så ensom, forteller hun.
  > Stemmen skjelver. Det er tungt å gjenfortelle.
  > Jeg følte at jeg ikke var verdt noe som venn, kone, mor eller kjæreste. Det var tøft å stå i det, og jeg følte meg så ensom.
  > – Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Jeg fikk en konflikt utad og med meg selv. Situasjonen var så tøff å stå i, at jeg ble en god skuespiller. Vi er så gode til å spille roller, men da er vi jo uærlige med oss selv. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri mer skal forlate meg selv, sier Grethe.
  > Grethe Røed
  > Utdannet sosialantropolog. Hadde oppfølging med langtidssyke og -ledige i NAV, og var senere veileder og kursholder i en privat bedrift.
  > Fikk brystkreft i 2007 og er 100 % ufør i dag.
  > De siste årene har hun drevet for seg selv og holdt foredrag og kurs, blant annet for NAV-deltakere og NAV-ansatte. Er også meditasjon- og mindfullnessinstruktør, yogainstruktør og NLPcoach (Nevro Lingvistisk Programmering).
  > Gift, to sønner. Bare hold rundt meg
  > Det ble ikke lettere av at folk var usikre på hvordan de skulle være sammen med henne.
  > – Jeg visste ikke hvordan folk ville reagere hvis jeg sa hvor redd jeg var. Det kan være ubehagelig å ta imot. Jeg tror mange holder ting for seg selv fordi de vil skjerme andre. Tenk om man torde å be noen om å bare holde rundt seg, sier hun tankefullt.
  > Vårt samfunn er et handlingssamfunn, og vi er gode på å gjøre, utdyper Grethe. Og når du da ikke kan gjøre noe, blir det ubehagelig.
  > – Jeg kunne ikke gjøre noe, og hvem var jeg da? Da var jeg heller ikke verdt noe. Jeg hadde egentlig trengt noen som bare var der med meg i den ensomheten, sier hun stille.
  > Gikk tilbake for raskt etter brystkreften
  > *– Fikk du noe hjelp for dine psykiske plager?*
  > – Jeg har gått til en psykolog i fire år nå, som har hjulpet masse. Men den første psykologen jeg møtte, fikk jeg gjennom NAV-tiltaket «Raskere tilbake». Bare navnet sier jo litt om målet. Det passet ikke meg, for jeg ville jo tilbake. Det trigget min refleks om at jeg må skynde meg, sier hun.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Hun begynte på tiltaket ett år etter at hun fikk diagnosen og var ferdig med adjuvant behandling (se faktaboks). Grethe erfarte at hjelpetiltaket gjorde henne verre. Hun trodde jo allerede at hun måtte raskt tilbake, og hadde ringt arbeidsgiver og informert om det.
  > – Jeg hadde behøvd noen som holdt meg igjen, og som lot meg puste og være i frykten, sorgen og sårbarheten ... Det at jeg følte meg verdiløs, sier hun og tar en lang pause før hun fortsetter.
  > – Der skulle det vært et hjelpeapparat, eller noen som så deg! Det er så viktig å få lov til å føle ting. Men så skal vi ta oss sammen hele tiden. Det er forventinger om at vi skal tilbake til arbeidslivet, både fra oss selv og omgivelsene, forteller hun.
  > Grethe erfarte at hun var sin egen verste fiende.
  > – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere. Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang, sier hun.
  > Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere.
  > I 2009 begynte hun å jobbe noen få timer i en klesbutikk, og økte gradvis arbeidstiden. Noen år senere startet hun i en full stilling som veileder og kursholder.
  > – Jeg greide å stå i det arbeidet i nesten fem år, men så gikk jeg på en psykisk og fysisk smell. Da hadde kroppen skreket en lang stund. Siden har jeg slitt med å komme tilbake i jobb, forteller hun.
  > I dag er Grethe 100 % ufør og synes det er en lettelse. Hun driver for seg selv, og kan regulere hvor mye hun orker.
  > Stress, nedstemthet og tapt identitet etter brystkreft
  > I mange år var Grethe inne i en «boble» der ord som nedstemthet, bekymring og stress var tett på henne. I dag har hun trådt ut av denne boblen, og selv om ordene er der, har de ikke den samme kraften.
  > – Det handler om øvelse og at årene går. Meditasjon og mindfullness har hjulpet. Tidligere følte jeg at hodet var redningen, men det stemte ikke. Det gjelder å få kontakt med kroppen og følelsene, sier Grethe. Bekymring
  > Jeg var mye bekymret før, spesielt for om jeg ville klare å komme tilbake til jobb. Jeg ville jo tilbake, for jeg elsket å jobbe. Da jeg begynte å jobbe litt og var en del av samfunnet igjen, ble det litt lettere og bekymringen forsvant. Jeg var også bekymret for ungene. Jeg var redd for at de skulle bli preget av sykdommen min på et vis. At jeg ikke klarte å være der for dem slik jeg ønsket, det har vært vondt i mange år. Jeg var også livredd for at mannen min skulle gå fra meg. Jeg greide ikke å holde huset i orden en gang, var totalt fjern og glemte jo masse. Men han er der, så det er flott. Jeg er veldig takknemlig og glad for det.
  > Jeg var også livredd for at mannen min skulle gå fra meg. Jeg greide ikke å holde huset i orden en gang, var totalt fjern og glemte jo masse. Nedstemthet
  > Jeg var nedstemt da jeg var syk og i en god del år. Det er Ikke mye til stede nå. Jeg bruker mange takknemlighetsøvelser, som handler om å finne glede i de bittesmå tingene. Som å gå ut og kjenne luften, et smil eller at noen sier hei. Jeg har mye glede rundt meg. Tilbakefallsangst
  > Jeg var nylig på mammografi fordi de fant en skygge på det ene brystet. Jeg ble redd for tilbakefall, men sa til meg selv: «Jeg vet ikke noe ennå. Hvis det skjer, må jeg ta det der og da. Akkurat nå må jeg forholde meg til øyeblikket, og akkurat nå har jeg ikke brystkreft.» Det var utrolig godt å kunne tenke slik de 14 dagene jeg måtte vente på svar. Når jeg gjør gode ting for meg selv, skjer det noe. Kroppen begynner å tro på det jeg har fortalt den en lang stund. Men det er utfordrende også, fordi det har vært mye fokus på din syke kropp. Det er jo ikke der du har lyst til å være. Stress
  > Jeg har hatt mye innvendig stress, og for noen år siden fikk jeg diagnosen PTSD (Posttraumatisk stressyndrom). Folk ser på meg som veldig rolig, men fra jeg var liten har jeg hatt en indre uro. Den ble forsterket da jeg fikk brystkreften. Meditasjon har vært det beste for meg for å få innvendig ro. Jeg kan legge merke til at jeg begynner å stresse, og så unngår jeg at jeg automatisk blir stresset. Det å bli kjent med gamle mønstre betyr at du kan anerkjenne at det skjer, og ikke bare gå rett inn i det. Hvis jeg kjenner en liten smerte i kroppen, slår tilbakefallsangsten ned i meg. «Hjelp, nå har jeg sikkert kreft en annen plass», tenker jeg.
  > Hvis jeg kjenner en liten smerte i kroppen, slår tilbakefallsangsten ned i meg.
  > Stress er det som er mest fremtredende hos meg fortsatt. Du har blitt så redd for kroppen, fordi den sviktet og fortsatt svikter deg. Jeg kan bli stresset for at jeg ikke skal fungere i dag. Stresset for at ordene jeg vil dele med andre, plutselig forsvinner.  Utmattelse
  > Utmattelsen min kom tidlig, og er det verste jeg har opplevd. Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv. Heldigvis er det blitt mer fokus på fatigue i dag og mange gode og oppdaterte veiledere. Det triste er at nå som jeg har innsett hvordan helsa mi er og jeg er blitt ufør, får jeg fortsatt følelsen av at jeg ikke gjør nok.
  > Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv. Tapt identitet
  > Dette kjente jeg også på da jeg var inni «boblen». Hvem er jeg *egentlig *når jeg ikke kan jobbe for eksempel? Nå opplever jeg ikke at identiteten min er tapt, jeg er bare en helt annen plass. Jeg er ganske sikker i den jeg er. Selv om jeg nylig var redd for tilbakefall, har jeg sett at jeg er mye mer enn det jeg *gjør*. Nå som jeg er ufør, kjenner jeg ikke på at det er så vanskelig, fordi jeg vet at jeg er så mye mer. Det kan være det endrer seg, men det er slik jeg har det nå.
  > LES MER: PRISEN FOR Å OVERLEVE KREFTEN ER STOR https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon
  > Verktøy som hjelper Grethe i hverdagen
  > *Meditasjon:* Jeg begynte med to minutter, og i starten var det altfor lenge. Etter hvert klarte jeg å utvide tiden. Jeg setter på musikk, og da vet kroppen at nå kan jeg senke skuldrene, puste og få lov til å lande litt. Resultatene av det indre arbeidet er ikke så lett å se, sammenlignet med vanlig fysisk trening. Men du merker det etter hvert, hvis du bare fortsetter.
  > *Komme ut i naturen*: I begynnelsen, da jeg var så utmattet at jeg måtte ligge, lukket jeg opp vinduet for å få luft og for å få et skille. Etter hvert klarte jeg å gå utenfor døra.
  > *Det indre arbeidet: *Jeg jobber med å bli kjent med meg selv. Jeg har utdannet meg innenfor dette, og det har hjulpet meg veldig.
  > *Gjør gode ting med god samvittighet*: Før tenkte jeg at jeg ikke kunne gjøre noe kjekt fordi jeg var syk. Men det er motsatt! Du skal unne deg det fordi du er syk.
  > *Aksept:* Aksepter at det er som det er, her og nå. Det nytter ikke å tenke at det ikke er slik det skulle være. Dette er ikke lett, men det er veldig godt når du klarer å akseptere det.
  > *Senk kravene:* Jeg forventet at jeg skulle gjøre det samme som da jeg var frisk, men det funket jo ikke, så jeg fikk aldri en mestringsfølelse. Uten mestring får du det dårligere og dårligere. Si til deg selv: «Hvis jeg kommer meg opp av sengen min nå, så er det godt nok.» Og vær fornøyd med det resten av dagen.
  > TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html  Psykisk påkjenning også for pårørende
  > Grethes ektemann kan ikke huske at noen spurte hvordan han hadde det da kona fikk brystkreft for 15 år siden. Det var helst hun som fikk oppmerksomheten. Her er deres råd.
  > Vit at du har noen personer som du stoler på, som du kan åpne deg for. Personer som er i stand til å ta imot det du sier, uten at de prøver å gi deg gode tips eller du må forklare. Du trenger bare fortelle hvordan du opplever det.
  > Pårørende må ta vare på seg selv og gjøre sine aktiviteter. – Selv om jeg syntes det var vanskelig når jeg lå der og var utmattet, visste jeg innerst inne at når han gjør sine ting, så greier han enda mer, sier hun.
  > Prioriter hverandre og gjør noe hyggelig sammen. – Vi fikk barnevakt og tok med parykken på helgeturer. Om jeg måtte ligge mye, så hadde jeg gode øyeblikk vi kunne bruke, sier Grethe.
  > (*Kilde: Grethe Røed og **Øystein Randeberg*)
  > Tips til pårørende!
  > Del dine erfaringer med noen du stoler på, som faktisk lytter og tar imot.
  > Ta vare på deg selv.
  > Gjør noe hyggelig sammen.

- [– Atlfor mange kreftpasienter skynder seg tilbake til jobb  ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb): Kreftsykepleier Solveig Fridheim Torp tror at mange av de psykiske plagene som langtidsoverlevere sliter med, kan forebygges med tiltak som settes inn tidlig.
  > ![Ekspert](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310358-1677490342/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/2W9A9302%20kopi%20%281%29.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Elisabeth Tønnesen og Kristoffer Roller/Unsplash Psykisk helsehjelp under behandling
  > Når du mottar kreftbehandling og er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, er det naturlig å ta opp psykiske plager med behandlende lege eller sykepleier/kreftsykepleier. Dette kan du gjøre på poliklinikken eller på sykehusavdelingen der du er innlagt. Behandlende lege har ansvar for behandlingen din, og trenger også å høre om de psykiske påkjenningene, selv om tiden er knapp. I tillegg kan du benytte deg av fastlege og helsetjenester i kommunen. Svært mange kreftpasienter er i et pakkeforløp, og da kan forløpskoordinatoren på sykehuset bistå.
  > – Mange kan holde igjen på usynlige, psykiske plager fordi en tenker at dette vil påvirke behandlingsforløpet. Pasienter kan underrapportere plager for å forsikre legen om at de vil tåle kreftbehandlingen. Det er viktig å formidle alle typer bivirkninger og plager, understreker Torp.
  > Psykisk plager defineres her som plager som påvirker deg ofte, men ikke alltid. Du er ikke urolig hele tiden, men kan ha en uro som kommer og går. Grensene mellom plager og lidelser er ikke alltid så tydelige, men her defineres psykiske plager som tilstander som kan være belastende, men ikke så kraftige at de utgjør en diagnose.
  > Les mer: – Selv om jeg egentlig var frisk, følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > Det er helt normalt å kjenne på uro når du befinner deg i en krevende livssituasjon, og det kan hjelpe å anerkjenne dette. Psykiske plager kan påvirke tanker, følelser, adferd og væremåte. Mange erfarer at plagene reduserer livskvaliteten i stor grad. De kan påvirke hvordan du fungerer i hverdagen. Kan hende fungerer du, men det er helt på grensen til å kalles en velfungerende hverdag. «Treatment burden» brukes mye i forskning og peker på byrden av behandlingen som pasienten har vært gjennom, og at årsaken til plagene skyldes belastningen ved behandlingen.
  > – Det er relevant å stille spørsmål ved hvor mye behandling pasienten skal ha, sier Solveig Fridheim Torp.
  > Tips!
  > Når du merker stress, uro og engstelse kan kognitive metoder og tilnærming være til hjelp. Disse kan man eksempelvis lære seg og øve på gjennom bruk av mindfulness, som kan ha effekt ved livsvansker av ulike slag. En del har god nytte av å bruke en app med instruksjon. Det finnes flere aktuelle mestringsgrupper – og kurs.
  > Les mer om mindfulness https://tidsskriftet.no/2013/08/intervju/oppmerksomt-til-stede
  > Snakk med en kreftsykepleier
  > En kreftsykepleier er spesialisert innenfor kreft og har fokus på helhetlig behandling og oppfølging av pasienter i alle aldre, inkludert pårørende. Kreftsykepleiere jobber i alle sykdomsfaser, på ulike nivå i helsetjenesten, og kan kartlegge og møte pasientens behov. – Det er sterk tradisjon for tverrfaglig samarbeid innenfor det onkologiske fagfeltet. Leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer og kreftsykepleiere m.fl. samarbeider for å gi pasienten en helhetlig behandling, forteller Torp.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Kreftsykepleieren har kompetanse til å gå inn i de vanskelige samtalene og kan snakke med kreftpasienter om tema som er krevende å sette ord på. – En kreftsykepleier kan ta imot og forstå naturlige reaksjoner. De kan normalisere, støtte og gjøre det lettere for pasienten å sette ord på vanskelige følelser, sier Torp.
  > Seksuell helsehjelp er også psykisk helsehjelp
  > Kreft og kreftbehandling kan medføre endret seksuell helse på ulike måter. Dette påvirker igjen ofte den psykiske og emosjonelle helsen. Forskning viser at det er stor forekomst av seksuelle plager eller seksuelle dysfunksjoner hos personer som rammes av kreft, sammenliknet med befolkningen for øvrig.
  > Noen diagnoser kan gi større grad av seksuelle utfordringer, men all kreft kan gi plager som berører individets seksuelle helse. Det kan handle om endret seksuell funksjon, evne til nytelse og/eller endret kroppsbilde/selvbilde. Rolle og identitet påvirkes også for mange.
  > Se video om vanlige seksuelle problemer som kreftpasienter kan slite med https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp
  > En autorisert sexologisk rådgiver eller sexolog har relevant helsefaglig bakgrunn og videreutdanning innenfor sexologi, som er en tverrfaglig videreutdanning. Hen kan gi seksuell helsehjelp i form av kartlegging, veiledning og terapeutisk samtale. Dette kan bidra til økt trivsel og livskvalitet. Noen seksuelle plager er direkte og fysiske. Andre har mer indirekte og sammensatt karakter. I noen sammenhenger kan det være behov for annen oppfølging og mer spesifikk rådgivning. Helsepersonell kan bidra gjennom å lytte, ha en «seksualpositiv holdning» og komme med råd utfra kunnskap og erfaring.
  > Pasienter med endret seksuell helse kan ha rett på seksualtekniske hjelpemidler. Ta kontakt med legen din, som kan bestille fra NAV https://www.nav.no/soknader/nb/person/hjelpemidler-og-tilrettelegging/seksualtekniske-hjelpemidler. Hjelpemiddelet sendes til legen eller hjem til deg. Les mer om ordningen på www.nav.no http://www.nav.no Det er vesentlig at ansatte i helse- og omsorgtjenesten kjenner til pasienters rettigheter også på dette området. Da kan helsepersonell bidra med informasjon og veiledning. Psykisk helsetilbud etter kreftbehandling
  > Etter at du er ferdig med kreftbehandling, kan fastlegen hjelpe deg i konsultasjoner eller ved å henvise videre. Kreftsykepleier og kreftkoordinator i kommunen er også viktige ressurser, dersom din kommune har denne tjenesten.
  > – Kreftkoordinatorer og kreftsykepleiere har en viktig funksjon. Dessverre varierer tilbudet fra kommune til kommune. Kanskje har kreftkoordinatoren en redusert stillingsprosent. Da kan det være krevende å følge opp pasientene, hvis kommunen i tillegg er stor. Om dette er et reelt samtaletilbud for den enkelte, avhenger blant annet av stillingsprosent og befolkning, sier Torp. Hun legger til at kreftkoordinator kan f.eks. kartlegge, gi veiledning og koordinere med andre instanser utfra pasientens behov.
  > Rask psykisk helsehjelp https://www.kognitiv.no/hjelp-til-deg/behandlingstilbud/rask-psykisk-helsehjelp/ finnes i 59 norske kommuner. Dette er et tilbud til personer med milde og moderate psykiske helseplager. Her kan du få noen verktøy mot f.eks. uro, engstelse og søvnproblemer. Du finner mer info på kommunenes hjemmesider, skriv inn «rask psykisk helsehjelp» i søkefeltet. Se f.eks. Trondheim https://www.trondheim.kommune.no/tema/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helse/rask-psykisk-helsehjelp/, Kristiansand https://www.kristiansand.kommune.no/raskpsykiskhelsehjelp eller Ålesund https://alesund.kommune.no/helse-og-omsorg/psykisk-helse-og-rusteneste/rask-psykisk-helsehjelp/
  > Vardesentrene https://kreftforeningen.no/vardesenteret/?gclid=Cj0KCQjw--2aBhD5ARIsALiRlwDN78N5zCu0idAdEFwpwqHRe1lg4HPZkg1MNv4NG3txaQoOjc8H6XwaAmdfEALw_wcB er et samarbeid mellom Kreftforeningen og syv norske sykehus. Det er en gratis møteplass for kreftpasienter, og ulike fagpersoner, som psykologer, fysioterapeuter og ernæringsterapeuter er tilknyttet sentrene. På www.kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud http://www.kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud
  > kan du finne ditt nærmeste senter og se hvilke fagpersoner du kan dra nytte av.
  > Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ er et unikt tjenestetilbud til blant annet kreftoverlevere i Rogaland.
  > – Kreftomsorg Rogaland er et poliklinisk psykososialt tilbud til alle som har eller har hatt kreft, men også til pårørende og etterlatte. Mange erfarer at våre tjenester er avgjørende i kreftrehabiliteringen, uavhengig av diagnose og sykdomsfase. Vi håper at flere blir inspirert til å starte lignende tjenestetilbud andre steder i landet, sier Torp.
  > Det var jo ikke sånn det skulle bli …
  > I 2020 var det 37 prosent av kreftoverleverne i Norge som hadde hatt kreft i mer enn 5 år. Denne store gruppen med langtidsoverlevere kan trenge helsehjelp som møter deres plager over tid. Men helsetjenesten er ikke rigget for å hjelpe denne gruppen over veldig mange år, påpeker Solveig Fridheim Torp. Hun tror derfor det er viktig å være tidlig er ute med å anerkjenne også de psykiske plagene hos de som får kreft.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > – Det er ikke bare de fysiske plagene som skal følges opp, men også sosiale og psykologiske plager. Den psykiske belastningen mange opplever, har flere navn, som stress, uro, eller engstelse. Hvis kreftpasienten tidlig vet at dette skal jeg være oppmerksom på, og motta hjelp for, så er muligheten for god håndtering større. Hvis en også anerkjenner de emosjonelle sidene ved å gå gjennom kreft og kreftbehandling og lærer seg mestringsstrategier, er sjansen større for at livet kan bli litt lettere på lang sikt, sier Torp.
  > Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter. Psykiske belastninger
  > Torp understreker at plagene er sammensatte og individuelle hos en langtidsoverlever. Det er mange forhold som spiller inn.
  > – Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter på mange plan. Selv om du har vært heldig, er det et paradoks at plagene er så store at du kan lure på hvordan du skal stå i situasjonen, forklarer Torp.
  > Andre plager som kan være psykisk belastende er f.eks.:
  > kronisk trøtthet
  > smerter
  > nedsatt eller manglende fruktbarhet
  > endret seksuell helse
  > endret rolle og identitet
  > nedstemthet
  > endret utseende
  > ernæringsutfordringer
  > Solveig Fridheim Torp
  > Faglig leder ved Kreftomsorg Rogaland. Har master i helsevitenskap, og er også kreftsykepleier og sexolog med NACS-autorisasjon https://www.nfks.no/autorisasjon/.
  > Har bred erfaring med behandling, rehabilitering og palliasjon fra blant annet Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og Montebellosenteret.
  > Les mer om sexologtjenesten https://www.kreftomsorg.no/tjenester/sexologisk-radgivning/ og andre tilbud ved Kreftomsorg Rogaland: www.kreftomsorg.no http://www.kreftomsorg.no
  > Lenge siden du fikk kreft? Du kan fortsatt få hjelp!
  > Livet for langtidsoverlevere er like forskjellig som andres liv. Hverdagen kan endre seg både fysisk, psykisk, relasjonelt, jobbmessig osv. For å ha et godt liv kan langtidsoverlevere ha behov for tiltak både på individ- og samfunnsnivå, understreker Solveig Fridheim Torp.
  > Det er vesentlig at helsepersonell kartlegger og har en helhetlig tilnærming, som også inkluderer emosjonelle og psykiske perspektiver. Still spørsmålet «Hva er viktig for deg nå?»
  > – Det er viktig at det skapes trygghet så pasienten kan åpne seg. Koordiner tjenester ut ifra behov, trekk inn pårørende og ressurser som pasienten har rundt seg, og jobb med å styrke pasientens egne mestringsstrategier, sier Torp.
  > Stress-reduserende tiltak kan f.eks. være terapeutiske samtaler. På rehabiliteringsopphold https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/rehabilitering-og-andre-hjelpetilbud/ møter du dyktige fagfolk og får mulighet til unik erfaringsutveksling med andre. Videre er Frisklivsentral https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/frisklivssentral/ et kommunalt tilbud mange steder.
  > – Du kan også snakke med fastlegen om psykiske belastninger. Noen ber om dobbeltime, tipser Torp.
  > På samfunnsnivå er vi heller ikke i mål, påpeker hun.
  > – Det er heldigvis en økt forståelse i samfunnet om at selv om du er ferdig med behandling, er mye snudd på hodet. Men vi har fortsatt en lang vei å gå med å anerkjenner de usynlige plagene, sier hun. Samhandling i helsevesenet
  > Skal de psykologiske plagene fanges opp, er det viktig at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har tett kontakt og samarbeider godt.
  > – Fastlegeordningen er viktig, og kreftkoordinatorene likeså. Vi må ha et større fokus på å ruste kreftoverlevere i årene som kommer. Vi trenger et langtidsoverleversystem! Det finnes noen poliklinikker for seneffekter, men tilbudet er for dårlig og dekker ikke hele landet, sier Torp engasjert.
  > Hun peker også på at fastlegene i større grad bør henvise til rehabiliteringsopphold. Hvis legen sier «trenger du det?» så underkjennes pasientens plager, og da er det ikke rart om kreftoverlevere dropper å søke.
  > – Du må ikke være dårlig for å dra på rehabiliteringsopphold. Det handler om å motta hjelp for å komme seg videre på alle plan, både fysisk og psykisk. Det er faktisk fint om du er i ok form til å motta denne hjelpen, sier hun, og legger til:
  > – Vi må også ha mer fokus på seksuell helse i rehabiliteringen, og bryte ned tabuer knyttet til skyld og skam, understreker hun. Forståelse fra arbeidsgiver
  > Hvis arbeidsgiver møter den ansatte med støtte og velvilje, er veien tilbake til arbeidslivet mindre bratt. Men det er ikke alltid arbeidsgiver har nok kunnskap til å møte alvorlig syke. Da må man øke kompetansen, oppfordrer Torp.
  > Pasienten trenger også å bli kjent med rettighetene sine rundt stønader, sykemeldinger etc., og dette må helsetjenesten informere om, mener Torp.
  > – Du har jo ikke bedt om å bli syk, og det er din rett å få sykemelding. Sykemeldingsperioden er viktig også med tanke på å rehabilitere deg selv, fysisk og psykisk, og øke egen «robusthet» Hvis en skynder seg tilbake, vil mange angre på det i ettertid. Det kan også være nyttig med rehabilitering i forlengelsen av kreftbehandlingen, når du har opplevelsene ferskt i minne, forklarer hun.
  > Torp tror også omgivelsene har større forståelse for at du er sykmeldt i den «tidlige» fasen. Men press fra samfunnet og en selv gjør at mange går for raskt tilbake i jobb.


##### [Opphold på Montebellosenteret](https://www.brystkreftforeningen.no/opphold-pa-montebellosenteret/category1232.html)
> Et opphold på Montebellosenteret skal gjøre deg bedre rustet til å mestre din nye tilværelse.

- [Beates brystkreft ble oppdaget på mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi): Beate Heide i Trondheim fikk konstatert brystkreft etter en mammografiundersøkelse . Hun er utrolig takknemlig for det norske screeningprogrammet.
  > Hadde det ikke vært for at hun møtte opp til mammografitimen, er det ikke sikkert hun hadde vært frisk i dag. – Møt opp til mammografi, oppfordrer Beate Heide.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Takk Gud for mammografien! Brystkreften hadde ikke blitt oppdaget hvis ikke det var mammografi. Kreftlegen min klarte heller ikke å kjenne kulen. Jeg er opptatt av å promotere Mammografiprogrammet. Hipp hurra for denne ordningen, sier Beate.
  > Vi befinner oss på Montebellosenteret på Mesnali der Beate er på et rehabiliteringsopphold for brystkreftpasienter. Hun setter seg frem på stolen og er engasjert når hun forteller.
  > Beate var på mammografi-undersøkelse i 2021 og stusset da radiografen måtte ta et nytt bilde. Så ble hun bedt om å komme på ny undersøkelse. Da de ringte henne, skjønte hun at det var alvor. Beate måtte ta ny mammografi, ultralyd og biopsi på begge sider. Da hun kom tilbake satt kreftlegen der og sa: «Det er jeg som skal passe på deg. Vi har tatt høyde for alle eventualiteter her, for vi vet ikke hva slags kreft du har.
  > – 14 dager etterpå ble jeg operert på St. Olavs hospital. Jeg hadde fått såpass mye info fra kreftsykepleieren at jeg visste hva som skulle skje. Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft, sier Beate.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hun hadde hørt om Montebellosenteret på Vardesenteret, og det var sykehuset som søkte om plass for henne. – Det er vakre omgivelser, varme mennesker og et nydelig opplegg. God og utfyllende informasjon
  > Hun er veldig fornøyd med sykehuset.
  > – Jeg har vært heldig med hvor jeg bodde og hvor jeg ble fulgt opp. Jeg kjente til dem fra før, de er kjent for å være bra, sier hun.
  > Hun forteller at helsepersonellet beroliget henne ved å gi henne god informasjon.
  > – Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje, hva som skulle skje dagen før operasjonen, morgenen før og hvor lang tid det kom til å ta.
  > Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft.
  > Hun forteller at det mest skremmende øyeblikket var da de sendte henne ned for å få radioaktiv injeksjon.
  > – Jeg skvatt da jeg så skiltet RADIOKTIV STRÅLING, innerst i kjelleren på sykehuset. Men da jeg ble fulgt av kreftsykepleieren nede i kjelleren, ble jeg tatt imot av vennlige øyne De små tingene betyr mye når man er utrygg. Det at noen nesten holder deg i hånda. Etterpå fikk jeg vite at kreftsykepleieren ventet på meg i etasjen over. Alt gikk på skinner og hele situasjonen ble mer forutsigbar, forklarer hun. Godt ivaretatt
  > Beate har følt seg veldig godt ivaretatt. Da legen var litt forsinket på selve operasjonsdagen, kom hun med en beklagelse. Og det var en hyggelig sykepleier som passet på henne hele tiden. Hun småpratet og Beate hadde ikke tid til å grue seg. Det føltes som en helt vanlig dag, sykepleieren snakket om ungene sine og annet ufarlig small-talk. Det var godt.
  > – Da jeg kom inn på operasjonsstua, streiket blodårene. De rullet seg sammen. Men helsepersonellet var så empatiske og fikk det til etter mange forsøk. De var raske med å gi meg bedøvelse, minnes hun.
  > Beate har engasjert seg i brystkreftsaken og har blant annet skrevet innlegget *Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon*, som du finner på brystkreftforeningen.no
  > Beate ble sendt hjem samme dag, grønn og grå i ansiktet etter kontrastvæsken. Siden hun bor alene, var det en venninne som hentet henne, og en som var sammen med henne om natten.
  > – Så kom den verste perioden, de tre ukene svulsten var inne til testing. De fjernet all kreften under operasjonen. Jeg skulle på etterbehandling. Men hva var det? Jeg var kreftfri men ikke frisk, sier hun.
  > Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje.
  > Det var bivirkningene som var mest krevende. Men hun opplevde at sykehuset fulgte henne opp godt. Hun kunne ringe og spørre om ting, og så ringte kreftlegen henne opp igjen. Kreftsykepleieren sendte henne straks til Vardesenteret, og der fikk hun møte likesinnede og fikk gode svar på praktiske spørsmål. Bekymrer seg mindre når hun jobber
  > – Jeg har klart å stå i jobb og har ikke vært sykmeldt. Jeg har en fantastisk sjef og gode kollegaer, og vi hjelper hverandre på jobb. Hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg dra hjem tidlig, eller ta en pause og de sier at de skal «holde fortet».
  > Beate jobber i Statped, den statlige spesialpedagogiske tjenesten i Trondheim, der hovedfokus er å bygge kompetanse innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  > – Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Jeg har nå lært at jeg er en person som bekymrer meg lett, så da kan jeg ikke slippe løs dette «bekymringsdyret», forklarer hun.
  > Hun tenker på det som en rundkjøring der hun kan gå ut av runddansen.
  > – Når jeg går på jobb, møter jeg andre og får nye impulser som ikke støtter opp om bekymringen. Det blir et fokus på det som er friskt, det alminnelige livet som jeg vil ha mer av, sier Beate engasjert.
  > Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Døden har rykket nærmere
  > Når hun først skulle få kreft, er ikke brystkreft det verste, tenker Beate.
  > – Men det er klart, følelsene begynner å svinge når du får diagnosen. Tapene du har hatt før, virvles opp. Jeg mistet moren min da jeg var 21 og ordet kreft er forbundet med død. Den gangen var det ingenting å gjøre fordi det ble oppdaget sent.
  > Beate viser frem det flotte svømmebassenget på Montebellosenteret. – Dette rommet er så viktig, sier hun. Her går praten i ett, og fortsetter videre i badstuen og garderoben. Det er noen her fra tidlig til sent. Det gjør virkelig underverker å komme hit!
  > Beate har funnet ut at hun ikke kan fokusere på alle vondtene og alle begrensningene det gir.
  > – Jeg må gjøre aktive valg oppi «hauet» på hva jeg skal fokusere på. Jeg har alltid visst at positiv tenkning hjelper på sykdom. Jeg tenker ikke på meg selv som syk. Etter operasjonen følte jeg at noe som ikke skulle være der, var borte, forteller hun.
  > Men synet på livet og døden har forandret seg.
  > – Jeg har plutselig oppdaget min egen dødelighet. Den har rykket mye nærmere. Noen ganger tenker jeg at det ikke er mulig at denne fantastiske verdenen skal eksistere uten meg, sier Beate engasjert.
  > Les Beates innlegg:
  > Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en pyskisk reaksjon https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon
  > Sterke bivirkninger fra liten pille https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sterke-bivirkninger-fra-en-liten-pille
  > Les også: Vi vil ha gratis behandling nå! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na

- [Det var godt å ha en jobb å gå til da kjæresten fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft): Prøv å leve et så normalt liv som mulig og ta en dag av gangen, råder Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun, som begge er pårørende til partnere som har hatt brystkreft.
  > ![Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138978-1661769402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A2840_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Alexander og Trond Marius deler mange av de samme erfaringene som pårørende, og har satt pris på å snakke med andre i samme situasjon.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var i februar 2021 at samboeren til Alexander, Ann Marie Hansen, kjente en kul da hun dusjet. Etter noen dager fikk de vite at hun hadde brystkreft. Og 3 uker senere var hun operert.
  > – Jeg har en fortid fra militæret, så jeg tenkte rasjonelt og ble rolig. Jeg tenkte at vi må finne ut hva det er, og hva vi gjør nå. Jeg fikk delt det litt opp for henne, forteller Alexander.
  > Han beskriver seg selv som en veldig stabil person og tenkte ikke på døden.
  > – Da får vi få det vekk og fikse det, tenkte jeg. Vi fikk tidlig beskjed om at det er gode prognoser. Det ble brystbevarende kirurgi, cellegift og stråling, og behandlingen varte fra mars til november, sier han.
  > *– Var det unntakstilstand hjemme da? *
  > – Vi trengte ikke å ta hensyn til barn og har derfor kunnet passe på hverandre og bare hatt vårt. I tillegg fikk vi støtte fra familie og mange gode venner. Det har gått over all forventning. Hun har vært tøff, selv om hun tør å vise at hun er sårbar, forteller Alexander.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Tung ventetid
  > Kona til Trond Marius, Maj-Elin, fikk påvist kreft etter en rutinemammografi før jul 2021. Hun hadde kreft i melkegangene, og dette ville ikke ha blitt oppdaget hvis ikke hun hadde møtt opp til mammografi. Maj-Elin tok ny mammografi og biopsi rett før jul, og fikk telefon på lille nyttårsaften om at de hadde funnet noe og at hun måtte komme inn på nyåret. Derfra gikk det veldig fort og hun ble operert i slutten av januar.
  > Alexander og Trond Marius ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.
  > – Hun har sluppet cellegift og stråling. Vi ble veldig lettet over at det ikke var spredning. Men perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen, forklarer Trond Marius.
  > Perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen.
  > Han forteller at de prøvde å leve et så normalt liv som mulig.
  > – Du har ingen kontroll og kan bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det. Det er lurt å snakke om tingene og diskutere «hva hvis …» og «dersom at …» Vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis de fant noe mer. Jeg er vant til at kona mi er superrasjonell og jordnær, men dette trigget en annen side hos henne, minnes han.
  > Det var uvant å se denne siden, og man reagerer annerledes enn man selv hadde forventet, erfarte Trond Marius.
  > – Jeg prøvde å holde ting stabilt og støtte henne på den måten jeg kunne. Jeg ville ikke bare si at «dette går bra», men ønsket å være med i resonnementene og snakke gjennom ting sammen, forklarer han. Hent informasjon på riktig sted
  > Han fikk også behov for å lese litt relevant informasjon om hva som kom til å skje.
  > Alexander syntes også ventetiden var verst.
  > – Tiden før vi fikk vite om det var kreft, og senere om det var spredning, var krevende. Men da vi fikk vite at kreften var kapslet inn og at det kom til å gå bra, kunne jeg senke skuldrene litt, forteller Alexander, som oppfordrer andre pårørende til å holde seg unna Facebook og all desinformasjonen som finnes på nett.
  > – Hvis du lurer på noe, så ta kontakt med legen og sykehuset dere tilhører. Alle har hvert sitt løp. Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp, understreker Alexander.
  > Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp.
  > Han har også erfart at det er lurt å stykke opp ting for å få orden i kaoset.
  > – Ta én ting av gangen. Først er det cellegift på torsdag. Så ser vi hvordan den uka blir. Det er den nærmeste oppgaven som du kan få gjort noe med, understreker han.
  > Trond Marius nikker gjenkjennende. De hadde heller ikke barn hjemme og kunne ha fullt fokus på behandlingsløpet.
  > – Jeg forsøkte å bidra med å holde en slags retning og være en grunnmur. Det var fint å ha hjemmekontor, så kunne jeg gå innom og støtte henne så hun ikke ble sittende med tankene helt alene. Det er ikke alle tankene som er like konstruktive i en slik venteperiode, forklarer han. Sterkere bånd
  > Alexander er takknemlig for at utfordringene har styrket parforholdet.
  > – Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers, forteller han.
  > Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers.
  > Trond Marius legger til at han også har forandret seg som menneske.
  > – Selv om vi ikke går gjennom en fysisk forandring, så endres måten vi ser på verden. Prioriteringene våre ser annerledes ut, forklarer han.
  > Det handler om hva som er de viktige tingene, har Alexander erfart. Trivielle ting betyr lite.
  > – Gå ut og kjenn på sola istedenfor å støvsuge, oppfordrer han. Sunt å ha en jobb å gå til
  > Han var hele tiden åpen overfor kollegaer og opplevde at det gjorde det lett å snakke om utfordringene hjemme.
  > – De støttet meg på jobb og sa at hun er viktigere enn oss. Det var aldri noen tvil om hva jeg skulle prioritere. Samtidig er det sunt å ha en jobb å gå til, sier Alexander.
  > Korona-nedstengningen førte til at det først og fremst var kollegaene som Trond Marius hadde en relasjon til på daglig basis. Han holdt litt avstand for å unngå smitte, og hadde frihet til å jobbe hjemmefra.
  > – Jobb det du klarer og har mulighet til, var beskjeden jeg fikk. Men jobb er en måte å få i gang litt andre tanker på, så det var fint for meg å jobbe også, understreker Trond Marius. Alene på kontroller
  > Alexander syntes at koronarestriksjonene var krevende.
  > – Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden. Det hadde vært fint å kunne sitte inne sammen med henne og få med seg all informasjonen, sier han.
  > Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden.
  > Alexander fikk heller ikke være med inn da kona skulle opereres.
  > – Jeg satt ute i bilen i 4-5 timer. Jeg gikk på stolpejakt for å ha noe å drive med, minnes han.
  > For Trond Marius var det annerledes, siden samfunnet hadde åpnet opp igjen.
  > – Jeg fikk være med på de fleste timene, og fikk til og med sitte på oppvåkningsrommet under operasjonen. Det var veldig betryggende å være så nært som det gikk an. Jeg var med helt til de trillet henne inn og til hun kom ut igjen, forteller han.
  > Men han medgir at det var tøft å se henne da.
  > – Det var en sterk opplevelse. Da ble det veldig alvorlig, på en litt annen måte. Når jeg så hvor svak hun kunne bli, ble det veldig konkret, sier Trond Marius stille.
  > xxx
  > Tips til pårørende
  > Innhent kunnskap.
  > Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > Senk forventingene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > Still krav, men ikke for høye.
  > Sett grenser.
  > Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > Be om å få en kontakt i helsetjenesten.
  > Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > Bli med på tilbud for pårørende. Sjekk nettsiden til Pårørendesenteret, www.pårørendesenteret.no http://www.pårørendesenteret.no Kreftforeningen har også egne tilbud.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen kreftsykepleier og ansatt ved Montebellosenteret*)
  > Anbefaler pårørende å bli med på rehabiliteringsopphold
  > Alex og Trond Marius er veldig glade for at de fikk være med på kurs på Montebellosenteret. Ingen av dem måtte overbevises da muligheten dukket opp. Trond Marius sier at han nesten måtte overbevise partner om å få lov til å være med.
  > – Ta en ferieuke og dra sammen opp på kurs. Det er garantert ingen som kommer til å og si at det var bortkasta når de reiser hjem igjen, oppfordrer de.
  > Alexander har satt pris på å få være med i en egen gruppe for pårørende. Her har de utvekslet erfaringer. Trond Marius har hatt stor glede av å se lettelsen hos kona når hun har møtt andre som har de samme opplevelsene som henne.
  > – Hun har vært så glad og lettet, det er som en vekt er tatt av skuldrene hennes. Hun har møtt andre som skjønner henne, og kunnet snakke om ting som er vanskelig å snakke med venninner om. Det viktigste er å treffe andre i samme situasjon. Man bygger opp en slags grunnleggende selvtillit igjen, forklarer han.
  > – De blir så lettet når de skjønner at de ikke er alene, legger Alexander til.
  > I pårørendegruppa har de snakket om tanker de har hatt, om hvordan det er å være pårørende. Hvordan du kan støtte – eller ikke støtte. Utfordringer med humør som endrer seg. Når det som var riktig i går, ikke er riktig i dag.
  > – Det var ingen av oss som hadde snakket med andre pårørende før, forteller de, og sier at de er blitt nesten som en familie.
  > – Det er veldig mye fine folk. Det var en som sa at vi burde adoptert hele gjengen, sier Alexander og ler.
  > Alexander og Trond Marius ble med på utetrening under oppholdet på Montebellosenteret.


##### [Opphold på Eiken](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/rehabilitering-og-andre-hjelpetilbud/opphold-pa-eiken/)
> Balansen sviktet og kroppen var følelsesløs etter kreftbehandling, rehabiliteringssenteret i Eiken ga Ella Blengsli Berge (69) pågangsmotet tilbake.

- [Er tilbake i full jobb etter gradvis opptrapping](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/tilbake-i-full-jobb-etter-gradvis-opptrapping): Da Vibekke fikk brystkreft, var hun innstilt på å komme raskt tilbake på jobb. Heldigvis ble hun holdt litt igjen og hadde en arbeidsgiver som var god på tilrettelegging.
  > ![Dame utendørs foran verandadøren](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313540-1705061160/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Vibekke21.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg er veldig opptatt av jobben min. Jeg trives godt,  og det gøyeste jeg vet er når vi i ledergruppa får til ting  sammen, sier Vibekke Hellesund. På arbeidsplassen  hennes er de tre kvinner som har hatt brystkreft det  siste halvannet året, og alle er nå tilbake i full jobb.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Silje Kathrine Robinson og privat
  > *– Hva var viktige grep for at du skulle mestre å jobbe igjen etter at du fikk brystkreft?*
  > – Det viktigste var å få lov til å styre prosessen selv, i samarbeid med fastlegen min. Jeg husker at jeg dyttet på for å få komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Tanken på at jeg ikke skulle tilbake, var helt uaktuell. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke.
  > Da kom det en tordentale, som fikk stor betydning for overgangen til arbeidslivet.
  > – Fastlegen min sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9!» Jeg husker veldig godt de ordene, for det trengte jeg å høre, sier hun.
  > Vibekke har alltid vært den pliktoppfyllende typen som omtrent aldri har hatt en sykedag. Som alltid jobbet hjemmefra da barna var syke.
  > *Døtrene Inger Lise (tv) og Elida (th) hentet Vibekke på sykehuset da hun var nyoperert. Kjæresten (i dag er de gift) var også med, men stod bak kameraet.*
  > – Jeg trengte å bli holdt litt igjen! Derfor var det bra at arbeidsgiveren min ikke la noen strenge føringer for hvordan jeg skulle komme tilbake. Jeg fikk styre det selv og gjøre det på den riktige måten for meg, understreker hun, og fortsetter:
  > – Legen min var opptatt av at jeg skulle ha en gradvis opptrapping. Det var viktig å finne riktig balanse mellom jobb og alt annet, så jeg ikke gikk i kjelleren. Men det er jo ikke godt å vite hvor mye du orker før du har prøvd. Heldigvis hadde jeg en fastlege som skjønte hva jeg trengte. Folk trenger så forskjellige ting, og vi må klare å romme forskjellene. Jobbet 10 prosent
  > Vibekke startet opp igjen med å jobbe 10 prosent og brukte fem måneder på å komme tilbake i full jobb.
  > – Jeg var kjemperedd for å utvikle fatigue (kronisk trøtthet). Tanken på at det kunne skje, hjalp meg å holde igjen. Jeg passet på at jeg hadde litt mer å gi når jeg kom hjem fra en arbeidsdag. Og så økte jeg stillingsprosenten gradvis med tanke på dette, forteller hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen* *
  > Vibekke var nøye på hva hun brukte arbeidstiden sin på og hvilke arbeidsoppgaver hun tok tilbake først.
  > – Jeg fokuserte først på de oppgavene som jeg fikk energi av å jobbe med. Heldigvis hadde jeg en arbeidsgiver som ga meg friheten til å velge det, sier hun, og forteller at hun også har to kollegaer som er tilbake i full jobb etter brystkreft.
  > *Jeg dyttet på for å komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke. Hun er glad fastlegen holdt henne igjen.*
  > – *Hvordan klarte du å følge opp barn og jobb i denne perioden? *
  > – Jeg var alene om ansvaret hjemme og var rå på å prioritere: Familien, jobb og trening. Hvis jeg skulle treffe venner, møttes vi på trening. I starten sa jeg nei til alle arrangementer og forklarte at jeg først måtte komme meg tilbake til jobb. Tillit fra arbeidsgiver
  > *– Hva tror du er essensielt for at du skal kunne fortsette å jobbe 100 prosent? *
  > – Du må ha tillit fra arbeidsgiver! Selvfølgelig ville jeg tilbake, men jeg måtte ta det i mitt eget tempo. Hvis det blir rigide føringer, kan det fort balle på seg. Tilbakegangen er så skjør. Jeg har måttet spørre meg selv: Har det vært en grei dag i dag? Hva er grensen for hva jeg kan orke? sier Vibekke.
  > Samtidig har hun kjempet mot samvittigheten.
  > Fastlegen sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9»
  > – Det gjelder å finne den gode balansen og kjenne at jeg gjør så stor innsats jeg klarer. Sjefen min vet at jeg gjør dette så godt jeg kan, så jeg trenger ikke engste meg for det i tillegg. Hvis han hadde bedt meg om ting som passet bedriften bedre, er det fort gjort å forrykke balansen mellom det jeg orker og det samvittigheten sier, understreker hun.
  > **Vibekke Hellesund**
  > Økonomidirektør i Hennig Olsen
  > Bor I Kristiansand
  > 52 år og nygift
  > To døtre på 18 og 21 år
  > Vibekke tror de fleste som har opplevd alvorlig sykdom ønsker å jobbe.
  > – Det å få bidra med mine ressurser og gjøre nytte for meg er en viktig del av identiteten min. Jeg måtte gå en runde med meg selv da jeg ble sykmeldt. Hvem var jeg da, når jeg ikke skulle gå på jobb? Gode vaner
  > I denne sykdomsperioden gjorde Vibekke det hun kunne for å få gode dager, slik at hun skulle bli raskere frisk.
  > – For det første var jeg fysisk aktiv. Videre hadde jeg gitt meg selv som oppgave å gjøre én ordentlig ting for meg selv hver dag, som å ligge på sofaen med en god bok, eller møte en venninne. For det tredje prøvde jeg å fokusere på det som var bra gjennom takknemlighet, forklarer hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Vibekke erfarte at det lå en kraft i takknemlighet, enten hun var takknemlig for det hun hadde rundt seg, eller hun takket andre mennesker. Det var nok av folk i behandlingsapparatet hun kunne vise takknemlighet overfor. Hjelp til å sortere tankene
  > *– Utover tilrettelegging fra arbeidsgiver, er det andre faktorer som påvirket at du fikk en god overgang til arbeidslivet igjen?*
  > – Jeg var heldig og fikk være i god fysisk og psykisk form gjennom behandlingsløpet. Jeg hadde trent mye før jeg fikk brystkreft, og opplevde at det å være i god fysisk form er lurt for å takle det du skal gjennom.
  > Klikk her hvis du trenger noen å snakke med https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/likepersonstjenesten-article1842-1190.html
  > Vibekke oppsøkte også hjelp hos en coach hun kjente fra et lederutviklingskurs.
  > – Bare noen dager etter at jeg hadde fått kreftdiagnosen, hadde jeg noen samtaler med henne for å få hodet på plass. Ting er veldig kaos når du får en slik beskjed, og jeg visste virkelig ingenting om sykdommen. Det var ingen i familien eller nære venner som hadde hatt brystkreft. Da jeg fikk brystkreft og spurte om prognose, fikk jeg som svar at det er større sjanse for at det går bra, enn at det ikke gjør det. Si det til en økonom som er god på statistikk! Jeg trodde jeg kom til å dø, forteller hun.
  > *Du får mye igjen for å være åpen og forteller noen om hvordan du har det, har Vibekke erfart. Hun bor og jobber i Kristiansand, men drar tilbake til barndommens paradis i Øygarden når hun har anledning.*
  > Det første coachen sa til Vibekke var: «Du skal ikke dø NÅ. Høyst sannsynlig kommer behandlingen til å gå bra, og du dør ikke nå, i alle fall». Deretter spurte hun: «Hvordan kan du gjøre dette til noe som kan bli bra for deg og de rundt deg?»
  > – Samtalen med coachen betydde utrolig mye, og jeg merket det spesielt godt på ett område. Jeg begynte å sove. Jeg sov ikke én time sammenhengende den første natten etter at jeg fikk brystkreftdiagnosen. Jeg var livredd! Søvn er så viktig for å ha det bra. Humor og åpenhet
  > Humor har også vært viktig for den mentale helsen. Vibekke møtte tre damer under cellegiftbehandlingen og de holder fortsatt kontakten.
  > – Vi tøyser og skravler. Det å sitte sammen, le og snakke med andre i samme situasjon, hjelper mye. Jeg husker vi satt og fikk cellegift og så ble jeg i tvil om jeg hadde sagt det samme før? «Det gjør ingenting Vibekke, det er ingen av oss som husker det uansett» fikk jeg som svar, sier hun og ler.
  > Vibekke fant kulen selv, og fikk brystkreftdiagnosen 13. mai 2020. Hun møtte på jobb dagen etter og fortalte avdelingen at hun hadde fått brystkreft, og så dro hun hjem.
  > – Jeg hadde veldig behov for å fortelle hvorfor jeg ikke kunne være der, og fikk masse støtte og sympati. Underveis i behandlingen sendte jeg litt oppdateringer om hvordan det gikk.
  > Hun fikk drøssevis av meldinger og telefoner fra kollegaene, og det gjorde veldig godt.
  > – Det som overrasket meg var hvem som tok kontakt, det trenger ikke å være de nærmeste kollegaene. Det var en som sendte melding hver tredje uke for å høre hvordan det gikk. Da jeg hadde mistet håret, var det en annen som slo på tråden og sa: «Hvorfor skal du ha det noe lettere enn oss andre?» Han som ringte har selv vært skallet de siste 20 årene. Null medfølelse. Det var så befriende å kunne le. Tilbake, men ikke som før
  > Vibekke har kommet seg veldig bra igjen, men hodet er bare 90 prosent.
  > – Jeg merker at det har skjedd en permanent endring med min kognitive kapasitet. Jeg jobber med økonomi, og rene mattestykker kan være vanskeligere enn før. Det er en langtidseffekt som har satt meg tilbake, og jeg har måttet akseptere at det er sånn det er.
  > Tre tips fra Vibekke
  > Ha gradvis opptrapping, men kjenn hele tiden etter at du har energi igjen.
  > Prioriter de oppgavene som gir energi.
  > Aksepter at du ikke er den samme som før
  > Vibekke forteller at hun følte seg godt ivaretatt på sykehuset under brystkreftoppfølgingen, og at hun møtte fantastiske sykepleiere og leger. Men hun etterlyser flere psykiske helsetilbud.
  > – Hvis du får hjelp til å få følelsene på plass tidlig, er det god samfunnsøkonomi i å skape den tryggheten så raskt som mulig. Du trenger å kunne henvende deg til noen og si: Jeg har fått kreft, hva gjør jeg nå? understreker hun.
  > – Jeg vet hvor viktig det har vært å få snakke med noen, og derfor jeg bestemte meg for å bli likeperson i Brystkreftforeningen.
  > Snakk med en likeperson du også https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/
  > Råd når du er for syk til å jobbe
  > Vær fysisk aktiv.
  > Gjør noe godt for deg selv.
  > Finn noe du er takknemlig for, eller noen du kan takke.
  > Det blir en gradvis overgang når du begynner å jobbe, og da er det lurt å få med seg de gode vanene videre

- [Finnes det råd mot Fatigue?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fatigue-finnes-det-rad): Én av tre brystkreftoverlevere har fortsatt utmattelse etter to år. Overlege Frode Skanke har møtt mange av dem.
  > ![To føtter på en sofa](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314972-1717573640/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/41-illustrasjonfatigue1_KariHalvorsen_lite.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen, @rodfloyel
  > Foto: Galleri Galåen
  > *– Hva kan være årsakene til at brystkreftpasienter får langvarig utmattelse? *
  > – Det er sammensatt, og mange faktorer spiller inn. De aller fleste har utmattelse under kreftbehandling. For de fleste går det over, men rundt 30-35 prosent av brystkreftoverlevere har fortsatt utmattelse etter to år. For de som har det over tid, er det viktig å kartlegge hva som tapper energi og også erkjenne at prosessen tar tid. Videre må det være samsvar mellom eget funksjonsnivå etter behandling og kravene fra omgivelsene. Den største utfordringen er kanskje å endre kravene til seg selv, sier Frode Skanke.
  > Han er overlege og har jobbet 13 år med rehabilitering ved Unicare Røros Rehabilitering https://unicare.no/roros/rehabiliteringstilbud/kreftrehabilitering/.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > – En annen faktor handler om å kjenne på at et liv er endret. Det kan være jobbendringer, eller at samlivet skranter. Andre faktorer kan være følelsen av nederlag, eller kroppslige endringer, som at brystet er fjernet. Det er en energilekkasje å hele tiden gå og være redd for tilbakefall. Hvis tilbakefallsfrykten varer over tid og invalidiserer livet ditt, så bør du søke psykisk helsehjelp, sier han.
  > Fatigue
  > En subjektiv følelse av utmattelse, fysisk og mentalt. Tilstanden oppleves som en overveldende, vedvarende følelse av utmattelse som ikke står i forhold til aktivitet, og som ikke gir seg etter alminnelig hvile.
  > 1 av 3 kreftoverlevere får en eller flere seneffekter, og 1 av 5 får alvorlige.
  > Unicare Røros https://unicare.no/roros/rehabiliteringstilbud/kreftrehabilitering/ tilbyr blant annet rehabilitering til kreftpasienter med langvarig utmattelse. Har deltakerne inne i tre uker og tilbyr tverrfaglig oppfølging for å kartlegge alle faktorene som spiller inn.
  > (*Kilde: Helsenorge.no og Unicare Røros*)   Tiltak som kan hjelpe
  > *– Hvilke tiltak kan hjelpe mot kronisk trøtthet? *
  > – Bevegelsesglede! Forskning viser at fysisk aktivitet hjelper mot utmattelse. Fysisk aktivitet virker dessuten på psykisk helse. Kognitiv terapi kan også bedre situasjonen. Informasjon er viktig for at du ikke skal tenke at det var din feil at du fikk fatigue. Videre kan følelsen av mestring bli en motvekt mot nederlagsfølelsen, påpeker overlegen.
  > Les mer om seneffekter https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/seneffekter/seneffekter-etter-brystkreft
  > *– Et annet tiltak er å ta tiden til hjelp? *
  > – Husk at dette tar tid, og det må omgivelsene også forstå. Du møter forventninger fra arbeidsgiver og pårørende om at det skal gå raskere over. Bruk tid på å gå tilbake i jobb. Du kan få et tilbakeslag hvis du overdriver. Start i redusert stilling og bygg opp over tid i dialog med arbeidsgiver. De forventer gjerne at du er frisk siden du er kreftfri, sier Skanke (bildet).
  > Anneli havnet i Fatigue-suppa https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften
  > – Jeg pleier å si: «Har du tenkt over at du er enestående?» Vi er ofte flinke til å fortelle oss selv om de negative følelsene: «Jeg skulle vært raskere tilbake, jeg skulle ha vært en bedre partner, en bedre mor» osv. Snu dette til å tenke at du faktisk har vært enestående og du har klart ganske mye, tross tøff behandling.
  > Lese mer? Seneffekter etter behandling av brystkreft https://tidsskriftet.no/2023/07/klinisk-oversikt/seneffekter-etter-behandling-av-brystkreft


#### [Fysioterapi](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/fysioterapi/)
> Fysioterapi er for mange brystkreftopererte en viktig del av rehabiliteringen og for forebygging/lindring av seneffekter.


#### [Nettsider om brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/nettsider-om-brystkreft/)
> Det finnes mye informasjon om og relatert til brystkreft på diverse norske og internasjonale nettsider. Her finner du lenker til noen av disse sidene.

- [Håp til jul!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hap-til-jul): Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk, ville jeg ha sagt: Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt!
  > ![Iselin fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139796-1671010255/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Iselin%20hoved%20nytt%20lite.png%20%28large%29.png Iselin Kjellevik sammen med Herman (eldst) og Gustav (yngst).)
  > Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem. Her er Herman (t.v) og Gustav.
  > Tekst: Iselin Kjellevik
  > Foto: Privat
  > Julen 2020 ble en annerledes jul. Jeg var inne i de første rundene med cellegift og var slått ut av dette. Du blir kvalm, slapp og rar, og du kjenner at det er gift i kroppen. Det ble en jul med turer til og fra Radiumhospitalet, og en jul med mye bekymring for at barna ikke skulle sitte igjen med fine juleminner. Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet, se på julebyen, kjøpe julegaver – ja, alt det som hører julen til.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet.
  > Heldigvis hadde tanker og bekymringer rundt det å være syk og ikke skulle overleve kreften roet seg på denne tiden, takket være det fantastiske helseteamet jeg hadde rundt meg. Behandlingsplan A fungerte, jeg responderte bra på cellegiften og jeg skulle bli frisk. På den tiden var barna våre tre og fem år gamle. Hadde det ikke vært for dem, så tror jeg ikke at jeg hadde funnet styrke til å fungere. Men de ga meg energi, og vi gjorde mange koselige ting sammen den julen. Noen ganger ble det nok litt for mye, og når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Men akkurat der og da var det viktig for meg å kunne følte at jeg hadde gjort alt for at barna skulle sitte igjen med gode minner.
  > Når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Gutta mine gjorde situasjonen håndterbar
  > De små guttene mine var nok den beste knaggen jeg kunne hatt for å få perspektiv på situasjonen. Mange av de jeg ble kjent med på sykehuset som hadde brystkreft, var eldre enn meg og hadde voksne barn som hadde flyttet ut. De kunne slappe av og sove så mye de ville, og de uttrykte medfølelse med meg som hadde småbarn og en hektisk hverdag. Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem.
  > STØTT OSS! https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Hverdagslige ting som å stå opp på natta med minstemann, matpakker som skulle smøres, våte parkdresser som skulle vaskes og eventyr som skulle fortelles på sengekanten: Alt dette var med på å gjøre en ellers uvirkelig situasjon mer håndterbar. Livet kunne ikke stoppe opp, og hverdagene ble noe av det fineste vi hadde. Litt mascara hjalp
  > Barna mine husker ikke så mye fra perioden da jeg var syk, heldigvis, men de glemmer nok aldri at jeg mistet håret. Det var vanskelig for dem å se mammaen sin sånn, de synes det var rart og litt ekkelt. Og jeg forstår det godt, jeg likte ikke selv det jeg så i speilet. Jeg hadde omtrent alltid noe på hodet for å beskytte meg selv – og ikke minst beskytte andre fra å se sykdommen.
  > Jeg fant et produkt (fra billigkjedene Normal, Clas Ohlson, Nille) som skulle vise seg å bli min bestevenn. Det var rett og slett en håndkleturban som tar et sekund å få på seg, og det ser ganske bra ut. I allefall syntes jeg det da. Alt som gjør at man føler seg litt bedre er det bare å omfavne!
  > For meg var det viktig å stå opp og stelle meg litt hver dag. Det var selvfølgelig dager da jeg ikke orket det, men jeg følte meg bare så mye bedre når jeg fikk på litt mascara (før vippene falt av, vel og merke) og litt farge i ansiktet. Det er overfladiske ting, men det betyr ikke at de ikke er verdt noe. Det er stikk motsatt – det er viktig å stelle godt med seg selv i en sånn situasjon. Hvorfor skal du ikke gjøre ting som gjør at du føler deg bedre?
  > Nå er det en ny jul, og jeg kommer til å ta det mer med ro enn noen gang. Jeg orker ikke stresse. Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk skulle det vært:
  > Tillat deg selv å være syk
  > Ikke press deg selv så hardt
  > Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt
  > Tenk deg om før du sier ja til noe- det gjør ingenting om du går glipp av en julegrantenning
  > Ta imot hjelp fra andre
  > Slapp av når du kan
  > Viktigst av alt: vær snill med deg selv
  > Julehilsen fra Iselin Kjellevik (41), med et ønske om å gi håp til jul.

- [Få hjelp til å sortere tankene dine!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftforeningens-tips-1): Her er Brystkreftforeningens tips om hvor du kan henvende deg. Få også med deg gode råd om søvn, trening og kosthold.
  > ![Kvinne som sover](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311342-1686226780/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/amy-treasure-4aSCchQ1hzk-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Noen å snakke med
  > Har du brystkreft? Eller er du pårørende til noen med sykdommen? Kanskje ønsker du å snakke med en person som står litt utenfor den nærmeste familien og vennekretsen. Da finnes det mange mulighet. Du er ikke alene! Likepersoner i Brystkreftforeningen
  > Brystkreftforeningen har likepersoner som tilbyr hjelp og støtte på bakgrunn av egne erfaringer med brystkreft. Likepersonene har taushetsplikt og har gått på kurs. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet, det inkluderer også pårørende. Du kan ta kontakt med en likeperson i ditt nærområde for en samtale. Samtalen kan foregå på telefon eller på Teams, på kafé, på et behandlingssted, i lokalforeningen, hjemme hos deg, på et Vardesenter eller et annet egnet sted. Les mer om tilbudet her https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Preste- og samtaletjenesten ved sykehuset
  > Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene ved sykehuset. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn. Sykehusprestene er fagpersoner innen områdene etikk og verdier, sorgbearbeidelse og krisehåndtering, ritualer, tro og livssyn, samt de krevende temaene omkring sykdom og truende død. De fleste sykehus kan også tilby samtaler med representanter for andre religioner og annet livssyn. Kreftforeningens rådgivningstjeneste
  > Likepersoner i Brystkreftforeningen gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig, og det er behandlende lege som har det medisinske ansvaret. Ta derfor kontakt med din behandlende lege ved medisinske spørsmål. Ta kontakt med Kreftforeningens for spørsmål og veiledning fra utdannet helsepersonell, sosionomer og advokater. Les mer om tilbudet her. https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ Rettighetssenter
  > FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har jurister med erfaring innen velferdsrettens område, og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. (FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) Les mer her. https://ffo.no/rettighetssenteret/ Pårørendelinjen
  > Trenger du veiledning som pårørende? Ring Pårørendelinjen. Alle veiledere har helse- og sosialfaglig utdanning og taushetsplikt. Tlf. 9090 4848
  > PIO – Pårørendesenteret, er en landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende uavhengig av diagnose. Tlf. 22 49 19 22
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo
  > Sov godt!
  > – Det er mange forhold som virker inn på søvn, også forskjellige legemidler. Det er alltid viktig å først få klarhet i hva som er årsaken til dårlig søvn, og hvilke søvnproblemer pasienten har.
  > Det poengterer Gunnhild Jakobsen, søvnforsker og førsteamanuensis ved NTNU.
  > – God søvnhygiene er et viktig utgangspunkt for god søvn. Hvis det ikke er nok, er det klokt å ta kontakt med fastlegen for videre utredninag, anbefaler Jakobsen. Hvis problemet er omfattende, blir behandlingen ofte kognitiv adferdsterapi. Søvnhygiene ved langvarig smerte
  > Helse-Bergen har sammenstilt «Gode råd rundt søvnhygiene ved langvarig smerte» (Sist oppdatert 13.10.2022). Regelmessig legge- og stå opp tid
  > • Stå opp til samme tid hver dag (7 dager per uke) uansett søvnkvalitet natten før.
  > • Unngå lengre sovepauser for å kompensere for dårlig nattesøvn (hvil maks 30 minutter om dagen).
  > • Du må spise regelmessig, unngå store måltid og sterkt krydret mat 2 timer før du legger deg.
  > • Kun søvn og sex på soverommet. Ikke bruk soverommet som tilfluktssted i løpet av dagen – heller ikke om du skulle ha behov for ro på grunn av smerter.
  > • Etabler et legge-ritual – blant annet ved å avslutte aktiviteter som fremkaller stress i god tid før du går til sengs.
  > • Bruk avspenningsteknikker før du legger deg til å sove.
  > Kun søvn og sex på soverommet. Omgivelser
  > • Sørg for passelig mengde lys fra morgenen og til sent på kveld.
  > • Ta et varmt bad (30 minutter) for å slappe av, og for å øke kroppstemperaturen 1,5 – 2 timer før du legger deg.
  > • Snu klokken vekk fra der du sover, og ikke fokuser på hvor mye tid du er våken i løpet av natten.
  > • Hold området mørkt der du sover, legg deg i en komfortabel stilling og ha det passe kjølig.
  > Les også: Gode råd for å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Øvelser
  > • Regelmessig aktivitet/trening hver dag.
  > • Unngå overdreven fysisk aktivitet før du legger deg. Medikament
  > • Unngå å røke/snuse noen timer før du legger deg.
  > • Ikke røyk eller snus om du våkner midt på natten.
  > • Unngå/ begrens bruken av alkohol om kvelden – alkoholen forstyrrer søvnen når den forbrennes.
  > • Reduser inntak av koffein, og ikke noe koffein 8 timer før du legger deg (kaffe, te og, brus).
  > • Unngå overforbruk av reseptfrie sovemidler.
  > • Revurder all bruk av medikamenter – noen medikamenter kan inneholde stoff som forstyrrer søvnen.
  > • Sørg for at du får tilfredsstillende smertemedisinering om kvelden og natten om det er nødvendig.
  > Les mer om søvn og søvnsykdommer på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer her: SOVno.no https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno
  > (Kilde: helsebergen https://helse-bergen.no/avdelinger/kirurgisk-serviceklinikk/smertebehandling-og-palliasjon-ksk/smerteklinikkens-poliklinikk/sovnhygiene-ved-langvarig-smerte)
  > Finn ditt eget treningsnivå
  > Til tross for at det kan virke naturlig å hvile når man er trett, så kan fysisk aktivitet og mosjon gi mer energi. Det kan være alt fra en gåtur til kondisjons- og styrketrening.
  > Det er derfor viktig å være fysisk aktiv selv om man er trett og ikke føler at man orker. Man kan bli trett av både for lite og for mye fysisk aktivitet, det er viktig å finne sitt eget nivå. Aktiviteten kan være alt fra gåturer til kondisjonstrening og styrketrening, f.eks. løping, sykling og annen trening.
  > Tenk på følgende i forhold til fysisk aktivitet og trening:
  > • Prioriter fysisk aktivitet daglig.
  > • Begynn med å gå korte turer og øk distansen gradvis.
  > • Få støtte og hjelp fra dine pårørende til å komme i gang.
  > • Legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Det er viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.
  > • Før eventuelt dagbok for å synliggjøre aktivitetene dine.
  > • Finn de hjelpemidlene som appellerer til deg, f.eks. skritteller, rullator eller spaserstokk.
  > • Hvis trening er umulig, prøv å holde deg aktiv i dine daglige rutiner.
  > (Kilde: «Træthed når du er ramt av kræft» https://issuu.com/sig-traethed/docs/pjece-traethed-sept-2017, hefte fra Dansk sykepleieråd, 2017)
  > Både sunt og godt
  > Forskning har vist at et kosthold med forskjellige grønnsaker, frukter, helkorn, bønner og andre vegetariske produkter bidrar til en lavere risiko for mange krefttyper. Det samme vil en sunn kroppsvekt og regelmessig fysisk aktivitet. (ref. 1) Redusert risiko
  > «Å følge anbefalingene for kreftforebygging kan forbedre overlevelsen og redusere risikoen for både kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer», skriver den kjente professoren og ernæringsforskaren Rune Blomhoff i boken «Mat mot kreft». (ref. 2)
  > Blomhoff poengterer også at personer som har fått en kreftdiagnose så snart som mulig bør få råd fra helsefaglig personell, som kan ta hver enkelt persons omstendigheter i betraktning. (ref. 2)
  > En person med uhelbredelig kreft har ofte dårlig appetitt. Det kan være lurt å fremheve de gode sanselige opplevelsene basert på smak, lukt og farger. For mange personer med langt kommen kreft er det viktig å tenke på å holde vekten, men også på den normale nytelsen av å spise god mat, så langt det er mulig. Se under for oppskrift på velsmakende og riktig sammensatt salat som er publiserte av American Institute for Cancer Research, USA (AICR.org https://www.aicr.org/) (ref. 1). Kosttilskudd? Snakk med legen!
  > Til tross for at det selges kosttilskudd/helsekost for over NOK 600 millioner hvert år (ref. 4), finnes det ikke noen forskning som tilsier at kosttilskudd vil påvirke/forbedre overlevelsen av kreft. Men leger kan selvfølgelig skrive ut spesifikke kosttilskudd av andre grunner, som jern- og folsyremangel, eller ved behov for mer kalsium og vitamin D. (ref. 2)
  > På sin hjemmeside konstaterer også Helsedirektoratet: «Det er ikke vitenskapelige holdepunkter for at inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd over lang tid reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Høye doser av kosttilskudd eller inntak av flere tilskudd som inneholder de samme næringsstoffene samtidig kan gi helseskader.» (ref. 3)
  > Det finnes ikke ett spesielt næringsmiddel som alene kan beskytte deg mot kreft. Men en klokt sammensatt quinoasalat er godt for både helsen og sansene. (Foto: Charlotte Deijenberg) Sitrus quinoa avokado salat
  > *Ingredienser*
  > 1/2 kopp agurk i terninger
  > 1 kopp cherrytomater, kuttet i to
  > 2 små fedd hvitløk, finhakket
  > 1/4 kopp rødløk, hakket
  > 1 haug koriander
  > 2 kopper spinat, i tynne skiver
  > 1 boks garbanzo bønner (kikerter) uten tilsatt salt. Skyll bønnene.
  > 1 kopp kokt og avkjølt quinoa
  > 2 mellomstore avokadoer, i terninger
  > *Til dressingen:*
  > Saft av 2 sitroner
  > Skall av 1 sitron
  > 2 ts. Dijon sennep
  > 1 ss. oliven olje
  > 1 ts. honning
  > 1/2 ts. malt spisskummen
  > En dash cayennepepper (valgfritt)
  > Salt og pepper, etter smak
  > 1. Ha alle salatingrediensene i en bolle.
  > 2. Visp alle ingrediensene til dressingen sammen i en egen bolle.
  > 3. Drypp dressing over salatblandingen og bland ingrediensene forsiktig sammen til dressingen er godt blandet.
  > *Kilde: **American Institute for Cancer Research, **www.aicr.org*
  > (Kilder: 1) Foods that fight breast cancer https://www.aicr.org/cancer-prevention/food-facts/?cancer_type=breast-cancer, American Institute for Cancer Research.
  > 2) «Mat mot kreft», sid 202-205, Professor Rune Blomhoff, 2019, Kagge Forlag AS
  > 3) Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer 4) Nøkkeltall, www.direktesalgsforbundet.no https://www.direktesalgsforbundet.no/
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo


#### [Pasientrettigheter](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/pasientrettigheter/)
> Som pasient har du flere rettigheter. I tillegg kan både pasienter og pårørende få økonomisk støtte.

- [– Enkelte tror at kreft er en straff fra Gud](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/noen-tror-at-kreft-er-en-straff-fra-gud): Rania Al-Nahi møter muslimer som ikke tør fortelle at de har fått kreft. Sykdommen oppfattes som en straff, og er derfor forbundet med skam og tabu.
  > ![Kvinne som er muslimsk omsorgsarbeider](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310264-1677053230/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Rania%202.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Hun er glad for at flere norske sykehus nå møter pasientenes behov for å snakke med noen som har muslimsk bakgrunn. Hun kaller seg ikke religiøs leder, men muslimsk omsorgsarbeider, fordi det bedre beskriver rollen hennes i prestetjenesten.
  > *– Hva er det beste med jobben din som muslimsk omsorgsarbeider?*
  > – At jeg møter mange forskjellige mennesker hele tiden. Jeg lærer så mye om alle dem som opplever ulike former for livskriser, om sykdom, glede, sorg og død. Nærvær
  > *– Hvem oppsøker deg?*
  > – Helsepersonell på sykehusavdelingene videreformidler bestillinger ut fra pasient eller pårørendes ønske. Pasienter på poliklinikken henvises også til meg ved behov, sier hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Al-Nai er tilknyttet seksjon prestetjeneste (se faktaboks), så henvendelsene går gjennom dem.
  > – For meg handler samtalen om *nærværet*. Det er nesten noe magisk ved å møte pasienter og pårørende. Jeg ser på dette møtet som hellig grunn der vi sammen reflekterer over vanskelige tema, som hvordan man håndterer sykdom og forstår det. Det kan også være eksistensielle spørsmål, om hva som gir mening og hva som gir håp. Jeg sitter ikke med noen fasitsvar, det er pasienten som sitter med dem. Min rolle er nærvær og å hjelpe dem med å reflektere, forklarer Al-Nahi.
  > Hun forteller at det trenger ikke være religiøse spørsmål, men at de snakker om det som er viktig for pasienten.
  > – Jeg tror terskelen for å oppsøke meg er høyere. Det er mange tema som forbindes med skam og tabu. Koranen gir jo mye veiledning, så for mange pasienter er den åndelige omsorgen en integrert del. Men mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er, sier hun engasjert, og fortsetter:
  > – Pasientens rettigheter er en del av verdigrunnlaget i norske helsetjenester. Ingen beslutninger skal tas utenom deg, og dette er også nedfelt i FNs menneskerettigheter https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter, forteller Al-Nahi.
  > Mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er. Hele mennesket
  > *– Hvordan kan du hjelpe en brystkreftpasient?*
  > – Muslimske pasienter, slik jeg har sett, integrerer religiøs tro og eksistensiell omsorg. Noen ønsker å holde sykdom skjult for påførende. Man må respektere pasientens ønsker, og derfor er det viktig å kartlegge hvorfor de ønsker å holde sykdommen skjult i deler av eller hele prosessen, sier hun.
  > Les mer: Studie om oppfølging av muslimske kreftpasienter i USA https://www.healio.com/news/hematology-oncology/20170302/research-into-experiences-of-muslim-cancer-survivors-may-lead-to-new-interventions-reduce-disparitie
  > Innholdet i møtene varierer. Al-Nahi leser blant annet fra koranen, gir veiledning i åndelig og eksistensiell omsorg og snakker om veien videre.
  > – Mange snakker om døden og er redde for å dø når de får en kreftdiagnose. I islam er døden en mer naturlig del av livet. Muslimer flest tror at dette livet bare er midlertidig, og at sjelen vår skal videre et sted, forklarer Al-Nahi.
  > Vi mennesker har et følelsesaspekt rundt dette med døden, har hun erfart.
  > – Ingen mennesker er like, og vi møter livskriser ulikt uansett om vi deler tro eller livssyn. Det finnes ikke noe fasitsvar. Litt av vår oppgave er å ta vare på *hele* mennesket og legge til rette for dette når livet blir ekstra sårbart, sier hun, og legger til at en holistisk tilnærming til mennesket også brukes i islam.
  > Hun tror helsearbeidere kan være tilbakeholdne med å snakke om religiøse spørsmål, siden religion blir sett på som noe intimt og personlig i Norge.
  > Les mer: Helsearbeidere bør unngå et forenklet kulturelt og religiøst perspektiv https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2020/11/rom-religion
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Kan man benytte seg av tilbudet før/etter en kontroll? *
  > – Vi møter pasienter på sengepost og poliklinikk, så ja, man kan benytte seg av tilbudet. Mange pasienter kan gå inn i en sorg. De spør f.eks.: «Hva er meningen med livet, og hva er viktig for meg nå? Hvordan skal jeg takle dette videre?»
  > *– Kan man ta kontakt etter at behandlingen er avsluttet?*
  > – Pasienten møter ofte en vegg når en er ferdig på sykehuset, og derfor er det viktig at helsepersonell åpner opp for tematikken flere ganger i løpet av behandlingstiden. Mange kan bruke tid på å bearbeide og ta inn over seg det som skjer. Spør heller en gang for mye enn en for lite. Når behandlingen er ferdig, ivaretas som hovedregel samtalebehov på kommunalt nivå, sier Al-Nai. Straff fra Gud
  > *– Hvordan kan det hjelpe pårørende å snakke med deg?*
  > – Pårørende kan ha nytte av å komme hit sammen med pasientene for å snakke om og forstå hvordan sykdommen skal håndteres. Andre trenger en skulder å gråte på, eller en hånd og holde i. Ritualer kan også hjelpe, forteller hun.
  > Noen pårørende vet ikke hvordan de skal snakke til sitt miljø.
  > – Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam. Snakk med meg hvis du trenger hjelp til å takle vanskelige spørsmål, oppfordrer Al-Nahi.
  > Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam.
  > Hun forteller at noen trenger å finne religiøse referanser, og mange bruker Koranen og profetens lære i Hadith-litteraturen https://snl.no/hadith.
  > – Profetens måte å leve på innenfor helseaspektet, er fortsatt aktuelt. Det å være en hyrde for flokken din, som en integrert del av omsorgsarbeidet. Men de religiøse skriftene må forstås i dagens kontekst, for mye har endret seg og medisin og vitenskap har kommet mye lenger. Det kan bli problematisk hvis troen er bokstavtro, understreker hun.
  > Rania Al-Nahi
  > Muslimsk samtalepartner ved Ahus (Akershus Universitetssykehus). Er knyttet til Samtalepartnertjenesten ved Ahus i en prosjektperiode (2022–2023)
  > Fra 2022 har Ahus etablert egen samtalepartnertjeneste for tro og livssyn som supplement til sykehusprestens virksomhet. Sykehuset tar imot pasienter fra blant annet de nordlige bydelene i Oslo, som Alna, Grorud og Stovner, og mange med minoritets- og muslimsk bakgrunn.
  > Les mer om tilbudet på www.ahus.no/avdelinger/medisinsk-divisjon/prestetjenesten http://www.ahus.no/avdelinger/medisinsk-divisjon/prestetjenesten
  > Er religiøs leder (Imam er en begrenset tittel i Norge og forbeholdt menn). Har tatt master i lederskap, etikk og samtalepraksis ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo.
  > Er også tilknyttet prestetjenesten ved Lovisenberg Diakonale Sykehus https://lovisenbergsykehus.no/avdelinger/prestetjenesten/samtaletilbud-tro-og-livssyn.
  > Les mer: Å finne Gud i terapirommet https://psykologisk.no/2022/02/a-finne-gud-i-terapirommet/

- [ – De som har det «greit nok» har også rett til prestetjeneste!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/de-som-har-det-greit-nok-har-ogsa-rett-til-prestetjeneste): – Når personalet tipser om meg, tenker noen: Er jeg så syk, går det mot slutten? Noen tenker også at prestetjenesten kun er for troende, sier sykehusprest Liv Ingrid Svela.
  > ![Sykehusprest](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310482-1677831130/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Liv%20Svela%20%281%29.jpg%20%28large%29.jpg –  Jeg har lært så mye av de jeg har snakket med. Det er både fint og slitsomt. Ingen dager er like, og jeg vet ikke hva som skjer i løpet av dagen, sier sykehusprest Liv Ingrid Svela.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Hun understreker at prestetjenesten snakker med *mennesker*.
  > – Vi er ikke der for å vinne medlemmer, eller for at de skal bli kristne. De som henvender seg til oss, skal bli møtt på det som er deres tema. Vi har ingen agenda eller ønske om å invadere. Ikke i det hele tatt, sier hun.
  > Liv Ingrid Svela synes hun har en utrolig flott jobb, og har ingen planer om å slutte, selv om hun har hatt samme jobb i 33 år. Hun opplever dessuten at det blir mer og mer bruk for henne. Gode menneskemøter
  > *– Hva er det beste med jobben din som sykehusprest?*
  > – Det er mye som er bra med denne jobben, men generelt er møtene med pasienter og pårørende ordentlig meningsfullt. Det å få lov til å møte andre og være i den ærlige, åpne og direkte kommunikasjonen. Gode møter mellom mennesker der en ikke trenger å sensurere så mye eller forestille seg.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Det er ikke alltid at de som henvender seg tør å være ærlige og åpne, men det skjer merkelig ofte, erfarer Svela.
  > – Det oppstår uten at jeg vet hvorfor, og kan for eksempel påvirkes av måten en kommer inn i et rom på. Jeg har ingen åpningsreplikk, og prøver å være ærlig i kontakten på hva jeg ser og hva jeg hører. Jeg prøver å ha en oppmerksomhet på å møte denne unike personen, ikke «bare» en pasient med en diagnose. Det som er merkelig, er at en må stadig trene seg på å ha denne åpne holdningen i menneskemøter.
  > **Liv Ingrid Svela**
  > Hovedprest ved Haukeland universitetsjukehus https://helse-bergen.no/avdelinger/forskings-og-utviklingsavdelinga/prestetenesta i Bergen.
  > Leder et stort team med fire andre prester, en kulturrådgiver og en sykehusimam. Klikk her for kontaktinfo https://helse-bergen.no/avdelinger/forskings-og-utviklingsavdelinga/prestetenesta#tilsette-ved-prestetenesta
  > Prestetjenesten ved sykehuset har beredskap hele døgnet.
  > E-post: sykehusprest@helse-bergen.no mailto:sykehusprest@helse-bergen.no, Tlf.nr: 55 97 50 00   Kan snakke fritt
  > *– Hvem oppsøker deg?*
  > – De aller fleste som kommer til meg, får det anbefalt av ansatte ved sykehuset. Det er mange som ikke vet hva en sykehusprest gjør, og det er ikke så lett å forklare det, heller. Men vi er de eneste på sykehuset som ikke driver behandling. Vi er klinikere uten et behandlingsoppdrag, og derfor skriver vi ikke journal. De blir heller ikke lest av oss. Noen oppsøker oss av den grunn, så kan de dele tankene sine uten at de journalføres.
  > *– Hvordan kan du hjelpe en brystkreftpasient?*
  > – Det er vanskelig å gi et generelt svar på dette, fordi det er mange forskjellige mennesker som oppsøker oss, og alle er ulike. Det handler om å møte et og et menneske, uansett hva slags diagnose en har vært gjennom. Hvem er jeg når jeg er pasient?
  > Pasienter kan oppleve en depersonalisering i møte med sykehuset, påpeker Svela. De har på seg sykehusklær, og yrkesrollen eller for eksempel morsrollen, er byttet ut med pasientrollen.
  > – «Hvem er jeg når jeg er pasient, er jeg den samme personen?», spør mange seg. Du kan nesten miste litt av deg selv. Derfor er jeg opptatt av at jeg snakker med *mennesker*, ikke pasienter.
  > Les også: – Noen tror kreft er en straff fra Gud https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/noen-tror-at-kreft-er-en-straff-fra-gud
  > Svela får tilbakemeldinger på at mange opplever at tjenesten er til hjelp, og det er hun glad for. Men jo mer opptatt hun er av å hjelpe, desto mindre klarer hun å lytte til det som er, og prøve å forstå.
  > – Det kan høres enkelt ut å lytte, men det å *virkelig* lytte og søke å forstå er vanskelig. Det er forskjell på de som bare hører, og de som prøver å forsøke å forstå hvordan det er å være deg akkurat nå.
  > Det er forskjell på de som bare hører, og de som prøver å forsøke å forstå hvordan det er å være deg akkurat nå.
  > *– Kan man benytte seg av tilbudet før og/eller etter en kontroll? *
  > – Det er fullt mulig. I dag følges mange pasienter opp på poliklinikker. De er ikke innlagt på sykehuset i flere dager, slik det var før i tiden. Vi må følge pasientene, og det betyr at de kan ta kontakt når de skal hit, også i forbindelse med etterkontroller. Også et tilbud til pårørende
  > Her har også pårørende fått en helt ny rolle, siden det er så mye mer av tiden som leves hjemme, understreker sykehuspresten.
  > – Lever en tett sammen, må en ta et medansvar. Pasienten trenger en nær hjelper som forstår sykdommen og kan være en støtte i forhold til den. Det både krever mer av – og gir mer til pårørende.
  > Vi må følge pasientene, og det betyr at de kan ta kontakt når de skal hit, også i forbindelse med etterkontroller.
  > Svela understreker at det er lav terskel for å ta kontakt. Mange henvender seg når de føler de trenger noe ekstra, eller når livet virkelig er i krise. Men også de som ønsker samtale og har det «greit nok» kan møte oss.
  > *– Kan man ta kontakt etter at behandlingen er avsluttet?*
  > – Tilbudet er helst rettet mot de som har en avtale på sykehuset. Som nevnt kombinerer vi fint med en poliklinikk-time. Men det går an å ta en telefon til oss.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Hvordan kan det hjelpe pårørende å snakke med deg?*
  > – Jeg forsøker å møte dem i deres situasjon, som er annerledes. Jeg ønsker å lytte og prøver å forstå hvordan det er å være dem. Hvilke ressurser de har, og hva som har hjulpet tidligere når livet har vært vanskelig. Jeg kan også noen ganger si hva andre pasienter har fortalt meg om hva som har hjulpet dem. Ta én dag om gangen
  > Hun liker dårlig å komme med råd, men i noen situasjoner trenger vi å høre de opplagte tingene.
  > – En pårørende kan for eksempel si: «Nå skal jeg gå i dette så og så lenge. Det virker urimelig lenge. Jeg er jo så sliten i dag, hvordan skal jeg klare det i neste måned?» Da kan et godt svar være: «Vi må ta denne behandlingen én dag om gangen. Det er fort gjort å gå i bekymringer som ligger foran. Vi vet ikke noe om hvordan sykdommen er, om bivirkningene eller vi selv er, når vi har gått noen mil til.»
  > Sykehuspresten tar en liten pause, før hun fortsetter:
  > – Det er utrolig hva vi mennesker klarer når vi må. Hva slags ressurser vi har og hvordan det finnes krefter som vi ikke visste om. Når vi står på utsiden, kan vi si: «Hvordan klarer du det? Jeg hadde aldri klart det!» Men når vi befinner oss midt oppi krisen, er det utrolig hva vi makter.


#### [Søk støtte](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/sok-stotte/)
> Søk støtte ved brystkreft

- [Hvis de bare hadde fortalt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon): Årlig får rundt 3500 kvinner i Norge brystkreft. I 2021 ble jeg én av dem. Jeg er takknemlig for at vi har pakkeforløp ved kreft. Behandlingen skjer etter en nøye utarbeidet plan, alt etter hvilken type brystkreft det er. Det hele går så fort at du bare flyter med og har nok med å forholde deg til alle avtaler og behandlinger. Så kommer hverdagen.
  > ![Fortvilet.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138807-1659440300/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/sincerely-media-ZtrzQEJstX4-unsplash-bredde.jpg%20%28large%29.jpg Mange får en psykisk reaksjon etter at de har fått en kreftdiagnose.)
  > Leserinnlegg av Beate Heide
  > Foto: Unsplash
  > For meg var det som om sjelen ikke greide å holde tritt med all aktiviteten rundt meg. Jeg ble som indianerne som ble sendt med tog til Washington; Der satte de seg rett ned på perrongen og ventet på at sjelen skulle komme etter og nå dem igjen. Nå et halvt år etter har den det, tatt meg igjen altså. Jeg hadde så evig nok med å forholde meg til behandlingen av den somatiske delen av kreften. Det var som et slalåmløp mellom prøvetaking, leger og kreftsykepleier, samtidig som jeg prøvde å orientere meg i det nye landskapet. Et landskap som er både nytt og skremmende. Ordet kreft
  > Ordet i seg selv, kreft, har en fryktinngytende klang som folk flest grøsser av. Ordet fremkaller ofte egne fortellinger om mennesker de kjenner som er blitt berørt av kreft. Og ofte med dødelig utgang. Eller søte fortellinger om nye kurer.
  > Ved kreft har det oppstått skader i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Det har skjedd utrolig mye med kreftbehandlingen, så stadig flere overlever kreft med de omkostningene det har ved seneffekter av behandlingen. Psykisk reaksjon
  > De aller fleste får en psykisk reaksjon etter sjokkbeskjeden om kreft. Kreft er således ikke bare en diagnose som rammer kroppen. Intellektet blir foret med fakta og tørre tall, prognoser og ellers hva vi spør om.
  > Men følelsene våre, sinnet vårt, det er en del av oss som får lite næring i denne prosessen, for følelsene våre forstår ikke fakta og tall. Her bor redselen og angsten, fortvilelsen og sorgen.
  > En av mine medsøstre (for det blir vi, søstre altså) sa; *Hvis de bare hadde sagt det*! Sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon, at noen blir deprimerte og andre blir ei «siparlus» og gråter for den minste ting. Da kunne vi vært forberedt på det! Og kanskje måtte de si det flere ganger, også skriftlig, fordi vi hører så dårlig etter når ordet kreft kommer opp som en diagnose hos oss. I sjokkfasen har jeg nok med å *være*, om jeg ikke skal ta inn ny informasjon også.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt. Spør oss
  > Vi oppfordrer sykehuspersonalet til å spørre, spørre om hvordan psyken din tar beskjeden om kreft. Da greier vi kanskje å kjenne etter, og føle på hvor tøft det er med en beskjed om at en har kreft. De fleste sykehus har tilgang på psykologtjeneste og andre samtalepartnere som prester og humanister. For sammen med psyken er også sinnet vårt; det vi tror på. Mange får de psykiske reaksjonene når de kommer på rehabilitering. Sammen med andre i samme situasjon kommer ofte sterke følelser til uttrykk. Det blir et sårt tiltrengt rom for refleksjon. Døden
  > Mange får en eksistensiell krise når de får diagnosen kreft. Døden rykker ett skritt nærmere. Nå som en størrelse som ligger mye nærmere innpå livet. Vi vet alle at det eneste som er sikkert er at vi skal dø engang. Alle skal det.
  > Behovet for å snakke om eksistensielle forhold kan bli viktig, og da trenger vi gjerne noen å snakke med dette om. Flere med uhelbredelig kreft har luftet dette med døden ved kontroll på sykehus, og blitt møtt med at de ikke skal dø – ikke nå i alle fall. Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte, til å få oss ett skritt videre i tenkningen. Det er ikke farlig å snakke om døden, selv om mange har opplevd at dette temaet blir møtt med pinlig stillhet ved kaffebordet. Det passer seg ikke å snakke om sånt med brodert duk, finkopper og lekre kaker. Men når passer det å snakke om døden da? Aldri, vil jeg påstå! Vi må lage de rommene der vi får snakke om den!
  > Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte.
  > Det betyr ikke at jeg er deprimert, eller at jeg ønsker å ta livet av meg. Det betyr at jeg tvert imot trenger å lufte de tankene jeg har.
  > Ved kreftdiagnoser skal vi unngå stress! Om dette med å dø stresser oss, må vi sørge for å få det belyst slik at vi kan leve med døden ved siden av oss. … alle andre dager skal du leve
  > Livet blir ikke som før etter en kreftbehandling. Mange har somatiske smerter som følge av behandlingen, og noen har fått hilse på angst og depresjon. Det er en kostnad med å være kreftoverlevende! Og denne kostnaden bærer vi i alle de levedager vi har. For mange er den nye hverdagen preget av fatigue, nevropati og stråleskader. Et liv som drastisk har endret seg. Vi lever med de seineffektene kreftbehandlingen gir. Noen med smertefrie liv, og andre med mange plager. Prisen for å overleve kreften er stor, og den bærer hver eneste av de kreftoverlevende. Et liv med både fysiske arr og arr på sjelen.
  > (Kilder: Brystkreftforeningen.no og kreftforeningen.no)

- [En kreftfri kropp med utslitt psyke](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/utslittpsyke): «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Slik ble Grethe Røed møtt av en NAV-ansatt da hun ikke evnet å delta i arbeidslivet som før. Hun var ferdig med brystkreftbehandlingen og kreftfri, men ikke frisk.
  > ![Kvinne ute i naturen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139896-1675169529/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/grethe_roed10.jpg%20%28large%29.jpg Det er 15 år siden fikk Grethe Røed brystkreft. Nå er hun kreftfri, men likevel 100 prosent ufør. Å akseptere at hun ikke ble frisk, på tross av friskmelding fra kreften, har vært en lang og tung prosess. )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Marie von Krogh
  > Å få en kreftdiagnose er beintøft for både kropp og psyke. Den gode nyheten er at de fleste brystkreftsyke i Norge blir erklært friske. Men for noen kan gleden og lettelsen komme med en uventet bakrus i form av psykiske plager i lang tid etterpå. Tapt identitet, angst og uro
  > Angst rundt mulige tilbakefall. Bekymringer rundt en kropp som er kreftfri, men ikke fungerer som før. Tapt identitet, tapt arbeidskapasitet, tapt selvbilde. Nedstemthet, stress, utmattelse og uro. Kjenne på en ekstrabelastning dersom familie, venner, arbeidsgiver eller NAV, forventer at du er frisk og glad igjen, mens du sliter med å finne tilbake til deg selv. Det krevende i å akseptere en annerledes hverdag og en fatigue https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft du ikke evner å komme ut av.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Grethe Røed fikk brystkreft for 15 år siden. Da var hun 35 år, gift og mor til to gutter på fire og sju. Røed var utdannet sosialantropolog og jobbet i NAV. I dag er hun 100 prosent ufør, men å akseptere at hun ikke ble frisk, på tross av friskmelding fra kreften, har vært en lang og tung prosess.
  > Hun forteller at hun følte seg verdiløs og stengte av følelsene. https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > En dag sa kroppen full stopp. «Jeg gikk til legen fordi jeg ikke fikk til å puste skikkelig, og beina var så tunge at jeg ikke klarte å bevege meg. Jeg visste ikke at jeg hadde angst, men legen min forklarte at symptomene mine var angstrelaterte.»
  > De psykiske plagene viste seg i form av kraftig hjertebank, nervøsitet, svimmelhet, pusteproblemer og lammelse i hele kroppen.
  > Grethe sier videre: «Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Jeg fikk en konflikt utad og med meg selv. Situasjonen var så tøff å stå i, at jeg ble en god skuespiller.»
  > Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Psykisk uhelse hos kreftberørte må tas på alvor
  > Brystkreftforeningen er bekymret for at psykiske plager etter en kreftdiagnose usynliggjøres. Ingen som sliter mentalt etter å ha overlevd kreft skal føle at de må «ta seg sammen» eller skjule hvor inngripende og kompliserte de psykiske plagene kan være.
  > Grethe forteller om dette møtet med NAV:
  > «Utmattelsen min kom tidlig, og er det verste jeg har opplevd. Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv»
  > Grethes situasjon er ikke unik. De psykiske seneffektene av kreftbehandling må tas på alvor og forstås. Er helsevesenet rustet for en fremtid som tar psykisk helse på alvor?
  > Er helsepersonell gode nok til å informere om psykiske plager underveis i kreftbehandlingen? Blir kreftpasienters psykiske helse fulgt opp gjennom hele behandlingsløpet – og i tiden etterpå?
  > Generelt i samfunnet er det heldigvis en større forståelse for og åpenhet rundt psykisk helse og uhelse. Men dette utfordrer samtidig et helsevesen som sliter med bemanning på alle områder. Ikke minst har vi under pandemien blitt kjent med de lange køene hos kommunale psykologer.
  > Hvor er det politiske grepet som følger opp kunnskap om psykisk uhelse på en side, med et skikkelig hjelpeapparat på den andre?
  > Antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/kreft-i-2030/
  > Utdanner vi nok helsepersonell til å møte disse? Er det helsepolitiske planer for å følge opp alle som er kreftfrie, men ikke friske? Vi er sterkt bekymret for at helsevesenet i fremtiden ikke vil evne å ivareta kreftpasienters psykiske helse. Vilkårlig hjelp til dem som rammes
  > Blant dem som vil slite psykisk etter kreftbehandling virker det i dag vilkårlig hvem som får hjelp, hva slags hjelp som gis, og hvor den skjer.
  > Én pasient kan få tilgang til en kreftkoordinator i kommunen, mens en annen ikke aner at en slik finnes eller om ens egen kommune har dette tilbudet. Det er også tilfeldig om akkurat ditt sykehus har et poliklinisk tilbud til kreftpasienter som sliter med seneffekter.
  > Ingen som sliter mentalt etter å ha overlevd kreft skal føle at de må ta seg sammen.
  > Pasienter opplever dessuten at psykiske seneffekter sjelden er et tema hos fastlegen. Flere av dem som kontakter Brystkreftforeningen og forteller om psykiske plager sier:
  > *Om vi bare hadde visst det! Om noen bare hadde sagt noe om dette til oss underveis! *
  > Vi er sikre på at noen av de psykiske plagene kreftoverlevere sliter med i årevis, kan forebygges med tiltak tidlig i sykdomsforløpet. Det er også mange eksempler på at kreftpasienter som ikke skynder seg tilbake til jobb eller studier, har lavere risiko for å gå på en psykisk smell senere. Vi håper at kreftberørtes psykiske helse blir bedre ivaretatt fremover. At de som havner i Grethes situasjon blir møtt med større forståelse hos arbeidsgiver, på NAV-kontoret eller på andre arenaer i samfunnet.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Å overleve kreft er en gave, men prisen kan likevel være stor. Den prisen betaler hver eneste av de kreftoverlevende hver dag, med synlige arr på kroppen og usynlige sår på sjelen. En slik pris blir mye lettere å leve med dersom man både under og etter behandling blir ivaretatt av helsevesenet som et helt menneske, med forståelse for at brystkreft er noe som rammer både fysisk og psykisk.
  > Da Grethe var ferdig med kreftbehandlingen, følte hun seg ikke frisk. – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere, forteller Grethe.


#### [Seksuell helsehjelp](https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/)
> Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive. 

- [Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/over-halvparten-av-brystkreftoverlevere-er-seksuelt-inaktive): Manglende sexlyst er hovedårsaken til at brystkreftoverlevere ikke har sex, viser studie. – Men det trenger ikke være en seksuell dysfunksjon hvis ikke det plager deg eller partneren din, sier forsker.
  > – Det er helt normalt å ha utfordringer i seksuallivet. Det er vanlig hos de som har hatt brystkreft, men også hos kvinner som ikke er behandlet for brystkreft, sier brystkreftforsker Solveig Smedsland.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Natalia Sobolivska/Unsplash og Peder Rogstad Smedsland
  > – Det fins en rekke studier som har undersøkt seksualliv etter brystkreft, og de fleste rapporterer at seksuallivet kan bli utfordrende. En stor analyse av flere studier viser at nesten 3 av 4 brystkreftpasienter har en seksuell dysfunksjon (se faktaboks), forteller brystkreftforsker og overlege Solveig Katrine Smedsland.
  > Hun medgir at det høres enormt høyt ut, og nyanserer tallet.
  > – For at en seksuell dysfunksjon skal være en reell diagnose, skal det forårsake problemer for den aktuelle kvinne og/eller partner, og dette er det ikke tatt høyde for i flere av studiene. Manglende sexlyst trenger ikke nødvendigvis være en seksuell dysfunksjon hvis ikke det plager deg eller partneren din – selv om det gir utslag på spørreskjemaet, understreker Smedsland.
  > **Seksuell dysfunksjon**
  > Betegnelsen er en diagnosekode i et klassifikasjonssystem for psykiske lidelser (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders).
  > Den deles hos kvinner inn i tre diagnoser; kombinert mangel på lyst/opphisselse, orgasmelidelse og smerter ved samleie.
  > For å stille diagnosen kreves at tilstanden forårsaker problem for kvinnen og/eller partner i en varighet på minst 6 måneder, og at tilstanden er til stede i mer enn 75 % av seksuelle hendelser.
  > (Kilder: Solveig Smedsland og Kreftlex.no) Vanligere hos de som har hatt brystkreft
  > – Seksuell dysfunksjon er vanlig i den generelle befolkningen, og rammer 40–50 % av kvinner i en eller annen grad. Seksuell dysfunksjon synes å være vanligere hos de som har hatt brystkreft, forklarer kreftlegen.
  > Det er manglende lyst og interesse for sex som er den vanligste seksuelle dysfunksjonen både hos de som har hatt brystkreft og hos den generelle befolkningen. En stor spørreundersøkelse blant langtids brystkreftoverlevere, SWEET-studien (se faktaboks), ga interessante funn.
  > Når de som har hatt brystkreft ikke har sex, angir de som hovedårsak manglende interesse for sex.
  > – Vi fant at over halvparten av de som har hatt brystkreft er seksuelt inaktive. Hos den generelle befolkningen er den vanligste årsaken til at man ikke har sex, at man ikke har en partner. Når de som har hatt brystkreft ikke har sex, angir de som hovedårsak manglende interesse for sex, påpeker Smedsland.
  > **Solveig Kathrine Smedsland **
  > Er spesialist i onkologi og overlege og begynte høsten 2020 på en doktorgrad med tema «Seksuell helse etter brystkreft». Hun jobber ved Seksjon for seneffekter og er i permisjon fra overlegestillingen ved Oslo Universitetssykehus. Tørre slimhinner og smerter under samleie
  > En annen vanlig seksuell dysfunksjon er tørre slimhinner og smerter under samleie, som er typiske østrogenmangel-symptomer.
  > – I studien vår fant vi at 45 % av de seksuelt aktive brystkreftoverleverne hadde en del eller svært mye plager med tørre slimhinner. 21 % hadde en del eller mye smerter under samleie, sier hun.
  > Smedsland forteller at tørre slimhinner i underlivet er en relativt vanlig bivirkning ved aromatasehemmere, en type antihormonell behandling som gis til de som er kommet i overgangsalderen.
  > – Det er to grupper vi skal være spesielt oppmerksomme på i forhold til risiko for seksuell dysfunksjon. Det er de som behandles med aromatasehemmere, og så er det de yngre kvinnene som får cellegift og kommer i en brå og for tidlig overgangsalder. Plagene inkluderer tørre slimhinner i underlivet, nedsatt sexlyst, søvnproblemer og hetetokter som kan påvirke sexlivet, forklarer forskeren. Negativt kroppsbilde
  > – *Mange brystkreftpasienter har endret utseendet sitt. Opplever du at f.eks. hårtap, vektøkning eller brystoperasjoner og arr påvirker seksuallivet? *
  > – Den akutte fasen med cellegift er en unntakstilstand for de fleste. Så å si alle mister håret av cellegiften. I tillegg er vanlige bivirkninger slitenhet, kvalme, såre slimhinner og risiko for infeksjoner, sier Smedsland.
  > Hennes kliniske erfaring er at fåtallet er seksuelt aktive i denne perioden.
  > Studier viser at et dårlig kroppsbilde er forbundet med flere problemer i seksuallivet.
  > – Det er ikke uvanlig med vektøkning under cellegiftbehandlingen, og mange har problemer med å komme tilbake til utgangsvekt. Dette kan hos enkelte påvirke kroppsbildet negativt. Studier viser at et dårlig kroppsbilde er forbundet med flere problemer i seksuallivet. I SWEET-studien så vi at et dårligere kroppsbilde var forbundet med både sjeldnere sex etter diagnose og seksuell inaktivitet, forklarer Smedsland.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Brystkreftkirurgi kan føre til tap av erogene soner og endret kroppsbilde. Flere studier viser at det å fjerne hele brystet påvirker kroppsbildet negativt sammenlignet med å bli operert med brystbevarende kirurgi.
  > – Når det gjelder sammenhengen mellom type brystkirurgi og seksuelle problemer, peker forskningen imidlertid i flere retninger. Men vi vet at det å få fjernet hele brystet er forbundet med et dårligere kroppsbilde, og at et dårligere kroppsbilde kan være forbundet med seksuelle problemer. Sannsynligvis er det en sammenheng her, og dette er noe vi skal undersøke videre i SWEET-studien, sier forskeren. Når skal man snakke om seksuell helse?
  > *– Hvilke tiltak er viktige for at denne gruppen skal få et bedre seksualliv?*
  > – Vi som er helsepersonell må skjerpe oss litt. Seksualitet bør være et tema i møte med brystkreftpasientene, sier hun engasjert.
  > At seksuallivet er en potensiell arena der du kan oppleve endring etter brystkreftbehandling, er noe som bør bli nevnt før behandlingen starter, mener Smedsland.
  > Vi som er helsepersonell må skjerpe oss litt. Seksualitet bør være et tema i møte med brystkreftpasientene
  > Underveis i behandling er det naturlig at dette temaet kommer noe i bakgrunnen.
  > – Hovedfokus på etterkontroller er å oppdage et eventuelt tilbakefall samt oppfølging av anti-hormonell behandling. Men det er også viktig å få kartlagt seneffekter av brystkreftbehandlingen. Det er vårt ansvar som helsepersonell å åpne for en samtale om hvordan diagnose og behandling også kan ha påvirket seksuallivet, understreker hun. Det er helt normalt å ha sex-problemer
  > Smedsland oppfordrer brystkreftpasienter til å ha med partneren på etterkontrollene.
  > – Snakk om det! Det er helt normalt å ha utfordringer i seksuallivet. Det er vanlig hos de som har hatt brystkreft, men også hos kvinner som ikke er behandlet for brystkreft. Har du for eksempel plager med tørre slimhinner i underlivet, kan du forsøke ulike preparater, tipser hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Smedsland peker også på at de fleste større sykehus har tilgang til sexolog. Dette er for eksempel helsepersonell som har tatt en videreutdannelse og kan være et nyttig tilbud for flere.
  > – Det er helt naturlig at de som får cellegift ikke har overskudd til sex. Dette er for de fleste en tøff periode, og det er naturlig at sex er fraværende. Men det er greit å være bevisst på at man ikke dropper intimiteten helt, understreker hun.
  > Intimitet er viktig for å opprettholde nærheten til hverandre, og dersom intimitet uteblir helt, er det ofte lett at det forblir slik også etter at den intense behandlingsperioden er avsluttet. **Seksuell helsehjelp**
  > På Helsenorge.no https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/kreft-og-seksualitet/#sexologisk-r%C3%A5dgivning finner du mer informasjon om kreft og seksualitet. Her er det blant annet en informativ brosjyre https://www.helsenorge.no/49ec12/contentassets/4a6bd8f186794cb6b1d6a9abd552e92b/hefte-fullversjon-master-23.06.21.pdf der du kan lese om hvordan andre kreftoverlevere løste utfordringer (forsiden av brosyren på bildet er den nord-samiske versjonen). Den er utarbeidet av Kreftomsorg Rogaland, og du finner egen brosjyre for din helseregion.
  > Mange sykehus tilbyr sexologisk rådgiving og tilbudet er gratis. Du kan komme alene eller sammen med partneren din. De har blant annet egen sexologisk poliklinikk i Bergen og Stavanger. Hvis ikke, kan du be om å bli henvist til et sykehus som tilbyr sexologisk rådgivning. Du kan også finne en NACS-godkjent sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no file:///C:/Users/CamillaSkare/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/Content.Outlook/0ZU2YSAB/www.finnensexolog.no
  > Klikk her https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html for å se en film om hvordan sykdom kan ramme liv og seksualliv, og det vises gjennom en fiktiv samtale mellom en fastlege og en pasient. Filmen tar opp vanlige seksuelle problemer som pasienter kan slite med når de har blitt rammet av kreft. Kreftoverlever Stine Hasle er prosjektleder for filmen, og den har fått støtte fra Helsedirektoratet.
  > **SWEET-studien**
  > *Survivorship Work and sExual hEaltTh study* er et forskningsprosjekt utført ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Seneffekter ved Radiumhospitalet, som undersøker arbeidsliv og seksualitet hos de som har hatt brystkreft 7-8 år etter diagnose.
  > Prosjektet fikk over 3 millioner kroner i støtte fra Brystkreftforeningen og Kreftforeningen etter Rosa sløyfe-aksjonen i 2018.
  > Alle norske kvinner som fikk brystkreft i 2011 og 2012, som ikke har tilbakefall av brystkreft eller annen kreft har fått tilsendt et spørreskjema, og svarene brukes i forskningen.
  > Arbeidet ledes av Cecilie Kiserud og Kristin V. Reinertsen ved Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Kathrine F. Vandraas.
  > Se film om seksuelle utfordringer etter kreftbehandling https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html

- [Hvordan få tilbake et sunt og godt sexliv etter kreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sunt-sexliv): Svært mange har seksuelle problemer i forbindelse med brystkreft. Vi har laget en oversikt over vanlige utfordringer og spørsmål rundt seksualitet ved brystkreft, og hva som kan hjelpe.
  > ![Kvinne og mann i sengen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310857-1680085495/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/toa-heftiba-9vNFtkm-Pus-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg En vanlig utfordring ved alvorlig sykdom, er at man går inn i nye reaksjonsmønstre. Den som er rammet kan for eksempel trekke seg unna fordi hen føler seg mindre attraktiv, og partneren kan tolke dette som et behov for mindre kroppslig fokus.)
  > Tekst: Aron Willems, lege, Quintet https://quintet.no//Oslo Met
  > Illustrasjonsfoto: Sharon Mc Cutcheon/Unsplash 1. Hormonelle endringer og seksualitet
  > Når du behandles for brystkreft, kan du miste din naturlige østrogen- og testosteronproduksjon. Dette kan gi plager som tørre/såre slimhinner, tidlig overgangsalder og nedsatt lyst.
  > Mange kvinner med slike plager tar østrogentilskudd lokalt eller systemisk, men hos brystkreftpasienter har vi for lite forskning til å vite om dette øker risikoen for tilbakefall. Derfor anbefales ikke østrogen til brystkreftpasienter. Det gjøres likevel unntak, og du kan snakke med din kreftlege om for eksempel lokalbehandling av østrogen kan være aktuelt. Nedsatt lyst
  > Lyst er et sammensatt fenomen, og for de fleste vil lavere nivåer av kjønnshormoner også påvirke lysten negativt. Både østrogen og testosteron er viktig for lysten. Testosteronbehandling har ofte god effekt på lysten hos kvinner, men anbefales ikke hos brystkreftpasienter. Dette er både fordi testosteronet kan omdannes til østrogen i kroppen, og fordi det finnes testosteronsensitive brystkrefttyper. Det mangler også forskning på testosteronbehandling hos brystkreftpasienter.
  > Det er mange som sliter med nedsatt lyst etter gjennomgått kreftbehandling, selv om hormonnivåene ikke er påvirket. Fatigue (utmattelse), endret selvbilde, endret kommunikasjon med partner eller andre faktorer kan påvirke lysten.
  > Sliter du med kronisk trøtthet etter brystkreft? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Mange vil også kjenne seg igjen i at det finnes ulike typer lyst: Den spontane lysten, som kommer nesten uavhengig av kontekst, og den «sekundære lysten», som er mer stemnings- og kontekstavhengig, og gjerne kommer etter for eksempel en god massasje, et kyss eller på en fin ferie.
  > Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner. For eksempel kan det handle om kroppslig velvære, kvalitetstid med partner, ønske om å tilfredsstille partner, avspenning, nytelse og så videre.
  > Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner. Tørre/såre slimhinner og smerter ved samleie
  > Ved østrogenmangel kan slimhinnene i vagina bli tynnere, tørrere og skjøre. Dette medfører gjerne smerter ved samleie, kløe og ubehag.
  > Dersom man ikke kan behandles med hormoner, er det ofte god hjelp i lokale fuktighetsgivende midler som glidemiddel og for eksempel Replens. Glidemiddel under samleie eller ved bruk av dildo er et enkelt, men viktig grep for å hindre smerter under samleie. Det finnes flere typer glidemidler. De vannbaserte kan brukes sammen med kondomer, hjelpemidler og sexleketøy, mens oljebaserte eller silikonbaserte glidemidler ikke bør brukes sammen med disse.
  > En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner. Vibratorer øker blodgjennomstrømmingen i slimhinnene og bidrar dermed til økt sensitivitet og lubrikasjon (fuktighet som utskilles i skjeden under seksuell opphisselse). Vibratorer dekkes kostnadsfritt gjennom egen NAV-ordning.
  > En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner. Tidlig overgangsalder
  > Tidlig overgangsalder medfører de samme plagene som vanlig overgangsalder med hetetokter, nattesvette og endringer i stemningsleie. Disse plagene er svært individuelle. Heldigvis finnes det en del tiltak du kan gjøre, slik som fysisk aktivitet, røykeslutt og vektreduksjon dersom du er overvektig. Noen har også effekt av en type antidepressiva kalt SSRI, men disse har gjerne plagsomme bivirkninger og kan i tillegg påvirke effekten av tamoxifen, som brukes i behandling av brystkreft.
  > 2. Fatigue
  > Fatigue er svært vanlig etter kreftbehandling. Andre betegnelser på denne seneffekten er kronisk trøtthet eller utmattelse. Fatigue er på mange måter en usynlig seneffekt, som har stor innvirkning på livskvaliteten. For mange er trøttheten også ledsaget av konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, tiltaksløshet og beslutningsvegring. Selv ting du tidligere likte, kan bli vanskelige å gjøre fordi du mangler energi. Som regel ønsker du å gjenoppta samme funksjonsnivå som før du ble syk, og det kan ta lang tid å anerkjenne at du må senke kravene til hverdagen for å ha god livskvalitet. Det finnes mange gode råd på Kreftforeningens nettsider om ulike tiltak som kan hjelpe ved fatigue, www.kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/ www.kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/.
  > Seksualitet blir ofte sett på som et overskuddsprosjekt i forbindelse med fatigue. Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på. Kanskje du kan utsette å rydde i klesskapet, å invitere venner til middag eller vaske badet til fordel for litt intimitet alene eller sammen med partner? En god sammenlikning kan være økonomi: Du har fått litt strammere «energibudsjett» og blir nødt til å velge hva du skal bruke energien din på. Husk også at god seksualitet kan være en kilde til sårt tiltrengt energi og påfyll!
  > Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på.
  > 3. Endret selvbilde/kroppsbilde
  > Kroppen endrer seg av kreftbehandling, enten det er subtilt som tørrere hud og tynnere hår, eller mer åpenbart som for eksempel fjerning av bryster. Dette oppleves gjerne mer dramatisk når du er ung, men uansett alder vil slike endringer påvirke hvordan du opplever deg selv, din kropp og ikke minst hvor tiltrekkende du føler deg. Det er gjerne slik at du ikke visste hvor viktig det fyldige håret eller brystene var for selvfølelsen før du mistet det. Mange blir usikre på seg selv når de merker at kroppen har endret seg. Da er det viktig med en åpen dialog med partner og bekreftelse. Du må på mange måter jobbe inn en ny selvfølelse og identitet i ny kropp.
  > 4. Kommunikasjon
  > Dessverre opplever mange at de er dårlig forberedt på hvordan seksuallivet kan påvirkes av brystkreftbehandling. Det fører gjerne til negative opplevelser de første gangene de prøver å være intime igjen etter at behandlingen har begynt å påvirke kroppen. Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > For mange av oss er seksuallivet vårt ikke noe vi har et bevisst forhold til, og det er gjerne første gang vi blir utfordret til å reflektere over egen og partners seksualitet. Ikke alle opplever dette som negativt. Mange forteller at de har bedre seksualliv enn noen gang selv om kroppen ikke fungerer som den gjorde før, nettopp fordi de er blitt utfordret til å utforske egen og partners seksualitet. Kjærlighetsspråk
  > Gary Chapman har skrevet om de fem «kjærlighetsspråkene», som beskriver ulike måter vi uttrykket kjærlighet til hverandre på. Hvordan er din partner og hvordan er du? De fem kjærlighetsspråkene er:
  > Anerkjennende ord
  > Tid for hverandre
  > Gaver
  > Tjenester
  > Fysisk nærhet
  > Ofte er det ulikheter i hvordan partnere uttrykket kjærlighet til hverandre, og vi kan alle utvide eget språk og bli flinkere til å legge merke til andres uttrykksformer. Alvorlig sykdom og antakelser
  > En vanlig utfordring når det er alvorlig sykdom i et parforhold, er at man går inn i nye reaksjonsmønstre og mer eller mindre ubevisste antagelser om hva den andre ønsker. For eksempel kan en støttende partner trekke seg unna for å gi den som er rammet «mer rom», mens den som er rammet, kan føle seg avvist og stille spørsmål ved om hen er mindre attraktiv. Omvendt kan også den som er rammet trekke seg unna fordi hen føler seg mindre attraktiv og partner kan tolke dette som et behov for mindre kroppslig fokus. Dette kan fort bli et uheldig selvforsterkende mønster bygget på antagelser. Et godt sted å starte er derfor å være nysgjerrig på hva den andre tenker og trenger. Det er ikke sikkert antagelsene dine er riktige! Fysisk intimitet
  > De fleste i et parforhold opplever fysisk intimitet som en viktig komponent i forholdet, men husk at det ikke trenger å bety sex eller samleie. En klem, et kyss, et flørtende blikk eller et stryk kan være vel så viktige komponenter. Noen ganger er det nok å bare ligge naken hud mot hud. Noen kan bli redde for å uttrykke intimitet i fare for at partneren tar det som en oppfordring til mer enn man orker. Da er det viktig å si ifra. «Jeg liker når vi kysser eller tar på hverandre, men det er ikke alltid jeg ønsker noe mer». Dersom det er veldig stor asymmetri og den ene partneren «alltid» ønsker mer enn den andre, kan det være lurt å ha samleieforbud en periode. Det innebærer at man gjerne er intim og flørter, men ikke har samleie. Det senker forventningene og gir rom for å være leken uten at man oppfordrer til mer enn man orker å følge opp. Avspenning og stressmestring
  > Stress er en viktig negativ bidragsyter i seksuallivet. Fokus på konkrete tiltak for avspenning og stressmestring kan ha stor betydning. Kjenn etter hva som gir deg best avspenning og spør partneren om det samme. Prioriter å senke skuldrene, enten med et varmt bad, en løpetur, en middagsdate eller noe helt annet! Like viktig er det å utforske stemningsskapende tiltak som en god massasje, frokost på sengen eller god musikk. Du kjenner deg selv best – hva fungerer for deg? Hva fungerer for partneren din? Husk at dere vil hverandre vel og at seksualitet handler om nytelse.
  > Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.
  > Tiltak som kan hjelpe
  > Vibrator og glidemiddel er praktiske hjelpemidler som kan bedre seksualfunksjonen.
  > Snakk med din kreftlege/behandler om hormonbehandling kan være aktuelt for deg.
  > Reflekter over hvorfor lyst og seksualitet er viktig for deg – gjerne sammen med partner.
  > Seksualitet er mer enn samleie. Senk kravene til intimitet!
  > Tiltak som trening, avspenning, røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt har dokumentert effekt på symptomer på overgangsalder, og er i tillegg gunstige for den mentale og fysiske helsen for øvrig.
  > Sexologisk rådgiver og/eller parterapeut kan være veldig nyttig å gå til når man ikke føler man klarer å nøste opp i utfordringene alene. En nøytral tredjepart klarer ofte å gi nye perspektiver og kan stille spørsmål som løser opp i floken. Det er ikke et nederlag å gå til terapeut!
  > Søk hjelp i tide. Jo før man tar tak i utfordringene, desto lettere er de ofte å løse. Finnensexolog.no https://finnensexolog.no/
  > Forventninger og antagelser er nøkkelord til kommunikasjon. Mye er gjort dersom man får avklart forventningene til seg selv og den andre. Antagelser er ofte grobunn for uheldig kommunikasjon.
  > Seksualitet handler om nytelse
  > (Kilder: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/tiltak-ved-ostrogenmangel-symptomer-etter-brystkreft/behandlingsmuligheter https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/tiltak-ved-ostrogenmangel-symptomer-etter-brystkreft/behandlingsmuligheter
  > https://ny.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/samliv-og-familie/de-fem-kjarlighetssprakene/ https://ny.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/samliv-og-familie/de-fem-kjarlighetssprakene/
  > https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/ https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/
  > https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler)​​​​​​​
  > **Brosjyre og film**
  > På Helsenorge.no https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/kreft-og-seksualitet/#sexologisk-r%C3%A5dgivning finner du mer informasjon om kreft og seksualitet. Her er det blant annet en informativ brosjyre https://www.helsenorge.no/49ec12/contentassets/4a6bd8f186794cb6b1d6a9abd552e92b/hefte-fullversjon-master-23.06.21.pdf der du kan lese om hvordan andre kreftoverlevere løste utfordringer (forsiden av brosyren på bildet er den nord-samiske versjonen). Den er utarbeidet av Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/, og du finner egen brosjyre for din helseregion.
  > Mange sykehus tilbyr sexologisk rådgiving og tilbudet er gratis. Du kan komme alene eller sammen med partneren din. Flere sykehus har sexologisk poliklinikk, og hvis ikke, kan du be om å bli henvist til et sykehus som tilbyr sexologisk rådgivning. Det er også mange med sexologisk kompetanse som ikke kaller seg for sexolog. Du kan finne en NACS-godkjent sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no file:///C:/Users/CamillaSkare/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/Content.Outlook/0ZU2YSAB/www.finnensexolog.no
  > På brystkreftforeningen.no https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html/seksuell-helsehjelp https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp kan du se en film om hvordan sykdom kan ramme liv og seksualliv, og det vises gjennom en fiktiv samtale mellom en fastlege og en pasient. Filmen tar opp vanlige seksuelle problemer som pasienter kan slite med når de er blitt rammet av kreft. Kreftoverlever Stine Hasle er prosjektleder for filmen, og den har fått støtte fra Helsedirektoratet.

- [Savner du sex? Ta tiden til hjelp og sett ord på dine behov!](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse): – Det er lettere å få sexlivet til å fungere om nærhet og intimitet kommer først. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig og sett ord på behovene, råder kreftsykepleier og sexolog.
  > ![Nærbilde av ansiktet til en kvinne og mann](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311382-1686293525/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/pexels-leah-kelley-7418575.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Leah Kelley
  > Solveig Fridheim Torp er kreftsykepleier og sexolog. Hun har en master i Helsevitenskap med fordypning i seksuell helse og rehabilitering. I flere år har hun arbeidet som faglig leder ved kompetansesenteret Kreftomsorg Rogaland. Hennes svar nedenfor er basert både på forskning og på egen erfaring med en rekke kreftpasienter, både de med og de uten partnere. Hvordan kan brystkreft påvirke kvinners seksualliv?
  > En undersøkelse fra 2019 viste at 73 % av kvinner med brystkreft hadde erfart seksuelle problemer (ref. 1). Eksempel på temaer som kvinner med brystkreft kan ha spørsmål om (ref. 2):
  > • Seksuell lyst
  > • Seksualtekniske hjelpemidler
  > • Tørre slimhinner
  > • Manglende østrogen
  > • Parforhold og seksualitet
  > • En endret kropp
  > • Fatigue
  > • Behandling og seksualitet
  > • Smerte ved samleie
  > • Tilgjengelig rådgivning
  > • Enslig og seksualitet
  > Ved uhelbredelig brystkreft kan også andre aspekter bli særlig viktige. Ivaretatt seksuell helse kan for eksempel bidra til smertelindring, økt livskvalitet og velvære. Ivaretakelse av intimitet og seksuelle helse kan for noen bidra til behandlingsmotivasjon og livsmot.
  > – Utover alt annet skaper god seksuell helse mening i livet, sier sexolog Solveig Fridheim Torp. Hvert år får ca. 4000 kvinner og 30-35 menn brystkreft (ref. 6). (Foto: Elisabeth Tønnessen) Hvilke tanker og spørsmål har dine pasienter?
  > Konkrete spørsmål kan være knyttet til smerter ved samleie (dyspareuni), tørrhet i skjeden (vaginal atrofi), redusert seksuell lyst, manglende evne til orgasme, endret følsomhet, energi/fatigue og spørsmål om hjelpemidler og rekvisisjonsordningen (NAV). Andre temaer kan være endret kroppsfølelse, selvbilde, selvfølelse, tap/sorg, skyld og skam.
  > Noen har behov for å snakke om mer sammensatte problemer: Kommunikasjon, behov for støtte, omsorg, forståelse, anerkjennelse, respekt, tap, sorg, usikkerhet i møte med en evt. ny partner, opplevelse av mindre kvinnelighet eller redusert attraktivitet, engstelse for at partner vil forlate/finne en annen og å lære å leve med endringer.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Hvordan kan brystkreft påvirke relasjonen til en eventuell partner?
  > Mange pasienter med brystkreft erfarer at relasjonen til en eventuell partner blir mer komplisert. Men mange opplever også det motsatte, at relasjonen styrkes; at man kommer nærmere hverandre og «tvinges» til å kommunisere om temaer som man kanskje tidligere ikke har berørt. Noen par kan oppleve utfordringene blir så krevende at de går fra hverandre.
  > I en vanskelig situasjon er det viktig at de ber om, og får, informasjon om hvor de kan søke hjelp og støtte. De kan snakke med helsepersonell der kvinnen behandles. Etter utskrivelse er kreftkoordinator et sted å ta kontakt for å få mer
  > informasjon. Ved noen sykehus finnes det sexologisk rådgiver ansatt. Andre steder kan man søke hjelp privat. Se også (ref.3).
  > Les også: Seksuell helsehjelp for brystkreftberørte https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp Hvilke råd gir du disse kvinnene og eventuelle partnere?
  > Råd og veiledning gis alltid individuelt og på bakgrunn av den enkeltes situasjon. Likevel finnes det noen generelle råd:
  > • Erkjenn og sett ord på dine behov (Det er vanskelig for en partner å gjette.)
  > • Juster dine og eventuell partners forventninger
  > • Sett søkelys på muligheter og «ikke-krevende» intimitet
  > • Minn om at seksualitet handler om nytelse
  > • Vektlegg stemning /reduser stress
  > • Vis at man vil hverandre vel
  > • Vær tålmodig
  > • Søk hjelp etter behov (profesjonell hjelp/pasientforening/en fortrolig)
  > • Spør etter seksualtekniske hjelpemidler og NAV ordning (en pasientrettighet)
  > Les også: Du er ikke alene. Her er steder du kontakt for å få støtte https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips Er det noe en partner bør, eller ikke bør, si eller gjøre?
  > Omkring 35 prosent av pårørende (partnere) opplyser om utfordringer i samlivet relatert til kreft og kreftbehandling. Omkring en av ti partnere angir behov for seksuell helsehjelp/ parterapi (ref. 4).
  > Partnere kan:
  > • Vise støtte og omsorg
  > • Være tålmodig og anerkjennende
  > • Bringe tematikken nærhet/intimitet på banen på en respektfull måte
  > • Ta initiativ til samtale om intimitet/seksualitet uten «mas» (for eksempel ved hjelp av FuelBox for par som lever med sykdom) (ref. 5).
  > • Bidra til å avklare behov. (Hvor på kroppen er det f.eks. greit/ikke greit å berøre?)
  > Hjelpemidler
  > Et seksualteknisk hjelpemiddel kan gi et bedre sexliv dersom du har nedsatt seksuell funksjon. Eksempel på aktuelle hjelpemidler for kvinner er dilator og vibrator. Seksualtekniske hjelpemidler har med personlige og intime forhold å gjøre. Derfor benyttes ikke vanlig saksgang med søknad og vedtak. En lege bestiller det seksualtekniske hjelpemidlet direkte fra leverandør, som sender hjelpemidlet til legen eller hjem til deg. NAV dekker kostnadene. På denne siden kan du lese mer om seksuell helse og de fleste seksualtekniske hjelpemidlene på markedet:
  > Hjelpemidler for seksuallivet https://quintet.no/wp-content/uploads/2021/10/Seksualtekniske-hjelpemidler-2021-v.-1.7-29.10.2021-nettversjon.pdf?fbclid=IwAR2uXOlWBylpg8hNJXO8H38nUrVOPGNqPDuqQ9Pvh2tIsz8FL0lXAarZ1nY
  > (Kilder: 1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30712099/ 2. Undersøkelse, Brystkreftforeningen, 2022 3. www.finnensexolog.no https://www.finnensexolog.no/, https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/ https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp 4. Rehab. Rapport (2018) 5. www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ https://www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ 6. www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft 7. Brosjyre «Jeg og metastatisk brystkreft», Brystkreftforeningen og
  > Pfizer Oncology, https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf11052023)
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Sex skal ikke gjøre vondt!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sex-og-sann): Orker du ikke tanken på sex? – Ikke vent med å be om hjelp, råder sexolog Karianne Røssummoen Øyen.
  > ![Illustrasjon av to kvinner som omfavner hverandre. Den ene kvinnen har operert et bryst.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316987-1757572643/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/45_senskade_seksualitet_Bl%C3%A5Tapet.tif%20%28large%29.webp )
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen/@rodfloyel
  > *– Hvordan kan brystkreft påvirke seksuallivet? *
  > – Brystkreft kan ha stor innvirkning på den seksuelle livskvaliteten din. Det er derfor viktig å tenke på forebygging av plager når du starter brystkreftbehandlingen. Her har helsevesenet et stort ansvar for å informere om utfordringene som kan oppstå. Alle skal jo leve livet best mulig, om du er enslig eller i et parforhold.
  > Sexolog
  > *Karianne Røssummoen Øyen er spesialist i sexologisk rådgiving (NACS) ved Kvinneklinikken, og kreftsykepleier ved kreftavdelingen, i Helse Førde.*
  > *– Hva er de vanligste utfordringene?*
  > – Flere studier viser at 70 prosent av brystkreftpasienter opplever seksuelle utfordringer. Ofte påvirkes lysten generelt av bekymringer. Andre utfordringer samtidig kan være fysiske endringer etter behandling, trøtthet, smerter ved samleie, mangel på lyst og evne til orgasme. En annen side av dette er at slike plager kan påvirke samlivet med partner, særlig hvis partneren din ikke er godt nok informert.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hva går over og hva kan bli kronisk?*
  > – Dette er svært individuelt. Mine råd er dermed generelle. Det er viktig å ta tak i symptomene før de blir kroniske (vedvarende). Ved cellegiftbehandling og hormonblokkerende behandling er det viktig å få god hjelp. Kvalme, tap av hår, såre slimhinner, og smerte ved samleie, kan påvirke blant annet lyst og selvbilde. Endokrin behandling medfører at unge kvinner kommer i overgangsalder over natten, og fører til ytterligere plager. Da bør det iverksettes forebyggende og raske tiltak. I noen tilfeller kan det hjelpe å bytte medisiner for å få mindre bivirkninger.
  > Tips!
  > Når seksualiteten påvirkes, mangler mange et språk for å sette ord på det. Fuel-box for par kan være et godt hjelpemiddel. Det finnes en egen for kreftpasienter, og den inneholder en bunke med kort med ulike tema som kan danne utgangspunkt for samtale. Et annet tips er å utforske nærhet som oppleves godt. Dette kan føre til nærhet på en ny måte som for noen er vel så bra som samleie.
  > – Strålebehandling kan forsterke hudens sensibilitet. Huden er et stort sanseorgan, og den har stor betydning for din seksuelle helse. Stråling kan også gi smerter og andre plager i skulderregionen og armhulen. Smerter kan føre til engstelse, endret mobilitet og trøtthet.
  > Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse
  > – Hevelser i for eksempel armer og ben (Lymfødem) kan gi bekymring over endret utseende og kan påvirke selvtillit og kroppsbilde. Dette er utfordringer som også kan oppstå etter brystkirurgi. Det er viktig at behandler drøfter eventuelle bivirkninger med pasienten og gir råd om tiltak.
  > Se foredrag om seksuell helse og brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp
  > *– Hvilke tiltak kan hjelpe?*
  > – Studier viser at mange brystkreftpasienter er seksuelt inaktive over år. Men hvis du starter med tiltak tidlig, kan du forebygge mye. Kreftbehandling er krevende. Det å lytte til kroppens behov er viktig. Samtidig kan mer lokale vulvapleiende tiltak være nyttig og bidra til lindring og velvære, selv om den seksuelle lysten er dempet. Det finnes mange gode hormonfrie preparater for tørrhet i underlivet. Mandelolje er et naturpreparat som kan smøres på ytre genitalier. Replens gel kan brukes i skjeden, og eventuelt kombineres med Repadina vagitorier.
  > Hvordan få hjelp med selvbildet?
  > Inkluder partneren din, kjenn på det som skjer og prøv å sette ord på det sammen.
  > Prioriter velvære. Ha fokus på å kjenne deg vel, det forsterker egenverdi og selvtillit. Få råd om makeup, hårplagg og komfortable klær.
  > Finn frem stoltheten i det du går igjennom og står i. Hvem er du oppi alt dette? Hva slags styrke viser det? Prøv å bevare kvinneligheten i deg selv. Hva er dine indre ressurser? Du kan trenge gode samtalepartnere for å komme dit.
  > *– Hva er ditt beste tips?*
  > – Spør tidlig om råd fra behandlere, kreftsykepleiere og ansatte på apoteket.
  > Les også: Få tilbake et sunt og godt sexliv https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sunt-sexliv
  > Hjelpemidler fra NAV
  > Seksualtekniske hjelpemidler kan gi et kan gi et bedre sexliv når du har nedsatt seksualfunksjon. Her kan du lese mer om hvordan du søker, hvem som kan få og hvilke hjelpemidler du kan søke om: Seksualtekniske hjelpemidler https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler
  > *– Hvilke råd vil du eventuelt gi til partnere?*
  > – Vær tålmodig, snakk sammen, søk kunnskap og forståelse. Det er viktig at kvinnen ikke har samleie hvis ikke lysten er til stede. Å presse partner kan føre til enda verre problemer. Samtidig kjenner mange et behov for nærhet ved sykdom. Hvis partner har seksuell lyst og ikke er sår, kan silikonbasert glidemiddel være å foretrekke. Silikonbasert glidemiddel varer lenger enn vannbasert glidemiddel. Det forebygger rifter og sår. Partner må være bevisst utfordringene som kan oppstå. Hvis kvinnen har genitale rifter og sår, må dette få tid til å gro. Et smertelindrende tiltak er Xylocain gel 2 %. Opptil en hel tube kan smøres utenpå genitalia, eller settes inn i skjeden. Forventet effekt er innen seks minutter. Xylocain må skrives ut av lege, og partneren bør bruke kondom.
  > Les også: Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/over-halvparten-av-brystkreftoverlevere-er-seksuelt-inaktive
  > *– Hva er viktig å tenke på for å bevare parforholdet?*
  > – Fortsett med en form for nærhet. Å snakke sammen er viktig. Når ting begynner å bli vanskelig, er det vanlig å unngå situasjoner som kan tolkes som seksuelt inviterende. Dette kan føre til at du distanserer deg fra partneren din. Kanskje Intensjon er god, at dere prøver å beskytte hverandre, men det fører til avstand.
  > Hadde jeg visst dette, hadde jeg ikke presset henne sånn. Jeg trodde ikke hun var glad i meg mer», fortalte en partner meg.
  > – Helsepersonell må også ta opp seksuell helse tidlig. Snakk gjerne med sexolog, også om du er singel. Tørr å snakke med folk som har kompetanse, for eksempel ved Vardesentrene på sykehusene, eller en sexolog. Der kan nettsiden «Finn en sexolog» https://finnensexolog.no/ være nyttig.
  > – Det finnes en del seksualtekniske hjelpemidler som kan brukes for å bevare egen seksualitet, eller sex med partner. Råd om vulvapleiende tiltak, vibrasjonsbehandling, støtdempetiltak, dilatasjonsbehandling og sensualitetstrening kan hjelpe. Tidlig innsats er viktig, og seksuell rehabilitering må vies mer oppmerksomhet!


### [Selvundersøkelse](https://www.brystkreftforeningen.no/selvundersokelse/category1199.html)


#### [#Sjekk333](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/sjekk333/)
> Filmen #sjekk333 er laget av Brystkreftforeningen fordi vi ønsker at folk hjelper hverandre med å sjekke seg for brystkreft. En rask sjekk kan redde liv - med 3 fingre, hver 3. måned og tips gjerne 3 venner. 


## [Noen å snakke med](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/)
> Ingen skal føle seg alene når de har brystkreft. Trenger du noen å snakke med? En likeperson i Brystkreftforeningen har selv erfaring med brystkreft og har forutsetninger for å forstå din situasjon, har tid til å lytte og vil vise vei i en sårbar situasjon.

- [– Vi blir gjerne med deg til NAV eller legen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-kan-bli-med-deg-til-nav-eller-legen): Shera er likeperson og håper enda flere vil benytte seg av tilbudet fremover. Hun understreker at likepersoner har tid til å snakke med deg, og de har taushetsplikt.
  > ![Kvinne i 50-årene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311516-1688468314/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Shera.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > *– **Hvor lenge har du vært likeperson i Brystkreftforeningen?*
  > – Det er helt ferskt, jeg tok kurset 14. april i år. Det var et veldig bra kurs, der er Brystkreftforeningen superflinke! Det var en inspirerende og intensivt kurs, som ga mersmak. Det blir en lidenskap å jobbe som likeperson.
  > *– Fikk du snakke med en likeperson da du hadde brystkreft?*
  > – Da jeg var på sykehuset, ble jeg spurt om jeg ønsket kontakt med en likeperson. Etterpå ble jeg oppringt, og det var en veldig god samtale. Jeg opplevde at hun som ringte så hun meg og hadde tid til meg. Jeg hadde ellers folk rundt meg og hadde ikke så stort behov for flere samtaler. Betyr mye å ha noen å snakke med
  > *– **Hvorfor er du likeperson?*
  > – Jeg ønsker å tilrettelegge for åpenhet, tillit, respekt og ærlighet. Det er et sjokk når man får brystkreft, og du blir helt satt ut. Da betyr det mye å ha noen å snakke med, som man er trygg på at holder informasjonen for seg selv.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > *– **Hvem kan ta kontakt med deg?*
  > – Alle kan i utgangspunktet kontakte meg: Pårørende, de som er midt oppi det eller du som har landet litt og har spørsmål. Hvis du søker opp lokallaget Sarpsborg-Fredrikstad og Halden på www.brystkreftforeningen.no, så finner du meg og de andre som er fra samme region. Vi er ganske mange og det bør vi være, for vi skal dekke tre byer og et stort område.
  > Alle kan i utgangspunktet kontakte meg: Pårørende, de som er midt oppi det eller du som har landet litt og har spørsmål. Pårørende kan bare ta kontakt!
  > *– **Hva vil du si til pårørende som kvier seg for å ta kontakt?*
  > – Bare ta kontakt! Vi er her og er trent for å kunne snakke om det vanskelige rundt dette. Er du i en spesiell situasjon, kan det være noen i gruppa vår som har opplevd akkurat det samme som deg. Kanskje kan vi gi råd om hvem du skal kontakte. Vi har jo erfaringer og har en stor bank med informasjon. Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne. Da kan vi være nøkkelen som hjelper til å sortere, og hjelper til med å ta kontakt med de rette instansene. Husk at vi har taushetsplikt!
  > Les mer om våre likepersoner https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/likepersonstjenesten/hva-er-en-likeperson
  > *– **På hvilken måte kan det hjelpe å snakke med en likeperson?*
  > – Det kan være godt å vite at vi sitter samme båt og at vi er sterke sammen! Selv om ikke alle forløp er like, er det mange ting man kjenner seg igjen i. Først kommer sjokket, og så lander man. Du går trolig gjennom ting du er engstelig for. Hva skjer nå, liksom? Da kan det hjelpe å snakke med en som har vært gjennom forløpet og få høre hvordan det gikk. Selv om det er tøffe tak mens man holder på, går det som regel fint for de fleste. Vi som er likepersoner skal bidra på alle nivåer, og ønsker å møte du som sliter, og du som har det greit. Vi kan også hjelpe de pårørende, som ofte blir stående på sidelinja, sier hun og fortsetter:
  > – Vi kan videreformidle kontaktpersoner i f.eks. NAV eller kreftkoordinatorer i kommunen. Vi kan følge deg til NAV eller legen, og sitte ved siden av og holde i hånda. Det er lett å glemme ting når man er i en slik situasjon, du blir nesten sittende i et vakuum. Og da kan det være fint å ha med seg noen som også lytter og stiller oppfølgingsspørsmål.
  > Les også: Alice fikk møte noen som forstod https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html Vi kan hjelpe deg med flere ting
  > *– Hvorfor er det behov for likepersoner? Det må da finnes nok at samtaletilbud som en brystkreftberørt kan benytte, som fastlegen, kreftsykepleier, kreftkoordinator osv.?*
  > – Det unike med likepersoner, er at du kan ta kontakt flere ganger, og få hjelp til *flere* ting. Andre tilbud er ofte begrenset, de har mindre kapasitet og liten tid. Vi er et frivillig tilbud, og sitter midt oppi det du opplever. En kreftkoordinator har mye kunnskap, men har kanskje ikke opplevd kreft og vært gjennom samme forløp.
  > – Likepersoner blir så dedikerte. Den største gleden jeg føler, er at jeg lærer masse selv. Å prate med mennesker gir meg masse energi tilbake!
  > Er du under 45? https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/under-45/ung-og-brystkreftberort
  > Shera Anjaria
  > 54 år
  > Likeperson i Brystkreftforeningen
  > Leder for Brystkreftforeningen Sarpsborg-Fredrikstad og Halde


### [Hva er en likeperson?](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/likepersonstjenesten/)
> Brystkreftforeningens likepersonstjeneste handler om kontakt mellom mennesker som kan hjelpe og støtte hverandre på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft


#### [Alice fikk møte noen som forstod](https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/category1187.html)
> Da Alice fikk brystkreft, trengte hun å snakke med noen som hadde vært i samme situasjon som henne. Det fikk hun, og i dag er hun likeperson i Brystkreftforeningen.


#### [Ingen skal føle seg alene når de har brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/ingen-skal-fole-seg-alene-nar-de-har-brystkreft/category1192.html)
> Både brystkreftsyke og pårørende kan ha stor nytte av å snakke med tidligere brystkreftrammede. Derfor er likepersonstjenesten så utrolig viktig.

- [– Ingen skal føle seg alene når de har brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/ingen-skal-fole-seg-alene-nar-de-har-brystkreft/ingen-skal-fole-seg-alene-nar-de-har-brystkreft-article411-1192.html): Både brystkreftsyke og pårørende kan ha stor nytte av å snakke med tidligere brystkreftrammede. Derfor er likepersonstjenesten så utrolig viktig.
  > ![image](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132607-1601299998/Nyhetsartikler/BKF-likeperson4.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Annenhver onsdag fra klokken 11 til 14 sitter Unni Hansen på stand i Helsehusets resepsjon i Sarpsborg. Unni er lokallagsleder i Brystkreftforeningen Sarpsborg, Fredrikstad og Halden og er for anledningen i full gang med å finne fram bord, stoler, kaffe og kjeks fra et kontor Brystkreftforeningen får låne gratis av Helsehuset etter avtale med kommunen.
  > – På ekstra gode dager hender det jeg disker opp med vafler, sier hun med et lurt smil og plukker med seg diverse informasjonsbrosjyrer om livet både med og etter brystkreft. Viktig å synliggjøre tilbudet
  > Deretter går turen ut i resepsjonen der standen er godt synlig for alle som kommer inn. Denne onsdagen er de tre stykker som skal bidra til å synliggjøre Brystkreftforeningens virke og særskilt tjenesten kalt likeperson.
  > – Hovedformålet med likepersonstjenesten er at brystkreftopererte og andre berørte skal få en mulighet til å treffe likesinnede. En likeperson skal være noen du kan prate fritt med, som kan gi deg håp og trøst, forteller Unni.
  > Likepersonstjenesten var tidligere kjent som besøkstjenesten, og den ble etablert i 1976. Det var gjennom denne ordningen Unni selv fikk besøk av en hyggelig dame etter å ha blitt operert for brystkreft i 2013.
  > – Da tenkte jeg at dette vil jeg også gjøre når jeg blir frisk nok. Etter å ha jobbet som hjelpepleier i 30 år savnet jeg å kunne gi omsorg, forteller hun. Stiller opp når behovet melder seg
  > Fordi brystkreftopererte reiser raskere hjem fra sykehuset enn tidligere, har det blitt mer vanlig å besøke mammografiavdelingen dagen før noen skal opereres. Brystkreftforeningen deler da ut brystprotese og en informasjonsmappe med kontaktinfo og foreningsprogram.
  > – Gjennom en vaktordning har likepersonene tett kontakt med mammografiavdelingen, som i første omgang opplyser pasientene om at vi finnes. Vi opplever at en del takker nei til besøk, men disse ringer oss gjerne etter en stund når bekymringer og effekten av behandling gjør seg mer gjeldende. Da avtaler vi kanskje å treffes på kafé eller hjemme hos vedkommende, forteller Unni. – Avgjørende å ha noen å snakke med
  > Med henne på standen sitter Mariann Gressum og Alice Berger. Sistnevnte er i likhet med Unni godkjent likeperson via Brystkreftforeningen sentralt. Alice har selv kjent på viktigheten av å ha noen å snakke med når situasjonen begynner å tære på.
  > – På et tidspunkt begynte jeg nesten å føle meg gal og hadde mange kaotiske tanker. Da var det helt avgjørende at jeg fant to brystkreftopererte jenter på samme alder å snakke med, sier hun.
  > – Jeg er heldig og har en super familie som har stilt opp hele veien. Men jeg ønsket ikke å belaste familien mer enn nødvendig, og derfor var det godt å finne noen utenfor min nærmeste omgangskrets som likevel hadde forutsetning for å forstå min livssituasjon og behandlingen jeg gikk igjennom, legger hun til.
  > I dag sitter Alice i lokallagets styre og er mest aktiv i lokallagets undergruppe for personer under 45 år. Som likeperson ønsker Alice å være en du kan stille alle slags spørsmål og hun leser seg opp på behandlingsmetoder og lignende for å være så oppdatert og tilgjengelig som mulig.
  > . Jeg hadde utrolig stor nytte av å snakke med likepersoner selv - jeg tror vi snakket i nesten fem timer ved vårt aller første møte, sier hun. Trenger flere likepersoner
  > For å bli likeperson må du delta på et kurs i regi av Brystkreftforeningen sentralt. Kurset avholdes i Oslo én gang i året og går over en helg.
  > Unni understreker at behovet for flere likepersoner er stort, og behovet øker jo mer aktiv den lokale foreningen er.
  > – Det trengs for eksempel tre frivillige på stand som i dag, hvorav minst én må være godkjent likeperson. Så jo flere likepersoner vi har, jo bedre. Spesielt med tanke på at vi sitter her annenhver onsdag i partallsuker, og i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen hadde vi tre stands bare i oktober, forteller hun.


### [Likepersonstjenesten](https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/category1190.html)
> Ikke bær tunge tanker alene. Det hjelper å snakke med noen.


### [Finn en likeperson](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/finn-en-likeperson/)
> Velg en du vil snakke med fra listen under.


### [Nordsamisk: Dárbbašat go hupmat soapmásiin?](https://www.brystkreftforeningen.no/nordsamisk-darbba-at-go-hupmat-soapmasiin/category1198.html)
> Čižžeborasdávdasearvvi mielvásiheddjiin leat alddiineaset vásáhusat čižžeborasdávddain. Dákkár vásáhusat sáhttet boahtit ávkin dutnje geasa čižžeborasdávda čuohcá. Soaittát ieš buohccán, leat oapmahaš dahje soitet genaváttut dagahit ahte dus lea stuorát risiko dahje várra oažžut čižžeborasdávdda.


### [Lokalforeningene](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/lokalforeningene/)
> Brystkreftforeningen har 50 lokalforeninger spredd over hele landet og er en viktig møteplass for deg som brystkreftberørt. Våre lokalforeninger sørger for lokale aktiviteter og et nettverk med andre brystkreftberørte i ditt område.


### [Under 45 år?](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/under-45/)
> Brystkreftforeningen Under 45 er for deg som er rammet av brystkreft i ung alder. Her kan du komme i kontakt med andre unge som også er berørt av brystkreft.

- [Jeki trodde hun var for ung til å få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/plutseligvoksen): Jeki var 26 år og stod på startstreken til voksenlivet da hun fikk brystkreft. Hun tenker ofte på hvor i livet hun hadde vært nå, hvis hun ikke hadde blitt syk.
  > ![Jeki står i døra og ser tankefullt mot kamera](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317373-1761303765/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Jeki%204_kuttet.jpg%20%28large%29.webp – Jeg har alltid vært veldig frisk. Jeg hadde ikke fastlege engang, da jeg fikk brystkreft, sier Jeki. Hun hadde heller aldri hørt om at unge kunne få diagnosen, og fikk sjokk. )
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien Foto: Ingvild Festervoll Melien og River Hongjie He*
  > Det var krevende å få brystkreft i så ung alder. Jeki hadde ingen kjennskap til kreft fra før, så alt var helt nytt.
  > – Jeg var midt i 20-årene, og da er det en del som skjer i livet. Du er på en vei der du finner ut av hvem du er som person og hva du skal gjøre. Du forventer ikke at du blir syk, når det er så mye som skjer ellers, sier hun. Yngst på venterommet
  > – Det var et sjokk at jeg fikk det som 26-åring, og jeg var i sjokktilstand ganske lenge. Når man søker på brystkreft, er det jo som regel noe folk får i 50-årene. Jeg har vært den yngste på venterommene og Vardesenteret, og har ikke hatt noe imot det. Man får et slags fellesskap når man går igjennom brystkreft sammen. Men jeg kan jo ikke relatere til folk som har barn, eller som har jobbet lenge. Det er en del ting som er annerledes, forklarer hun.
  > Jekeziahrem (Jeki) Acuna Vullanueva (27)
  > **Familie:** Samboer med Anders Persson.
  > **Studie:** Bachelor i sosiologi.
  > **Arbeid:** Musiker https://open.spotify.com/artist/0ABjn9rhYEBBMEpp5C9IPB, var med i Idol i 2014 og 2020. Hennes tredje singel, *Patiently waiting*, slippes fredag 31. oktober. Plateselskapet 16 Roses Recordings skriver om låta at den startet som en refleksjon over usikkerhet i karrieren, men fikk en ny mening da Jeki ble syk: den ble en kilde til trøst, selvaksept og styrke.
  > **Brystkreft:** Fikk HER2-negativ brystkreft i 2024.
  > I begynnelsen brukte Jeki en del humor for å lette på stemningen.
  > – I starten syntes jeg det var ganske greit å ikke fokusere for mye på alvorligheten i det. Men da jeg ble synlig syk og begynte å miste håret, skjønte jeg at det var ganske umulig å holde maska. Selv om jeg var forberedt på det, så var det noe ganske annet å oppleve det, sier hun.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Dette bildet ble tatt den dagen Jeki fikk vite at hun hadde brystkreft. Hun og kjæresten Anders måtte ta seg en tur ut for å lufte seg. Når hun tenker tilbake, tror hun ikke at hun skjønte alvoret. Kjente ikke på følelsene
  > Da sykdommen ble synlig, begynte det også å gå litt nedover med psyken. Jeki gikk inn i et overlevelsesmodus.
  > – Jeg prosesserte ikke det jeg gikk gjennom da jeg stod i det. Jeg har tenkt på det etterpå, hva var det jeg følte? Jeg hadde ikke tid til å kjenne på det der og da, og det hadde gjort mer vondt enn godt. Jeg var veldig fokusert på å komme meg gjennom neste behandling, eller neste legetime.
  > Det var mange ting Jeki måtte ta stilling til tidlig fordi hun var ung.
  > – Jeg måtte fryse ned egg, siden jeg ikke har barn. Barn var ikke noe jeg tenkte på akkurat da. I tillegg befant jeg meg i overgangen mellom å være ung og voksen. Hvor mye ville jeg klare på egenhånd, og hvor mye skulle jeg spørre en voksen om? Jeg føler at jeg har måttet klare en del ting på egenhånd, sier hun ettertenksomt.
  > Jeki og Anders har vært sammen i tre år. – Når man går gjennom en slik livskrise er det enten make or brake. Det er en stor test i alle forhold om man klarer det. En kreftdiagnose er ikke noe du forventer skal skje, sier Jeki. Unge kjærester da krisen inntraff
  > Hun forteller at det var samboeren som oppdaget kulen i brystet og reddet livet hennes.
  > – Anders har vært her hele tiden. Det første han sa etter at sykehuset ringte om diagnosen, var at vi skulle komme gjennom dette sammen, og at det kom til å gå bra.
  > Jeki synes det er rart å tenke på alt de gikk gjennom sammen.
  > – Det var han jeg kom hjem til, og han som så de mørkeste periodene. Det er jo ikke en selvfølge at man holder sammen gjennom en slik vanskelig periode, særlig når man er så unge. Anders er selv ung og kunne lett ha valgt noe annet. Han kunne sagt at dette blir for tungt for meg, og det hadde jeg forstått.
  > Hun understreker at det ikke bare har vært lett.
  > – Når man er kjærester og ikke har vært sammen lenge, er man mest opptatt av å ha det fint og gøy sammen. Jeg er imponert over oss to egentlig. Det sier litt om hvor sterke vi er sammen, at vi kommer oss gjennom noe sånt, så tidlig. Jeg har vært veldig heldig som er sammen med min beste venn, som aksepterer meg og elsker meg for den jeg er, sier hun.
  > Jeki vokste opp på Filippinene og flyttet til Norge da hun var ni år. Hun er takknemlig for at hun kunne få god oppfølging av det norske helsevesenet da hun ble syk. Samtidig har hun savnet samholdet i den filippinske kulturen. Det har vært vondt å ha familien så langt unna. Musikken ga hverdagen mening
  > *– Du er musiker og ga ut to singler i fjor. I tillegg holdt du to konserter. Hvordan har du orket å jobbe med musikk i sykdomsperioden?*
  > – Identitet har alltid vært viktig for meg. Det er sikkert fordi jeg har vokst opp i to kulturer, filippinsk og norsk. Musikken er en stor del av min identitet. Da jeg ble syk forandret hverdagen seg helt, og utseendet forandret seg. Det var mange ting jeg ikke kunne gjøre lenger. Musikken var det eneste som jeg hadde litt kontroll over, når jeg ikke hadde kontroll over andre ting. Det var også en måte å minne meg selv på at jeg fremdeles var meg, selv om jeg var syk og så litt annerledes ut, sier Jeki tankefullt.
  > – Folk har sagt at det er veldig sterkt at jeg har klart å gjennomføre konserter og øvelser oppi alt. Jeg er stolt av meg selv. Musikk har vært en motivator, og det har betydd veldig mye for meg, sier Jeki. Bildet på veggen er fra en av hennes konserter.
  > Musikken var også en grunn til å komme seg ut av døra.
  > – Selv om jeg var veldig dårlig, presset jeg meg selv mange ganger. Jeg hadde en mening og en grunn til å gjøre ting, istedenfor å være hjemme. Jeg var sykmeldt fra en annen jobb, også. Jeg tror ikke det hadde vært så bra å bare sitte inne og føle på sorgen over den personen jeg var før.
  > Å drive med musikk, ga Jeki mening og retning i hverdagen.
  > – Jeg satte meg små mål; å dra på bandøvelse og være med bandet mitt. Selv om jeg hadde en dårlig dag, så hadde jeg i alle fall fått gjort noe. Det var også godt å være rundt folk som ikke minnet meg om sykdommen. Det var stort for meg at jeg klarte å gjennomføre konsertene.
  > Jekis råd til andre som får kreft i ung alder
  > Det har hjulpet å finne en slags ro i min situasjon. Å akseptere at dette skjer med meg.
  > Oppsøk personene eller organisasjonene som kan være til hjelp og støtte, som f.eks. Ung Kreft https://ungkreft.no/ung-og-kreftrammet. Dette er også et tilbud til pårørende.
  > Be om hjelp hvis du trenger det, still spørsmål hvis det er noe du lurer på, istedenfor å gå rundt og gruble.  Hva nå?
  > *– Hva tenker du om framtiden? *
  > – Akkurat nå blir jeg litt stressa. Det er snart ett år siden jeg fikk diagnosen, og jeg sliter litt med tiden etterpå. Jeg har vært gjennom en stor ting og har med meg så mye bagasje. Jeg kjenner mye ettervirkninger, men vet ikke hva som forårsaker plagene. Skyldes det cellegiftbehandlingen, eller er det på grunn av hormonbehandlingen jeg skal gå på i ti år?
  > Jeki forteller at det går veldig opp og ned.
  > – Jeg filosoferer mye. Hvem hadde jeg vært uten antihormonene som jeg skal gå på? Hvor hadde jeg vært i livet nå, hvis jeg ikke ble syk? Den veien tilbake til det normale, hvor lang tid vil det ta for meg? Når vil jeg komme meg tilbake på jobb?
  > Jeg filosoferer mye. Hvem hadde jeg vært uten antihormonene som jeg skal gå på? Hvor hadde jeg vært i livet nå hvis jeg ikke ble syk?
  > Hun tar ett skritt av gangen. Det er mye hun må tenke over.
  > – Det er ikke sikkert jeg kan få barn på en naturlig måte. Jeg kan ta en pause fra antihormonbehandling for å få barn, men da må jeg planlegge mer. Tanken på tilbakefall ligger i bakhodet hele tiden. Jeg håper at jeg aldri opplever noe sånt igjen.
  > Jeki skriver dagbok og sanger, og det er en fin måte å få ut følelsene på. Hun er også blitt med i Fortellerkorpset til Ung kreft, der hun er blitt kurset i å fortelle sin historie. Skoler, bedrifter eller andre kan booke henne for foredrag. Les mer på www.ungkreft.no/fortellerkorpset http://www.ungkreft.no/fortellerkorpset.
  > *– Hvilke verktøy hjelper deg i hverdagen nå?*
  > – Det hjelper å være med folk, det gir meg energi. Det er godt å komme seg ut av huset, om man vil eller ikke. Jeg skriver dagbok og sanger, og det er en fin måte å få ut følelsene på. I går hadde jeg en dårlig dag, og da tenkte jeg på at søsteren min snart har bursdag og at jeg skulle lage et kort til henne, og da snudde fokuset mitt.
  > Fire korte om Jeki
  > *Hva gjør deg glad?* Være med venner. Gå rundt og drikke kaffe i sola.
  > *Hva må du ha med i tursekken? *Vannflaske og mobil, for å ta bilder. Gjerne litt snacks, men det spørs hvor lang turen er.
  > *Hvordan beholder du roen?* Jeg hører på musikk, gjerne meditasjonsmusikk, og jobber med pusten.
  > *Hva er det beste rådet du har fått? *Å ikke sammenligne meg selv med andre.
  > Les også: Det vanskelige valget https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-vanskelige-valget
  > **
  > Jeki valgte å gå alene på kontroller og behandlinger. – Jeg tenkte på andre og ville ikke at de skulle se det verste av meg, sier hun.


#### [Landssamling og årsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/landssamling-og-arsmote/category1188.html)
> Hvert år arrangerer Brystkreftforeningen under 45 en landssamling og årsmøte. Samlingene består av faglige foredrag, hyggelig samvær og erfaringsutveksling med likesinnede.


### [Facebook-grupper](https://www.brystkreftforeningen.no/facebook-grupper/category1191.html)
> Bli med i Facebook-gruppene Under 45, Metastatisk brystkreft, BRCA, Menn med brystkreft eller BRCA genet, Lukket Brystkreftforeningens-pasientgruppe.


### [Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/)
> Det er naturlig å oppleve et vidt spekter av følelser og reaksjoner hvis noen du er glad i eller kjenner diagnostiseres med brystkreft. 

- [Det var godt å ha en jobb å gå til da kjæresten fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft): Prøv å leve et så normalt liv som mulig og ta en dag av gangen, råder Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun, som begge er pårørende til partnere som har hatt brystkreft.
  > ![Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138978-1661769402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A2840_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Alexander og Trond Marius deler mange av de samme erfaringene som pårørende, og har satt pris på å snakke med andre i samme situasjon.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var i februar 2021 at samboeren til Alexander, Ann Marie Hansen, kjente en kul da hun dusjet. Etter noen dager fikk de vite at hun hadde brystkreft. Og 3 uker senere var hun operert.
  > – Jeg har en fortid fra militæret, så jeg tenkte rasjonelt og ble rolig. Jeg tenkte at vi må finne ut hva det er, og hva vi gjør nå. Jeg fikk delt det litt opp for henne, forteller Alexander.
  > Han beskriver seg selv som en veldig stabil person og tenkte ikke på døden.
  > – Da får vi få det vekk og fikse det, tenkte jeg. Vi fikk tidlig beskjed om at det er gode prognoser. Det ble brystbevarende kirurgi, cellegift og stråling, og behandlingen varte fra mars til november, sier han.
  > *– Var det unntakstilstand hjemme da? *
  > – Vi trengte ikke å ta hensyn til barn og har derfor kunnet passe på hverandre og bare hatt vårt. I tillegg fikk vi støtte fra familie og mange gode venner. Det har gått over all forventning. Hun har vært tøff, selv om hun tør å vise at hun er sårbar, forteller Alexander.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Tung ventetid
  > Kona til Trond Marius, Maj-Elin, fikk påvist kreft etter en rutinemammografi før jul 2021. Hun hadde kreft i melkegangene, og dette ville ikke ha blitt oppdaget hvis ikke hun hadde møtt opp til mammografi. Maj-Elin tok ny mammografi og biopsi rett før jul, og fikk telefon på lille nyttårsaften om at de hadde funnet noe og at hun måtte komme inn på nyåret. Derfra gikk det veldig fort og hun ble operert i slutten av januar.
  > Alexander og Trond Marius ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.
  > – Hun har sluppet cellegift og stråling. Vi ble veldig lettet over at det ikke var spredning. Men perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen, forklarer Trond Marius.
  > Perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen.
  > Han forteller at de prøvde å leve et så normalt liv som mulig.
  > – Du har ingen kontroll og kan bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det. Det er lurt å snakke om tingene og diskutere «hva hvis …» og «dersom at …» Vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis de fant noe mer. Jeg er vant til at kona mi er superrasjonell og jordnær, men dette trigget en annen side hos henne, minnes han.
  > Det var uvant å se denne siden, og man reagerer annerledes enn man selv hadde forventet, erfarte Trond Marius.
  > – Jeg prøvde å holde ting stabilt og støtte henne på den måten jeg kunne. Jeg ville ikke bare si at «dette går bra», men ønsket å være med i resonnementene og snakke gjennom ting sammen, forklarer han. Hent informasjon på riktig sted
  > Han fikk også behov for å lese litt relevant informasjon om hva som kom til å skje.
  > Alexander syntes også ventetiden var verst.
  > – Tiden før vi fikk vite om det var kreft, og senere om det var spredning, var krevende. Men da vi fikk vite at kreften var kapslet inn og at det kom til å gå bra, kunne jeg senke skuldrene litt, forteller Alexander, som oppfordrer andre pårørende til å holde seg unna Facebook og all desinformasjonen som finnes på nett.
  > – Hvis du lurer på noe, så ta kontakt med legen og sykehuset dere tilhører. Alle har hvert sitt løp. Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp, understreker Alexander.
  > Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp.
  > Han har også erfart at det er lurt å stykke opp ting for å få orden i kaoset.
  > – Ta én ting av gangen. Først er det cellegift på torsdag. Så ser vi hvordan den uka blir. Det er den nærmeste oppgaven som du kan få gjort noe med, understreker han.
  > Trond Marius nikker gjenkjennende. De hadde heller ikke barn hjemme og kunne ha fullt fokus på behandlingsløpet.
  > – Jeg forsøkte å bidra med å holde en slags retning og være en grunnmur. Det var fint å ha hjemmekontor, så kunne jeg gå innom og støtte henne så hun ikke ble sittende med tankene helt alene. Det er ikke alle tankene som er like konstruktive i en slik venteperiode, forklarer han. Sterkere bånd
  > Alexander er takknemlig for at utfordringene har styrket parforholdet.
  > – Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers, forteller han.
  > Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers.
  > Trond Marius legger til at han også har forandret seg som menneske.
  > – Selv om vi ikke går gjennom en fysisk forandring, så endres måten vi ser på verden. Prioriteringene våre ser annerledes ut, forklarer han.
  > Det handler om hva som er de viktige tingene, har Alexander erfart. Trivielle ting betyr lite.
  > – Gå ut og kjenn på sola istedenfor å støvsuge, oppfordrer han. Sunt å ha en jobb å gå til
  > Han var hele tiden åpen overfor kollegaer og opplevde at det gjorde det lett å snakke om utfordringene hjemme.
  > – De støttet meg på jobb og sa at hun er viktigere enn oss. Det var aldri noen tvil om hva jeg skulle prioritere. Samtidig er det sunt å ha en jobb å gå til, sier Alexander.
  > Korona-nedstengningen førte til at det først og fremst var kollegaene som Trond Marius hadde en relasjon til på daglig basis. Han holdt litt avstand for å unngå smitte, og hadde frihet til å jobbe hjemmefra.
  > – Jobb det du klarer og har mulighet til, var beskjeden jeg fikk. Men jobb er en måte å få i gang litt andre tanker på, så det var fint for meg å jobbe også, understreker Trond Marius. Alene på kontroller
  > Alexander syntes at koronarestriksjonene var krevende.
  > – Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden. Det hadde vært fint å kunne sitte inne sammen med henne og få med seg all informasjonen, sier han.
  > Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden.
  > Alexander fikk heller ikke være med inn da kona skulle opereres.
  > – Jeg satt ute i bilen i 4-5 timer. Jeg gikk på stolpejakt for å ha noe å drive med, minnes han.
  > For Trond Marius var det annerledes, siden samfunnet hadde åpnet opp igjen.
  > – Jeg fikk være med på de fleste timene, og fikk til og med sitte på oppvåkningsrommet under operasjonen. Det var veldig betryggende å være så nært som det gikk an. Jeg var med helt til de trillet henne inn og til hun kom ut igjen, forteller han.
  > Men han medgir at det var tøft å se henne da.
  > – Det var en sterk opplevelse. Da ble det veldig alvorlig, på en litt annen måte. Når jeg så hvor svak hun kunne bli, ble det veldig konkret, sier Trond Marius stille.
  > xxx
  > Tips til pårørende
  > Innhent kunnskap.
  > Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > Senk forventingene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > Still krav, men ikke for høye.
  > Sett grenser.
  > Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > Be om å få en kontakt i helsetjenesten.
  > Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > Bli med på tilbud for pårørende. Sjekk nettsiden til Pårørendesenteret, www.pårørendesenteret.no http://www.pårørendesenteret.no Kreftforeningen har også egne tilbud.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen kreftsykepleier og ansatt ved Montebellosenteret*)
  > Anbefaler pårørende å bli med på rehabiliteringsopphold
  > Alex og Trond Marius er veldig glade for at de fikk være med på kurs på Montebellosenteret. Ingen av dem måtte overbevises da muligheten dukket opp. Trond Marius sier at han nesten måtte overbevise partner om å få lov til å være med.
  > – Ta en ferieuke og dra sammen opp på kurs. Det er garantert ingen som kommer til å og si at det var bortkasta når de reiser hjem igjen, oppfordrer de.
  > Alexander har satt pris på å få være med i en egen gruppe for pårørende. Her har de utvekslet erfaringer. Trond Marius har hatt stor glede av å se lettelsen hos kona når hun har møtt andre som har de samme opplevelsene som henne.
  > – Hun har vært så glad og lettet, det er som en vekt er tatt av skuldrene hennes. Hun har møtt andre som skjønner henne, og kunnet snakke om ting som er vanskelig å snakke med venninner om. Det viktigste er å treffe andre i samme situasjon. Man bygger opp en slags grunnleggende selvtillit igjen, forklarer han.
  > – De blir så lettet når de skjønner at de ikke er alene, legger Alexander til.
  > I pårørendegruppa har de snakket om tanker de har hatt, om hvordan det er å være pårørende. Hvordan du kan støtte – eller ikke støtte. Utfordringer med humør som endrer seg. Når det som var riktig i går, ikke er riktig i dag.
  > – Det var ingen av oss som hadde snakket med andre pårørende før, forteller de, og sier at de er blitt nesten som en familie.
  > – Det er veldig mye fine folk. Det var en som sa at vi burde adoptert hele gjengen, sier Alexander og ler.
  > Alexander og Trond Marius ble med på utetrening under oppholdet på Montebellosenteret.

- [Leserinnlegg: Det ble en annerledes adventstid](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-en-annerledes-adventstid): Mens resten av Norge ventet på Nissen, ventet vi på beskjeden fra kreftlegen.
  > ![Silje og mamma](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139601-1669712931/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Silje%20og%20mamma%20vinter.jpg%20%28large%29.jpg Overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg, skriver Silje Regine Bråthen. Bildet av Silje og moren er fra 1990-tallet.)
  > Silje Regine Bråthen
  > Er 28 år og bosatt på Sagene i Oslo.
  > Har skrevet tre ungdomsromaner og portrettet «Et møte med Maren».
  > Jobber i dag med kommunikasjon og marked for Hopplandslaget
  > Tekst: Silje Regine Bråthen
  > Foto: Privat
  > Mamma oppdaget en kul i brystet på bursdagen sin 23. november. Hun ringte pappa under lunsjen på jobb, han som alltid har så høyt volum på telefonen sin at den like gjerne kunne stått på høyttaler. De trodde det var deres hemmelighet, en hemmelig julekul. Jeg stirret ham utfordrende i øya: *Lyv til meg da, bare prøv å lyv til meg. *Han holdt blikket mitt på tvers av kjøkkenøya. *Det ikke var noe*, sa han.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I dagene som ledet opp til den første luka i adventskalenderen vokste frustrasjonen og sinnet i meg. For hvem trodde foreldrene mine at de var, som fikk lov til å skjerme meg på denne måten? Jeg følte på et brusende behov for å reise meg ved middagsbordet og skrike til dem. Banne og sverte og kreve svar. De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > Sinnet og frustrasjonen, alt som egentlig var frykt, forduftet da mamma lente seg mot meg over den samme kjøkkenøya som pappa hadde stått ved og løyet ei uke tidligere. *Jeg har en kul*, sa hun. *Det kommer til å gå fint, *svarte jeg raskt, stødig. Og: *Jeg visste det allerede. * Jeg ble et brannslukkingsapparat
  > I ei hel uke hadde jeg forberedt meg på dette øyeblikket, forberedt meg på å gråte. At mamma og jeg skulle klemme hverandre, at jeg skulle tørke snørr på genserermet. Jeg lever med følelsene utenfor kroppen, og de som kjenner meg vet at jeg ofte gråter – gråter når jeg blir rørt, lei meg, glad, og alt i mellom. Men ikke i desember 2020. For selv om hverdagen ikke opphører når det røyner på, gjør på en måte jeg det. Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Så mens andre åpnet luker i adventskalenderen, åpnet familien brev og SMS-er med nye timer med mammografi og røntgen. Vi leste papirer med prøvesvar og forsøkte å forstå all informasjonen vi fikk fra Brystkreftsenteret i Drammen. Vi smilte krampeaktig på familiefotografiene mamma ville ta mens hun forberedte seg på det verste. Jeg var sint for dette også, for at hun lot tanken om at vi trengte nye familiebilder få plass. Det var lettere å være sint, være sint på hele Norge som fikk vente på Nissen, mens vi ventet på onkologens beskjed 22. desember.
  > Da mammaen til Silje ble syk, ble datteren opptatt av hva de rundt henne trengte. «Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd?», skriver hun. Barndomsbilde av Silje og mammaen hennes. Fulgte mamma til legetimene
  > Pappa satt i karantene nesten hele desember, men det hadde nok vært jeg som fulgte mamma til legetimene uansett. Frykten og raseriet lammer kroppen min på en måte som gjør den trygg å støtte seg mot. Ikke at det egentlig hadde noe å si i 2020, vi fikk jo uansett ikke være med inn. Ikke før 22. desember. Allerede da visste vi hva som ventet oss.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Vi fikk masse papirer å lese mens vi ble plassert på et møterom og kunne ringe pappa. Jeg husker ikke hva vi sa, men jeg husker at jeg skammet meg. For mens han var på høyttaler klarte jeg bare å tenke én tanke: *Mamma får ikke dø. *Ikke at hun ikke kunne eller ikke måtte, men hun fikk ikke lov.* *Jeg ville ikke ha mer ansvar for småsøsknene mine, jeg ville ikke flytte hjem fra Oslo, jeg ville ikke bli voksen uten å alltid ha noen å ringe til. Jeg tenkte at dette fortjente da virkelig ikke *jeg*. Jeg ville ikke at noe skulle forandres, ingen sofaer skulle flyttes på, ingen nye fotografier skulle opp på veggene. Så egoistisk. Så barnslig. Så menneskelig. Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende?
  > I en måned hadde jeg gått rundt og sett på de andre: Hva trengte de? Hva kunne jeg gjøre for å gjøre det lettere? Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd? Sånn fortsatte jeg inn i sykdomsforløpet hennes også.
  > Legene ville at mamma skulle ha «full pakke». Det betydde operasjon, cellegift, stråling og hormonblokkerende tabletter. Ukene etter operasjonen var det verste, for det var ukene vi ventet på svar om det var spredning eller ikke. Så fort legene fortalte oss at det ikke var noe i lymfene var jeg ved mållinja. Selvfølgelig skulle mamma bli frisk, selvfølgelig skulle vi tilbake til sånn alt var før.
  > EN AV MINE NÆRMESTE HAR FÅTT KREFT https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft
  > Jeg barberte av henne håret før påske og var mye hjemme. Vi gjorde karantene-ting, mens jeg ble bedre og bedre på å være streng med meg selv. Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > I dag kan jeg ta meg selv i å lure på når reaksjonen skal komme. For overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg. I dag snakker mamma og jeg om julegaver anno 2022, om kjærlighetssorg, om bøker og søsknene mine. Hun har fått håret tilbake, men det som var før finnes ikke lenger.
  > Jula 2022 skal være en vanlig jul. Ingen covid-tester eller grenser for middagsgjester. Dårlig samvittighet
  > På de to årene siden mamma ringte hjem i lunsjen har jeg hatt mye dårlig samvittighet, overfor de som ikke har vært like heldige som oss. For at jeg fortsatt har en mamma, men likevel synes det har vært tungt. Hun var jo «bare» syk, hun ble jo tross alt frisk. Jeg tror «pårørende»* *for meg alltid har vært assosiert med døden. At jeg er mindre pårørende fordi mamma ikke gjorde det. At det året hun fikk behandling bare kan lukes ut av blomsterbedet uten at det etterlater seg røtter eller rester.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.


#### [En av mine nærmeste har fått kreft](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/)
> Mange følelser kommer frem når du opplever at en av dine nærmeste har fått kreft

- [Ensomt og krevende å være pårørende til noen som er uhelbredelig syke](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/article-3027): Da kona var uhelbredelig kreftsyk, var det en selvfølge for Stein Tore å støtte henne så godt han kunne. Men det var ingen som spurte hvordan han hadde det.
  > ![Mann som er pårørende, har mistet sin kone til brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317017-1757933183/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/1_lite.jpg%20%28large%29.webp Som pårørende til en som er alvorlig syk er det fort å glemme seg selv. Stein Tore Haavimb mener at helsevesenet burde være mer bevisst på belastningen hos de nærmeste.)
  > Tekst: Kari Byklum Foto: Børre Eskedahl
  > – Å være der for henne da hun ble syk, kjentes naturlig og riktig.
  > Stein Tore Haavimb serverer kaffe på terrassen hjemme på Kongsberg. Han og Marit var ofte her ute. De likte å ordne i hagen og gjøre det pent rundt seg. Denne sesongen har hagen også fått stell, men ikke med den samme gleden.
  > – Vi hadde det godt samme, og etter at Marit ble syk, ble vi enda nærere.
  > *Marit og Stein Tore hadde et nært forhold og koste seg når de stelte i hagen. Etterpå pleide de å ta en velfortjent pause her.* Kreft i mange runder
  > Marit Eikaas Haavimb ble syk første gang i 2011. Det ble oppdaget en svulst på mammografi, men hun ble erklært frisk etter strålebehandlingen. I 2016 fikk hun tilbakefall. Denne gangen tæret det mer på kroppen, men da behandlingen var ferdig i 2017, mente legene at kreften var borte igjen.
  > – Hun ble fulgt opp hvert halvår, men våren 2021 begynte hun å merke at noe ikke stemte. Hun ble verre utover sommeren og fikk tatt flere prøver.
  > Paret satt i bilen på vei til hytta i Risør da telefonen kom. Kreften hadde spredd seg til leveren.
  > – Vi kom oss aldri til hytta, men måtte kjøre tilbake til Kongsberg. Marit ble lagt rett inn på sykehuset.
  > *Bildet av Marit og Stein Tore ble tatt av fotograf Nina Rangøy etter at Marit var blitt uhelbredelig kreftsyk. Det henger på veggen hjemme i Kongsberg.* Måtte bare se på
  > Stein Tore ble pårørende til en ektefelle med uhelbredelig kreft. Det er det vi skal snakke om nå: Hvordan er livet og hverdagen med en kone som snart skal dø?
  > – Da vi skjønte at Marit kom til å dø av sykdommen, var det først og fremst et stort sjokk. Vi visste at det bare handlet om livsforlengende behandling.
  > Stein Tore Haavimb
  > **Alder:** 73 år
  > **Yrke:** Pensjonert sivilingeniør
  > **Familie:** Enkemann. To barn og tre barnebarn.
  > *Kona Marit Eikaas Haavimb (62) døde av uhelbredelig kreft i november 2024.*
  > De hadde fått en sykdom med et sikkert utfall i fanget. Stein Tore så hvordan sykdommen tæret på kona, og forteller om fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe med det.
  > – Det var nesten som en sakte film du bare står og ser på.
  > Samtidig slapp han aldri helt tak i håpet.
  > – Som ingeniør vet jeg at det stadig utvikles nye ting, og jeg klamret meg til det lille håpet om at det skulle komme en behandling som kunne rekke å redde Marit. Det overhengende var likevel redselen for å miste henne, og for meg handlet det om å finne en måte å leve på mellom disse ytterpunktene.
  > *Marit og jeg hadde mange gode samtaler og var nok litt hverandres psykologer. Det var likevel fortvilende å se hvordan sykdommen tæret på henne, uten at jeg kunne gjøre noe med det, sier Stein Tore.* Leve i en unntakstilstand
  > Da paret fikk beskjed om at kreften var uhelbredelig, var Stein Tore blitt pensjonist. Jobben som pårørende var likevel mer krevende enn noen annen jobb.
  > – Jeg ønsket å være sterk og støttende for Marit, samtidig var jeg i sorg over at jeg var i ferd med å miste henne. I tillegg kom alt det praktiske – som å kjøre til behandling og hjelpe med andre ting. Det gjorde jeg med den største selvfølge, men det var vondt å se hvordan sykdommen tæret på henne.
  > Etter den skjebnesvangre telefonen på vei til hytta høsten 2021, fikk Marit cellegift fram til sommeren året etter. Da fikk de beskjed om at den ikke virket lenger. Men Marit fikk tett oppfølging i tiden etter, spesielt fra sykehuset i Oslo, hvor hun fikk være med på en forskningsstudie. Senere fikk hun også en ny runde med cellegift.
  > – Det ble mange turer fra Kongsberg til Oslo for behandling og oppfølgingssamtaler. Jeg var alltid med. Det ville vi begge, men hun kunne uansett ikke kjørt selv.
  > Å være pårørende er en unntakstilstand, men samtidig handler det om å lage en slags normalitet. Som å lage mat og spise sammen, selv om matlysten forsvinner. Gå på turer, selv om de blir tyngre og stadig kortere. Eller stelle i hagen, selv om det ble mindre enn før.
  > – Nedbrytningen av kroppen hennes gikk sakte, men samtidig altfor fort, og jeg måtte bare se på.
  > *Albumet er fylt med gode minner, blant annet fra bryllupet deres.* Fantastisk personlighet
  > Stein Tore blir blank i øynene. Aller helst vil han snakke om den friske Marit – hun som han fikk øye på i baren på Lorry i Oslo i førjulstiden i 2003. Han var der for å spise lutefisk med kollegaer. Hun var ute med noen venninner.
  > – Det var umulig å ikke legge merke til henne.
  > De kom i prat. Utvekslet telefonnummer. Få dager senere fikk han en SMS fra Marit. Hun tok toget til Kongsberg, og i starten av 2004 var de blitt et par.
  > – Den sommeren dro vi på bilferie i Europa, og på en restaurant, over en pizza og en øl, fridde hun. Vi bestemte oss for å gifte oss i Bangkok samme år.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Minnene er mange og gode. Fra bryllupet i Bangkok, men ikke minst fra alt de delte hjemme i Kongsberg og på hytta i Risør. Han er takknemlig for tiden de fikk sammen, og også for oppfølgingen Marit fikk da hun ble syk siste gang.
  > – Det medisinske tok fastlegen og sykehusene seg av, og Marit hadde også god nytte av samtaler med en psykolog.
  > *Stein Tore liker å trene og trives også med å være i aktivitet når han jobber i hagen, men hagestellet er ikke like lystbetont lenger.* Ingen spurte Stein Tore
  > Som pårørende til en døende ektefelle, var det likevel få som var opptatt av hvordan Stein Tore hadde det. Han kan ikke huske at noen i helsevesenet spurte. Ei heller om det var noe han trengte.
  > – Som nærmeste pårørende er det også fort å glemme seg selv. Jeg var så til stede for Marit at jeg ikke tenkte over egne behov. Heldigvis har jeg alltid trent, og jeg forsøkte å holde meg i fysisk god form også i denne perioden. Det hjalp. Jeg har også hatt mange gode samtaler med mine nærmeste, men det er jo ikke alle forunt.
  > Han mener helsevesenet burde være mer bevisst på dette. Selv synes han det var vanskelig å finne støtte utenfor eget nettverk.
  > – Marit og jeg pratet mye og var nok litt hverandres psykologer. Hun hadde ingen barn, men jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Da det ble klart at Marit ikke kom til å bli frisk, ble det pallitative teamet koblet på. Han etterlyser likevel mer oppmerksomhet på pårørenderollen underveis.
  > – Det er et tankekors at rollen som pårørende får så lite oppmerksomhet. Helt fram til jeg mistet henne i november 2024, sa hun at hun ikke visste hva hun skulle gjort uten min hjelp og støtte.
  > *De kalte hverandre bare *«*gutten min*»* og *«*jenta mi*»*. Derimot var det greit med litt forklaring på til-og-fra-lappen på gaven under juletreet.* Får ikke hjelpen de trenger
  > Til enhver tid er det over 800.000 pårørende her i landet, og svært ofte får de ikke den hjelpen og veiledningen de har behov for.
  > Det sier Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret – et nasjonalt senter for både pårørende og fagpersonene som møter dem. Målet deres er å bidra til bedre livskvalitet for pårørende.
  > – Det finnes mye god hjelp, men dessverre er det ikke godt nok kjent ute i kommunene og helsevesenet.
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > I 2022 ble regjeringens nasjonale pårørendestrategi vedtatt, og det er utviklet en pårørendeveileder som helsevesenet skal benytte. Her understrekes det at de pårørende skal anerkjennes som ressurs og ivaretas på en god og helhetlig måte.
  > – Vi vet at mange i helsevesenet i liten grad benytter seg av pårørendeveilederen, sannsynligvis fordi de ikke er er opplært til å bruke den. Undersøkelse viser også at inntil 50 prosent av helsepersonell heller ikke er kjent med veilederens innhold. Det er synd, for poenget er å sikre at pårørende får hjelp til å mestre situasjonen.
  > * – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant, forteller Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret.* Pårørende må ikke overbelastes
  > Når pårørenderollen tærer for mye, er det en risiko for selv å bli syk. Birkeland sier at det ikke er uvanlig å slite med søvnvansker, depresjon og angst. Mange blir også isolert og havner på siden av samfunnet, og da blir det enda vanskeligere å stå i den krevende rollen som pårørende.
  > – Vi er helt avhengige av at pårørende ikke selv blir syke, og at de som er yrkesaktive klarer å stå i jobb. Derfor må det legges bedre til rette for at de pårørende ikke overbelastes.
  > Det er også grunnen til at Pårørendeforeningen jobber aktivt mot politikerne; blant annet for at det skal innføres velferdspermisjon for pårørende.
  > – Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Ikke nødvendigvis fordi de selv er blitt syke, men fordi de trenger overskudd og kapasitet til å gi den nødvendige støtte til den som er syk.
  > – Det er ikke slik velferdsstaten skal fungere. Da betaler både arbeidsgiver og NAV sykepenger på feil grunnlag. Det gjør også noe med tillitten mellom den pårørende og arbeidsgiveren, når man nærmest blir tvunget til å bruke systemet feil.
  > Pårørendelinjen
  > Pårørendelinjen er åpen for pårørende, etterlatte og fagpersoner alle hverdager fra kl. 10:00 til 17:00.
  > Chat eller ring på tlf. 90 90 48 48, eller send en e-post til post@parorendesenteret.no.
  > Det er kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for systematisk pårørendestøtte, for eksempel med avlastning, opplæring og samtale, fortsetter hun.
  > – Tverrfaglig samarbeid og god dialog med pårørende er ekstremt viktig, og det er beklagelig at mange opplever å ikke få dette.
  > Les også: – Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Hun understreker at pårørenderollen aldri må underkjennes.
  > – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant. Sorgprosessen blir mer håndterbar og kortere, og de kommer raskere tilbake til jobb.
  > Har du ikke fått hjelp?
  > Spør fagpersoner eller fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i eget nærområde.
  > Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > Pårørendesenteret tilbyr samtaler over telefon eller video. For noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging.
  > Uansett behov er deres rolle å hjelpe slik at oppgaven som pårørende blir så håndterbar som mulig.
  > Pårørendelinjen: tlf 90 90 48 48  Dette kan du selv gjøre
  > Hvis du er pårørende til en som er alvorlig syk og ikke blir tilbudt hjelp og støtte, anbefaler Birkeland at man selv spør fagpersoner om hvilken hjelp som finnes.
  > – Hvis ikke du når fram med det, bør du sjekke med fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i ditt område. Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > – Vi tilbyr samtaler over telefon eller video, og for noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging. Uansett behov er vår rolle å hjelpe deg, slik at din oppgave som pårørende blir så god og håndterbar som mulig.
  > * Stein Tore ga aldri helt opp håpet, men levde med en overhengende sorg og redsel over å miste Marit. Samtidig ønsket han å være sterk for henne og forsøkte å skape en slags normalitet i den krevende hverdagen.*
  > Les også: Det var godt å ha en jobb å gå til da partneren fikk brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft
  > *Artikkelen er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo. Besøk gjerne Lifewith.no https://lifewith.no/mbc/brystkreft-med-spredning-parorende, som er en nettside med artikler om uhelbredelig brystkreft. *

- [Det var godt å ha en jobb å gå til da kjæresten fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft): Prøv å leve et så normalt liv som mulig og ta en dag av gangen, råder Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun, som begge er pårørende til partnere som har hatt brystkreft.
  > ![Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138978-1661769402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A2840_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Alexander og Trond Marius deler mange av de samme erfaringene som pårørende, og har satt pris på å snakke med andre i samme situasjon.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var i februar 2021 at samboeren til Alexander, Ann Marie Hansen, kjente en kul da hun dusjet. Etter noen dager fikk de vite at hun hadde brystkreft. Og 3 uker senere var hun operert.
  > – Jeg har en fortid fra militæret, så jeg tenkte rasjonelt og ble rolig. Jeg tenkte at vi må finne ut hva det er, og hva vi gjør nå. Jeg fikk delt det litt opp for henne, forteller Alexander.
  > Han beskriver seg selv som en veldig stabil person og tenkte ikke på døden.
  > – Da får vi få det vekk og fikse det, tenkte jeg. Vi fikk tidlig beskjed om at det er gode prognoser. Det ble brystbevarende kirurgi, cellegift og stråling, og behandlingen varte fra mars til november, sier han.
  > *– Var det unntakstilstand hjemme da? *
  > – Vi trengte ikke å ta hensyn til barn og har derfor kunnet passe på hverandre og bare hatt vårt. I tillegg fikk vi støtte fra familie og mange gode venner. Det har gått over all forventning. Hun har vært tøff, selv om hun tør å vise at hun er sårbar, forteller Alexander.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Tung ventetid
  > Kona til Trond Marius, Maj-Elin, fikk påvist kreft etter en rutinemammografi før jul 2021. Hun hadde kreft i melkegangene, og dette ville ikke ha blitt oppdaget hvis ikke hun hadde møtt opp til mammografi. Maj-Elin tok ny mammografi og biopsi rett før jul, og fikk telefon på lille nyttårsaften om at de hadde funnet noe og at hun måtte komme inn på nyåret. Derfra gikk det veldig fort og hun ble operert i slutten av januar.
  > Alexander og Trond Marius ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.
  > – Hun har sluppet cellegift og stråling. Vi ble veldig lettet over at det ikke var spredning. Men perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen, forklarer Trond Marius.
  > Perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen.
  > Han forteller at de prøvde å leve et så normalt liv som mulig.
  > – Du har ingen kontroll og kan bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det. Det er lurt å snakke om tingene og diskutere «hva hvis …» og «dersom at …» Vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis de fant noe mer. Jeg er vant til at kona mi er superrasjonell og jordnær, men dette trigget en annen side hos henne, minnes han.
  > Det var uvant å se denne siden, og man reagerer annerledes enn man selv hadde forventet, erfarte Trond Marius.
  > – Jeg prøvde å holde ting stabilt og støtte henne på den måten jeg kunne. Jeg ville ikke bare si at «dette går bra», men ønsket å være med i resonnementene og snakke gjennom ting sammen, forklarer han. Hent informasjon på riktig sted
  > Han fikk også behov for å lese litt relevant informasjon om hva som kom til å skje.
  > Alexander syntes også ventetiden var verst.
  > – Tiden før vi fikk vite om det var kreft, og senere om det var spredning, var krevende. Men da vi fikk vite at kreften var kapslet inn og at det kom til å gå bra, kunne jeg senke skuldrene litt, forteller Alexander, som oppfordrer andre pårørende til å holde seg unna Facebook og all desinformasjonen som finnes på nett.
  > – Hvis du lurer på noe, så ta kontakt med legen og sykehuset dere tilhører. Alle har hvert sitt løp. Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp, understreker Alexander.
  > Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp.
  > Han har også erfart at det er lurt å stykke opp ting for å få orden i kaoset.
  > – Ta én ting av gangen. Først er det cellegift på torsdag. Så ser vi hvordan den uka blir. Det er den nærmeste oppgaven som du kan få gjort noe med, understreker han.
  > Trond Marius nikker gjenkjennende. De hadde heller ikke barn hjemme og kunne ha fullt fokus på behandlingsløpet.
  > – Jeg forsøkte å bidra med å holde en slags retning og være en grunnmur. Det var fint å ha hjemmekontor, så kunne jeg gå innom og støtte henne så hun ikke ble sittende med tankene helt alene. Det er ikke alle tankene som er like konstruktive i en slik venteperiode, forklarer han. Sterkere bånd
  > Alexander er takknemlig for at utfordringene har styrket parforholdet.
  > – Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers, forteller han.
  > Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers.
  > Trond Marius legger til at han også har forandret seg som menneske.
  > – Selv om vi ikke går gjennom en fysisk forandring, så endres måten vi ser på verden. Prioriteringene våre ser annerledes ut, forklarer han.
  > Det handler om hva som er de viktige tingene, har Alexander erfart. Trivielle ting betyr lite.
  > – Gå ut og kjenn på sola istedenfor å støvsuge, oppfordrer han. Sunt å ha en jobb å gå til
  > Han var hele tiden åpen overfor kollegaer og opplevde at det gjorde det lett å snakke om utfordringene hjemme.
  > – De støttet meg på jobb og sa at hun er viktigere enn oss. Det var aldri noen tvil om hva jeg skulle prioritere. Samtidig er det sunt å ha en jobb å gå til, sier Alexander.
  > Korona-nedstengningen førte til at det først og fremst var kollegaene som Trond Marius hadde en relasjon til på daglig basis. Han holdt litt avstand for å unngå smitte, og hadde frihet til å jobbe hjemmefra.
  > – Jobb det du klarer og har mulighet til, var beskjeden jeg fikk. Men jobb er en måte å få i gang litt andre tanker på, så det var fint for meg å jobbe også, understreker Trond Marius. Alene på kontroller
  > Alexander syntes at koronarestriksjonene var krevende.
  > – Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden. Det hadde vært fint å kunne sitte inne sammen med henne og få med seg all informasjonen, sier han.
  > Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden.
  > Alexander fikk heller ikke være med inn da kona skulle opereres.
  > – Jeg satt ute i bilen i 4-5 timer. Jeg gikk på stolpejakt for å ha noe å drive med, minnes han.
  > For Trond Marius var det annerledes, siden samfunnet hadde åpnet opp igjen.
  > – Jeg fikk være med på de fleste timene, og fikk til og med sitte på oppvåkningsrommet under operasjonen. Det var veldig betryggende å være så nært som det gikk an. Jeg var med helt til de trillet henne inn og til hun kom ut igjen, forteller han.
  > Men han medgir at det var tøft å se henne da.
  > – Det var en sterk opplevelse. Da ble det veldig alvorlig, på en litt annen måte. Når jeg så hvor svak hun kunne bli, ble det veldig konkret, sier Trond Marius stille.
  > xxx
  > Tips til pårørende
  > Innhent kunnskap.
  > Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > Senk forventingene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > Still krav, men ikke for høye.
  > Sett grenser.
  > Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > Be om å få en kontakt i helsetjenesten.
  > Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > Bli med på tilbud for pårørende. Sjekk nettsiden til Pårørendesenteret, www.pårørendesenteret.no http://www.pårørendesenteret.no Kreftforeningen har også egne tilbud.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen kreftsykepleier og ansatt ved Montebellosenteret*)
  > Anbefaler pårørende å bli med på rehabiliteringsopphold
  > Alex og Trond Marius er veldig glade for at de fikk være med på kurs på Montebellosenteret. Ingen av dem måtte overbevises da muligheten dukket opp. Trond Marius sier at han nesten måtte overbevise partner om å få lov til å være med.
  > – Ta en ferieuke og dra sammen opp på kurs. Det er garantert ingen som kommer til å og si at det var bortkasta når de reiser hjem igjen, oppfordrer de.
  > Alexander har satt pris på å få være med i en egen gruppe for pårørende. Her har de utvekslet erfaringer. Trond Marius har hatt stor glede av å se lettelsen hos kona når hun har møtt andre som har de samme opplevelsene som henne.
  > – Hun har vært så glad og lettet, det er som en vekt er tatt av skuldrene hennes. Hun har møtt andre som skjønner henne, og kunnet snakke om ting som er vanskelig å snakke med venninner om. Det viktigste er å treffe andre i samme situasjon. Man bygger opp en slags grunnleggende selvtillit igjen, forklarer han.
  > – De blir så lettet når de skjønner at de ikke er alene, legger Alexander til.
  > I pårørendegruppa har de snakket om tanker de har hatt, om hvordan det er å være pårørende. Hvordan du kan støtte – eller ikke støtte. Utfordringer med humør som endrer seg. Når det som var riktig i går, ikke er riktig i dag.
  > – Det var ingen av oss som hadde snakket med andre pårørende før, forteller de, og sier at de er blitt nesten som en familie.
  > – Det er veldig mye fine folk. Det var en som sa at vi burde adoptert hele gjengen, sier Alexander og ler.
  > Alexander og Trond Marius ble med på utetrening under oppholdet på Montebellosenteret.

- [– Det hjelper å kunne bidra når partneren får kreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra): Som pårørende har Ragnvald vært opptatt av å få med seg viktig informasjon fra helsepersonell og å gi praktisk hjelp til kona Grete.
  > ![Ektemann og kone](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310717-1679392467/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A7720_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk og privat
  > Ragnvald (75) og Grete (73) har vært kjærester i 53 år. De har holdt sammen gjennom livets opp- og nedturer. De siste årene har det vært mange av nedturene.
  > Jeg møter dem hjemme i Bærum. Leiligheten på Lysaker utenfor Oslo har nydelig utsikt over Oslofjorden fra kjøkkenvinduet. Interiøret har smakebiter fra mange verdenshjørner og vitner om en eventyrlysten familie som samler på opplevelser.
  > Men da Grete fikk angst i 2019 ble alt snudd på hodet. Hun våget seg ikke utenfor leiligheten. Hun som alltid hadde kastet seg ut i ting, vært uredd og ordnet opp, torde ikke gå ut med søpla en gang. Enda godt hun hadde Ragnvald å støtte seg på, da også.
  > Da Grete fikk beskjed om at hun hadde brystkreft, ble hun veldig kvalm og uvel. Da hun kom hjem på kjøkkenet og så på den fine utsikten sa hun: «Skal jeg dø ifra alt dette her nå?» – Jeg måtte holde rundt deg og si vi skal ha mange gode år igjen, forteller Ragnvald. To ulike kreftdiagnoser
  > De har sagt ja til å bli intervjuet fordi deres historie kanskje er litt annerledes. De vil fortelle om hvordan det oppleves når partneren rammes av flere kreftdiagnoser. Grete fikk brystkreft i 2017, hun ble operert og behandlet med stråling i etterkant. Bare to år senere ble det oppdaget kreft i spiserøret. Denne gangen var situasjonen mer krevende. Hun måtte gjennom en stor operasjon, og det tok lang tid å komme seg etterpå.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hvordan var det å se henne etter operasjonen?*
  > – Jeg* *følte at hun var på det tryggeste stedet hun kunne være, og visste at hun var tøff. Men det var jo et litt sånn skremmende syn på mange måter, at hun trengte alle disse slangene. Samtidig forstod jeg at slangene hadde et formål, og jeg fikk ikke inntrykk av at det var noe galt, forteller Ragnvald.
  > *– Har du som pårørende fått hjelp og oppfølging, Ragnvald?*
  > – Nei, men jeg har ikke bedt om det heller. Det var ikke noe apparat som spurte om jeg hadde behov for hjelp. Alt gikk greit og raskt med brystkreften, og jeg hadde ikke noe å bearbeide den gangen, forteller han.
  > Klikk her for å lese om hva du kan gjøre hvis en av dine nærmeste har fått kreft. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft
  > Spiserørskreften er derimot en annen historie.
  > – Jeg opplevde at vi ble fulgt opp godt, både på sykehuset og i tiden etterpå, da Grete var seks uker på rehabilitering på Godt Håp i Bærum, understreker Ragnvald.
  > Han forteller at det var fint å bli inkludert i ulike aktiviteter som de arrangerte for pårørende og pasienter på Godt Håp, som f.eks. bingokvelder. Da Grete røpet at mannen var glad i å spille piano, fikk han sågar spille julesanger på julaften.
  > – Vi har hatt en vilje til å komme gjennom dårlige stunder også, forteller Grete og Ragnvald. Selv om de siste årene har vært mye preget av sykdom, har de gode dagene vært i flertall, sier de.
  > Både på sykehuset og under rehabiliteringen fulgte Ragnvald opp rådene fra helsepersonell. Han tok kona med seg på små turer. De hadde en fast rute de gikk i gangene på sykehuset, som de gradvis utvidet. På Godt Håp gikk de turer i området.
  > Grete og Ragnvald
  > Grete (73) og Ragnvald Børresen (75) har to sønner og fem barnebarn.
  > De har bodd fem år i Houston, Texas og reist til eksotiske steder over hele verden.
  > Grete fikk brystkreft i 2017 og spiserørskreft i 2018.  Utskriving og angst
  > Det var da Grete ble utskrevet og kom hjem at angsten overtok.
  > – Angsten var så alvorlig at hun ble sittende i den lenestolen der, gikk på piller og var redd for alt mulig, forteller Ragnvald, og nikker mot lenestolen ved stuevinduet.
  > Situasjonen ble ekstra krevende på grunn av fysiske komplikasjoner hos Grete. På denne tiden fikk hun næring gjennom en sonde i magen. Sonden ramlet ut, og det var dramatisk. De måtte rett inn til sykehuset, og Grete husker følelsen av panikk. Episoden med sonden gjentok seg flere ganger, og forverret angsten.
  > De oppsøkte fastlegen, som forklarte at Grete nok hadde en kraftig reaksjon på alt hun hadde vært gjennom. Etter råd fra fastlegen, tok de kontakt med DPS (Distriktspsykiatrisk senter).
  > – De fortalte at det var litt ventetid. Men vi sa at det hastet. Grete klarte jo ikke å sitte i ro på dagtid, og hun gikk frem og tilbake hele natten, forteller Ragnvald.
  > *– Hva tenkte du da dere fikk beskjed om ventetiden?*
  > – Vi hadde jo vært hos fastlegen, og hun hadde sett at Grete ikke klarte å sitte rolig. Hun forstod at vi trengte hjelp. Fastlegen sa at hun var glad for at jeg var så rolig, for hvis ikke hadde det vært mye vanskeligere å håndtere situasjonen, minnes han.
  > Jeg klarte å skyve unna vonde tanker, fordi det var en progresjon. Jeg så at Grete kom videre og at det begynte å hjelpe. Jeg skjønte at da bare fortsetter vi. Jeg tenkte aldri: Dette orker jeg ikke.
  > De fikk avtalt et møte hos Bærum DPS, men opplevde ikke at psykologen forstod alvoret.
  > – Hvorfor kan du ikke sitte stille?, spurte psykologen. Jeg hadde jo gjort det, hvis jeg hadde klart det, sier Grete oppgitt.
  > – Det ble bare enda verre etterpå, og jeg skjønte at her må vi jo bare få hjelp. Jeg fikk ringt til DPS og sa: Hun trenger hjelp NÅ, sier Ragnvald.
  > Han var veldig flink, og pushet på en måte som gjorde at jeg forstod. Han var der hele tiden, var der til å støtte meg hele tiden, forteller Grete.
  > Da fikk de time på akutten og møtte psykiatrisk sykepleier som de syntes var helt super, og som fortalte enkle ting de skulle fokusere på. Ragnvald utdyper:
  > – Du skal ikke gi opp – du skal stå i angsten! Det er bare å gjøre de tingene du ikke har lyst til. Du må, prøve om igjen og om igjen, og komme litt videre hver gang. Det funket faktisk, forklarer han.
  > Klikk her hvis du trenger noen å snakke med https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/likepersonstjenesten-article1842-1190.html
  > Grete syntes angsten var helt forferdelig.
  > – Jeg begynte med å sette søpla ved døra. Deretter måtte jeg manne meg opp for å ta heisen ned og gå ut med søpla, forteller hun.
  > Hun roser mannen sin.
  > – Han var veldig flink, og pushet på en måte som gjorde at jeg forstod. Han var der hele tiden, var der til å støtte meg, sier Grete.
  > For å bygge opp, måtte de begynne i det små, skritt for skritt. Gå ut av blokken, og så utvide gradvis.
  > – Vi skulle ut hver dag, så vi gikk. Når jeg sa at jeg ikke orket å gå lenger enn til de steinene, så var det helt greit for Ragnvald. Han presset meg ikke, forteller Grete, og ser bort på mannen sin.
  > Etter hvert kunne de merke at angsten begynte å slippe litt, og da kunne Ragnvald si: Skal vi prøve å gå litt lenger?
  > 17. mai i 1970 kom en fotograf forbi et festpyntet par på Karl Johan. – Fotografen syntes vi var så fine, så han spurte pent om å få ta et bilde av oss, forteller Grete. Hans fokus var å få henne frisk
  > *– Hvordan opplevde du denne perioden, Ragnvald?*
  > – Jeg klarte å skyve unna vonde tanker, fordi det var en progresjon. Jeg så at Grete kom videre og at det begynte å hjelpe. Jeg skjønte at vi bare måtte fortsette. Jeg tenkte aldri: Dette orker jeg ikke. Så lenge det gikk den riktige veien … selv om det tok mesteparten av 2019, forteller han.
  > – Ditt fokus var å få meg frisk, legger Grete til.
  > Ragnvald forklarer at det hjalp å kunne bidra. Som å følge opp anbefalinger fra DPS og fastlegen, og dra regelmessig til Rikshospitalet for å følge opp ernæringen. Eller turene han gikk til apoteket for å kjøpe næringsdrikker.
  > – Det har hjulpet å få så god informasjon. At jeg var med på mange av samtalene. Det var f.eks. nyttig å snakke med ernæringsfysiologen, sier Ragnvald.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Har du fortalt partneren din om dine egne tanker underveis, Ragnvald?*
  > – Egentlig ikke. Den verste perioden var tidlig i brystkreftfasen, da vi ikke visste hva dette var. Var det spredning, eller ikke? Men det gikk så fort, så jeg hadde ikke tid til å gå å gruble. Jeg har følt meg ganske rolig hele tiden, og har fokusert på det positive. At det har gått riktig vei, og at det ble en god utgang på det hele, understreker han.
  > *– Har du forandret deg etter at Grete ble syk?*
  > – Ikke på annen måte enn at du får en følelse av «Memento Mori», at du blir minnet på at livet ikke varer evig. Det ble en tankevekker. Vi har skrevet testamenter og ordnet fremtidsfullmakter. Og så har vi sett på økonomien for å se hvordan vi skal klare oss hvis en av oss blir borte, forteller Ragnvald.
  > Grete opererte brystet i januar 2017. – Når jeg ser tilbake nå, hadde det nok vært lurt å stoppe opp, og tenke på hva jeg hadde gått gjennom. Vi hadde så tett program, og reiste mye i tiden etterpå, forteller hun. Snakk med andre som forstår
  > Året etter at Grete Børresen var ferdig med brystkreftbehandlingen, deltok hun og ektemannen Ragnvald på en ukes introduksjonskurs for brystkreftrammede og deres pårørende på Montebellosenteret https://www.montebellosenteret.no/ på Mesnali. De anbefaler alle å delta på rehabiliteringskurs.
  > – Det var godt å komme et sted sammen med andre som har vært gjennom noe lignende som deg. Det var så god atmosfære og gode foredragsholdere der, forteller Ragnvald.
  > Han deltok i en egen gruppe for pårørende, og har holdt kontakt med flere av dem etterpå.
  > – Jeg ble kjent med en gruppe mennesker som hadde vært gjennom mye av det samme. Og jeg oppdaget at de andre hadde hatt tøffere utfordringer enn oss. Grete følte seg jo helt frisk etter at hun var ferdigbehandlet for brystkreften, mens mange av de vi møtte slet med fatigue etter cellegiftbehandling, forklarer han. Medlem av Brystkreftforeningen
  > Grete er medlem av Brystkreftforeningen, og de har begge deltatt på mange arrangementer i regi av Brystkreftforeningen Asker og Bærum.
  > – Vi har vært med på møter og synes det er veldig positivt. Du treffer andre og får høre deres erfaringer, både positive og negative. Da vi var på 30-års jubileet før jul, var Ragnvald den eneste mannen som var der, forteller Grete.
  > Ragnvald smiler og sier at han er vant til det.
  > – Jeg har fulgt henne på julebord og båtturer og andre ting. Jeg synes det er helt greit, fordi vi er pensjonister og prøver å få dagene til å gå. Vi trener på SATS tre ganger i uken og Grete er gjerne med på mine interesser også. Musikken er min store hobby og vi får med oss Lørdagsoperaen, sier han.
  > Ragnvald er flink til å foreslå, legger Grete til.
  > – Skal vi ikke gjøre det eller det? Du er litt mer drivkraften, hvis jeg ikke har helt tiltaket, påpeker hun.
  > Nå planlegger paret en større utenlandstur i september.
  > – Men først skal vi feire gullbryllup. Vi har invitert barn og barnebarn ned til Langesund til bryllupsdagen, som er på selveste St. Hansaften, sier de og smiler.
  > xxx
  > Tips!
  > Det kan være lurt å ha noe å holde på med, som tar tankene litt vekk, så du ikke går i den samme boblen hele tiden, tipser Ragnvald. Da Grete ble operert i fem timer, fikk han tiden til å gå ved å snekre og tilrettelegge soverommet. – Jeg hadde nettopp pensjonert meg, og hadde plutselig ingen jobb å gå til. Så jeg måtte bruke tankene på andre ting, sier han.
  > Råd til pårørende
  > * Innhent kunnskap.
  > * Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > * Senk forventningene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > * Still krav, men ikke for høye.
  > * Sett grenser.
  > * Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > * Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > * Ta vare på deg selv. Sett av tid til å gjøre egne aktiviteter, som trening eller andre hobbier, slik at du får fylt på egne «batterier».
  > * Be om å få en kontakt i helsetjenesten. Kontakten kan du få på sykehuset/poliklinikken, eller via kommunhelsetjenesten. Noen kommuner har kontaktinfo om kreftkoordinator på hjemmesiden, hvis ikke henvises du til inntakskontoret, og veiledes videre derfra.
  > * På www.parorendesenteret.no http://www.parorendesenteret.no finner du mye nyttig informasjon. Her kan du også søke opp hvilket tilbud som finnes til pårørende i din kommune. Du kan ringe pårørendelinjen på tlf.nr.: 90 90 48 48. De har også en chat-tjeneste på nettsiden.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen, kreftsykepleier og kursleder ved Montebellosenteret*)


#### [Hva kan jeg gjøre](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/hva-kan-jeg-gjore/)
> Dessverre er det ingen oppskrift på hva du bør si eller gjøre. Av og til er det nok å være til stede ved å lytte.


#### [Barn som pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/barn-som-parorende/)
> Det kan være fint å forberede barn på hvordan familiens hverdag endres i denne tiden, og gjøre det enklere å snakke sammen om vanskelige temaer.

- [Leserinnlegg: Det ble en annerledes adventstid](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-en-annerledes-adventstid): Mens resten av Norge ventet på Nissen, ventet vi på beskjeden fra kreftlegen.
  > ![Silje og mamma](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139601-1669712931/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Silje%20og%20mamma%20vinter.jpg%20%28large%29.jpg Overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg, skriver Silje Regine Bråthen. Bildet av Silje og moren er fra 1990-tallet.)
  > Silje Regine Bråthen
  > Er 28 år og bosatt på Sagene i Oslo.
  > Har skrevet tre ungdomsromaner og portrettet «Et møte med Maren».
  > Jobber i dag med kommunikasjon og marked for Hopplandslaget
  > Tekst: Silje Regine Bråthen
  > Foto: Privat
  > Mamma oppdaget en kul i brystet på bursdagen sin 23. november. Hun ringte pappa under lunsjen på jobb, han som alltid har så høyt volum på telefonen sin at den like gjerne kunne stått på høyttaler. De trodde det var deres hemmelighet, en hemmelig julekul. Jeg stirret ham utfordrende i øya: *Lyv til meg da, bare prøv å lyv til meg. *Han holdt blikket mitt på tvers av kjøkkenøya. *Det ikke var noe*, sa han.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I dagene som ledet opp til den første luka i adventskalenderen vokste frustrasjonen og sinnet i meg. For hvem trodde foreldrene mine at de var, som fikk lov til å skjerme meg på denne måten? Jeg følte på et brusende behov for å reise meg ved middagsbordet og skrike til dem. Banne og sverte og kreve svar. De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > Sinnet og frustrasjonen, alt som egentlig var frykt, forduftet da mamma lente seg mot meg over den samme kjøkkenøya som pappa hadde stått ved og løyet ei uke tidligere. *Jeg har en kul*, sa hun. *Det kommer til å gå fint, *svarte jeg raskt, stødig. Og: *Jeg visste det allerede. * Jeg ble et brannslukkingsapparat
  > I ei hel uke hadde jeg forberedt meg på dette øyeblikket, forberedt meg på å gråte. At mamma og jeg skulle klemme hverandre, at jeg skulle tørke snørr på genserermet. Jeg lever med følelsene utenfor kroppen, og de som kjenner meg vet at jeg ofte gråter – gråter når jeg blir rørt, lei meg, glad, og alt i mellom. Men ikke i desember 2020. For selv om hverdagen ikke opphører når det røyner på, gjør på en måte jeg det. Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Så mens andre åpnet luker i adventskalenderen, åpnet familien brev og SMS-er med nye timer med mammografi og røntgen. Vi leste papirer med prøvesvar og forsøkte å forstå all informasjonen vi fikk fra Brystkreftsenteret i Drammen. Vi smilte krampeaktig på familiefotografiene mamma ville ta mens hun forberedte seg på det verste. Jeg var sint for dette også, for at hun lot tanken om at vi trengte nye familiebilder få plass. Det var lettere å være sint, være sint på hele Norge som fikk vente på Nissen, mens vi ventet på onkologens beskjed 22. desember.
  > Da mammaen til Silje ble syk, ble datteren opptatt av hva de rundt henne trengte. «Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd?», skriver hun. Barndomsbilde av Silje og mammaen hennes. Fulgte mamma til legetimene
  > Pappa satt i karantene nesten hele desember, men det hadde nok vært jeg som fulgte mamma til legetimene uansett. Frykten og raseriet lammer kroppen min på en måte som gjør den trygg å støtte seg mot. Ikke at det egentlig hadde noe å si i 2020, vi fikk jo uansett ikke være med inn. Ikke før 22. desember. Allerede da visste vi hva som ventet oss.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Vi fikk masse papirer å lese mens vi ble plassert på et møterom og kunne ringe pappa. Jeg husker ikke hva vi sa, men jeg husker at jeg skammet meg. For mens han var på høyttaler klarte jeg bare å tenke én tanke: *Mamma får ikke dø. *Ikke at hun ikke kunne eller ikke måtte, men hun fikk ikke lov.* *Jeg ville ikke ha mer ansvar for småsøsknene mine, jeg ville ikke flytte hjem fra Oslo, jeg ville ikke bli voksen uten å alltid ha noen å ringe til. Jeg tenkte at dette fortjente da virkelig ikke *jeg*. Jeg ville ikke at noe skulle forandres, ingen sofaer skulle flyttes på, ingen nye fotografier skulle opp på veggene. Så egoistisk. Så barnslig. Så menneskelig. Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende?
  > I en måned hadde jeg gått rundt og sett på de andre: Hva trengte de? Hva kunne jeg gjøre for å gjøre det lettere? Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd? Sånn fortsatte jeg inn i sykdomsforløpet hennes også.
  > Legene ville at mamma skulle ha «full pakke». Det betydde operasjon, cellegift, stråling og hormonblokkerende tabletter. Ukene etter operasjonen var det verste, for det var ukene vi ventet på svar om det var spredning eller ikke. Så fort legene fortalte oss at det ikke var noe i lymfene var jeg ved mållinja. Selvfølgelig skulle mamma bli frisk, selvfølgelig skulle vi tilbake til sånn alt var før.
  > EN AV MINE NÆRMESTE HAR FÅTT KREFT https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft
  > Jeg barberte av henne håret før påske og var mye hjemme. Vi gjorde karantene-ting, mens jeg ble bedre og bedre på å være streng med meg selv. Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > I dag kan jeg ta meg selv i å lure på når reaksjonen skal komme. For overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg. I dag snakker mamma og jeg om julegaver anno 2022, om kjærlighetssorg, om bøker og søsknene mine. Hun har fått håret tilbake, men det som var før finnes ikke lenger.
  > Jula 2022 skal være en vanlig jul. Ingen covid-tester eller grenser for middagsgjester. Dårlig samvittighet
  > På de to årene siden mamma ringte hjem i lunsjen har jeg hatt mye dårlig samvittighet, overfor de som ikke har vært like heldige som oss. For at jeg fortsatt har en mamma, men likevel synes det har vært tungt. Hun var jo «bare» syk, hun ble jo tross alt frisk. Jeg tror «pårørende»* *for meg alltid har vært assosiert med døden. At jeg er mindre pårørende fordi mamma ikke gjorde det. At det året hun fikk behandling bare kan lukes ut av blomsterbedet uten at det etterlater seg røtter eller rester.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.

- [– Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1): Fortell en sann og ærlig historie til barna som er pårørende. Så kan du vurdere hvor mange detaljer du skal ha med, avhengig av alder og hvilket barn du snakker med. De trenger også toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. 
  > ![Tegning av barn på skolen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310828-1680075872/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Illustrasjon%20barnebok.PNG%20%28large%29.png Barn trenger toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. Hvis de plutselig utagerer, eller løper ut av timen, så kan årsaken ligge tilbake i tid. )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Illustrasjoner: Bettina Olivia Lindholm
  > *– Barn har en lovfestet rett til informasjon som pårørende. Hvordan gir man denne informasjonen på best mulig måte?*
  > – Det er ikke lett å gi et godt svar, fordi det er så individuelt. Det avhenger av hvilket barn du har foran deg og alder. Skal du informere en fireåring eller 17-åring? Hovedregelen er at du må fortelle en sann og ærlig historie. Så kan du vurdere hvor mange detaljer du skal ha med, avhengig av alder og hvilket barn du snakker med. Du kan fortelle den sanne historien på forskjellige måter, men det er viktig at hovedbudskapet er det samme, understreker Veronica. Bruk ordene kreft og død
  > Hun forklarer at når du skal snakke med en 17-åring, kan det være lurt å sørge for at ungdommen ikke googler.
  > – Forklar tenåringen at du finner mye på nett som ikke behøver å stemme, selv om du googler den samme diagnosen. Hør heller på informasjonen fra legen og foreldrene dine, tipser hun.
  > Når du skal snakke med fireåringen, kan du forklare på en enkel måte, og gjerne i bilder.
  > – Si at det finnes en sykdom som heter kreft, og at mamma kan bli veldig syk av den. Kanskje vi må inn på sykehuset mange ganger, og mamma må få en nål i armen, foreslår Veronica.
  > Veronica Lindholm (43)
  > Bakgrunn som kreftsykepleier, fikk kreft i januar 2020.
  > Har sitt eget foretak og holder foredrag. Les mer på www.frakrefttilkraft.no http://www.frakrefttilkraft.no
  > Du kan følge henne på Instagram, @fra_kreft_til_kraft_
  > Hun har også en podcast, *En kreftsykepleiers kreftdagbok*
  > To barn. Datteren Bettina Olivia (11) har illustrert barneboken *Milla og skyggeklumpen*.
  > Hun anbefaler å bruke tegnesaker og gjerne en dukke, f.eks. en Kiwanis dukke. Dette er en hvit stoffdukke uten ansikt og klær. Barnet kan selv tegne på dukken, legge inn veneflon og sy på hår.
  > – Datteren min tegnet et glad-ansikt på ene siden av dukken, og et lei seg-ansikt på andre siden. Hun hadde også hår med borrelås, som hun kunne ta av og på dukken. Dukken kan hjelpe små barn til å forstå hva som skal skje, forteller hun.
  > Bli medlm https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Små barn har stor fantasi. Husk å forklare begreper, tipser Veronica.
  > – Hvis ikke barnet får en forklaring på hva som er galt, vil fantasien begynne å løpe løpsk. Den er mye verre enn virkeligheten. Fantasien kan skape de verste monstrene, sier Veronica engasjert, og legger til:
  > – Jeg vet om en liten gutt som fikk vite at faren skulle få en slange i nesen. Han trodde det var en diger Anaconda. Hva er en slange? Denne gutten hadde trengt å få høre at dette var en liten plastikk-slange som skulle settes inn, og at det ikke gjør vondt, sier hun.
  > Forklar med ord hva det er som skjer, og vit at små barn, til og med babyer kan bli preget når en forelder er alvorlig syk, understreker kreftsykepleieren. Trygghet og nærhet
  > *– Hvordan kan man hjelpe en baby? *
  > – Babyer reagerer ofte med å bli mer klengete og sutrete. De trenger nærhet, nærhet og nærhet. Gi etter behov, og gi trygghet og nærhet. Kanskje reagerer babyen med å våkne mye om natten. Da anbefaler jeg å ha barnet nær, hvis det går, forklarer hun.
  > Babyer reagerer med å bli mer klengete og sutrete. De trenger nærhet, nærhet og nærhet.
  > Et tips er å legge en madrass inn på gulvet på foreldrerommet til litt større barn som også kan trenge mer nærhet.
  > – Datteren min hadde mye mareritt, og det hjalp å vite at hun kunne komme seg inn på foreldresoverommet hvis hun hadde behov for det, forteller Veronica.
  > Er du pårørende til noen med brystkreft? Les mer her https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/er-du-parorende-til-noen-med-brystkreftHun påpeker at små barn ofte kan stille svært direkte spørsmål. Det er ikke alltid man er forberedt og vet hva man skal svare på spørsmål som «skal pappa dø?» Da kan det være lurt å snu spørsmålet: «Hva tror du?» Barn har ofte svaret, og de trenger bare en bekreftelse på dette.
  > – Rutiner er undervurdert. Hold på rutiner, hvis det lar seg gjøre, når alt annet krakelerer. Rutiner skaper trygghet, og spesielt for de små. Hvis du er vant til at mamma alltid henter i barnehagen, kan det oppleves som en stor overgang at hun ikke henter deg lenger. Ikke undervurder betydningen av «små» rutiner, understreker hun. Fatigue og ensomhet
  > – *Hva slags reaksjoner har barn med alvorlig syke foreldre? *
  > – De har ofte de samme reaksjonene som barn som mister noen. Barnet kan gå inn i en angst- og sorgprosess, forklarer hun.
  > Barn kan reagere med gråt, taushet, spiseforstyrrelser, utagering, vondt i hodet, vondt i magen, sinne og så videre.
  > Milla og skyggeklumpen
  > Barnebok om hvordan det kan oppleves for barn å få alvorlig sykdom i nær familie.
  > Milla strever med egne følelser når mamma blir kreftsyk, og det vokser frem en skyggeklump inni henne som gjør at hun sier og gjør dumme ting.
  > Passer for barn mellom 5-13 år og voksne som står rundt et barn i sorg og krise.
  > Inneholder oppgaver som kan hjelpe barna med å sette ord på de vanskelige følelsene og starte de vanskelige samtalene.
  > Et samarbeidsprosjekt mellom mor og datter. Bettina Olivia (11) har illustrert boken ut fra egne erfaringer som barn og pårørende.
  > Pårørende-fatigue rammer også barn.
  > – Mange synes det er ufattelig slitsomt å være pårørende. Vi sier gjerne: Du er ung og sprek, du kan gå tur med hunden, eller hente noe i kjelleren. Men de orker ikke! Og vi voksne skjønner ikke at det er sorg. De er ikke late, de er bare dritslitne av å være pårørende, sier Veronica.
  > Nesten alle føler på ensomhet, påpeker hun.
  > – De tror at de er de eneste i verden som opplever dette. De føler seg veldig ofte alene. Mange må treffe andre barn i samme situasjon for å skjønne at de ikke er alene, sier hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Veronica er opptatt av at mange barn føler at det er farlig eller forbudt å le når man sørger. Men latter og glede er utrolig viktig å kunne ta med seg inn i sorgen.
  > – Det er tillatt å le og ha det morsomt. Dette er det veldig viktig å snakke høyt om og normalisere for barnet, så de ikke føler de gjør noe galt eller feil, understreker hun. Øk kompetansen i skolen
  > – *Hvordan kan barnehage og skole følge opp disse barna?*
  > – Mange barn får mye fokus i akuttfasen, når syke foreldre får behandling. Men rehabiliteringsfasen er ofte minst like smertefull og vanskelig og blir ofte glemt. Det er en langvarig prosess, forteller Veronica.
  > Hun er opptatt av at oppfølging av barn med syke familiemedlemmer må inn i lærerutdanningen.
  > – Det er for lite oppmerksomhet på barn som sørger. Når et barn først opplever at en forelder får en dødelig sykdom, går det opp for barnet at mamma og pappa kan dø. Grunnmuren i livet blir rystet. Derfor kan det ta lang tid for dem å stole på at det kan gå bra, understreker hun.
  > Hvis forelderen for eksempel ligger og slapper av på sofaen, kan barnet begynne å lure: «Er du syk, har du fått kreft igjen?»
  > – Skolen glemmer at prosessen tar tid. Disse barna trenger toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. Hvis de plutselig utagerer, eller løper ut av timen, så kan årsaken ligge tilbake i tid. Men så møter disse barna de samme kravene som de andre, sier Veronica.
  > Ungdomsskolen kan være en spesielt vanskelig tid. Mange ungdommer vil så gjerne passe inn at de skjuler sorgen og smerten. Dermed kommer vennene også til kort fordi den som sørger ofte ikke viser det utad.
  > – Det kan være nok å vite at noen ser deg. Ord er så fattige. Det er følelsen ordene gir, som betyr noe. Klassekameratene kan nesten ikke si noe som er feil, sier Veronica.
  > Lese mer?
  > Sykepleier og førstelektor Kari Elisabeth Bugge har skrevet flere bøker om dette temaet, f.eks. *Barn og ungdom som sørger* og *Familier i motbakke – på vei mot bedre støtte til barn som pårørende.*
  > Hvordan være en best mulig forelder når man selv er kreftsyk?
  > **Få nok søvn!** Det du går glipp av ved å legge deg tidlig nå, vil du få mulighet til å ta igjen senere.
  > **Spis!** Hvis du sliter med kvalme og manglende matlyst kan du ha litt sjokolade, druer, nøtter eller rosiner stående, som du kan ta litt av når du orker. Mange overlever på tørre/salte kjeks.
  > **Ta snarveier der du kan**. MÅ du dusje i dag? MÅ du lage mat fra bunnen hver dag? Mye kan utsettes, eller man kan få hjelp til å utføre det. Barn har ikke vondt av å smøre egen matpakke eller støvsuge huset hvis de bare forstår hvorfor rollene endres.
  > **Bestill matkasser eller handle mat på nettet.** Mikromat, Fjordland, Grandiosa eller Toro fungerer ypperlig i perioder. Senk standarden og husk at dette er en unntakstilstand som krever andre løsninger enn da du var frisk.
  > **Bruk tid i sengen.** Å ligge med barnet i sengen sparte meg for enormt mye energi. Vi så på TV, leste bok, snakket, koste, hørte lydbok, tullet osv. Jeg tok noen ganger middagsluren i min datters seng. Dette ga henne en følelse av nærhet og at jeg brydde meg, selv om hun gjorde helt andre ting.
  > **Hvile i løpet av dagen.** Å legge inn hvile kan bidra til at du greier det lille ekstra sammen med barna dine.
  > **Be om hjelp!** Selv om du er vant til å være sterk og klare alt selv og det er vanskelig: Be om hjelp fra andre rundt deg, også barna. Mange barn føler mestring og glede ved å kunne bidra. Det kan være små ting som å hente litt å drikke, finne en genser eller sette i oppvaskmaskinen.
  > **Dropp den dårlige samvittigheten.** Det er ikke din skyld at du ble syk. Kreft er en skremmende sykdom, og noen barn kan bli veldig sinte på den syke forelderen. Forsøk å stå i dette på en rolig måte. Barnet trenger å uttrykke sin fortvilelse og redsel.
  > (Kilde: Veronica** **Lindholm)** **
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > Tips!
  > På brystkreftforeningen.no https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-skal-du-stotte-barn-og-ungdom-som-er-parorende-article1084-1174.htmlligger det et digitalt foredrag om hvordan du kan støtte barn og ungdom som er pårørende. Psykologen Marianne Straume gir råd til deg som skal støtte barn og unge som har nære familiemedlemmer med en uhelbredelig sykdom.


#### [Tilbud og ressurser](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/tilbud-og-ressurser/)
> Det er flere steder man kan henvende seg for å hjelp og støtte som pårørende.

- [Leserinnlegg: Å komme hjem ble en påminnelse om at mamma var langt unna ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-a-komme-hjem-minnet-meg-om-at-mamma-var-langt-unna): Jeg fikk vite at mamma hadde fått brystkreft rett før jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Det vanskeligste var faktisk det å være hjemme da mamma var innlagt.
  > ![Ida på fanget til mamma Silje](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139818-1671193095/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Idaogjuletre-lite.jpg%20%28large%29.jpg Jeg var 12 år da mamma fikk brystkreft. I dag er jeg 16 år og synes det er lettere å å snakke om historien, og prate om mine egne tanker rundt det.)
  > Tekst: Ida Løkeng
  > Foto: Privat
  > Høsten 2019, året jeg startet på ungdomsskolen, fikk vi vite at mamma hadde fått brystkreft. Jeg var i en stor overgang i livet, der jeg gikk fra eldst til yngst igjen og var allerede i en tilvenningsperiode. Som 12-åring pleide jeg å være mye med venner og hadde heldigvis de som støttespillere etter at vi fikk beskjeden. Pappa ga oss beskjeden på vei hjem fra hytta litt før første skoledag. Da skolen starta, ble jeg møtt av støttende lærere og nye mennesker jeg gledet meg til å bli kjent med. Broen min ble en viktig støtte
  > Min nærmeste venninne fra barneskolen fulgte meg videre på ungdomsskolen, men vi pratet ikke så mye om kreften til mamma. Jeg holdt følelsene mye for meg selv, mest fordi jeg ikke helt visste hva jeg tenkte. Broren min, Martin, ble en av mine største støttespillere ettersom han var den eneste i samme situasjon som skjønte hva jeg følte på. Jeg stilte ikke mye spørsmål om brystkreft, mest fordi jeg ikke fikk inntrykk av at det var noe jeg kunne spørre om. Skole ble også viktigere for meg. Ikke bare fordi det var mer seriøst på ungdomsskolen, men fordi det ga meg ro til å tenke på andre ting. Det, sammen med dansing på fritiden, ga meg rom til å fokusere på det hverdagslige, i stedet for kaoset hjemme.
  > Vi pratet ikke så mye om kreften til mamma. Jeg holdt følelsene mye for meg selv, mest fordi jeg ikke visste helt hva jeg tenkte.
  > Martin (t.h.) ble en av mine største støttespillere, ettersom han var den eneste i samme situasjon som skjønte hva jeg følte på. Her er mammaen min, Silje, fotograf.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Vanskelig å være hjemme
  > Det vanskeligste var nettopp det å være hjemme. Da mamma var innlagt på sykehuset, kom ikke pappa hjem før sent. Etter jobb dro han på sykehuset og kom hjem sent veldig ofte. Mormor og Morfar var hjemme hos oss i tiden mamma var innlagt. Å komme hjem ble en påminnelse om at mamma var langt unna. Flere kvelder var jeg lenge hos venner for å ha noe annet å tenke på, og uten at de visste det så ble de en type støttespiller bare av å være der for meg.
  > Flere kvelder var jeg lenge hos venner for å ha noe annet å tenke på, og uten at de visste det så ble de en type støttespiller bare av å være der for meg.
  > Samtidig som at dette var det skumleste jeg har vært gjennom, ga det meg et litt nytt perspektiv. Jeg er mer takknemlig for de enkle tingene, mer takknemlig for venner og familie, og ikke minst takknemlig for at jeg nå klarer å snakke om historien, og prate om mine egne tanker rundt det.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Nå går jeg første året på videregående, og selv om jeg tidligere ikke fortalte flere enn de nærmeste vennene mine om kreften, så klarer jeg nå å sette ord på ting. Jeg setter faktisk pris på at venner er nysgjerrige! Jeg har gått gjennom mye, og lært mye, og det kommer jeg til å ta med meg videre.


#### [Pårørendeundersøkelsen](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/parorendeundersokelsen/)
> Å få frem kunnskap og tilbakemeldinger fra pårørende som vet hvordan det er, hvor utfordringene er og hva de erfarer bør bli bedre


### [Informasjonsbrosjyrer](https://www.brystkreftforeningen.no/informasjonsbrosjyrer/)
> Brystkreftforeningen har flere informasjonsbrosjyrer. Brosjyrene er gratis. De kan lastes ned i digital versjon ved å klikke på bildene under.


#### [Informasjonsbrosjyrer](https://www.brystkreftforeningen.no/informasjonsbrosjyrer/)
> Brystkreftforeningen har flere informasjonsbrosjyrer. Brosjyrene er gratis. De kan lastes ned i digital versjon ved å klikke på bildene under.

- [Når en du er glad i får brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318094-1780657321/Brosjyrer/N%C3%A5r%20en%20du%20er%20glad%20i%20f%C3%A5r%20brystkreft%20nett.pdf): Informasjon til familie og pårørende
- [Øvelser for deg som er brystkreftoperert](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318247-1781080226/Brosjyrer/%C3%98velser%20for%20brystkreftopererte%202026%20nett.pdf): Utarbeidet av fysioterapeuter
- [For deg som er berørt av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318097-1780657400/Brosjyrer/Til%20deg%20som%20er%20ber%C3%B8rt%20av%20brystkreft%20nett.pdf): Om Brystkreftforeningen og våre tilbud
- [Ung og brystkreftberørt?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318253-1781080783/Brosjyrer/Ung%20og%20brystkreftber%C3%B8rt%202025%20nett.pdf): Informasjon om Brystkreftforeningens gruppe for de under 45 år
- [Trenger du noen å snakke med?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318100-1780657469/Brosjyrer/Trenger%20du%20noen%20%C3%A5%20snakke%20med%20nett.pdf): Våre likepersoner har tid til deg
- [Menn med brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318250-1781080360/Brosjyrer/Menn%20med%20brystkreft%202026%20nett.pdf)
- [Til deg som lever med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136585-1631877768/Brosjyrer/Brosjyre%20metastatisk%20brystkreft%202015.pdf)
- [Håndbok for personer med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf): Boken kan ikke bestilles, men det er mulig å laste ned en fil
- [Teknikker for å bli kjent med brystene dine](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136883-1633681439/Brosjyrer/Bli-kjent-med-brystene-dine_17opplag_sep18w.pdf)
- [Minnegave til Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318256-1781081376/Brosjyrer/Minnegave%20til%20Brystkreftforeningen.pdf): Informasjon om hvordan man gir en minnegave
- [Europeiske retningslinjener for kvalitetssikring ved screening og diagnostisering av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134820-1615403692/Brosjyrer/ED.pdf): Informasjonshefte fra Europa Donna
- [Go soames du lagamusain oažžu Čižžeborasdávdda](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136871-1633679881/Brosjyrer/BF_Na%CC%8Ar%20en%20du%20er%20glad%20i%20fa%CC%8Ar%20brystkreft_samisk_30.09.21_nett.pdf): Når en du er glad i får brystkreft
- [Čižžeborasdávdasearvi](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136874-1633679994/Brosjyrer/BF_Til_deg_som_er_ber%C3%B8rt_av_brystkreft_samisk_30.09.21_nett.pdf): Dutnje geasa Čižžeborasdávda guoská Til deg som er berørt av brystkreft
- [Dárbbašat go hupmat soapmásiin?](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136880-1633680720/Brosjyrer/BF_likepersonsarbeid_samisk_30.09.21_nett.pdf): Min mielvásiheaddjiin lea dilli dutnje Trenger du noen å snakke med? Våre likepersoner har tid til deg
- [Bok: Brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/informasjonsbrosjyrer/bok-brystkreft): Rolf Kaaresen, Ellen Schlichting og Erik Wist har skrevet en bok om brystkreft.
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134913-1615406399/Brosjyrer/Brystkreft_for_pasienter_og_paarorende.pdf
  > Dette er en informasjonsbok for pasienter og pårørende og tar sikte på å dekke det store informasjonsbehovet som oppstår når en kvinne tror hun har brystkreft eller etter at hun har fått diagnosen.
  > Denne boken ble sist oppdatert i 2007.
  > Les Brystkreft-boka her (pdf) (1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134913-1615406399/Brosjyrer/Brystkreft_for_pasienter_og_paarorende.pdf

- [Bok: FFBs historie](https://www.brystkreftforeningen.no/informasjonsbrosjyrer/bok-ffbs-historie): At det voksende antall brystkreftpasienter kunne ha behov for en forening, ble bare mer og mer klart.
  > – Inger Hasle forteller om oppstarten av foreningen og veien frem med stadig medlemsvekst, aktiviteter, satsingsområder og Rosa sløyfe. 75 sider organisasjonshistorie er samlet mellom to permer.
  > Inger Hasle er tidligere Athene-skribent og aktiv innenfor likemannstjenesten i Brystkreftforeningen. Inger har også vært leder og nestleder i Hovedstyret.
  > Boken koster kr. 150,- + Porto.
  > Jubileumsboken kan bestilles ved å sende en bestilling til post@brystkreftforeningen.no mailto:post@brystkreftforeningen.no?subject=Bestilling%20av%20Jubileumsbok


## [Forskning](https://www.brystkreftforeningen.no/Forskning/)
> Forskning er en svært viktig for å bedre det individuelle behandlingstilbud og for å gi raskere tilgang til medisin gjennom klinisk forskning av brystkreft. Brystkreftforeningen arbeider med å legge til rette for aktiv deltakelse I forskningsprosjekter og studier.

- [Forsker på brystkreft og overvekt](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt): Nils Halberg skal finne ut når overvekt gjør at det ufarlige tipper over og blir til en kreftcelle i prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
  > ![Illustrasjonsbilde av reagensrør og forsker Nils Hallberg](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312694-1695112445/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Nils.png%20%28large%29.png Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, men overvekt kan også gi kreft. )
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Privat
  > Illustrasjonsfoto: Louis Reed/Unsplash
  > – Det vi skal forske på er når overvekt gjør at det som ellers er normalt, tipper over til å bli en kreftcelle, sier Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
  > Forskningsprosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst» er et av prosjektene som har fått midler av fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte.
  > Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, men overvekt kan også gi kreft.
  > – Fra nye studier https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29803268/ vet vi nå at overvekt er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år.
  > **Cellulært teamwork i en kreftsvulst**
  > Nils Henrik Halberg har mottatt åtte millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
  > Overvekt er årsaken til rundt 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. I dette prosjektet skal forskerne se på hvordan overvekt kan ha effekt på svulster. Forskerne skal bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.
  > Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter.  Utvikle ny brystkreftbehandling
  > I dette prosjektet skal forskerteamet se på hvordan kan overvekt kan ha en så dramatisk effekt på svulster.
  > – Vi vil bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Forskerne skal undersøke hvordan en svulst oppstår, og hvordan kreftcellene muterer. Og hvor lang tid det går før svulsten begynner å vokse.
  > – Målet er å kunne utvikle ny behandling for den stadig økende gruppen av overvektige kreftpasienter, opplyser Halberg.
  > Deltagerne i studien er kvinner over 50 år, som har trippel-negativ brystkreft. Dette er pasienter det ellers ikke er noen effektiv behandling for.
  > – Deltagerne deles inn i grupper med det som betegnes som normal kroppsvekt BMI (kroppsmasseindeks) mellom 20 og 25, og det som er overvekt (BMI på 25 eller over). Så sammenligner vi de to gruppene, sier professoren.
  > Les også: Et stort gjennombrukk i norsk brystkreftforskning https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning#stort gjennombrudd Studien tar tre år
  > Han forteller at teamet er godt i gang med studien, men at de foreløpig ikke har resultater å vise til. Slike prosjekter tar tid å gjennomføre, og det er satt av tre år til studien.
  > – Dette er krevende forskning, og det har vært vanskelig å få med deltagere. I tillegg leter vi etter en person som er flink til å analysere slikt materiale og optimalisere metoden. Det er tidkrevende, men nødvendig.
  > Målet er å finne såkalte «nabolag» for svulster.
  > – Alle svulster består av flere forskjellige typer celler, de fleste er typisk kreftceller. I tillegg finnes for eksempel immune celler og blodkar. Disse er fordelt i forskjellige soner avhengig av hvilke celletyper som finnes. Vi kaller disse nabolag. Som forskjellige nabolag i en by, har de forskjellige nabolagene i en svulst ulike karakterer. Mens én kan være resistent for behandling, kan en annen være utrolig raskt voksende. Det at vi nå ser på de forskjellige «nabolagene» er stort fremskritt, sier Halberg.
  > **Nils Henrik Halberg**
  > Nils Henrik Halberg fullførte sine hovedfagsstudier ved Københavns Universitet i 2009. Deretter arbeidet han som forsker på Rockefeller University, USA. I 2015 flyttet han Universitetet i Bergen for å starte sitt laboratorium ved Institutt for biomedisin. Laboratoriet ønsker å forbedre forståelsen av sammenhengen mellom fedme og kreft.
  > Til nå har forskergruppen forsket på mus.
  > – Det er vanskeligere å forske på mennesker, fordi det jo selvfølgelig er mer variasjon mellom mennesker enn mellom mus. Mus har blitt innavlet over mange år. Dette gjør dem utrolig like og derfor relativt enkle å studere. Mennesker er «dessverre» ikke helt like, dette betyr nødvendigvis at studier på mennesker er mer kompliserte.
  > Målet er nå å prøve ut de nye metodene på mennesker. De siste fem årene har det skjedd teknologiske gjennombrudd som gjør at det er mulig å stille disse spørsmålene nå. Tidligere hadde ikke forskerne tilgang på de samme instrumentene. Det forskerteamet ønsker å finne ut av er hvilke celler som snakker sammen, og hvordan dette påvirker overvektige?
  > – Vi ønsker rett og slett å jobbe videre med forklaringen på at overvekt gir økt kreftrisiko. Hvorfor overvekt øker risikoen
  > Nils Henrik Halberg har tidligere publisert en studie i Nature Communications https://www.nature.com/articles/s41467-021-27734-2 om hvorfor overvekt øker risikoen for brystkreft. Studien viser at når kreftceller utsettes for et overvektig miljø, så øker andelen av kreftstamcellene – celler som er gode til å starte nye kreftsvulster. Forskerne oppdaget av når kreftcellene ble utsatt for store mengder av fettsyrer, fikk kreftcellene større kapasitet til å danne nye svulster.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Den publiserte studien prøver å finne svaret på hvorfor overvektige mennesker har større sjanse for å utvikle brystkreft. Den nye forskningen kommer som en forlengelse av den allerede publiserte studien, som først og fremst baserte seg på eksperimenter på mus.
  > – Vi satte inn kreftceller i brystkjertelen til normalvektige mus og mus som hadde blitt fetet opp. Det viste seg at kreftcellene hadde tidoblet økt sjanse for å danne kreftsvulster hos de overvektige musene. Ulike kreftceller hos overvektige og normalvektige
  > Forskerne synes det er viktig å sette fokus på at fedme også kan føre til kreft, på samme måte som fedme kan forårsake diabetes og hjerte- og karsykdom. Overvektige har også en større risiko for å utvikle kreft, og det kan forklare hvorfor cellegiftbehandlingen ikke virker like godt på alle pasienter. Studien beviser at kreftcellene hos en overvektig person skiller seg fra kreftcellene hos en tynn, eller normalvektig, person.
  > – Dette er også noe vi må ha i bakhodet når disse pasientene skal få behandling. Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig, forklarer Halberg.
  > Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig.
  > BMI-kalkulator (KMI)
  > KMI (kroppsmasseindeks) beregnes ut fra en persons vekt og høyde, og er for de fleste et godt mål på mengden kroppsfett.
  > (Kilde: nhi.no https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/diverse/bmi-kalkulator-kroppsmasseindeks/
  > Han legger til at det ikke bare er en sammenheng mellom overvekt og kreftrisiko. Det viser seg også at svulster vokser seg større hos overvektige enn hos normalvektige. Flere studier har vist at hvis en overvektig pasient går ned i vekt mens han eller hun er syk, så kan kreften reverseres.
  > – Rådet er derfor å få hjelp av legen til å gå ned i vekt om man er overvektig. Det å være normalvektig er jo generelt bra. Vi ser for eksempel at immunforsvaret er mer effektivt hos de som er normalvektige. Så om du er overvektig, og går ned i vekt etter å ha fått en kreftdiagnose, så er det en god ting. Det å komme seg ut og være i fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for helsen.

- [Vil utvikle immunterapi for pasienter med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forskere-vil-utvikle-immunterapi-som-kan-hjelpe-pasienter-med-metastatisk-brystkreft): – Våre studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft, ser på den utprøvende behandlingen, sier forsker Jon Amund Kyte. Forskningen viser at immunterapi hjelper en del pasienter.
  > ![Forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312861-1695901394/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Kyte.png%20%28large%29.png Jon Amund Kytes prosjekt har fått midler av Rosa sløyfe, og er nå i gang med spennende forskning som kan hjelpe en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: OUS og D koi/Unsplash
  > – Vi jobber med å utvikle immunterapi som kan hjelpe pasienter med metastatisk brystkreft. Dette er en pasientgruppe som har et stort behov for bedre behandling, sier Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og professor ved OsloMet.
  > Forskningsprosjektet er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt fem millioner kroner i støtte.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Overlege Kyte og hans forskningsteam gjennomfører nå to kliniske studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft. I studiene ALICE https://www.nature.com/articles/s41591-022-02126-1 og ICON https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32620163/ undersøker de om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Dette er en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.
  > – Dette er pasienter som har et stort behov for bedre behandling, og våre studier ser på den utprøvende behandlingen. ALICE-studien, som ble publisert i Nature Medicine i desember i fjor, viser lovende resultater.
  > Les mer: Stort gjennombrudd i norsk brystkreftforskning https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning
  > **Persontilpasset immunterapi**
  > Rosa sløyfe-prosjektet dreier seg om persontilpasset immunterapi, som bygger på ALICE- og ICON-studiene.
  > ALICE-studien tyder på at pasienter som tidligere ikke har hatt nytte av immunterapi, vil få nytte hvis det gis som i denne studien.
  > I ALICE-studien fant man at kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene
  > Funnene i ALICE-studien gir et solid vitenskapelig og medisinsk grunnlag for å gå videre med en full-skala fase 3-studie, hvor målet vil være å dokumentere at behandlingen virker, slik at den kan tilbys pasientene.
  > ICON-studien viste effekt av immunterapi hos en undergruppe av pasientene.
  > Forskerteamet undersøker hvordan kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi stimulerte immunsystemet, og om de kan finne markører som forutsier hvem.
  > *(Kilde: Jon Amund Kyte)*  Utfordring med immunterapi
  > Kyte forteller at utfordringen med immunterapi er at det i utgangspunktet bare passer for noen få pasienter, og at det ikke finnes noen gode markører for å vite hvem det gjelder.
  > – Det vi gjør med studiene er to ting. Det ene er å finne nye måter å bruke immunterapi på slik at det får effekt på flere pasienter. Det andre er å finne markører så vi kan gi pasienter en mer persontilpasset behandling.
  > I begge studiene har forskerne sett at immunterapi hjelper en del av pasientene.
  > – Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi, opplyser han.
  > Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi
  > Det forskerteamet nå jobber videre med er å finne ut hvem immunterapien hjelper for og hvordan de skal velge ut de riktige pasientene.
  > – Det andre er å finne ut hva slags persontilpassede angrepspunkter vi kan bruke på pasienter som ikke har hatt effekt til nå, eller der medisinen har hatt effekt en stund, men så sluttet å virke. I slike tilfeller må vi finne et nytt angrepspunkt.
  > Les også: Forsker på brystkreft og overvekt https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt
  > Jon Amund Kyte
  > Spesialist i onkologi, seksjonsleder og overlege ved Avdeling for kreftbehandling og forskningsgruppeleder ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Han er også professor ved OsloMet.
  > Har kombinert erfaring som kliniker og forsker, spesielt innen brystkreft, celleterapi og immunterapi. Han fokuserer nå på utvikling og utprøving av immunterapi og celleterapi mot kreftformer som har liten effekt av dagens behandling.  Vil utvikle nye behandlingsformer
  > Både ALICE og ICON-studiene rekrutterer pasienter fra hele landet. De fleste som deltar er norske statsborgere, men også pasienter fra Danmark og Belgia er med. I Norge er sykehusene i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim involvert i studiene.
  > – Det er ingen aldersgrense, så alle pasienter over 18 år kan være med, forteller forskeren.
  > Med pengene Kyte og hans team får fra Rosa sløyfe, vil de undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene både før, under og etter behandling. Målet er å utvikle biomarkører som kan forutsi hvem som responderer på hvilken behandling.
  > – Vi har samlet blodprøver, immuncelleprøver og avføringsprøver og skal analyse det. Bakteriene i tarmen kan nemlig være biomarkører for effekt av immunterapi. Vi er også godt i gang med gensekvensering av alle disse svulstene. Nye former for immunterapi
  > Den immunstimulerende cellegiften virker godt på mange i pasientgruppen, og forskerne vil ta med seg denne erfaringen videre.
  > – Behandlingen virker veldig godt på en del, men så er det noen som ikke har effekt i det hele tatt. Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger. Så det vi nå skal gjøre videre er å se hvilke pasienter som har effekt av behandlingen.
  > Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger.
  > Forskerne vil bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen.
  > – Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen. Vi er glade for at vi har fått økonomisk støtte for å gjøre denne typen studier på pasientene. De neste par årene kommer vi til å gjøre nye undersøkelser, og vi kommer til å bruke tid på å analysere resultatene. Vi kommer til å bruke resultatene til flere ting, til både å designe nye studier og for å jobbe med nye angrepspunkter. Her handler det om persontilpasset behandling. Først skal vi identifisere svulsten, deretter angripe den.
  > Trippel-negativ brystkreft
  > Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
  > Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
  > Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
  > Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke, siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
  > Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
  > For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
  > ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
  > *(Kilde: Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte)*


### [Nasjonalt nettverk for brystkreftforskning](https://www.brystkreftforeningen.no/nasjonalt-nettverk-for-brystkreftforskning/category990.html)
> Det forskes mye på brystkreft i Norge, og det pågår stadig ulike forskningsprosjekter. Nasjonalt nettverk for brystkreftforskning bidrar til et tettere samarbeid nasjonalt mellom brystkreftforskere og målet er bedre diagnostisering og behandling av brystkreft.


### [Forskningsmidler](https://www.brystkreftforeningen.no/forskningsmidler/category991.html)
> Brystkreftforeningen kan bidra til å støtte brystkreftforskning innen to søknadsordninger: Rosa sløyfe-midler og Stiftelsen Dam.


### [Deltakelse i forskningsprosjekter og brukermedvirkning](https://www.brystkreftforeningen.no/deltakelse-i-forskningsprosjekter-og-brukermedvirkning/category993.html)
> Det at brystkreftpasienter selv får bidra i forskningsprosjekter og studier er svært verdifullt. Her kan du lese mer om slik brukermedvirkning.

- [– Ønsker å hjelpe de som kommer etter meg](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/onsker-a-hjelpe-de-som-kommer-etter-meg): Det forskes mye på brystkreft i Norge, og forskningen finansieres av blant annet Rosa sløyfe. Men det hadde ikke vært mulig å forske uten frivillig deltakelse fra pasienter som Tone Oland.
  > ![Tone Oland_brukermedvirker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139538-1669630035/ToneOland.jpg%20%28large%29.jpg Tone jobber som HMS-leder og sykepleier i Nordsjøen og kontrollene måttet tilpasses friperiodene hennes. Her står hun på hengestillas langt under plattformen og ca. 7 meter over havoverflaten.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat og Linda Orrestad
  > Da Tone fikk brystkreftdiagnosen i 2017, fortalte kreftlegen henne at det var startet en studie som hun med stor sannsynlighet kom til å bli spurt om å delta i. Det var opp til henne om hun ville være med.
  > – Da jeg siden var inne hos kreftlegen og fikk vite hva slags krefttype jeg hadde, ble jeg invitert til åvære med i PETREMAC-studien (se forklaring nedenfor). Jeg mottok en del skriftlig informasjon og kikket gjennom det, og så skrev jeg under på et samtykke-skjema der og da, forteller Tone.
  > Hun er intensivsykepleier og har jobbet på Haukeland universitetssjukehus.
  > *PETREMAC-studien er en forskningsstudie med persontilpasset kreftbehandling for pasienter med lokalavansert brystkreft. Formålet med studien er å identifisere genfeil i kreftsvulsten. Det vil gjøre det mulig å forutsi hvilke pasienter som trenger en bestemt kreftbehandling i fremtiden.*
  > Les mer om Deltakelse i forskningsprosjekter og brukermedvirkning http://www.brystkreftforeningen.no/deltakelse-i-forskningsprosjekter-og-brukermedvirkning/category993.html Bidra til bedre behandling
  > – Gjennom jobben min har jeg sett hvor viktig det er å bidra. Ønsket med mitt lille bidrag er å bidra til at det blir bedre behandling av brystkreft og bedre oppfølging av brystkreftpasienter generelt, understreker Tone.
  > Gjennom jobben min har jeg sett hvor viktig det er å bidra. Ønsket med mitt lille bidrag er å bidra til at det blir bedre behandling av brystkreft og bedre oppfølging av brystkreftpasienter generelt.
  > Da hun fikk brystkreft, var det første gang hun ble rammet av alvorlig sykdom. Hun opplevde at ting gikk svært fort, og hodet spant bare rundt.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > – Det var veldig mye som skulle skje, og jeg møtte bare opp. Det var en ny opplevelse å befinne seg på den andre siden av bordet. Selv om jeg gjennom jobben hadde en del kunnskap om hvordan det er å være pasient, så hadde jeg ikke sjanse til å vite hvordan det egentlig er, sier hun ettertenksomt.
  > Tone fikk beskjed om at hun kunne havne i den ene av to behandlingsarmer i studien, avhengig av vevsprøvene, og hun kom i behandlingsarm A. Svulsten i brystet var såpass stor at den måtte behandles med Letrozoli et halvt år før operasjonen.Det er en hormon-blokkerende medisin som krymper hormonsensitive svulster.
  > – Kroppen responderte fantastisk bra på den behandlingen, så svulsten krympet med stormskritt. Underveis i dette halvåret var jeg inne til kontroll hver måned for å måle svulsten, forteller Tone.
  > Hun hadde den samme kreftlegen hele tiden, og han har fulgt henne i fem år. De fikk god kontakt og hun følte seg veldig godt ivaretatt.
  > – Jeg trakk gull-loddet da jeg fikk kreftlegen min. Han lyttet og svarte på de spørsmålene jeg hadde. Det er mye rart som dukker opp når man går på en slik behandling, og han svarte på alt, sier hun.
  > Her finner du informasjon om pågående studier som ønsker pasientdeltakelse https://brystkreftforskning.no/pagaende-studier/ Både fordeler og ulemper med å delta
  > Hun legger ikke skjul på at det er både fordeler og ulemper med å være med i en studie og bli fulgt opp så tett. Kontrollene er hyppigere, men samtidig blir du godt tatt vare på.
  > – Det var en belastning hver gang jeg fikk innkalling til kontroll. Jeg har vært i alarmberedskap og kampmodus over flere år. En konsekvens av å delta i en slik studie, er at du ikke får roet skikkelig ned mellom slagene, forklarer Tone.
  > Samtidig var det betryggende å bli fulgt opp så tett, og Tone forteller at hun så ingen nedsider med å bli med i studien. Hun er glad for at deltakelsen hennes er med på å styrke forskningen og bidra til at den går fremover. Etter et halvt år var hun klar for en brystbevarende operasjon i januar 2018. Nye og bedre metoder
  > *– På hvilken måte er din deltakelse med på å forbedre og gi nye behandlingsmetoder?*
  > – Dette er en persontilpasset behandling, som ble skreddersydd til meg. Den er basert på Genmaterialet i min kreftsvulst. Når kroppen responderer så bra, er det en fordel, for da blir kanskje belastningen mindre. Det at Letrozol-behandling fungerer så godt på en hormonsensitiv gruppe, kan bety at man kanskje kan slippe å få cellegift i fremtiden, og det er jo helt fantastisk, sier hun engasjert, og utdyper:
  > – Det var helt forferdelig å få cellegift. Slipper man cellegift, kan man unngå masse senvirkninger, som fatigue, hjernetåke, det å føle seg sliten og uvel og å miste håret, sier hun.
  > Tone håper at cellegiften blir historie en gang i fremtiden, og at en kan klare seg med andre midler som er like gode, inklusiv operasjon og stråling.
  > – Jeg tenker på de som kommer etter meg, at de kanskje slipper cellegift. Fordi jeg blir ikke den siste som får brystkreft ... Så selv om jeg er ferdig, tenker jeg på dem, forklarer hun.
  > Jeg tenker på de som kommer etter meg, at de kanskje slipper cellegift. Fordi jeg blir ikke den siste som får brystkreft ... Så selv om jeg er ferdig, tenker jeg på dem.
  > *– Opplever du at du har blitt lyttet til og har fått komme til orde som brukermedvirker?*
  > – Jeg har ikke vært med i et brukerforum, men har møtt den samme forskeren, kreftlegen min, hele tiden. Jeg har absolutt blitt hørt. Han skriver ned opplevelsene i journalen, og jeg leser over notatene i etterkant i journalen min, for det er viktig at det er riktig. Han får med seg det som er vesentlig, understreker Tone.
  > Men hun skulle ønske at hun hadde fått vite om bivirkningene på forhånd. Hun forteller at hun har vært plaget av hjernetåke og muskel-og leddvondt, og også en generell følelse av alltid å være sliten. Noe meningsfullt oppi elendigheten
  > *– Hva har du lært av å delta?*
  > – Når det er så galt som det er når du får en kreftdiagnose, med all elendigheten den medfører, så er det faktisk meningsfullt å kunne bidra med det de måtte finne ut fra din kropp. At de kan finne noe av det de leter etter, må være det som gir mening oppi det som er fryktelig leit og trasig, sier hun tankefullt.
  > Tone ble også spurt om å være med i Tamoxifem-prosjektet, som innebar flere blod-og urinprøver.
  > – Jeg tenkte ja, bare kjør på. Jeg er med på alt som kan bidra til å gjøre det enklere for de som kommer etter meg. Det er det som har vært min intensjon her, understreker hun.
  > Hun synes ikke det har vært tidkrevende å være med i forskningsprosjektet. Siden hun jobber som HMS-leder og sykepleier i Nordsjøen har kontrollene måttet tilpasses friperiodene hennes, men det har gått veldig greit. Anbefaler andre å delta
  > *– Hva vil du si til andre som vurderer å delta i et forskningsprosjekt?*
  > – Det viktigste argumentet er at du hjelper forskningen til å komme fortere fremover. Jo flere svar vi kan få, dess bedre er det. Uansett om du har en krefttype som du kan bli helt frisk fra, eller du har en krevende krefttype, så vil ditt bidrag føre til at de som kommer etter deg, faktisk kan få det lettere. De som får en kreftdiagnose i fremtiden har nytte av at forskningen finner svar på hvorfor vi får kreft og hvem som får kreft, forklarer Tone.
  > Det viktigste argumentet er at du hjelper forskningen til å komme fortere fremover. Jo flere svar vi kan få, dess bedre er det.
  > Hun synes det har vært en fordel å være inne noen ekstra ganger til kontroll og ha en ekstra runde i MR-maskinen.
  > – Disse tingene gjør det trygt og jeg har følt meg ivaretatt. Jeg har hørt andre kreftpasienter fortelle at de har følt seg helt overlatt til seg selv når de avslutter den aktive behandlingen, og det har jeg sluppet å oppleve. Du blir veldig godt fulgt opp når du er med i et forskningsprosjekt, sier hun.
  > Hun legger til at det kan være greit å tenke på reiseveien hvis du ikke bor så sentralt. Deltakelse innebærer hyppigere kontroller, og da er det greit at ikke reiseveien er så anstrengende.
  > STØTT VÅRT ARBEID https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv


### [Artikler om forskning](https://www.brystkreftforeningen.no/Forskning/artikler-om-forskning/)
> Under finner du en oversikt over viktige artikler og pågående studier innen forskning og brystkreft.

- [Vil utvikle immunterapi for pasienter med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forskere-vil-utvikle-immunterapi-som-kan-hjelpe-pasienter-med-metastatisk-brystkreft): – Våre studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft, ser på den utprøvende behandlingen, sier forsker Jon Amund Kyte. Forskningen viser at immunterapi hjelper en del pasienter.
  > ![Forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312861-1695901394/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Kyte.png%20%28large%29.png Jon Amund Kytes prosjekt har fått midler av Rosa sløyfe, og er nå i gang med spennende forskning som kan hjelpe en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: OUS og D koi/Unsplash
  > – Vi jobber med å utvikle immunterapi som kan hjelpe pasienter med metastatisk brystkreft. Dette er en pasientgruppe som har et stort behov for bedre behandling, sier Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og professor ved OsloMet.
  > Forskningsprosjektet er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt fem millioner kroner i støtte.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Overlege Kyte og hans forskningsteam gjennomfører nå to kliniske studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft. I studiene ALICE https://www.nature.com/articles/s41591-022-02126-1 og ICON https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32620163/ undersøker de om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Dette er en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.
  > – Dette er pasienter som har et stort behov for bedre behandling, og våre studier ser på den utprøvende behandlingen. ALICE-studien, som ble publisert i Nature Medicine i desember i fjor, viser lovende resultater.
  > Les mer: Stort gjennombrudd i norsk brystkreftforskning https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning
  > **Persontilpasset immunterapi**
  > Rosa sløyfe-prosjektet dreier seg om persontilpasset immunterapi, som bygger på ALICE- og ICON-studiene.
  > ALICE-studien tyder på at pasienter som tidligere ikke har hatt nytte av immunterapi, vil få nytte hvis det gis som i denne studien.
  > I ALICE-studien fant man at kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene
  > Funnene i ALICE-studien gir et solid vitenskapelig og medisinsk grunnlag for å gå videre med en full-skala fase 3-studie, hvor målet vil være å dokumentere at behandlingen virker, slik at den kan tilbys pasientene.
  > ICON-studien viste effekt av immunterapi hos en undergruppe av pasientene.
  > Forskerteamet undersøker hvordan kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi stimulerte immunsystemet, og om de kan finne markører som forutsier hvem.
  > *(Kilde: Jon Amund Kyte)*  Utfordring med immunterapi
  > Kyte forteller at utfordringen med immunterapi er at det i utgangspunktet bare passer for noen få pasienter, og at det ikke finnes noen gode markører for å vite hvem det gjelder.
  > – Det vi gjør med studiene er to ting. Det ene er å finne nye måter å bruke immunterapi på slik at det får effekt på flere pasienter. Det andre er å finne markører så vi kan gi pasienter en mer persontilpasset behandling.
  > I begge studiene har forskerne sett at immunterapi hjelper en del av pasientene.
  > – Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi, opplyser han.
  > Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi
  > Det forskerteamet nå jobber videre med er å finne ut hvem immunterapien hjelper for og hvordan de skal velge ut de riktige pasientene.
  > – Det andre er å finne ut hva slags persontilpassede angrepspunkter vi kan bruke på pasienter som ikke har hatt effekt til nå, eller der medisinen har hatt effekt en stund, men så sluttet å virke. I slike tilfeller må vi finne et nytt angrepspunkt.
  > Les også: Forsker på brystkreft og overvekt https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt
  > Jon Amund Kyte
  > Spesialist i onkologi, seksjonsleder og overlege ved Avdeling for kreftbehandling og forskningsgruppeleder ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Han er også professor ved OsloMet.
  > Har kombinert erfaring som kliniker og forsker, spesielt innen brystkreft, celleterapi og immunterapi. Han fokuserer nå på utvikling og utprøving av immunterapi og celleterapi mot kreftformer som har liten effekt av dagens behandling.  Vil utvikle nye behandlingsformer
  > Både ALICE og ICON-studiene rekrutterer pasienter fra hele landet. De fleste som deltar er norske statsborgere, men også pasienter fra Danmark og Belgia er med. I Norge er sykehusene i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim involvert i studiene.
  > – Det er ingen aldersgrense, så alle pasienter over 18 år kan være med, forteller forskeren.
  > Med pengene Kyte og hans team får fra Rosa sløyfe, vil de undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene både før, under og etter behandling. Målet er å utvikle biomarkører som kan forutsi hvem som responderer på hvilken behandling.
  > – Vi har samlet blodprøver, immuncelleprøver og avføringsprøver og skal analyse det. Bakteriene i tarmen kan nemlig være biomarkører for effekt av immunterapi. Vi er også godt i gang med gensekvensering av alle disse svulstene. Nye former for immunterapi
  > Den immunstimulerende cellegiften virker godt på mange i pasientgruppen, og forskerne vil ta med seg denne erfaringen videre.
  > – Behandlingen virker veldig godt på en del, men så er det noen som ikke har effekt i det hele tatt. Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger. Så det vi nå skal gjøre videre er å se hvilke pasienter som har effekt av behandlingen.
  > Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger.
  > Forskerne vil bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen.
  > – Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen. Vi er glade for at vi har fått økonomisk støtte for å gjøre denne typen studier på pasientene. De neste par årene kommer vi til å gjøre nye undersøkelser, og vi kommer til å bruke tid på å analysere resultatene. Vi kommer til å bruke resultatene til flere ting, til både å designe nye studier og for å jobbe med nye angrepspunkter. Her handler det om persontilpasset behandling. Først skal vi identifisere svulsten, deretter angripe den.
  > Trippel-negativ brystkreft
  > Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
  > Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
  > Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
  > Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke, siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
  > Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
  > For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
  > ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
  > *(Kilde: Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte)*

- [Forsker på genetikk og kreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft): Gener kan avsløre faren for brystkreftrisiko. Professor Vessela N. Kristensen leder et forskningsprosjekt som prøver å finne hvorfor genetiske forandringer gir risiko for sykdom.
  > ![Fotoillustrasjon av DNA og en forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313864-1707402848/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Vessela%20nytt.png%20%28large%29.png )
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Steffen Aaland og Unsplash
  > – Det er mange genetiske faktorer som sammen bidrar til kreftsykdom. Det kan være BRCA1 eller BRCA2-mutasjon eller det kan være andre arvelige komponenter som spiller inn, sier Vessela N. Kristensen.
  > Hun er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.
  > Kristensen vil prøve å finne ut hvorfor enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom. Hun leder forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons», som er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte. https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skal-forske-pa-persontilpasset-behandling
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Genetiske faktorer
  > Rent statistisk kan mange forskjellige genetiske faktorer som jobber sammen bidra til utviklingen av brystkreft, så det kan være vanskelig å finne den eksakte årsaken. Det er også hovedgrunnen til at Kristensen og hennes forskerteam har startet med dette prosjektet. Gener kan nemlig avsløre faren for brystkreftrisiko.
  > – Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid. Enten ved ytre påvirkning fra miljøet, eller at gener aktiveres ved indre påvirkning i forbindelse med blant annet aldring og inflammasjon. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft. Dette er viktig for at de predisponerte genene begynner å virke.
  > Les også: Immunterapi hjelper en del pasienter med trippel-negativ brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forskere-vil-utvikle-immunterapi-som-kan-hjelpe-pasienter-med-metastatisk-brystkreft Oppklare risiko
  > I dette prosjektet skal Kristensen og hennes forskerteam studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons.
  > – Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Vi søker samarbeid med etikere, psykologer og jurister for å formidle dette. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. For noen vil de predisponerte genene være i ro hele livet, mens de for andre plutselig kan slå til og utvikle seg til kreft. Årsakene til dette kan variere, og det kan komme av både miljøet og den generelle helsen til den enkelte. I vår avdeling vi tilbyr vi god genetisk veiledning, forteller forskeren.
  > Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Mange samarbeidspartnere
  > Vessela N. Kristensen vil også prøve å finne om hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir forskjellig respons på behandling hos enkelte, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament. Her samarbeider hun med Arnoldo Frigessi ved Medisinsk biostatistikk ved IMB og det nyopprettede SFF Integreat.
  > — Som resultat av dette samarbeidet koordinerer Universitet i Oslo Horizon2020-prosjektet RESCUER https://www.rescuer.uio.no/, som egentlig er en «spin-off» av Rosa sløyfe. Det er et samarbeid mellom 15 organisasjoner fra Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Israel, Norway, Spania, Sverige, Storbritannia og USA med ulike ekspertiser som har som mål å kartlegge årsakene for behandlingsresistens og foreslå nye behandlingskombinasjoner. Her holder vi på å kartlegge hvorfor noen svulster responderer bedre på behandling enn andre, sier Kristensen.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv Samler inn prøver
  > I tillegg er brystkreft, sammen med psykiatri, et pilotprosjekt for BioBank Norge-prosjektet https://biobank1.no/nb/biobank-norge/, som har som mål å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for fremragende helseforskning. Biobank Norway, HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag – NTNU, Kreftregisteret og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet bidrar til forskningsprosjektet.
  > – Det er jo disse store aktørene som har samlet aller flest prøver i Norge, og studier som dette krever et stort antall prøver. Sammen med dem kan vi forhåpentligvis dekke hele landet. I prinsippet studerer vi prøver fra alle aldersgrupper, men yngre kvinner er selvfølgelig av en stor betydning, for her er det sjanse for at den genetiske komponenten er enda kraftigere, og det er det viktig å få klarlagt.
  > Les også: Når overvekt gjør at det ufarlige tipper over og blir til en kreftcelle https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt
  > De siste 25 årene har det blitt samlet inn prøver fra alle pasienter som bor i Osloregionen i en studie som het OSBREAC https://brystkreftforskning.no/osbreac/, som nå er i regi av det Nasjonale Brystkreftnettverket https://brystkreftforskning.no/om-nettverket/. Samarbeider om biobanker
  > I tillegg bidrar Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
  > – Her jobber vi i tett samarbeid med sykehusene i Vestre Viken, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger for å danne slike populasjonsbaserte biobanker. I tillegg jobber vi konkret innenfor klinisk utprøving av behandling i formaliserte kliniske studier, som har som mål å sammenligne effekten av forskjellige behandlinger i *randomiserte* grupper (se faktaboks nederst i saken) av pasienter.
  > Forskningsprosjektet startet opp i 2012, og det jobbes fremdeles intenst med arbeidet.
  > – Vi er veldig aktive, og publiserer omtrent 15 forskningsartikler i året. Siden 2012 har gruppen bidratt til rundt 20 doktorgrader og flere mastergrader, og har støttet karrieren til mange unge forskere som i dag er sterke forskere i sitt miljø. Alle forskerne jobber med sitt og bidrar i fellesskapet.
  > **Vessela N. Kristensen **
  > Vessela N. Kristensen er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.
  > Hun tok doktorgrad ved Folkehelseinstituttet i Praha i 1996, deretter fulgte postdoktor-perioden ved Karolinska instituttet, før hun flyttet til Norge for å jobbe som forsker.
  > Hennes forskningsområde er sammenhengen mellom genetikk og brystkreft.
  > I dag leder hun et kreftforskningsmiljø, og har et tett samarbeid med kliniske samarbeidspartnere og andre forskere fra både Europa og USA, som ved Princeton Precision Health.  Genenes betydning
  > Kristensen forteller at det første de må gjøre er å finne ut hvilken betydning genene har å si for risikoen for utviklingen av kreft. Dernest ønsker de å utforske hvilken betydning genetikken har for å finne ut ha slags svulst man får.
  > – Dette vil spille inn på om du får hormonell behandling eller cellegift. Men det vil også ha betydning i behandlingsperioden, i forbindelse med om resistens oppnås eller ei. Vi er kanskje de første forskerne som publiserer sammenhengen mellom genetisk variasjon og uttrykk.
  > Genetikk har stor betydning for hvorfor kreft oppstår. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft.
  > Forskerne vet hvordan de ulike genene kan påvirkes, og dermed kan de skreddersy behandlingen ut fra de genene de har forskjellige varianter fra. På denne måten kan de jobbe for å unngå uønskede bivirkninger.
  > – Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten, sier Kristensen. De fleste responderer godt på behandling
  > Forskeren forteller at det å redusere risikoen for genetisk disposisjon er viktig, men understreker at det er nokså sjeldent at arvelighet er den eneste årsaken til brystkreft.
  > – Det er ingen grunn til å få panikk om man har tilfeller av brystkreft i familien da det er veldig få tilfeller der dette er eneste årsak, faktisk kun én prosent kommer av genetikk. I tillegg har vi et godt system for å kartlegge og veilede pasientene. De fleste brystkreftpasienter, 75 prosent, responderer godt på behandling, og er kreftfri etter fem år. Likevel er det veldig trist når vi leser om unge kvinner som har gått bort på grunn av brystkreft. Men for de aller fleste av pasientene er det heldigvis gode prognoser.
  > Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten. Vil hjelpe «previvors»
  > Rosa Sløyfe prosjektet «The genetic makeup» og Horizon2020 RESCUER fokuserer på pasienter som har kommet langt i forløpet og som er veldig syke, eller som har hatt sykdommen.
  > – Målet i fremtiden er at vi skal bruke de samme analysene på mennesker som ikke har fått sykdommen enda. Altså ikke bare på *survivors*, men på *previvors*, forklarer hun og utdyper;
  > – På vår avdeling driver vi med genetisk testing og genetisk veiledning av familier med genetisk predisposisjon til brystkreft. Hva kan disse kvinne gjøre for å utsette sykdommen, eller helst unngå den om mulig? Det er selvfølgelig ikke lett, men det er veldig givende. Vi kan nemlig hjelpe mange flere, og mye før. Jo tidligere vi oppdager kreften, dess større er sjansene for at sykdommen kan behandles før den har utviklet seg for langt. Så målet vårt er å få til et formelt samarbeid mellom Princeton Precision Health og norske forskermiljøer.
  > Forskeren samarbeider dessuten tett med Princeton Precision Health https://pph.princeton.edu/.
  > – Vi jobber med hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og dataforskning på store datamengder, og hvordan vi kan innlemme dette i alle trinn når det kommer til helse og de faktorene som bidrar til kreft, både når det kommer til gener, samfunnet og miljøfaktorer. Målet er å veilede også helse- og samfunnsaktører til forskningsbasert klinisk virksomhet.
  > **«Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons»**
  > Forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons» har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte fra Rosa sløyfe.
  > Prosjektet som handler om at gener avslører faren for brystkreftrisiko, ledes av Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo.
  > Forskningen ser på sammenhengen mellom genetikk og kreft. Målet er å finne ut mer om risikoen for brystkreft og hvilken behandling som er best for den enkelte.
  > Forskerne vil prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament.
  > En randomisert studie gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) til behandlings- og kontrollgruppene, i følge Store norske leksikon https://snl.no/randomisert_kontrollstudie#:~:text=En%20randomisert%20kontrollert%20studie%20gjennomf%C3%B8res%20ofte.


## [Nyheter](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/)

- [Menn har et stort behov for å vite mer](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/menn-har-et-stort-behov-for-a-vite-mer): Mange friske menn kan være bærere av genfeil som kan gjøre dem selv og barna deres syke, men få vet om dette. Det vil Marius (29) gjøre noe med.
  > ![Marius (29) jobber som rørlegger, her på jobb. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132543-1614933796/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2020/tWNdQrQQ.jpeg%20%28large%29.jpeg Marius (29) er rørlegger, familiefar og engasjert i Brystkreftforeningen. Han brenner for at flere menn skal be om gentest hvis de har brystkreft i familien.)
  > - Mannfolk snakker ikke så mye om følelser, sykdommer og det å gå til legen. Mange menn tenker nok at dette gjelder ikke meg, rammer ikke meg. De er litt macho, forklarer Marius René Bentzon på telefon fra Askøy utenfor Bergen.
  > I bakgrunnen høres huiing og høye hvin. Småbarnsfaren har tatt seg tid til å snakke med Brystkreftforeningens medlemsblad, Athene, før kvelden kommer og de to sønnene skal legge seg.
  > Marius fortsetter: - Vi menn kan få brystkreft. Vi kan også være bærere som kan gjøre barna og etterkommerne våre syke. Denne informasjonen er det veldig viktig å få ut - til så mange menn som mulig, understreker han.
  > **Setter spor**
  > Marius er nylig blitt pappa til Henrik på 10 måneder da Athene snakker med ham i mars. Fra før har han og kona Marie sønnen Håvard på 4 år. Marius virker som en avslappet familiefar med orden på livet. Han jobber som rørlegger, er ung og frisk. Både Athenes journalist og utsendte fotograf får inntrykk av at Marius setter familien sin høyest av alt, at de alltid kommer først. Inntrykket blir forsterket når fotografen ser alle familiebildene som pryder veggene hjemme hos familien Bentzon. Marius på fanget til moren sin Kjerstin som døde av brystkreft da han var fire år gammel. Ett av bildene skiller seg ut og har fått en sentral plass i stua. Det er et bilde av Marius som liten på fanget til moren sin, Kjerstin. Begge smiler. Det er familien som har fått Marius til å engasjere seg ekstra for brystkreftsaken. Han var bare 4 år gammel da moren døde av brystkreft som 36-åring.
  > **Gentesten**
  > Flere i Marius’ slekt har i etterkant fått påvist genmutasjon eller genfeil som kan gi brystkreft - også søsteren som må forebygge med operasjon. Marius var akkurat blitt pappa for første gang da søsteren oppfordret ham til å be om en gentest for å finne ut om også han hadde denne feilen. Svaret fra Haukeland Universitetssykehus i Bergen kom i postkassen cirka to uker senere.
  > - Siden mor og mormor har vært syke synes jeg det var greit å få et svar. Jeg var ikke så bekymret da jeg tok testen, forteller Marius, og legger til: - Nå vet jeg at jeg har genfeilen. Hvis vi er tidlig ute kan vi forebygge.
  > Svaret på gentesten som Athene har fått tilgang til viser at Marius har en medfødt feil på genet BRCA1. Genfeilen øker risikoen for at Marius kan utvikle brystkreft. Det er også en risiko for at barna til Marius kan arve genfeilen av ham, selv om Marius er frisk hele livet. Genfeilen kan gå i arv fra generasjon til generasjon og kvinner med denne genfeilen har økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
  > **Besøker graven til farmor **
  > Selv om Marius nå vet at han har arvet genfeilen grubler eller bekymrer han seg ikke. Marius sier han har akseptert at familien ikke får svar på noe før sønnene er gamle nok til å be om en gentest.
  > - Jeg håper det har stoppet nå, men vi må vente og se. Det er ikke noe annet å gjøre. Kona tenker ikke så mye på det. Vi har jo fått to unger og har ikke latt frykten ta over denne delen av livet. Det kan jo være at genfeilen har stoppet opp i neste slektsledd. Det er ikke sikkert at sønnene mine har fått det, sier han ettertenksomt.
  > Marius (29) er rørlegger, familiefar og engasjert i Brystkreftforeningen. Han brenner for at flere menn skal be om gentest hvis de har brystkreft i familien.
  > Når guttene er eldre og de finner et naturlig tidspunkt vil Marius og kona snakke med barna om genfeilen.
  > - De er for små nå og vil ikke skjønne det ennå. Men vi besøker ofte graven til min mor. Da sier jeg til guttene mine at vi skal besøke farmor på graven og legge ned blomster, forteller han.
  > **Ikke tabu **
  > Marius snakker med familien og de nærmeste vennene om genfeilen som kan gi brystkreft. Han har aldri opplevd som mann å ikke bli tatt på alvor når han snakker om menn og brystkreft med andre.
  > - Men det er ikke slik at jeg snakker om det til hvem som helst. Hvis det kommer naturlig så snakker jeg om det. Hvis jeg hører at noen snakker om slektninger med brystkreft så oppfordrer jeg dem til å be om en gentest, forteller han.
  > *Hvorfor er det viktig for deg å stå fram om dette i Athene? *
  > - Det er ikke så veldig mye oppmerksomhet rundt menn og brystkreft. Det er dessverre et større antall kvinner som får brystkreft. Det er en veldig liten sjanse for at vi menn får det. Men jeg synes det er svært viktig at flere menn får kunnskap om- og vet at de kan ha genfeil som de kan videreføre til sine sønner og døtre. Det kan være mange mannfolk som er bærere uten å vite det, svarer han.
  > **Facebook-gruppe for menn **
  > For at menn med brystkreft og genfeil kan hjelpe hverandre og dele informasjon, har Brystkreftforeningen Haugaland tatt initiativ til å starte et eget samlingspunkt for menn. I 2019 ble det opprettet en lukket facebook-gruppe for menn og her er Marius med.
  > - Gruppen er i en startfase foreløpig. Vi ønsker at menn skal føle seg trygge med å søke og dele informasjon her. Mange menn er redde for å gå til lege, og de tenker at hvis de har vondt en plass så går det over. Vi menn blir anbefalt at vi sjekker og kjenner etter slik kvinner gjør med sine bryster. Men det er ikke lett å oppdage brystkreft på mannfolk, sier Marius.
  > **Stort behov for mer informasjon **
  > Facebook-gruppen ble i utgangspunktet startet for menn på Vestlandet. Men både Marius og andre i gruppa opplyser til Brystkreftforeningen at de ønsker kontakt med menn fra hele landet. Marius sier det er et stort behov for mer informasjon om menn og brystkreft.
  > - Vi trenger brosjyrer om menn og brystkreft som vi kan lese på sykehuset og andre relevante steder, slik som på legevakt og under Rosa sløyfe-aksjonen, oppfordrer han.
  > Marius mener at også menn trenger likepersoner, det vil si menn som selv er brystkreftberørte og som er kurset til å være en samtalepartner for andre menn.
  > - Jeg har ikke snakket med andre menn i samme situasjon annet enn på Facebook. Jeg tror det er et behov for at menn kan være likepersoner for hverandre. Det er viktig at man kan møtes ansikt til ansikt, ta en kaffe og snakke om dette, sier Marius.
  > **Fakta om menn og arvelig brystkreft**
  > Andelen brystkreft hos menn som er arvelig er ikke større enn hos kvinner
  > Arv spiller en rolle i om lag 20 prosent av brystkrefttilfellene blant menn
  > Cirka 10 prosent av brystkrefttilfeller hos menn finnes hos de med BRCA2-genfeil
  > Menn med BRCA1 utvikler ytterst sjeldent brystkreft
  > Menn med BRCA2 genfeil har trolig 10 prosent større risiko for prostatakreft før fylte 60 år. Det er svært uvanlig at menn generelt får prostatakreft før denne alderen, så risikoen regnes som høy.
  > Menn som er overvektige, uten barn og med nedsatt funksjon i testiklene når det kommer til blant annet hormonproduksjon, har høyere risiko for brystkreft.
  > *Kilder: Mæhle OUS / Kreftregisteret / Helsebiblioteket*

- [- Få vet at menn kan få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fa-vet-at-menn-kan-fa-brystkreft): Folk kommer bort og spør meg hvorfor jeg informerer om brystkreft på stand for Rosa sløyfe-aksjonen. Enkelte vet ikke at menn kan få brystkreft. Denne uvitenheten kan få store konsekvenser, skriver Oddvar Waage.
  > ![Oddvar Wage forteller om sin opplevelse som brystkreftsyk. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132559-1600948027/Nyhetsartikler/mQuQcJ-Q.jpeg%20%28large%29.jpeg Siden det er såpass sjeldent at menn får brystkreft vil mange overse symptomene. Det fører til at sykdommen noen ganger ikke blir diagnostisert før den har spredd seg til andre organer, skriver Oddvar Waage. Foto: Harald Nordbakken)
  > Av: Oddvar Waage.
  > Hvis mannfolk ikke vet at de kan få brystkreft, kjenner de ikke etter og de tar heller ikke symptomene på alvor. Vi mannfolk er også litt skeptiske til å gå til legen for undersøkelse. Men det er viktig at man tar tak i dette med én gang og går til legen dersom man får symptomer. Jo tidligere man går til legen, desto mindre behandling trenger man. Så hvis du er usikker oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med legen din nå. Les deg også godt opp og ikke godta uten videre forklaring fra legen dersom du har alvorlige symptomer. Menn overser signaler på brystkreft
  > Siden det er såpass sjeldent at menn får brystkreft vil mange overse symptomene. Det fører til at sykdommen noen ganger ikke blir diagnostisert før den har spredd seg til andre organer. Dermed kan behandlingen bli mer omfattende og utfallet mer usikkert.
  > For meg startet det i 2011. Da kjente jeg en kul på størrelse med en ert ved høyre brystvorte. Under den årlige kontrollen hos bedriftshelsetjenesten tok jeg opp dette med legen. Han tok ultralyd og konkluderte med at kulen var en fettklump. I slutten av 2013 oppdaget jeg at den ene brystvorten gikk innover, og jeg begynte å kjenne en ømhet i huden rundt brystvorten. Cellegiften sendte meg rett i kjelleren
  > I januar 2014 tok jeg dette opp med bedriftslegen, og han henviste meg straks til sykehuset. Der fikk jeg ganske snart diagnosen brystkreft. Jeg var da 62 år og hadde knapt vært borte fra jobb i min yrkeskarriere. Min behandling har vært cellegift, operasjon og stråling.
  > For meg var det med cellegift det tøffeste, og det sendte meg rett ned i kjelleren. Behandlingen jeg har hatt har vært den samme som for kvinner rammet av brystkreft, men det er ikke så mye forskning på dette med menn og brystkreft.
  > Av senskader og bivirkninger seks år etter behandling, er jeg mest plaget med nevropatiske smerter og bivirkninger fra hormonbehandling med Tamoxifen. Selv nå etter 6 år er jeg plaget med det. Det er mange å takke
  > I all elendigheten jeg har hatt er det flere som fortjener positiv omtale. Jeg føler jeg har fått veldig god oppfølging av teamet rundt brystkreftrammede og onkologisk avdeling ved Haugesund sykehus. I tillegg må jeg ta med styret i Brystkreftforeningen Haugalandet. De gjør en kjempejobb og står på 24 timer i døgnet. Jeg prøver å hjelpe litt til ved diverse arrangementer.
  > Jeg har vært på to kurs ved Montebellosenteret i Hedmark og må si det var en spesiell opplevelse som eneste mann med skikkelig overgangshetetokter. Her fikk jeg viktig informasjon fra andre deltakere og det var to interessante uker med kurs.
  > Også arbeidsgiveren min og kollegaene mine har vært fantastiske i sykdomsperioden og i etterkant. For meg har det vært viktig å jobbe under hele sykdomsprosessen. Etter mange år i maritim næring og offshore gikk jeg av med pensjon som maritim inspektør i februar 2020.

- [Møt Kaja bak #sjekk333-kampanjen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mot-kaja-bak-sjekk333-kampanjen): Småbarnsmor Kaja (35) er frontfigur i vår nye kampanjevideo #sjekk333. - Jeg burde ha lyttet til kroppen. Det å sjekke seg er virkelig viktig!
  > ![Kaja gikk lenge med smerter i brystene før hun ble tatt på alvor av legen, som mente hun var for ung til å få brystkreft. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132576-1601296805/Nyhetsartikler/_D0A1252_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg For Kaja er det viktig å få fram budskapet om at man må tørre å stole på seg selv. - Jeg burde ha stolt på meg selv og trumfet igjennom tidligere, sier hun. Foto: Erik Thallaug.)
  > - Jeg har spurt venninner om de sjekker seg. Svaret er ofte at de synes det er vanskelig fordi det er så mye vev, kjertler og rare kuler de kjenner i brystene. Da lar de heller være, sier Kaja Grinde Skovrup.
  > Hun er medlem av Brystkreftforeningens Facebook-gruppe under 45, har selv hatt brystkreft og brenner for at flere unge skal forstå alvoret ved å sjekke seg jevnlig.
  > - Så tidlig som mulig er best for prognosene. Jeg mener ikke at man skal ha helseangst og skanne seg hver uke. Men brystkreft er den hyppigste kreftformen for kvinner. Det gjør veldig lite å kjenne etter hver tredje måned, oppfordrer Kaja. Mistanken
  > Hun skulle ønske at hun visste dette for to år siden. Kaja hadde en hektisk hverdag. Hun jobbet for en nyetablert bedrift og pendlet til Oslo hver dag. Hjemme på Høvik bor hun sammen med mann og barn på to og fire år.
  > På våren begynte det å verke i begge brystene - fra hun sto opp til hun la seg om kvelden. Hun fikk utskrevet betennelsesdempende piller av fastlegen som sa hun var for ung til å ha brystkreft. Men noe var galt, syntes Kaja.
  > - Jeg kjente det på kroppen. Det var noe som var rart og annerledes. Det kjente jeg allerede da jeg ammet mitt første barn for fire år siden. Det var smerter inne i brystene. Jeg hadde mistanke lenge før, og jeg skulle ha sjekket det. Jeg burde ha lyttet til kroppen og magefølelsen. Utenfor risikogruppen
  > Smertene fortsetter. Våren går over til sommer og Kaja går tilbake til legen som sier at han aldri hadde hørt om slike plager før, at det ikke er farlig. Kaja tar også turen innom bedriftslegen. Han sier det samme. Et halvt år går hun med smerter. Til slutt orker hun ikke mer. Hun drar tilbake til fastlegen som henviser henne til mammografi.
  > - Jeg burde stolt på meg selv og trumfet igjennom tidligere. Da jeg tok mammografi merket jeg på kvinnene som jobbet der at det var noe som ikke stemte. Jeg fikk en telefon dagen etter om at jeg var innkalt til flere undersøkelser. Etterpå gikk jeg på do på jobben og der gråt jeg en halvtime, sier Kaja og blir stille.
  > Hun gjentar som et mantra at man må tørre å stole på seg selv - være bevisst på egen helse.
  > - Man tenker ofte at mammografiprogrammet er fra man er 50 år, så da er det ikke noe poeng å kjenne etter før det. Jeg ble møtt med at jeg var for ung til å få brystkreft, at jeg var utenfor risikogruppen, sier Kaja.
  > - Alltid friske
  > I november fikk Kaja diagnosen brystkreft og beskjeden om at hun måtte fjerne det ene brystet.
  > - Da jeg fikk diagnosen utbrøt jeg til legene på sykehuset: men jeg har jo små barn! Det er det de fleste sier, fikk jeg høre.
  > Samtidig som Kaja kjempet mot kreften, var ikke alt som det skulle med familien hennes.
  > - Alle i familien min var alltid friske, også mamma og pappa. Vi er en så frisk familie. Ingenting kunne skje med oss, tenkte jeg. Det er ikke noe vits i å sjekke seg. Men ting kan endre seg veldig raskt, forklarer Kaja.
  > Like før hun ble kreftsyk, fikk moren hennes beskjed om at hun hadde kreft. Og kort tid etter, også faren.
  > - Han overlevde. Men det gjorde ikke mamma. Det ble oppdaget for sent. Faren min var tidlig nok ute slik at han kunne overleve av den hjelpen han fikk. Kampanjen som handler om å sjekke seg eller kjenne etter, er virkelig viktig, understreker Kaja. Snakker med barna om kreft
  > Når Kaja ser tilbake på de siste tre årene forsøker hun å akseptere at livet er blitt annerledes enn hun hadde tenkt. Det er en sorgprosess som hun synes det er viktig å ta seg tid til. Hun er sliten og medisinen hun tar gjør henne nedstemt. Det å si nei til å delta i sosiale sammenhenger og til jobb er vondt.
  > - Men det viktigste er å overleve, og der har jeg moren min som referansepunkt, understreker Kaja.
  > Hun merker at barna hennes søker mye nærhet. Etter operasjonen der hun fjernet det ene brystet, klarte hun i en periode ikke å levere barna i barnehagen.
  > - Det er vondt å ikke kunne fungere som mamma. Det er det. Samtidig har jeg veldig mye å være takknemlig for.
  > Kaja er opptatt av å snakke om kreften og å være åpen om den. Da hun fikk diagnosen grublet hun mye på hvordan hun skulle fortelle om brystkreften til folk rundt seg.
  > - Jeg kom frem til at det å ha brystkreft ikke er noe jeg skal være flau over, og det er ikke noe jeg har gjort galt. Det er bare en del av livet.
  > Hun snakker også med barna om kreft, og mener det er viktig for dem å tørre å snakke om det vonde.
  > - Jeg gjør det så hverdagslig som jeg bare kan, men jeg merker at det sitter i dem. Selv om jeg ikke har nevnt døden for dem, så snakker de om den.
  > Saken er viktigere enn meg
  > I fjor vår begynte Kaja å jobbe litt igjen, og gradvis trappet hun opp til full stilling. Samtidig har hun gått Brystkreftforeningens likepersonskurs, slik at hun kan være der for andre brystkreftberørte. Kurset har lært henne å ta de vanskelige samtalene.
  > - Veldig mange synes det er vanskelig å snakke om døden, og det å være redd for å dø, forklarer Kaja og legger til:
  > - Når man har fått diagnosen er man i en veldig sårbar fase og det er veldig viktig å føle seg så trygg som mulig på hvem den andre er. Jeg tror det hjelper å ha noen å snakke med som har gått gjennom det samme. Jeg har vært både kreftpasient og pårørende. Saken er viktigere enn meg.
  > Portrettfoto av Kaja: Erik Thallaug.

- [Når brystkreft blir en uhelbredelig sykdom](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreft-med-spredning): Hvert år får over 3.500 kvinner og cirka 30 menn diagnosen brystkreft. Om lag 600 av kvinnene får uhelbredelig brystkreft.
  > ![cirka 3,5 prosent av de 3 500 kvinnene som får påvist brystkreft for første gang allerede har en metastatisk sykdom på diagnosetidspunktet. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132621-1601629974/Nyhetsartikler/Nytt_legemidel_mot_brystkreft.jpg%20%28large%29.jpg cirka 3,5 prosent av de 3 500 kvinnene som får påvist brystkreft for første gang allerede har en metastatisk sykdom på diagnosetidspunktet. )
  > Av: Anniken B. Gunleiksrud, CoreTrek
  > - Vi vet at cirka 3,5 prosent av de 3 500 kvinnene som får påvist brystkreft for første gang allerede har en metastatisk sykdom på diagnosetidspunktet. Det vil altså si 123 kvinner i året. Men de fleste av de som blir diagnostisert med metastatisk sykdom, har tidligere vært operert for brystkreft, sier overlege ved Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen, Hans Petter Eikesdal.
  > Deretter har det gått noen måneder eller år før kvinnene får tilbakefall.
  > - Det er denne gruppen av pasienter det ikke finnes noen eksakt statistikk på i dag. Basert på det vi faktisk har av statistikk antar jeg at det årlig dreier seg om omtrent 600 kvinner som får diagnosen metastatisk brystkreft i Norge, sier Eikesdal.
  > Gjennomsnittlig overlevelse for pasienter med metastatisk brystkreft er 1,5 til 4 år, avhengig av hvilken type brystkreft som er påvist. Men mange kan leve lenger enn dette dersom de får riktig behandling. Bedre persontilpasset behandling er fremtiden
  > Behandlingsbehovene kan være svært ulike, og det er viktig at hver enkelt pasient får et mest mulig personlig tilpasset behandlingsopplegg. Eikesdal er en av dem som har jobbet målrettet for å kunne gi dette til dem som rammes av brystkreft.
  > – Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandling ulikt. Derfor må hver brystkreftpasient behandles ulikt.
  > Eikesdal er også klar på at det fortsatt trengs mer kunnskap og forskning for å kunne kurere enda flere for brystkreft. Per i dag finnes det ikke helbredende behandling for metastatisk brystkreft, men forskning har gitt betydelige fremskritt de siste årene og det kommer stadig nye, mer målrettede behandlingsmetoder.
  > - Her til lands er vi som regel sent ute når det gjelder å ta i bruk nye kreftmedisiner, dette på grunn av tidkrevende prosesser med Beslutningsforum. Samtidig er disse prosessene viktige for å presse legemiddelfirmaene til å sette ned prisene på kreftmedisinene de selger. Norge har tatt i bruk de fleste nye kreftmedisiner som er utviklet for behandling av brystkreft. Det er ett viktig unntak og det er PARP-hemmerne olaparib og talazoparib som er effektive medikamenter til bruk ved metastatisk brystkreft for dem med BRCA-mutert sykdom (red: arvelig brystkreft), sier Eikesdal. Danmark vurderer å følge Norges modell
  > I Norge sammenligner vi oss naturligvis med våre naboland i Skandinavia. Vi ser for eksempel at Danmark er tidligere ute med å tilby nye medisiner til behandling av brystkreft. Eikesdal har fått signaler om at denne trenden kan snu.
  > - Jeg kjenner ikke det danske systemet inngående, men har hørt at de der har større frihet til å ta i bruk nye medisiner. Her kan legene selv, uten å vurdere kostnad-nytte, si ja eller nei til nye medisiner. Jeg har også hørt at danske myndigheter ønsker å få til et system mer likt det norske, sier han, og legger til:
  > – Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient slik at vi unngår unyttig behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden.
  > Mer enn behandling av metastaser
  > Behandlingen av metastatisk brystkreft handler også om mer enn behandling av selve metastasene. Den medikamentelle behandlingen kan i seg selv ha bivirkninger som krever egen oppfølging. Det kan eksempelvis være medikamenter for å styrke skjelettet eller for å redusere smerter og kvalme, eller det kan være fysikalsk trening hos fysioterapeut.
  > Det å ikke se målstreken i sykdomsforløpet er en knalltøff påkjenning. Ofte er det behov for å snakke med en sosionom eller psykolog både for pasienten selv og de pårørende. I tillegg kan det være behov for hjelp og tiltak i forhold til de praktiske konsekvensene av sykdommen. Dette kan for eksempel være råd om økonomi eller rettighetsspørsmål.
  > Mer om metastatisk brystkreft
  > På nettsidene til Brystkreftforeningen finner du mer informasjon om det å leve med metastatisk brystkreft.
  > Brystkreftforeningen har også i samarbeid med Pfizer laget informasjonsfilmer om metastatisk brystkreft. https://www.youtube.com/watch?v=rjqlsAJN4xA&list=PLgmmLDps8fwv_JZweS2W2CSA2Jt6rqKHv
  > Nettverk
  > Ønsker du å snakke med andre som lever med metastatisk brystkreft eller pårørende? Ta kontakt med sekretariatet på post@brystkreftforeningen.no eller ring 21 49 24 79.
  > Fakta
  > Metastase er spredning fra en kreftsvulst til andre deler av kroppen. Spredning er typisk for kreftsykdommer, men spredningsevne og -mønster varierer mellom typene.
  > Metastatisk brystkreft: Innebærer at pasienten har spredning med metastaser i skjelettet eller andre organer, som lever eller lunge (stadium IV).
  > *Kilder: brystkreftforeningen.no, kreftforeningen.no, Novartis, Store medisinske leksikon*

- [Rosa sløyfe 2020: Persontilpasset behandling vil redde liv](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/rosa-sloyfe-2020-persontilpasset-behandling-vil-redde-liv): Hver dag får ti norske kvinner og menn den uvirkelige beskjeden om at de har fått brystkreft. Det er nesten dobbelt så mange som det var for 60 år siden.
  > ![Persontilpasset medisin er en skånsom og treffsikker behandling som gir færre senskader. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132658-1606298965/Nyhetsartikler/persontilpasset-medisin.jpg%20%28large%29.jpg Persontilpasset medisin er en skånsom og treffsikker behandling som gir færre senskader. Foto: Istock / BKF)
  > Heldigvis er det også flere som overlever, takket være avansert og persontilpasset behandling. Derfor går pengene fra årets Rosa sløyfe-aksjon til forskning på dette feltet.
  > – Før fikk alle med brystkreft den samme behandlingen. I dag vet vi at kreftsvulster er like ulike som oss mennesker, og at en behandling som kan redde livet til noen, ikke fungerer hos andre. Vi trenger mer forskning på kreftsvulster for å kunne forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, forteller styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Færre senskader
  > Mens noen brystkreftpasienter må ha operasjon, cellegift, stråling og hormoner for å bli friske, kan en operasjon være nok for andre.
  > – 1 av 3 brystkreftpasienter får smertefulle senskader etter kreftbehandling, og mye av dette kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte. Mer skånsom og treffsikker behandling vil føre til mindre bruk av cellegift og dermed gi færre senskader, forklarer Ingrid Stenstadvold Ross, som er generalsekretær i Kreftforeningen.

- [Rosa sløyfe 2020: – Persontilpasset behandling er fremtiden](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/rosa-sloyfe-2020-persontilpasset-behandling-er-fremtiden): Vi har stilt ti viktige spørsmål om persontilpasset brystkreftbehandling til Hans Petter Eikesdal, som forsker på brystkreft.
  > ![Hans Petter Eikesdal er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus og professor ved UiB.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132614-1614934136/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2019/Athene%20nr.3-Hans-Petter-Eikesdal-foto-kreftforeningen.jpg%20%28large%29.jpg Hans Petter Eikesdal forsker på brystkreft. Han er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, samt professor ved Universitetet i Bergen.)
  > **1: Hva slags behandling er tilgjengelig for brystkreftpasienter i dag?**
  > – Det er ulike måter å behandle brystkreft på, og de aller fleste av disse er tilgjengelige i Norge i dag. De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift, strålebehandling, hormonbehandling og målrettede legemidler. Alle behandlingsformer og kombinasjoner av disse vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  > **2: Hva er persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandlingen forskjellig. Det er grunnen til at hver brystkreftpasient må behandles ulikt.
  > **3: Hvorfor er det viktig at brystkreftpasienter blir behandlet ulikt?**
  > – Det var lenge slik at alle med brystkreft fikk samme behandling. Kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskning, gjør at vi nå vet bedre. Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer dermed ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, jo bedre effekt av behandlingen og jo flere overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed mindre bivirkninger og færre senskader for mange pasienter.
  > **4: Når begynte brystkreftpasienter å få ulik behandling i Norge?**
  > – Norge var tidlig ute med persontilpasset behandling av brystkreft. I flere tiår har vi brukt såkalt hormonblokkerende behandling. En brystkreftsvulst er enten hormonfølsom eller -ufølsom. Hormonblokkerende behandling virker kun hos de som har hormonfølsom brystkreft, og denne typen behandling er derfor en av de første persontilpassede metodene vi tok i bruk.
  > **5: Er Norge blant de beste i verden innen brystkreftbehandling?**
  > – Vi tilbyr det aller meste som finnes av moderne behandling i dag. Samtidig tar det ofte for lang tid før vi får tillatelse til å ta i bruk ny og effektiv behandling i det offentlige helsevesen. Grunnen til dette er høye kostnader for mange medikamenter. Én av løsningene på dette er å gjøre mer presis diagnostikk av kreftsvulsten hos den enkelte pasient, slik at vi kun trenger å bruke nye, dyre medikamenter hos dem som har god effekt av behandlingen. Dermed sparer vi unødvendige kostnader hos dem som ikke har nytte av behandlingen, og vi sparer disse pasientene for bivirkninger av unyttig behandling.
  > – Videre forskes det mye på brystkreftbehandling i Norge, og i våre kliniske studier får norske pasienter tilgang på kreftbehandling som enda ikke er godkjent for bruk. Slik forskning må vi fortsette å være gode på, slik at norske pasienter får tilgang på stadig ny og bedre behandling.
  > **6: Hva slags effekt har man sett etter at brystkreftpasienter begynte å få ulik behandling?**
  > – Vi har uten tvil sett høyere overlevelse. I dag overlever over 90 prosent av brystkreftpasientene. Persontilpasset brystkreftbehandling har også ført til langt mindre bivirkninger og senskader enn tidligere. Når det er sagt så får fremdeles minst én av tre brystkreftpasienter senskader, og vi har fortsatt en vei å gå for å kunne gi enda mer presis behandling.
  > **Om Rosa sløyfe**
  > Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.
  > I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.
  > Kjøp en Rosa sløyfe https://nettbutikk.kreftforeningen.no/produktkategori/rosa-sloyfe/
  > **7: Hva kan vi forvente oss i fremtiden av persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – I fremtiden vil vi gjøre flere analyser i kreftsvulsten hos den enkelte pasient enn vi gjør i dag. Dette vil føre til mer skreddersydd behandling. I tillegg kan vi forvente flere nye, og mer målrettede medikamenter som vil føre til økt overlevelse og mindre bivirkninger.
  > **8: Hvorfor er det viktig å forske mer på persontilpasset brystkreftbehandling?**
  > – Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Det vil føre til at flere overlever. I dag er det fremdeles grupper av brystkreftpasienter der for mange får tilbakefall, og grupper der behandlingen slutter å virke og de dør tidlig av sykdommen. For å kunne gi mer treffsikker behandling, trenger vi mer kunnskap. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Det vil bety dyrere diagnostikk enn i dag, men samtidig sparer vi pasientene for unyttig behandling og samfunnet for bruk av unyttig behandling.
  > **9: Kommer forskning på persontilpasset brystkreftbehandling andre kreftformer til gode?**
  > – Ja. Vi forstår stadig mer om de ulike egenskapene i en kreftsvulst. Gjennombrudd i brystkreftforskningen gjør at vi har stor tro på at avansert behandling også vil kunne overføres til andre kreftformer.
  > **10: Hva er ditt håp for fremtidens brystkreftbehandling?**
  > – Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden, og synes det er kjempespennende å være kreftforsker i en tid som denne.https://www.uib.no/personer/Hans.Petter.Eikesdal

- [Sosial skjevhet i brystkreft-overlevelser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sosial-skjevhet-i-brystkreft-overlevelser): Stadig flere unge kvinner overlever brystkreft med spredning. Den positive utviklingen er stort sett forbeholdt kvinner med god inntekt og høy utdannelse.
  > *Av: Anniken B. Gunleiksrud, CoreTrek / Trine Lejon
  > Foto: Ida K. Holm, Coretrek*
  > I løpet av de siste 15 årene har overlevelse av brystkreft med spredning blant kvinner under 50 år økt kraftig. Mens for kvinner med lavere utdanning og inntekt har det skjedd svært lite forbedring, ifølge studie fra Kreftregisteret. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32495000/
  > - De aller største forskjellene finner vi hos kvinner med fjernspredning. Her er overlevelsen lav i utgangspunktet, og den har ikke bedret seg i det hele tatt for dem som både har lav inntekt og utdanning, sier stipendiat Cassie Trewin-Nybråten.
  > For de med høy utdanning og inntekt, var det derimot en markert forbedring i overlevelse. Her gikk overlevelsen opp fra 22 prosent til 58 prosent. I gruppen med lav inntekt og utdanning ble overlevelsen værende på 11 prosent i løpet av de 15 årene forskerne fulgte kvinnene.
  > **Ressurssterke**
  > - Studiet tyder på at prognosen ved alvorlig brystkreft er dårligere for unge kvinner med lav inntekt og utdanning, enn for de unge med høy utdanning og inntekt. Det er med dette naturligvis ikke sagt at det går bra med alle som er ressurssterke, eller at ingen med lite utdanning overlever. Men på gruppenivå er forskjellene såpass markante at vi bør gå videre og se nærmere på hva bakgrunnen for ulikhetene kan være, sier Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, som er prosjektleder for studiet.
  > Sammen med Cassie Trewin-Nybråten ønsker hun å forske videre på tematikken.
  > - Kanskje kan det være mulig å finne noen systematiske mønster som viser hvorfor noen grupper kommer bedre ut enn andre. Det gir nemlig ikke studiene vi har gjort så langt noe klart svar på, fortsetter hun.
  > Studiet gir ikke klare svar på hvorfor overlevelsen bare øker for de mest ressurssterke, men forskerne peker på at mulige forklaringer kan være at de høyt utdannede i større grad vet hvilke alternativer de har, vet hvordan de skal gå fram for å få tilgang til den beste behandlingen, i større grad får mulighet til å delta i studier, og kanskje også har anledning til å kjøpe seg nye behandlinger før det offentlige tilbyr disse, ifølge Kreftregisteret.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32495000/
  > https://www.kreftregisteret.no

- [Slik sikrer du din hjertesak og dine nære i testamentet](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/slik-sikrer-du-din-hjertesak-og-dine-kjare-i-testamentet): Det gode testament: Kun 10 prosent av oss skriver testamenter. Slik sikrer du at du ivaretar din hjertesak og dine nære i ditt testament.
  > ![Det gode testament: Kun 10 prosent av oss skriver testamenter. Slik sikrer du at du ivaretar din hjertesak og dine kjære og nære i ditt testament. ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132808-1606744065/Nyhetsartikler/eldre-damer-som-klemmer.jpg%20%28large%29.jpg Det gode testament: Kun 10 prosent av oss skriver testamenter. Slik sikrer du at du ivaretar din hjertesak og dine kjære og nære i ditt testament. )
  > Av de 10 prosentene av oss som skriver et testament, er det fire prosent som gir en testamentarisk gave til en organisasjon. Dette utgjør 0,4 prosent av befolkningen.
  > - Det er fint å vite å bidra til en god sak også etter ens bortgang. Velferdssystemet er avhengig av at organisasjoner tar oppdrag som staten ikke gjør selv. Pengestøtten organisasjonene får av staten dekker bare deler av virksomheten, og testamentariske gaver er en viktig inntektskilde for organisasjoner, sier generalsekretær Siri Nodland i Norges Innsamlingsråd.
  > **Arv uten testament?**
  > En av de vanligste årsakene til at vi ikke skriver et testament er at man ikke vil tenke på det, at man tror staten ordner opp, eller man ikke har behov for det, ifølge professor Runar Døving ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen i Christiania.
  > Søtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/andre-mater-a-stotte-oss/arv-testamente-article244-974.html
  > Visste du at dersom man ikke har arvinger og ikke skriver testament, vil arven gå til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ? Dermed går pengene til et godt formål.
  > Ifølge Døving må kunnskap om arveregler og testamentarisk frihet bli bygget opp her til lands. Det er fordi mange ikke vet at de kan gi bort en slik gave.
  > - Alle gaver, store som små er velkomne. Man trenger ikke å gi bort hele formuen sin. I land som eksempelvis England, USA og Belgia er det veldig vanlig å gi en testamentarisk gave, sier Døving.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > **Advokatens råd: slik går du fram**
  > Senioradvokat Jacob Winderen Lindegaard i Kvale advokatfirma gir følgende gode råd til deg som skal skrive testament:
  >  
  > 1. Få en oversikt over verdiene dine
  > Lag en oversikt over hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsere.
  > 2. Snakk med dine nærmeste
  > Dermed kan du sikre at testamentet ikke bare blir i henhold til dine ønsker – men også de andres ønsker.
  > 3. Fordel verdiene dine
  > I testamentet angir du hvem som skal ha hva, og oppgi gjerne i prosenter.
  > 4. Skaff to vitner
  > Testamentet må undertegnes av deg og bevitnes av to personer over 18 år.
  > 5. Sørg for trygg oppbevaring
  > Den sikreste er å levere det til tingretten.
  > Her kan du lese mer om arv og hvordan du oppretter et testamente. https://detgodetestamentet.no

- [Spesialist: - Flere menn bør be om gentest](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/spesialist-flere-menn-bor-be-om-gentest): Tre ganger så mange kvinner som menn sjekker om de har genfeil i familien. Mange menn sliter med skyldfølelse fordi de tester seg for sent.
  > - Både menn med brystkreft i familien, og menn i familier der det er påvist kjente genfeil, bør be om gentest via fastlegen, oppfordrer Lovise Mæhle. Hun er leder ved seksjon for arvelig kreft, avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus (OUS).
  > Hit kommer både menn og kvinner og av og til unge ned i 16-årsalderen fra Østlandet og Sørlandet. De vil vite om de har arvet genfeil som kan gi kreft, eller om de kan komme til å videreføre genfeil til sine slektninger og barn.
  > **Vil vite**
  > Men få vet at det er like viktig for menn å be om genetisk test som for kvinner, at menn kan være et mellomledd. Det kan ha betydning for deres egen helse. Men de kan også bringe genfeil videre til sønner og døtre – som igjen kan bli syke.
  > - Vi presiserer at når det først er en genfeil i en familie, så er det mye tryggere å vite om det. De fleste kreftformene man får på grunn av arvelig genfeil kan forebygges eller oppdages tidlig, forsikrer Mæhle.
  > **Nye funn hver måned**
  > Til seksjonen for arvelig kreft kommer det mange mennesker med ulik bakgrunn. I løpet av ett år gjennomfører laben om lag 3.500 tester for arvelige kreftformer, inkludert brystkreft. Hver måned blir det funnet mellom 25 – 30 nye mennesker med genfeil på de såkalte Brakka-genene, BRCA1 eller BRCA2.
  > - De som får påvist genfeil som kan gi forhøyet risiko for kreft får hjelp til å håndtere situasjonen, sier Mæhle og utdyper:
  > - De mennene og kvinnene som blir testet her hos oss tenker veldig mye på etterkommerne sine og særlig døtre, og de ønsker at de skal bli godt tatt hånd om.
  > **Menn reagerer ulikt**
  > Men ofte reagerer menn annerledes enn kvinner på det å få vite at de har en genfeil.
  > - Menn sliter ofte med skyldfølelse når de får beskjed om at de har genfeil. Det er ikke alltid menn sier så mye om dette selv. Derfor tar vi ofte dette opp uoppfordret i en samtale her hos oss. Det som går igjen er at de har skyldfølelse fordi de ikke har testet seg eller gått til lege. Så får de kanskje en datter som blir syk, og så får de sterk skyldfølelse, forteller hun.
  > Henvisning
  > Fra fylte 18 år kan både menn og kvinner be om henvisning til genetisk veiledning med tanke på gentest - hvis de har brystkreft i slekten, eller det er påvist en generell genfeil i slekten. Men dette går ikke automatisk, advarer Mæhle.
  > - Fastlegene har mye de skal passe på, så man må regne med å ta initiativ selv og be om å bli henvist til genetisk veiledning og gentesting, sier hun.
  > Dersom du ber om en test via fastlegen og ikke selv har hatt eller har kreft, blir du henvist til medisinsk genetisk avdeling til genetisk veiledning før gentesten. Hvis du har brystkreft i nær familie som mor eller søster, og som ble syke før fylte 50 år, får du et tilbud om gentest. Du får også tilbud om test dersom de har et tilfelle av eggstokkreft i nær familie, ifølge Mæhle.
  > **- Ta med moren din**
  > Mange menn i Norge har- eller har hatt en mor som har hatt brystkreft – kanskje for mange år siden. Hvis moren fortsatt lever, råder Mæhle menn til å ta med moren sin til genetisk veiledning.
  > - Da kan vi kan lete etter arvelig årsak hos henne gjennom en gentest. Kvinner som har hatt brystkreft i dag og er under 60 år skal få tilbud om å bli testet. Men for bare ti år siden var det ganske få kvinner som fikk gentest ved brystkreftdiagnose, påpeker Mæhle.
  > **Fakta om menn og arvelig brystkreft**
  > Andelen brystkreft hos menn som er arvelig er ikke større enn hos kvinner.
  > Arv spiller en rolle i om lag 20 prosent av brystkrefttilfellene blant menn.
  > Omlag 10 prosent av brystkrefttilfeller hos menn finnes hos de med BRCA2-genfeil.
  > Menn med BRCA1 utvikler ytterst sjeldent brystkreft.
  > Brystkreftrisiko er betydelig høyere hos menn med BRCA2, men fortsatt lav. Færre enn 5 prosent utvikler brystkreft i løpet av livet.
  > Menn med BRCA2-genfeil har trolig 10 prosent større risiko for prostatakreft før fylte 60 år. Det er svært uvanlig at menn generelt får prostatakreft før denne alderen.
  > Menn som er overvektige, uten barn og med nedsatt funksjon i testiklene når det kommer til blant annet hormonproduksjon, har høyere risiko for brystkreft.
  > Kilder: Mæhle / Kreftregisteret / Helsebiblioteket

- [Prosjektet «Seksuell helse etter brystkreft»](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/prosjektet-seksuell-helse-etter-brystkreft): Ønsker du å delta? Prosjektet vil svært gjerne ha kontakt med tre par til før datainnsamlingen avsluttes. Meld deg på skjemaet under innen 2. juli (begge må melde seg på), så vil du bli oppringt for å gjøre avtale om intervju. Selve intervjuene kan gjøres på et senere tidspunkt om ønskelig.
  > ![prosjekt "seksuell helse etter brystkreft"](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133371-1614934153/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Prosjekt_seksuellhelse%20etter%20brystkreft.jpg%20%28large%29.jpg prosjekt "seksuell helse etter brystkreft")
  >  skal kartlegge den seksuelle helsen til brystkreftoverlevere og deres partnere og sammenligne med den generelle norske befolkningen.
  > **Lyst til å delta i forskningsprosjekt om seksuell helse?**
  > Vi søker etter kvinner som har fått behandling for brystkreft og deres eventuelle partnere som er villige til å la seg intervjue om sitt seksualliv. Intervjuene vil gjennomføres separat, og informasjonen fra intervjuene vil ikke være tilgjengelig for den andre parten. Intervjuene vil fortrinnsvis bli gjort elektronisk (zoom), men hvis deltakerne bor i Trøndelag kan fysisk intervju avtales hvis ønskelig.
  > Mer informasjon om hele studien finnes på prosjektets nettside https://www.ntnu.no/isb/seksuell-helse-etter-brystkreft#/view/about, og på denne siden https://www.ntnu.no/isb/seksuell-helse/pasienter-og-partnere ligger informasjonsskrivene til både pasient og partner.
  > Du kan melde deg på ved å fylle ut dette skjemaet. https://www.ntnu.no/machform/view.php?id=870835 Husk at begge parter aktivt må melde seg på hvis dere er et par.Hvis du ikke har en fast partner, eller har en partner som ikke ønsker å delta, kan du likevel melde deg på, men i første fase av prosjektet vil vi prioritere deltagere med partnere (som også ønsker å delta).Vigdis Moen er sexolog i prosjektet og vil ta kontakt med dere for nærmere avtale om intervjutidspunkt.

- [Petremac-studien: persontilpasset behandling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/petremac-studien-persontilpasset-behandling): PETREMAC-studien er en forskningsstudie med persontilpasset kreftbehandling for pasienter med lokalavansert brystkreft.
  > ![persontilpasset behandling](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133384-1614934153/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/petremacstudien2.jpg%20%28large%29.jpg persontilpasset behandling)
  > Formålet med studien er å identifisere genfeil i kreftsvulsten, som gjør oss i stand til å forutsi hvilke pasienter som trenger en bestemt kreftbehandling i fremtiden.
  > Brystkreftforeningen Sunnfjord ved Ester-Johanne Sande er brukerrepresentant i gruppen.
  > Du kan lese mer om studien her. https://helse-bergen.no/nyheiter/gode-resultat-for-persontilpassa-brystkreftbehandling

- [Film om Brystkreftforeningens likepersonsarbeid - noen å snakke med](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/film-om-brystkreftforeningens-likepersonsarbeid-noen-a-snakke-med): Brystkreftforeningens likepersonstjeneste handler om kontakt mellom mennesker som kan hjelpe og støtte hverandre på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet og kan kontakte en av Brystkreftforeningens mange likepersoner.
  > Atle Storemyr har et sterkt personlig engasjement i kreftsaken. Han har skrevet manus, hatt regi og produsert denne filmen, som ble laget etter ide fra likepersoner i Brystkreftforeningen, Oslo.Han og hans samarbeidspartnere har gjort hele arbeidet nesten helt kostnadsfritt for Brystkreftforeningen.
  > Filmen ble første gang vist i 2019 på TV Norge første pinsedag, som er en av tv – kanalenes dager for ikke – kommersiell reklame.
  > Brystkreftforeningens likepersonsarbeid https://vimeo.com/341738999 from Brystkreftforeningen https://vimeo.com/user34391608 on Vimeo https://vimeo.com.

- [Trine Vennes Kongsvold I Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mamma-ektefelle-larer-og-brystkreftpasient): Mamma, ektefelle, lærer – og brystkreftpasient.
  > ![Trine Vennes Kongsvold](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135167-1616410039/Nyhetsartikler/Trine_athene_brystkreftforeningen.png%20%28large%29.png )
  > *Tekst: Marianne Blindheim Eriksen / CoreTrek AS
  > Foto: Erik Thallaug / Fotofolk AS*
  > – Hei, her er jeg, svarer det i telefonen.
  > – Jeg er oppe og går og knirker kroppen i gang. Sånn er det blitt, men det får aldri være fokuset mitt, sier Trine som innledning – det er tydelig at hun har tatt noen valg rundt sykdom og det livet hun vil leve.
  > Det gikk en del år fra de første tegnene på at noe kunne være galt til det ble et faktum at hun hadde fått brystkreft. Varslene som dukket opp ble feid bort og lagt til side.
  > – Jeg slet mye med amming og brystbetennelse med barn nummer to. I flere år etterpå følte jeg at det var betent i brystet, men var sikker på at det måtte være gammel melk eller betennelser som hadde satt seg litt fast. Såvidt jeg visste var brystkreft arvelig og det var det ingen i min familie som hadde hatt, sier Trine. Så gikk alarmen
  > I 2017 så hun en dag at brystvorten på det ene brystet sto i en helt merkelig posisjon, men det tok likevel tid før hun dro til fastlegen. Da gikk det derimot veldig fort til mammografi og alarmen gikk: Her var det mye kreft!
  > Jeg innledet psykologitimen hvor vi skulle snakke om følelser da fastlegen ringte og ba meg om å komme så snart som mulig.
  > – På skolen hvor jeg underviser hadde vi pyntet klasserommet til jul siden det var 1. desember. Jeg innledet psykologitimen hvor vi skulle snakke om følelser da fastlegen ringte, og beskjeden var at jeg måtte komme så snart som mulig for her var det ingen tid å miste, forteller hun.
  > Trine fikk beskjed om at hun skulle inn i pakkeforløpet for brystkreftbehandling og måtte ta inn over seg en alvorlig diagnose med lokalavansert brystkreft, hvor første stopp var screening av skjelettet for å se om det var spredning.
  > – Men heldigvis – det var ikke spredning. En MR viste at det var kreft i det andre brystet også selv om det var noe mindre, og jeg tenkte jo at dette kom til å gå skikkelig dårlig. Da var det godt å kjenne at pakkeforløpet åpnet dør etter dør, og legene ikke kunne komme fort nok i gang med cellegift, sier hun ettertenksomt. Gode sjefer og pårørendeprogram
  > Da Trines mann fortalte sin sjef om at kona hadde fått brystkreft, fikk han beskjed om at ta fri hele desember. Nå måtte han lage jul med barna, være med Trine på sykehuset og i hvert fall ikke tenke på jobb. Det var noen som trengte han mer.
  > – Det forståelsen mannen min møtte på jobb var fantastisk, og han fikk dermed anledning til å gå vitenskapelig til verks for å få kunnskap om det som nå skjedde med meg. På sykehuset var han med på hver eneste konsultasjon og stilte spørsmål om ting jeg selv ikke hadde tenkt på, men slik fikk vi mange gode forklaringer og samtaler med helsepersonellet. De var også opptatt av hva mannen min trengte for å være en god støtte for meg, sier hun.
  > Dagen før Trine skulle få første dose med cellegift fortalte hun barna at hun hadde fått kreft og at hun kom til å miste håret på grunn av behandlingen. Det lo de skikkelig godt av og så for seg alle de rare parykkene hun kunne bruke. Barna var med på sykehuset og fikk se hvordan cellegift ser ut og spurte sykepleierne om alt de kunne komme på.
  > Han trengte skiturene, et rom for seg selv. Alle oppgavene i familien hadd falt på han, i tillegg til redselen for å miste meg.
  > – Sønnen min sier nå at denne fasen var nesten for lystbetont, for i dag ser han andre med mødre som har fått samme diagnose hvor stemningen gjerne er mer trist og alvorlig. For datteren min var det litt annerledes, for hun forsvant inn i iPad’en etterhvert som behandling preget meg mer og mer. Dette ble hennes mestringsstrategi, mens mannen min gikk seg noen lange skiturer. Han trengte også et rom for seg selv, for alt av oppgaver i familien hadde jo falt på han i tillegg til redselen for å miste meg, forteller Trine.
  > Og det er kanskje ikke alltid det man tror som krever mest. For Trine var det selvsagt vondt å ikke ha krefter nok til å være den mammaen hun ville være, og datteren ville helst at mamma skulle vaske håret hennes fordi hun hadde en teknikk som gjorde at det ikke kom såpe i øynene.
  > – Jeg klarte bare ikke å vaske håret på datteren min, men hun hadde heldigvis svømming i min dårligste periode og fikk dermed vasket håret uten meg. Det var en overraskende stor lettelse for meg med den hårvasken, for jeg følte virkelig at jeg ikke klarte å stille opp.
  > Kjente ikke igjen seg selv
  > Det ene brystet måtte fjernes og det andre brystet kunne Trine beholde om hun ønsket det, men kom raskt til at hun da ville gå rundt med en redsel for hva som kunne skje senere.
  > – Det er en stor operasjon å fjerne brystene, men jeg er så glad for at jeg ble hørt av legene. Og det var jo ikke bare brystene som ble fjernet, for i tillegg ble det fjernet 21 lymfer i armen så der er det ingen lymfedrenasje lenger, sier hun.
  > Etter fire sterke kurer med cellegift etterfulgt av ti mer normale kurer, kjente ikke Trine seg selv igjen. Hun klarte ikke konsentrere seg og hukommelsen var dårlig. Konklusjonen ble at de droppet de siste to kurene.
  > Trine Vennes Kongsvold:
  > 46 år
  > Gift med Kenneth Kongsvold
  > Barna Karoline 12 år og Håkon 15 år
  > Bor ved Lillevann i Oslo
  > Jobber med pedagogikk og psykologi på videregående spesialskole
  > Se også Instagram: @markatrine
  > Humor mot frykten
  > På Radiumhospitalet var Trine den som alltid var i så utrolig godt humør, og hun tullet med det aller meste.
  > – Jeg fikk til og med litt kjeft av en lege fordi jeg fleipet så mye og ikke viste nok forståelse for de rundt meg. Det var nok veldig sunt at legen sa ifra for da jeg omsider tok innover meg det jeg sto i, kom også tankene om døden. Jeg måtte ha tenkt gjennom at det faktisk kunne møte meg. Hva skulle jeg nå med alle de seks språkene jeg hadde lært meg? Hvorfor reiser man inn i døden alene når det kanskje er da man trenger de rundt seg aller mest? Det var vondt, sier hun stille. Mye godt i alt det vonde
  > I det vonde kommer ofte noe godt frem. Kolleger og foreldre til barna i klassen stilte opp. Noen fikk opp julelys på treet, noen sendte meldinger mens andre tok med seg barna på hyggelige stunder.
  > – Jeg følte meg heldig oppi alt som skjedde, og kjenner at jeg har ikke vært en så god venn som det de rundt oss har vært for meg. Og min egen leder selvsagt, som ringte meg ofte og åpnet opp for at jeg kunne komme på jobb når jeg orket, hun var enestående. Moren min har også hatt kreft tidligere, så hun kjente jo igjen alle fasene jeg gikk gjennom. Det var en god støtte i henne spesielt, men begge foreldrene mine har vært gode å ha. Pupper og sex
  > Det er vanskelig med et seksualliv når man går på en medisin som tar bort lysten, men om man bruker litt kreativitet så finner man ut av det og det har vi heldigvis klart.
  > Etterhvert var det tid for å operere inn nye bryster og Trine dro til plastikkirurgen.
  > – Jeg ønsket å få nye pupper og det var for min egenselvfølelse, men også for samlivet. Selv om jeg måtte opereres enda gang var det verdt det etter å ha gått med ekspanderer i seks måneder for å utvide huden.
  > Ved neste kontroll fikk Trine beskjed om å komme i gang med sexlivet igjen.
  > – Det var litt sånn «Hei, jeg har akkurat vært dødssyk og så skal jeg tenke på sex?!». Det er vanskelig med et seksualliv når man går på en medisin som tar bort lysten, men om man bruker litt kreativitet så finner man ut av det og det har vi heldigvis klart. Vi får det til selv om ikke alt er som før – for det er det ikke, sier hun lattermildt. Kreftfri, men ikke friskmeldt
  > Behandlingen som Trine får er planlagt ut 2027 fordi hun har en hormonsensitiv brystkreft, og beskjeden fra legene er at de tror det skal gå bra. De har gjort alt de kan og vil også fortsette med det.
  > – Venner spør om jeg er frisk, men det er ikke et ja- eller nei-svar på det. Jeg føler meg frisk og tenker at jeg er frisk, selv om kroppen trenger mer hvile enn før.
  > – Jeg må prioritere mye hardere hva jeg skal bruke energi på, men da lever jeg også bedre. Mannen min sier at vi har det bedre nå enn før. Noen ganger glemmer jeg at jeg har vært syk, og da kjenner jeg på en enorm glede og frihet. Jeg kjenner også at jeg har kommet styrket ut av brystkreften, avslutter Trine.
  > Følg @markatrine på Instagram
  > Trine er mye på tur i marka, hun bor ved markagrensen i Oslo og tar mye bilder mens hun er ute og går – noe som fungerer som en slags terapi. Hun følges blant annet av noen som har syklet Norge på langs og Aktiv mot kreft og da føler hun seg heiet på.
  > – @markatrine er den friske versjonen av meg, sier Trine.
  > Banebrytende kreftvaksine vant Kreftforskningsprisen https://www.brystkreftforeningen.no/gamle-artikler/banebrytende-kreftvaksine-vant-kreftforskningsprisen

- [Ann Christin Ellefksås I Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-skal-jeg-klare): Det var ikke kreft i det brystet Ann Christin Ellefksås fikk undersøkt siden hun hadde kjent en kul, men det viste seg etterhvert å være kreft i det andre.
  > ![Ann Christin Ellefskås](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135181-1616412019/Nyhetsartikler/Ann%20Christin%20Ellefska%CC%8As.png%20%28large%29.png )
  > *Tekst: Marianne Blindheim Eriksen / Coretrek AS
  > Foto: Erik Thallaug / Fotofolk AS*
  > I 2013 kjente Ann Christin noe i det ene brystet og fikk time til mammografi, som kunne avkrefte at det var noe. Legen som tolket bildene syntes derimot hun kunne ane at det var noe i det andre brystet, men friskmeldte henne med beskjed om å følge med.
  > – En dag så jeg at det var hud på det ene brystet som ble trukket inn i siden på puppen på en måte. Jeg ble engstelig, for jeg husket jo hva legen hadde sagt til meg noen år tidligere, forteller Ann Christin.
  > Det ble ny runde med fastlege og henvisning til ny mammografi, selv om legen nok mente at hun ikke hadde noe å bekymre seg for og satte henne i en kategori som ikke hastet for innkalling. Ann Christin var urolig og ble heldigvis flyttet frem i køen.
  > – Etter mammografi ble det travelt. Det bar rett inn til ultralyd for en ekstra kontroll og jeg så på radiologen at dette ikke var bra. Beskjeden var mistanke om en aggressiv krefttype som rammer omtrent 15 prosent av de som får brystkreft, og jeg tenkte med galgenhumor at det var nå typisk meg å rekke opp hånden da de 15 skulle deles ut. Legen anbefalte fjerning av brystet, og jeg kjente at det var en stor del av identiteten min som da ville endres – i tillegg til at håret ville falle av. Jeg har alltid hatt store bryster og langt lyst hår. Det ble mye å fordøye, sier hun. Dette skal jeg klare!
  > Ved samtale med legen ble Ann Christin fylt av en styrke. Det var nesten som at hun fikk energi av de dårlige oddsene og alvoret som preget samtalen.
  > Ann Christin fikk styrke av de dårlige oddsene: – Jeg slo i bordet og sa høyt og tydelig at dette skulle jeg klare. Yes!, sa legen – sånn skal det være, for dette skal vi klare!
  > – Jeg slo i bordet og sa høyt og tydelig at dette skulle jeg klare. Yes!, sa legen – sånn skal det være, for dette skal vi klare! Og 14 dager etter første cellegiftkur var jeg hos frisøren på Ahus og barberte det lange håret før det begynte å falle av, på dagen 14 dager etter behandlingsstart slik kreftsykepleieren informerte om i vår første samtale, sier Ann Christin. Rolls Royce-behandling
  > Det ble satt i gang en «Rolls Royce»-behandling, og onkologene var tydelige på at om denne behandlingen ikke virket, ville alternativet være livsforlengende. Det ville ikke være nødvendig å se om det fantes noe alternativ noe annet sted i verden, heller.
  > – Jeg er en veldig positiv person som finner løsninger på eventuelle utfordringer, men her var det ikke noe annet å gjøre enn å vente. Jeg måtte rett og slett være i dritten mens jeg var der, og heller prøve å være et annet sted mentalt når det var mulig, sier hun.
  > Det ble tre måneder med tøff cellegift-behandling hver tredje uke, for så å gå over til ukentlige cellegiftkurer i tre måneder for å krympe svulsten nok, før de så kunne fjerne hele brystet.
  > – Jeg fikk en valgmulighet om å beholde brystet, men da ville jeg heller ikke ha overlevd. Det valget var enkelt, men utrolig fint å få en følelse av at valget var mitt. Å være syk – alene
  > Brystet ble fjernet og deretter ble det ukentlige cellegiftkurer hvor Ann Christin ble helt slått ut, og hun var også flere ganger inne på akutten på grunn av lungebetennelser og bronkitt.
  > – Det å bo alene når man er så syk er ikke for pyser. Heldigvis har jeg et nettverk som har trådt til. De har levert middag på døren når jeg egentlig har vært for syk til å tenke på mat eller besøk, de har kjørt meg og hentet meg – og det som varmer mest er jo de som har kommet uten at jeg forventet det, sier hun.
  > – Nye vennskap dukket opp og sto der stødig, mens det stormet som verst. Jeg tror vi som blir alvorlige syke må legge stoltheten til side, og være flinkere til å både be om hjelp og ta imot hjelp. Bruk «Pusterommet»
  > Ann Christin er heldig fordi hun er sterk mentalt og positiv av natur.
  > – Forskning har vist at cellegift gjør de indre organene ti år eldre og det eneste som kan reversere det, er fysisk aktivitet og trening. Jeg hadde stor glede av å gå på «Pusterommet» når formen tillot det. Dette er et fantastisk tilbud til kreftpasienter. De som jobber der har en unik kompetanse og det er fin arena også for å møte andre i samme situasjon som en selv, forteller hun.
  > Kreftfri på fjerde året
  > Sommeren 2017 var Ann Christin ferdig med behandling, og da var både sønnen og datteren hjemme hos henne. Det var endelig familietid. Årene 2018 og 2019 gikk med til rekonstruksjon av bryst og den siste operasjonen ble utført i 2020.
  > – Jeg er en levende og veldig sosial person som tar initiativ og jeg har bestemt meg for å være enda mer levende fremover. Jeg skal reise enda mer, gå på enda flere konserter og jeg har kjent på at jeg er klar for en kjæreste igjen.
  > – Jeg tror ikke jeg er friskmeldt, men jeg har ikke kreft i kroppen lenger og skal få antihormonell behandling i totalt ti år. Det gir bivirkninger og kommer som et tillegg til senskader fra cellegift som fatigue, og i tillegg har jeg fått polynevropati i fingertuppene slik at finmotorikk er vanskelig. Jeg er blitt klumsete og mister ting, og slår meg rett som det er. Det er vondt og irriterende. Det er så lett å bli lei seg og det er jo lov, men jeg bestemmer meg for å være mest mulig positiv, for da tror jeg resultatet blir bedre, avslutter hun.
  > Ann Christin Ellefskås:
  > Jobber som healer og klarsynt medium
  > Alder 51 år
  > 2 voksne barn
  > Bor i Blystadlia utenfor Oslo
  > Trine Vennes Kongsvold - kreftfri, men ikke friskmeldt https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mamma-ektefelle-larer-og-brystkreftpasient

- [ Hjerteputer – en hobby til nytte for andre](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/hjerteputer-en-hobby-til-nytte-for-andre): Med mer enn 500 hjerteputer, har det nesten blitt en livsstil for Randi Iren Skaar fra Langevåg å sy puter for brystkreftopererte.
  > ![ Randi iren skaar](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135231-1616426051/Nyhetsartikler/Randi%20iren%20skaar.png%20%28large%29.png )
  > *Tekst: Susanna Marie Hollow/ CoreTrek AS
  > Foto: Privat*
  > På begynnelsen av 2000-tallet hadde Randi en ryggoperasjon, som førte til at hun ble ufør. Like etter fikk hun diagnosen brystkreft og ble operert med axilledisseksjon og brystbevarende med delprotese for snart syv år siden. Selv om det var en vellykket operasjon, sliter hun som så mange andre med plager og senskader etter kreften. Etter operasjonen fikk Randi også lymfødem, noe som førte til at det var vondt å legge armen inntil kroppen – og slik fant hun ut at en liten pute kunne være god smertelindring.
  > I Langevåg og Ålesund var det tidligere slik at kun de som hadde operert vekk hele brystet fikk en smertelindrende hjertepute. I dag får alle en slik pute uansett operasjon, og det er takket være Randi.
  > – Rett etter operasjonen kjøpte jeg meg en liten pute for å ha under armen inntil brystveggen når jeg sov. Puten gjorde at armen fikk hvile bedre inntil brystet, og det gjorde mindre vondt. Den gangen visste jeg ikke hva hjerteputer var, og heller ikke at det skulle bli en stor del av min hverdag, forteller Randi. Unike puter på en halvtime
  > For litt over seks år siden begynte Randi å gå på møter hos Brystkreftforeningen Ålesund og omegn hvor hun opplevde at det var godt å være, og hun fikk møte andre kvinner i samme situasjon. Under et møte ble det spurt om noen ville ta over oppgaven å sy hjerteputer, og da kjente Randi at dette var noe for henne.
  > – Jeg blir så glad for å kunne gi noe tilbake! Det gjør meg også glad å vite at putene er til god hjelp for kvinner som nettopp har blitt operert, for jeg kjenner så godt til behovet og hjelpen det ga meg, sier hun og fortsetter:
  > Jeg blir så glad for å kunne gi noe tilbake!
  > – Jeg ønsker at dette skal være en gave til mine medsøstre. De har gjerne ulike behov og personligheter, og det er grunnen til at jeg lager alle putene forskjellige. Jeg bruker omtrent en halvtime på hver hjertepute nå som jeg har fått en god teknikk.' 500 puter
  > I Ålesund er det Randi som lager alle putene, og det er blitt nærmere 500 puter så langt. En liten økt om kvelden gir flere hjerteputer, som så blir pakket inn i cellofanposer og utdelt med en hilsen fra likepersontjenesten, tidligere kalt besøkstjenesten, til de som ønsker seg en.
  > Et verdensomfattende prosjekt
  > – Navnet hjerteputer vet jeg ikke hvor oppstod, men jeg har lest at en sykepleier i USA fikk en pute formet som et hjerte av sine tanter da hun fikk brystkreft. Tantene hadde tenkt at en hjerteformet pute var en fin måte å vise omtanke på. Sykepleieren flyttet senere til Danmark, hvor hun begynte å lage hjerteputer til brystkreftopererte, sier Randi.
  > I dag blir putene sydd av frivillige i organisasjoner verden over, blant annet i Hellas, Australia, Tyskland og England. Vil du se hvordan disse kvinnene setter sitt unike preg på hjerteputene? Følg hashtaggen #heartpillowproject på Instagram! Vil du også ha en hjertepute?
  > Hjerteputer er helt gratis, og blir utlevert av likepersoner tilknyttet sykehusene som opererer og behandler brystkreft. Du kan også kontakte lokalforeningen i ditt fylke.
  > Randi Irén Skar:
  > 59 år
  > Gift
  > Har tre voksne barn
  > Bor i Langevåg, Møre og Romsdal
  > Syr hjerteputer for likepersontjenesten i Ålesund
  > Ann Christin fikk styrke av de dårlige oddsene https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-skal-jeg-klare

- [En Regjeringsrapport vil kutte prisen på blåreseptlegemidler](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/en-regjeringsrapport-vil-kutte-prisen-pa-blareseptlegemidler): Endringer i blåreseptordningen vil få store konsekvenser for mange og ikke minst for brystkreftpasienter.
  > Det er viktig å få tilgang til flere alternative medisiner fra ulike produsenter som gir ulike bivirkninger. Du kan lese mer om denne rapporten her https://www.healthtalk.no/alle-artikler/regjeringsrapport-vil-kutte-prisen-på-blåreseptlegemidler-med-800-millioner-kroner/?fbclid=IwAR2pECmwgW6D__PNy7fmK129kbb5Uxxk4mo_3tSPMzPiaMDjWizyS89fxlk.
  > *Dette er en viktig sak vi må følge opp, sier Beate Christine Wang, daglig leder i Brystkreftforeningen.*

- [Trenger du noen å snakke med?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trenger-du-noen-a-snakke-med): En likeperson i Brystkreftforeningen er en person som selv har hatt brystkreft og som ønsker å være en støtte for andre som er rammet av sykdommen. Den erfaringen en likeperson har om sykdomsforløp, behandling, oppfølging, tanker og følelser, kan være svært nyttig for andre som opplever det samme.
  > ![Athene likepersonstjenesten](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135631-1624000597/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/likepersonstjenesten.jpg%20%28large%29.jpg )
  > *Tekst: Anniken Gunleiksrud / CoreTrek AS
  > Foto: Shutterstock, privat*
  > Vi har snakket med to likepersoner fra Vestfold og Søre Sunnmøre om den innsatsen de gjør og hva dette arbeidet betyr også for dem. Jeg forstod fort betydningen av å ha en likeperson
  > Randi Sjulstad Jahnsen fra Tønsberg er leder for likepersonsordningen i Vestfold. Hun fikk selv påvist brystkreft i 1997 og har vært likeperson siden 2011.
  > – Jeg fikk tilbud om å snakke med en likeperson da jeg fikk diagnosen, og forstod med én gang at dette var verdifullt og noe jeg ønsket å engasjere meg i. Det tok noen år siden jeg der og da måtte takle egen sykdom og behandling, i tillegg til at jeg hadde en familie å ta vare på, forteller Randi.
  > «Jeg tenker det er bedre med en samtale for mye enn en for lite.»
  > Randi Sjulstad Jahnsen
  > Finn din likeperson på ditt sykehus
  > Ti år etter at hun kvalifiserte seg som likeperson er hun fortsatt like engasjert. Hun stiller fast på brystsenteret ved Sentralsykehuset i Vestfold i Tønsberg. Her er hun en av seks likepersoner som er tilgjengelig for dem som ønsker å komme i kontakt med en likeperson.
  > – Alle de som får diagnosen brystkreft her på sykehuset mottaren perm med informasjon om sykdommen, Brystkreftforeningens arbeid og likepersonstjenesten. Nye pasienter kalles inn til Brystsenteret og kan her ta kontakt med en likeperson etter samtalen hos lege eller kreftsykepleier. Eller de kan kontakte oss på telefon. Vi har forsøkt å gjøre tjenesten så lett tilgjengelig som mulig, sier Randi.
  > – Vår lokale forening har også flere tilbud hvor det er likepersoner representert, med alt fra gågrupper til pilates, yogatrening og kafétreff fortsetter hun.
  > «Som likeperson kan jeg støtte og hjelpe andre,
  > for meg personlig har dette gitt veldig mye. Jeg har funnet min arena hvor jeg kan bidra som medmenneske.» Laila Sandvik  Telefonen er redningen under corona
  > Siden coronaen rammet Norge i mars 2020 har det vært vanskelig å opprettholde likepersonstilbudet og Randi har ikke hatt mulighet til å være tilstede på sykehuset like mye som før.
  > – Jeg håper vi snart er tilbake til normalen fordi dette tilbudet om likeperson er veldig viktig, og jeg oppfordrer kvinner som rammes av brystkreft om å ta kontakt med sin lokale likeperson. Selv om det nå er mest kontakt via telefon er det en fin ting å kunne prate med noen som har vært gjennom mye av det samme. Alle jeg har snakket med er udelt takknemmelige og sier at det har gjort godt, forteller hun. Når du har blitt syk er det veldig mange spørsmål som dukker opp, og det er kanskje ikke naturlig å spørre lege eller sykepleier om det du lurer på. Her føler jeg at det har vært utrolig meningsfullt å kunne være til hjelp og støtte i en vanskelig tid, uansett når i forløpet. Noen vet kanskje ikke hva de skal spørre om første gangen vi skal snakke sammen, men det gjør heller ingenting. Jeg tenker det er bedre med en samtale for mye enn en for lite, avslutter Randi. Betydningsfullt å være et medmenneske
  > Laila Sandvik fra Ørsta er nestleder i Brystkreftforeningen Søre Sunnmøre og har vært likeperson de siste årene. Hun ble selv operert for brystkreft i 1994, og har vært med - lem av Brystkreftforeningen siden. I dag blir operasjonene utført på sykehuset i Ålesund, og ved noen få tilfeller også i Molde. Alle som blir operert ved sykehuset i Ålesund får tilbud om besøk av en likeperson / besøker mens de er på sykehuset. Det er brystkreftforeningen i Ålesund som har ansvaret for denne besøkstjenesten. Jungeltelegrafen er nyttig
  > – I vår lokale brystkreftforening har vi et sterkt nettverk hvor vi følger godt med og jungeltelegrafen går slik at vi ofte får vite når noen får brystkreft. Vi passer på, støtter hver - andre og tipser om hvem den som har blitt syk kan kontakte. Likepersoner i Ålesund sørger for at de som bor i distriktene og som rammes av brystkreft får vår kontaktinformasjon når de er på sykehuset, men ofte har vi fått kjennskap til dette selv og kan via nettverket vårt invitere til samtaler eller møter, forteller Laila.
  > – Jeg tenker allikevel på de som vi ikke fanger opp og som kanskje føler seg alene med sykdom - men, fortsetter hun. Felles skjebne – felles trøst
  > Det å ha et fellesskap er noe Laila setter høyt, og hun oppfordrer ofte brystkreftpasienter om å melde seg inn i Brystkreftforeningen. Det er en sosial og hyggelig arena i til - legg til at foreningen gjør et viktig arbeid.
  > – Vi finner støtte og fellesskap, deltar på lokale medlemsmøter og temamøter relatert til brystkreft. Det oppleves veldig fint å være med, sier hun. Som likeperson kan jeg støtte og hjelpe andre, for meg personlig har dette gitt veldig mye. Jeg har funnet min arena hvor jeg kan bidra som medmenneske, avslutter Laila. Samtalegruppe
  > Ved Ålesund arrangeres det også samtalegrupper, en organisert gruppe i regi av sykehuset . Hit inviteres 6-8 brystkreftpasienter per gruppe som er operert i løpet av de seks siste månedene. I samtalegruppen får de oppfølging sammen med kirurg, fysioterapeut og likeperson / besøker, i tillegg til representanter fra bandasjistforretning og / eller helsebutikk som selger proteser
  > Likepersonstjenesten i Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/likepersonstjenesten/

- [Enklere hverdag for pasienten å ta blodprøver hjemme](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/enklere-hverdag-for-pasienten-a-ta-blodprover-hjemme): Lege og avdelingssjef ved kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold, leder et prosjekt der pasienter får mulighet til å ta blodprøvene sine selv, skriver TV2 på sine nettsider.
  > ![Ved hjelp av ny metode kan du slippe å ta blodprøvene på sykehuset.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135713-1628150555/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/laura-chouette-lYFWRIwOj9c-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg En ny metode gjør det mulig å ta blodprøvene hjemme.)
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Unsplash og Sykehuset Østfold*
  > Rundt 40 pasienter har testet ut metoden til Stensvold. Han lanserte ideen om et blodprøveapparat som pasienten kunne bruke selv for noen år siden.
  > - I starten delte jeg ut apparater til noen pasienter for å teste ut om de fikk til å ta blodprøver selv og om de fikk gode nok verdier, forteller Stensvold til TV2.
  > Når man har en kreftsykdom som jeg har, betyr det mye å slippe å være på sykehus og føle at man lever et normalt liv.
  > Det fungerte veldig bra, og nå er metoden videre**utviklet med et nytt system der blodprøveresultatet kan gå rett fra pasientens mobil til sykehusets systemer. Analyseapparatet kan kobles rett på mobilen. Blodprøven kan settes inn i apparatet, som så legger inn resultatet på mobilen. Normalt liv
  > Anne Grete Steinkjer har brystkreft og er en av pasientene som har testet ut metoden. Steinkjer tar blodprøvene sine selv og trenger derfor ikke møte på sykehuset for å ta prøvene.
  > – Når man har en kreftsykdom som jeg har, betyr det mye å slippe å være på sykehus og føle at man lever et normalt liv, forteller hun til TV2.
  > Les saken her https://www.tv2.no/a/14079362/

- [Åpen om brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/apen-om-brystkreft): Tuva Fellman delte en nyhet på Instagram som har fått masse omtale og positive kommentarer.
  > ![Programleder Tuva Fellman valgte å være åpen om brystkreften på sin Instagramkonto.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135757-1628167879/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Tuva.PNG%20%28large%29.png Tuva Fellman valgte å fortelle om at hun er operert for brystkreft.)
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Faksimile fra Instagram*
  > Programleder og TV-profil Tuva Fellman har fått veldig mange positive kommentarer og likes på Instagram etter at hun valgte å fortelle om at hun er operert for brystkreft.
  > På Instagramprofilen sin skriver hun:
  > - Denne posten har jeg gruet meg til å legge ut, men også tenkt at jeg har lyst til å skrive. Ting går ikke alltid som planlagt. I mai fikk jeg vite at jeg hadde forstadier til brystkreft. Fjernet hele brystet
  > Her forteller hun at hun ble nødt til å fjerne hele brystet.
  > - Det har føltes helt vilt dramatisk og skummelt, men på en måte har det også føltes trygt. For vi har virkelig det beste helsevesenet som finnes. Jeg er evig takknemlig for hver eneste sykepleier, lege og spesialist jeg har truffet, skriver hun videre i posten på Instagram.
  > Jeg er evig takknemlig for hver eneste sykepleier, lege og spesialist jeg har truffet.
  > Hun oppfordrer alle andre om å ta signalene på alvor, dersom noe med kroppen endrer seg eller føles rart eller feil.
  > Tuva Fellman jobbet i mange år som programleder i Juntafil i NRK P3. Hun er sammen med radio- og TV-profil Ronny Brede Aase, og de fikk et barn sammen i 2020.

- [Jeg ønsker å være åpen om kreften for å være et ansikt utad](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/jeg-onsker-a-vare-apen-om-kreften-for-a-vare-et-ansikt-utad): Det skriver Ann Iren Aase i bioen sin på Instagramkontoen @brystkrefticovidtid. Alenemoren fikk brystkreftdiagnosen 13 januar 2021.
  > ![Hun ønsker å være et ansikt utad.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136039-1629452747/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/0.PNG%20%28optimized_original%29.png Ann Iren deler info om brystkreftdiagnosen og tiden etterpå på Instagram. Foto: Privat)
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat*
  > - Da jeg opprettet kontoen, kjente jeg ingen på min egen alder som hadde fått brystkreft, sier 42-åringen til Brystkreftforeningen.
  > Ann Iren ønsket å informere andre om hvordan det er å ha kreft. Selv om alle får individuell behandling, ønsket hun å formidle til både pårørende og andre i samme situasjon. Hva er det som skjer? Hvordan er det å bli operert og få strålebehandling. Og tiden etterpå.
  > - Dagene er ikke det samme. Man klarer ikke det samme som før. Hvis du har en vond dag, er trøtt og har vondt i hodet, er det viktig å ikke grave seg ned i tankene. Ikke syns for mye synd på deg selv, oppfordrer hun.
  > Målet hennes har vært å ta en dag av gangen. Både de gode og dårlige dagene.
  > - Ta de gode dagene en dag av gangen også, og nyt dem! Spar energien på de gode dagene, så du har mer å gå på til de dagene som ikke er så gode. De dagene det verker og du har smerter og er trøtt. Ikke gi opp! Det kan snu, sier Ann Iren.
  > Hun har også funnet ut at det er lurt å hente frem noe du kan være takknemlig for hver dag når du våkner.
  > - Det er alltid noe du kan være takknemlig for. Det er viktig å holde fast på det når man er i en krise. Positive reaksjoner
  > *Hva slags reaksjoner har du fått? *
  > - Jeg har bare fått positive reaksjoner. Folk som har fått kreft etterpå, har takket meg for det jeg har lagt ut og sagt at det har hjulpet. Pårørende har takket og sendt meldinger, og er rørt til tårer fordi de kjenner seg sånn igjen. Det betyr mye for meg!
  > Ann Iren startet Instagramkontoen fordi hun ville utgjøre en forskjell for andre og være en hjelpende person.
  > - Jeg gikk en runde med meg selv. Skulle jeg gjøre dette? Ville det brenne meg ut hvis jeg fikk mange henvendelser som var vanskelige å besvare? Men det har bare vært positivt. Jeg har fått kontakt med andre som har vært gjennom det samme. Jeg har fått så mye tilbake, så det har hjulpet meg selv, også. Det ble mer enn jeg hadde trodd og har faktisk styrket meg. Informerte alle hun kjente
  > Da Ann Iren fikk diagnosen, brukte hun de to første dagene på å informere alle hun kjente. Hun ønsket å være den som informerte og ga rett informasjon og dermed unngå rykter.
  > - Folk kan lese på kontoen min om hvordan det går, og jeg trenger ikke å snakke om kreften hele tiden. Jeg kan heller henvise til den åpne kontoen, og så er jeg mer fri til å slippe å snakke om kreften når jeg trenger en pause, forteller hun.
  > *Har du noen gang angret på at du har delt så mye på @brystkrefticovidtid? *
  > - Jeg har aldri angret. Hvis jeg har en dårlig dag og har mye vondt, lar jeg heller være å legge ut hvis det tapper meg for krefter. Jeg trenger ikke legge ut noe hver dag og tar en pause fra Instagram hvis jeg trenger det. Jeg eier min egen historie, og legger bare ut det jeg synes er greit. Jeg er ærlig, samtidig som jeg prøver å forklare det på en enkel måte.
  > *Kan du anbefale andre å være åpne? *
  > - Hvis det er naturlig for deg. Alle er jo forskjellige. For meg har det vært rett, siden jeg er en åpen person. Det er lettere å være åpen for å slippe ryktene, folk kan snakke om ting som ikke stemmer. - Vi heier på hverandre
  > En annen gevinst ved å være åpen, har vært fellesskapet på Instagram.
  > - Alle som har vært gjennom det samme, backer hverandre opp på Instagram. Vi heier på hverandre og det tapper meg ikke for energi. Du får en annen info av andre, vi lærer av andre og forstår på et høyere nivå enn ved å bare google oss frem til informasjonen. Du kan stille spørsmål direkte. Grunnen til at jeg valgte Instagram var at jeg er visuell, det er mer oversiktlig og de som vil, kan følge meg. På Facebook har man mindre kontroll over hvor mye som kommer opp i feeden til andre, sier Ann Iren.
  > Hun avklarte med barna at hun kunne åpne kontoen og være et ansikt utad.
  > Vi har fått tillatelse til å dele noen av bildene og innleggene her. Du kan følge henne og lese mer på @brystkrefticovidtid
  > «13 januar fikk jeg beskjeden: «Du har brystkreft» Dette hadde jeg egentlig gått og kjent på lenge at jeg trodde det var, men det ble et sjokk å få beskjed uansett. Jeg trodde jeg hørte feil, drømte eller misforstod, men det gjorde jeg ikke. Det tøffeste var å fortelle dette til familien og barna mine.
  > Jeg er utrolig takknemlig for alle meldinger jeg har fått! Folk som er positive og er glad for at jeg er så åpen. Jeg kjenner for min egen del at det er en styrke å være åpen om dette.»
  > «Denne puten fikk jeg på sykehuset da jeg fikk dato for operasjon. For meg symboliserer den omsorg. Den er hjemmelaget. Puten er ikke bare et hjerte, men den er til å ha mellom armen og brystet etter operasjon, for å lette på smerter. Den har vært en trofast venn for meg etter operasjonen og jeg er utrolig takknemlig for at det er frivillige der ute som har laget den til oss som gjennomgår dette.»
  > «Etter to fantastiske dager på tur, sier kroppen at den trenger hvile. Da er det ikke annet å gjøre enn å høre etter og gi den det den trenger for å restituere seg.
  > Livet mitt hadde ikke vært det samme uten hund. Han er med meg i både opp og nedturer. Han er kanskje liten, men han har et stort hjerte av gull! Han er den som kan pushe meg til å komme meg ut, når jeg trenger det. Han er også den som passer på meg når jeg trenger hvile og tar gladelig en powernap sammen med meg på sofaen.»
  > «I dag sitter jeg på terrassen og prøver å samle krefter, mens jeg nyter en god kopp kaffe og varmen fra solen. Om 3 uker skal jeg på kontroll på sykehuset. Når jeg tenker på det, får jeg klump i magen. Så jeg prøver å være her og nå og ta en dag om gangen.
  > Hva er vel ikke bedre da enn sol og god kaffe.»
  > «Da jeg fikk kreft, hadde jeg aldri trodd at dagene skulle være så forskjellige etter behandling.
  > Jeg trenger enda mye hvile.
  > I går fikk jeg mulighet til å gjøre noe jeg elsker, nemlig klatre.
  > Jeg drev med dette for mange år siden. Det er ingen idrett jeg liker bedre, som både gir en enorm mestringsfølelse og trener hele kroppen. Det var en fantastisk følelse å klare å komme helt til toppen av et 30 meter høyt fjell med 5’er rute, når det i tillegg var glatt pga. regn.
  > Det var ubeskrivelig deilig å nå toppen!
  > Jeg måtte samle krefter både før og etterpå. Men for en opplevelse og mestringsfølelse å klare dette på en god dag! Det var verdt all hvilen jeg trengte.
  > Jeg følte meg så levende!
  > Dette vil jeg huske resten av livet!»
  > Se flere bilder og poster på Instagram, @brystkrefticovidtid

- [Bønner, sorg og håp](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bonner-sorg-og-hap): Etter en melding om spredning og en depressiv prognose i 2014, bestemte jeg meg for å oppsøke en av sykehusets prester. Jeg måtte snakke med noen. Statistisk var jeg visst i en dårlig posisjon til overlevelse. Men jeg lever faktisk fortsatt – og er veldig glad for det.
  > ![Leserinnlegg](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136160-1629717259/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/_D0A0006_lavoppl_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Jeg er veldig glad for at jeg fortsatt lever, sier Magnhild Landrø.)
  > *Leserinnlegg fra Magnhild Landrø
  > Foto: Erik Thallaug /Fotofolk AS og Magnhild Landrø*
  > I forrige nummer av Athene ble det skrevet mye bra om det som kan hjelpe oss med å finne styrke, etter at legene har gjort sitt. Healing, likepersoner, yoga, meditasjon, Vardesenter og treningsøkter. Men jeg syntes det var litt rart at ikke det ble nevnt med ett ord at mange pasienter finner trøst og råd i sin kristne tro; at det finnes en sykehusprest. Derfor tenker jeg å supplere litt om hvordan og hvor vi som pasienter kan hente krefter, i måter som har med livssyn å gjøre.
  > I 2016 spredte den kroniske kreften seg til hjernen, og da havnet jeg på Rikshospitalet. Jeg har stor tro på de flinke legene som ved fem ulike operasjoner har gjort alt de kan for å redde meg. For meg, som er en troende kristen, kjente jeg også på et slags håp til Gud som hadde gitt meg dette livet. Jeg tenkte han helt bestemt burde skjønne at han helst ikke ville at jeg skulle dø. Men jeg ble veldig syk. En «klagemur»på Rikshospitalet
  > En av de siste dagene med gåstolen bortover korridorene på Rikshospitalet stakk jeg innom det lille sykehuskapellet. Ingen andre var der akkurat da. Men veldig mange hadde vært der før meg; For inni noen smale glipper mellom mursteinene hadde folk lagt fra seg små bønnelapper – nesten som en sorgens klagemur. Jeg fant en liten lapp og skrev ned min bønn, og klinte den inni en av de ledige sprekkene i veggen. Veggen var stappfull av fortvilelse og forventning, håpløshet og håp.
  > Mange av mine kristne venner har vært mine «likepersoner» de elleve siste årene. Som en søster, som en bror, har de fulgt meg, bedt for meg og stadig passet på at jeg fort-satt tenkte med forventning til min Gud, som skapte meg til dette livet. Siden jeg åpenbart har blitt så frisk som jeg faktisk er, så er det noen som en sjelden gang har spurt meg: Er det fordi du tror på Gud? Er du helbredet? Mye omsorg i bønn
  > Jeg har visst ikke noe entydig svar på det. Men det er noe annet med det å bli bedt for, og det tenker jeg er fint å nevne: Tanken er oppmuntrende så lenge det alltid er noen der som trygler og ber til Gud om at jeg må få leve videre! De som ber for meg, venter kanskje at jeg en dag skal bekrefte for dem: «Ja, dine bønner er blitt hørt». Jeg tror aldri jeg har sagt det – helt konkret. Men jeg har sagt til dem at deres omsorg for meg er veldig viktig. Det ligger mye tilstedeværelse i det at mennesker ber for deg. Og jeg takker dem for at de virkelig bryr seg.
  > Mot jul i 2017 begynte jeg på en svært dyr kreftmedisin, som min lege på Radiumhospitalet hadde ventet skulle bli godkjent i Norge. Den var som skapt for min diagnose. Nå har jeg gått daglig på disse tablettene – med og uten diverse bivirkninger. På forrige halvårskontroll tok jeg mot til meg, etter at vi hadde snakket gjennom prøveresultatene og helsetilstanden: Jeg ville gjerne høre hva legen mente, dersom jeg skulle finne på å si at jeg var blitt frisk fordi også mine venner hadde bedt for meg. Og så skulle jeg forsiktig foreslå at kanskje jeg kunne slutte med tablettene – både fordi de var utrolig samfunnsdyre, og også brakte med seg en lang liste med bivirkninger.
  > Legen og sykepleieren hørte på meg. De hørte meg fortelle om den sterke gleden det er å ha venner som ber for deg, og som tror at Gud faktisk kan gjøre meg frisk. De lyttet, og de hadde nok hørt tidligere pasienter også nevne noe lignende. På en god måte fikk jeg en klar melding om at jeg ikke måtte slutte med disse tablettene, samtidig som de anerkjente min personlige troserfaring. Delt fortjeneste for at jeg lever
  > Når folk i dag spør meg om jeg i en kristen betydning er blitt «helbredet», har jeg jobbet meg fram til et svar som for meg er veldig riktig: Legene, mine troende venner og min Gud har i et brukbart fellesskap gitt meg akkurat det jeg har trengt for å kunne leve videre. Jeg deler «fortjenesten» mellom dem alle! Og jeg kjenner på en stor rikdom i å leve i et land der legene er flinke, forskerne finner fram til akkurat den medisinen mine kreftceller trenger, og folk i vennekretsen sniker seg inn mot sin «klagemur» og ber for meg.
  > Jeg er heldig! Og skulle jeg dø i morgen, så har jeg iallefall fått flere år i bonus – og god tid til å planlegge en definitiv avreise – når den dagen måtte komme. Enn så lenge lever jeg – sammen med alle mine gode støttespillere. De er der. De ber fortsatt. Og på mine vegner har de en stor forventning til en Gud som vet hva som er til det beste for oss. Ja, jeg er faktisk heldig.

- [Snart finnes jeg ikke lenger, men det gjør du.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/snart-finnes-jeg-ikke-lenger-men-det-gjor-du): Å ha en uhelbredelig brystkreftdiagnose kan føles veldig ensomt, når det i offentligheten er et stort fokus på hvor vanlig det er å overleve brystkreft. De få som har metastase, kan kjenne på at de får lite oppmerksomhet og støtte. Derfor har vi dedikert denne kampanjen til alle med metastase, og deres pårørende og etterlatte. Modige Cecilie Flatval (43) har hatt metastase siden 2020, og har sagt seg villig l å dele sine livsråd og erfaringer med oss. Tusen takk for det, Cecilie.
  > ![Les rådene hennes.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135991-1629182191/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/try_pfizer_bkfno_2_stort_730x410.png%20%28large%29.png Cecilie har uhelbredelig brystkreft)
  > Se filmen og les rådene til Cecilie her. https://www.brystkreftforeningen.no/uhelbredelig/

- [Teppe-dugnad i Sunnfjord](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/teppe-dugnad-i-sunnfjord): Brystkreftforeningen i Sunnfjord håper mange får glede av teppene under cellegiftbehandling.
  > ![Dugnad for Brystkreftforeningen.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136183-1629968286/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/IMG_1300%281%29.JPG%20%28large%29.jpg Brystkreftforeningen Sunnfjord har strikket tre lappetepper gjennom sitt likepersonsarbeid.)
  > Brystkreftforeningen Sunnfjord har gjennom sitt likepersonsarbeid strikket tre lappetepper i ull. Vi håper teppene kan brukes til kreftpasienter under cellegiftbehandlingen og gi dem god varme. Det er flere damer som har lagt ned arbeid i ullteppene. Noen har brukt mye tid og arbeid i disse teppene: Kirsti Eikeland, Grete Gjelsvik og Irene Hagen Lunde. All ære til dem. Irene har strikket inn et lite hjerte som et symbol i det ene teppet.
  > Vi håper teppene kan brukes til kreftpasienter under cellegiftbehandlingen og gi dem god varme
  > Brystkreftforeningen Sunnfjord setter kreftrammedes ve og vel i høysete og likepersonsarbeidet er en viktig del av dette. 11. februar i år var Kirsti Eikeland og Irene Hagen Lunde fra styret i Brystkreftforeningen Sunnfjord og overleverte ullteppene til avdelingsleder Monica Stavberg Sunde på Kreftpoliklinikken. I disse koronatider kommer man ikke inn påsykehuset, så det var en kald overlevering utenfor hovedinngangen til Sentralsykehuset i Førde i - 9 grader midt på dagen.Vi håper mange får glede av teppene.
  > Vennlig hilsen Ester-Johanne Sande, Leder for BrystkreftforeningenSunnfjord og Likepersonsleder Har du en historie du vil dele med leserne av Athene?
  > Er det noe du har opplevd som flere kan ha glede av å lese om? Har du en oppdatering fra arbeidet i din lokalforening?
  > Send et innlegg eller ta kontakt på e-post: solveig@brystkreftforeningen.no

- [Matlei? Prøv en smakfull pastasalat med kylling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/matlei-prov-en-smakfull-pastasalat-med-kylling): Er matlysten dårlig, kan det være vanskelig å finne gode oppskrifter som frister. Her er en sunn og god rett som smaker godt og er rask å lage.
  > ![Lag deg et fristende måltid.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136375-1630304587/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/5Lw4l6Qw.jpeg%20%28large%29.jpeg Dårlig matlyst? Prøv denne pastasalaten med kylling! Foto: Matprat/Sara Johannessen)
  > *Tekst: Matprat.no
  > Foto: Sara Johannessen*
  > *100 g pasta penne eller annen kald, kokt pasta
  > 200 g ferdigstekt kyllingkjøtt
  > 0,5 stk grønn paprika
  > 2 stk vårløk
  > 0,25 stk agurk
  > 1 stk eple
  > 0,5 pose frisk spinat
  > 1 stk lime eller sitron
  > 0,5 dl olivenolje
  > 4 stilker frisk timian eller andre friske urter* Slik gjør du:
  > Skjær paprika, vårløk, agurk og eple i små biter. Legg det på et fat eller i en bolle sammen med spinatblader og kald pasta.
  > Plukk kyllingkjøttet fra hverandre i små biter og bland i salaten. Du kan gjerne bruke kyllingrester. Dette er en super rett for restemat. Ta det du har tilgjengelig.
  > Del lime eller sitron i to og klem saften over salaten. Drypp over olivenolje og dryss over hakket timian. Bland lett og krydre med salt og pepper til slutt Viktige næringsstoffer
  > Det er mulig å lage mat som både gjør godt og smaker godt. Ifølge ernæringseksperter er det viktig med et variert kosthold. Kroppen trenger næring og energi til å håndtere sykdom og smerte. Her er viktige næringsstoffer du trenger:
  > Vitaminer, mineraler og fiber: Frukt,bær og grønnsaker
  > Proteiner, vitaminer og mineraler: Fisk, kjøtt, egg, belgvekster, nøtter og linser
  > Karbohydrater, proteiner og fiberBrød, pasta, ris, frø, grøt og frokostblandinger
  > Proteiner, fett, vitaminer og mineralerMelk og andre meieriproduktersom ost, smør og yoghurt
  > *Se flere fristende og sunne oppskrifter i Athene nr. 3*

- [Foredragsserie om metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/foredragsserie-om-metastatisk-brystkreft): Er du berørt av uhelbredelig brystkreft? Brystkreftforeningen har produsert fire foredragsfilmer som omhandler metastatisk brystkreft. Den første filmen har tittelen "Brystkreft med spredning - hva nå?"
  > ![Foredrag](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136322-1630054780/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Kathrine.PNG%20%28large%29.png Katrine Vandraas holder et foredrag for deg som er berørt at metastatisk brystkreft.)
  > Du kan lese mer om foredraget og se filmen her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/brystkreft-med-spredning-hva-na-article1081-1174.html.

- [Hva er persontilpasset kreftbehandling?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/hva-er-persontilpasset-kreftbehandling): De siste årene har det blitt stadig mer fokus på å gi individuelt tilpasset kreftbehandling. Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som fungerer hos noen, kan ha liten effekt hos andre.
  > ![Reagensrør og pipette](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136594-1632134151/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/louis-reed-pwcKF7L4-no-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg Persontilpasset behandling vil si å gi den behandlingen som fungerer best for den enkelte.)
  > *Tekst: Anniken Gunleiksrud/CoreTrek AS
  > Foto: Unsplash og Shutterstock *
  > Hos to pasienter med brystkreft kan svulstene se like ut på utsiden, men de kan være svært ulike på innsiden på grunn av ulike mutasjoner i kreftcellene. Med bakgrunn i det bør pasientene få ulik behandling, rettet mot deres variant av kreftsykdom. Persontilpasset behandling vil si å gi den behandlingensom fungerer best for den enkelte. 
  > Begrepet persontilpasset kreftbehandling brukes for å beskrive hvordan den enkelte pasient kan få ulik behandling basert på biologisk kunnskap om kreftcellene. Legene vurderer flere ulike faktorer, blant annet hvor svulsten sitter, størrelse på svulsten, mulighet for operasjon og pasientens helse. Kombinert med kunnskap om mutasjonene i kreftcellene kan legene velge den eller de behandlingsmetodene som mest trolig vil fungere for den enkelte pasient.
  > Behandlingen kan bestå av en kombinasjon eller et utvalg av kirurgi, stråling, cellegift,
  > målrettede legemidler eller immunterapi. Noen pasienter kan også få tilbud om å delta i kliniske studier. Forskning er svært viktig
  > Forskning spiller selvsagt en viktig rolle i forhold til valg av behandlingsmetoder, og flere norske forskere jobber med å utvikle individuelt tilpassede behandlingsløp for dem som rammes av brystkreft. Disse forskerne mener at individuelt tilpasset behandling er noe det vil bli mer og mer av i fremtiden.
  > Når forskerne får mer informasjon om hvordan kreftcellene oppfører seg, kan legene i sin tur bruke denne informasjonen når de skal velge behandlingsforløp, og samtidig kunne forutsi hvordan pasienten vil respondere på eksempelvis ulike typer cellegift, målrettede legemidler og immunterapi.
  > Med bakgrunn i forskningen vil legene også kunne si noe om hvilke pasienter som ikke vil ha effekt av de ulike typer behandling. Norge var tidlig ute
  > I flere tiår har man i Norge brukt såkalt hormonblokkerende behandling. En brystkreftsvulst er enten hormonfølsom eller hormonufølsom. Hormonblokkerende behandling virker kun hos de som har hormonfølsom brystkreft, og denne typen behandling er derfor en av de første persontilpassede metodene som ble tatt i bruk her i landet.
  > Mindre bruk av cellegift
  > En av forskerne som jobber aktivt med persontilpasset behandling av brystkreft, er Hans Petter Eikesdal, som sier at det lenge var slik at alle med brystkreft fikk samme behandling.
  > Kunnskapen man har tilegnet seg gjennom forskning, gjør at man nå vet bedre.
  > Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer dermed ulikt på de forskjellige
  > behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, dess bedre effekt av behandlingen - og desto flere som overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed også gi mindre bivirkninger og færre senskader for veldig mange pasienter. Norge ligger godt an
  > Norge tilbyr det aller meste som finnes av moderne behandling i dag, men mange mener at det tar for lang tid fra et medikament er godkjent og frem til det offentlige helsevesen tar medisinen i bruk. Årsaken er at flere av de nyeste medikamentene er svært kostbare.
  > En måte å begrense bruk av svært kostbare medikamenter på er å gjøre en såpass presis diagnostikk av kreftsvulsten hos den enkelte pasient slik at legene vet eksakt hvem som trenger de dyre medikamentene i sin behandling. På den måten unngår man å bruke kostbare medikamentene på pasienter som ikke trenger dem, eller som ville fått negative bivirkninger av å bruke dem. Viktig med deltagelse i kliniske studier
  > Det forskes mye på brystkreft i Norge og via disse studiene får norske pasienter mulighet til å motta kreftbehandling som enda ikke er godkjent for bruk. Slik forskning er svært viktig for utviklingen av behandlingsmetoder, og det er fint at norske pasienter kan få mulighet til å delta på utvalgte kliniske studier. En av studiene som pågår nå er PETREMAC-studien, en forskningsstudie med persontilpasset kreftbehandling for pasienter med lokalavansert brystkreft. Formålet med studien er å identifisere genfeil i kreftsvulsten som gjør oss i stand til å forutsi hvilke pasienter som trenger en bestemt kreftbehandling i fremtiden.
  > PETREMAC-studien er en klinisk studie der den enkelte pasient gis kreftbehandling styrt ut fra flere karakteristika i svulsten enn det som er vanlig rutine i dag. Avhengig av hvilken subtype av brystkreft den enkelte pasient har, vil behandlingen bestå enten av hormonblokkerende behandling eller cellegift, med tillegg av utprøvende behandling med palbociclib eller olaparib. Alle pasienter får aktiv kreftbehandling, og ved manglende behandlingseffekt skiftes det til annen kreftterapi.
  > PETREMAC-studien er et samarbeid mellom en rekke norske sykehus.
  > Satsning fra helsemyndighetene
  > Persontilpasset behandling har de siste årene også vært en satsning fra helsemyndighetenes side her i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeidet for noen år tilbake en strategi for persontilpasset behandling som skulle gjelde i perioden 2017 - 2021. FHI sa den gang at dette er et viktig og spennende felt som på sikt vil endre helsetjenesten.
  > Hensikten med strategien var å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og
  > behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter for diagnostikk og behandling, og det er en tett kopling mellom klinikk og forskning på dette feltet.
  > FHI og helsemyndighetene ser også at persontilpasset medisin er et viktig område for
  > innovasjon og næringsutvikling siden den krever avansert utstyr, tverrfaglighet og høy
  > kompetanse, og FHI ønsket å bygge et godt grunnlag for fremtidens helsetjeneste. Strategien ble utarbeidet i samarbeid med pasientorganisasjoner og helsetjeneste. Et godt grunnlag for fremtiden
  > Fokus på persontilpasset behandling har kommet for å bli. Denne typen behandling blir nå mer og mer utbredt, men det er fortsatt en vei å gå. Brystkreftforeningen vil fortsette å holde fokus og jobbe for at de som rammes av brystkreft får et individuelt godt tilpasset behandlingsløp.
  > *(Kilder: FHI, Kreftforeningen, Helse Bergen)*

- [- Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-ma-sikre-at-alle-far-det-beste-tilbudet-de-kan-fa): Det sier Camilla Skare, som 1. oktober tar over roret som daglig leder for Brystkreftforeningen. Den erfarne skipperen gleder seg til å gå om bord på skuta og ta fatt på alle oppgavene som venter.
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk AS*
  > - Nå er det viktig å komme i gang med møteplasser der en kan få faglig påfyll og gjenoppta det sosiale, sier Camilla Skare engasjert.
  > Den påtroppende lederen skarrer på r-en, men det er også alt som er igjen av stavangerdialekten hun snakket i 13 år.
  > Hun minnes en god barndom i oljebyen, der alle lekte med alle. Hun sprang rundt i dynejakke og sjøstøvler og elsket å henge i stallen. Det var en annen tid. Foreldrene var opptatt med sitt, og det var mye fri flyt og fri ferdsel blant barna. Camillas far reiste mye og hadde studert i USA. Han tok med seg spennende matoppskrifter hjem og fortalte historier fra reisene sine. Dette inspirerte datteren, som valgte å reise i farens fotspor over Atlanteren. Hun tok en bachelor og master i USA, tilsvarende en norsk siviløkonomutdannelse. Siden fortsatte hun å reise mye, både gjennom jobben og privat. **Møt mennesker med nysgjerrighet**
  > - Det å møte mennesker med en annen bakgrunn og fra en annen kultur, har lært meg mye. Det er viktig å prøve å se mennesket *bak*. Bakgrunnene former oss, og derfor ser vi verden med forskjellige øyne, påpeker Camilla.
  > Hun tenker seg om før hun utdyper:
  > - Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende, sier hun med alvor i de blå øynene.
  > Denne nysgjerrigheten tar hun med seg inn i sin nye jobb, og hun gleder seg til å bli kjent med både ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere.
  > - Selv om alle organisasjoner og miljøer er ulike, opplever jeg at jeg forstår foreningens utfordringer. Jeg håper og tror at det at jeg er fremoverlent, resultatorientert og handlekraftig og dessuten glad i mennesker, gjør at jeg kan bidra til å ta foreningen videre.
  > Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende
  > *- Hva tror du blir sentrale fokusområder for Brystkreftforeningen fremover?*
  > - Likepersonsarbeidet er et viktig og prioritert kjerneområde i dag og vil fortsette å være det. Det kan være behov for å ytterligere styrke eller legge bedre til rette for dette arbeidet for å nå ut til alle som ønsker det. **Medbestemmelse**
  > Et annet viktig fokus vil være påvirkningsarbeid.
  > - Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få. Og både ulike medlemsgrupper og den enkelte pasient kan ha forskjellige behov, sier hun.
  > Påvirkning overfor aktuelle myndigheter og aktører for å sikre best mulig oppfølging og medbestemmelse både under og etter behandling, vil være et prioritert område.
  > - Samtidig er det viktig at vi har de beste og mest hensiktsmessige screeningprogrammene som mulig, slik at vi tidlig får avdekket forstadier til brystkreft. Her er Norge dessverre ikke blant de beste i klassen, og det ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter hun med engasjement i stemmen.
  > Det er mange spennende oppgaver som venter på foreningens nye leder. Da er det godt at hun har med seg noen solide verdier hun kan navigere etter i hverdagen.
  > - Integritet er en viktig verdi for meg, å handle ærlig og redelig og sørge for at ord og gjerninger samsvarer. Å stå for det man mener er rett, selv om det koster. Det er jeg opptatt av, og det gjør at folk vet hvor de har meg, sier Camilla og smiler.
  > En annen verdi hun styrer etter er raushet. Både det å være raus overfor andre, men også å møte andre med åpenhet, nysgjerrighet og vennlighet.
  > - Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger. Raushet er også å unne og ønske andre suksess – og faktisk hjelpe dem til det. Og så må man ikke glemme å være raus med seg selv, legger hun til.
  > Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger.
  > Åpenhet er også en viktig verdi for Camilla. Åpenhet er nødvendig for å sikre effektiv kommunikasjon og redusere misforståelser. Og slik hjelper man også andre til å ta gode valg.
  > - Jeg forsøker å lytte aktivt og reflektere over hvordan jeg møter og tolker andre. Å være åpen hjelper meg til å forstå andre og selv bli forstått slik jeg ønsker. **Mot til å tenke annerledes**
  > Den engasjerte siviløkonomen spør om hun får lov til å føye til en siste verdi som er viktig for henne?
  > - Mot er en undervurdert verdi. Jeg ønsker å være i førersetet i mitt eget liv, en skipper på egen skute! Ikke bare når jeg seiler, som er min favoritthobby på fritiden, men også på jobb. Men det er ofte lettere sagt enn gjort.
  > I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte.
  > Når Camilla står foran en personlig utfordring, prøver hun å se for seg om hun – på sine eldre dager – ville være glad for at hun ikke gjorde det eller det, eller om hun vil være glad for at hun prøvde, selv om hun ikke skulle lykkes. Det har også vært viktig for henne å vise døtrene at man kan få til det meste, hvis man bare tør å satse.
  > - I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte. Til det trengs det mot, sier hun med ettertrykk.
  > *- Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?*
  > - Jeg håper kollegaer oppfatter meg som en åpen, nysgjerrig leder som er til stede og er tilgjengelig med godt humør! Det er viktig å le, og jeg ler lett, sier hun med et stort smil.
  > Camilla forteller at hun er resultatorientert og får energi av å løse oppgaver og nå mål.
  > - Teamarbeid og felleskap betyr mye – at vi lykkes og løser ting i fellesskap og gleder oss over hverandres suksesser. Det er viktig for meg at vi alle trives med det vi gjør og med hverandre, understreker hun. **Det er lov å gjøre feil**
  > Hun ønsker seg et arbeidsmiljø der alle er trygge på å spille hverandre gode, der man tør å tenke nytt og der det er lov å feile.
  > - Skal man klare å skape en arbeidshverdag som man gleder seg til når man står opp om morgenen, er det en grunnleggende forutsetning at alle opplever at de gjør en jobb som er meningsfull og som de er stolte av, legger hun til.
  > *- Når er du i flytsonen?*
  > - Når jeg er motivert, engasjert, fokusert og såpass oppslukt at jeg glemmer tid og sted, svarer hun kjapt, før hun utdyper:
  > - Hvis man har de ferdighetene og ressursene (ikke minst støttespillere) som skal til for å løse en utfordring, blir enhver oppgave eller utfordring et mål man ønsker å oppnå og gleder seg til å løse, og ikke et problem.
  > På fritiden liker Camilla å seile, gjerne regatta, og der gjelder det samme. Når man seiler er alle enkeltpersoner og oppgaver, små som store, like viktige for at man skal lykkes, påpeker hun.
  > - Når vi er enige om hvor vi skal og vet hva vi skal gjøre, er trygge på og spiller hverandre gode … Når det er lov å gjøre feil og kommunikasjonen er konstruktiv og åpen. Da glemmer jeg tid og sted, sier hun.
  > Det er i naturen Camilla henter energi.
  > - Jeg bruker naturen året rundt, men setter ingen farts- eller lengderekorder, sier hun spøkefullt.
  > - Noen ganger kan jeg bare ta med meg en bok ut, finne meg et øde sted med sol og gjerne god utsikt og slappe av.
  > Påtroppende leder for Brystkreftforeningen, Camilla Skare
  > Alder: 53 år
  > Sivilstatus/familie: Single, to døtre, 19 og 22.
  > Bosted: Oslo
  > Tidligere jobber: Daglig leder i Indias barn, kampanjeleder i Amnesty, markeds- og kommunikasjonssjef i Econa, markedssjef i Finansforbundet og Sunkost.

- [Ny video i vår foredragsserie om metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ny-video-i-var-foredragsserie-om-metastatisk-brystkreft): Er du berørt av uhelbredelig brystkreft? Brystkreftforeningen har produsert fire foredragsfilmer som omhandler metastatisk brystkreft. Del to i serien har tittelen: Hvordan finne den «beste» brystkreftbehandlingen?
  > ![Foredrag 2](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136353-1630066612/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Olav_4.JPG%20%28large%29.jpg Olav Engebråten)
  > Du kan lese mer om foredraget og se filmen her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-finne-den-beste-brystkreftbehandlingen-article1083-1174.html.

- [Blir det bedre av å snakke om det?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/blir-det-bedre-av-a-snakke-om-det): Det spør teolog og klinisk veileder Vincent Hagerup i foredrag nr. 3 for deg som er berørt av metastatisk brystkreft. Ofte får en høre at det gjør så godt å snakke om hvordan en har det. Her nyanseres denne oppfattelsen.
  > ![Vincent Hagerup](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136367-1630067702/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Vincent_1.JPG%20%28large%29.jpg Det er ikke sikkert du skal snakke med alle om hvordan du har det, tipser Vincent Hagerup.)
  > Du kan lese mer om og se foredraget her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/blir-det-bedre-av-a-snakke-om-det-article1085-1174.html.

- [Enhertu på vei til Norge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/enhertu-pa-vei-til-norge): Tidligere i år kom positive nyheter om at legemiddelet Enhertu ble EU-godkjent for behandling av HER2-positiv brystkreft. Men hva betyr dette for norske brystkreftpasienter? Vi tok en prat om den nye behandlingen med overlege og kreftspesialist Olav Engebråten.
  > ![Forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137497-1643289760/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A0044_grovutvalg_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Legemiddelet Enhertu ble tidligere i år EU-godkjent for behandling av HER2-positiv brystkreft.)
  > *Tekst: Cecilie Feen og Marianne Blindheim Eriksen / CoreTrek
  > Foto: Erik Thallaug*
  > - Legemiddelet Enhertu ble EU-godkjent i januar i år, og studier har vist positiv respons. Nå er Enhertu meldt inn til Beslutningsforum, som vurderer om det ska låpnes for behandlingen i Norge, forklarer Olav Engebråten.
  > Dersom Enhertu blir tatt inn i det norske behandlingstilbudet, vil den være aktuell for pasienter med diagnosen inoperabel eller metastatisk brystkreft, som tidligere har gjennomgått minst to behandlingslinjer rettet mot HER2.
  > Tid er som alle vet kritisk i et sykdomsløp, og derfor er vi veldig fornøyde med å være med i en klinisk studie av Enhertu.
  > – Basert på erfaring vet vi at det kan ta tid før ny behandling blir tilgjengelig for pasientene våre, fordi vurderings-og godkjenningsarbeidet er omfattende. Tid er som alle vet kritisk i et sykdomsløp, og derfor er vi veldig fornøyde med å være med i en klinisk studie av Enhertu, sier Engebråten.
  > Åpner for deltakelse til høsten
  > Dette er positivt for pasienter som kan være aktuelle for behandling med Enhertu, og Kreftsenteret håper å åpne for deltakelse i studien allerede høsten 2021.
  > Resultater fra den internasjonale studien DESTINY-Breast01 viser svært lovende respons på Enhertu, med en gjennomsnittlig progresjonsfrioverlevelse på 16,4 måneder.
  > – Det ligger noen begrensninger til hvem som kan motta behandlingen fordi den gis under en studie, og dette blir grundig vurdert av spesialister og diskutert med aktuelle pasienter. Men resultater fra den internasjonale studien DESTINY-Breast01 viser svært lovende respons på Enhertu, med en gjennomsnittlig progresjonsfrioverlevelse på 16,4 måneder, fortsetter Olav Engebråten. Positiv respons på behandlingen så langt
  > Overlegen forteller videre at det ser ut til at behandlingen tolereres godt av pasienter som mottar den. Enhertu kan gi tilsvarende bivirkninger som tradisjonell cellegift, og noen få opplever at blodprosenten går ned. Det er i tillegg registrert enkelte tilfeller der lungekapasiteten svekkes.
  > – En behandlingslinje med medikamenter som Enhertu må følges nøye av kyndig personale, som fokuserer på hva som kan oppstå av bivirkninger. Når det er sagt er vi svært positive til utviklingen av denne type medikamenter, og vi vet at det er tilsvarende som snart ligger klare for godkjenning. Dette er lovende for fremtidighåndtering av andre typer brystkreft enn HER2 positiv brystkreft, for eksempel trippelnegativ brystkreft hvor vi har hatt manglende behandlingstilbud, sier overlegen ved Kreftsenteret. Det haster å komme i gang
  > Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, er både glad og utålmodig.
  > – Min umiddelbare reaksjon er at det selvfølgelig er flott at Enhertu er vedtatt av EU,men at prosessen for å få den tatt i bruk i Norge er for lang og alt går for sakte. Denne gruppen av pasienter har ikke tid til lange vurderinger fordi de er en gruppe som helst skulle hatt nye behandlingsformer og tatt dem i bruk i går, sier Utne.
  > Dette er den mest sårbare gruppen som ikke har noe tid å miste. De venter i håp på nye behandlingsmetoder.
  > – Det er meget bra at det blir satt i gang kliniske tester, men det er en utfordring for Brystkreftforeningen å se på at testene ikke begynner før til høsten. Det burde ha vært et program for kliniske studier klart når behandlingsformen er godkjent, slik at det bare er å sette i gang når det allerede foreligger en godkjenning i EU.
  > – Dette er den mest sårbare gruppen som ikke har noe tid å miste. De venter i håp på nye behandlingsmetoder og en kunne gitt flere større grunn til å håpe ved at ting blir tatt i bruk i med en gang i stedet for i morgen, sier Utne.
  > Nye Metoder
  > Legemiddelet Enhertu ble sendt inn til behandling hos Nye Metoder (tidligere Beslutningsforum) 10. desember 2020.
  > Oppdraget ble gitt 18. januar 2021.
  > Metodevurderingen ble påbegynt 26. mars 2021.
  > Ifølge nettsiden til Nye Metoder https://nyemetoder.no/metoder/trastuzumab-derukstekan-enhertu er det ikke foretatt noen beslutning eller implementering av Enhertu foreløpig. (*Kilde: Nye Metoder*)
  > Olav Engebråten
  > Overlege ved Oslo universitetssykehus, Kreftsenteret
  > Kreftspesialist siden 2006
  > Medlem av NBCG arbeidsgruppe for medikamentell behandling
  > Medlem av Ekspertpanelet
  > Leder av spesialitetskomiteen i onkologi
  > Forsker onkologi
  > Kilder i tillegg til samtale med Olav Engebråten:
  > Healthtalk https://www.healthtalk.no/alle-artikler/onkologi-enhertu-ett-skritt-n%C3%A6rmere-norsk-godkjenning-mot-brystkreft/
  > Ema https://www.ema.europa.eu/en/documents/product-information/enhertu-epar-product-information_no.pdf

- [Nå er Enhertu på vei til Norge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/na-er-enhertu-pa-vei-til-norge): Tidligere i år kom positive nyheter om at legemiddelet Enhertu ble EU-godkjent for behandling av HER2-positiv brystkreft. Men hva betyr dette for norske brystkreftpasienter? Vi tok en prat om den nye behandlingen med overlege og kreftspesialist Olav Engebråten.
  > *Tekst: Cecilie Feen og Marianne Blindheim Eriksen / CoreTrek
  > Foto: Erik Thallaug*
  > - Legemiddelet Enhertu ble EU-godkjent i januar i år, og studier har vist positiv respons. Nå er Enhertu meldt inn til Beslutningsforum, som vurderer om det ska låpnes for behandlingen i Norge, forklarer Olav Engebråten.
  > Dersom Enhertu blir tatt inn i det norske behandlingstilbudet, vil den være aktuell for pasienter med diagnosen inoperabel eller metastatisk brystkreft, som tidligere har gjennomgått minst to behandlingslinjer rettet mot HER2.
  > Tid er som alle vet kritisk i et sykdomsløp, og derfor er vi veldig fornøyde med å være med i en klinisk studie av Enhertu.
  > – Basert på erfaring vet vi at det kan ta tid før ny behandling blir tilgjengelig for pasientene våre, fordi vurderings-og godkjenningsarbeidet er omfattende. Tid er som alle vet kritisk i et sykdomsløp, og derfor er vi veldig fornøyde med å være med i en klinisk studie av Enhertu, sier Engebråten.
  > Åpner for deltakelse til høsten
  > Dette er positivt for pasienter som kan være aktuelle for behandling med Enhertu, og Kreftsenteret håper å åpne for deltakelse i studien allerede høsten 2021.
  > Resultater fra den internasjonale studien DESTINY-Breast01 viser svært lovende respons på Enhertu, med en gjennomsnittlig progresjonsfrioverlevelse på 16,4 måneder.
  > – Det ligger noen begrensninger til hvem som kan motta behandlingen fordi den gis under en studie, og dette blir grundig vurdert av spesialister og diskutert med aktuelle pasienter. Men resultater fra den internasjonale studien DESTINY-Breast01 viser svært lovende respons på Enhertu, med en gjennomsnittlig progresjonsfrioverlevelse på 16,4 måneder, fortsetter Olav Engebråten. Positiv respons på behandlingen så langt
  > Overlegen forteller videre at det ser ut til at behandlingen tolereres godt av pasienter som mottar den. Enhertu kan gi tilsvarende bivirkninger som tradisjonell cellegift, og noen få opplever at blodprosenten går ned. Det er i tillegg registrert enkelte tilfeller der lungekapasiteten svekkes.
  > – En behandlingslinje med medikamenter som Enhertu må følges nøye av kyndig personale, som fokuserer på hva som kan oppstå av bivirkninger. Når det er sagt er vi svært positive til utviklingen av denne type medikamenter, og vi vet at det er tilsvarende som snart ligger klare for godkjenning. Dette er lovende for fremtidighåndtering av andre typer brystkreft enn HER2 positiv brystkreft, for eksempel trippelnegativ brystkreft hvor vi har hatt manglende behandlingstilbud, sier overlegen ved Kreftsenteret. Det haster å komme i gang
  > Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, er både glad og utålmodig.
  > – Min umiddelbare reaksjon er at det selvfølgelig er flott at Enhertu er vedtatt av EU,men at prosessen for å få den tatt i bruk i Norge er for lang og alt går for sakte. Denne gruppen av pasienter har ikke tid til lange vurderinger fordi de er en gruppe som helst skulle hatt nye behandlingsformer og tatt dem i bruk i går, sier Utne.
  > Dette er den mest sårbare gruppen som ikke har noe tid å miste. De venter i håp på nye behandlingsmetoder.
  > – Det er meget bra at det blir satt i gang kliniske tester, men det er en utfordring for Brystkreftforeningen å se på at testene ikke begynner før til høsten. Det burde ha vært et program for kliniske studier klart når behandlingsformen er godkjent, slik at det bare er å sette i gang når det allerede foreligger en godkjenning i EU.
  > – Dette er den mest sårbare gruppen som ikke har noe tid å miste. De venter i håp på nye behandlingsmetoder og en kunne gitt flere større grunn til å håpe ved at ting blir tatt i bruk i med en gang i stedet for i morgen, sier Utne.
  > Nye Metoder
  > Legemiddelet Enhertu ble sendt inn til behandling hos Nye Metoder (tidligere Beslutningsforum) 10. desember 2020.
  > Oppdraget ble gitt 18. januar 2021.
  > Metodevurderingen ble påbegynt 26. mars 2021.
  > Ifølge nettsiden til Nye Metoder https://nyemetoder.no/metoder/trastuzumab-derukstekan-enhertu er det ikke foretatt noen beslutning eller implementering av Enhertu foreløpig. (*Kilde: Nye Metoder*)
  > Olav Engebråten
  > Overlege ved Oslo universitetssykehus, Kreftsenteret
  > Kreftspesialist siden 2006
  > Medlem av NBCG arbeidsgruppe for medikamentell behandling
  > Medlem av Ekspertpanelet
  > Leder av spesialitetskomiteen i onkologi
  > Forsker onkologi
  > Kilder i tillegg til samtale med Olav Engebråten:
  > Healthtalk https://www.healthtalk.no/alle-artikler/onkologi-enhertu-ett-skritt-n%C3%A6rmere-norsk-godkjenning-mot-brystkreft/
  > Ema https://www.ema.europa.eu/en/documents/product-information/enhertu-epar-product-information_no.pdf

- [- Stor og gledelig nyhet om kreftmedisin](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/stor-og-gledelig-nyhet-om-kreftmedisin): Nye forskningsdata viser en tydelig effekt av brystkreft-behandling. – Dette bekrefter at norske myndigheters godkjennelse var riktig, sier overlege og professor Hans Petter Eikesdal til Dagens Medisin.
  > ![Ny kreftmedisin](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136594-1632134151/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/louis-reed-pwcKF7L4-no-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg Ny kreftmedisin viser lovende resultater.)
  > Illustrasjonsfoto: Louis Reed/Unsplash
  > Lørdag ble resultater fra MONALEESA-2-studien lagt frem under den europeiske kreftkongressen ESMO. Resultatene viser at pasienter med mestastisk hormonfølsom brystkreft som fikk en CDK4/6-hemmer lagt til i førstelinjebehandling, hadde signifikant lengre totaloverlevelse. Funnene gjelder post-menopausale kvinner med HER2-negativ brystkreft, skriver Dagens Medisin https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/09/19/lever-12-maneder-lenger/.
  > Dagens Medisin har intervjuet overlege og professor Hans Petter Eikesdal ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, som uttaler:
  > - Dette er virkelig en stor og gledelig nyhet, idet man nå viser 12 måneders forlenget totaloverlevelse for pasienter med metastatisk hormonfølsom brystkreft som får en aromatasehemmer sammen med CDK4/6 hemmeren ribociclib. Tatt i bruk i Norge
  > Behandlingen er allerede tatt i bruk i Norge, basert på tidlige data.
  > – Dette bekrefter at norske myndigheters godkjennelse av slik behandling basert på tidligere PFS-data var riktig, og at dette er den foretrukne førstelinjes behandlingen for pasienter med nyoppdaget, hormonfølsom og metastatisk brystkreftsykdom, sier Eikesdal til Dagens Medisin.

- [Hvordan møte barn som er pårørende til uhelbredelig syke familiemedlemmer?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/hvordan-mote-barn-som-er-parorende-til-uhelbredelig-syke-familiemedlemmer): Fjerde foredrag i vår videoserie for deg som er berørt av metastatisk brystkreft, handler om hvordan du best kan møte barn og unge som er i familie med noen som er uhelbredelig syke.
  > ![Barn som pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136360-1630067362/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Marianne_1.JPG%20%28large%29.jpg Hva er viktig å huske på når du skal møte barn og unge som er pårørende?)
  > Siste foredrag i vår serie for deg som er berørt av metastatisk brystkreft, handler om unge pårørende. Hvilke verktøy skal du ta i bruk i møte med barn og ungdommer som er i familie med noen som har en uhelbredelig sykdom?
  > Det er psykolog og spesialist i klinisk psykologi, Marianne Straume, som holder foredraget.
  > Du kan lese mer og se foredraget her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-skal-du-stotte-barn-og-ungdom-som-er-parorende-article1084-1174.html.

- [Forsinkelser i mammografiprogrammet bekymrer](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsinkelser-i-mammografiprogrammet-bekymrer): Det er en nedgang i brystkreftdiagnoser i 2020, og dette bekymrer fagfolk i Kreftregisteret. Ferske tall for 2020 ble lagt frem i dag, og de viser blant annet at det er en nedgang i brystkrefttilfeller som ble oppdaget gjennom mammografiscreeningsprogrammet i fjor.
  > ![Tall for 2020](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136601-1632222343/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/symptomer.jpg%20%28large%29.jpg Færre har vært på mammografiundersøkelse i 2020.)
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien*
  > *Illustrasjonsfoto: Istock*
  > I dag presenterte Kreftregisteret tallene for krefttilfeller i Norge i 2020. Nytt av året er at Kreftregisteret har utarbeidet en rapport som er på norsk. Den kan du lese her. https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2020/cin-2020-special_issue.pdf
  > Rapporten viser blant annet at koronanedstengningen påvirket mammografiscreeningen. I Norge tilbys rutinemessige undersøkelser av brystene hos kvinner i aldersgruppen 50-69 år i regi av Mammografiprogrammet. Gjennom mammografi kan man finne forandringer i brystene som er for små til at kvinnene selv kan oppdage dem.
  > All screening-aktivitet i Mammografiprogrammet opphørte i midten av mars 2020, samtidig som store deler av samfunnet for øvrig stengte ned. Dette skjedde både for å ikke bidra til økt smittetrykk i befolkningen, og for å begrense belastningen på helsetjensten.
  > - Da mammografiscreeningen stanset rett etter 12. mars, gikk det over et år før noen ble invitert. Dermed ble det ikke diagnostisert nye brystkrefttilfeller gjennom screeningprogrammet på vårparten, forklarer Solveig Hofvind, som er leder for det nasjonale Mammografiprogrammet https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/ og leder for mammografiseksjonen i Kreftregisteret. Stort etterslep
  > Hun forteller at noen kommuner startet opp igjen i mai 2020, og etter hvert fulgte flere etter.
  > - Men så kom sommerferien, og da ble det en ny pause i invitasjonene, før de startet opp igjen på høsten, forteller hun.
  > Hofvind forteller at kun tre fylker har rukket å ta igjen forsinkelsene i screeningen, og at hele 90 % av alle invitasjoner til mammografiprogrammet er forsinket. Her kan du se en oversikt over ditt fylke. https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/korona-og-mammografiprogrammet/ Bildet kompliseres ved at man heller ikke kaller inn resten av behandlingsskjeden.
  > - Det hjelper ikke å bli invitert til undersøkelse, hvis man må vente 4 måneder på utredning og eventuell operasjon, forklarer Hofvind.
  > Det hjelper ikke å bli invitert til undersøkelse, hvis man må vente 4 måneder på utredning og eventuell operasjon.
  > Basert på grove tall hos Kreftregisteret regner man med at rundt 1500 kvinner har fått en forsinket bystkreftdiagnose, og rundt 900 vil få en forsinket diagnose. For om lag 45 % vil forsinkelsen være på ca. et halvt år. Antall nye tilfeller
  > Dagens ferske rapport fra Kreftregisteret viser at det var 35 515 nye krefttilfeller i 2020. Blant disse er forekomsten høyest blant menn, 19 223 menn fikk diagnosen. Det var 16 292 kvinner som fikk en kreftdiagnose i fjor. Det er til sammen 305 503 nordmenn som er i live per 2020 som har eller har hatt en kreftdiagnose. Den dødeligste kreftformen er lungekreft, mens det var 601 personer som døde av brystkreft i 2020. Den største andelen av de nye krefttilfellene diagnostiseres i aldersgruppene 65-69 og 70-74 år. Flere overlever
  > En gledelig nyhet er at selv om antall nye krefttilfeller (rate per 100 000 innbyggere) stiger, viser dødsfallene (rate per 100 000 innbyggere) en dalende tendens. Det kan skyldes både en glidning i retning av færre tilfeller av alvorlige kreftformer og en tidligere og bedre behandling. Brystkreft
  > Den vanligste kreftformen hos norske kvinner er fortsatt brystkreft. 3424 kvinner fikk en brystkreftdiagnose i 2020, og det er til sammen 52 750 nordmenn som lever med brystkreft per 2020. Gjennomsnittsalder ved diagnostisering de siste fem år er 62 år, og andelen som lever etter 5 år er stor, mer enn 90 %.
  > Brystkreft kan oppstå i kjertelvev og i utførselsganger for morsmelk. Det er en kreftform som har vist seg å påvirkes av kjønnshormoner, både ved utvikling av sykdommen og ved behandling. Barnefødsler gir derfor hos kvinner en viss beskyttelse (redusert risiko). Sykdommen har også en sammenheng med alkoholinntak, som er en kjent risikofaktor for brystkreft, skriver Kreftregisteret i sin ferske rapport.
  > Graviditeter, barnefødsler og amming har en beskyttende effekt mot brystkreft, og det at norske kvinner nå får barn ganske sent i livet (rundt 30-årsalderen) bidrar til å trekke risikoen for brystkreft litt opp, skriver Kreftregisteret i sin rapport.
  > *Kilde: Kreftregisteret og rapporten "Kreft i Norge"*

- [Sliter med fatigue etter brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-med-fatigue-etter-brystkreft): Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen er en av mange brystkreftoverlevere som aldri ble frisk etter endt behandling. Hun håper at forskningen på akupunktur som behandling mot senskader vil gi gode resultater.
  > ![Deltok på konferanse](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136633-1632465191/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/ellen.jpg%20%28large%29.jpg Ellen Harris Utne fortalte om fatigue-trollet hun har på skulderen.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Gunn Gravdal Elton og privat
  > Ellen Harris Utne innledet den tverrfaglige konferansen om fatigue hos brystkreftoverlevere https://www.kristiania.no/school-of-health-sciences/acubreast/2020/tverrfaglig-konferanse-om-fatigue-hos-brystkreftoverlevere/ som avsluttes i dag. Brystkreftforeningens styreleder fortalte om at hun fikk brystkreft i 2013 og hadde 10 måneders behandlig. Fra 2017 har hun vært ufør.
  > - Veien min har vært lang. Jeg prøvde å gå tilbake til jobb etter at behandlingen og rehabiliteringen var over, men etter noen uker var kroppen min så sliten at jeg trengte en time out, fortalte hun.
  > Hun hadde en krevende jobb og en sjef som ikke hadde erfaring med ansatte som skulle tilbake i jobb etter en kreftbehandling. Her har Norge fortsatt en lang vei å gå, adresserte styrelederen, som pekte på at det er mange brystkreftoverlevere som ikke har kapasitet til å jobbe fullt, men som likevel ønsker å jobbe. Fatigue
  > Utne fortalte om "fatigue-trollet" som har fulgt henne etter at hun avsluttet kreftbehandlingen sin.
  > - Det er fatigue-trollet som er sjefen. Trollet gir meg migrene, jeg blir svimmel, hele kroppen verker og jeg blir sensitiv mot lys og lyd. Han stjeler energien min og jeg blir deprimert, skrev hun på Facebook for 7 år siden. Dessverre har lite endret seg siden den gang, fortalte hun åpenhjertig til tilhørerne i salen.
  > - Det har vært mye fokus på den høye andelen brystkreftoverlevere, men nå må vi begynne å snakke om alle de unge kvinnene som får brystkreft tidlig i livet, oppfordret hun.
  > Hvert år øremerker Brystkreftforeningen og Kreftforeningen millioner av kroner som skal gå til brystkreftforskning. Et av forskningsprosjektene ledes av Terje Alræk, som forsker på bruk av akupunktur mot fatigue hos brystkreftoverlevere.
  > Han understrekte at studien skal undersøke om akupunktur er effektivt mot *både* kreftsymptomer og bivirkninger som følge av kreftbehandling. Primært skal man undersøke om akupunktur har noen effekt mot fatigue. Sekundært blir det undersøkt om akupunktur kan lindre plager som angst, depresjon, smerte, søvn, søvnløshet og hetetokter.
  > Det er fortsatt mulig å melde seg på studien, da prosjektet ble utsatt på grunn av smittevernshensyn under koronapandemien. Du kan lese mer om studien her https://www.kristiania.no/school-of-health-sciences/acubreast/

- [Kåseriet: Utseende har ingenting å si, og navnet skjemmer ingen - eller var det omvendt?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kaseriet-utseende-har-ingenting-a-si-og-navnet-skjemmer-ingen-eller-var-det-omvendt): - Hei, jeg heter Tone og skal være din sykepleier. Tone. Min. Sykepleier. Sammenligningen var slitt, men det føltes som jeg fikk et kinderegg i handa. Tre ting. Min egen sykepleier Tone.
  > ![Sykepleier](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136696-1632810989/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/patty-brito-Y-3Dt0us7e0-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg Lykken er din egen sykepleier.)
  > Tekst: Marte Østmoe
  > Illustrasjonsfoto: Patty Brito https://unsplash.com/@pattybphoto /Unsplash
  > At Tone også lignet Pocahontas, nei det var heller intet aber. Tone,som i toner, som i musikk.Jeg kunne helt fysisk se for meg løpenoter, eller også dansenoter på et noteark, nei svevende var de, tvers over himmelen som ei flystripe.
  > Etter møtet med Tone ble alt tungtlett. Det som var vondt, ble kanskje ikke direkte godt, men likevel ikke fullt så ille. Tone skulle, gjennom den siste delen av en lang, lang behandling, være min herseptin engel. Det var for godt til åvære sant. Når noe er det, for godt til å være sant, da er det lurt å sjekke litt ut. Først da kan store misforståelser unngås, skuffelser sluses opp og på påfølgende sorg og smerte lindres. Ingenting kan vel både være godt og sant?
  > – Du mener at det er du som skal ta meg imot herhver gang jeg kommer? Spurte jeg. Tone nikket. Smilte.
  > – Du mener at det er du som skal ta meg imot her hver gang jeg kommer? Spurte jeg. Tone nikket. Smilte. Jeg lure på hvilken hudkrem hun brukte, hvilken sjampo. Helt irrelevante spørsmål selvsagt. Helt hinsides. Ingen av produktene som passet henne, kunne passe meg. Hun var av en annen verden. Jeg tenkte at den virkeligheten nok var mye bedre, lysere, skinnende. I slike øyeblikk, i møte med andre som ser ut til å ha alt det man selv ønsker seg, er det lett å bli misunnelig.
  > Jeg burde blitt overmåte sjalu på Tone. Hun hadde en fast jobb, det man i ukebladene kaller en olivenfarget hud, blankt, mørkt hår, et vinnende vesen og et mildt sinn. Beskrivelsen var som sakset ut fra en av romanene til Cecilia Samartin.
  > Kanskje lurte jeg meg selv litt her? Tones liv gikk sikkert ikke på skinner. Antagelig var hun heller ingen engel. En gang stakk hun også feil og måtte ha assistanse fra en anestesisykepleier. Ærlig talt tror jeg det skjedde to ganger, mulig tre. Men her tar jeg på meg litt av skylden. Etter all medisineringen var jeg blitt så hardhudet og seig i årene at nålene bare spratt til side. Med Tone gjorde det ikke fullt så mye. For å si det rett ut; Hun hadde utseende på sin sine.Dermed tålte jeg mye mer.
  > Det de hadde til felles var at de ikke kjente meg. Sympatiske var de alle sammen, men manglet innblikk i min historie, spurte om det samme, fikk meg til å repetere.Jeg ble mitt eget ekko.
  > Hver gang jeg ankom sykehuset visste jeg at det var Tone som kom meg i møte. Nei, det var ingenting galt med Ruth, Birgit. Anne-Kari, Trude, Merete uten h, Elwira med dobbelt-v. For guds skyld, ikke et vondt ord om dem, foruten at de var så mange, så altfor mange og det eneste som skite dem var navnene. Det de hadde til felles var at de ikke kjente meg. Sympatiske var de alle sammen, men manglet innblikk i min historie, spurte om det samme, fikk meg til å repetere. Jeg ble mitt eget ekko.
  > Med Tone ble alle pleierne inkarnert i ett og samme menneske. En sykepleier jeg kunne kalle «min». Om hun ikke alltid traff årene, fikk så være. I hjertet er hun fremdeles.
  > - Hei, jeg heter Tone og skal være din sykepleier.

- [Debattinnlegg: Hvordan har du det, egentlig?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/debattinnlegg-hvordan-har-du-det-egentlig): Vi trenger enda flere svar for å vite mer om hvordan helse og livskvaliteten i 2021 er – både fra deg med kreft, og deg uten kreft.
  > ![Kvinner sitter i vinuskarmen og ser ut](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313002-1697032180/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Utsikt.jpg%20%28large%29.jpg Kvinner sitter i vinuskarmen og ser ut)
  > Debattinnlegg av Karianne Svendsen, postdoktor og Ylva Maria Gjelsvik, fagansvarlig for pasientrapporterte data, Kreftregisteret
  > Etter mange tiår med dokumentasjon av harde fakta, er det sannelig på tide at vi får høre fra pasientene selv!
  > Vi hører stadig om mennesker som «vant over kreften» og ser for oss en hverdag som blir tatt tilbake, og liv som leves som før. Men sånn er det ikke for alle. Der noen går relativt greit videre, sitter andre igjen med kropp og sinn som er preget i lang tid etter sykdom og behandling.
  > Men omfanget av dette kan verken vi eller andre gjette oss til, så vi trenger erfaringene fra menneskene som selv har kjent kreften på kroppen. Nå presenterer derfor Kreftregisteret for første gang konsekvensene av en brystkreftdiagnose - fortalt av pasientene selv.
  > Karianne Svendsen (t.h), postdoktor og Ylva Maria Gjelsvik (t.v), fagansvarlig for pasientrapporterte data, Kreftregisteret Foto: Elisabeth Jakobsen / Carina Knudsen På tide å høre fra pasientene selv
  > For første gang inneholder Kreftregisterets årlige kvalitetsrapport om brystkreft, ikke bare harde fakta som sykdomsutvikling, behandlingsmetode og hvor mange som overlever kreften. Nå inneholder den også informasjon om kreftsykdom fortalt av pasientene selv, om hvordan de har det.
  > For selv om tallene på hvor mange som overlever en kreftsykdom totalt sett er oppløftende, så kan tiden etter en diagnose bli mer krevende enn de fleste kanskje ser for seg. Noen opplever at de største utfordringene kommer etter at man har blitt erklært kreftfri.
  > Sett ordet dårlig foran livskvalitet og søvn, og legg til stress, angst, nedstemthet, muskel- og leddplager og kronisk utmattelse, så har du dekket noen av plagene kreftoverlevende kan slite med. Dette er det sikkert mange som ikke vet. Vi vet heller ikke så mye om omfanget av disse plagene, hvordan det er for ulike behandlingsformer og grupper av pasienter, og hvordan utviklingen er over tid sammenlignet med personer uten sykdom. Hvordan står det til med livskvaliteten din?
  > De første resultatene om livskvalitet blant brystkreftpasienter er publisert her https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kvalitetsregistrene/Brystkreftregisteret/. Foreløpig har ikke innsamlingen kommet så langt at vi har god oversikt over senskader lenge etter behandling, men i år har vi blant annet sett på i hvilken grad kvinnene føler de får nok informasjon om sin diagnose, og hvorvidt de opplever at de blir tatt med på avgjørelser rundt sin egen sykdom – i tillegg til generell helse hos kvinner med og uten brystkreft.
  > Det hele koker ned til helse og det abstrakte, men viktige ordet livskvalitet. Hvordan påvirker en kreftdiagnose din livskvalitet? Hvordan påvirker en pandemi din livskvalitet? Og ikke minst, hva gjør kombinasjonen med deg?
  > At det er viktig å kartlegge befolkningens livskvalitet har vi fått understreket gjennom den ferske nasjonale strategien for livskvalitet; her tas det til orde for at befolkningens livskvalitet skal sidestilles med brutto nasjonal produkt og andre harde mål på samfunnsutvikling. Kanskje bør vi gjøre som i Bhutan, og operere med brutto nasjonal lykkeprodukt? Vi trenger ditt svar!
  > Vi i Kreftregisteret er i en særstilling fordi vi samler inn opplysninger om helse og livskvalitet fra hele befolkningen. Det vil si at alle voksne i hele landet kan bli invitert til å svare på spørreskjemaet vi sender ut, uavhengig av om de har hatt kreft eller ikke. Dessverre er det under halvparten av de som får spørreskjema som svarer.
  > Vi trenger enda flere svar for å vite mer om hvordan helse og livskvaliteten i 2021 er – både fra deg med og deg uten kreft. I tillegg til at vi inviterer personer som nylig har fått brystkreft, inviterer vi også de som har prostatakreft, tarmkreft eller melanom (føflekkreft), sammen med personer som ikke har hatt kreft. Fremover vil også personer som har lungekreft få mulighet til å svare på spørreskjemaet, og enda flere blir invitert i løpet av det neste året.
  > Så hvis nettopp du får dette spørreskjemaet på din side på Helsenorge.no eller i din (digitale) postkasse håper vi inderlig at du svarer.
  > Dette er derfor en oppfordring til deg om å fortelle oss hvordan du har det, slik at vi kan bruke resultatene til å hjelpe din og andres arbeidsgivere til å forstå at det ikke alltid «bare er å komme tilbake 100 prosent i jobb», og få familie og venner til å forstå at det ikke «bare er å bli med på den turen», at helsepersonell kan bli bevisste på at selv om blodprøvene er fine, så er ikke nødvendigvis du det.
  > Det er helt trygt å delta. Har du det tøft, så vil vi høre det! Har du det fint, så vil vi høre det også.
  > Jo flere som svarer, jo mer kunnskap får vi som kan bidra til bedre behandling og oppfølging for personer med kreft nå og i fremtiden. Fordi god helse er mer enn fravær av sykdom og kreft.
  > Hjelp oss å lære hva vi kan gjøre bedre i fremtiden ved å fortelle oss hvordan du har det, egentlig!
  > Debattinnlegget stod først på trykk i Nettavisen.

- [Mammografitimen er viktigere enn noen gang ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mammografitimen-er-viktigere-enn-noen-gang): Over 70 prosent av alle norske kvinner i alderen 50-69 år vil få en forsinket invitasjon til brystkreftsjekk på grunn av koronapandemien. Det er svært alvorlig når vi vet hvor viktig det er å oppdage kreft tidlig.
  > ![Styreleder i Brystkreftforeningen og generalsekretær i Kreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136917-1634201422/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/zNwl6pFg.jpeg%20%28large%29.jpeg Det er viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen dumper ned i postkassen din, oppfordrer Ellen Harris Utne og Ingrid Stenstadvold.)
  > Kronikk av *Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen og Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen *
  > *Foto: Jorunn Valle Nilsen*
  > 12. mars 2020 stod Solveig Hofvind på kontoret sitt, så ut vinduet og tenkte: *«Hva i all verden gjør vi nå?». *Som leder av Mammografiprogrammet https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/jeg-synes-at-jeg-har-verdens-viktigste-jobb-article952-28.html forstod hun raskt at det ville være umulig å gjennomføre nasjonale masseundersøkelser når samfunnet stengte ned. Med skrekk og gru så hun for seg alle de kvinnene som nå kom til å bli redde og kjenne ekstra mye på brystene sine. Og med god grunn. Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig utover brystkreftstatistikken https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/forsinkelser-i-mammografiprogrammet-bekymrer-article1113-28.html. Aldri før har det blitt registrert en så stor nedgang i nye brystkreftdiagnoser fra ett år til et annet. Det er ingen grunn til å tro at færre utviklet brystkreft under koronapandemien. De har bare ikke oppdaget det ennå. Skepsis
  > Fram til midten av 1990-tallet var det slik vi levde. Mammografiprogrammet fantes ikke. Det var opp til legene og kvinnene selv å oppdage brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/symptomer-og-utredning/. Det gjorde de ofte ikke før kreftsvulsten hadde vokst seg stor. Som ung radiograf tok Solveig Hofvind inn kvinner med store, væskende sår til røntgen hver eneste uke: *«Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Brystkreft var mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Også unge kvinner hadde kreftsvulster du kunne se og kjenne»,* forteller hun. Likevel var det mange som var skeptiske da Stortinget sa ja til et offentlig mammografiprogram https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/ for 25 år siden, der man gjennom en systematisk røntgenundersøkelse av friske mennesker ville forsøke å oppdage brystkreft på et tidligere tidspunkt. Skaper vi sykdomsangst av å lete etter sykdom i friske mennesker? Vil det føre til at vi behandler kvinner som egentlig ikke trenger behandling? De samme spørsmålene stilles i dag, 25 år etter, og det mener vi er både riktig og bra. Vi må fortsette å jakte etter kunnskap om aggressiviteten til svulstene ved å støtte brystkreftforskning. Finner vi svar på disse spørsmålene, kan mange kvinner trolig behandles enda mer skånsomt og dermed få færre bivirkninger og senskader. Ikke skulk!
  > I en hektisk hverdag er det enkelt å glemme eller å utsette en mammografitime når du føler deg frisk. *«De hadde jo aldri funnet noe tidligere, så jeg tenkte det ville gå bra denne gangen også», *fortalte 64 år gamle Torhild Frøiland fra Drammen på *NRK Dagsrevyen* nylig. Hennes første innskytelse var å droppe mammografitimen fordi hun skulle ha et viktig jobbmøte den dagen. Heldigvis ombestemte hun seg i tide. Røntgenbildene viste svulster i begge bryst, som lå så tett på brystbeinet at det ville tatt lang tid før hun hadde oppdaget dem selv. *«Jeg sier det til alle: Ikke skulk mammografitimen din! Jeg kan ikke forstå at 25 prosent våger å ikke møte opp», *sier 64-åringen som oppdaget kreften tidlig nok til at hun er frisk og har det bra i dag. * * Tidlig oppdagelse
  > Nå i oktober markerer mennesker over hele verden Rosa sløyfe-aksjonen https://www.brystkreftforeningen.no/rosa-sloyfe/ i solidaritet med brystkreftrammede. I Norge velger vi i år å sette søkelyset på tidlig oppdagelse fordi vi vet at det redder liv. Takket være Solveig Hofvind og de andre som kjempet for å få på plass et offentlig og nasjonalt mammografitilbud for 25 år siden, oppdages brystkreft tidligere og 20 prosent færre dør. Kreftregisteret har regnet seg fram til at over 2000 norske kvinner vil få en forsinket diagnose som følge av koronapandemien. Det gjør det viktigere enn noen gang at du tar endringer i brystet på alvor, men det gjør det også ekstra viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen først dumper ned i postkassen din.

- [Viktig å forebygge hjerteskade ved brystkreftbehandling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/viktig-a-forebygge-hjerteskade-ved-brystkreftbehandling): Nye brystkreftbehandlinger gir lite hjerteskade, viser studien fra Prada 1. Nå skal forskerne undersøke om medikamentet sakubitri /valsarstan er enda bedre på å forebygge hjerteskade, skriver Onkologisk tidsskrift.
  > ![Kvinne holder hender på bryst](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136927-1634728163/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/photo-1582394273519-6ae3ace751eb.jfif%20%28large%29.jfif Hvis pasientene får hjerteskade, kan det utvikles til hjertesvikt, og hjertesvikt har dårligere prognoser enn mange typer kreft.)
  > Foto: Fa Barboza/Unsplash
  > - Vi vet at særlig cellegiften antrasyklin og antistoffet trastuzumab kan gi hjerteskade. Målet for PRADA I var derfor å undersøke om vi kunne forebygge hjerteproblemer ved bruk av visse medikamenter, forteller kardiolog og assisterende prosjektkoordinator for studien, Geeta Gulati, til Onkologisk Tidsskrift.
  > Hun jobber til daglig ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og er leder i Nordic Cardio-Oncology Society.
  > I den nye studien får pasientene placebo eller Entresto i 18 måneder. De undersøkes tre ganger, før brystkreftbehandlingen, etter at cellegiftbehandlingen er ferdig og 18 måneder etter start. Endringer i hjertefunksjonen undersøkes via MR i løpet av denne perioden, og i tilleg blir både ultralyd, blodprøver og funksjonstester gjennomført, skriver Onkologisk tidsskrift. Risiko
  > - En slik studie er viktig både for å forebygge hjerteskade under kreftbehandling og for å identifisere pasienter som er i risikosonen for hjerteskade. Hvis pasientene får hjerteskade, kan det utvikles til hjertesvikt, og hjertesvikt har dårligere prognoser enn mange typer kreft, sier Gulati til tidsskriftet, og legger til:
  > - Hvis pasientene får hjerteskade kan det være at de må stoppe kreftbehandlingen.
  > Forskerne inkluderer flere pasienter med høyere risiko for hjertesykdom i PRADA II. Det betyr at pasienter som tidligere har hatt kreft og hjerteproblemer kan delta.
  > - Det er viktig å identifisere de pasientene som står i fare for å utvikle hjertesykdom. Hvis vi nå, i den nye studien også inkluderer dem som har hjertesykdom finner vi ut om disse pasientene også kan få kreftbehandling uten at det går ut over hjertet, sier Gulati.
  > Hun forteller videre til Onkologisk Tidsskrift at risikoen avhenger av hvor mye og hva slags kreftbehandling pasienten får. Studier viser at forebygging og tidlig behandling kan forhindre utviklingen av hjertesvikt. Medisinen kan altså dempe hjertets remodellering. Underkommunisert
  > - Hjerteproblemer i kjølvannet av brystkreftbehandling har tidligere vært underkommunisert. Siden brystkreft er den vanligste formen for kreft blant kvinner er det viktig å undersøke dette, mener Siri Lagethon Heck, som er radiolog ved Akershus universitetssykehus og ekspert på hjerte MR.
  > Behandlinger med stråleterapi, cellegift, antistoff og hormonterapi gjør at kvinner i denne gruppa har 89 prosent overlevelse etter fem år. Geeta Gulati mener det er viktig at kreftbehandlingen står i fokus.
  > - Men siden kreftbehandlingen er blitt så bra, kan vi også konsentrere oss om andre ting, som hjertebivirkninger.
  > Hun forteller til Onkologisk Tidsskrift at den økte oppmerksomheten omkring hjertebivirkninger har ført til at onkologer og kardiologer nå arbeider tettere sammen enn tidligere.
  > (Kilde: Onkologisk Tidsskrift)

- [Skal forske på persontilpasset behandling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skal-forske-pa-persontilpasset-behandling): Fire forskere mottok støtte fra Rosa sløyfe-aksjonen 2020. Målet for forskningsprosjektene er å gjøre fremtidens brystkreftbehandling mer skånsom og treffsikker.
  > ![Vinnere av Rosa sløyfe-midler 2020.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136966-1635756942/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/CF335811%20copy.jpg%20%28large%29.jpg Fire forskere fikk støtte fra Rosa sløyfe-midlene 2020. F.v.: Andreas Bjørnstad (Kreftforeningen), Stian Knappskog, Vessela N. Kristensen, Gunhild Mari Mælandsmo, Hans Petter Eikesdal og Ellen Harris Utne (Brystkreftforeningen). Foto: Steffen Aaland)
  > Foto: Steffen Aaland
  > Koronapandemien påvirket ikke fjorårets Rosa sløyfe-aksjon på en negavit måte, tvert imot! Det ble samlet inn et rekordstort beløp. Til tross for at mange vanlige Rosa sløyfe-aktiviteter måtte avlyses, og Rosa sløyfe-løpet måtte gjennomføres digitalt, påvirket ikke dette innsamlings- og givergleden i 2020. Hele 26,7 millioner kroner deles ut til livsviktig forskning på bryskreft. Støtte til persontilpasset behandling
  > Fjorårets tema for Rosa sløyfe-aksjonen var persontilpasset brystkreftbehandling. Det er fire forskere som i dag får støtte til sine prosjekter, som alle har som mål å gjøre fremtidens brystkreftbehandling mer skånsom og treffsikker.
  > – Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som fungerer hos noen, kan ha liten effekt hos andre. Mer forskning på persontilpasset behandling gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Jo mer presis behandling, dess flere vil overleve og slippe senskader etter behandling, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen om hvorfor akkurat dette temaet er så viktig.
  > Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til forskning.
  > – Vi er utrolig takknemlige for den viktige jobben disse fire forskerne gjør for alle som er rammet av brystkreft**. **Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen deres i fremtiden, sier Andreas Bjørnstad til Kreftforeningen.  Disse prosjektene får støtte:
  > 1. **Vessela N. Kristensen,** professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet *«**Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons».***
  > – Kreft er en genetisk sykdom, men hva betyr egentlig det? Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid ved ytre påvirkning. I dette prosjektet vil vi studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen vår er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons. Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Vi vil også prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament, forteller Kristensen til Kreftforeningen.
  > 2. **Stian Knappskog,** professor ved Universitetet i Bergen, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet ***«Immunrelaterte mekanismer ved anti-HER2-behandling».***
  > – Vi forsker på en undergruppe av brystkreft, de 20-25 prosentene som er HER2-positive. De siste 15 årene har disse pasientene fått anti-HER2-behandling som har gitt dem en mye bedre prognose, men det er fortsatt en del pasienter som ikke har effekt av behandlingen. Hvorfor er det slik? Vår hypotese er at immunforsvaret til pasienten spiller en rolle sammen med spesielle genendringer i kreftcellene. Vi vil kartlegge hele genmaterialet i både friske celler og kreftceller til pasientene for å finne ut hva det er som gjør at noen har så god effekt av anti-HER2-behandling, mens andre har mindre god effekt. Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for å få gjort disse analysene. Vi håper det vil kunne endre vår forståelse av anti-HER2-behandling og bidra til å forbedre persontilpasset behandling i fremtiden, forteller Knappskog til Kreftforeningen.
  > 3. **Hans Petter Eikesdal, **professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetetssykehus, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet ***«Persontilpasset behandling basert på genanalyser av hormonfølsom brystkreft».* **
  > – I dag får en stor del av pasienter med store brystkreftsvulster cellegift enten før eller etter operasjon for å bli friske. Samtidig sliter mange pasienter med senskader etter cellegiftbehandling, og det er derfor et klart behov for å redusere cellegiftbruken dersom det er mulig. Det vi har sett i forskningen vår så langt, er at to tredeler av de som har en hormonfølsom brystkreft, har svært god effekt av hormonblokkerende behandling og ikke trenger cellegift for å skrumpe kreftsvulsten før operasjon. Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil vi gjøre avanserte genanalyser for å i enda større grad peke ut hvilke pasienter som trenger cellegift og hvilke som ikke trenger det. For den enkelte vil det bety mindre bivirkninger og mindre plager med senskader i etterkant av behandlingen, forteller Eikesdal, til Kreftforeningen.
  > 4. **Gunhild Mari Mælandsmo, **professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsleder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, får 2,7 millioner kroner til prosjektet** «Behandlingsresistent brystkreft – hva kan vi tilby?»**
  > – Hva kan vi tilby kreftpasienter som er, eller som utvikler, motstandsdyktighet mot behandling? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål for de fleste kreftleger. Vi vet at kreftceller har en iboende evne til å endre seg ut ifra hva som er fordelaktig for kreftsvulsten. De kan også tiltrekke seg immuncellene våre, slik at de får et slags «skall» av beskyttelse. I dette prosjektet vil vi ta prøver i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Hos alle dem som ikke responderer på behandlingen, vil vi lete etter nøkkelinformasjon som kan gi oss en tanke om signaler som hindrer pasienten fra å respondere. Håpet er at denne kunnskapen gjør at vi kan finne en behandling for behandlingsresistente brystkreftpasienter, forteller Mælandsmo til Kreftforeningen.

- [Har godkjent kombinasjonsbehandling for metastatisk og tidlig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/har-godkjent-kombinasjonsbehandling-for-metastatisk-og-tidlig-brystkreft): Nye Metoder (tidligere Beslutningsforum) sier ja til å innføre Phesgo (pertuzumab/trastuzumab) til kombinashonsbehandling for tidlig brystkreft og metastatisk brystkreft.
  > ![Forskning](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137030-1636010440/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/iStock-648181930%20kopi.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Foto: Istockphoto
  > Nye Metoder godkjente bruk av Phesgo i Norge 25.oktober 2021. Nye Metoder skriver https://nyemetoder.no/metoder/pertuzumab-trastuzumab-phesgo:
  > "Phesgo (pertuzumab/trastuzumab) til kombinasjonsbehandling i faste doser innføres til behandling av tidlig brystkreft og metastatisk brystkreft. Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen."
  > "Behandlingen kan tas i bruk fra 01.12.2021, da ny pris vil gjelde fra denne datoen."
  > EMA godkjente Phesgo i desember 2020, basert på resultater fra FeDeriCa-studien som viste at Phesgo subkutant vs Perjeta/Herceptin IV hadde en sammenlignbar effekt - og sikkerhetsprofil, skriver Onkologisk Tidsskrift.
  > Behandling med Phesgo er over 90% raskere, administrert under huden på få minutter sammenlignet med timer med intravenøs (IV) infusjon av Perjeta og Herceptin, skriver firmaet Roche.
  > "Subkutan administrering av Phesgo tar omtrent åtte minutter for den første dosen og omtrent fem minutter for hver påfølgende vedlikeholdsdose."
  > Phesgo er indisert til bruk i kombinasjon med kjemoterapi ved:
  > **Brystkreft i tidlig stadium (EBC**) - neoadjuvant behandling av voksne pasienter med HER2-positiv, lokalavansert, inflammatorisk eller tidlig stadium brystkreft med høy risiko for tilbakefall adjuvant behandling av voksne pasienter med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium med høy risiko for tilbakefall.
  > **Metastatisk brystkreft (MBC)** - Phesgo er indisert til bruk i kombinasjon med docetaksel hos voksne pasienter med HER2-positiv metastatisk eller lokal tilbakevendende inoperabel brystkreft, som tidligere ikke har fått HER2-rettet behandling eller kjemoterapi for metastatisk sykdom.
  > (Kilde: Onkologisk Tidsskrift)

- [Heidi er fornøyd med kroppen, selv om hun mangler et bryst.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/heidi-er-fornoyd-med-kroppen-selv-om-hun-mangler-et-bryst): - Jeg valgte å ikke rekonstruere og tenker at kroppen min er perfekt i sin uperfekte form, sier Heidi Steen Jensen.
  > ![Kvinne ](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137046-1636700468/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/heidi4.JPG%20%28large%29.jpg Heidi Steen Jensen oppfordrer andre til å lære av hennes feil. Gå til mammografi når du blir innkalt, påpeker hun. Selv var hun 58 år og hadde lagt til side en rekke brev med mammografi-invitasjoner.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Halvard Lundgård
  > Heidi har forsonet seg med sin nye kropp etter at hun fjernet et bryst i februar i år.
  > - Hva er praktisk? Det handler litt om størrelsen på brystene. Jeg kjenner ikke at det har noen praktisk betydning for min kropp at jeg har valgt å la være å rekonstruere, sier Heidi rolig. **Kroppsideal**
  > Hun har alltid vært opptatt av kroppsideal. Det er skummelt med reklamens og medienes kroppsideal, har hun tenkt. Hvordan man skal se ut for å være akseptabel, perfeksjonismen som får folk til å endre på sine naturlige kropper.
  > - Alle kropper har sin skjønnhet. Estetikken er mye mer mangfoldig. Den nakne kroppen er blitt så veldig knyttet til det seksuelle og pornografiske, og det er blitt en usunn vinkling på nakenhet. Det tjener ingen, sier hun engasjert.
  > Jeg kjenner ikke at det har noen praktisk betydning for min kropp at jeg har valgt å la være å rekonstruere.
  > Heidi peker på at noe så naturlig som nakenhet blir noe stygt og noe man skal skjule.
  > - Det er så dobbeltmoralistisk og gjør meg fortvilet. Man blir ufri i disse oppfatningene av hva en kropp er. Det å være fri i sin kropp har så mye å si for det å være menneske, understreker hun. **Da livet snudde**
  > Hun oppdaget at noe var galt i november 2019. Heidi var med i et danseprosjekt, og utøverne skulle improvisere ved å bruke kroppsvekt mot hverandre.
  > - Jeg har alltid hatt en kropp som har vært på plass, som har vært sterk og veltrent. Jeg har kunnet stole på den. Men da jeg skulle lene meg mot en av de andre utøverne, knakk det plutselig inni brystet. Etter hvert gjorde det bare mer og mer vondt, sier hun.
  > Heidi tenkte at det var et ribbeinsbrudd. Men smertene var uutholdelige og de vedvarte. Etter hvert dukket det også opp noen klumper på siden av brystet, og da sa legen at hun måtte undersøkes nærmere. I staren av 2020 ble hun scannet og fikk beskjed om at hun var benskjør og at det var et kompresjonsbrudd.
  > Likevel kjente Heidi at noe ikke var som det skulle i kroppen. Når hun tenker tilbake, hadde hun lenge følt på en matthet. Men da det dukket opp en liten kul på siden av brystvorten, gikk hun rett til legen som sendte henne videre. Hun hadde én stor og én liten svulst i brystet, og det ble tatt biopsi med én gang.
  > - Det var et sjokk, for det gikk så fort. Men samtidig er jeg også veldig glad for at det gikk raskt. Jeg hadde kanskje gjort noe med det tidligere, hadde det ikke vært for bruddet, forteller Heidi. **Gå til mammografi!**
  > Heidi tar seg en liten pause. Hun har noe viktig på hjertet, en oppfordring til alle kvinner:
  > - Jeg hadde ikke vært flink til å gå til mammografi … Jeg tenkte at jeg hadde så små bryst at jeg kunne kjenne forandringene selv, sier hun.
  > Hun oppfordrer andre til å lære av hennes feil. Gå til mammografi når du blir innkalt! oppfordrer hun. Selv var hun 58 år og hadde lagt til side en rekke brev med mammografi-invitasjoner.
  > Jeg har tatt dette valget og er opptatt av at kroppen bærer historien sin. Den er perfekt i sin uperfekte form.
  > Heidis behandlingsforløp startet med cellegift for å krympe svulstene i bryst og lymfekjertler. Deretter ble det operasjon. Hun visste lite i forkant av inngrepet, og følte at den informasjonen hun fikk var grei nok, selv om hun ikke kunne være med og påvirke. Heidi stolte på at legene visste hvor mye som måtte fjernes av brystet, men det ble likevel et sjokk da hun måtte fjerne hele brystet.
  > **Sorg over det tapte brystet**
  > - Jeg fikk en kjempereaksjon etterpå, da jeg skulle ta en mammografi av arret og det friske brystet. Det er kanskje Ikke noe rart, jeg hadde ikke hatt noe valg. Jeg hadde stått i løpet under behandlingen og operasjonen, mens reaksjonen kom etterpå, forteller hun stille.
  > Før hun fikk brystkreft, hadde hun vært gjennom en lang reise og jobbet seg frem til at hun var glad i kroppen sin, selv om den ikke var «perfekt». Det har nok hjulpet henne i etterkant av operasjonen.
  > - Det har ikke vært enkelt, og jeg har vært gjennom mange følelser og tanker dette året. Jeg hadde regnet med at jeg måtte fjerne hele brystet på grunn av størrelsen på svulsten, men følte på en sorg da legene bekreftet dette. Hvordan kom det til å bli? Jeg sørget over å måtte amputere bort en del av kroppen min, forteller hun.
  > Heidi har ammet fire barn, og begynte å reflektere over at hun var takknemlig for alt brystet hadde gjort. Det hadde faktisk gjort jobben sin, hun hadde fått brukt det til noe.
  > - Å komme i min situasjon, med alt brystkreften har ført med seg, har nesten blitt en gave. Å kjenne det på kroppen, det man har kjent at man står for, har blitt et poeng for meg, sier Heidi, som fylte 60 år i sommer.
  > Heidi kjøpte en hytte i Våler i Viken rett før hun fikk brystkreftdiagnosen. Her har hun hentet mye kraft.
  > Skriving har lenge vært terapi for Heidi, og var en hjelp under cellegiftbehandlingen og tiden etterpå.
  > - Selv da jeg var på det sykeste og det bare var en slagmark inni meg, klarte jeg likevel å falle tilbake til skrivingen. Det hjalp å sette ord på følelsene, og jeg har f.eks. en mappe som heter cellegiftpoesi.
  > **Asymmetriens skjønnhet**
  > Nylig var hun med i danseforestillingen «ALL - a physical poem of protest.» Den handler om at alle er forskjellige med ulike fasonger og kropper. I deler av forestillingen skal man kunne være naken.
  > - Det gjør noe med publikum når de ser nakenheten på scenen. Folk blir så berørt og glemmer at det er nakne kropper. Man ser seg selv som i et speil. Det er vakkert i sin naturlighet. Jeg vil vise asymmetrien min, som er en del av mitt liv nå, sier Heidi.
  > Alle kropper har sin skjønnhet. Estetikken er mye mer mangfoldig.
  > Det føles både betydningsfullt og meningsfullt å få være med på forestillingen. Den bekrefter hennes nye kroppsideal. Det har også vært deilig å komme ut av kreftbobla, som bare har handlet om henne og sykdommen. Hun er takknemlig for at hun klarer å være med, selv om hun blir sliten.
  > *- Bruker du protese?*
  > - Jeg har gått lite med BH tidligere, og nå er den helt borte. Jeg går ikke med protese. Jeg fikk med meg noen puter fra sykehuset, men de har aldri blitt brukt. Vi er forskjellige, sier Heidi.
  > Hun har vært vant til å ha små bryst, og derfor har ikke endringen vært så synlig.
  > - Jeg har tatt dette valget og er opptatt av at kroppen bærer historien sin. Den er perfekt i sin uperfekte form. Vi bærer alle på historier. Arret mitt er en del av meg nå, og det skal jeg ikke for enhver pris skjule.
  > Hvis hun ikke blir glad i arret, selv om det er pent, kan hun vurdere å bruke en ensidig BH som skjuler arret når hun skal på stranden.
  > Heidi understreker at det ikke noe som er riktig eller galt.
  > - Jeg har all respekt for dem som velger rekonstruksjon. Men i tråd med mitt kroppsideal, valgte jeg dette.
  > *- Forstår du kvinner som velger dobbel mastektomi?*
  > - Jeg hadde en venninne som valgte dette fordi hun var genetisk disponert, så tanken slo meg. Men jeg opplevde ikke at dette var et reelt valg jeg fikk tilbud om. Det hadde kanskje vært mer logisk for meg hvis brystene var større. Men med små bryst ville det uansett ikke bli noen feilbelastning som følge av asymmetrien, forklarer Heidi.

- [I dag er Heidi fornøyd med kroppen, selv om hun mangler et bryst.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/i-dag-er-heidi-fornoyd-med-kroppen-selv-om-hun-mangler-et-bryst): - Jeg valgte å ikke rekonstruere og tenker at kroppen min er perfekt i sin uperfekte form, sier Heidi Steen Jensen.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Halvard Lundgård
  > Heidi har forsonet seg med sin nye kropp etter at hun fjernet et bryst i februar i år.
  > - Hva er praktisk? Det handler litt om størrelsen på brystene. Jeg kjenner ikke at det har noen praktisk betydning for min kropp at jeg har valgt å la være å rekonstruere, sier Heidi rolig. **Kroppsideal**
  > Hun har alltid vært opptatt av kroppsideal. Det er skummelt med reklamens og medienes kroppsideal, har hun tenkt. Hvordan man skal se ut for å være akseptabel, perfeksjonismen som får folk til å endre på sine naturlige kropper.
  > - Alle kropper har sin skjønnhet. Estetikken er mye mer mangfoldig. Den nakne kroppen er blitt så veldig knyttet til det seksuelle og pornografiske, og det er blitt en usunn vinkling på nakenhet. Det tjener ingen, sier hun engasjert.
  > Jeg kjenner ikke at det har noen praktisk betydning for min kropp at jeg har valgt å la være å rekonstruere.
  > Heidi peker på at noe så naturlig som nakenhet blir noe stygt og noe man skal skjule.
  > - Det er så dobbeltmoralistisk og gjør meg fortvilet. Man blir ufri i disse oppfatningene av hva en kropp er. Det å være fri i sin kropp har så mye å si for det å være menneske, understreker hun. **Da livet snudde**
  > Hun oppdaget at noe var galt i november 2019. Heidi var med i et danseprosjekt, og utøverne skulle improvisere ved å bruke kroppsvekt mot hverandre.
  > - Jeg har alltid hatt en kropp som har vært på plass, som har vært sterk og veltrent. Jeg har kunnet stole på den. Men da jeg skulle lene meg mot en av de andre utøverne, knakk det plutselig inni brystet. Etter hvert gjorde det bare mer og mer vondt, sier hun.
  > Heidi tenkte at det var et ribbeinsbrudd. Men smertene var uutholdelige og de vedvarte. Etter hvert dukket det også opp noen klumper på siden av brystet, og da sa legen at hun måtte undersøkes nærmere. I staren av 2020 ble hun scannet og fikk beskjed om at hun var benskjør og at det var et kompresjonsbrudd.
  > Likevel kjente Heidi at noe ikke var som det skulle i kroppen. Når hun tenker tilbake, hadde hun lenge følt på en matthet. Men da det dukket opp en liten kul på siden av brystvorten, gikk hun rett til legen som sendte henne videre. Hun hadde én stor og én liten svulst i brystet, og det ble tatt biopsi med én gang.
  > - Det var et sjokk, for det gikk så fort. Men samtidig er jeg også veldig glad for at det gikk raskt. Jeg hadde kanskje gjort noe med det tidligere, hadde det ikke vært for bruddet, forteller Heidi. **Gå til mammografi!**
  > Heidi tar seg en liten pause. Hun har noe viktig på hjertet, en oppfordring til alle kvinner:
  > - Jeg hadde ikke vært flink til å gå til mammografi … Jeg tenkte at jeg hadde så små bryst at jeg kunne kjenne forandringene selv, sier hun.
  > Hun oppfordrer andre til å lære av hennes feil. Gå til mammografi når du blir innkalt! oppfordrer hun. Selv var hun 58 år og hadde lagt til side en rekke brev med mammografi-invitasjoner.
  > Jeg har tatt dette valget og er opptatt av at kroppen bærer historien sin. Den er perfekt i sin uperfekte form.
  > Heidis behandlingsforløp startet med cellegift for å krympe svulstene i bryst og lymfekjertler. Deretter ble det operasjon. Hun visste lite i forkant av inngrepet, og følte at den informasjonen hun fikk var grei nok, selv om hun ikke kunne være med og påvirke. Heidi stolte på at legene visste hvor mye som måtte fjernes av brystet, men det ble likevel et sjokk da hun måtte fjerne hele brystet.
  > **Sorg over det tapte brystet**
  > - Jeg fikk en kjempereaksjon etterpå, da jeg skulle ta en mammografi av arret og det friske brystet. Det er kanskje Ikke noe rart, jeg hadde ikke hatt noe valg. Jeg hadde stått i løpet under behandlingen og operasjonen, mens reaksjonen kom etterpå, forteller hun stille.
  > Før hun fikk brystkreft, hadde hun vært gjennom en lang reise og jobbet seg frem til at hun var glad i kroppen sin, selv om den ikke var «perfekt». Det har nok hjulpet henne i etterkant av operasjonen.
  > - Det har ikke vært enkelt, og jeg har vært gjennom mange følelser og tanker dette året. Jeg hadde regnet med at jeg måtte fjerne hele brystet på grunn av størrelsen på svulsten, men følte på en sorg da legene bekreftet dette. Hvordan kom det til å bli? Jeg sørget over å måtte amputere bort en del av kroppen min, forteller hun.
  > Heidi har ammet fire barn, og begynte å reflektere over at hun var takknemlig for alt brystet hadde gjort. Det hadde faktisk gjort jobben sin, hun hadde fått brukt det til noe.
  > - Å komme i min situasjon, med alt brystkreften har ført med seg, har nesten blitt en gave. Å kjenne det på kroppen, det man har kjent at man står for, har blitt et poeng for meg, sier Heidi, som fylte 60 år i sommer.
  > Heidi kjøpte en hytte i Våler i Viken rett før hun fikk brystkreftdiagnosen. Her har hun hentet mye kraft.
  > Skriving har lenge vært terapi for Heidi, og var en hjelp under cellegiftbehandlingen og tiden etterpå.
  > - Selv da jeg var på det sykeste og det bare var en slagmark inni meg, klarte jeg likevel å falle tilbake til skrivingen. Det hjalp å sette ord på følelsene, og jeg har f.eks. en mappe som heter cellegiftpoesi.
  > **Asymmetriens skjønnhet**
  > Nylig var hun med i danseforestillingen «ALL - a physical poem of protest.» Den handler om at alle er forskjellige med ulike fasonger og kropper. I deler av forestillingen skal man kunne være naken.
  > - Det gjør noe med publikum når de ser nakenheten på scenen. Folk blir så berørt og glemmer at det er nakne kropper. Man ser seg selv som i et speil. Det er vakkert i sin naturlighet. Jeg vil vise asymmetrien min, som er en del av mitt liv nå, sier Heidi.
  > Alle kropper har sin skjønnhet. Estetikken er mye mer mangfoldig.
  > Det føles både betydningsfullt og meningsfullt å få være med på forestillingen. Den bekrefter hennes nye kroppsideal. Det har også vært deilig å komme ut av kreftbobla, som bare har handlet om henne og sykdommen. Hun er takknemlig for at hun klarer å være med, selv om hun blir sliten.
  > *- Bruker du protese?*
  > - Jeg har gått lite med BH tidligere, og nå er den helt borte. Jeg går ikke med protese. Jeg fikk med meg noen puter fra sykehuset, men de har aldri blitt brukt. Vi er forskjellige, sier Heidi.
  > Hun har vært vant til å ha små bryst, og derfor har ikke endringen vært så synlig.
  > - Jeg har tatt dette valget og er opptatt av at kroppen bærer historien sin. Den er perfekt i sin uperfekte form. Vi bærer alle på historier. Arret mitt er en del av meg nå, og det skal jeg ikke for enhver pris skjule.
  > Hvis hun ikke blir glad i arret, selv om det er pent, kan hun vurdere å bruke en ensidig BH som skjuler arret når hun skal på stranden.
  > Heidi understreker at det ikke noe som er riktig eller galt.
  > - Jeg har all respekt for dem som velger rekonstruksjon. Men i tråd med mitt kroppsideal, valgte jeg dette.
  > *- Forstår du kvinner som velger dobbel mastektomi?*
  > - Jeg hadde en venninne som valgte dette fordi hun var genetisk disponert, så tanken slo meg. Men jeg opplevde ikke at dette var et reelt valg jeg fikk tilbud om. Det hadde kanskje vært mer logisk for meg hvis brystene var større. Men med små bryst ville det uansett ikke bli noen feilbelastning som følge av asymmetrien, forklarer Heidi.

- [- Brystkreftpasienter må selv få velge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge): Alle norske brystkreftpasienter må få en reell valgmulighet i forbindelse med brystkreftinngrep, oppfordrer Ellen Schlichting, kirurg og leder for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo Universitetssykehus.
  > - De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier Ellen Schlichting, som er kirurg ved Oslo Universitetssykehus.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > - Pasienter som velger brystbevarende kirurgi har minst like god prognose som de som fjerner hele brystet. Vi anbefaler brystbevarende operasjon der det er mulig, men det er pasienten selv som velger. De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier hun.
  > Les om dine rettigheter ved behandlingsvalg https://www.brystkreftforeningen.no/samvalg-hjelper-deg-a-velge-rett/category1179.html
  > Det er store forskjeller i Norge når det gjelder hvor mange som får utført primær rekonstruksjon. I 2012 kom det nye anbefalinger som tilsa at alle pasienter som måtte, eller selv ønsket å fjerne hele brystet, skulle få tilbud om primær rekonstruksjon. I Oslo er det i dag ca. 74 % av kvinner under 70 år som får primær rekonstruksjon. De resterende 26 % er gjerne pasienter med alvorlige bakenforliggende sykdommer, røykere eller de som ikke ønsker et rekonstruktivt inngrep. **Tilbyr forsinkede rekonstruksjoner**
  > - Ved andre sykehus er det kun helt ned mot 25 % av brystkreftpasientene som får utført primær rekonstruksjon. Hvorfor følger ikke disse sykehusene anbefalingene i de nasjonale retningslinjene? Man kan spørre seg om disse pasientene får en litt annen informasjon om muligheten for primær rekonstruksjon, undrer Schlichting.
  > De europeiske retningslinjene til Eusoma, European Society of Breast Cancer Specialists, anbefaler at 40 % av alle som må fjerne brystet, skal få utført primær rekonstruksjon. Dermed følger ikke alle norske sykehus de europeiske anbefalingene. For Norge samlet får 49 % av kvinner under 70 år primær rekonstruksjon etter fjerning av brystet, og dette er innenfor EUSOMAs kvalitetsmål. **Hvorfor så ulikt tilbud?**
  > Årsakene til de store forskjellene kan være flere, tror Schlichting.
  > - Etter at de nye anbefalingene kom i 2012, var det mange sykehus som manglet en plastikkirurg. Brystkreftkirurgene opererer gjerne sammen med en plastikkirurg ved store rekonstruktive inngrep, Men der man ikke har plastikkirurg, skal man henvise til nærmeste sykehus som har denne kompetansen. Det er nok ikke alltid at pasienter blir henvist videre for et slikt rekonstruktivt inngrep, forklarer hun.
  > En annen årsak kan være at noen sykehus mener at forsinket rekonstruksjon kan være en fordel fordi man ikke alltid vet om pasienten skal ha strålebehandling eller ikke etter gjennomført primæroperasjon.
  > - Strålebehandling kan gjøre at rekonstruksjonsresultatet ikke blir optimalt, som at det dannes en kapsel rundt protesen eller at protesen skrumper. Men ofte vet man at pasienten ikke skal ha strålebehandling etter operasjonen, og disse pasientene bør i alle fall få tilbud om primær rekonstruksjon, understreker Schlichting.
  > Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på.
  > Hun forteller at Oslo universitetssykehus tilbyr primær rekonstruksjon også til pasienter de vet skal ha strålebehandling i ettertid.
  > - Da slipper pasientene å våkne opp flate etter operasjonen, og i de fleste tilfeller ser vi ingen skader av strålebehandlingen på det kosmetiske resultatet. Der det blir protesekomplikasjoner har vi mange muligheter for å korrigere dette, sier hun.
  > Hun forteller at det nok også kan være at noen pasienter ønsker å bli operert på sitt lokalsykehus uten rekonstruksjon for å slippe å reise for å få en rekonstruksjon et annet sted, noe som kan innebære sykehusinnleggelse i flere dager.
  > Ellen Schlichting er opptatt av at kvinner selv bør få bestemme om de ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. **Bakgrunnsinformasjon**
  > *- Får norske brystkreftpasientene den nødvendige informasjonen om sine valgmuligheter? *
  > - Det avhenger nok av brystkreftkirurgen man har samtale med før operasjonen og det enkelte sykehus sine tradisjoner med hensyn til rekonstruktiv virksomhet. Det er et rådende prinsipp for all helsehjelp i Norge at alle skal ha lik tilgang og tilbud på dette uansett hvor i landet man bor, understreker Schlichting.
  > Dette temaet engasjerer kirurgen ved OUS.
  > - Jeg som kvinne bør selv få bestemme om jeg ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. Det er du som bestemmer! sier hun med ettertrykk.
  > Pasienter kan også gå inn på nettsiden om samvalg ved brystkreft som man finner på Helsenorge.no. Der kan du finne bakgrunnsinformasjon som kan være nyttig ved valg av operasjonsmetode. **Å «gå flat»**
  > *- Er det mange brystkreftpasienter som ønsker å fjerne begge bryst, «å gå flat», direkte oversatt fra det engelske uttrykket «going flat»?*
  > - Det å gå flat kan gjelde på både én og to sider. Erfaringsmessig er det få pasienter over 70 år som ønsker primær rekonstruksjon. De vil gjerne helst ha et minst mulig operativt inngrep og vil gjerne gå flate på én side. Noen yngre pasienter etterspør at vi også fjerner det friske brystet, slik at de kan gå helt flate på begge sider. Årsakene til dette kan være flere, men noen mener det er mer praktisk, de slipper å bruke eksterne proteser og noen velger å pynte på operasjonsarrene med tatoveringer, forteller hun.
  > Noen ønsker å fjerne det friske brystet i den tro at det gir en bedre prognose, men dette er ikke tilfelle, understreker kirurgen.
  > - Selvfølgelig kan det skje at man kan få brystkreft i et gjenværende bryst, men sannsynligheten for det er svært liten. Prognosen er knyttet til den første svulsten man ble operert for. Selv om begge brystene er fjernet, kan det oppstå tilbakefall av kreft langsmed operasjonsarret eller ved spredning til organ i kroppen, understreker Schlichting.
  > Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon.
  > Men det hender pasienter ønsker å fjerne et friskt bryst av andre årsaker.
  > - Prinsipielt ønsker vi ikke å fjerne et friskt bryst. Dersom man ønsker å fjerne begge bryst på grunn av tyngde og symmetriårsaker, kan dette vurderes der det ikke skal gjøres rekonstruksjon. Men det er noe man må tenke nøye gjennom og diskutere med brystkreftkirurgen. Dersom man blir enige om et slikt inngrep, så gjøres det i samme operasjon, forklarer hun.
  > Noen brystkreftopererte blir ikke fortrolige med eksterne eller innvendige proteser. Det kan føles som et fremmedlegeme, også om protesen er operert inn under huden.
  > - Proteser i BHen kan være tunge å bære på. De kan skli litt, selv om de ligger i lommer. Noen velger i stedet «gå flat» – og heller bare bruke ekstern protese og BH når man føler for å pynte seg, sier hun.
  > Hvis pasienten har store bryster og må eller ønsker å fjerne ett bryst uten rekonstruksjon, kan reduksjonsplastikk av det gjenværende brystet være et godt alternativ. Da blir det mindre sideforskjell også om man bruker en ekstern protese, forklarer kirurgen. **Mer praktisk**
  > Hvis det praktiske er et argument, er det ingen tvil om at det er mer praktisk å «gå flat». Men kirurgen understreker at pasienten må tenke seg nøye om før man velger en dobbel mastektomi.
  > - Mange brystkreftpasienter er i sjokk når de får diagnosen og står foran et langt behandlingsløp. Ofte har man kort tid å bestemme seg på før operasjonen. Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på, sier hun.
  > Men du har en retrettmulighet hvis du angrer deg, understreker Schlichting.
  > - Har du valgt en dobbel mastektomi, går det fint å få gjort en sekundær rekonstruksjon senere, beroliger hun. **Kroppsideal**
  > *- Idealene for hva som er feminint og kvinnelig har endret seg de siste tiårene. Det er i dag en større toleranse for variasjon i samfunnet generelt, både når det gjelder utseende, kjønn og seksualitet. Tror du dette vil påvirke valgene til brystkreftpasienter fremover? *
  > - Det er pasientene som skal bestemme valg av operasjonsmetode. Vi er alle ulike og har ulike preferanser, og dette må aksepteres. Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon, selv om vi personlig skulle mene at det er det riktige å gjøre, sier hun med alvor i stemmen.
  > Da sykehusene begynte med primære rekonstruksjoner i Norge i 2012, syntes mange kirurger at dette var et flott, nytt tilbud til pasientene, forteller Schlichting.
  > - Som ved innføring av alle nye operasjonsmetoder, får det gjerne vind i seilene og mange vil lære seg og benytte den nye metoden. Men rekonstruksjon er ikke for alle, og de siste ti årene har vi lært mye om for hvem og når dette tilbudet best bør benyttes, sier hun.
  > Hun forteller at det har vært en voldsom økning av pasienter som velger «flat closure», eller dobbel mastektomi, i USA de siste årene. Årsaken til den store økningen skyldes nok flere faktorer.
  > - Noen pasienter trodde at prognosen ble bedre, men det er ikke tilfelle. I tillegg er det mange amerikanske pasienter som får gratis rekonstruksjon gjennom helseforsikringen sin.
  > Dermed velger mange en dobbel mastektomi med samtidig primær rekonstruksjon med protese.
  > - For mange amerikanske kvinner er det et ideal å få «silikonbryst» av ønsket størrelse. Og når man da kan få det gratis på forsikringen, så tror jeg det bidrar til at mange amerikanske kvinner har valgt denne løsningen. Brystkreftkirurger i USA fortviler over denne ressurssløsingen, og støtter det heller ikke sett fra et kreftperspektiv, sier Schlichting.

- [Skuffet, men ikke overrasket over Enhertu-avslag](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag): Overlege og kreftspesialist Olav Engebråten er skuffet over at Beslutningsforum for nye metoder ikke godkjente legemiddelet Enhertu.
  > ![Olav Engebråten](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137138-1637679868/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/_D0A0140_grovutvalg_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Olav Engebråten stiller spørsmål ved den lange behandlingstiden i Beslutningsforum for nye metoder.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk og Jorunn Valle Nilsen
  > Han anslår at ni av 10 brystkreftpasienter med metastatisk HER2-positiv brystkreft ville hatt god effekt av denne behandlingen.
  > - Dette var veldig skuffende, men dessverre litt som forventet. Vi er blitt vant til at ventetiden for å få godkjent et legemiddel gjennom Beslutningsforum kan ta opptil ett år eller mer, sier Engebråten til Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/.
  > Slik kan man få tilgang til legemidler uten godkjenning https://tidsskriftet.no/2022/01/kronikk/slik-kan-man-fa-tilgang-til-legemidler-uten-vedtak-i-beslutningsforum
  > Han forteller at så lenge han har sett dette systemet i funksjon, kjenner han ikke til at en eneste behandlingsmetode har sklidd rett gjennom på første forsøk hos Beslutningsforum.
  > - Jeg er ikke overrasket over at Enhertu ikke ble godkjent som ny standardbehandling. Beslutningsforum pleier dessverre å måtte gå noen runder med legemiddelfirmaene før man blir enig om en pris, konstaterer overlegen. **Desperasjon**
  > Engebråten understreker at det finnes andre behandlingsmetoder som disse brystkreftpasientene kan få mens de venter på Enhertu https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/enhertu-pa-vei-til-norge-article1106-28.html.
  > - Men noen er kommet langt, og noen frykter at de ikke skal få sjansen til å prøve denne behandlingen. Det er derfor noen pasienter kan bli fortvilet, sier han.
  > Beslutningsforum for nye metoder skriver i sin begrunnelse for avslaget at prisen er for høy. I tillegg skriver forumet at «med tilgjengelig dokumentasjon er det ikke mulig å vurdere relativ effekt i forhold til dagens behandlingsalternativer».
  > Men noen er kommet langt, og noen frykter at de ikke skal få sjansen til å prøve denne behandlingen.
  > Dette til tross for at flere anerkjente studier i utlandet har dokumentert at legemiddelet har god effekt. DESTINY-studien viser blant annet at brystkreftpasienter med en metastatisk HER2-positiv-diagnose hadde effekt av Enhertu i 16, 4 måneder før behandlingen sluttet å virke. Sammenlignet med dagens behandlingsmetoder for samme pasientgruppe, varer effekten kun i ca. 6 måneder. Lovende resultater med Enhertu ble også presentert under den europeiske kreftkongressen ESMO i slutten av september, som bekrefter de gode resultatene. **Kontrollgruppe**
  > *- Hva tror du er årsaken til at Beslutningsforum ikke godtar den veldokumenterte effekten av Enhertu?*
  > - Studiene som har vært gjort har vært «enarmet», det vil si at alle deltakerne i studien har fått tilgang på den samme behandlingen. Beslutningsforum ønsker trolig at studien utvides med en kontrollgruppe. F.eks. at resultatene måles opp mot en gruppe pasienter som kun fått cellegift, forklarer Engebråten.
  > **Uholdbart**
  > - Jeg ble fortvilet da jeg hørte at Enhertu ikke ble godkjent i Beslutningsforum. Jeg synes det er langt borte i natta at det skal være så vanskelig å godkjenne et legemiddel som har god dokumentert effekt, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Hun synes det er hårreisende at brystkreftpasienter som lever med metastatisk brystkreft nå får beskjed om at de må smøre seg med enda mer tålmodighet.
  > - Jeg synes det er uholdbart at vi må vente så lenge på godkjenning av ny behandling. Dette er mødre og døtre som har en uhelbredelig sykdom og som ikke har tid til å vente! Jeg setter spørsmålstegn ved om vi kan sette en prislapp på et liv, en mor, en kone og en datter, sier Utne med gråten i halsen.
  > Dette er mødre og døtre som har en uhelbredelig sykdom og som ikke har tid til å vente!
  > Beslutningsforum skriver at de avventer videre vurdering av Enhertu før det foreligger nye data «som forventes våren 2022». De skriver også at «dersom det tilkommer nye opplysninger (som kostnadseffektivitet og pris red.anm.) som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes pånytt». Til Dagens Medisin sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF og medlem av Bestillerforum at informasjonsgrunnlaget fra den eksisterende fase 2-studien var for tynt og at prisen på legemiddelet var for høy.
  > (Kilder: Protokoll fra møtet i Beslutningsforum for nye metoder, https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2022112021_Protokoll%20.pdf 22.11.21, og Dagens Medisin)
  > **Fakta**
  > **Enhertu: **Legemiddelkonjugatet trastuzumabderukstekan (Enhertu) er en behandlingsmetode for inoperabel eller metastatisk HER2-positiv brystkreft. Metastatisk brystkreft er brystkreft med fjernspredning.
  > **Beslutningsforum for nye metoder**: Er knyttet til innføring av nye legemidler, som ofte kan være svært dyre. Før sakene tas til behandling i Beslutningsforum, er de vurdert av Bestillerforum RHF. Ordningen ble innført i 2013.
  > **Bestillerforum**: Avgjør hvilke nye undersøkelses- og behandlingsmetoder som skal vurderes nærmere for eventuell innføring som rutinemessig behandling på nasjonalt nivå i den norske spesialisthelsetjenesten.
  > *(Kilde: Store Norske Leksikon og Dagens Medisin)*

- [– Når man skal leve med brystkreft resten av livet, er det viktig å velge rett behandling til rett pasient.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nar-man-skal-leve-med-brystkreft-resten-av-livet-er-det-viktig-a-velge-rett-behandling-til-rett-pasient): – Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling skal ha fokus på livskvalitet, påpeker kreftlege Kathrine Vandraas.
  > *Kreftlege og forsker Kathrine Vandraas hadde egentlig planer om å bli fødselslege, men har aldri angret på at hun valgte onkologi. Hun tror folk hadde blitt overrasket hvis de visste hvor mye kreftleger ler og koser seg på jobb, tross alvoret i hverdagen. *
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Jeanette Bækkevold
  > Overlegen tar imot meg ved inngangen til pasienthotellet på Radiumhospitalet i Oslo. Det er en litt hustrig høstmorgen, men vi finner oss en lun krok ved vinduet og regn og vind blir helt uvesentlig når den engasjerte forskeren begynner å snakke.
  > – Jeg har en mor som har hatt brystkreft og fulgte henne gjennom det. Da var jeg helt i startfasen av min egen legekarriere og så hvor viktig hennes kreftlege var for henne, og jeg tenkte at det må være flott å være så viktig for noen i en sånn fase av livet, minnes hun.
  > Planen var egentlig å bli fødselslege.
  > – Det måtte være noe eksistensielt over det jeg skulle jobbe med, og tilfeldighetene gjorde at jeg kom inn i et doktorgradsprosjekt innen onkologi rett etter turnustjeneste. Og da var jeg solgt. Jeg har aldri angret. I onkologi er det mennesker og pårørende i krise, og det trengs gode kreftleger. Jeg var kanskje aldri den som var best i biokjemi på medisinstudiet, men har alltid vært glad i kommunikasjonsbiten og omsorgen som følger med det å være lege, sier Vandraas.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/ **Legekunst i møte med pasienter**
  > Møtene pasienten får med kreftlegen er kortvarige og viktige.
  > – Egentlig er det altfor kort tid. Alt vi sier veies på gullskål. Dermed blir det veldig, veldig viktig hva vi sier og hvordan det sies. Virkelig gode leger klarer å få de 30 minuttene til å være mer enn nok tid. Det er legekunst. Jeg har noen kollegaer som er sånn. De ser den de har foran seg og tør å være litt personlige. De tør å spørre og bry seg. De ser bort fra skjermen, posisjonerer seg mot pasienten og våger å være nær. Det er de legene som har inspirert meg mest, forteller hun.
  > Det er denne omsorgen som er sentral i møte med pasienten.
  > – Hvis jeg skal sitte igjen med følelsen av at jeg har gjort en god jobb, så må jeg føle at jeg er til nytte for henne i en vanskelig situasjon. At hun og pårørende har det bedre og føler seg tryggere når de går enn da de kom inn det føles jo godt for meg også. Det går begge veier, forklarer overlegen.
  > *– Har du noen strategier for å klare å legge fra deg jobben når du drar hjem?*
  > – I starten syntes jeg det var veldig vanskelig. Jeg ble trist og lei meg. Men så venner man seg til det på et vis. Men man kan ikke bli så vant til det at man ikke berøres, for da tror jeg man blir en dårligere lege. Det handler om balanse og erfaring. Nå føler jeg at jeg kan være tett på og bry meg uten at det går inn på meg personlig. Men det har tatt tid. Og så er man er avhengig av gode kollegaer. **Humor**
  > – Kreftpasienter kan finne humor i sin egen situasjon innimellom. Det må det være rom for, humor i det alvorlige, for mange lever med diagnosen så lenge.
  > Vandraas opplever at mange brystkreftpasienter kan le litt av bagateller.
  > – Ting som før har vært en «big deal», er plutselig ikke det. Det gjelder også pårørende. Ektefeller og partnere som er med på disse samtalene, har sine betraktninger og tanker om situasjonen og sin rolle, og så kan man le litt av det, sier hun og smiler.
  > Mange kreftpasienter føler nok at livet settes litt i perspektiv. Det er de nære ting som trer frem som viktige; tid med familie, tid hjemme og å ha det godt. Små hverdagslige ting.
  > Det er viktig å ha med seg noen til legesamtalen, tenker Vandraas, om det er en søster, venn eller en kjæreste. Dette har vært veldig spesielt det siste halvannet året under koronapandemien. Erfaringene fra denne perioden har vist at det er mulig å tenke annerledes rundt legekontrollene. Vi har opparbeidet oss digital kunnskap som gjør det mulig å «ta med» en sønn i Bergen på Skype når mor skal på legekontroll i Oslo.
  > – Men mange har vært alene, og det har vært trist. Jeg har hatt pårørende på Skype, Facetime og på telefon på høyttaler. Kanskje har det sittet en ektefelle utenfor i parkeringshuset og vært med på telefonen, forteller hun.
  > Overlegen er glad for at disse restriksjonene ikke gjelder lenger.
  > *– Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til, forklarer Vandraas.* **Riktig behandling**
  > Det er en milepæl for mange når de får konstatert spredning. En del er ikke klar over at når man får brystkreft med spredning, så kommer man antakelig til å måtte stå på behandling, i en eller annen form, resten av livet. Helt til det ikke virker mer, eller man ikke tåler mer.
  > – Det er et viktig skille om man har hormonfølsom brystkreft eller ei. Førstevalget av behandling hvis man har hormonfølsom sykdom, som de fleste har, er hormonblokkerende behandling. Dette er daglig tablettbehandling man tar hjemme, forklarer Vandraas.
  > Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med.
  > Med denne behandlingen følger man ulike behandlingslinjer. Pasienten starter på den øverste, og bruker behandlingen så lenge den virker. Kreftcellene utvikler ofte forsvarsmekanismer mot behandlingen med tiden. For noen kan det ta flere år, for noen virker ikke medisinen i det hele tatt. På et tidspunkt må man regne med å bytte behandling. Som regel varer effekten kortere og kortere for hver behandlingslinje.
  > – Når man har prøvd alt av hormonblokkerende behandling, er cellegift neste gruppe av legemidler. Valg av type cellegift avhenger av pasientens form, hva man har fått før og hvor lenge det er siden man fikk det. Denne behandlingen er som regel tøffere enn hormonbehandling. Det er flere bivirkninger, og pasienten tilbringer som regel mer tid på sykehuset.
  > Vandraas forteller at med tiden og jo flere behandlingslinjer man går gjennom, dess dårligere blir som regel allmenntilstanden. Den forverres ofte etter hvert som sykdommen utvikler seg, og plagene blir mer sammensatte. Kreftcellene er så slue – de vil alltid finne en måte å unnslippe behandlingen på.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/
  > Strålebehandling er også aktuelt for mange. Smerter er en indikasjon. Om svulsten f.eks. sitter i skjelettet eller har gått sårdannelse i huden, kan strålebehandling gi god smertelindring. Vandraas forteller at man kan gi stråling hvis det klemmer eller trykker på noen strukturer som gir plager, f.eks. i hjernen eller i nærheten av nerver. **Nye behandlingsmetoder**
  > Immunterapi er kun aktuelt for noen få, enn så lenge. Det gjelder pasienter med trippel negativ-sykdom der immunterapi i kombinasjon med cellegift kan være aktuelt. Det er ikke vist at immunterapi er bedre enn annen metastatisk behandling, bortsett fra hos denne undergruppen av brystkreftpasienter. Men resultatene også her er dessverre ikke veldig overbevisende. Her forskes det mye fordi prognosen for denne gruppen er dårligere og behandlingsalternativene færre enn for brystkreftpasienter med hormonfølsom og/eller Her-2 positiv brystkreft.
  > – IMPRESSNorway er en studie mange har hørt om. Her kartlegger man kreftcellenes gener og ser om det finnes mutasjoner der vi kan angripe med svært målrettet behandling, som vanligvis ikke er tilgjengelig for den krefttypen man har. Satt på spissen kan f.eks. en brystkreftpasient og en tarmkreftpasient få samme medisin fordi de har en felles mutasjon, forklarer Vandraas.
  > Studien er åpen for pasienter med spredning, uansett krefttype, som allerede har prøvd den etablerte behandlingen. Studien er i startgropa, men representerer et viktig skritt for kreftbehandling generelt, mot det vi kaller persontilpasset behandling (se faktaboks).
  > – Brystkreftpasienter er en ressurssterk gruppe med en sterk pasientorganisasjon i ryggen, som hvert år sørger for millioner av kroner til forskning gjennom Rosa sløyfe. Det er et underskudd av gode studier som dreier seg om behandling av metastatisk brystkreft. For gruppen som helhet har vi heldigvis mye og effektiv behandling tilgjengelig for brystkreft. Sammenliknet med andre krefttyper med spredning lever ofte brystkreftpasienter med spredning lenger, sier overlegen. **Fokus på livskvalitet**
  > *– Kan du si noe om de ulike gruppene av brystkreftpasienter med metastaser? *
  > – Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til.
  > Pasientene diskuteres innad blant onkologene. Det gjøres en individuell vurdering, og alle får ikke det samme, i samme rekkefølge.
  > – Noen er ikke i form til cellegift. Innimellom er det riktigste ikke å gjøre så mye. All behandling i denne settingen skal også inkludere god symptomlindring med utgangspunkt i de plagene pasienten måtte ha, f.eks. hjelp for smerter, kvalme, angst eller depresjon. Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med, understreker Vandraas.
  > Hun forteller at innimellom kan pasienten selv komme frem til at de ikke orker mer behandling. De vil være hjemme og slippe å komme så mye på sykehuset. Denne gruppen har mange sammensatte plager.
  > – Når vi først foreslår at det er et alternativ å avslutte behandlingen, ser vi at dette ofte kan være en lettelse for pasienten, og at de selv har vært inne på tanken, sier hun.
  > Likevel kan det for noen oppleves katastrofalt at man ikke skal behandle mer. Mange tenker da at de skal dø med én gang, men det er heller ikke virkeligheten.
  > – Vi slipper dem ikke helt uten støtte eller oppfølging, selv om aktiv kreftbehandling avsluttes. Men da blir det fokus på symptomlindrende behandling, som ofte har sitt hovedsete i hjemmet. Der kan man ha tett oppfølging fra f.eks. palliativt team, fastlegen, hjemmesykepleie og kreftkoordinator.
  > Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling er palliasjon. Alt er livsforlengende.
  > Lykkes man med palliativ behandling i hjemmet, vil mange oppleve høyere grad av livskvalitet enn hvis de kommer på sykehuset og får direkte kreftrettet behandling som ikke virker, men tvert imot gir bivirkninger, tror kreftlegen.
  > – Samtidig er det noen som gjerne vil behandles selv når sannsynligheten for effekt er veldig liten, kanskje fordi de føler at de ellers gir opp. Og innimellom er kanskje det riktig. Men jeg tror at ved å snakke godt om dette, så kan pasienter og pårørende forstå at de faktisk kan leve lenger ved å komme hjem og ha det så godt som mulig der, understreker Vandraas. **Hvor lenge har jeg igjen?**
  > *– Hva er de vanligste spørsmålene du får fra denne pasientgruppen? *
  > – Når pasienter får spredning, er det mange spørsmål rundt prognose og død. Når skal jeg dø? Hvor lenge har jeg igjen? Mange er redde for dødsforløpet. De er redd for å ha det vondt og for å være til belastning for pårørende. Mange er mer opptatt av de rundt seg enn seg selv. En del har barn, og det er noe av det de bekymrer seg mest for, forteller hun.
  > For de fleste som får spredning, går det lang tid fra det konstateres og til de dør. Man har ofte tid til å snakke om det med de rundt seg, legge planer og ordne ting.
  > – Fremover håper jeg vi blir enda flinkere til å ta vare på pasienter og pårørende som er i en situasjon med uhelbredelig brystkreft. At de føler seg ivaretatt når de er hjemme, at de har et apparat rundt seg og vet hvor de skal be om hjelp. Palliasjon skal være en integrert del av kreftbehandlingen fra det øyeblikket man innser at man ikke kan bli frisk. Det er ikke bare «end of lifecare», som det var før. Dette er også et helsepolitisk mål. Jeg håper at vi blir stadig bedre på dette, sier Kathrine Vandraas.
  > **Katrhine Vandraas **
  > Overlege ved seksjon for brystonkologi, Radiumhospitalet. Hun forsker også på kompetansesenteret for seneffekter, hvor hun jobber med arbeidsliv blant brystkreftoverlevere.   Er du berørt av brystkreft med spredning, bør du få med deg vår foredragsserie her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/category1174.html.
  > **IMPRESS-studien**
  > IMPRESS-Norway er en nasjonal studie som er aktuell for pasienter med spredning uansett krefttype, og der det meste av etablert behandling er prøvd.
  > Det gjøres en kartlegging av genene i kreftsvulsten, og så undersøkes det om genfeilene man finner kan være aktuell for annen type behandling enn standardbehandling.
  > Dersom man inkluderes og det finnes en aktuell medisin tilgjengelig for denne genfeilen, blir man satt i en gruppe med f.eks. tarmkreft- og lungekreftpasienter som deler samme mutasjonen, og man får en behandling man ikke ville hatt tilgang til ellers.
  > Studien er helt i startgropa og det er få legemidler som er tilgjengelige i IMPRESS-studien foreløpig. Av disse er få aktuelle for brystkreftpasienter. Det er mange som er nysgjerrige på IMPRESS, og det er noe man kan snakke med kreftlegen sin om.

- [Bollestad tok Enhertu-saken lynraskt videre til Stortinget](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bollestad-tok-enhertu-saken-lynraskt-videre-til-stortinget): Brystkreftforeningen ba om hjelp fra Olaug Bollestad etter Enhertu-avslaget i Beslutningsforum. Neste arbeidsdag konfronterte hun Helse- og omsorgsministeren på vegne av våre fortvilte medlemmer.
  > ![Krf-leder Olaug Bollestad](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137205-1638517196/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/olaug-bollestad_50945339893_o.jpg%20%28large%29.jpg Krf-leder Olaug Bollestad hørte på Brystkrefforeningens rop om hjelp. Nå har hun løftet Enhertu-avslaget frem for Helse- og omsorgsministeren. Foto: Kristelig Folkeparti/Astrid Therese Theisen)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Kristelig Folkeparti/Astrid Therese Theisen og Jorunn Valle Nilsen
  > Mandag 22. november fikk den livsforlengende Enhertu-behandlingen et avslag i Beslutningsforum for nye metoder. Norske kreftspesialister og Brystkreftforeningen reagerte med vantro.
  > - Dette var veldig skuffende, men dessverre litt som forventet. Vi er blitt vant til at ventetiden for å få godkjent et legemiddel gjennom Beslutningsforum kan ta opptil ett år eller mer, sa kreftlege Olav Engebråten til Brystkreftforeningen etter at avslaget ble kjent.
  > Les intervjuet med kreftlegen her. https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag-article1176-28.html Fortvilte brystkreftpasienter
  > Skuffelsen og fortvilelsen var ekstra stor hos dem som har uhelbredelig HER2-positiv brystkreft i Norge. For det er disse som ville hatt nytte av nettopp Enhertu.
  > - Vi har så svak stemme og ingen makt til å påvirke de som bestemmer, sa Karin Håversen Utne til Brystkreftforeningen da avslaget ble kjent.
  > Hun er 42 år, og tobarnsmoren fikk diagnosen metastatisk HER2-positiv brystkreft i år.
  > Brystkreftforeningen og styreleder Ellen Harris Utne bestemte seg for å ta direkte kontakt med noen på Stortinget, og valget falt på Krf-leder Olaug Bollestad, siden hun sitter i Helse- og omsorgskomiteen.
  > Her kan du lese Brystkreftforeningens rop om hjelp https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/12/02/brystkreft-pasientene-trenger-din-hjelp-bollestad/?fbclid=IwAR3NvtiV825yZ5N19g5ihMPU8soqGWChWAhExYMMjLwqMoCMnBzKNV9em6Q til Olaug Bollestad I skyggen av pandemien
  > - Vi hadde et håp om at noen på Stortinget ville prioritere denne saken, men i disse tider overskygges de fleste helsespørsmål av pandemien. Lettelsen og gleden var derfor utrolig stor da Olaug Bollestad tok Brystkreftforeningen og våre medlemmer på dypeste alvor, sier Ellen Harris Utne.Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen kjemper for at det skal bli fortgang i godkjenningen av livsforlengende brystkreftmedisiner i Beslutningsforum for nye metoder.
  > Krf-politikeren tok altså saken lynraskt videre til Stortingets talerstol: «Hva vil helseministeren gjøre for å sikre både fortgang i forhandlingene mellom beslutningsforum og leverandørene, og samtidig gi kvinner med uhelbredelig brystkreft god nok behandling i lys av avslaget fra Beslutningsforum på medisinen Enhertu, som ville gitt kvinnene med uhelbredelig brystkreft forlenget levetid?», spurte Olaug Bollestad. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86924 Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har foreløpig ikke svart på spørsmålet.
  > Selv om Karin er svært skuffet over avslaget i Beslutningsforum, er hun lettet over at saken nå løftes frem for Helse- og omsorgsministeren og Stortinget.
  > - Jeg håper virkelig dette fører til en endring av det systemet vi har i dag. Det tar for lang tid før livsviktige behandlingsmetoder godkjennes i Beslutningsforum for nye metoder, sier hun.
  > Her kan du lese hva Karin sa til NRK tidligere denne uken. https://www.nrk.no/rogaland/karin-_42_-har-ulaekjeleg-kreft_-far-ikkje-sjanse-til-a-prova-ny-medisin-1.15749192

- [Ber Helseministeren om å endre systemet for medisingodkjenning](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ber-helseministeren-om-a-endre-systemet-for-medisingodkjenning): Helse- og omsorgsministeren er enig i at det er rom for bedre dialog og raskere saksbehandling i Beslutningsforum. - Nå gjenstår systemendring, sier Ellen Harris Utne.
  > ![Utne, Bollestad og Kjerkol](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137221-1638955710/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Enhertu-tredamer.png%20%28large%29.png Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen utfordret Olaug Bollestad, som tok Enhertu-saken videre til Ingvild Kjerkol. )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Bernt Sønvinsen/Ap, Astrid Therese Theisen/Krf og Jorunn Valle Nilsen
  > Mandag 29.11 sendte Olaug Bollestad inn et skriftlig spørsmål https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86924 til Helse- og omsorgsministeren der Ingvild Kjerkol ble utfordret på Enhertu-avslaget https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag-article1176-28.html i Beslutningsforum mandag 22.11.
  > Nå har ministeren kommet med et skriftlig svar, der hun viser til at «Beslutningsforum har vurdert at det ikke er mulig å vurdere om Enhertu gir bedre relativ effekt enn dagens behandlingsalternativer med den dokumentasjonen som er tilgjengelig».
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hva Beslutningsforum har lagt vekt på når det gjelder manglende dokumentasjon er ikke helt tydelig, men de viser trolig til at Enhertu-studier, som f.eks. DESTINY-studien, har vært en-armet.
  > - Studiene som har vært gjort har vært «enarmet», det vil si at alle deltakerne i studien har fått tilgang på den samme behandlingen. Beslutningsforum ønsker trolig at studien utvides med en kontrollgruppe. F.eks. at resultatene måles opp mot en gruppe pasienter som kun fått cellegift, forklarte kreftspesialist Olav Engebråten til Brystkreftforeningen i et tidligere intervju https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag-article1176-28.html. - Systemet bør endres
  > - Nå gjenstår det konkret handling og en systemendring av hele ordningen med Beslutningsforum for Nye Metoder, sier styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen.
  > Hun er ikke tilfreds med svaret fra Helse- og omsorgsministeren.
  > - Jeg setter pris på at Helseminsiteren innrømmer at det er rom for bedre dialog og en raskere saksbehandling, men vi har ikke tid til å vente på de «opppdaterte dataene» som visstnok skal være klare våren 2022, sier Harris Utne oppgitt.
  > Slik kan man få tilgang til legemidler uten godkjenning https://tidsskriftet.no/2022/01/kronikk/slik-kan-man-fa-tilgang-til-legemidler-uten-vedtak-i-beslutningsforum Kampen fortsetter
  > Hun legger til at Brystkreftforeningen er glad for at Olaug Bollestad tok saken videre til Stortinget, og at kampen for å få raskere godkjenninger av medisiner som Enhertu ikke er over.
  > Her kan du lese brevet Brystkreftforeningen sendte https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/12/02/brystkreft-pasientene-trenger-din-hjelp-bollestad/ til Olaug Bollestad.
  > - Vi er bekymret for at de som har metastatisk HER2-positiv brystkreft ikke skal rekke å få behandlingen i tide. Slik systemet er nå, tar det håpløst lang tid å godkjenne medisiner i Beslutningsforum, sier Ellen Harris Utne.
  > Denne uken skrev Olaug Bollestad et utfyllende svar på brevet fra Brystkreftforeningen. Her kan du lese kronikken https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/12/07/gi-karin-medisinen-hun-trenger/.
  > Søtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv

- [Flatbrystet og like fin](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/flatbrystet-og-like-fin): Marte Østmoe har hatt brystkreft. I denne episoden snakker hun om silikonpupper og flate bryst.
  > Foto: Artem Kovalev/Unsplash
  > Tekst og opplesning: Marte Østmoe
  > Vil du heller lese kåseriet? Det kan du gjøre her https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137223-1639324338/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Athene-2021-04.pdf på side 5.

- [Håper at «estetisk flat» skal bli et synlig valg i Norge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/haper-at-estetisk-flat-skal-bli-et-synlig-valg-i-norge): Annette Ottesen valgte dobbel mastektomi og vil at andre norske kvinner skal få muligheten til å velge dette som alternativ til rekonstruksjon eller protese.
  > ![Annette Ottesen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137324-1641890699/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Annette_trees1_DSC08288.jpg%20%28large%29.jpg Annette skulle ønske at noen hadde fortalt henne at det var mulig å «gå flat», hva hun kunne forvente og hvordan hun ville se ut etterpå – med arr.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Enara Barnes Larrouquere og Anders Berge
  > – Norge er et land der kvinners rettigheter skal være sterke. Da er det provoserende at vi kvinner ikke har et reelt valg om å «gå flat» etter et brystkreftinngrep, sier Annette Ottesen opprørt.
  > Den 44 år gamle medielæreren har en datter på sju år og to voksne bonusbarn. Hun bor i Bergen, og derfor bestemmer vi oss for å gjøre intervjuet via telefon. Den engasjerte stemmen hennes bærer godt over fjellet.
  > – Jeg fikk brystkreftdiagnosen i januar 2019. Da var datteren min fire år. Etter at jeg ble mor, fikk jeg større bryst. Det ene brystet var synlig større enn det andre, og jeg oppdaget en kul i det største brystet, sier hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Annette forteller at hun hadde tenkt å prøve å forminske brystene. Men siden dette var et stort inngrep, var hun usikker, og gikk nok litt lenger med kulen enn hun burde ha gjort.
  > – Da det hadde gått en måned, tenkte jeg at nå må jeg bare ta kontroll på dette, og så bestilte jeg time hos legen i november. Deretter fikk jeg innkalling til videre undersøkelser i romjulen, forteller hun.
  > – Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, synes Annette. Lobulær svulst i brystet
  > Hun hadde følt seg trøtt og utslitt et halvt års tid før hun fikk diagnosen, men tenkte det skyldtes et travelt småbarnsliv. Det viste seg at hun hadde en svulst på 5X7 cm. Den var lobulær (startet i melkekjertlene) og hadde derfor vært vanskelig å kjenne. Hun ble innkalt til ny undersøkelse og beskjeden fra legen var kortfattet.
  > – Jeg opplevde at jeg fikk litt lite informasjon. Legen sa at nå skal du få en hestekur. Det blir tungt, men så blir det operasjon, forteller Annette oppgitt.
  > Hun var i sjokk i en måneds tid. 24. januar begynte hun på cellegift, og 25. oktober avsluttet hun den siste av 25 strålebehandlinger.
  > – Jeg ble ikke operert før jeg fikk cellegift, siden svulsten var så stor. Det var ikke gøy å leve med kreft i kroppen, men jeg kunne kjenne at kulen minsket. Etter tre runder med cellegift, kjente jeg den ikke lenger. Når du pumper kroppen full av gift, gjør det godt å merke at giften virker, sier hun ettertenksomt. Usikker på rekonstruksjon
  > Operasjonen ble satt opp i august, men Annette savnet tilstrekkelig med informasjon. I begynnelsen tenkte hun at hun skulle ha nytt bryst, men fikk vite at det kunne bli vanskelig i hennes situasjon.
  > – Da begynte jeg å gjøre research. Jeg leste om hvor komplisert det er å rekonstruere. Jeg meldte meg inn i den amerikanske Facebook-gruppen «Flat and fabolous» og leste om damer som hadde blitt syke av implantatene.
  > Behandlingen til Annette strakk seg over ni måneder, og jo lenger den varte, dess mer usikker ble hun på rekonstruksjon.
  > – Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen.
  > En annen årsak ble også tydelig for henne:
  > – Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen.
  > Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen.
  > I forkant av operasjonen hadde hun en samtale med kirurgen om at hun ønsket en dobbel mastektomi. Da var svaret at de ikke fjernet friske bryst.
  > – Men de skjønte argumentasjonen min da jeg tok av meg BH-en. Jeg hadde stor byste, og tyngdeforskjellen hadde blitt veldig vanskelig, forklarer Annette.
  > Hun var tydelig på at hun hadde gjort grundig research og hadde satt seg inn i tematikken, og hun er takknemlig for at hun ble hørt. Men hun skulle ønske at inngrepet hadde blitt presentert som en valgmulighet på lik linje med rekonstruksjon og protese.
  > – Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen. At pasienten kan velge å være «flat og fin» og leve videre med det, sier Annette engasjert.
  > Heidi er fornøyd med kroppen, selv om hun mangler et bryst. https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/i-dag-er-heidi-fornoyd-med-kroppen-selv-om-hun-mangler-et-bryst-article1168-28.html
  > Da Annette fikk brystkreftdiagnosen, var datteren fire år. I dag er hun sju, og elsker å lage mat sammen med mamma. Eselører til besvær
  > Etter inngrepet var ikke resultatet helt som Annette hadde håpet på. Hun endte blant annet opp med et stort «eseløre» under hver arm. Det gjorde det vanskelig å finne badetøy, og dessuten kunne man se den overflødige huden gjennom klærne. Hun var flat foran, men hud stakk ut på sidene.
  > Da hun uttrykte misnøye med resultatet, fikk hun tilbud om å møte en plastisk kirurg, men det skulle gå et helt år før hun ble kalt inn. Da forklarte hun hva hun ønsket.
  > – Du kan jo alltid gå med proteser, sa kirurgen til meg. Men det er ikke meg! Jeg har stort sett ikke hatt behovet. For meg var det aldri aktuelt å gå med proteser daglig. Jeg ønsket ikke press eller ubehag fra utvendige proteser eller BH.
  > Jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen.
  > Annette synes det var slitsomt å hele tiden måtte begrunne valget sitt, til hver eneste kirurg, hver eneste gang.
  > – Det er greit at de sjekker hva folk vil, men når det er noe jeg er overbevist om at jeg ikke ønsker, så bør det være enkelt å fikse.
  > Hun fikk siste operasjon for noen måneder siden, og nå er eselørene borte. Savnet info om brystvegg-rekonstruksjon
  > *– Hva slags informasjon har du savnet mest? *
  > – Å få vite at det er et normalt valg. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det var mulig å «gå flat», hva jeg kunne forvente og hvordan jeg ville se ut etterpå – med arr. Hvis man ikke kjenner til alternativet, ender man med en slagmark der brystene har vært.
  > Hun skulle gjerne ha visst hva hun kunne spørre om når det gjaldt operasjonen.
  > – Hvordan utføres inngrepet? Klarer kirurgene å få en kontur som følger brystveggen? Hvor lang tid tar det? Hva slags klær kan du gå med? Alle disse spørsmålene hadde det vært nyttig å finne svar på – på norsk. Jeg savnet et norsk nettsted der jeg kunne få mer informasjon om hva det innebærer å «gå flat», sier hun engasjert.
  > Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, tenker Annette.
  > – Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen, sier Annette, som noe av forklaringen på hvorfor hun ikke ønsket rekonstruksjon. Trenger ikke pupper
  > Hun opplever at folk stort sett overser om man har bryster eller ikke.
  > – Mine gode venner legger ikke merke til det. De tenker ikke over det, for jeg er jo fortsatt meg. Heldigvis har jeg fått brukt puppene til det de skulle brukes til, og jeg føler ikke presset. Jeg trenger ikke pupper for å se fin ut. For meg var det viktig å ha færrest mulig operasjoner. Men jeg vurderer å ta en tatovering, sier Annette.
  > Hun sier hun har full forståelse for de som ønsker å rekonstruere. Men selv føler hun ikke at femininiteten hennes er knyttet til brystene.
  > – Jeg føler meg ikke mindre kvinnelig bare fordi jeg ikke har brystene mine. Jeg hadde mye tid til å tenke over alternativene da jeg fikk behandling med cellegift, og jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen. Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig! Vi må fokusere på de små positive tingene, sier hun.
  > Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig!
  > *– Har du kontakt med andre i samme situasjon? *
  > – Jeg er med i flere grupper på Facebook og har sett folk som ikke vet om de hadde orket å rekonstruere igjen, etter alle operasjonene og komplikasjonene. Folk er generelt usikre på hva de ønsker å gjøre. Har man lyst på flere operasjoner? Dessuten blir man satt tilbake etter operasjonene, forklarer hun.
  > Annette har savnet info om å «gå flat» i Norge. I Sverige har man nettsiden Plattnormen.se, og i USA har det vært skrevet mye om «Flat closure». Nå har Annette opprettet Facebook-gruppen «Flat og fin» https://www.facebook.com/groups/387587255779266, som er for kvinner som har fjernet ett eller begge bryst og valgt å ikke rekonstruere på grunn av brystkreft eller BRCA-gen. Den er også åpen for deg som vurderer å droppe rekonstruksjon. Foreløpig er gruppen liten, og hun håper flere vil melde seg inn. Gruppen er søkbar på Facebook, det er bare å skrive inn «flat og fin» i søkefeltet. Av amerikanske Facebookgrupper anbefaler hun f.eks. «Fierce, FLAT, forwards https://www.facebook.com/groups/1445398828930324», «Fabulously flat https://www.facebook.com/groups/328465773967406» og «Fantastic flat fashions https://www.facebook.com/groups/566921350071484».
  > *– *Brystkreftpasienter må selv få velge. https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge-article1170-28.html
  > **Brystvegg-rekonstruksjon **
  > Brystvegg-rekonstruksjon etter mastektomi kalles «Aesthetic flat closure» på engelsk. Det er et kirurgisk inngrep der man rekonstruerer konturen på brystveggen etter å ha fjernet ett eller begge bryst. Under inngrepet blir ekstra hud, fett og annet vev fra brystområdet fjernet. Det gjenværende vevet strammes og glattes ut slik at brystveggen ser flat ut. (Kilde: National Cancer Institute)
  > **Plattnormen** er en ideell svensk forening som jobber for «å synliggjøre muligheten for å velge bort brystrekonstruksjon», som de skriver på nettsiden sin https://plattnormen.se/.

- [Vi skal fortsette å arbeide for brystkreftberørtes interesser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-skal-fortsette-a-arbeide-for-brystkreftberortes-interesser): I disse dager kommer medlemskontingenten til en postkasse nær deg. Den er en av våre viktigste inntektskilder og gjør det mulig å styrke våre medlemstilbud.
  > ![Kreftsyk mor og datter](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137513-1643375968/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/illustrasjonsbilde%20mor%20og%20datter.jpg%20%28large%29.jpg Hjelp oss å jobbe for å bedre livskvaliteten for brystkreftberørte!)
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Stockfoto
  > En av de nærmeste dagene mottar våre medlemmer et brev i posten. Der finner du faktura for 2022-kontingenten til Brystkreftforeningen.
  > Medlemskontingenten er en av våre viktigste inntektskilder. Den gjør det mulig å opprettholde og styrke våre medlemstilbud og arbeide for brystkreftberørtes interesser.
  > Som medlem får du blant annet medlemsbladet Athene, mulighet til å møte andre brystkreftberørte gjennom aktivitetstilbud i lokalforeningen, benytte likepersonstjenesten, delta på nasjonale nettverkssamlinger og bidra i Rosa sløyfe-aksjonen.
  > For riktig innbetaling vennligst benytt KID-nummeret på giroen.
  > NYHET! Ved betaling i nettbank vil du få forespørsel om
  > å opprette avtalegiro for betaling av fremtidig kontingent.
  > Ta kontakt med sekretariatet hvis du ikke mottar faktura, så ettersender vi.
  > KONTAKT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/kontakt-oss/

- [– Kreft er ikke en OL-gren!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kreft-er-ikke-en-ol-gren): – Jeg blir litt frustrert når så mange bruker ordlyden «tapte kampen mot kreften», skrev Jill Nilsen på Facebook. Brystkreftforeningen har fått lov til å dele teksten her.
  > ![Hav](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137554-1644837545/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/rachel-lees-moMO7tq5jtc-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg De fortjener all honnør for at de holdt ut, var positive og gode til siste stund.)
  > Leserinnlegg: Jill Nilsen
  > Illustrasjonsfoto: Rachel Lees/Unsplash
  > Jeg blir litt frustrert når så mange bruker ordlyden «tapte kampen mot kreften». Visst er det en kamp, men man blir da ikke en taper – eller skal føle seg som en taper – selv om kreften overtar kroppen.
  > Tre sterke, livsglade damer jeg har hatt i livet mitt har dødd av kreft, men de har ikke tapt. Legevitenskapen har ikke kommet langt nok til at de overlevde. De døde av kreft, og den kampen de var med på, det var utenfor deres kontroll, så de tapte ikke. Fortjener honnør
  > Disse damene, og alle andre som ikke overlevde denne sykdommen, fortjener ikke frasen «tapte kampen». De fortjener all honnør for at de holdt ut, var positive og gode til siste stund, selv om de forsto at de uheldigvis fikk en sykdom legevitenskapen enda ikke kunne kurere. Ja, de mistet livet, men de tapte ikke en turnering de ikke var kvalifisert for å vinne. Det var ingen påmelding til denne kampen, derfor har de ikke tapt.
  > I mine øyne er de helter, som sto løpet ut. Ikke tapere!
  > Kanskje vi alle kan gjøre en innsats å forsøke å endre dette uttrykket? Kanskje vi kan kalle en spade for en spade, og si at de døde av kreft?
  > Sånn, da var det sagt. Måtte bare få luftet det.
  > Jill Nilsen
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud

- [– Pakkeforløp hjem er faktisk en skuffelse](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/pakkeforlop-hjem-er-en-skuffelse): Helsedirektoratets plan for å bedre ivareta kreftpasienter etter endt behandling innfrir ikke, mener Brystkreftforeningen og NORILCO.
  > ![Syk kvinne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137657-1645713113/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Pakkeforl%C3%B8p.jpg%20%28large%29.jpg Pasientforeninger er ikke fornøyd med «Pakkeforløp hjem». )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Stockphoto og redaksjonen
  > I 2022-2023 skal Helsedirektoratet implementere *Pakkeforløp hjem* https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138790-1659435369/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Pakkeforl%C3%B8p%20hjem.pdf*,* og målet er å forbedre oppfølgingen av kreftpasienter etter at de kommer hjem. Dessverre er det flere svakheter ved direktivet, hevder to kreftpasientforeninger.
  > – Kreftpasientene skal leve videre i et nytt liv etter endt behandling. Etter min mening legges det for stor vekt på den medisinske oppfølgingen i *Pakkeforløp hjem. *Det er ikke nok fokus på* *rehabiliteringen, det å få hjelp til å komme tilbake til hverdagen. Det kan se ut som Helsedirektoratet har glemt at det er pasienten som skal være i fokus, sier Ellen Harris Utne, styreleder av Brystkreftforeningen. Trenger samme tilbud til alle
  > Hun mener det er et behov for et system der ALLE får tilbud om rehabilitering.
  > – Alle kreftpasienter må vite at de kan snakke med en kreftkoordinator eller annen fagperson. Pasientene trenger hjelp til å forstå at kroppen er annerledes etter behandlingen, og det er viktig at noen viser hvilke muligheter du har når livet «svinger av veien», sier hun.
  > Harris Utne forteller at Brystkreftforeningen måtte selv ta kontakt med Helsedirektoratet for å bli involvert i prosessen. Det var først etter at hun hadde sendt et brev til direktoratet, at de bestemte seg for å nedsette en ressursgruppe der pasientforeningene fikk være med og komme med innspill.
  > – Vi er tett på våre medlemmer og kjenner til kreftpasientenes behov. Derfor mente jeg det var viktig at også pasientforeningene ble lyttet til, sier Harris Utne.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Både hun og Roy Farstad, daglig leder i NORILCO (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft) har bidratt inn i den tverrfaglige ressursgruppen. Farstad uttaler på foreningens nettside http://norilco.no/aktuelt/pakkeforloep-hjem at intensjonen med Pakkeforløp hjem har vært å skape et pasientvennlig forløp hvor helsetjenesten i kommunene skulle få et løft innen kreftomsorgen. Vil skape ulikheter
  > – Ordlyden «skal» og «må» er byttet ut med «kan» og «bør». I en presset kommuneøkonomi er det uten tvil lett å prioritere bort tilbud og tjenester som det står bør foran. Konsekvensen av dette er klare. Implementering og gjennomføring av *Pakkeforløp hjem* både kan og vil bli nedprioritert i kommunene, noe som kan og vil skape ulikheter i hele landet, påpeker Farstad.
  > Han viser til at kreftpasientene bor i kommunene og at utviklingen av kreftbehandling gjør at en kreftpasient er mindre på sykehus enn tidligere.
  > – Pasient og pårørende trenger en trygg og god helsetjeneste i kommunene uansett hvilken kommune man bor i. Pakkeforløp hjem skulle her være et etterlengtet hjelpemiddel for å skape et likeverdig tilbud til alle kreftpasienter, skriver Farstad.
  > Han mener at det trengs en rask og kraftig revidering av Pakkeforløp hjem.
  > – Politikere må på banen å sende en tydelig bestilling til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de tydeliggjør viktigheten av likeverdige tjenester i kommunene. Man må se på målsettingen som var satt for *Pakkeforløp hjem* og få et forløp som faktisk svarer ut målsettingen, skriver han.
  > Ellen Harris Utne er enig med Roy Farstad i at direktivet ikke innfrir.
  > – Det burde ikke være slik at økonomi og skjønn bestemmer hvor god oppfølging den enkelte kreftpasient får når man kommer hjem, sier hun.

- [Nøler du med å takke ja til mammografiundersøkelse?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/noler-du-med-a-takke-ja-til-mammografi): Omtrent én av fire kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet i Norge, lar være å delta. Er du blant dem?
  > ![Kvinne tar mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/132301-1614933797/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2020/Mammografi.jpg%20%28large%29.jpg Mammografiundersøkelsen utføres mer forsiktig i dag enn tidligere. )
  > **Kronikk fra Brystkreftforeningen**
  > Brystkreftforeningen oppfordrer alle inviterte til å møte opp! Vi vil fremsnakke det norske Mammografiprogrammet, som siden oppstarten i 1996 har reddet mange liv.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Alle norske kvinner mellom 50 og 69 er heldige. De inviteres til mammografiundersøkelser hvert annet år, noe som har stor betydning for at brystkreft oppdages tidlig. Blant de om lag 3500 kvinnene som årlig får diagnosen brystkreft, oppdages så mange som 1000–1200 tilfeller takket være Mammografiprogrammet. Mammografi kan avsløre svulster som er for små til at kvinnen selv klarer å kjenne dem, og målet er å oppdage brystkreft tidlig slik at flere overlever og behandlingen blir så skånsom som mulig. Studier viser at blant kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet, er dødeligheten av sykdommen redusert med om lag 40 %. Så hvorfor møter ikke du som blir invitert? Ikke viktig?
  > Lar du være** **fordi du tenker at det ikke er så viktig? Tenker du at fordi ingen i familien er rammet av brystkreft, er det liten sjanse for at du selv blir rammet? Kun hos en liten andel av de som får brystkreft, påvises det en arvelig, økt risiko. Tenker du kanskje at det holder at du selv følger med på brystene dine og går til lege dersom du oppdager en endring? Selvfølgelig er det viktig å oppsøke lege dersom du oppdager en forandring. Men – for å sitere Kreftregisteret: «Når kreftsvulsten er så stor at du kjenner den, burde den allerede vært tatt ut». Du bør altså *både* bli kjent med brystene dine og følge Mammografiprogrammet.
  > Når kreftsvulsten er så stor at du kjenner den, burde den allerede vært tatt ut.
  > Redd for overbehandling?
  > Tør du ikke å delta fordi du er redd for overdiagnostisering og overbehandling? Det *er *kreftceller i alle brystkreftsvulstene som påvises, men mammografiundersøkelsen *kan* avsløre brystkreft som vokser så sakte at kvinnene trolig kunne levd resten av livet uten at sykdommen var blitt oppdaget. I dag finnes ikke gode metoder for å skille disse kreftsvulstene fra de som vokser raskere og som trenger behandling. Noen får altså en behandling de muligens ikke hadde trengt. Dette er ikke feildiagnostisering, men en mulig overbehandling av noen av kreftsvulstene som påvises. Seks av 1000 som blir undersøkt i Mammografiprogrammet, får diagnosen brystkreft. Kreftregisteret anslår at blant disse seks, blir én overdiagnostisert. Ingen studier har vist at kreftsvulster i brystet har forsvunnet uten behandling, og all erfaring tilsier at kvinner uansett ønsker behandling når brystkreft er påvist.
  > Les mer om mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/mammografi Dårlig tid
  > Lar du være å gå simpelthen fordi hverdagen ikke går opp? Du har kanskje en krevende jobbsituasjon, omsorg for barn og andre forpliktelser? Vi oppfordrer deg likevel innstendig til å møte opp! Husk at du kan få byttet mammografitime hvis tidspunktet ikke passer og noen mammografisentre har også kveldsåpent.
  > Brystkreftforeningen har om lag 15 000 medlemmer. Blant disse har flere fått påvist brystkreft i et tidlig stadium. De er i dag friske, nettopp fordi de takket ja til å delta i Mammografiprogrammet. Vår oppfordring er derfor: Møt opp, og be venninnen, tanten, datteren din, naboen og moren din om å gjøre det samme!
  > Hilsen Brystkreftforeningen

- [Brystkreftforeningen ga over 7 millioner til forskning](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fikk-over-7-millioner-kroner-fra-brystkreftforeningen): Takket være testamentariske gaver kunne Brystkreftforeningen nylig overrekke over 7 millioner kroner til Norsk brystkreftgruppes forskningsfond.
  > ![Brystkreftforeningen ga bort stort beløp.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137771-1647344242/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/NBCF.jpg%20%28large%29.jpg Gaven ble overrakt Norsk brystkreftgruppe i Tromsø 9.-11.mars. Fra venstre Tove Olsen, leder av Brystkreftforeningen Tromsø og omegn, Camilla Skare, daglig leder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen, Bjørn Naume, leder i NBCG, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, Egil Støre Blix, medlem av arbeidsutvalget i NBCG, kreftoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Jürgen Geisler, styremedlem i NBCG, professor ved Universitetet i Oslo.)
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Privat og Erik Thallaug/Fotofolk
  > Midler som Brystkreftforeningen har mottatt gjennom testamentariske gaver, skal bidra til ny og viktig forskning innen brystkreft. Beløpet på kr 7.342.105 skal gå til igangsettelse og drift av nye forskningsprosjekter innen diagnostikk, utredning eller behandling av brystkreft gjennom Norsk brystkreftgruppe (NBCG).
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > – Det er en ære og stor glede for Norsk brystkreftgruppe å motta en slik gave fra Brystkreftforeningen. Gaven er svært kjærkommen og vil gjøre det mulig å stimulere til, igangsette og gjennomføre flere nye studier ved mange sykehus i Norge, sier Bjørn Naume, leder av NBCG.
  > Norsk brystkreftgruppe består av Norges fremste eksperter innenfor brystkreftfaget og er blant annet ansvarlige for Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.
  > – Vi vet at det kan være vanskelig å få tilfredsstillende finansiering av akademiske kliniske studier i dag. Brystkreftforeningens gave vil bidra til å endre dette, sier Naume Effektiv brystkreftbehandling
  > – Forskning er avgjørende for å finne frem til nye og effektive behandlingsmetoder som øker muligheten for overlevelse og reduserer seneffektene https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/seneffekter/ av behandlingen. For de med metastatisk brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/ (brystkreft med spredning) kan deltagelse i studier gi muligheter for livsforlengelse som helsevesenet ikke kan tilby enda, forteller Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.
  > Hun understreker at det er flere kriterier knyttet til forskningsgaven fra Brystkreftforeningen. Blant annet må søker ha doktorgrad, klinisk forskningskompetanse og være i et forskningsmiljø. Videre skal midlene brukes til igangsetting og gjennomføring av nye kliniske studier med inklusjon av pasienter.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > – Vi håper og tror denne gaven vil bety en viktig forskjell i behandlingen av brystkreft og retter samtidig en takk til giverne som ønsket at deler av arven deres skulle gå til Brystkreftforeningen for å støtte viktig forskning, sier Ellen Harris Utne.
  > Vi håper og tror denne gaven vil bety en viktig forskjell i behandlingen av brystkreft og retter samtidig en takk til giverne som ønsket at deler av arven skulle gå til Brystkreftforeningen.
  > Bjørn Naume forteller at dette er første gang Norsk brystkreftgruppe mottar testamentariske gaver til forskning.
  > – I 2019 mottok vi Kong Olav Vs kreftforskningspris fra Kreftforeningen, og disse midlene vil benyttes på samme måte og med samme formål som gaven fra Brystkreftforeningen, sier han.

- [Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/over-halvparten-av-brystkreftoverlevere-er-seksuelt-inaktive): Manglende sexlyst er hovedårsaken til at brystkreftoverlevere ikke har sex, viser studie. – Men det trenger ikke være en seksuell dysfunksjon hvis ikke det plager deg eller partneren din, sier forsker.
  > – Det er helt normalt å ha utfordringer i seksuallivet. Det er vanlig hos de som har hatt brystkreft, men også hos kvinner som ikke er behandlet for brystkreft, sier brystkreftforsker Solveig Smedsland.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Natalia Sobolivska/Unsplash og Peder Rogstad Smedsland
  > – Det fins en rekke studier som har undersøkt seksualliv etter brystkreft, og de fleste rapporterer at seksuallivet kan bli utfordrende. En stor analyse av flere studier viser at nesten 3 av 4 brystkreftpasienter har en seksuell dysfunksjon (se faktaboks), forteller brystkreftforsker og overlege Solveig Katrine Smedsland.
  > Hun medgir at det høres enormt høyt ut, og nyanserer tallet.
  > – For at en seksuell dysfunksjon skal være en reell diagnose, skal det forårsake problemer for den aktuelle kvinne og/eller partner, og dette er det ikke tatt høyde for i flere av studiene. Manglende sexlyst trenger ikke nødvendigvis være en seksuell dysfunksjon hvis ikke det plager deg eller partneren din – selv om det gir utslag på spørreskjemaet, understreker Smedsland.
  > **Seksuell dysfunksjon**
  > Betegnelsen er en diagnosekode i et klassifikasjonssystem for psykiske lidelser (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders).
  > Den deles hos kvinner inn i tre diagnoser; kombinert mangel på lyst/opphisselse, orgasmelidelse og smerter ved samleie.
  > For å stille diagnosen kreves at tilstanden forårsaker problem for kvinnen og/eller partner i en varighet på minst 6 måneder, og at tilstanden er til stede i mer enn 75 % av seksuelle hendelser.
  > (Kilder: Solveig Smedsland og Kreftlex.no) Vanligere hos de som har hatt brystkreft
  > – Seksuell dysfunksjon er vanlig i den generelle befolkningen, og rammer 40–50 % av kvinner i en eller annen grad. Seksuell dysfunksjon synes å være vanligere hos de som har hatt brystkreft, forklarer kreftlegen.
  > Det er manglende lyst og interesse for sex som er den vanligste seksuelle dysfunksjonen både hos de som har hatt brystkreft og hos den generelle befolkningen. En stor spørreundersøkelse blant langtids brystkreftoverlevere, SWEET-studien (se faktaboks), ga interessante funn.
  > Når de som har hatt brystkreft ikke har sex, angir de som hovedårsak manglende interesse for sex.
  > – Vi fant at over halvparten av de som har hatt brystkreft er seksuelt inaktive. Hos den generelle befolkningen er den vanligste årsaken til at man ikke har sex, at man ikke har en partner. Når de som har hatt brystkreft ikke har sex, angir de som hovedårsak manglende interesse for sex, påpeker Smedsland.
  > **Solveig Kathrine Smedsland **
  > Er spesialist i onkologi og overlege og begynte høsten 2020 på en doktorgrad med tema «Seksuell helse etter brystkreft». Hun jobber ved Seksjon for seneffekter og er i permisjon fra overlegestillingen ved Oslo Universitetssykehus. Tørre slimhinner og smerter under samleie
  > En annen vanlig seksuell dysfunksjon er tørre slimhinner og smerter under samleie, som er typiske østrogenmangel-symptomer.
  > – I studien vår fant vi at 45 % av de seksuelt aktive brystkreftoverleverne hadde en del eller svært mye plager med tørre slimhinner. 21 % hadde en del eller mye smerter under samleie, sier hun.
  > Smedsland forteller at tørre slimhinner i underlivet er en relativt vanlig bivirkning ved aromatasehemmere, en type antihormonell behandling som gis til de som er kommet i overgangsalderen.
  > – Det er to grupper vi skal være spesielt oppmerksomme på i forhold til risiko for seksuell dysfunksjon. Det er de som behandles med aromatasehemmere, og så er det de yngre kvinnene som får cellegift og kommer i en brå og for tidlig overgangsalder. Plagene inkluderer tørre slimhinner i underlivet, nedsatt sexlyst, søvnproblemer og hetetokter som kan påvirke sexlivet, forklarer forskeren. Negativt kroppsbilde
  > – *Mange brystkreftpasienter har endret utseendet sitt. Opplever du at f.eks. hårtap, vektøkning eller brystoperasjoner og arr påvirker seksuallivet? *
  > – Den akutte fasen med cellegift er en unntakstilstand for de fleste. Så å si alle mister håret av cellegiften. I tillegg er vanlige bivirkninger slitenhet, kvalme, såre slimhinner og risiko for infeksjoner, sier Smedsland.
  > Hennes kliniske erfaring er at fåtallet er seksuelt aktive i denne perioden.
  > Studier viser at et dårlig kroppsbilde er forbundet med flere problemer i seksuallivet.
  > – Det er ikke uvanlig med vektøkning under cellegiftbehandlingen, og mange har problemer med å komme tilbake til utgangsvekt. Dette kan hos enkelte påvirke kroppsbildet negativt. Studier viser at et dårlig kroppsbilde er forbundet med flere problemer i seksuallivet. I SWEET-studien så vi at et dårligere kroppsbilde var forbundet med både sjeldnere sex etter diagnose og seksuell inaktivitet, forklarer Smedsland.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Brystkreftkirurgi kan føre til tap av erogene soner og endret kroppsbilde. Flere studier viser at det å fjerne hele brystet påvirker kroppsbildet negativt sammenlignet med å bli operert med brystbevarende kirurgi.
  > – Når det gjelder sammenhengen mellom type brystkirurgi og seksuelle problemer, peker forskningen imidlertid i flere retninger. Men vi vet at det å få fjernet hele brystet er forbundet med et dårligere kroppsbilde, og at et dårligere kroppsbilde kan være forbundet med seksuelle problemer. Sannsynligvis er det en sammenheng her, og dette er noe vi skal undersøke videre i SWEET-studien, sier forskeren. Når skal man snakke om seksuell helse?
  > *– Hvilke tiltak er viktige for at denne gruppen skal få et bedre seksualliv?*
  > – Vi som er helsepersonell må skjerpe oss litt. Seksualitet bør være et tema i møte med brystkreftpasientene, sier hun engasjert.
  > At seksuallivet er en potensiell arena der du kan oppleve endring etter brystkreftbehandling, er noe som bør bli nevnt før behandlingen starter, mener Smedsland.
  > Vi som er helsepersonell må skjerpe oss litt. Seksualitet bør være et tema i møte med brystkreftpasientene
  > Underveis i behandling er det naturlig at dette temaet kommer noe i bakgrunnen.
  > – Hovedfokus på etterkontroller er å oppdage et eventuelt tilbakefall samt oppfølging av anti-hormonell behandling. Men det er også viktig å få kartlagt seneffekter av brystkreftbehandlingen. Det er vårt ansvar som helsepersonell å åpne for en samtale om hvordan diagnose og behandling også kan ha påvirket seksuallivet, understreker hun. Det er helt normalt å ha sex-problemer
  > Smedsland oppfordrer brystkreftpasienter til å ha med partneren på etterkontrollene.
  > – Snakk om det! Det er helt normalt å ha utfordringer i seksuallivet. Det er vanlig hos de som har hatt brystkreft, men også hos kvinner som ikke er behandlet for brystkreft. Har du for eksempel plager med tørre slimhinner i underlivet, kan du forsøke ulike preparater, tipser hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Smedsland peker også på at de fleste større sykehus har tilgang til sexolog. Dette er for eksempel helsepersonell som har tatt en videreutdannelse og kan være et nyttig tilbud for flere.
  > – Det er helt naturlig at de som får cellegift ikke har overskudd til sex. Dette er for de fleste en tøff periode, og det er naturlig at sex er fraværende. Men det er greit å være bevisst på at man ikke dropper intimiteten helt, understreker hun.
  > Intimitet er viktig for å opprettholde nærheten til hverandre, og dersom intimitet uteblir helt, er det ofte lett at det forblir slik også etter at den intense behandlingsperioden er avsluttet. **Seksuell helsehjelp**
  > På Helsenorge.no https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/kreft-og-seksualitet/#sexologisk-r%C3%A5dgivning finner du mer informasjon om kreft og seksualitet. Her er det blant annet en informativ brosjyre https://www.helsenorge.no/49ec12/contentassets/4a6bd8f186794cb6b1d6a9abd552e92b/hefte-fullversjon-master-23.06.21.pdf der du kan lese om hvordan andre kreftoverlevere løste utfordringer (forsiden av brosyren på bildet er den nord-samiske versjonen). Den er utarbeidet av Kreftomsorg Rogaland, og du finner egen brosjyre for din helseregion.
  > Mange sykehus tilbyr sexologisk rådgiving og tilbudet er gratis. Du kan komme alene eller sammen med partneren din. De har blant annet egen sexologisk poliklinikk i Bergen og Stavanger. Hvis ikke, kan du be om å bli henvist til et sykehus som tilbyr sexologisk rådgivning. Du kan også finne en NACS-godkjent sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no file:///C:/Users/CamillaSkare/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/Content.Outlook/0ZU2YSAB/www.finnensexolog.no
  > Klikk her https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html for å se en film om hvordan sykdom kan ramme liv og seksualliv, og det vises gjennom en fiktiv samtale mellom en fastlege og en pasient. Filmen tar opp vanlige seksuelle problemer som pasienter kan slite med når de har blitt rammet av kreft. Kreftoverlever Stine Hasle er prosjektleder for filmen, og den har fått støtte fra Helsedirektoratet.
  > **SWEET-studien**
  > *Survivorship Work and sExual hEaltTh study* er et forskningsprosjekt utført ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Seneffekter ved Radiumhospitalet, som undersøker arbeidsliv og seksualitet hos de som har hatt brystkreft 7-8 år etter diagnose.
  > Prosjektet fikk over 3 millioner kroner i støtte fra Brystkreftforeningen og Kreftforeningen etter Rosa sløyfe-aksjonen i 2018.
  > Alle norske kvinner som fikk brystkreft i 2011 og 2012, som ikke har tilbakefall av brystkreft eller annen kreft har fått tilsendt et spørreskjema, og svarene brukes i forskningen.
  > Arbeidet ledes av Cecilie Kiserud og Kristin V. Reinertsen ved Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Kathrine F. Vandraas.
  > Se film om seksuelle utfordringer etter kreftbehandling https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html

- [Kunstig intelligens kan gi mer presis diagnostisering](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kunstig-intelligens-kan-bidra-til-fortgang-i-diagnostiseringen): En fersk studie viser at AI, kunstig intelligens, kan bidra til en raskere og mer presis screening.
  > ![Solveig Hofvind](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138012-1648558346/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Solveig_mammografiprogrammet_1.png%20%28large%29.png )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Forskningsprosjektet fikk kr 5 millioner fra Rosa sløyfe-aksjonen 2019, og har vært ledet av Solveig Hofvind, radiograf og leder av Mammografiprogrammet. Tidkrevende å granske mammografibilder
  > Mammografiprogrammet er et svært viktig verktøy for diagnostisering av brystkreft og har bidratt til at dødeligheten for brystkreft er kraftig redusert de siste tiårene. De aller fleste som møter i Mammografiprogrammet, har helt normale mammografibilder uten tegn til brystkreft. Røntgenlegene som jobber i Mammografiprogrammet bruker dermed mye tid på å granske mammografibilder av kvinner med normale funn, det vil si der det ikke vises tegn til brystkreft.
  > – Dette er svært lovende funn. Brystkreftforeningen ønsker seg en utvidelse av programmet, men kapasiteten til røntgenlegene og radiografene er en utfordring, påpeker Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen. Raskere og mer presis screening
  > Røntgenlegene bruker mye tid på å tyde mammogrammer (bildene som tas i Mammografiprogrammet) og den ferske studien viser at kunstig intelligens kan effektivisere arbeidet med å finne de farlige svulstene ved å redusere mengden bilder som røntgenlegene leser.
  > – Dersom bruken av kunstig intelligens muliggjør raskere og mer presis screening uten å øke faren for falske alarmer, er det svært gode nyheter, sier Utne.
  > Hun understreker samtidig at kunstig intelligens ikke må benyttes som en sovepute.
  > – Vi må fortsatt sikre bedre tilgang til flere røntgenleger i fremtiden, sier hun. Utvide Mammografiprogrammet
  > Brystkreftforeningen ønsker også at sentrale myndigheter bidrar mer for å oppgradere og utvide Mammografiprogrammet.
  > – Mammografiprogrammet er vellykket, og det bør investeres i vedlikehold og forbedring. Vi mener derfor myndighetene må på banen for å videreutvikle og utvide Mammografiprogrammet gjennom bruk av kunstig intelligens, sier Utne.
  > **Rosa sløyfe-forskning**
  > Studien mottok kr 5 millioner fra Rosa sløyfe, en aksjon som eies og gjennomføres av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Radiograf og leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, er prosjektleder.
  > Aksjonen bidrar årlig med rundt 30 millioner til forskning på brystkreft.

- [Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften)
  > Fastlegen har fulgt henne hele veien. Først da Anneli Solberg fikk mistanke om brystkreft og diagnosen ble bekreftet. Underveis i behandlingsperioden. Og etterpå, i alle de tøffe årene som fulgte.

- [Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften): Fastlegen har fulgt henne hele veien. Først da Anneli Solberg fikk mistanke om brystkreft og diagnosen ble bekreftet. Underveis i behandlingsperioden. Og etterpå, i alle de tøffe årene som fulgte.
  > – Fastlegen blir et nav i alt som er deg, og alt som foregår i livet ditt, forteller Anneli. Hun kan ikke få takket fastlegen sin nok for all støtten hun har gitt henne.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Det året jeg fikk behandling for brystkreft, hadde jeg jevnlige avtaler hos fastlegen. Jeg var der 3–4 ganger, og i disse legetimene handlet det om å ivareta *meg. *«Hvordan går det? Er det noe annet du trenger?» var gode spørsmål å få. Selv om du har brystkreft, kan du ha vondt i en tå. Men så sier du det ikke det til noen, forteller Anneli.
  > Hun synes fastlegen har vært flink til å snakke om de vanlige plagene. Det har til og med hendt at Anneli har fått litt kjeft for at hun har gått for lenge med ting.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > – Du må jo si fra, sa legen min, men man orker ikke at det skal være noe mer gærent. Man blir så lei av å være syk og pasient. Selv om jeg visste at legen trenger tilgang for å kunne å hjelpe meg, var jeg lei av å fokusere på det som ikke fungerer. Det er jo det man gjør hver gang man sitter på et venterom, forklarer Anneli. Kjente plutselig en kul
  > Hun var 42 år da hun oppdaget kulen, som kjentes ut som en uskrelt peanøtt. Hun skulle avslutte en rolig dagen-derpå søndag etter å ha vært i et staselig 40-årslag kvelden før. Idet hun tok av Bh-en, sveipet hun forbi en kul. Den var tydelig og stor.
  > – Jeg har aldri hatt for vane å sjekke brystene, og har trøstet meg med at når jeg vasker meg bruker jeg hendene og får litt oversikt. Men denne kulen hadde jeg hverken følt eller sett. Hvordan kan den komme over natten, tenkte jeg. Det var noe som ikke stemte. Kulen var helt annerledes enn noe jeg hadde kjent før, minnes hun.
  > Les intervjuet med Annelis fastlege her https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ga-til-legen-med-de-sma-tingene-ogsa
  > Anneli ringte legekontoret mandag morgen. Det nye året 2014 hadde nettopp startet, og hun fikk beskjed om at fastlegen hadde gått ut i permisjon, og at en vikar var på plass.
  > – Det var ingen som sa «vent og se» da jeg ringe til legekontoret. Jeg følte at jeg ble tatt på alvor, og jeg fikk time hos legevikaren med en gang, sier Anneli.
  > – Man snakker ofte om at pårørende føler seg hjelpeløse. Men den hjelpeløsheten føler vi jo selv også, vi som står i det. Vi får jo ikke gjort noe med det, sier Anneli.
  > Hun var skeptisk og redd. Fastlegen var ukjent og ung. Men hun var rolig og effektiv.
  > – Hun kjente på kulen, men ikke mer enn det. Og så henviste hun meg videre. Det var ikke noen lange utredninger. Hun var helt ærlig og sa: «Dette må vi undersøke. Jeg henviser deg, og så anbefaler jeg at du ringer sykehuset etter en dag eller to for å sjekke». Hun var nok klar over at det var en del ventetid for å få undersøkelse på sykehuset, forteller hun. Hvordan går det med *deg*?
  > Fastlegen ringte henne etter bare noen dager for å høre hvordan det hadde gått med henvisningen, og spurte «hvordan går det med deg?».
  > – Jeg fortalte at det ikke gikk så bra, og at jeg hadde vært hjemme fra jobb fordi jeg sov dårlig. At det var krevende å holde maska foran barna. Da sa fastlegen min: «Kom inn i morgen, så snakker vi litt». Og så fikk jeg en sykmelding, sier Anneli.
  > Hun tror ikke sykmelding er løsningen for alle. Men selv underviste hun videregående elever og stod i menneskemøter hver dag. Det var så filterløst.
  > Hun ga meg muligheten til ikke å skulle prestere på alle områder og gjorde ventetiden bedre for meg. Hun så *meg.*
  > – Fastlegen så at det var en belastning for meg å møte så mange mennesker på jobb. Hun ga meg muligheten til ikke å skulle prestere på alle områder og gjorde ventetiden bedre for meg. Hun så *meg*, sier hun med ettertrykk. Fastlegen lyttet
  > Anneli opplevde at legen virkelig lyttet og hørte hvem hun var. Det virket som hun tilpasset seg etter pasientens behov.
  > – Noe som er kjempebra med pakkeforløp, er at vi standardiserer. Men man må ikke glemme at vi er forskjellige og står i ulike livssituasjoner. Det er viktig å bli sett og hørt på at livet er en helhet. Den uavklarte situasjonen rundt brystkreft kommer på toppen av alt det andre, forklarer Anneli.
  > Det har hendt at hun har tøyset med fastlegen sin om at hun er bare ungdommen.
  > – Jeg jobber i videregående, og plutselig skulle en ung lege ivareta meg. Men hun har vist seg å være en myndig omsorgsperson. Hun er ikke redd for å utfordre meg eller stille de ubehagelige spørsmålene, som «Hvordan har du det i magen når du er på vei til jobb?» eller «Hva har du aller helst mest lyst til nå, hvis du kunne valgt?» forteller Anneli, og utdyper:
  > – Spørsmålene er ubehagelige fordi jeg må kjenne etter. Svaret mitt sier noe om hvor jeg befinner meg. Kanskje har jeg mest lyst til å bare sitte i gresset og gjøre ingenting?
  > Fastlegen så hele henne og klarte dermed å sette fingeren på problemet, tror Anneli. Hun påpekte at når Anneli, som hadde så mye energi og pågangsmot, ikke ville noen ting, var det fordi hun var for sliten og ville for mye. «Vi kan ikke kutte ned på barn eller syke foreldre, men vi kan kutte ned på jobben», sa fastlegen. Kommer jeg til å dø?
  > Anneli opplevde også at det var godt å ha noen som kunne høre på «i verste fall»-tankene og «hvis jeg dør»-setningene. Legen våget å ta imot tanker om døden, tanker som venner og bekjente trøstet bort.
  > – Når folk uttrykker en frykt, så ønsker vi å trøste. Det ligger instinktivt i oss. Men trøsten kan oppleves som en avvisning av frykten min. Når noen sier «Ikke vær redd for dette» eller «Ikke tenk på dette nå», så hjelper det ikke meg som har fått en dødelig sykdom. Vi må tåle at andre er redde for å dø, oppfordrer Anneli.
  > Hun tror det er mye hjelp i at fastlegen også spør om disse alvorlige tankene. Det hjelper å adressere frykten. Ved behov kan fastlegen henvise videre til psykolog eller kreftkoordinator.
  > Les også: Altfor mange skynder seg tilbake til jobb https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb
  > Det har også vært nyttig å få så mye konkret informasjon som mulig.
  > – Jeg hadde avtalt med fastlegen at hun skulle ringe meg når hun fikk resultatene fra ultralyd og biopsi. Fastlegen hadde en gul lapp på PC-skjermen der det stod: «Når jeg vet, skal hun vite». Hun ringte en fredag ettermiddag og sa at det var som jeg hadde fryktet, at hun allerede hadde sendt henvisning til A-hus, og at jeg ville høre fra sykehuset på mandag, minnes Anneli.
  > Det hjalp å vite at hjulene hadde begynt å rulle.
  > Anneli er stolt av sønnene sine. Yngstesønnen Jan Berntzen (t.h.) på 18 år var bare 10 da moren fikk brystkreft. Fatigue-suppa
  > Noen år etter at Anneli hadde avsluttet brystkreftbehandlingen, begynte alt å føles som et ork og et slit. Nå som hun endelig skulle være lykkelig og leve livet, ble hun liggende i grøftekanten.
  > – Jeg stod til knes i fatigue-suppa og ble henvist til DPS (distriktspsykiatrisk senter). Fastlegen ville undersøke om det var en depresjon som hadde forårsaket fatiguen. De konkluderte med at jeg bare var nedstemt, og at dette ikke var årsaken til senskaden, forteller hun.
  > Les også: Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > Samtalene med kyndige veiledere kom på et riktig tidspunkt. Ukene og månedene hadde rast forbi som et godstog. 2014 var stappfull av operasjon, cellegiftbehandlinger og stråling. Men det psykiske aspektet ved diagnosen ble stående igjen på perrongen.
  > – I 2015 var jeg så happy for å være ferdigbehandlet og ute. Jeg kjente på en intens adrenalinfølelse over å ha overlevd, og den ble nok forsterket av kortisonen jeg gikk på, sier Anneli, som innrømmer at det nok også ble intenst for de rundt henne.
  > Hun ble utålmodig med eget liv. Det gikk liksom ikke an å bare sitte i sofaen og kaste bort tiden. Anneli reiste mye og sanket opplevelser, og hun trappet delvis opp på jobb. I bakhodet husket hun hva onkologen hadde sagt: «Du må være sykmeldt like lenge etter cellegiften som behandlingen varte. Det må du si til NAV.» Hvile var et fremmedord
  > – Jeg ble advart, og vet ikke hvorfor jeg ikke lyttet. Jeg tenkte at det ikke gjaldt meg, men de andre. Jeg fikk så mange advarsler om at jeg måtte ta det med ro. At det var viktig å bruke god tid og hvile og at slitenheten kunne bli kronisk hos enkelte, sier hun og sukker.
  > – Jeg ble advart, og vet ikke hvorfor jeg ikke lyttet. Jeg tenkte at det ikke gjaldt meg, men de andre. Jeg fikk så mange advarsler om at jeg måtte ta det med ro.
  > Men hvile var et fremmedord for Anneli.
  > – Jeg hadde vært «turbohøne» hele livet. Men å hvile og sitte å gjøre ingenting gikk jo ikke an! Dette var det viktigste jeg lærte på Unicare Røros (se lenger ned i saken). Hva er å hvile for meg? Det hadde jeg aldri lært. Nå må du hvile litt sier folk. Men hva er det, liksom? spør hun retorisk.
  > I dag jobber Anneli 25 prosent. Og hun har funnet igjen gleden i livet sitt. Hun tror det er nyttig for brystkreftrammede å tidlig få høre at senskadene går over hos de fleste.
  > Før Anneli krasjet inn i grøftekanten, hadde hun hatt noen små-krasjer, som hun kaller det. Ettermiddager etter jobb der hun sov helt til neste dag, eller at hun ble sliten av enkle gjøremål. Men istedenfor å bremse opp, pushet hun seg enda mer. Hun tenkte at når hun ble sliten av en liten treningsøkt, var det i alle fall lurt å trene enda mer. Hun måtte jo trene for å bli i bedre form. Hun trodde at hun hadde dårlig kondis.
  > – Jeg dro hjem fra jobb en mandag, og sa at jeg måtte være hjemme en dag, og så ble jeg borte et halvt år. Det var skikkelig skummelt, for jeg husker ikke resten av denne uka. Jeg vet at jeg har vært hos legen, for jeg har jo fått en sykmelding. Men jeg husker ingenting. Det er så ekkelt. Jeg sov i flere dager og trodde at kreften var tilbake, forteller Anneli. Angst for tilbakefall
  > Det er svært vanlig å ha angst for tilbakefall (se lenger ned i saken) og Anneli kan kjenne tilbakefallsangsten fysisk på kroppen.
  > – Når jeg skal inn på sykehuset der jeg fikk cellegift og går over plassen, blir jeg fysisk kvalm, forteller Anneli.
  > Ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling på Radiumhospitalet fikk hun høre at det var veldig vanlig at pasienter med fatigue​ trodde de hadde fått hjernesvulst eller hadde blitt senile. Det hjalp å få en forklaring på hva som foregikk, både med kroppen og hodet.
  > – Oppfølgingen på etterkontrollene er rent klinisk. Det er ingen som spør: «Hvordan er det med hodet og det psykiske?», sier Anneli.
  > Hun tror det handler om at tiden er for knapp. Du undersøkelses, og deretter møter du legen og får en oppsummering og blir spurt om hvordan det går med behandlingen.
  > – Det hadde vært fint å bli loset inn til en kreftsykepleier etterpå, hvis man har behov! Når du har gruet deg masse i mange dager, og fått statusen på tilstanden din fra kreftlegen, hadde det vært fint å få spørsmålet «Hvordan går det med deg nå?» forklarer hun.
  > Anneli har erfart at kreftsykepleierne er flinkest til å fortelle om hva som er vanlig og normalt å oppleve.
  > – Jeg kjenner ingen som ikke kommer ut etter en slik kontroll uten å gråte. Det bygger seg opp mye i forkant og er halvtraumatisk å være tilbake. Det kan jo også være tårer av lettelse. Det er viktig å normalisere disse følelsene, sier Anneli engasjert. Det blir bedre
  > Hun tror også det er nyttig for brystkreftrammede å tidlig få høre at senskadene går over hos de fleste.
  > – De første to årene er skikkelig slitsomme, og så blir det vanligvis bedre, sier hun og smiler.
  > I dag orker Anneli å jobbe 25 prosent. Og hun har funnet igjen gleden i livet sitt. Hun sluttet å kjempe etter å hele tiden klare mer, og oppsøkte situasjoner der hun følte små glimt av glede. De dukket opp når hun tok bilder, eller skrev ned tankene sine. Noen av bildene og tankene ble til boken *Arr*. Hun hadde også stor helsegevinst av å dra på rehabilitering.* *
  > **Anneli Solberg**
  > 49 år
  > Mor til to gutter på 18 og 20
  > Jobber 25% på Strømmen videregående skole
  > Forfatter og fotograf, har skrevet og tatt bilder til boka *Arr*
  > Tidligere var hun redd for å synes synd på seg selv. Men nå velger Anneli heller å anerkjenne følelsene. – Det handler om å ha en aksept og være like raus med seg selv som du er mot naboen din, sier hun. **Livet er en belastning**
  > Under et rehabiliteringsopphold på Unicare Røros https://unicare.no/tjenester/rehabilitering/vare-enheter/unicare-roros/ lærte Anneli Solberg uttrykket *Livet er en belastning* av legen Frode Schanke https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2020/12/02/Det-haster%E2%80%A6-23089837.ece.
  > – Det handler om at når flere utfordringer rammer deg samtidig, har du større risiko for å få deg en knekk, forklarer hun.
  > Les også: Sliter du med kronisk trøtthet etter brystkreft? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft
  > Tidligere var hun redd for å synes synd på seg selv. Men nå velger hun heller å anerkjenne følelsene.
  > – Nå sier jeg til meg selv at det ikke er så rart at det ble sånn. Det handler om å ha en aksept og være like raus med seg selv som du er mot naboen din, forklarer Anneli. Kartlegge situasjonen
  > På Røros lærte hun å kartlegge livet sitt for å se hvilke deler av livet hun kunne gjøre noe med.
  > – Når du sliter med senskader, er dette en måte å ta litt av kontrollen tilbake på. Det er deilig å få hjelp til å se *hva* du kan påvirke. Man kan ha en følelse av at dette er noe som jeg ikke kan gjøre noe med, sier Anneli.
  > Det var lurt å reise bort fra familien og hverdagens krav i noen uker, og en klar fordel at alt var samlet på samme sted. Kognitiv terapi
  > – Formålet er å se *hele* deg. Ikke bare nevropatien eller tinnitusen. Jeg fikk snakke med fysioterapeuten på formiddagen, og møte sosionomen etter lunsj, som i mellomtiden hadde konferert med fysioterapeuten og var oppdatert.
  > Kognitiv terapi var en viktig del av behandlingen.
  > – Jeg fikk verktøy som jeg kunne ta med meg hjem. Jeg tar i bruk oppmerksomt nærvær (mindfullness) og går gjerne en tur bare for å få litt frisk luft og ta noen bilder.
  > **Rehabilitering**
  > Her kan du søke om rehabiliteringsopphold:
  > **Montebellosenteret **på Mesnali, Tlf.nr: 623 51 100, www.montebellosenteret.no http://www.montebellosenteret.no
  > **Unicare Røros**, Tlf.nr: 986 06 000, www.unicare.no http://www.unicare.no
  > **CatoSenteret**, Tlf.nr: 649 84 400, www.catosenteret.no http://www.catosenteret.no
  > Det finnes også andre rehabiliteringssentre i Norge som har kompetanse innenfor kreftrehablitering. Flere er tilknyttet helseforetakene, og noen private rehabiliteringssentre har avtaler med helseforetakene. Du kan be om informasjon fra fastlege, kreftkoordinator eller spesialisthelsetjenesten.
  > **Tips! **Istedenfor å kikke tilbake og sammenligne deg selv med den personen du var før brystkreften, kan du spørre deg selv: **Hva trenger jeg nå?** Da Anneli sluttet å kjempe for å «bli sånn som hun var», ble livet gradvis litt lettere å leve.

- [Sliter du også med kronisk trøtthet etter brystkreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft): Da er du ikke alene, Én av tre plages av denne seneffekten. – Kronisk trøtthet er den hyppigste plagen brystkreftpasientene tar opp på kontroll, sier kreftlege og forsker Kristin Reinertsen.
  > ![kvinne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138352-1651827468/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/09jRaXW4.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat, Stacey G. Koenitz Rozells/Unsplash, Shane/Unsplash og Sam Moqadam/Unsplash
  > Hun anslår at 30–35 % av alle brystkreftoverlevere som er uten kjent kreftsykdom, vil oppleve vedvarende trøtthet etter avsluttet behandling. Hvis plager som energiløshet, svekket hukommelse og konsentrasjonsevne varer i seks måneder eller mer, defineres tilstanden som kronisk fatigue.
  > Kristin Reinertsen (bildet) er onkolog og har tatt en doktorgrad på temaet seneffekter etter brystkreftbehandling. Hun deler arbeidsdagene sine mellom forskning og klinisk arbeid ved Seksjon for brystonkologi på Ullevaal. Det er i møte med alle brystkreftpasientene at hun fanger opp hvor skoen trykker, og dette er verdifullt for forskningen hennes.
  > – Jeg møter mange brystkreftpasienter og hører deres erfaringer rundt oppfølging og plager, og får mulighet til å sette ting sammen i et litt større bilde. Når jeg har hørt det mange nok ganger, skjønner jeg at det er et problem for flere, forklarer Reinertsen.
  > På poliklinikken møter hun de som skal ha cellegift før operasjon, de som er ferdigoperert og får behandling og pasienter med spredning. Her møter hun også alle de som kommer på jevnlige etterkontroller etter at adjuvant behandling (tilleggsbehandling etter operasjon) er avsluttet. Flere overlever og flere lever med seneffekter
  > Da hun begynte som kreftlege, snakket man lite om seneffekter. Med årene har behandlingsmulighetene og overlevelsen etter brystkreft stadig økt. Siden flere overlever, er det blitt et større fokus på hvordan livet blir etter kreftbehandlingen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > – Etterkontrollene har vist meg at noen sliter med mentale utfordringer, som frykt for tilbakefall og katastrofetanker. Andre har mer fysiske plager, som smerter eller lymfødem. Og noen har også begge deler, forteller Reinertsen.
  > Noen sliter med mentale utfordringer, som frykt for tilbakefall og katastrofetanker. Andre har mer fysiske plager, som smerter eller lymfødem. Og noen har også begge deler
  > Kreftlegen bestemte seg for å forske på seneffekter så hun kunne gi brystkreftpasientene bedre råd om livet etterpå, etter at den adjuvante behandlingen er avsluttet.
  > *– Er det noe som kan endres på ved den kurative behandlingen for å unngå at så mange må slite med kronisk trøtthet?*
  > – Husk at 10–15 % av den voksne norske befolkning også har plager som er forenlig med kronisk fatigue. Hos kreftoverlevere viser forskning at behandlingsintensitet, særlig med cellegift, er assosiert med utvikling av alvorlig trøtthet, sier Reinertsen.
  > Reduserer man cellegiftbruken, kan dette også trolig bidra til å redusere trøtthetsplager, forklarer hun.
  > Medisinske begreper
  > **Kurativ behandling**: Behandling som har som mål å kurere pasienten.
  > **Adjuvant behandling**:** **Tilleggsbehandlingen man får etter operasjon som reduserer risiko for tilbakefall.
  > **Etterkontroller**:** **Jevnlige, vanligvis årlige, innkallinger når adjuvant behandling er avsluttet.
  > **Kronisk trøtthet**: 10-15% av den norske befolkningen har plager forenlig med kronisk trøtthet. Opptil 35 % av alle som har gjennomgått kurativ brystkreftbehandling, og som er uten kjent kreftsykdom, vil oppleve vedvarende trøtthet etter avsluttet behandling. Tallene er basert på resultater i spørreskjema-undersøkelser besvart av brystkreftoverlevere i forskningen til Reinertsen med flere. De samme skjemaene er brukt til å undersøke kronisk trøtthet hos folk i den generelle norske befolkningen.
  > **Fatigue**: En annen betegnelse for trøtthet.
  > **EMIT-studien**: en studie som undersøker effektene av å benytte en gentest for å avklare behov for tilleggsbehandling (cellegift og/eller hormonbehandling) hos pasienter med hormonfølsom brystkreft som er ferdigoperert.
  > **OPTIMA-studien**: Målet med studien er å finne en mer presis metode for å identifisere pasienter som vil, eller ikke vil, ha nytte av cellegift. Tester er utviklet for å prøve å forutsi hvilke personer som trygt kan unngå cellegift.
  > Gentest i denne sammenhengen: Man undersøker kreftsvulstens egenskaper for å beslutte mest mulig korrekt behandling. Må ikke forveksles med gentest som kan påvise hvorvidt man har en arvelig, økt disposisjon for å utvikle brystkreft.
  > *(Kilder: Artikkelen «Kronisk tretthet hos voksne overlevere», Store medisinske leksikon og Kristin Reinertsen)*  Gentester som avgjør bruk av cellegift
  > – Pågående studier, som EMIT og OPTIMA (se faktaboks), utforsker om vi hos enkelte brystkreftpasienter mer treffsikkert enn før kan avgjøre hvem som trenger cellegift og hvem det trygt kan utelates hos, forteller hun.
  > De som er med i studien, svarer også på spørreskjema når det gjelder grad av trøtthet.
  > – Det blir spennende å se om de som for eksempel ikke får cellegift, også får mindre plager med kronisk trøtthet, sier onkologen engasjert.
  > *– Opplever du at denne seneffekten blir tatt på alvor og anerkjent på lik linje med andre seneffekter hos brystkreftpasienter? *
  > – Kronisk fatigue er ingen diagnose i vårt formelle diagnosesystem. Siden fatigue-plager ofte er et sammensatt fenomen, og det sjelden finnes noen enkel behandling, kan det også være en litt uhåndterlig plage. Gjennom årene er det blitt større aksept for at dette er en plagsom seneffekt etter kreftbehandling, og det er noe som Brystkreftforeningen sterkt har bidratt til, understreker hun.
  > Les mer om seneffekter https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/seneffekter/seneffekter-etter-brystkreft Behandling av fatigue
  > Selv om det ikke finnes behandling som er direkte rettet mot kronisk fatigue, vet man at regelmessig livsførsel, tilpasset fysisk aktivitet og ulike psykososiale tiltak kan ha noe effekt. Rundt i Norge finnes det ulike rehabiliteringstilbud for dem med kronisk trøtthet etter kreft.
  > – Kronisk trøtthet er sammensatt, og vi vet at kronisk trøtthet etter kreft ofte ikke kan forklares av behandlingen alene. Noen har kronisk trøtthet allerede før de begynner med behandlingen. Risikoen for fatigue synes også å øke når man har enkelte andre plager, som for eksempel depresjon, frykt for tilbakefall, katastrofetanker, smerter eller søvnproblemer. I tillegg kan trøtthet også være et symptom på annen sykdom, som for eksempel et ubehandlet lavt stoffskifte. Det forskes også på om fatigue hos enkelte kan skyldes en betennelsesreaksjon, forteller hun.
  > Er man mye plaget av smerter eller dårlig søvn, kan dette være faktorer som bidrar til kronisk trøtthet.
  > – Vi ser ofte plager som smerter eller dårlig søvn hos dem som har kronisk trøtthet. Hvis man har mye smerteplager, kan man prøve å lindre dem, og det kan da indirekte også muligens hjelpe mot fatigue. Hvis du sover dårlig på grunn av smerter, kan det etter hvert bli en vond sirkel, sier hun.
  > Vi ser ofte plager som smerter eller dårlig søvn hos dem som har kronisk trøtthet. Hvis man har mye smerteplager, kan man prøve å lindre dem, og det kan da indirekte også muligens hjelpe mot fatigue. Hvis du sover dårlig på grunn av smerter, kan det etter hvert bli en vond sirkel.
  > Opplever du kronisk fatigue, er det naturlig at du kontakter fastlegen din for en gjennomgang og kartlegging av hva som blir den riktigste utredningen videre, råder Reinertsen.
  > Hun synes ellers den pågående norske Acubreast-studien (se faktaboks nederst i saken) er spennende, men har sett lite data på effektvarighet av akupunktur for fatigue. Hun stiller også spørsmål ved om man er i stand til å finne en årsak, når ikke studien inkluderer blodprøver for kartlegging av biologiske faktorer. Før og etter
  > Det kan være nyttig ikke å gape over for mye etter en at man har fått en brystkreftdiagnose og vært gjennom intensiv kreftbehandling.
  > – De som utvikler fatigue etter kreftbehandling, må forholde seg til plagen. Det handler blant annet om å akseptere at livet kan oppleves annerledes etter alt man har vært gjennom. Noen romantiserer kanskje også hvor mye krefter de hadde før, understreker den erfarne brystkreftlegen.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Reinertsen møter flere som forteller at de har begynt å jobbe fulltid etter nesten ett års behandling for å opparbeide seg nye sykepenge-rettigheter. Og så blir det bare for mye.
  > – Disse historiene gjorde at jeg fikk lyst til å forske på hvilke faktorer som bidrar til at brystkreftoverlevere opplever utfordringer i arbeidslivet. Vi fikk kr 5 454 900 fra Rosa Sløyfe-aksjonen 2017 til forskningsprosjektet «Seneffekter og arbeidsliv etter brystkreft», forteller hun.
  > Reinertsen undrer seg om fleksibilitet rundt sykemeldinger kan lage overgangen tilbake til arbeidslivet mer tilpasset, og at flere dermed kanskje klarer seg bedre i arbeidslivet etterpå. Kunnskap lindrer
  > *– Hva er de vanligste spørsmålene du får fra brystkreftberørte som lever med kronisk trøtthet?*
  > – «Er det mulig å bli kvitt det?» spør mange. Og da svarer jeg at det kan man. Man kan også lære seg å leve bedre med kronisk trøtthet, sier hun, og fortsetter:
  > – Noen blir innmari glad når jeg sier at det ikke er uvanlig å føle på dette. De får en bekreftelse på at andre også har denne plagen, og at det kan være en følgetilstand etter kreft. Enkelte blir også lettet når jeg forklarer hva plagene representerer. Kunnskap og informasjon om egen tilstand er også lindrende.
  > Mange overforbruker krefter på gode dager. Og så blir de utslått i flere dager etterpå. Det er derfor nyttig å få råd om hvordan du kan spare på energien og få et bevisst forhold til eget aktivitetsmønster.
  > – Tilpasset fysisk aktivitet har vist seg å bedre fatigue. Ulike psykososiale tiltak kan også hjelpe, som å jobbe med å snu tankesettet hvis du har katastrofetanker. Dette kan være vanskelig, men det kan hjelpe at noen gjør deg oppmerksom på sammenhengen mellom katastrofetanker og fatigue, forklarer Reinertsen.
  > Tilpasset fysisk aktivitet har vist seg å bedre fatigue. Ulike psykososiale tiltak kan også hjelpe, som å jobbe med å snu tankesettet hvis du har katastrofetanker.
  > Har du angst, kan aktiviteter som senker stress være god hjelp. Da kan du finne en ro gjennom for eksempel meditasjon eller yoga.
  > – Det å føle mestring, se at ting kan gå bedre og at du har litt kontroll, kan hjelpe. Ikke glem å skrive at de fleste lever bra etter brystkreft! Det er viktig å huske på det, understreker Reinertsen avslutningsvis.
  > AcuBreast
  > Forskningsleder av AcuBreast https://www.kristiania.no/school-of-health-sciences/acubreast/, Terje Alræk, er helt enig i at kronisk trøtthet er sammensatt.
  > – Derfor måler vi i tillegg til fatigue, endringer i angst og depresjon, søvn og søvnighet, smerter, hetetokter og livskvalitet, sier professoren ved Høyskolen Kristiania.
  > Han er også enig i at det er mangelfull dokumentasjon på effektvarighet, og derfor gjøres det oppfølgingsmålinger tre måneder etter avsluttet behandling.
  > – Spørsmålet om biomarkører er viktig, men tildelte forskningsmidler dekket ikke de utgiftene. Men tross det er vi kommet langt i planleggingen av å inkludere biologiske markører i AcuBreast studien, som eventuelt kan forklare målte endringer, understreker Alræk.
  > Han forteller at de også har lagt inn en kvalitativ studie hvor alle deltakerne får beskrive med egne ord hvordan koronapandemien har påvirket deres fatigue.
  > **Kristin Valborg Reinertsen** er spesialist i onkologi og overlege. I 2011 tok hun doktorgraden på temaet seneffekter etter brystkreftbehandling. Hun jobber ved Seksjon for brystonkologi og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

- [Gå til fastlegen med de små tingene også!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ga-til-legen-med-de-sma-tingene-ogsa): – Løs de små problemene først, så blir hverdagen din lettere, råder fastlege Saima Ashraf på Jessheim. Småplagene forsvinner jo ikke selv om brystkreften tar størst plass.
  > Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Fastlege Saima Ashraf. Hun har god erfaring med å stille åpne spørsmål og venter gjerne litt før hun kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Som kreftpasient kategoriserer du gjerne plagene dine. Brystkreften er der med store bokstaver, og alt det andre kan vente. Men de andre plagene forsvinner jo egentlig ikke.
  > – Hvis du løser de små problemene først, så er de med på å gjøre hverdagen din lettere. Fastleger synes det er forfriskende at pasienter tar opp de andre tingene også. Livet fortsetter jo, og «vanlige» plager kommer. Vi ønsker at kreftpasienter tar tak i dette også, så ikke hele livet skal handle om kreft, sier Ashraf med ettertrykk. Tål at det blir stille
  > Hun er også opptatt av at fastleger skal gi pasienten tid til å fortelle, uten at de blir avbrutt.
  > – Sett av to minutter til å spørre om hvordan pasienten din har det om dagen, og tål at det blir stille, råder Ashraf.
  > Selv om de fleste fastleger har knappe ti minutter til hver enkelt pasient, har Saima Ashraf erfart at dette er vel anvendte minutter.
  > – Hvis vi bare sitter litt stille et øyeblikk og jeg spør «Hvordan går det med deg? Hvordan har du det om dagen?», hender det at jeg ser at blikket endrer seg, forteller fastlegen.
  > Les også: Fastlegen var opptatt av mer enn bare brystkreften https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften
  > Pasienten forventet kanskje ikke å bli spurt, og det blir vanskeligere å holde maska. Da kommer ofte tårene frem også, opplever Ashraf. Hun synes at hun har drømmejobben.
  > – Jeg trives kjempegodt og kunne ikke ha jobbet med noe annet. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette helt siden allmennpraksisen under turnustjenesten min, forteller hun.
  > Bli medlem i Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Som del av spesialiseringen jobbet hun et år med psykiatri på et sykehus. Her hadde hun et kurs som het klinisk kommunikasjon, som viste seg å være svært nyttig. Det har hjulpet Ashraf til å kommunisere bedre med pasientene, fordi hun legger vekt på den kliniske kommunikasjonsbiten. Det er ikke alle som er komfortable med å snakke om følelser, og årsakene er komplekse.
  > – Det handler for eksempel om hvordan du ble oppdratt og lærte å uttrykke deg i oppveksten. En annen faktor kan være at menn tradisjonelt ikke alltid har vært like flinke til å uttrykke seg selv, sier hun.
  > Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon.
  > Ofte blir konsultasjonen med mannlige pasienter mer klinisk, mens kvinner gjerne kan sette ord på følelser. De gråter og har mange ting de bærer på, opplever Ashraf. Det haster ikke å komme til poenget
  > – Klinisk kommunikasjon handler om hvordan vi prater og kommuniserer i hverdagen. Mange leger har hastverk, og vil gjerne komme til poenget, tror Ashraf.
  > Det er fort gjort å avbryte pasientene underveis mens de presenterer symptomene sine, men de fleste prater ikke mer enn 30 til 40 sekunder.
  > – Hvis vi leger klarer å være stille i et halvt minutt og *lytte*, kommer det frem hva pasientene ønsker og hva som bekymrer dem. Men hvis jeg hele tiden kommer med kontroll- og oppfølgingsspørsmål, kan jeg gå glipp av viktig informasjon. Vent til pasienten din har en pustepause, og så kan du stille spørsmål, råder hun.
  > Fastlegen antar naturlig nok at pasientene vil eller ønsker noe når de møter opp til legetimen. Hvis du kommer med forkjølelsesplager, kan legen anta at du ønsker antibiotika. Men kanskje du bare ønsker en undersøkelse for å få bekreftet at det er et enkelt virus du har? For å finne ut hva slags forventinger pasienten har til deg, må du faktisk spørre, tror Ashraf.
  > – Anneli kom da jeg hadde et vikariat. Hun var en åpen og hyggelig person som det var lett å kommunisere med. Da jeg fikk min egen praksis, fulgte hun med meg dit. Det var nok greit å forholde seg til legen som kjente til historikken, sier Saima Ashraf.
  > God kommunikasjon på legekontoret handler altså om å konkretisere pasientens ønsker og at begge parter er omforent med hvilke forventninger pasienten sitter igjen med når konsultasjonen er over.
  > – Når jeg spør «er det noe spesielt du er engstelig for, har du noen konkrete forventinger til denne timen?», kommer det opp ting jeg ikke venter. Kanskje ønsker pasienten bare bekreftelse på at det ikke er noe galt med barnet sitt, forklarer hun. Åpent kroppsspråk
  > Husk at kommunikasjon ikke bare handler om snakking, tipser Ashraf.
  > – Hvis jeg sitter og ser dømmende ut, eller bare ser på skjermen mens jeg snakker, kan det ødelegge. Blikkontakt er viktig. Jeg pleier å se på pasienten mens de forteller og la dem få snakke fritt og ferdig, og så skriver jeg mens jeg repeterer det som ble sagt. Man kan jo huske ordene fra det siste minuttet, påpeker hun.
  > Dagene på et fastlegekontor går i ett sett og er travle. Det er mye å ta tak i, og pasientene forventer at de får løst problemene de er der for. Uformelle samtaler om hvordan du har det står sjelden på dagens agenda. Det er ikke alltid Ashraf har god tid til å prate, det avhenger av hvor hektisk hun har det. Det er heller ikke alltid naturlig å være stille. Dialogen påvirkes av relasjonen til pasienten, hvordan samtalen utarter og hva pasienten selv er bekymret for.
  > – Hvis jeg ser at jeg klarer å få frem noe som er vanskelig å prate om for pasienten, er det verdt å bli litt forsinket. Da beklager jeg heller forsinkelsen til neste pasient, sier Ashraf. Ta tak i brystkreftpasientens bekymringer
  > De fleste pasienter med en kreftdiagnose har et greit støtteapparat rundt seg og blir godt ivaretatt. Likevel blir det overveldende for de aller fleste å gå gjennom dette, erfarer Ashraf.
  > – Vi som leger ser mye sykdom, alt fra enkle til alvorlige ting, og det er viktig å ikke bli immun. Noen ganger opplever jeg at kreftpasienter ikke føler seg forstått, og da tar jeg tak i hva som bekymrer pasienten, forteller hun.
  > Hva er det du tenker på eller hva gjør deg engstelig, er spørsmål Ashraf gjerne stiller til kreftpasienten. For fastlegen kan pasienten være nr. 100 i rekken av kreftpasienter, men det kan være første gang kreftpasienten opplever dette.
  > Les også: Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > – Selv om det er en vanlig ting for meg, må jeg se hver enkelt person i det løpet de er nå. Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis, understreker Ashraf.
  > Kreft er en fysisk diagnose, men det psykiske må også bli ivaretatt underveis.
  > Hun peker på den emosjonelle berg- og dalbanen som kreftpasienter går gjennom. Den begynner gjerne med: Har jeg kreft eller ikke? Og så går det videre til andre følelser og emosjoner.
  > – Så starter man aktiv behandling, kanskje også kirurgi sammen med annen behandling. Det gjør noe med hele systemet, både det fysiske og det psykiske! Og så får man beskjeden «Nå er du friskmeldt!» Hva kjenner man på da? spør fastlegen.
  > Pasienten kan lure på om hun er helt frisk og kan gå tilbake til sitt normale liv.
  > – Jeg husker ikke hva det normale livet er lenger, fordi dette er blitt en så stor del av meg, kan pasienten si. Man er på ulike psykiske stadier gjennom prosessen, og jeg som fastlege er avhengig av at kreftpasienter kan uttrykke hva deres bekymringer er, understreker Ashraf.
  > Saima Ashraf mener det er like viktig for leger å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Still spørsmål som «Hvordan har du det om dagen» og gi pasienten tid til å svare, råder hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Det varierer hvor mye kontakt Ashraf har med kreftpasientene underveis under langvarig kreftbehandling. Hovedplagen blir ivaretatt på sykehuset, og der blir pasientene fulgt opp tett. Noen kreftpasienter har en del kontakt med fastlegen sin også i denne perioden.
  > – Det er en del kreftpasienter jeg tviholder på kontakten med via sykemeldingsoppfølging. Jeg pleier å forhøre meg om hva som skjer, hvordan det går og hvor langt pasienten har kommet med behandlingen. Da får jeg mulighet til å ta opp også andre plager. Det trenger ikke være dype saker, det kan gjerne være småplager. Eller at det er tøft å være i et behandlingsforløp. Samtalen kan handle om alt fra det lille til det store, forteller Ashraf. Jevnlige møter
  > Ashraf synes det er synd at noen kreftpasienter «forsvinner» i den perioden de mottar kreftbehandlingen. Hun har ikke tid til å ringe dem for å få vite hva som skjer. Kanskje ser hun dem ikke på seks måneder eller ett år. Noen ganger dukker de opp med det syke barnet sitt og sier at de hadde tenkt å bestille en time til seg selv også en dag.
  > – Sykemeldingskontrollene en god måte å holde relasjonen varm på. Det er Ikke noe nytt som skjer hver eneste måned, og da har man også tid til å snakke om andre ting, sier hun.
  > Les også: Altfor mange skynder seg tilbake til jobb https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb
  > De som er uføre, som ikke er i jobb eller er pensjonert er det litt vanskeligere å følge opp rutinemessig.
  > – De som har hatt en relasjon med meg i forkant, tar gjerne kontakt for å høre min mening. Det er ikke sikkert jeg sier noe annet enn det sykehuslegen har sagt. Man har ansvar for egen helse, og tar selv kontakt hvis det er noe, forklarer fastlegen.
  > Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt.
  > Fastlegene har per i dag ingen lister eller systemer som sørger for at kreftpasienter blir innkalt. Selv om fastlegen får oversendt epikriser underveis, omhandler disse kun det viktigste om kreftdiagnosen. Det hender at det står noen beskjeder, som at pasienten må få tatt blodprøver hos fastlegen sin.
  > – Blodprøver er en fin måte å kalle inn kreftpasienten på og høre litt hvordan det går. Hovedmålet til begge instanser, både sykehus og fastlege, er at pasienten blir best mulig ivaretatt, sier Ashraf.
  > I 2022-2023 skal Helsedirektoratet implementere *Pakkeforløp hjem https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjem-for-pasienter-med-kreft/om-pakkeforlopet/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf/_/attachment/inline/7f90f356-7149-4253-a5b3-3772fdde60fb:c597367060e97d931fa953268b430b61fae0c2fd/Nasjonal%20plan%20for%20implementering%20av%20pakkeforl%C3%B8p%20hjem%20for%20kreftpasienter%202022-2023.pdf,* og målet er å forbedre oppfølgingen av kreftpasienter etter at de kommer hjem. Her vil dialogen mellom sykehus, fastleger og kommunen være sentral.
  > Legene har et utdanningsforløp med mange kurs, også i spesialiseringsløpet. Ashraf mener at det er like viktig å friske opp kunnskapen om klinisk kommunikasjon som hjerte- og lungeredning. Men skal fastlegene spesialisere seg innenfor dette feltet, er det viktig at man får poeng.
  > – Når vi er på kurs, må vi være borte fra jobb og det blir lengre ventetid for pasientene. Jeg mister inntekten fra dagene jeg er borte, og derfor velger jeg kurs som gir poeng. Fastlegene kan ikke prioritere hva som helst, sier hun.
  > Ashraf understreker at klinisk kommunikasjon er et nyttig kurs som det ikke er vanskelig å få poeng for, med tanke på hvor mye psykiatri man ser i allmennpraksis.
  > **Saima Ashraf**
  > * Jobbet som fastlege aktivt, etter turnus, siden 2013.
  > * Har vært lege siden 2011.
  > * Fikk fastlegehjemmel i 2016 på Jessheim.
  > **God dialog på legekontoret**
  > * **Kroppsspråk: **Husk på den nonverbale kommunikasjonen. Ha blikkontakt med pasienten. Snu deg med stolen, og plasser hele kroppen rett overfor pasienten. Når pasienten har snakket ferdig, kan du repetere det som ble sagt mens du skriver inn i journalen.
  > * **Still spørsmål som**: Hvordan har du det om dagen? Er det noe spesielt du er engstelig for? Har du noen konkrete forventinger til denne timen?
  > * **La pasienten snakke uten avbrytelser.** Tål at det blir litt stille først. Når pasienten tar en pustepause, kan det passe å komme med et oppfølgingsspørsmål.
  > * **Kreftpasienter**: Selv om du som fastlege har møtt mange kreftpasienter, er det første gang pasienten din erfarer en kreftdiagnose. Still gjerne spørsmål som: Hva er det du tenker på, hva gjør deg engstelig eller hva vil du vi skal prate om?
  > **Nytt samtaleverktøy**
  > Fastlege Cathrine Abrahamsen i Færder kommune har videreutviklet samtaleverktøyet «problemlisten» som brukes i kognitiv terapi.
  > – Samtaleverktøyet kan hjelpe både lege og pasient, spesielt i tilfeller med medisinsk uforklarte plager og symptomer, sier hun til forskning.no https://forskning.no/fastlegen/nytt-verktoy-hjelper-legen-a-snakke-bedre-med-deg/1957260
  > Sammen med veilederne sine ved Universitetet i Oslo forsker hun på problemlisten, som hun har videreutviklet.
  > – Pasienter som vi møter i allmennpraksis, har ofte plager der vi ikke kan stille en sikker diagnose. Likevel trenger de behandling. Hvis fastlegen skoleres i en sånn type effektiv kommunikasjon, kan det være til veldig god hjelp, sier fastlegen, som har savnet et samtaleverktøy i klinisk praksis.
  > Så langt har åtte leger testet det på 49 pasienter.
  > – Veldig mange fastleger bruker deler av kognitiv terapi. Det som er nytt, er at legen her bruker kommunikasjon systematisk og bevisst og blir trygg på samtaleverktøyet med trening. Det er noe legen kan bruke uten å måtte sette av en dobbelttime, sier Abrahamsen.
  > Derfor har fastlegen din dårlig tid
  > Fastlegene kan velge å sette av ekstra tid til konsultasjoner, men da trengs det litt planlegging. Saima Ashraf tror det er alt ekstraarbeidet som avskrekker leger fra å bli fastleger, ikke pasientkontakten. Her er noen av oppgavene som kommer i tillegg til pasientkonsultasjoner:
  > * Pliktig til å gi øyeblikkelig hjelp, og disse pasientene må også ivaretas.
  > * Mottar beskjeder fra hjemmesykepleien, apotekene og fra pasienter via elektroniske konsultasjoner.
  > * Henvendelser fra sykehusene, forsikringsselskap, NAV og barnevern.
  > * Pasientene møter man mellom kl. 8 og 16, og derfor blir det mye kveldsjobbing på hjemmekontor.
  > (Kilde: Fastlege Saima Ashraf)

- [Store bivirkninger fra en liten pille](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sterke-bivirkninger-fra-en-liten-pille): Jeg bet sammen tennene og tenkte at dette var prisen jeg måtte betale for å holde kreften unna. Men skal virkelig etterbehandling etter kreft være så vondt?
  > ![Kvinne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138398-1653299211/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/tankefull%201.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Beate Heide
  > Illustrasjonsfoto: Stockphoto
  > Kreften kom som et uventet spark i brystet. Helt ut av det blå. Jeg var lettet over at det ikke var spredning, og at jeg skulle få etterbehandling de neste fem årene. Bare for å forhindre tilbakefall. Det er bare en liten pille, sa kreftlegen, og ba meg gå innom apoteket.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Vel hjemme åpnet jeg pakningen og tok ut det vedlagte skrivet om bivirkninger. Den var lang som et vondt år, og det ante meg allerede da at dette ikke *bare* var en pille. Det var listet opp vanlige bivirkninger som søvnløshet, hodepine, svimmelhet, hetetokter, økt svetting, smerter i ledd og muskel/skjelett og utmattelse. Etter en uke kunne jeg skrive under på at jeg hadde fått hele smørbrødlisten med kjente bivirkninger. Prisen for å holde kreften unna
  > Etter to uker var bivirkningene økt massivt, men jeg bet sammen tennene og tenkte at dette var prisen for å holde kreften unna. Etter fire uker ringte jeg kreftlegen og fortalte om alle mine* vondter*, særlig smertene i ledd og muskler og hetetoktene. Jeg følte meg minst 25 år eldre og beveget meg varsomt for ikke å trigge smertene for mye. Om nettene lå jeg uten dyne og med vinduet på vidt gap midt på vinteren. Hun repliserte at det jeg fortalte om, det var *kjente bivirkninger,* underforstått ikke noe å bry seg om, og i hvert fall ikke noe å sukke om!
  > Jeg følte meg minst 25 år eldre og beveget meg varsomt for ikke å trigge smertene for mye.
  > Den bittelille pillen, som så så uskyldig og hvit ut, den hadde virkestoffer som var eksplosjonsartede! Og jeg tenkte; skal virkelig etterbehandling etter kreft være så vondt? Er det prisen vi betaler for å holde kreften unna kroppene våre? Og svaret, det er ja! Det er det. I alle fall så langt som forskningen er kommet i dag.
  > Den bittelille pillen kommer med en prislapp som for mange er astronomisk. Statistikken sier at vi øker muligheten for å unngå tilbakefall med etterbehandlingen: At vi prosentvis vil leve lenger ved å gjennomføre etterbehandlingen. Og det vil vi! Uten tvil vil vi det. Vi snakker ikke om bivirkningene
  > Det er et *men *i måten budskapet selges inn. Jeg har artrose og i utgangspunktet vonde ledd. Dette var ikke et tema ved valg av behandling. Det var ikke noe vi snakket om, og bivirkningene de som var så kjente for legen, de var ukjente for meg.
  > Det finnes ikke et rom for å diskutere bivirkninger – for vi skal være så glade for å ha overlevd kreftangrepet.
  > Bare en liten pille, liksom. Det er nok ikke det. Jeg tror oppriktig på at vi snakker for lite om bivirkninger av etterbehandling av brystkreft – om prisen denne etterbehandlingen har. Og dere, det finnes ikke et rom for å diskutere bivirkninger – for vi skal være så glade for å ha overlevd kreftangrepet. Bivirkningene setter bremser for det livet vi har levd før kreften. Burde vi ikke kunne snakke om at det er et reelt problem som mange strever med?
  > Bare en liten pille, liksom … og kjente bivirkninger som ikke trenger oppmerksomhet – liksom.

- [Jubler over fantastiske nyheter](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftforeningen-jubler-over-fantastiske-nyheter): Brystkreftforeningen er begeistret over nyheten om at Enhertu også har effekt på brystkreftpasienter med lavt HER2-avtrykk og dermed vil være aktuell for de aller fleste med metastatisk brystkreft.
  > ![Ellen Harris Utne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138480-1654585918/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A0621_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Helgens største brystkreftnyhet ble annonsert på kreftkongressen ASCO i Chicago på søndag. Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, er strålende fornøyd.)
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Jeg er så hoppende glad, på vegne av alle som lever med metastatisk brystkreft. Vi har lenge vært opptatt av Enhertus effekt på alle som lever med HER2-positiv brystkreft. Nå som forskning viser at medikamentet også virker på brystkreftpasienter med lavt HER2-avtrykk, betyr det at veldig mange flere vil kunne ha effekt av denne behandlingen, sier en fornøyd styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne. Forlenget levetid
  > Hun peker på særlig tre ting som er verdt å merke seg.
  > – Det er utrolig gledelig at Enhertu-studien viser at levetiden forlenges med gjennomsnittlig 6 måneder for brystkreftpasienter som mottar denne behandlingen. Dette er median overlevelsestid, så i realiteten betyr det at mange får levetiden sin forlenget med mer enn 6 måneder. Dette er uvurderlige måneder når man lever med metastatisk brystkreft, sier Harris Utne. Aktuell for de aller fleste
  > De nye forskningsresultatene viser at Enhertu også har effekt på brystkreftpasienter der HER2-uttrykket er lavt, skriver Dagens Medisin http://dagensmedisin.no/artikler/2022/06/06/nye-brystkreft-funn--en-utrolig-kjekk-dag/.
  > – Dette betyr at veldig mange flere brystkreftpasienter vil ha nytte av behandlingen. Til nå har det bare vært lovende resultater med behandling for de som har HER2-positiv brystkreft, og dette utgjør kun 10 til 20 prosent av pasientene med brystkreft med spredning. Forhåpentligvis vil Enhertu nå kunne være aktuell for de aller fleste som lever med metastatisk brystkreft, forteller Harris Utne.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hun synes også det er flott at denne behandlingen gir færre bivirkninger. Kreftforsker Hans Petter Eikesdal var til stede på kreftkongressen ASCO i helgen, og uttalte til Dagens Medisin at dette er en behandling med relativt få bivirkninger. Det er noen som får kvalme, og noen som får en slags lungebetennelse, pneumonitt. Tar i bruk behandlingen nå
  > Onkolog ved Kreftklinikken AS, Marius Normann, uttalte til Dagens Medisin at de vil ta i bruk behandlingen umiddelbart. Han pekte på de ferske dataene fra kongressen som viser at pasientene fikk i snitt litt over seks måneder forlenget levetid, og sa at dette er siste linje behandling, og derfor ganske så imponerende.
  > Enhertu (trastuzumab deuxtecan) er ennå ikke blitt godkjent av Beslutningsforum for nye metoder, og foreløpig er det kun mulig å motta denne behandlingen gjennom private helseaktører i Norge. Da medikamentet skulle vurderes i Beslutningsforum i november 2021 for behandling av pasienter med HER2-positiv brystkreft, var det mange som ble svært overrasket og skuffet over avslaget https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag. I Sverige derimot får denne pasientgruppen Enhertu gjennom det offentlige helsevesenet. Utålmodig og frustrert
  > – Vi håper at disse nye forskningsfunnene får fart på behandlingstiden i Beslutningsforum. Nå er vi skikkelig lei av å vente og oppfordrer Nye Metoder til å godkjenne Enhertu så fort som mulig. Jeg er så frustrert og fortvilet. Hvor mange ganger må vi gjenta budskapet? Det er så mye som står på spill, og våre mødre, døtre, tanter og venninner har ikke tid til å vente, sier Harris Utne og sukker.

- [ Et viktig symbol for alle som er berørt av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/statuen-av-cecilie-er-et-viktig-symbol-for-alle-som-er-berort-av-brystkreft): – Verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft er et av de viktigste kunstverk som noen gang er blitt laget, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Se hvordan statuen ble til her:
  > Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen avduket verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft. Skulptøren Håkon Anton Fagerås (t.h.) har skapt kunstverket.
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var mange hundre som møtte opp for å overvære den høytidelige avdukingen av verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft på Eidsvolls plass mandag 20. juni. Statuen flyttes til Spikersuppa etter en uke, og der vil den bli stående for all fremtid.
  > Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) åpnet markeringen og hun pekte på at 52 000 kvinner i Norge har brystkreft, og de fleste får behandling som hjelper. Men 600 kvinner dør årlig av uhelbredelig kreft. Ordføreren håper statuen vil skape økt åpenhet og synlighet rundt brystkreft og kvinnesykdommer og la til at det var utrolig flott at statuen blir plassert i sentrum av Oslo, slik at så mange som mulig kan få sett den. Gjør det usynlige synlig
  > Lederen av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H) innledet med å si at det var stort, sårt og fint å få være til stede på avdukingen.
  > – Statuer av kvinner er sjelden vare. En statue som reises av en kvinne og for kvinner som lever med uhelbredelig kreft er ikke bare sjeldent, det er banebrytende, sa Trøen.
  > Hun la vekt på at statuen av Cecilie bidrar til å gjøre noe som for mange er usynlig, synlig.
  > – Gjennom dette flotte kunstverket formidles det viktige budskapet om at kvinner med uhelbredelig brystkreft lever blant oss og kjemper kamper, kvinnehelsekamper – hele tiden, sa Trøen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Om prosjektet og statuen
  > «Cecilie - kvinne med uhelbredelig brystkreft» er laget for å gi oppmerksomhet til, omsorg for og kunnskap om en gruppe som ofte blir stående i skyggen av det store fokuset på brystkreftoverlevelse. Samtidig som statuen skal være et samlingspunkt og symbol for alle som er berørt av bystkreft, portretterer statuen trebarnsmoren Cecilie, som fikk påvist metastase da hun var 42 år.
  > Her er Cecilie flankert av de tre barna sine under avdukingen på Eidsvolls plass. Hun har vært opptatt av åpenhet og har snakket om sykdommen med barna sine fra et tidlig tidspunkt.
  > – Døden kommer en eller annen gang mens vi lever. Sånn er det bare, og jeg har alltid tenkt at døden er en naturlig del av livet som burde snakkes mye mer om. For å ufarliggjøre noe som er skummelt. Men dette kan være utfordrende og det var litt av grunnen til at jeg sa ja til å være med på dette prosjektet. For å ufarliggjøre. For mine nærmeste vil det bety å ha et sted å gå til. Som en slags grav når den tid kommer. Selv om jeg liker å fokusere på livet og hverdager, så kommer døden. Statuen vil forhåpentligvis kunne gi noe til andre. En åpning til å snakke om et vanskelig tema, sier Cecilie.
  > Du kan lese mer om Cecilies tanker her https://www.brystkreftstatue.no/om-prosjektet
  > – «Cecilie» representerer de mange kvinner som har måttet bære det mørke og tunge ordet «uhelbredelig» sammen med sin kreftdiagnose, sa stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap).
  > Hun synes det var på tide at vi fikk en slik statue, og pekte på at brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner, og er en enorm trussel mot kvinner helse. Selv om den medisinske utviklingen har gått i riktig retning og prognosene for overlevelse for mange heldigvis er god, så er det dramatisk at det dør rundt 600 kvinner årlig av brystkreft (2020 tall).
  > – Bak dette tallet er det mange tragiske skjebner, kvinnene selv og deres pårørende. Kvinner som kanskje ikke fikk levd ut sine drømmer og mål, og etterlatte i dyp sorg og fortvilelse over alt som ikke ble slik de hadde ønsket, sa hun.
  > Statuen er en gave fra Eiendomsspar AS til Brystkreftforeningen. Pfizer Norge har bidratt med midler til kommunikasjon av skulpturen.
  > Her er Christian Ringnes i samtale med styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen. Håkon Anton Fagerås til høyre. Kunstneren
  > Oppdraget med å lage statuen ble utlyst av Norsk Billedhoggerforening, som inviterte til oppdragsprosess i to faser:
  > Først en «open call» hvor alle kunstnere kunne melde interesse for oppdraget. Deretter en lukket konkurranse hvor tre kunstnere ble invitert til å lage en tredimensjonal skisse for monumentet basert på et møte med Cecilie. Prosjektets kunstneriske jury valgte etter nøye vurdering å gi oppdraget til Håkon Anton Fagerås.
  > ‍
  > Så besto prosessen av å bli kjent med og ta mål av Cecilie, utvikling av halvfigur i leire for godkjenning, etterfulgt av forstørring til helfigur i Pietrasanta, Italia, hvor skulpturen ble støpt i bronse. Skulpturen ble til slutt fraktet til Oslo for montering på sokkel. Viljestyrke og livskraft
  > – Jeg vet ikke hvordan skulpturen ellers skulle sett ut. Det var bare slik jeg så for meg at den kunne bli. Vanligvis, i et stort prosjekt som dette, føles det som alternativene er mange, men ikke denne gangen. Ideen var nemlig bare Cecilie; at skulpturen skulle bli mest mulig henne, slik jeg ser henne. Jeg kunne ikke lage et offer eller en munchsk syk pike som nærmest går i oppløsning og forsvinner, men heller forsøke å vise hvordan hun står i det, med viljestyrke, livskraft og ro i motstanden. Ikke som en stakkar, sier Håkon Anton Fagerås.
  > Skulptør Håkon Anton Fagerås ønsket å vise Cecilies eget, naturlige kroppsspråk. Det manglende brystet er talende nok i seg selv.
  > – Jeg ønsket var å dikte så lite som mulig, bare se på henne og gjengi det jeg så. Litt viser bevegelsen at hun ikke er bare komfortabel, men mest synes jeg det er en styrke i stillingen, som trosser usikkerheten, og som viser det enorme motet hun møter ikke bare sykdommen med, men og våre blikk, sier Fagerås.
  > Han medgir at oppgaven var vanskelig, men viktig.
  > – Cecilie er sterk på tross av situasjonen, og modig i møte med det ukjente. I det motet finnes håpet, understreker han.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Symbol for all fremtid
  > Styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen innledet med å si at markeringen var en av de største og viktigste oppgavene hun har hatt.
  > – Brystkreftforeningen ønsker med verdens første staue av en kvinne med uhelbredelig kreft å ha et symbol som setter fokus på uhelbredelig brystkreft for all fremtid, samtidig som vi håper at det en gang kan være et symbol på noe som hørte fortiden til, sa Utne.
  > Hun benyttet også muligheten til å minne om at politikerne må få fortgang i godkjenning av medisiner for de som har brystkreft med spredning:
  > – Det finnes medisiner og behandlinger som det tar for lang tid å godkjenne i Norge, medisiner og behandlinger som blir godkjent og tatt i bruk i våre naboland. Disse damene, mødrene, konene, døtrene eller tantene har ikke tid til å vente. De trenger behandlingen nå, slik at de kan få lengst mulig tid sammen med sine nærmeste, sa Utne.
  > Statuen av Cecilie blir stående på Eidsvolls plass i en uke, og deretter flyttes den til permanent plass i Spikersuppa.
  > Det var godt oppmøte under den høytidelige avdukingen. Cecilie snakker med Håkon Anton Fagerås og Ellen Harris Utne.
  > Hvis du scanner QR-koden på sokkelen, kommer du til nettsiden www.brystkreftstatue.no Her kan du blant annet se filmen om hvordan statuen ble til.

- [Leserinnlegg: Gratis behandling nå!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na): Er du klar over at etterbehandling mot brystkreft ikke er på blå resept?
  > ![Pille](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138693-1656327966/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/pille_danilo-alvesd-Y14ONzYtxb4-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Anne Borgen, Beate Heide, Inger S. Holmes, Siri D. Jensen og Anne Beathe Svingen
  > Illustrasjonsfoto: Danilo Alves/Unsplash
  > «Brystkreft har jo så god prognose», sier du kanskje, «så det er vel ingen sak?» Og det har du for så vidt rett i: 90 av 100 av oss som rammes, lever etter fem år, 85 av 100 etter 15 år. Men for mange brystkreftrammede er det en lang etterbehandlingstid. Sterke antiøstrogener
  > De fleste får sterke antiøstrogener i fem til ti år etter kirurgi og eventuell stråling og cellegift for å forebygge tilbakefall. Men de sterke medisinene gir mange bivirkninger: Skjelett- og leddsmerter. Tørre slimhinner. Hetetokter. Tretthet. Og faren for benskjørhet øker kraftig.
  > For at vi ikke skal bli benskjøre, får vi derfor behandling mot behandlingen, blant annet et preparat ved navn Calcigran Forte, som gir høyt tilskudd av kalsium og D-vitaminer. Likevel får vi ikke dette legemiddelet på blå resept! Det dekkes heller ikke av frikortordningen. Vi må betale det av egen lomme. Dette selv om tablettene forskrives av lege og tas ut på resept. Merkelig og urettferdig
  > Så hvorfor dekkes det ikke av den ordinære frikortordningen for egenandeler? Det oppleves som både merkelig og urettferdig!
  > Mange som får langvarig behandling, faller ut av arbeidslivet og har dermed ikke samme økonomiske spillerom som tidligere. Da blir pålegget om medisinering med Calcigran Forte et innhugg i en allerede anstrengt økonomi.
  > Vi ønsker oss derfor en endring av ordningen, slik at også legemiddelet Calcigran Forte blir underlagt de samme reglene som andre legemidler.
  > *På vegne av alle brystkreftrammede, Anne Borgen, Beate Heide, Inger S. Holmes, Siri D. Jensen og Anne Beathe Svingen*

- [Hvis de bare hadde fortalt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon): Årlig får rundt 3500 kvinner i Norge brystkreft. I 2021 ble jeg én av dem. Jeg er takknemlig for at vi har pakkeforløp ved kreft. Behandlingen skjer etter en nøye utarbeidet plan, alt etter hvilken type brystkreft det er. Det hele går så fort at du bare flyter med og har nok med å forholde deg til alle avtaler og behandlinger. Så kommer hverdagen.
  > ![Fortvilet.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138807-1659440300/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/sincerely-media-ZtrzQEJstX4-unsplash-bredde.jpg%20%28large%29.jpg Mange får en psykisk reaksjon etter at de har fått en kreftdiagnose.)
  > Leserinnlegg av Beate Heide
  > Foto: Unsplash
  > For meg var det som om sjelen ikke greide å holde tritt med all aktiviteten rundt meg. Jeg ble som indianerne som ble sendt med tog til Washington; Der satte de seg rett ned på perrongen og ventet på at sjelen skulle komme etter og nå dem igjen. Nå et halvt år etter har den det, tatt meg igjen altså. Jeg hadde så evig nok med å forholde meg til behandlingen av den somatiske delen av kreften. Det var som et slalåmløp mellom prøvetaking, leger og kreftsykepleier, samtidig som jeg prøvde å orientere meg i det nye landskapet. Et landskap som er både nytt og skremmende. Ordet kreft
  > Ordet i seg selv, kreft, har en fryktinngytende klang som folk flest grøsser av. Ordet fremkaller ofte egne fortellinger om mennesker de kjenner som er blitt berørt av kreft. Og ofte med dødelig utgang. Eller søte fortellinger om nye kurer.
  > Ved kreft har det oppstått skader i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Det har skjedd utrolig mye med kreftbehandlingen, så stadig flere overlever kreft med de omkostningene det har ved seneffekter av behandlingen. Psykisk reaksjon
  > De aller fleste får en psykisk reaksjon etter sjokkbeskjeden om kreft. Kreft er således ikke bare en diagnose som rammer kroppen. Intellektet blir foret med fakta og tørre tall, prognoser og ellers hva vi spør om.
  > Men følelsene våre, sinnet vårt, det er en del av oss som får lite næring i denne prosessen, for følelsene våre forstår ikke fakta og tall. Her bor redselen og angsten, fortvilelsen og sorgen.
  > En av mine medsøstre (for det blir vi, søstre altså) sa; *Hvis de bare hadde sagt det*! Sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon, at noen blir deprimerte og andre blir ei «siparlus» og gråter for den minste ting. Da kunne vi vært forberedt på det! Og kanskje måtte de si det flere ganger, også skriftlig, fordi vi hører så dårlig etter når ordet kreft kommer opp som en diagnose hos oss. I sjokkfasen har jeg nok med å *være*, om jeg ikke skal ta inn ny informasjon også.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt.
  > Vi kommer gjerne inn på sykehuset som friske og går ut som pasienter med kreftdiagnose, og da fungerer ikke hjernen så godt. Den blir så overbelastet at vi ikke hører hva som blir sagt. Spør oss
  > Vi oppfordrer sykehuspersonalet til å spørre, spørre om hvordan psyken din tar beskjeden om kreft. Da greier vi kanskje å kjenne etter, og føle på hvor tøft det er med en beskjed om at en har kreft. De fleste sykehus har tilgang på psykologtjeneste og andre samtalepartnere som prester og humanister. For sammen med psyken er også sinnet vårt; det vi tror på. Mange får de psykiske reaksjonene når de kommer på rehabilitering. Sammen med andre i samme situasjon kommer ofte sterke følelser til uttrykk. Det blir et sårt tiltrengt rom for refleksjon. Døden
  > Mange får en eksistensiell krise når de får diagnosen kreft. Døden rykker ett skritt nærmere. Nå som en størrelse som ligger mye nærmere innpå livet. Vi vet alle at det eneste som er sikkert er at vi skal dø engang. Alle skal det.
  > Behovet for å snakke om eksistensielle forhold kan bli viktig, og da trenger vi gjerne noen å snakke med dette om. Flere med uhelbredelig kreft har luftet dette med døden ved kontroll på sykehus, og blitt møtt med at de ikke skal dø – ikke nå i alle fall. Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte, til å få oss ett skritt videre i tenkningen. Det er ikke farlig å snakke om døden, selv om mange har opplevd at dette temaet blir møtt med pinlig stillhet ved kaffebordet. Det passer seg ikke å snakke om sånt med brodert duk, finkopper og lekre kaker. Men når passer det å snakke om døden da? Aldri, vil jeg påstå! Vi må lage de rommene der vi får snakke om den!
  > Vi trenger modige helsearbeidere som tør møte spørsmålene våre på en åpen måte.
  > Det betyr ikke at jeg er deprimert, eller at jeg ønsker å ta livet av meg. Det betyr at jeg tvert imot trenger å lufte de tankene jeg har.
  > Ved kreftdiagnoser skal vi unngå stress! Om dette med å dø stresser oss, må vi sørge for å få det belyst slik at vi kan leve med døden ved siden av oss. … alle andre dager skal du leve
  > Livet blir ikke som før etter en kreftbehandling. Mange har somatiske smerter som følge av behandlingen, og noen har fått hilse på angst og depresjon. Det er en kostnad med å være kreftoverlevende! Og denne kostnaden bærer vi i alle de levedager vi har. For mange er den nye hverdagen preget av fatigue, nevropati og stråleskader. Et liv som drastisk har endret seg. Vi lever med de seineffektene kreftbehandlingen gir. Noen med smertefrie liv, og andre med mange plager. Prisen for å overleve kreften er stor, og den bærer hver eneste av de kreftoverlevende. Et liv med både fysiske arr og arr på sjelen.
  > (Kilder: Brystkreftforeningen.no og kreftforeningen.no)

- [Beates brystkreft ble oppdaget på mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi): Beate Heide i Trondheim fikk konstatert brystkreft etter en mammografiundersøkelse . Hun er utrolig takknemlig for det norske screeningprogrammet.
  > Hadde det ikke vært for at hun møtte opp til mammografitimen, er det ikke sikkert hun hadde vært frisk i dag. – Møt opp til mammografi, oppfordrer Beate Heide.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Takk Gud for mammografien! Brystkreften hadde ikke blitt oppdaget hvis ikke det var mammografi. Kreftlegen min klarte heller ikke å kjenne kulen. Jeg er opptatt av å promotere Mammografiprogrammet. Hipp hurra for denne ordningen, sier Beate.
  > Vi befinner oss på Montebellosenteret på Mesnali der Beate er på et rehabiliteringsopphold for brystkreftpasienter. Hun setter seg frem på stolen og er engasjert når hun forteller.
  > Beate var på mammografi-undersøkelse i 2021 og stusset da radiografen måtte ta et nytt bilde. Så ble hun bedt om å komme på ny undersøkelse. Da de ringte henne, skjønte hun at det var alvor. Beate måtte ta ny mammografi, ultralyd og biopsi på begge sider. Da hun kom tilbake satt kreftlegen der og sa: «Det er jeg som skal passe på deg. Vi har tatt høyde for alle eventualiteter her, for vi vet ikke hva slags kreft du har.
  > – 14 dager etterpå ble jeg operert på St. Olavs hospital. Jeg hadde fått såpass mye info fra kreftsykepleieren at jeg visste hva som skulle skje. Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft, sier Beate.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hun hadde hørt om Montebellosenteret på Vardesenteret, og det var sykehuset som søkte om plass for henne. – Det er vakre omgivelser, varme mennesker og et nydelig opplegg. God og utfyllende informasjon
  > Hun er veldig fornøyd med sykehuset.
  > – Jeg har vært heldig med hvor jeg bodde og hvor jeg ble fulgt opp. Jeg kjente til dem fra før, de er kjent for å være bra, sier hun.
  > Hun forteller at helsepersonellet beroliget henne ved å gi henne god informasjon.
  > – Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje, hva som skulle skje dagen før operasjonen, morgenen før og hvor lang tid det kom til å ta.
  > Jeg gikk inn som frisk, og gikk ut som kreftpasient ... Det var som å bli påkjørt bakfra. Den traff meg i knærne, så jeg knakk litt sammen. Det var så uventet. Det var ikke jeg som skulle få kreft.
  > Hun forteller at det mest skremmende øyeblikket var da de sendte henne ned for å få radioaktiv injeksjon.
  > – Jeg skvatt da jeg så skiltet RADIOKTIV STRÅLING, innerst i kjelleren på sykehuset. Men da jeg ble fulgt av kreftsykepleieren nede i kjelleren, ble jeg tatt imot av vennlige øyne De små tingene betyr mye når man er utrygg. Det at noen nesten holder deg i hånda. Etterpå fikk jeg vite at kreftsykepleieren ventet på meg i etasjen over. Alt gikk på skinner og hele situasjonen ble mer forutsigbar, forklarer hun. Godt ivaretatt
  > Beate har følt seg veldig godt ivaretatt. Da legen var litt forsinket på selve operasjonsdagen, kom hun med en beklagelse. Og det var en hyggelig sykepleier som passet på henne hele tiden. Hun småpratet og Beate hadde ikke tid til å grue seg. Det føltes som en helt vanlig dag, sykepleieren snakket om ungene sine og annet ufarlig small-talk. Det var godt.
  > – Da jeg kom inn på operasjonsstua, streiket blodårene. De rullet seg sammen. Men helsepersonellet var så empatiske og fikk det til etter mange forsøk. De var raske med å gi meg bedøvelse, minnes hun.
  > Beate har engasjert seg i brystkreftsaken og har blant annet skrevet innlegget *Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en psykisk reaksjon*, som du finner på brystkreftforeningen.no
  > Beate ble sendt hjem samme dag, grønn og grå i ansiktet etter kontrastvæsken. Siden hun bor alene, var det en venninne som hentet henne, og en som var sammen med henne om natten.
  > – Så kom den verste perioden, de tre ukene svulsten var inne til testing. De fjernet all kreften under operasjonen. Jeg skulle på etterbehandling. Men hva var det? Jeg var kreftfri men ikke frisk, sier hun.
  > Jeg reagerer godt på informasjon, og det hjalp å få vite om alt som skulle skje.
  > Det var bivirkningene som var mest krevende. Men hun opplevde at sykehuset fulgte henne opp godt. Hun kunne ringe og spørre om ting, og så ringte kreftlegen henne opp igjen. Kreftsykepleieren sendte henne straks til Vardesenteret, og der fikk hun møte likesinnede og fikk gode svar på praktiske spørsmål. Bekymrer seg mindre når hun jobber
  > – Jeg har klart å stå i jobb og har ikke vært sykmeldt. Jeg har en fantastisk sjef og gode kollegaer, og vi hjelper hverandre på jobb. Hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg dra hjem tidlig, eller ta en pause og de sier at de skal «holde fortet».
  > Beate jobber i Statped, den statlige spesialpedagogiske tjenesten i Trondheim, der hovedfokus er å bygge kompetanse innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  > – Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Jeg har nå lært at jeg er en person som bekymrer meg lett, så da kan jeg ikke slippe løs dette «bekymringsdyret», forklarer hun.
  > Hun tenker på det som en rundkjøring der hun kan gå ut av runddansen.
  > – Når jeg går på jobb, møter jeg andre og får nye impulser som ikke støtter opp om bekymringen. Det blir et fokus på det som er friskt, det alminnelige livet som jeg vil ha mer av, sier Beate engasjert.
  > Det er helt fantastisk at jeg får jobbe. Da kjenner jeg mindre på bivirkninger, og bekymringene får ikke så stort handlingsrom. Døden har rykket nærmere
  > Når hun først skulle få kreft, er ikke brystkreft det verste, tenker Beate.
  > – Men det er klart, følelsene begynner å svinge når du får diagnosen. Tapene du har hatt før, virvles opp. Jeg mistet moren min da jeg var 21 og ordet kreft er forbundet med død. Den gangen var det ingenting å gjøre fordi det ble oppdaget sent.
  > Beate viser frem det flotte svømmebassenget på Montebellosenteret. – Dette rommet er så viktig, sier hun. Her går praten i ett, og fortsetter videre i badstuen og garderoben. Det er noen her fra tidlig til sent. Det gjør virkelig underverker å komme hit!
  > Beate har funnet ut at hun ikke kan fokusere på alle vondtene og alle begrensningene det gir.
  > – Jeg må gjøre aktive valg oppi «hauet» på hva jeg skal fokusere på. Jeg har alltid visst at positiv tenkning hjelper på sykdom. Jeg tenker ikke på meg selv som syk. Etter operasjonen følte jeg at noe som ikke skulle være der, var borte, forteller hun.
  > Men synet på livet og døden har forandret seg.
  > – Jeg har plutselig oppdaget min egen dødelighet. Den har rykket mye nærmere. Noen ganger tenker jeg at det ikke er mulig at denne fantastiske verdenen skal eksistere uten meg, sier Beate engasjert.
  > Les Beates innlegg:
  > Hvis de bare hadde sagt at det er vanlig å få en pyskisk reaksjon https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon
  > Sterke bivirkninger fra liten pille https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sterke-bivirkninger-fra-en-liten-pille
  > Les også: Vi vil ha gratis behandling nå! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na

- [- Brystkreftpasienter må selv få velge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftpasienter-ma-selv-fa-velge-1): Alle norske brystkreftpasienter må få en reell valgmulighet i forbindelse med brystkreftinngrep, oppfordrer Ellen Schlichting, kirurg og leder for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo Universitetssykehus.
  > ![Brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137116-1637162451/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/57X9fjxw.jpeg%20%28large%29.jpeg - De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier Ellen Schlichting, som er kirurg ved Oslo Universitetssykehus.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > - Pasienter som velger brystbevarende kirurgi har minst like god prognose som de som fjerner hele brystet. Vi anbefaler brystbevarende operasjon der det er mulig, men det er pasienten selv som velger. De som vil fjerne brystet, bør få velge om de vil ha primær eller forsinket rekonstruksjon, eventuelt om de ikke ønsker noen rekonstruksjon, sier hun.
  > Les om dine rettigheter ved behandlingsvalg https://www.brystkreftforeningen.no/samvalg-hjelper-deg-a-velge-rett/category1179.html
  > Det er store forskjeller i Norge når det gjelder hvor mange som får utført primær rekonstruksjon. I 2012 kom det nye anbefalinger som tilsa at alle pasienter som måtte, eller selv ønsket å fjerne hele brystet, skulle få tilbud om primær rekonstruksjon. I Oslo er det i dag ca. 74 % av kvinner under 70 år som får primær rekonstruksjon. De resterende 26 % er gjerne pasienter med alvorlige bakenforliggende sykdommer, røykere eller de som ikke ønsker et rekonstruktivt inngrep. **Tilbyr forsinkede rekonstruksjoner**
  > - Ved andre sykehus er det kun helt ned mot 25 % av brystkreftpasientene som får utført primær rekonstruksjon. Hvorfor følger ikke disse sykehusene anbefalingene i de nasjonale retningslinjene? Man kan spørre seg om disse pasientene får en litt annen informasjon om muligheten for primær rekonstruksjon, undrer Schlichting.
  > De europeiske retningslinjene til Eusoma, European Society of Breast Cancer Specialists, anbefaler at 40 % av alle som må fjerne brystet, skal få utført primær rekonstruksjon. Dermed følger ikke alle norske sykehus de europeiske anbefalingene. For Norge samlet får 49 % av kvinner under 70 år primær rekonstruksjon etter fjerning av brystet, og dette er innenfor EUSOMAs kvalitetsmål. **Hvorfor så ulikt tilbud?**
  > Årsakene til de store forskjellene kan være flere, tror Schlichting.
  > - Etter at de nye anbefalingene kom i 2012, var det mange sykehus som manglet en plastikkirurg. Brystkreftkirurgene opererer gjerne sammen med en plastikkirurg ved store rekonstruktive inngrep, Men der man ikke har plastikkirurg, skal man henvise til nærmeste sykehus som har denne kompetansen. Det er nok ikke alltid at pasienter blir henvist videre for et slikt rekonstruktivt inngrep, forklarer hun.
  > En annen årsak kan være at noen sykehus mener at forsinket rekonstruksjon kan være en fordel fordi man ikke alltid vet om pasienten skal ha strålebehandling eller ikke etter gjennomført primæroperasjon.
  > - Strålebehandling kan gjøre at rekonstruksjonsresultatet ikke blir optimalt, som at det dannes en kapsel rundt protesen eller at protesen skrumper. Men ofte vet man at pasienten ikke skal ha strålebehandling etter operasjonen, og disse pasientene bør i alle fall få tilbud om primær rekonstruksjon, understreker Schlichting.
  > Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på.
  > Hun forteller at Oslo universitetssykehus tilbyr primær rekonstruksjon også til pasienter de vet skal ha strålebehandling i ettertid.
  > - Da slipper pasientene å våkne opp flate etter operasjonen, og i de fleste tilfeller ser vi ingen skader av strålebehandlingen på det kosmetiske resultatet. Der det blir protesekomplikasjoner har vi mange muligheter for å korrigere dette, sier hun.
  > Hun forteller at det nok også kan være at noen pasienter ønsker å bli operert på sitt lokalsykehus uten rekonstruksjon for å slippe å reise for å få en rekonstruksjon et annet sted, noe som kan innebære sykehusinnleggelse i flere dager.
  > Ellen Schlichting er opptatt av at kvinner selv bør få bestemme om de ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. **Bakgrunnsinformasjon**
  > *- Får norske brystkreftpasientene den nødvendige informasjonen om sine valgmuligheter? *
  > - Det avhenger nok av brystkreftkirurgen man har samtale med før operasjonen og det enkelte sykehus sine tradisjoner med hensyn til rekonstruktiv virksomhet. Det er et rådende prinsipp for all helsehjelp i Norge at alle skal ha lik tilgang og tilbud på dette uansett hvor i landet man bor, understreker Schlichting.
  > Dette temaet engasjerer kirurgen ved OUS.
  > - Jeg som kvinne bør selv få bestemme om jeg ønsker rekonstruksjon eller ei, men det bør være etter grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike operasjonsmetoder. Det er du som bestemmer! sier hun med ettertrykk.
  > Pasienter kan også gå inn på nettsiden om samvalg ved brystkreft som man finner på Helsenorge.no. Der kan du finne bakgrunnsinformasjon som kan være nyttig ved valg av operasjonsmetode. **Å «gå flat»**
  > *- Er det mange brystkreftpasienter som ønsker å fjerne begge bryst, «å gå flat», direkte oversatt fra det engelske uttrykket «going flat»?*
  > - Det å gå flat kan gjelde på både én og to sider. Erfaringsmessig er det få pasienter over 70 år som ønsker primær rekonstruksjon. De vil gjerne helst ha et minst mulig operativt inngrep og vil gjerne gå flate på én side. Noen yngre pasienter etterspør at vi også fjerner det friske brystet, slik at de kan gå helt flate på begge sider. Årsakene til dette kan være flere, men noen mener det er mer praktisk, de slipper å bruke eksterne proteser og noen velger å pynte på operasjonsarrene med tatoveringer, forteller hun.
  > Noen ønsker å fjerne det friske brystet i den tro at det gir en bedre prognose, men dette er ikke tilfelle, understreker kirurgen.
  > - Selvfølgelig kan det skje at man kan få brystkreft i et gjenværende bryst, men sannsynligheten for det er svært liten. Prognosen er knyttet til den første svulsten man ble operert for. Selv om begge brystene er fjernet, kan det oppstå tilbakefall av kreft langsmed operasjonsarret eller ved spredning til organ i kroppen, understreker Schlichting.
  > Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon.
  > Men det hender pasienter ønsker å fjerne et friskt bryst av andre årsaker.
  > - Prinsipielt ønsker vi ikke å fjerne et friskt bryst. Dersom man ønsker å fjerne begge bryst på grunn av tyngde og symmetriårsaker, kan dette vurderes der det ikke skal gjøres rekonstruksjon. Men det er noe man må tenke nøye gjennom og diskutere med brystkreftkirurgen. Dersom man blir enige om et slikt inngrep, så gjøres det i samme operasjon, forklarer hun.
  > Noen brystkreftopererte blir ikke fortrolige med eksterne eller innvendige proteser. Det kan føles som et fremmedlegeme, også om protesen er operert inn under huden.
  > - Proteser i BHen kan være tunge å bære på. De kan skli litt, selv om de ligger i lommer. Noen velger i stedet «gå flat» – og heller bare bruke ekstern protese og BH når man føler for å pynte seg, sier hun.
  > Hvis pasienten har store bryster og må eller ønsker å fjerne ett bryst uten rekonstruksjon, kan reduksjonsplastikk av det gjenværende brystet være et godt alternativ. Da blir det mindre sideforskjell også om man bruker en ekstern protese, forklarer kirurgen. **Mer praktisk**
  > Hvis det praktiske er et argument, er det ingen tvil om at det er mer praktisk å «gå flat». Men kirurgen understreker at pasienten må tenke seg nøye om før man velger en dobbel mastektomi.
  > - Mange brystkreftpasienter er i sjokk når de får diagnosen og står foran et langt behandlingsløp. Ofte har man kort tid å bestemme seg på før operasjonen. Mange rekker ikke å skaffe nok informasjon til å ta et begrunnet valg. Man er i en sårbar posisjon og kan beslutte noe man angrer på, sier hun.
  > Men du har en retrettmulighet hvis du angrer deg, understreker Schlichting.
  > - Har du valgt en dobbel mastektomi, går det fint å få gjort en sekundær rekonstruksjon senere, beroliger hun. **Kroppsideal**
  > *- Idealene for hva som er feminint og kvinnelig har endret seg de siste tiårene. Det er i dag en større toleranse for variasjon i samfunnet generelt, både når det gjelder utseende, kjønn og seksualitet. Tror du dette vil påvirke valgene til brystkreftpasienter fremover? *
  > - Det er pasientene som skal bestemme valg av operasjonsmetode. Vi er alle ulike og har ulike preferanser, og dette må aksepteres. Som kirurger skal vi gi balansert informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike operasjonsmulighetene. Det betyr også at vi ikke bør «pushe» pasienter i retning av rekonstruksjon, selv om vi personlig skulle mene at det er det riktige å gjøre, sier hun med alvor i stemmen.
  > Da sykehusene begynte med primære rekonstruksjoner i Norge i 2012, syntes mange kirurger at dette var et flott, nytt tilbud til pasientene, forteller Schlichting.
  > - Som ved innføring av alle nye operasjonsmetoder, får det gjerne vind i seilene og mange vil lære seg og benytte den nye metoden. Men rekonstruksjon er ikke for alle, og de siste ti årene har vi lært mye om for hvem og når dette tilbudet best bør benyttes, sier hun.
  > Hun forteller at det har vært en voldsom økning av pasienter som velger «flat closure», eller dobbel mastektomi, i USA de siste årene. Årsaken til den store økningen skyldes nok flere faktorer.
  > - Noen pasienter trodde at prognosen ble bedre, men det er ikke tilfelle. I tillegg er det mange amerikanske pasienter som får gratis rekonstruksjon gjennom helseforsikringen sin.
  > Dermed velger mange en dobbel mastektomi med samtidig primær rekonstruksjon med protese.
  > - For mange amerikanske kvinner er det et ideal å få «silikonbryst» av ønsket størrelse. Og når man da kan få det gratis på forsikringen, så tror jeg det bidrar til at mange amerikanske kvinner har valgt denne løsningen. Brystkreftkirurger i USA fortviler over denne ressurssløsingen, og støtter det heller ikke sett fra et kreftperspektiv, sier Schlichting.

- [Det var godt å ha en jobb å gå til da kjæresten fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft): Prøv å leve et så normalt liv som mulig og ta en dag av gangen, råder Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun, som begge er pårørende til partnere som har hatt brystkreft.
  > ![Pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138978-1661769402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A2840_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Alexander og Trond Marius deler mange av de samme erfaringene som pårørende, og har satt pris på å snakke med andre i samme situasjon.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Det var i februar 2021 at samboeren til Alexander, Ann Marie Hansen, kjente en kul da hun dusjet. Etter noen dager fikk de vite at hun hadde brystkreft. Og 3 uker senere var hun operert.
  > – Jeg har en fortid fra militæret, så jeg tenkte rasjonelt og ble rolig. Jeg tenkte at vi må finne ut hva det er, og hva vi gjør nå. Jeg fikk delt det litt opp for henne, forteller Alexander.
  > Han beskriver seg selv som en veldig stabil person og tenkte ikke på døden.
  > – Da får vi få det vekk og fikse det, tenkte jeg. Vi fikk tidlig beskjed om at det er gode prognoser. Det ble brystbevarende kirurgi, cellegift og stråling, og behandlingen varte fra mars til november, sier han.
  > *– Var det unntakstilstand hjemme da? *
  > – Vi trengte ikke å ta hensyn til barn og har derfor kunnet passe på hverandre og bare hatt vårt. I tillegg fikk vi støtte fra familie og mange gode venner. Det har gått over all forventning. Hun har vært tøff, selv om hun tør å vise at hun er sårbar, forteller Alexander.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Tung ventetid
  > Kona til Trond Marius, Maj-Elin, fikk påvist kreft etter en rutinemammografi før jul 2021. Hun hadde kreft i melkegangene, og dette ville ikke ha blitt oppdaget hvis ikke hun hadde møtt opp til mammografi. Maj-Elin tok ny mammografi og biopsi rett før jul, og fikk telefon på lille nyttårsaften om at de hadde funnet noe og at hun måtte komme inn på nyåret. Derfra gikk det veldig fort og hun ble operert i slutten av januar.
  > Alexander og Trond Marius ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.
  > – Hun har sluppet cellegift og stråling. Vi ble veldig lettet over at det ikke var spredning. Men perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen, forklarer Trond Marius.
  > Perioden mellom operasjon og før vi fikk vite at det ikke var tegn til spredning, var tøff. Det var tungt å vente, i tillegg til at det var krevende å komme seg etter operasjonen.
  > Han forteller at de prøvde å leve et så normalt liv som mulig.
  > – Du har ingen kontroll og kan bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det. Det er lurt å snakke om tingene og diskutere «hva hvis …» og «dersom at …» Vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis de fant noe mer. Jeg er vant til at kona mi er superrasjonell og jordnær, men dette trigget en annen side hos henne, minnes han.
  > Det var uvant å se denne siden, og man reagerer annerledes enn man selv hadde forventet, erfarte Trond Marius.
  > – Jeg prøvde å holde ting stabilt og støtte henne på den måten jeg kunne. Jeg ville ikke bare si at «dette går bra», men ønsket å være med i resonnementene og snakke gjennom ting sammen, forklarer han. Hent informasjon på riktig sted
  > Han fikk også behov for å lese litt relevant informasjon om hva som kom til å skje.
  > Alexander syntes også ventetiden var verst.
  > – Tiden før vi fikk vite om det var kreft, og senere om det var spredning, var krevende. Men da vi fikk vite at kreften var kapslet inn og at det kom til å gå bra, kunne jeg senke skuldrene litt, forteller Alexander, som oppfordrer andre pårørende til å holde seg unna Facebook og all desinformasjonen som finnes på nett.
  > – Hvis du lurer på noe, så ta kontakt med legen og sykehuset dere tilhører. Alle har hvert sitt løp. Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp, understreker Alexander.
  > Konsentrer deg om det stedet der du får riktig informasjon. Det er mange som begynner å google, og da kommer det mange stygge bilder opp.
  > Han har også erfart at det er lurt å stykke opp ting for å få orden i kaoset.
  > – Ta én ting av gangen. Først er det cellegift på torsdag. Så ser vi hvordan den uka blir. Det er den nærmeste oppgaven som du kan få gjort noe med, understreker han.
  > Trond Marius nikker gjenkjennende. De hadde heller ikke barn hjemme og kunne ha fullt fokus på behandlingsløpet.
  > – Jeg forsøkte å bidra med å holde en slags retning og være en grunnmur. Det var fint å ha hjemmekontor, så kunne jeg gå innom og støtte henne så hun ikke ble sittende med tankene helt alene. Det er ikke alle tankene som er like konstruktive i en slik venteperiode, forklarer han. Sterkere bånd
  > Alexander er takknemlig for at utfordringene har styrket parforholdet.
  > – Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers, forteller han.
  > Mange kommer ut i andre enden med et tettere bånd. Vi har blitt kjent med hverandre på et dypere nivå og har sett sider av hverandre som vi kanskje aldri hadde sett ellers.
  > Trond Marius legger til at han også har forandret seg som menneske.
  > – Selv om vi ikke går gjennom en fysisk forandring, så endres måten vi ser på verden. Prioriteringene våre ser annerledes ut, forklarer han.
  > Det handler om hva som er de viktige tingene, har Alexander erfart. Trivielle ting betyr lite.
  > – Gå ut og kjenn på sola istedenfor å støvsuge, oppfordrer han. Sunt å ha en jobb å gå til
  > Han var hele tiden åpen overfor kollegaer og opplevde at det gjorde det lett å snakke om utfordringene hjemme.
  > – De støttet meg på jobb og sa at hun er viktigere enn oss. Det var aldri noen tvil om hva jeg skulle prioritere. Samtidig er det sunt å ha en jobb å gå til, sier Alexander.
  > Korona-nedstengningen førte til at det først og fremst var kollegaene som Trond Marius hadde en relasjon til på daglig basis. Han holdt litt avstand for å unngå smitte, og hadde frihet til å jobbe hjemmefra.
  > – Jobb det du klarer og har mulighet til, var beskjeden jeg fikk. Men jobb er en måte å få i gang litt andre tanker på, så det var fint for meg å jobbe også, understreker Trond Marius. Alene på kontroller
  > Alexander syntes at koronarestriksjonene var krevende.
  > – Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden. Det hadde vært fint å kunne sitte inne sammen med henne og få med seg all informasjonen, sier han.
  > Det verste var å ikke få lov til å være med inn. Hun kjørte selv til kontrollene, og jeg måtte gjøre noe annet i mellomtiden.
  > Alexander fikk heller ikke være med inn da kona skulle opereres.
  > – Jeg satt ute i bilen i 4-5 timer. Jeg gikk på stolpejakt for å ha noe å drive med, minnes han.
  > For Trond Marius var det annerledes, siden samfunnet hadde åpnet opp igjen.
  > – Jeg fikk være med på de fleste timene, og fikk til og med sitte på oppvåkningsrommet under operasjonen. Det var veldig betryggende å være så nært som det gikk an. Jeg var med helt til de trillet henne inn og til hun kom ut igjen, forteller han.
  > Men han medgir at det var tøft å se henne da.
  > – Det var en sterk opplevelse. Da ble det veldig alvorlig, på en litt annen måte. Når jeg så hvor svak hun kunne bli, ble det veldig konkret, sier Trond Marius stille.
  > xxx
  > Tips til pårørende
  > Innhent kunnskap.
  > Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > Senk forventingene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > Still krav, men ikke for høye.
  > Sett grenser.
  > Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > Be om å få en kontakt i helsetjenesten.
  > Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > Bli med på tilbud for pårørende. Sjekk nettsiden til Pårørendesenteret, www.pårørendesenteret.no http://www.pårørendesenteret.no Kreftforeningen har også egne tilbud.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen kreftsykepleier og ansatt ved Montebellosenteret*)
  > Anbefaler pårørende å bli med på rehabiliteringsopphold
  > Alex og Trond Marius er veldig glade for at de fikk være med på kurs på Montebellosenteret. Ingen av dem måtte overbevises da muligheten dukket opp. Trond Marius sier at han nesten måtte overbevise partner om å få lov til å være med.
  > – Ta en ferieuke og dra sammen opp på kurs. Det er garantert ingen som kommer til å og si at det var bortkasta når de reiser hjem igjen, oppfordrer de.
  > Alexander har satt pris på å få være med i en egen gruppe for pårørende. Her har de utvekslet erfaringer. Trond Marius har hatt stor glede av å se lettelsen hos kona når hun har møtt andre som har de samme opplevelsene som henne.
  > – Hun har vært så glad og lettet, det er som en vekt er tatt av skuldrene hennes. Hun har møtt andre som skjønner henne, og kunnet snakke om ting som er vanskelig å snakke med venninner om. Det viktigste er å treffe andre i samme situasjon. Man bygger opp en slags grunnleggende selvtillit igjen, forklarer han.
  > – De blir så lettet når de skjønner at de ikke er alene, legger Alexander til.
  > I pårørendegruppa har de snakket om tanker de har hatt, om hvordan det er å være pårørende. Hvordan du kan støtte – eller ikke støtte. Utfordringer med humør som endrer seg. Når det som var riktig i går, ikke er riktig i dag.
  > – Det var ingen av oss som hadde snakket med andre pårørende før, forteller de, og sier at de er blitt nesten som en familie.
  > – Det er veldig mye fine folk. Det var en som sa at vi burde adoptert hele gjengen, sier Alexander og ler.
  > Alexander og Trond Marius ble med på utetrening under oppholdet på Montebellosenteret.

- [– Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/hadde-aldri-hort-om-at-menn-kunne-fa-brystkreft): Oddvar visste ikke at menn kunne få brystkreft. Han etterspør bedre informasjon og likt tilbud for menn over hele landet.
  > ![Mann og brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139132-1663226197/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Motorsykkel-bredde.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg mistet jo håret, men det er bare bagateller, sier Oddvar. Han trener mye på vanlig sykkel, og er også glad i å farte på denne tohjulingen. )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Oddvar kjente at han hadde en kul i brystet og dro til legen for en sjekk. Han ble sendt til en ultralyd, men fikk beskjed om at det ikke var noe, og det ble heller ikke tatt noen prøver.
  > – Jeg kjente jo noe, det var derfor jeg gikk til legen. Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft, og ante ikke hva det kunne være, forteller han.
  > Etter et års tid begynte han å få vondt under armen og oppsøkte legen igjen.
  > – Hun sendte meg til ultralyd, og da gikk det kjapt. Jeg tok ultralyd en mandags formiddag, og de ringte fra legekontoret mandag ettermiddag og sa jeg hadde fått time dagen etter. Så ringte de fra sykehuset og satte opp en time der også, før jeg hadde rukket å komme meg på legekontoret, sier han.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hva tenkte du da du fikk brystkreftdiagnosen?*
  > – Man svartmaler situasjonen først. Men så ble jeg vant til tanken og stolte på legen, sier Oddvar. Reaksjoner på brystkreften
  > *– Hva slags reaksjoner har du fått fra andre når du forteller at du har hatt brystkreft? *
  > – Går det an? er det mange som spør. Det er få som har hørt om at menn kan få brystkreft. Folk har ikke spurt så mye rundt det, annet enn at de blir sjokkert over at jeg har fått diagnosen, forteller han.
  > Jeg hadde aldri hørt om at menn kunne få brystkreft, og ante ikke hva det kunne være. Men skjønte at det var noe galt når det gikk så fort.
  > Oddvar opplevde at han ble tatt på alvor av legen hele veien og roser henne for god oppfølging.
  > – Jeg har kun positiv erfaring med legen. Det gikk slag i slag og oppfølgingen har vært helt topp. Jeg fikk cellegift https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/ før operasjonen, og så hadde jeg 25 strålinger etterpå, forklarer Oddvar.
  > FACEBOOK-GRUPPE FOR MENN MED BRYSTKREFT/GENFEIL https://www.facebook.com/groups/370675883575294
  > Han forteller at det gikk for så vidt helt greit å få behandling sammen med en gjeng med kvinnfolk, for de visste jo ikke hva slags kreft han hadde.
  > – Det var verre da jeg skulle på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/. Da satt jeg som eneste mann på venterommet sammen med mange andre kvinner, minnes han.
  > Menn og brystkreft
  > I 2020 fikk 31 menn diagnosen brystkreft
  > Brystkreft hos menn arter seg på samme måte som hos kvinner og behandles i utgangspunktet etter de samme prinsipper.
  > Det vanligste symptomet er en kul nær sentrum av brystet, tett opp til brystvorten. (Dette utelukker imidlertid ikke at svulster også kan oppstå et stykke unna brystvorten.) Det er viktig at slike kuler ikke bagatelliseres som fettkul, muskelknute eller lignende uten nærmere undersøkelse. Andre symptomer kan være at brystvorten trekker seg innover, sår på brystet som ikke vil gro og hovne lymfeknuter i armhulen.
  > Genfeil på BRCA1 og BRCA2 er arvelig, og både menn og kvinner kan bringe dem videre til sine barn. Det høker risikoen for å utvikle brystkreft og eggstokkreft og kan gå i arv i mange generasjoner. Også de som ikke har hatt brystkreft, kan være bærere av genfeilen. Arv spiller en rolle i om lag 20 % av brystkrefttilfeller hos menn.
  > Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/ har oppdatert informasjonen om Menn og brystkreft. Prosjektet er et samarbeid med Kreftomsorg Rogaland og innebærer også at informasjonsbrosjyren om Menn og brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311469-1687938843/Brosjyrer/BF_Menn%20med_brystkreft_29.06.2023.pdf snart kommer i ny drakt.  Bivirkninger gir dårligere livskvalitet
  > *– Fikk du nok informasjon om eventuelle bivirkninger? *
  > – Jeg tenkte det var greit å ikke vite så mye, så jeg ønsket ikke å høre om bivirkningene på forhånd. Men jeg har sluppet utrolig heldig unna, og hadde ingen alvorlige bivirkninger. Jeg mistet jo håret, men det er bare bagateller. Etterpå har jeg slitt med væskeansamling i brystet, og jeg har måttet drenere noen ganger, forteller Oddvar.
  > LES MER OM MENN OG BRYSTKREFT https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/brystkreft-hos-menn/brystkreft-hos-menn
  > Han skal gå på antihormonell behandling i fem år.
  > – Jeg har noen plager forbundet med behandlingen, og den gir meg bakoversveis. Det er ingen tvil om at bivirkningene går utover livskvaliteten min. Det er mange ganger man får lyst til å kutte den ut, men jeg gjør jo ikke det. Men selv om det er krevende å gå på denne behandlingen, kan jeg ikke tillate meg å gjøre noe annet enn det legene anbefaler, understreker han, og legger til at det hadde vært vanskelig å takle at kreften kom tilbake på grunn av at han hadde avsluttet behandlingen for tidlig.
  > Det er ingen tvil om at bivirkningene av den antihormonelle behandlingen går utover livskvaliteten min. Det er mange ganger man får lyst til å kutte den ut. Men jeg gjør jo ikke det.
  > *– Hvordan opplevde du å få en «kvinnesykdom» som svært få menn rammes av?*
  > – Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har hatt brystkreft, men det kan være andre synes det er ubekvemt på grunn av reaksjoner fra omgivelsene. Man får jo store øyne. Jeg har spøkt det vekk litt, og det hjelper, forteller han. Mangelfull informasjon
  > At brystkreft først og fremst rammer kvinner, er noe han har merket i forbindelse med informasjonen han har mottatt. Da han fikk utlevert en informasjonsperm på sykehuset, var denne basert på kvinner og brystkreft.
  > – Det gjør at du ikke føler deg noe smartere. Man har ikke behov for å lese om livmorkreft og menstruasjonsplager, sier han og sukker.
  > Det var verre da jeg skulle på mammografi. Da satt jeg som eneste mann på venterommet sammen med mange andre kvinner.
  > Oddvar savnet informasjon som omhandlet menn og brystkreft. Dette ble ikke nevnt på sykehuset en gang, minnes han. Fokuset var på hva slags behandling man skulle få. Han tror det blir litt tilfeldig hvor mye informasjon man får, og hvordan man får informasjon og hjelp til behandling.
  > – Det er nok litt avhengig av hva du gjør ut av det selv. Jeg har vært heldig og har blant annet hatt gode samtaler hos Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ (se faktaboks nederst i saken). Jeg har også vært på flere rehabiliteringsopphold og fått god hjelp både på Montebellosenteret https://www.montebellosenteret.no/ og LHL-klinikkene Nærland https://helse-vest.no/behandlingsstader/avtalar-med-private/rehabilitering-private-avtalar/lhl-klinikkene-nerland, selv om det hadde vært fint om disse plassene også hadde hatt informasjon om menn og brystkreft, sier han.
  > Oppdaget brystkreften på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > Han har hatt stor glede av treningstilbudet ved Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ (se faktaboks lenger ned). Han setter pris på det unike tilbudet og at han får treffe andre i samme situasjon. Selv om han føler seg heldig som bor i en region med mange gode tilbud, tror han oppfølgingen varierer mye på landsbasis og mener det ikke burde være slik at hjelpen du får avhenger av hvor i landet du bor.
  > – Det hadde vært fint å få informasjon om mulighetene som finnes der ute, så man slipper å være detektiv for å finne ut av noe, understreker han.
  > *– Har du savnet å snakke med en mannlig likeperson som har vært gjennom det samme som deg?*
  > – Jeg visste ikke at det fantes et slikt tilbud. Det kan jo være greit å høre hva andre menn har gått gjennom og dele erfaringer, for det er stort sett damer du treffer over alt. Men jeg hadde nok ikke blitt med i en Facebook-gruppe. Jeg er ikke mye på nettet, så for meg hadde det vært lettere å møtes ansikt til ansikt, forklarer Oddvar.
  > Du er ikke alene!
  > Brystkreftforeningen har mannlige likepersoner som selv har hatt brystkreft. Send en e-post til post@brystkreftforeningen.no mailto:post@brystkreftforeningen.no så videreformidler vi informasjon.
  > Er du mann og har eller har hatt brystkreft eller er bærer av genfeil? Da kan du bli med i den lukkede Facebook-gruppen for menn. Du kan enten søke på Facebook etter gruppen «Menn med brystkreft/genfeil» og be om å bli medlem av gruppen, eller klikke på denne lenken: https://www.facebook.com/groups/370675883575294 https://www.facebook.com/groups/370675883575294  Fysisk aktivitet
  > Oddvars beste råd til andre menn som får brystkreft, er at fysisk aktivitet hjelper mot alt, og at du bør forberede deg på det du skal igjennom.
  > – Ikke bare sett deg ned i en stol og vent på neste behandling. Noe aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Jeg sykler mye og har trent mye med vekter. Det hjelper på det psykiske også, understreker han.
  > Matlysten har gått opp og ned, og han er blitt mer fokusert på kosthold enn tidligere.
  > – Jeg spiser mindre sukker, og er blitt mindre ivrig i sjokoladedisken. Jeg har ikke så lyst på sjokolade lenger, da steker jeg meg heller en biff, forteller han.
  > *– Tenker du på brystkreften nå? *
  > – Jeg merker at jeg har hatt brystkreft på grunn av væskeansamling i brystet. Men jeg prøver å tenke positivt og se fremover og ikke ha det som hovedfokus. Og det blir lettere for hver dag, sier Oddvar, og fortsetter:
  > – Diagnosen har forandret måten jeg ser på livet. Jeg er mer opptatt av å få ting med meg nå. Jeg vil leve litt mer. Jeg har hoppet i strikk og fallskjerm. Jeg ønsker ikke å bare sitte hjemme og glo på TV, men prøver heller å gjøre litt mer i løpet av hverdagen.
  > Det betyr blant annet at Oddvar sykler mye. I sommer deltok han på Styrkeprøven Trondheim-Oslo, som er et sykkelritt på 560 kilometer og mange tusen deltakere. Det er intet mindre enn imponerende.
  > Kreftomsorg Rogaland
  > Et kompetansesenter som tilbyr psykososial helsehjelp til kreftsyke, pårørende og etterlatte. De har et flerfaglig team med erfarne kreftsykepleiere, sosionom, sexolog, stråleterapeut og familieterapeuter og holder til i Stavanger, Bryne og Haugalandet.
  > Du trenger ingen henvisning og tjenestene er gratis.
  > Les mer på www.kreftomsorg.no http://www.kreftomsorg.no

- [Lekkasjen fra puppen var symptom på brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/lekkasje-fra-puppen-var-symptom-pa-brystkreft): Siri trodde den våte flekken i BH-en skyldtes stress. Hun ante ikke at fukten kunne bety noe langt mer alvorlig.
  > ![Siri fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139202-1664528038/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A3442_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene etter brystkreftbehandlingen, sier Siri.)
  > Siri hadde ingen anelse om at fukt fra brystet kunne være et symptom på brystkreft. Hun er veldig takknemlig for at brystkreften ble oppdaget tidlig.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Brystkreftforeningen og privat
  > – Har du ikke hatt noe lekkasje fra puppen, spurte kirurgen. Og det hadde jeg. De siste månedene hadde jeg hatt «dampflekk» i BH-en. Jeg trodde det var stress og visste ikke at fukt i en BH kan være symptom på brystkreft. Jeg hadde faktisk bestilt meg flere BH-er den sommeren fordi de måtte skiftes ut på grunn av væskedannelsen, forteller Siri Dahle Jensen.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Siri Dahle Jensen er 53 år og er fra Vadsø. Hun har bodd mange steder, men bestemte seg for å flytte tilbake til hjemstedet etter at hun fikk brystkreftdiagnosen. Hun er utdannet økonom og jobbet i oljebransjen, men byttet karriere etter krakket i 2007/2008. Hun søkte Avinors AFIS-utdanning, og tok sikte på å jobbe i flytårn i ukontrollert luftrom. Hun jobbet i flere flytårn, og var ansatt i Vadsø da drømmmejobben i Longyearbyen på Svalbard dukket opp. Hun fikk permisjon fra tårnet i Vadsø og dro til Svalbard i 2019. Fant en liten kul
  > I november 2019 dro Siri til Oslo for å ta privat ultralyd. Det er ikke fastlegeordning på Svalbard, og derfor hadde Siri valgt å ta regelmessige private ultralyder som et tiltak for oppfølging av egen helse.
  > – De fant en liten kul. Og da tenkte jeg: Nå er vi i Oslo, og vi skal vi kose oss. Dette får jeg ikke gjort noe med. Men jeg sa til kjæresten min at dette er en kul jeg må få utredet, minnes hun.
  > Allerede uken etter var hun i Tromsø og fikk tatt biopsi og mammografi.
  > – Samme dag ringte UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, og sa at jeg var i et pakkeforløp. De sa du må komme hit, forteller Siri.
  > Hun tok mange undersøkelser. Kirurgen lurte på hvordan hun hadde oppdaget kulen, for hun kjente den heller ikke, og hun spurte om ikke Siri hadde opplevd lekkasjer i BH-en? Og det hadde hun jo.
  > Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling.
  > Siri fikk beskjed om at hun ville kalles inn før jul. Hun følte seg ikke syk og dro tilbake til Svalbard for å jobbe.
  > BEATE OPPDAGET BRYSTKREFTEN PÅ MAMMOGRAFI https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > – Jeg forstod det slik at kulen var veldig liten, og jeg var ikke i nærheten av å være syk. Jeg har aldri vært syk av kreft, men jeg har vært dårlig av behandling, sier hun ettertenksomt, og fortsetter:
  > – Jeg har en god egenskap, jeg klarer å legge ting til side. Jeg dro tilbake til Longyearbyen, var jeg på jobb og konsentrerte meg om det. Da jeg forlot flyplassen 13. desember 2019, for å opereres i Tromsø, sa jeg optimistisk at vi sees om 6 uker. Aggressiv brystkreft
  > Siri opplevde at hun ble veldig godt fulgt opp ved sykehuset, og operasjonen ble derfor en god opplevelse. Hun fikk god informasjon fra kreftlege og kirurg. På nyåret fikk hun telefon om at hennes krefttype var aggressiv krefttype og at hun ble nødt til å sette av de neste 8–10 månedene til behandling.
  > – Det var jeg ikke forberedt på. Jeg tenkte at dette må jeg bare gjennom. Det var da som faen, nå som jeg hadde fått drømmejobben ... Jeg visste jo da at jeg måtte gjennom veldig mye for å klare å komme tilbake på jobb igjen. Jeg visste at jeg ville miste legepapirene mine, forteller hun.
  > Når man jobber i flytårn må man jevnlig til helsesjekk hos flylege. Når ville hun få papirene tilbake? Samtidig følte Siri at hun var heldig, hun hadde tross alt en økonomikompetanse å falle tilbake på.
  > – Man kan ikke ta all sorg på forskudd. Man må ta én ting av gangen. Når jeg skulle gjennom så mye behandling, tenkte jeg at jeg ville flytte tilbake til Vadsø. Så fikk vi se hvor mye jeg tålte, forteller hun.
  > Da hukommelsen sviktet, ble Siri veldig lei seg. – En av de siste cellegift-torsdagene kom en «tilfeldig» lege og spurte hvordan jeg hadde det. Hun sa at hukommelsen ikke hadde noe med cellegiften å gjøre. Da ble jeg forferdelig lei meg. Jeg var sliten og redusert av behandling. Det var den eneste gangen jeg gråt, forteller Siri. Her får hun cellegift. (Foto: Privat)
  > Brystkreftavdelinga ved Universitetet i Nord-Norge i Tromsø var de som sto for diagnose og behandlingsopplegg. Selv om avstanden mellom Longyearbyen og Tromsø er større enn mellom Vadsø og Tromsø, var fortsatt reiseveien utfordrende. Det ble mange runder med cellegift, og stråling etter det.
  > – Jeg var fryktelig sliten etter behandlingen og veldig fysisk dårlig. Jeg hadde vondt og alt var tørt; hud, nese, øyne, munnhule, tarmer og slimhinner. Etter operasjonen fikk jeg vite at jeg skulle få det meste av cellegiften i Vadsø. På forhånd fikk jeg veldig god informasjon om behandling og at det var mitt valg, jeg sto fritt til å takke nei til deler eller all behandling, sier Siri.
  > Selv om hun fikk cellegift i hjembyen, måtte hun til Tromsø hver gang hun skulle bytte cellegift. Under korona satt hun i Vadsø sammen med sykepleier og fastlege på videolink med kreftlegen i Tromsø for å få all informasjon om den nye cellegiften. Dermed kunne hun klare seg med en dagsreise til sykehuset i Tromsø.
  > – Jeg fikk vite om bivirkninger, og kreftlegen i Tromsø ringte flere ganger i løpet av månedene med cellegift for å høre hvordan det gikk. Men ellers hadde jeg ingen å prate med, forteller hun. Ensomt
  > Siri prøvde å lete etter en lokalforening i Vadsø.
  > – Jeg skulle så gjerne hatt en likeperson. Jeg savnet å snakke med noen som kunne gi god informasjon og gode råd når det gjaldt bivirkningene. Tennene mine fikk hard medfart på grunn av munntørrhet, og tannlegen lurte på hvorfor jeg ikke hadde brukt fukttabletter. Jeg visste ikke at dette fantes. Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med som hadde vært gjennom det, forklarer Siri.
  > Ta kontakt med en likeperson
  > Vil du snakke med noen som kan lytte og forstå på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft?
  > Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet.
  > Brystkreftforeningen har ca. 200 aktive likepersoner.
  > En likeperson gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig og det er den behandlende lege som skal ha det medisinske ansvaret.
  > LES MER https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html
  > *– Hva er mest krevende med å bo i utkantstrøk?*
  > – Det er langt til ekspertisen. At man må reise langt for å få deler av behandlingen, både operasjonen, bytte av cellegift og stråling. Lufttrafikken er utfordrende i vinterhalvåret og det er mer sårbart. Jeg kjente også på frykten for å bli veldig dårlig av behandlingen. Tenk hvis jeg ble dårlig på flyet … Jeg hadde jo ingen garanti for at ikke cellegiften skulle slå inn før jeg kom hjem, forteller hun.
  > Siri rakk å komme hjem. Hun lå i senga med en bøtte ved siden av seg, og hun skjønner fortsatt ikke at det går an å bli så kvalm.
  > Da hun skulle få veneport, fikk hun time i Kirkenes mandag morgen.
  > – Du tar det du får. Jeg kunne ikke kjøre selv, og det gikk ikke buss så tidlig. Så jeg måtte dra dagen før og overnatte på hotell. Jeg hadde fått første dosen med cellegift halvannen uke tidligere og håret mitt hadde allerede begynt å falle av. Jeg måtte forklare og beklage i hotellresepsjonen at halve håret mitt lå igjen på hotellrommet. Det var ikke morsomt, forklarer Siri.
  > Hun fikk satt inn veneporten og tok rutebussen hjem om kvelden.
  > Siri mistet alt håret da hun gikk på cellegift. Halve hårmanken lå igjen i senga på et hotellrom i Kirkenes da hun måtte overnatte i forbindelse med behandling. Det var ikke en morsom opplevelse. Her er Siri én måned inn i behandling. (Foto: Privat)
  > Siri var ferdig med all behandling i juli 2020 og erfarte at hun begynte for tidlig på jobb igjen etterpå. Hun innså at hun var redusert og senket ambisjonsnivået. I begynnelsen av mars året etter var hun tilbake i full jobb ved Vadsø Lufthavn og bestod ny utsjekk som AFIS-fullmektig i tårnet i Vadsø i juni.
  > I dag klarer Siri å jobbe 100% og opplever at hun er på en veldig fin flyplass som har en jevn trafikk.
  > Her hjelper samboeren Ørjan henne med å barbere hodet. Fortsatt ikke seg selv
  > – Det er ingen som er seg selv etterpå. Men jeg har tenkt at jeg som er stor og sterk ikke skal belaste staten med en uke på Montebellosenteret. Derfor kom jeg hit veldig sent, forklarer Siri.
  > Hun tenkte at hun ikke trengte hjelp, siden hun ikke hadde spredning. Likevel var det mye hun ikke forstod. Som at det snart er to år siden hun ble ferdig med cellegift, men når blir hun seg selv igjen?
  > – Jeg har fått så mange gode svar her nå. Alt sammen detter på plass, sier hun, og fortsetter:
  > – Jeg blir ikke meg selv før jeg aksepterer at jeg er ikke meg selv. Jeg har ikke den energien og kapasiteten jeg hadde for to år siden, forteller hun.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Siri ble kjent med mange andre i samme situasjon da hun dro på brystkreftrehabilitering på Montebellosenteret på Mesnali våren 2022. Her snakker hun med Silje Kibsgaard.

- [– Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling skal fokuse på livskvalitet](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/alt-vi-gjor-innenfor-metastatisk-behandling-skal-ha-fokus-pa-livskvalitet): – Når man skal leve med brystkreft resten av livet, er det viktig å velge rett behandling til rett pasient, påpeker kreftlege Kathrine Vandraas.
  > *Kreftlege og forsker Kathrine Vandraas hadde egentlig planer om å bli fødselslege, men har aldri angret på at hun valgte onkologi. Hun tror folk hadde blitt overrasket hvis de visste hvor mye kreftleger ler og koser seg på jobb, tross alvoret i hverdagen. *
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Jeanette Bækkevold
  > Overlegen tar imot meg ved inngangen til pasienthotellet på Radiumhospitalet i Oslo. Det er en litt hustrig høstmorgen, men vi finner oss en lun krok ved vinduet og regn og vind blir helt uvesentlig når den engasjerte forskeren begynner å snakke.
  > – Jeg har en mor som har hatt brystkreft og fulgte henne gjennom det. Da var jeg helt i startfasen av min egen legekarriere og så hvor viktig hennes kreftlege var for henne, og jeg tenkte at det må være flott å være så viktig for noen i en sånn fase av livet, minnes hun.
  > Planen var egentlig å bli fødselslege.
  > – Det måtte være noe eksistensielt over det jeg skulle jobbe med, og tilfeldighetene gjorde at jeg kom inn i et doktorgradsprosjekt innen onkologi rett etter turnustjeneste. Og da var jeg solgt. Jeg har aldri angret. I onkologi er det mennesker og pårørende i krise, og det trengs gode kreftleger. Jeg var kanskje aldri den som var best i biokjemi på medisinstudiet, men har alltid vært glad i kommunikasjonsbiten og omsorgen som følger med det å være lege, sier Vandraas. **Legekunst i møte med pasienter**
  > Møtene pasienten får med kreftlegen er kortvarige og viktige.
  > – Egentlig er det altfor kort tid. Alt vi sier veies på gullskål. Dermed blir det veldig, veldig viktig hva vi sier og hvordan det sies. Virkelig gode leger klarer å få de 30 minuttene til å være mer enn nok tid. Det er legekunst. Jeg har noen kollegaer som er sånn. De ser den de har foran seg og tør å være litt personlige. De tør å spørre og bry seg. De ser bort fra skjermen, posisjonerer seg mot pasienten og våger å være nær. Det er de legene som har inspirert meg mest, forteller hun.
  > Det er denne omsorgen som er sentral i møte med pasienten.
  > – Hvis jeg skal sitte igjen med følelsen av at jeg har gjort en god jobb, så må jeg føle at jeg er til nytte for henne i en vanskelig situasjon. At hun og pårørende har det bedre og føler seg tryggere når de går enn da de kom inn det føles jo godt for meg også. Det går begge veier, forklarer overlegen.
  > *– Har du noen strategier for å klare å legge fra deg jobben når du drar hjem?*
  > – I starten syntes jeg det var veldig vanskelig. Jeg ble trist og lei meg. Men så venner man seg til det på et vis. Men man kan ikke bli så vant til det at man ikke berøres, for da tror jeg man blir en dårligere lege. Det handler om balanse og erfaring. Nå føler jeg at jeg kan være tett på og bry meg uten at det går inn på meg personlig. Men det har tatt tid. Og så er man er avhengig av gode kollegaer. **Humor**
  > – Kreftpasienter kan finne humor i sin egen situasjon innimellom. Det må det være rom for, humor i det alvorlige, for mange lever med diagnosen så lenge.
  > Vandraas opplever at mange brystkreftpasienter kan le litt av bagateller.
  > – Ting som før har vært en «big deal», er plutselig ikke det. Det gjelder også pårørende. Ektefeller og partnere som er med på disse samtalene, har sine betraktninger og tanker om situasjonen og sin rolle, og så kan man le litt av det, sier hun og smiler.
  > Mange kreftpasienter føler nok at livet settes litt i perspektiv. Det er de nære ting som trer frem som viktige; tid med familie, tid hjemme og å ha det godt. Små hverdagslige ting.
  > Det er viktig å ha med seg noen til legesamtalen, tenker Vandraas, om det er en søster, venn eller en kjæreste. Dette har vært veldig spesielt det siste halvannet året under koronapandemien. Erfaringene fra denne perioden har vist at det er mulig å tenke annerledes rundt legekontrollene. Vi har opparbeidet oss digital kunnskap som gjør det mulig å «ta med» en sønn i Bergen på Skype når mor skal på legekontroll i Oslo.
  > – Men mange har vært alene, og det har vært trist. Jeg har hatt pårørende på Skype, Facetime og på telefon på høyttaler. Kanskje har det sittet en ektefelle utenfor i parkeringshuset og vært med på telefonen, forteller hun.
  > Overlegen er glad for at disse restriksjonene ikke gjelder lenger.
  > *– Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til, forklarer Vandraas.* **Riktig behandling**
  > Det er en milepæl for mange når de får konstatert spredning. En del er ikke klar over at når man får brystkreft med spredning, så kommer man antakelig til å måtte stå på behandling, i en eller annen form, resten av livet. Helt til det ikke virker mer, eller man ikke tåler mer.
  > – Det er et viktig skille om man har hormonfølsom brystkreft eller ei. Førstevalget av behandling hvis man har hormonfølsom sykdom, som de fleste har, er hormonblokkerende behandling. Dette er daglig tablettbehandling man tar hjemme, forklarer Vandraas.
  > Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med.
  > Med denne behandlingen følger man ulike behandlingslinjer. Pasienten starter på den øverste, og bruker behandlingen så lenge den virker. Kreftcellene utvikler ofte forsvarsmekanismer mot behandlingen med tiden. For noen kan det ta flere år, for noen virker ikke medisinen i det hele tatt. På et tidspunkt må man regne med å bytte behandling. Som regel varer effekten kortere og kortere for hver behandlingslinje.
  > – Når man har prøvd alt av hormonblokkerende behandling, er cellegift neste gruppe av legemidler. Valg av type cellegift avhenger av pasientens form, hva man har fått før og hvor lenge det er siden man fikk det. Denne behandlingen er som regel tøffere enn hormonbehandling. Det er flere bivirkninger, og pasienten tilbringer som regel mer tid på sykehuset.
  > Vandraas forteller at med tiden og jo flere behandlingslinjer man går gjennom, dess dårligere blir som regel allmenntilstanden. Den forverres ofte etter hvert som sykdommen utvikler seg, og plagene blir mer sammensatte. Kreftcellene er så slue – de vil alltid finne en måte å unnslippe behandlingen på.
  > Strålebehandling er også aktuelt for mange. Smerter er en indikasjon. Om svulsten f.eks. sitter i skjelettet eller har gått sårdannelse i huden, kan strålebehandling gi god smertelindring. Vandraas forteller at man kan gi stråling hvis det klemmer eller trykker på noen strukturer som gir plager, f.eks. i hjernen eller i nærheten av nerver. **Nye behandlingsmetoder**
  > Immunterapi er kun aktuelt for noen få, enn så lenge. Det gjelder pasienter med trippel negativ-sykdom der immunterapi i kombinasjon med cellegift kan være aktuelt. Det er ikke vist at immunterapi er bedre enn annen metastatisk behandling, bortsett fra hos denne undergruppen av brystkreftpasienter. Men resultatene også her er dessverre ikke veldig overbevisende. Her forskes det mye fordi prognosen for denne gruppen er dårligere og behandlingsalternativene færre enn for brystkreftpasienter med hormonfølsom og/eller Her-2 positiv brystkreft.
  > – IMPRESSNorway er en studie mange har hørt om. Her kartlegger man kreftcellenes gener og ser om det finnes mutasjoner der vi kan angripe med svært målrettet behandling, som vanligvis ikke er tilgjengelig for den krefttypen man har. Satt på spissen kan f.eks. en brystkreftpasient og en tarmkreftpasient få samme medisin fordi de har en felles mutasjon, forklarer Vandraas.
  > Studien er åpen for pasienter med spredning, uansett krefttype, som allerede har prøvd den etablerte behandlingen. Studien er i startgropa, men representerer et viktig skritt for kreftbehandling generelt, mot det vi kaller persontilpasset behandling (se faktaboks).
  > – Brystkreftpasienter er en ressurssterk gruppe med en sterk pasientorganisasjon i ryggen, som hvert år sørger for millioner av kroner til forskning gjennom Rosa sløyfe. Det er et underskudd av gode studier som dreier seg om behandling av metastatisk brystkreft. For gruppen som helhet har vi heldigvis mye og effektiv behandling tilgjengelig for brystkreft. Sammenliknet med andre krefttyper med spredning lever ofte brystkreftpasienter med spredning lenger, sier overlegen. **Fokus på livskvalitet**
  > *– Kan du si noe om de ulike gruppene av brystkreftpasienter med metastaser? *
  > – Det er forskjell på om man har spredning overalt i kroppen, eller om man har lite sykdom. Når en pasient får påvist spredning, må vi gjøre en vurdering av hva pasienten tåler, hva hun ønsker og hva som er realistisk å få til.
  > Pasientene diskuteres innad blant onkologene. Det gjøres en individuell vurdering, og alle får ikke det samme, i samme rekkefølge.
  > – Noen er ikke i form til cellegift. Innimellom er det riktigste ikke å gjøre så mye. All behandling i denne settingen skal også inkludere god symptomlindring med utgangspunkt i de plagene pasienten måtte ha, f.eks. hjelp for smerter, kvalme, angst eller depresjon. Hvis behandlingen gjør pasientene dårligere enn de er fra før, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Vi må finne noe de kan leve med, understreker Vandraas.
  > Hun forteller at innimellom kan pasienten selv komme frem til at de ikke orker mer behandling. De vil være hjemme og slippe å komme så mye på sykehuset. Denne gruppen har mange sammensatte plager.
  > – Når vi først foreslår at det er et alternativ å avslutte behandlingen, ser vi at dette ofte kan være en lettelse for pasienten, og at de selv har vært inne på tanken, sier hun.
  > Likevel kan det for noen oppleves katastrofalt at man ikke skal behandle mer. Mange tenker da at de skal dø med én gang, men det er heller ikke virkeligheten.
  > – Vi slipper dem ikke helt uten støtte eller oppfølging, selv om aktiv kreftbehandling avsluttes. Men da blir det fokus på symptomlindrende behandling, som ofte har sitt hovedsete i hjemmet. Der kan man ha tett oppfølging fra f.eks. palliativt team, fastlegen, hjemmesykepleie og kreftkoordinator.
  > Alt vi gjør innenfor metastatisk behandling er palliasjon. Alt er livsforlengende.
  > Lykkes man med palliativ behandling i hjemmet, vil mange oppleve høyere grad av livskvalitet enn hvis de kommer på sykehuset og får direkte kreftrettet behandling som ikke virker, men tvert imot gir bivirkninger, tror kreftlegen.
  > – Samtidig er det noen som gjerne vil behandles selv når sannsynligheten for effekt er veldig liten, kanskje fordi de føler at de ellers gir opp. Og innimellom er kanskje det riktig. Men jeg tror at ved å snakke godt om dette, så kan pasienter og pårørende forstå at de faktisk kan leve lenger ved å komme hjem og ha det så godt som mulig der, understreker Vandraas. **Hvor lenge har jeg igjen?**
  > *– Hva er de vanligste spørsmålene du får fra denne pasientgruppen? *
  > – Når pasienter får spredning, er det mange spørsmål rundt prognose og død. Når skal jeg dø? Hvor lenge har jeg igjen? Mange er redde for dødsforløpet. De er redd for å ha det vondt og for å være til belastning for pårørende. Mange er mer opptatt av de rundt seg enn seg selv. En del har barn, og det er noe av det de bekymrer seg mest for, forteller hun.
  > For de fleste som får spredning, går det lang tid fra det konstateres og til de dør. Man har ofte tid til å snakke om det med de rundt seg, legge planer og ordne ting.
  > – Fremover håper jeg vi blir enda flinkere til å ta vare på pasienter og pårørende som er i en situasjon med uhelbredelig brystkreft. At de føler seg ivaretatt når de er hjemme, at de har et apparat rundt seg og vet hvor de skal be om hjelp. Palliasjon skal være en integrert del av kreftbehandlingen fra det øyeblikket man innser at man ikke kan bli frisk. Det er ikke bare «end of lifecare», som det var før. Dette er også et helsepolitisk mål. Jeg håper at vi blir stadig bedre på dette, sier Kathrine Vandraas.
  > **Katrhine Vandraas **
  > Overlege ved seksjon for brystonkologi, Radiumhospitalet. Hun forsker også på kompetansesenteret for seneffekter, hvor hun jobber med arbeidsliv blant brystkreftoverlevere.   Er du berørt av brystkreft med spredning, bør du få med deg vår foredragsserie her https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/category1174.html.
  > **IMPRESS-studien**
  > IMPRESS-Norway er en nasjonal studie som er aktuell for pasienter med spredning uansett krefttype, og der det meste av etablert behandling er prøvd.
  > Det gjøres en kartlegging av genene i kreftsvulsten, og så undersøkes det om genfeilene man finner kan være aktuell for annen type behandling enn standardbehandling.
  > Dersom man inkluderes og det finnes en aktuell medisin tilgjengelig for denne genfeilen, blir man satt i en gruppe med f.eks. tarmkreft- og lungekreftpasienter som deler samme mutasjonen, og man får en behandling man ikke ville hatt tilgang til ellers.
  > Studien er helt i startgropa og det er få legemidler som er tilgjengelige i IMPRESS-studien foreløpig. Av disse er få aktuelle for brystkreftpasienter. Det er mange som er nysgjerrige på IMPRESS, og det er noe man kan snakke med kreftlegen sin om.

- [– Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget den lille kulen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-det-var-helt-tilfeldig-at-jeg-oppdaget-den-lille-kulen): Jeg var en 35 år gammel tobarnsmor og utenfor risikogruppen. Det var aldri i mine tanker at jeg kunne få brystkreft.
  > ![Cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139305-1666248978/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/regine_1451-bredde.jpg%20%28large%29.jpg I fjor fikk jeg beskjeden alle frykter: Aggressiv kreft krever aggressiv behandling, som betydde én operasjon, én ny pupp, to sykehusinnleggelser, 16 cellegiftkurer og en berg- og dalbane av følelser. På bildet er døtrene mine Mathilde (6 år) og Maia (3 år) med meg på en cellegiftkur på sykehuset.)
  > Da jeg fikk brystkreft, var redsel den følelsen som var sterkest. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Tekst: Regine Nagelsen
  > Foto: Privat
  > Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg kjente den lille kulen i øvre del av brystet mitt for et år siden. Systematisk sjekk av brystene var jeg dårlig på. Jeg var jo så ung, og på ingen måte i risikogruppen. Det var også tilfeldigheter som gjorde at jeg allerede hadde time hos fastlegen to dager etter at jeg kjente kulen.
  > Jeg var på ingen måte nervøs da jeg gikk inn til timen ved BDS (Brystdiagnostisk senter). Jeg kjente flere som hadde vært der med helt ufarlige kuler tidligere, og nå skulle jeg bare en rask tur innom for å få bekreftet at det også gjaldt meg. Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft. De ville i så tilfelle ringe meg. Så alt fint ut ville jeg få et brev i posten. Den neste uken skulle magen slå salto hver gang telefonen ringte. Telefonen ringte på ettermiddagen, 14. september 2021.
  > Mammografi ble etterfulgt av ultralyd og biopsi. Legen sa det rett ut. Det var viktig at jeg forberedte meg på at prøven han tok av kulen kunne vise kreft.  Heldigvis tidlig ute
  > Etter en kreftdiagnose går alt så fort. Det er litt som på film (som var mitt eneste referansepunkt til kreft på dette tidspunktet). Det er så mye følelser. For meg var redsel den følelsen som var sterkest. Redsel og maktesløshet. Dette var utenfor min kontroll og redselen for å ikke få være der for jentene, beskytte dem og se dem vokse opp, var nesten uutholdelig.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ.
  > Noen uker senere satt jeg på et møte og fikk vite at kulen var av den aggressive typen, såkalt trippel negativ. Det var bare å hente frem kampviljen, for nå skulle jeg ut på den tøffeste og viktigste reisen noensinne. Hadde jeg ikke kjent kulen i brystet helt tilfeldig en kveld et år tidligere, ville høy celledeling gitt kulen fritt spillerom til å vokse og etter hvert spre seg. Det fikk den heldigvis ikke tid til …
  > Jeg måtte selvsagt være med i Rosa sløyfe-løp. Norge farges rosa i oktober for å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreft, og i år som i fjor er temaet for Rosa sløyfe-aksjonen *tidlig oppdagelse*. Jeg er så takknemlig for at brystkreften min ble oppdaget tidlig. Møt opp til timen!
  > Å følge Mammografiprogrammet og gå til oppsatte timer er et viktig tiltak for å oppdage brystkreft tidlig! Men hva med alle under 50 år som ikke blir inkludert i Mammografiprogrammet på mange år enda? Det å bli kjent med egne bryst – både hvordan de ser og kjennes ut og å ta selv de minste endringer på alvor, kan faktisk redde livet ditt!
  > Ta vare på øyeblikkene! L I F E - the greatest journey you will ever be on.

- [Beslutningsforum har godkjent Enhertu. – På overtid, sier styreleder Utne.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beslutningsforum-har-godkjent-enhertu-pa-overtid-sier-styreleder): Norge innfører Enhertu til pasienter med agressiv brystkreft. Det ble bestemt på et ekstra møte i Beslutningsforum torsdag kveld.
  > ![Styreleder](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139361-1666948474/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/_D0A0605_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug
  > Det var Healthtalk.no https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-brystkreft-enhertu/beslutningsforum-innforer-enhertu-til-pasienter-med-aggressiv-brystkreft/163156 som meldte dette fredag morgen.
  > Nettstedet har intervjuet Inger Cathrine Bryne, leder av Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Vest, som er tilfreds med at Beslutningsforum har landet en avtale med legemiddelfirmaet, og dermed kan innføre dette legemiddelet til behandling av brystkreft i andrelinje der pasienten har inoperabel eller metastatisk HER2-positiv brystkreft.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Til Healthtalk sier lederen av Beslutningsforum at da Enhertu-behandlingen var oppe i Beslutningsforum 22. november i fjor var det som tredjelinjebehandling. På det beslutningstidspunktet var det ikke dokumentert at Enhertu virket bedre enn eksisterende behandling, som var mye rimeligere - og det ble derfor ikke innført.
  > – Grunnen til ekstramøtet var at saken nesten var i mål ved forrige Beslutningsforum 18. oktober. Når det nå kom en avtale på plass så raskt etter forrige møte, ville vi behandle den med en gang, slik at pasientene får tilgang til behandlingen så raskt som mulig, uttaler Inger Cathrine Bryne til nettstedet https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-brystkreft-enhertu/beslutningsforum-innforer-enhertu-til-pasienter-med-aggressiv-brystkreft/163156. – På overtid!
  > – Vi er selvsagt utrolig glade for denne nyheten, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Samtidig legger hun ikke skjul på at Brystkreftforeningen mener godkjenningen kommer alt for sent.
  > – Brystkreftpasienter i Norge har ventet på Enhertu i evigheter. Vi forstår ikke hvorfor Beslutningsforum måtte vente så lenge på å godkjenne en behandling som har hatt dokumentert god effekt på pasienter med inoperabel eller metastatisk HER2-positiv brystkreft. Private norske aktører har jo tilbudt Enhertu i lang tid allerede, understreker hun.
  > Hun synes det er uholdbart at vi har måttet vente så lenge på godkjenning av ny behandling.
  > – Dette er mødre og døtre som har en uhelbredelig sykdom og som ikke har tid til å vente! En uskyldig tredjepart, pasientene, må lide som følge av tautrekkingen mellom Beslutningsforum og legemiddelselskapene, sier Utne.
  > Les kronikk om Enhertu og tautrekking her https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/12/02/brystkreft-pasientene-trenger-din-hjelp-bollestad/?fbclid=IwAR3NvtiV825yZ5N19g5ihMPU8soqGWChWAhExYMMjLwqMoCMnBzKNV9em6Q
  > Overlege og kreftspesialist Olav Engebråten var skuffet, men ikke overrasket da Beslutningsforum for nye metoder ikke godkjente legemiddelet Enhertu 22. november i fjor.
  > Les artikkelen her https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag
  > **Fakta**
  > **Enhertu: **Legemiddelkonjugatet trastuzumabderukstekan (Enhertu) er en behandlingsmetode for inoperabel eller metastatisk HER2-positiv brystkreft. Metastatisk brystkreft er brystkreft med fjernspredning.
  > **Beslutningsforum for nye metoder**: Er knyttet til innføring av nye legemidler, som ofte kan være svært dyre. Før sakene tas til behandling i Beslutningsforum, er de vurdert av Bestillerforum RHF. Ordningen ble innført i 2013.
  > **Bestillerforum**: Avgjør hvilke nye undersøkelses- og behandlingsmetoder som skal vurderes nærmere for eventuell innføring som rutinemessig behandling på nasjonalt nivå i den norske spesialisthelsetjenesten.
  > *(Kilde: Store Norske Leksikon og Dagens Medisin)*​​​​​​​

- [– Ønsker å hjelpe de som kommer etter meg](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/onsker-a-hjelpe-de-som-kommer-etter-meg): Det forskes mye på brystkreft i Norge, og forskningen finansieres av blant annet Rosa sløyfe. Men det hadde ikke vært mulig å forske uten frivillig deltakelse fra pasienter som Tone Oland.
  > ![Tone Oland_brukermedvirker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139538-1669630035/ToneOland.jpg%20%28large%29.jpg Tone jobber som HMS-leder og sykepleier i Nordsjøen og kontrollene måttet tilpasses friperiodene hennes. Her står hun på hengestillas langt under plattformen og ca. 7 meter over havoverflaten.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat og Linda Orrestad
  > Da Tone fikk brystkreftdiagnosen i 2017, fortalte kreftlegen henne at det var startet en studie som hun med stor sannsynlighet kom til å bli spurt om å delta i. Det var opp til henne om hun ville være med.
  > – Da jeg siden var inne hos kreftlegen og fikk vite hva slags krefttype jeg hadde, ble jeg invitert til åvære med i PETREMAC-studien (se forklaring nedenfor). Jeg mottok en del skriftlig informasjon og kikket gjennom det, og så skrev jeg under på et samtykke-skjema der og da, forteller Tone.
  > Hun er intensivsykepleier og har jobbet på Haukeland universitetssjukehus.
  > *PETREMAC-studien er en forskningsstudie med persontilpasset kreftbehandling for pasienter med lokalavansert brystkreft. Formålet med studien er å identifisere genfeil i kreftsvulsten. Det vil gjøre det mulig å forutsi hvilke pasienter som trenger en bestemt kreftbehandling i fremtiden.*
  > Les mer om Deltakelse i forskningsprosjekter og brukermedvirkning http://www.brystkreftforeningen.no/deltakelse-i-forskningsprosjekter-og-brukermedvirkning/category993.html Bidra til bedre behandling
  > – Gjennom jobben min har jeg sett hvor viktig det er å bidra. Ønsket med mitt lille bidrag er å bidra til at det blir bedre behandling av brystkreft og bedre oppfølging av brystkreftpasienter generelt, understreker Tone.
  > Gjennom jobben min har jeg sett hvor viktig det er å bidra. Ønsket med mitt lille bidrag er å bidra til at det blir bedre behandling av brystkreft og bedre oppfølging av brystkreftpasienter generelt.
  > Da hun fikk brystkreft, var det første gang hun ble rammet av alvorlig sykdom. Hun opplevde at ting gikk svært fort, og hodet spant bare rundt.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > – Det var veldig mye som skulle skje, og jeg møtte bare opp. Det var en ny opplevelse å befinne seg på den andre siden av bordet. Selv om jeg gjennom jobben hadde en del kunnskap om hvordan det er å være pasient, så hadde jeg ikke sjanse til å vite hvordan det egentlig er, sier hun ettertenksomt.
  > Tone fikk beskjed om at hun kunne havne i den ene av to behandlingsarmer i studien, avhengig av vevsprøvene, og hun kom i behandlingsarm A. Svulsten i brystet var såpass stor at den måtte behandles med Letrozoli et halvt år før operasjonen.Det er en hormon-blokkerende medisin som krymper hormonsensitive svulster.
  > – Kroppen responderte fantastisk bra på den behandlingen, så svulsten krympet med stormskritt. Underveis i dette halvåret var jeg inne til kontroll hver måned for å måle svulsten, forteller Tone.
  > Hun hadde den samme kreftlegen hele tiden, og han har fulgt henne i fem år. De fikk god kontakt og hun følte seg veldig godt ivaretatt.
  > – Jeg trakk gull-loddet da jeg fikk kreftlegen min. Han lyttet og svarte på de spørsmålene jeg hadde. Det er mye rart som dukker opp når man går på en slik behandling, og han svarte på alt, sier hun.
  > Her finner du informasjon om pågående studier som ønsker pasientdeltakelse https://brystkreftforskning.no/pagaende-studier/ Både fordeler og ulemper med å delta
  > Hun legger ikke skjul på at det er både fordeler og ulemper med å være med i en studie og bli fulgt opp så tett. Kontrollene er hyppigere, men samtidig blir du godt tatt vare på.
  > – Det var en belastning hver gang jeg fikk innkalling til kontroll. Jeg har vært i alarmberedskap og kampmodus over flere år. En konsekvens av å delta i en slik studie, er at du ikke får roet skikkelig ned mellom slagene, forklarer Tone.
  > Samtidig var det betryggende å bli fulgt opp så tett, og Tone forteller at hun så ingen nedsider med å bli med i studien. Hun er glad for at deltakelsen hennes er med på å styrke forskningen og bidra til at den går fremover. Etter et halvt år var hun klar for en brystbevarende operasjon i januar 2018. Nye og bedre metoder
  > *– På hvilken måte er din deltakelse med på å forbedre og gi nye behandlingsmetoder?*
  > – Dette er en persontilpasset behandling, som ble skreddersydd til meg. Den er basert på Genmaterialet i min kreftsvulst. Når kroppen responderer så bra, er det en fordel, for da blir kanskje belastningen mindre. Det at Letrozol-behandling fungerer så godt på en hormonsensitiv gruppe, kan bety at man kanskje kan slippe å få cellegift i fremtiden, og det er jo helt fantastisk, sier hun engasjert, og utdyper:
  > – Det var helt forferdelig å få cellegift. Slipper man cellegift, kan man unngå masse senvirkninger, som fatigue, hjernetåke, det å føle seg sliten og uvel og å miste håret, sier hun.
  > Tone håper at cellegiften blir historie en gang i fremtiden, og at en kan klare seg med andre midler som er like gode, inklusiv operasjon og stråling.
  > – Jeg tenker på de som kommer etter meg, at de kanskje slipper cellegift. Fordi jeg blir ikke den siste som får brystkreft ... Så selv om jeg er ferdig, tenker jeg på dem, forklarer hun.
  > Jeg tenker på de som kommer etter meg, at de kanskje slipper cellegift. Fordi jeg blir ikke den siste som får brystkreft ... Så selv om jeg er ferdig, tenker jeg på dem.
  > *– Opplever du at du har blitt lyttet til og har fått komme til orde som brukermedvirker?*
  > – Jeg har ikke vært med i et brukerforum, men har møtt den samme forskeren, kreftlegen min, hele tiden. Jeg har absolutt blitt hørt. Han skriver ned opplevelsene i journalen, og jeg leser over notatene i etterkant i journalen min, for det er viktig at det er riktig. Han får med seg det som er vesentlig, understreker Tone.
  > Men hun skulle ønske at hun hadde fått vite om bivirkningene på forhånd. Hun forteller at hun har vært plaget av hjernetåke og muskel-og leddvondt, og også en generell følelse av alltid å være sliten. Noe meningsfullt oppi elendigheten
  > *– Hva har du lært av å delta?*
  > – Når det er så galt som det er når du får en kreftdiagnose, med all elendigheten den medfører, så er det faktisk meningsfullt å kunne bidra med det de måtte finne ut fra din kropp. At de kan finne noe av det de leter etter, må være det som gir mening oppi det som er fryktelig leit og trasig, sier hun tankefullt.
  > Tone ble også spurt om å være med i Tamoxifem-prosjektet, som innebar flere blod-og urinprøver.
  > – Jeg tenkte ja, bare kjør på. Jeg er med på alt som kan bidra til å gjøre det enklere for de som kommer etter meg. Det er det som har vært min intensjon her, understreker hun.
  > Hun synes ikke det har vært tidkrevende å være med i forskningsprosjektet. Siden hun jobber som HMS-leder og sykepleier i Nordsjøen har kontrollene måttet tilpasses friperiodene hennes, men det har gått veldig greit. Anbefaler andre å delta
  > *– Hva vil du si til andre som vurderer å delta i et forskningsprosjekt?*
  > – Det viktigste argumentet er at du hjelper forskningen til å komme fortere fremover. Jo flere svar vi kan få, dess bedre er det. Uansett om du har en krefttype som du kan bli helt frisk fra, eller du har en krevende krefttype, så vil ditt bidrag føre til at de som kommer etter deg, faktisk kan få det lettere. De som får en kreftdiagnose i fremtiden har nytte av at forskningen finner svar på hvorfor vi får kreft og hvem som får kreft, forklarer Tone.
  > Det viktigste argumentet er at du hjelper forskningen til å komme fortere fremover. Jo flere svar vi kan få, dess bedre er det.
  > Hun synes det har vært en fordel å være inne noen ekstra ganger til kontroll og ha en ekstra runde i MR-maskinen.
  > – Disse tingene gjør det trygt og jeg har følt meg ivaretatt. Jeg har hørt andre kreftpasienter fortelle at de har følt seg helt overlatt til seg selv når de avslutter den aktive behandlingen, og det har jeg sluppet å oppleve. Du blir veldig godt fulgt opp når du er med i et forskningsprosjekt, sier hun.
  > Hun legger til at det kan være greit å tenke på reiseveien hvis du ikke bor så sentralt. Deltakelse innebærer hyppigere kontroller, og da er det greit at ikke reiseveien er så anstrengende.
  > STØTT VÅRT ARBEID https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv

- [Leserinnlegg: Det ble en annerledes adventstid](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-en-annerledes-adventstid): Mens resten av Norge ventet på Nissen, ventet vi på beskjeden fra kreftlegen.
  > ![Silje og mamma](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139601-1669712931/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Silje%20og%20mamma%20vinter.jpg%20%28large%29.jpg Overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg, skriver Silje Regine Bråthen. Bildet av Silje og moren er fra 1990-tallet.)
  > Silje Regine Bråthen
  > Er 28 år og bosatt på Sagene i Oslo.
  > Har skrevet tre ungdomsromaner og portrettet «Et møte med Maren».
  > Jobber i dag med kommunikasjon og marked for Hopplandslaget
  > Tekst: Silje Regine Bråthen
  > Foto: Privat
  > Mamma oppdaget en kul i brystet på bursdagen sin 23. november. Hun ringte pappa under lunsjen på jobb, han som alltid har så høyt volum på telefonen sin at den like gjerne kunne stått på høyttaler. De trodde det var deres hemmelighet, en hemmelig julekul. Jeg stirret ham utfordrende i øya: *Lyv til meg da, bare prøv å lyv til meg. *Han holdt blikket mitt på tvers av kjøkkenøya. *Det ikke var noe*, sa han.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I dagene som ledet opp til den første luka i adventskalenderen vokste frustrasjonen og sinnet i meg. For hvem trodde foreldrene mine at de var, som fikk lov til å skjerme meg på denne måten? Jeg følte på et brusende behov for å reise meg ved middagsbordet og skrike til dem. Banne og sverte og kreve svar. De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > De gikk rundt og hvisket med kulrunde øyne, om en hemmelighet jeg allerede kjente til.
  > Sinnet og frustrasjonen, alt som egentlig var frykt, forduftet da mamma lente seg mot meg over den samme kjøkkenøya som pappa hadde stått ved og løyet ei uke tidligere. *Jeg har en kul*, sa hun. *Det kommer til å gå fint, *svarte jeg raskt, stødig. Og: *Jeg visste det allerede. * Jeg ble et brannslukkingsapparat
  > I ei hel uke hadde jeg forberedt meg på dette øyeblikket, forberedt meg på å gråte. At mamma og jeg skulle klemme hverandre, at jeg skulle tørke snørr på genserermet. Jeg lever med følelsene utenfor kroppen, og de som kjenner meg vet at jeg ofte gråter – gråter når jeg blir rørt, lei meg, glad, og alt i mellom. Men ikke i desember 2020. For selv om hverdagen ikke opphører når det røyner på, gjør på en måte jeg det. Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Jeg blir en ressurs, et enkelt brannslukningsapparat i et overtent hus. Jeg innbiller meg at jeg har suprekrefter og kan ordne opp i alt. At jeg kan være en løsning i situasjoner som ikke har noen fasit.
  > Så mens andre åpnet luker i adventskalenderen, åpnet familien brev og SMS-er med nye timer med mammografi og røntgen. Vi leste papirer med prøvesvar og forsøkte å forstå all informasjonen vi fikk fra Brystkreftsenteret i Drammen. Vi smilte krampeaktig på familiefotografiene mamma ville ta mens hun forberedte seg på det verste. Jeg var sint for dette også, for at hun lot tanken om at vi trengte nye familiebilder få plass. Det var lettere å være sint, være sint på hele Norge som fikk vente på Nissen, mens vi ventet på onkologens beskjed 22. desember.
  > Da mammaen til Silje ble syk, ble datteren opptatt av hva de rundt henne trengte. «Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd?», skriver hun. Barndomsbilde av Silje og mammaen hennes. Fulgte mamma til legetimene
  > Pappa satt i karantene nesten hele desember, men det hadde nok vært jeg som fulgte mamma til legetimene uansett. Frykten og raseriet lammer kroppen min på en måte som gjør den trygg å støtte seg mot. Ikke at det egentlig hadde noe å si i 2020, vi fikk jo uansett ikke være med inn. Ikke før 22. desember. Allerede da visste vi hva som ventet oss.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Mamma satt foran meg på undersøkelseskontor, uten skjorte og BH på, men med munnbind. Hun fikk kle på seg igjen før onkologen forklarte at prøvene var positive.
  > Vi fikk masse papirer å lese mens vi ble plassert på et møterom og kunne ringe pappa. Jeg husker ikke hva vi sa, men jeg husker at jeg skammet meg. For mens han var på høyttaler klarte jeg bare å tenke én tanke: *Mamma får ikke dø. *Ikke at hun ikke kunne eller ikke måtte, men hun fikk ikke lov.* *Jeg ville ikke ha mer ansvar for småsøsknene mine, jeg ville ikke flytte hjem fra Oslo, jeg ville ikke bli voksen uten å alltid ha noen å ringe til. Jeg tenkte at dette fortjente da virkelig ikke *jeg*. Jeg ville ikke at noe skulle forandres, ingen sofaer skulle flyttes på, ingen nye fotografier skulle opp på veggene. Så egoistisk. Så barnslig. Så menneskelig. Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende?
  > I en måned hadde jeg gått rundt og sett på de andre: Hva trengte de? Hva kunne jeg gjøre for å gjøre det lettere? Hva kunne jeg gjøre for å være litt mindre pårørende, litt mindre berørt, litt mindre til bry, litt mindre datter, litt mindre redd? Sånn fortsatte jeg inn i sykdomsforløpet hennes også.
  > Legene ville at mamma skulle ha «full pakke». Det betydde operasjon, cellegift, stråling og hormonblokkerende tabletter. Ukene etter operasjonen var det verste, for det var ukene vi ventet på svar om det var spredning eller ikke. Så fort legene fortalte oss at det ikke var noe i lymfene var jeg ved mållinja. Selvfølgelig skulle mamma bli frisk, selvfølgelig skulle vi tilbake til sånn alt var før.
  > EN AV MINE NÆRMESTE HAR FÅTT KREFT https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft
  > Jeg barberte av henne håret før påske og var mye hjemme. Vi gjorde karantene-ting, mens jeg ble bedre og bedre på å være streng med meg selv. Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > Jeg som alltid tenker «worst case scenario» for å være forberedt, klarte i løpet av 2020 å bygge en feit mur rundt mine egne følelser, som om tankene mine kunne påvirke utfallet.
  > I dag kan jeg ta meg selv i å lure på når reaksjonen skal komme. For overgangen fra frisk til syk til friskemeldt for mamma har skjedd uten at jeg har klart å finne ut av hvordan jeg kan finne tilbake til hvem jeg var før jeg måtte skrive «pårørende» opp på lista over merkelapper som tilhører meg. I dag snakker mamma og jeg om julegaver anno 2022, om kjærlighetssorg, om bøker og søsknene mine. Hun har fått håret tilbake, men det som var før finnes ikke lenger.
  > Jula 2022 skal være en vanlig jul. Ingen covid-tester eller grenser for middagsgjester. Dårlig samvittighet
  > På de to årene siden mamma ringte hjem i lunsjen har jeg hatt mye dårlig samvittighet, overfor de som ikke har vært like heldige som oss. For at jeg fortsatt har en mamma, men likevel synes det har vært tungt. Hun var jo «bare» syk, hun ble jo tross alt frisk. Jeg tror «pårørende»* *for meg alltid har vært assosiert med døden. At jeg er mindre pårørende fordi mamma ikke gjorde det. At det året hun fikk behandling bare kan lukes ut av blomsterbedet uten at det etterlater seg røtter eller rester.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.
  > Pårørende rangeres jo ikke, det er ingen sjekkliste over hva som er rett eller galt å føle på. Likevel skulle jeg gjerne vært mer forståelsesfull ovenfor meg selv, mykere og varmere. Litt mer venninne, litt mer datter, litt mer pårørende.

- [Leserinnlegg: Mine barn bør få ha mamma litt til!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-mine-barn-bor-fa-ha-mamma-her-litt-til): Mitt navn er Silje Morild Helland, og jeg er 38 år gammel. Jeg har tre barn, fire katter, en ektemann og jeg er student. I tillegg er jeg det legene kaller uhelbredelig kreftsyk.
  > ![Silje_Morild_Helland](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139632-1669722397/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Silje_Morild_1.jpg%20%28large%29.jpg Dette bilde er midtveis i cellegiftbehandlinger. Kroppen var sliten og noen uker tidligere hadde jeg vært innlagt på sykehus i førjulstiden med 0,1 i immunforsvar og infeksjon. Vi prøvde hele veien å ha normalt med lesing og synging på sengekanten. Akkurat denne kvelden var jeg tydeligvis litt ekstra sliten. )
  > Tekst: Silje Morild Helland
  > Bilder: Privat En handletur jeg aldri glemmer
  > September 2015, mens jeg enda var gravid med mitt tredje barn fikk jeg den første knusende beskjeden. Klumpen jeg hadde kjent på i brystet som ikke gikk vekk denne sommeren selv om jeg sluttet å amme mellomste, viste seg å være kreft. Det var nesten så jeg mistet telefonen i gulvet da beskjeden ble overgitt meg. Jeg fikk nemlig nyheten fra legen over telefon mens jeg var på handletur på Coop Obs med mannen og mine to barn på da 1,5 og 3,5 år.
  > *Dette bildet er tatt før diagnosen i 2015. Livet smilte, og lillesøster hadde flyttet inn i magen. Noen måneder før klumpen i brystet ble noe merkbar.*
  > Jeg gråt ikke da, jeg fikk bare signalisert til mannen min at det virkelig ikke var gode nyheter, og at vi måtte komme oss fort ut derfra. Da vi kom til kassen, klarte ikke beina å bære meg lenger og øynene klarte ikke se klart. Jeg satt på huk mellom kassene mens mannen betalte for varene. Ungene enset nok neppe alvoret. Enda ...
  > I bilen var det stille. Beskjeden var overført til mannen min og vi hadde ikke mange ordene som kunne strekke til der og da. Stillheten ble brutt da vi hadde tre minutter igjen av bilturen, for datteren vår på 3,5 år spurte om ikke vi kunne sette på radioen. Det gjorde vi. Og der var den ... Sangen som vi glemte å ha bryllupsvalsen til i vårt bryllup seks år tidligere. Sangen som vi har danset til hver gang den har vært på radio i etterkant. Da klarte ikke mine sluser å holde seg tette lenger og jeg gråt slik jeg aldri har grått før. Også jeg som tenkte jeg skulle være sterk og ikke la mine barn se hvor galt det var. Minstemann lo, for han trodde det var det mamma gjorde. Eldste ble stille.
  > Når bilen stoppet tre minutter senere hadde jeg sluttet å gråte og gikk rett bak til min eldste, som forstod alvoret. Jeg valgte å fokusere på det hun ville forstå. Jeg fortalte henne at mamma nettopp hadde fått vite at hun var syk, og måtte starte på medisiner som ville gjøre at jeg mistet håret for å bli frisk igjen. Jeg fortalte at slik blomster og blader forsvinner på høsten, men kommer tilbake på våren, slik ville det også være for mammas hår. Dette slo hun seg til ro med. Og alt føltes like fredfullt midt i stormen, slik som babyen jeg bar på innsiden.
  > Jeg fortalte at slik blomster og blader forsvinner på høsten, men kommer tilbake på våren, slik ville det også være for mammas hår. Nytt liv, men lite tid
  > Fire dager senere ble fødselen satt i gang og minstejenta fikk komme ut slik at jeg kunne starte behandlingen. Det var en spesiell tid på fødeavdelingen å gå igjennom noe som skal gi så mye lykke som et nytt liv, mens man ikke vet om man får være her i verden for barnet sitt. Men da hun var to dager gammel fikk vi den utrolig lettende beskjeden om at det ikke var spredning. Jeg kunne altså kureres, mente de.
  > Vi kom oss gjennom dette, med tre små barn på under 3,5 år. Og på andre siden av denne sykdommen stod jeg igjen med en arm som ikke kunne brukes i yrket mitt. Derfor startet jeg omskolering allerede året etter.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Etter å ha gått på forkurs med gode resultater og startet opp på bachelor fikk jeg på nytt en knusende beskjed, samtidig som det ble fortalt meg at dette ikke er noe som vi kan komme gjennom denne gangen. Brystkreft med spredning til skjelett, i både rygg og hofte. Ikke bare fikk jeg denne beskjeden, jeg fikk den også et halvt år senere enn jeg kunne fått den. Jeg hadde nemlig gått med ryggsmerter lenge uten å få skikkelig utredning. Men nå ble det altså utført utredning og funnet ut at det var den samme brystkreften som hadde spredd seg.
  > Det er allerede over fire år siden den siste knusende beskjeden kom. Og i fjor høst startet også minstejenta på barneskolen. Det var spesielt å stå der ved hennes første skoledag. Ikke bare fordi vi var enormt takknemlige for at jeg fremdeles var her med henne og fikk oppleve dette, men fordi at minnene tok oss tilbake til da vi ved vår eldstes første skoledag fikk høre Jan Tore Sanner si i talen sin på vår skole, at «kanskje er det nettopp en av dere som skal finne kuren mot kreft». Lite visste han at det stod en mamma i forsamlingen som kjempet mot tårene. Lite visste han at det var en mamma der som kjempet for livet. Det var så rørende å høre den talen, så rørende å tenke på. Og det er nettopp en av disse kurene for kreft jeg så inderlig håper å kunne få oppleve. Som også min mann og mine barn venter på. Som vi har ventet på i disse fire årene. Og når gjennomsnittlig levetid for de med spredning er satt til å være mellom 1,5 og 3 år, så begynner man å kjenne på en pressende følelse av for liten tid, spesielt når man raser gjennom medisin etter medisin og ser enden på tilgjengelige behandlinger komme faretruende nær. Det finnes medisiner som kan bremse dette
  > Liten tid har ikke beslutningsforum når de skal innvilge nye medisiner. Dette bruker de i gjennomsnitt 2 år på, etter at medisinene har fått markedsføringstillatelse. I en epost til meg skyldte de på legemiddelfirmaene ... Jeg bare lurer da på hvorfor andre land klarer å innføre medisinene fortere?
  > Det er nemlig slik at mens man venter på godkjenning av nye medisiner fra Beslutningsforum så kan man få kjøpe dem privat. Man kan ikke få medisinen gjennom Compassionate Use Programmet (CUP) fordi det allerede foreligger en markedsføringstillatelse der, når den er til behandling hos Beslutningsforum. Man har da to valg: Å kjøpe medisinen av egen lommebok, eller komme opp med gode grunner til at sykehuset skal kjøpe medisinen for seg. Sistnevnte er ikke lett!
  > Med tre små barn kan jeg ikke godta at jeg aldri kan bli frisk. Det er det samme som å gi opp.
  > En som har kreft med spredning, klarer seg ikke mange månedene uten behandling. Spesielt ikke en med en aggressiv type. Jeg kan ikke vente. Jeg kan ikke risikere at kreften sprer seg til hjernen, eller jeg blir enda mer ødelagt i ryggen. Jeg kan ikke vente til at jeg ikke har anledning til å kjempe min egen sak lenger. Det skal ikke mer til enn et par svimmelhetsanfall og nyheter om andre som får spredning til hjernen før man innser hvor fort dette skjer, og hvor fort det da kan være over. Med tre små barn kan jeg ikke godta at jeg aldri kan bli frisk. Det er det samme som å gi opp.
  > Det finnes medisiner som kan bremse dette. Det finnes medisiner som har potensiale til å stoppe kreften, og til og med eliminere den helt. Jeg tror nemlig på at vi står på kanten av teknologiske gjennombrudd. Og at vi fremover ikke lenger skal frykte kreft slik vi gjør i dag.
  > Jeg tror nemlig på at vi står på kanten av teknologiske gjennombrudd. Og at vi fremover ikke lenger skal frykte kreft slik vi gjør i dag. Redningen står i en byråkratisk kø
  > Jeg er glad for at Enhertu nå er godkjent, det er en stor lettelse for meg. Men jeg er trist enda. Jeg er trist fordi når en slik godkjenning tar så lang tid er det ekte mennesker, med stor betydning for de rundt, som ikke overlever ventingen. Mange av disse kan ikke rope, de orker ikke, de klarer ikke.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Jeg kan derfor ikke legge fra meg stemmen min og tenke «sånn, nå har jeg ikke kniven på strupen lenger». For jeg har et ansvar som medmenneske, akkurat som du, og som helseministeren, til å stoppe opp og hjelpe de som er i nød. Vi slutter ikke å kjempe før godkjenninger går myyyyye raskere i Norge!
  > Det er slutt på å holde mennesker som gisler i prisforhandlinger. Det er ikke en verdig måte å måtte avslutte sitt liv på, å ikke få behandling som faktisk finnes fordi redningen står i en byråkratisk kø med en prislapp som skal presses lavere enn hos våre naboland.
  > Jeg er heldig. Ikke alle er like heldige. Men med god hjelp av leger til raske diagnoser og hjelp fra staten til raskere innføringer av nye medisiner kan det gå så godt som mulig for så mange som mulig. Og DET må være målet! Til å begynne med kan vi anerkjenne viktigheten av å bli hørt, og så jobber vi videre derfra.
  > *(Dette er en sammensetning av tidligere og nye tekster som Silje har skrevet. Vi gjør oppmerksom på at saken første gang ble publisert 29.11.22 etter godkjenning av Silje, og at det kan ha kommet endringer i Siljes behandling i ettertid). *

- [Modige Maria](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/portrett-av-maria): Maria sa ja til å la fotograf Ketil Born ta bilde av sitt nakne bryst og hode. Hun ble fotografert igjen fem år senere.
  > ![Maria](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139710-1669987854/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/MARIA-1-sider%20til%20nett.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Maria oppdaget kulen i slutten av 2012. Noen måneder senere fikk hun vite at det var veldig aggressiv kreft, men på et tidlig stadium og heldigvis uten spredning. Kort tid etter fjernet hun høyre bryst. Datteren Oliva var ca. 2,5 år og sønnen Waldemar ca. 1,5 da hun fikk diagnosen.
  > Dette bildet ble tatt fem år senere.
  > – I dag er jeg kreftfri, men jeg har fremdeles bivirkninger, både fysisk og psykisk og går jevnlig til mammografi og klinisk undersøkelse én gang i året,
  > forteller hun.
  > Begge foto: Ketil Born
  > *Tusen takk til Ketil Born som lar Brystkreftforeningen publisere bildene vederlagsfritt.*
  > STØTT ARBEIDET VÅRT https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv

- [Stort gjennombrudd i norsk brystkreftforskning](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning): Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har norske forskere klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
  > ![Forskere](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139733-1670573369/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Alice%20til%20FB.jpg%20%28large%29.jpg Guri de Lange (t.v.) takker forskerne Andreas Hagen Røssevold og Jon Amund Kyte for at hun fikk være med i ALICE-studien og dermed lever og har det bra i dag – fire år etter at hun fikk tilbakefall. )
  > Tekst: Hanne Marie Molde
  > Foto: Hanne Marie Molde og Erik Thallaug
  > Det er en sen tirsdagskveld. Brystkreftforsker Jon Amund Kyte ser på klokken. I fem år har han, stipendiat Andreas Hagen Røssevold og resten av forskergruppen jobbet på spreng for å finne en ny behandling som virkelig kan utgjøre en forskjell for dem som har uhelbredelig brystkreft. Kan immunterapi være redningen?
  > Kaken står på bordet mens datamanageren stille går over arbeidet en aller siste gang. Studien deres, ALICE https://oslo-universitetssykehus.no/kliniske-studier/trippel-negativ-brystkreft-med-spredning-immunterapi-i-kombinasjon-med-immunogen-cellegift-alice, er randomisert og dobbeltblindet. Det vil si at de nesten 70 pasientene som har ønsket å delta, har blitt delt inn i to helt tilfeldige grupper. Rundt halvparten har kjørt fram og tilbake til sykehuset og fått cellegift sammen med immunterapi. Resten har gjort nesten det samme, men har i stedet fått saltvann og cellegift. Ingen, hverken pasienten, familiene eller forskerne selv, vet hvem som har fått hva.
  > Jon Amund holder pusten idet to armer på grafen kommer til syne. Den ene er rød, den andre er blå. Da de startet forskningsprosjektet ALICE i 2017, var vanlig overlevelse for pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning rundt ett år. Nå skal de få svaret på om studien deres har gitt nytt håp for denne pasientgruppen.
  > Den blå armen daler raskt. Den røde fortsetter å bevege seg bortover grafen helt til den danner en lang hale. Jon Amund og Andreas ser på hverandre. Det er ingen tvil:
  > De som har hatt langvarig effekt av behandlingen, har alle fått immunterapi. Noen i hele fire år. – Derfor er jeg her
  > Lengst ute på den røde armen på kurven, blant de som har levd aller lengst etter behandlingen, er Guri de Lange fra Bergen (bildet).
  > For fire år siden fikk hun beskjed av legen sin om at hun hadde fått trippel-negativ brystkreft med spredning.
  > – Det er selvfølgelig trist å få beskjed om at man har fått tilbakefall, at det ikke finnes noen behandling, at det er uhelbredelig. Samtidig fikk jeg håp da legen fortalte meg om ALICE-studien, forteller hun.
  > Kreftlegen på Haukeland søkte om plass, og i løpet av få uker var Guri en del av studien til Jon Amund, Andreas og kolleger ved fem sykehus i Norge og Danmark. De to neste årene fløy hun fram og tilbake til sykehuset i Stavanger hver andre uke.
  > – Denne studien er grunnen til at jeg er her i dag. Nå har det gått to år siden jeg avsluttet behandlingen. Jeg er i full jobb og føler meg frisk. Det er fantastisk, forteller hun.
  > Trippel-negativ brystkreft
  > Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
  > Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
  > Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
  > Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
  > Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
  > For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
  > ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
  > *(Kilde: Kreftforeningen, **Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte)*
  > Vekker oppsikt internasjonalt
  > Immunterapi mot kreft er et av de største vitenskapelige gjennombruddene https://forskning.no/forskningsformidling/dette-er-de-storste-gjennombruddene-i-2013/587799 i nyere tid, og det finnes mange ulike varianter. Mens tradisjonelle medisiner som cellegift går til angrep på selve kreften, mobiliserer immunterapien pasientens eget immunforsvar og setter det i stand til å oppdage og drepe kreftceller som har sneket seg unna og gjemt seg i kroppen. Dette har vist seg å være en vellykket behandling for de som har effekt av den, og flere norske kreftpasienter som det før ikke var håp for, har blitt friske eller har fått forlenget livet med immunterapi https://forskning.no/immunforsvaret-kreft-om-forskning/slik-virker-immunterapi-mot-kreft/380014. Likevel er det fortsatt et mysterium hvorfor det fungerer på noen og ikke på andre.
  > I mars 2020 ble en type immunterapi godkjent i Norge som behandlingsform for pasienter med trippel-negativ brystkreft. For dem med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis pasienten har fått påvist PD-L1-protein i svulsten. Internasjonal forskning har nemlig vist at det bare er disse pasientene som har effekt av en slik kombinasjonsbehandling.
  > DERFOR BIDRAR TONE I BRYSTKREFTSTUDIE https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/onsker-a-hjelpe-de-som-kommer-etter-meg
  > Når ALICE-studien nå blir offentliggjort, er dette forskning som gir helt ny kunnskap enn all tidligere forskning. Guri de Lange er et levende bevis på at det går an å trigge en immunrespons i pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning som i utgangspunktet ikke hadde en slik respons.
  > Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har de norske forskerne klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi. Brikker i puslespillet for fremtiden
  > Det er et halvt år siden forskerne stod på kontoret og så grafene for første gang, men resultatene har vært hemmelige fram til i går. Da publiserte det verdensledende medisinske tidsskriftet Nature Medicine https://www.nature.com/articles/s41591-022-02126-1 originalartikkelen fra den kliniske studien. Samme dag ble de presentert på det som regnes som den viktigste kongressen for brystkreftforskning, San Antonio Breast Cancer Symposium https://www.sabcs.org/.
  > Les artikkelen i Nature Medicine https://www.nature.com/articles/s41591-022-02126-1
  > Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross (t.v.), i samtale med Guri de Lange, Andreas Røsseland Hage og Jon Amund Kyte.
  > – Jeg visste jo at dette kunne være et gjennombrudd, men det var først da Nature Medicine tok artikkelen vår og sa de ville publisere den så raskt som mulig at vi fikk en bekreftelse på hvor viktig dette faktisk er. Jeg vet ikke om noen andre norske kliniske studier som har kommet med der.
  > Jeg visste jo at dette kunne være et gjennombrudd, men det var først da Nature Medicine tok artikkelen vår og sa de ville publisere den så raskt som mulig at vi fikk en bekreftelse på hvor viktig dette faktisk er.
  > Jon Amund Kyte, overlege og seksjonsleder for eksperimentell behandling ved Oslo universitetssykehus, sitter i en sofa på Vardesenteret https://kreftforeningen.no/vardesenteret/ på Radiumhospitalet sammen med stipendiat og lege Andreas Hagen Røssevold. Dette er første gang de møter Guri de Lange, som har fått sin studiebehandling hos gode kolleger i Stavanger. Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, får også hilse på.
  > Andreas drar fram mobilen sin og viser begeistret fram en ny graf.
  > – Jeg er litt stolt over denne grafen her også. Den viser at de pasientene som Guri som har fått lengre tid, ikke bare har fått tid. De har fått** god** tid. Med god livskvalitet. Det er vi veldig glade for.
  > Guri smiler og nikker bekreftende.
  > –Jeg blir helt forelsket i dere, jeg. Jeg er veldig takknemlig for at dere orker å jobbe så hardt med noe så tungt, og for den jobben dere har gjort for meg, selvfølgelig, sier Guri.
  > At behandlingen synes å virke, er hun veldig glad for, men for henne er det i tillegg godt og nyttig å kunne bidra til økt kunnskap og bedre medisiner. Takket være pasienter og Rosa sløyfe
  > – Du er en del av det store puslespillet for framtiden, Guri, bryter generalsekretæren i Kreftforeningen inn.
  > – Nå ble det bra for deg, men forskningen er jo ikke minst for alle dem som kommer etter.
  > LES MER OM ROSA SLØYFE https://www.brystkreftforeningen.no/rosa-sloyfe/takk-for-stotten-na-har-vi-delt-ut-28-millioner-til-brystkreftforskning
  > Ingrid Stenstadvold Ross forteller at det er helt avgjørende for forskningen at pasienter stiller opp.
  > – Du er også en representant for alle dem som fikk saltvann, som ikke selv fikk den gode effekten av studien. Dere og de som står rundt, har brukt like mye tid på å reise fram og tilbake til sykehuset. Dette er et kollektivt resultat. Det er takket være alle pasientene, pårørende og forskerne at resultatene er som de er!
  > Men ikke bare det. Når ALICE-studien nå gir håp til en helt ny gruppe brystkreftpasienter, er det også takket være alle nordmenn som støtter Rosa sløyfe-aksjonen. Aksjonen, som blir arrangert av Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/ og Kreftforeningen https://kreftforeningen.no/ i oktober hvert år, har støttet prosjektet med 15 millioner kroner.
  > – Uten støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen hadde ikke denne studien vært mulig, slår Jon Amund fast. Fortsatt trengs mer forskning
  > Hvert år dør 600 nordmenn av brystkreft. ALICE-studien gir nytt håp for brystkreftpasienter som i dag ikke har gode behandlingsmuligheter.
  > – Vi i Rosa sløyfe-aksjonen jubler over denne forskningen, og det er spesielt rørende å tenke på at forskningen ikke kunne vært gjort uten pengene de brystkreftrammede selv har vært med på å samle inn gjennom aksjonen. Dette viser at forskning nytter, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
  > Likevel sier hun det er viktig å huske at det dessverre kan ta lang tid før forskningsfunn kommer fram til pasientsengen.
  > – Vi håper selvfølgelig at dette behandlingsprinsippet blir testet videre så raskt som mulig slik at flere pasienter kan få livsviktig hjelp. Da vil pasienter med uhelbredelig brystkreft kunne få tilgang til denne kombinasjonsbehandlingen gjennom studien mens vi venter på de endelige resultatene, sier Ross.
  > Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, deler jubelen over de banebrytende forskningsfunnene.
  > – Det er utrolig imponerende at norske brystkreftforskere nå kan vise til banebrytende forskningsfunn for brystkreftpasienter som har trippel-negativ brystkreft med spredning. Rosa sløyfe-aksjonen har mye av æren for det fremragende brystkreftforskningsmiljøet i Norge, sier Ellen Harris Utne (bildet).
  > Hvis funnene i ALICE-studien bekreftes i en ny studie, kan det endre behandlingen for trippel-negativ brystkreft med spredning i hele verden. Kanskje kan den til og med også komme andre kreftformer til gode.
  > Alice-studien
  > ALICE er en norsk kreftstudie som de fem siste årene har prøvd å finne en bedre behandling for pasienter med uhelbredelig brystkreft.
  > Rosa sløyfe-aksjonen er den største finansielle bidragsyteren og har støttet studien med 15 millioner kroner.
  > I studien har rundt 70 pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning blitt delt inn i to grupper. Pasientene i den ene har fått en kombinasjon av cellegift og immunterapi, mens pasientene i den andre gruppen har fått cellegift og saltvann (placebo).
  > Resultatene fra ALICE-studien viser at forskerne ved å bruke immunstimulerende cellegift har klart å hjelpe uhelbredelig brystkreftpasienter som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
  > Tidligere studier har vist at immunterapi har effekt bare mot kreftsykdom som allerede er immunaktivert (PD-L1-positiv sykdom), men ALICE-studien viser at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet (PD-L1-negativ sykdom).
  > Hvis studien stemmer, kan det endre behandlingen i hele verden for trippel-negativ brystkreft med spredning. Det kan også være viktig for andre typer kreft, siden det tyder på at utvalgte typer cellegift kan gjøre dem som ikke har effekt om til noen som har effekt (non-respondere til respondere).
  > *(Kilde: Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte)*

- [Håp til jul!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hap-til-jul): Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk, ville jeg ha sagt: Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt!
  > ![Iselin fikk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139796-1671010255/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Iselin%20hoved%20nytt%20lite.png%20%28large%29.png Iselin Kjellevik sammen med Herman (eldst) og Gustav (yngst).)
  > Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem. Her er Herman (t.v) og Gustav.
  > Tekst: Iselin Kjellevik
  > Foto: Privat
  > Julen 2020 ble en annerledes jul. Jeg var inne i de første rundene med cellegift og var slått ut av dette. Du blir kvalm, slapp og rar, og du kjenner at det er gift i kroppen. Det ble en jul med turer til og fra Radiumhospitalet, og en jul med mye bekymring for at barna ikke skulle sitte igjen med fine juleminner. Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet, se på julebyen, kjøpe julegaver – ja, alt det som hører julen til.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet.
  > Heldigvis hadde tanker og bekymringer rundt det å være syk og ikke skulle overleve kreften roet seg på denne tiden, takket være det fantastiske helseteamet jeg hadde rundt meg. Behandlingsplan A fungerte, jeg responderte bra på cellegiften og jeg skulle bli frisk. På den tiden var barna våre tre og fem år gamle. Hadde det ikke vært for dem, så tror jeg ikke at jeg hadde funnet styrke til å fungere. Men de ga meg energi, og vi gjorde mange koselige ting sammen den julen. Noen ganger ble det nok litt for mye, og når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Men akkurat der og da var det viktig for meg å kunne følte at jeg hadde gjort alt for at barna skulle sitte igjen med gode minner.
  > Når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Gutta mine gjorde situasjonen håndterbar
  > De små guttene mine var nok den beste knaggen jeg kunne hatt for å få perspektiv på situasjonen. Mange av de jeg ble kjent med på sykehuset som hadde brystkreft, var eldre enn meg og hadde voksne barn som hadde flyttet ut. De kunne slappe av og sove så mye de ville, og de uttrykte medfølelse med meg som hadde småbarn og en hektisk hverdag. Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem.
  > STØTT OSS! https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Hverdagslige ting som å stå opp på natta med minstemann, matpakker som skulle smøres, våte parkdresser som skulle vaskes og eventyr som skulle fortelles på sengekanten: Alt dette var med på å gjøre en ellers uvirkelig situasjon mer håndterbar. Livet kunne ikke stoppe opp, og hverdagene ble noe av det fineste vi hadde. Litt mascara hjalp
  > Barna mine husker ikke så mye fra perioden da jeg var syk, heldigvis, men de glemmer nok aldri at jeg mistet håret. Det var vanskelig for dem å se mammaen sin sånn, de synes det var rart og litt ekkelt. Og jeg forstår det godt, jeg likte ikke selv det jeg så i speilet. Jeg hadde omtrent alltid noe på hodet for å beskytte meg selv – og ikke minst beskytte andre fra å se sykdommen.
  > Jeg fant et produkt (fra billigkjedene Normal, Clas Ohlson, Nille) som skulle vise seg å bli min bestevenn. Det var rett og slett en håndkleturban som tar et sekund å få på seg, og det ser ganske bra ut. I allefall syntes jeg det da. Alt som gjør at man føler seg litt bedre er det bare å omfavne!
  > For meg var det viktig å stå opp og stelle meg litt hver dag. Det var selvfølgelig dager da jeg ikke orket det, men jeg følte meg bare så mye bedre når jeg fikk på litt mascara (før vippene falt av, vel og merke) og litt farge i ansiktet. Det er overfladiske ting, men det betyr ikke at de ikke er verdt noe. Det er stikk motsatt – det er viktig å stelle godt med seg selv i en sånn situasjon. Hvorfor skal du ikke gjøre ting som gjør at du føler deg bedre?
  > Nå er det en ny jul, og jeg kommer til å ta det mer med ro enn noen gang. Jeg orker ikke stresse. Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk skulle det vært:
  > Tillat deg selv å være syk
  > Ikke press deg selv så hardt
  > Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt
  > Tenk deg om før du sier ja til noe- det gjør ingenting om du går glipp av en julegrantenning
  > Ta imot hjelp fra andre
  > Slapp av når du kan
  > Viktigst av alt: vær snill med deg selv
  > Julehilsen fra Iselin Kjellevik (41), med et ønske om å gi håp til jul.

- [Leserinnlegg: Å komme hjem ble en påminnelse om at mamma var langt unna ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-a-komme-hjem-minnet-meg-om-at-mamma-var-langt-unna): Jeg fikk vite at mamma hadde fått brystkreft rett før jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Det vanskeligste var faktisk det å være hjemme da mamma var innlagt.
  > ![Ida på fanget til mamma Silje](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139818-1671193095/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Idaogjuletre-lite.jpg%20%28large%29.jpg Jeg var 12 år da mamma fikk brystkreft. I dag er jeg 16 år og synes det er lettere å å snakke om historien, og prate om mine egne tanker rundt det.)
  > Tekst: Ida Løkeng
  > Foto: Privat
  > Høsten 2019, året jeg startet på ungdomsskolen, fikk vi vite at mamma hadde fått brystkreft. Jeg var i en stor overgang i livet, der jeg gikk fra eldst til yngst igjen og var allerede i en tilvenningsperiode. Som 12-åring pleide jeg å være mye med venner og hadde heldigvis de som støttespillere etter at vi fikk beskjeden. Pappa ga oss beskjeden på vei hjem fra hytta litt før første skoledag. Da skolen starta, ble jeg møtt av støttende lærere og nye mennesker jeg gledet meg til å bli kjent med. Broen min ble en viktig støtte
  > Min nærmeste venninne fra barneskolen fulgte meg videre på ungdomsskolen, men vi pratet ikke så mye om kreften til mamma. Jeg holdt følelsene mye for meg selv, mest fordi jeg ikke helt visste hva jeg tenkte. Broren min, Martin, ble en av mine største støttespillere ettersom han var den eneste i samme situasjon som skjønte hva jeg følte på. Jeg stilte ikke mye spørsmål om brystkreft, mest fordi jeg ikke fikk inntrykk av at det var noe jeg kunne spørre om. Skole ble også viktigere for meg. Ikke bare fordi det var mer seriøst på ungdomsskolen, men fordi det ga meg ro til å tenke på andre ting. Det, sammen med dansing på fritiden, ga meg rom til å fokusere på det hverdagslige, i stedet for kaoset hjemme.
  > Vi pratet ikke så mye om kreften til mamma. Jeg holdt følelsene mye for meg selv, mest fordi jeg ikke visste helt hva jeg tenkte.
  > Martin (t.h.) ble en av mine største støttespillere, ettersom han var den eneste i samme situasjon som skjønte hva jeg følte på. Her er mammaen min, Silje, fotograf.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Vanskelig å være hjemme
  > Det vanskeligste var nettopp det å være hjemme. Da mamma var innlagt på sykehuset, kom ikke pappa hjem før sent. Etter jobb dro han på sykehuset og kom hjem sent veldig ofte. Mormor og Morfar var hjemme hos oss i tiden mamma var innlagt. Å komme hjem ble en påminnelse om at mamma var langt unna. Flere kvelder var jeg lenge hos venner for å ha noe annet å tenke på, og uten at de visste det så ble de en type støttespiller bare av å være der for meg.
  > Flere kvelder var jeg lenge hos venner for å ha noe annet å tenke på, og uten at de visste det så ble de en type støttespiller bare av å være der for meg.
  > Samtidig som at dette var det skumleste jeg har vært gjennom, ga det meg et litt nytt perspektiv. Jeg er mer takknemlig for de enkle tingene, mer takknemlig for venner og familie, og ikke minst takknemlig for at jeg nå klarer å snakke om historien, og prate om mine egne tanker rundt det.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Nå går jeg første året på videregående, og selv om jeg tidligere ikke fortalte flere enn de nærmeste vennene mine om kreften, så klarer jeg nå å sette ord på ting. Jeg setter faktisk pris på at venner er nysgjerrige! Jeg har gått gjennom mye, og lært mye, og det kommer jeg til å ta med meg videre.

- [– Selv om jeg egentlig var «frisk» fra brystkreften, følte jeg meg sykere enn noen gang.](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang): Grethe hadde gledet seg til å bli friskmeldt etter et år med brystkreftbehandling, men opplevde at livet ble enda vanskeligere. – De sa jeg var frisk, men jeg hadde angst og depresjon, forteller hun.
  > Da Grethe var ferdig med kreftbehandlingen, følte hun seg ikke frisk. – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere, forteller Grethe.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Marie von Krogh og privat
  > Grethe Røed var 35 år, hadde to gutter på fire og sju og jobbet i NAV, da hun fikk brystkreft.
  > – Jeg trodde jeg hadde hele livet foran meg, og hadde alltid tenkt på det kjekke jeg skulle gjøre. Brystkreften ble et totalt sjokk, og jeg distanserte meg fra diagnosen, sier hun.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I ettertid har Grethe skjønt at hun dissosierte seg (se faktaboks under). At hun på en måte ble splittet i to personer, der den ene så seg selv utenfra.
  > – Jeg kunne forklare til andre at det var helt forferdelig, men jeg kjente ingenting. Jeg stengte av følelsene. Dette var min måte å håndtere brystkreften på, men jeg vil absolutt ikke anbefale metoden, sier Grethe.
  > Valpetid er hektisk, men jaktlabradoren Stella på tre måneder sprer også masse glede. Det å komme seg ut i naturen, med eller uten hund, har vært god medisin mot Grethes psykiske plager.
  > Definisjoner
  > PSYKISKE PLAGER: Ikke det samme som psykiske lidelser. Plager som kan være belastende, men ikke er så inngripende at de utgjør en diagnose.
  > DISSOSIASJON: Å koble fra eller å skille elementer som hører sammen.
  > RASKERE TILBAKE: Tiltak fra NAV som ble lagt ned i 2019. Les mer om arbeidsrettet rehabilitering på www.arbeidoghelse.no http://www.arbeidoghelse.no
  > ADJUVANT BEHANDLING: tilleggsbehandling som f.eks. cellegift og stråleterapi gitt etter kreftoperasjon for å redusere risiko for tilbakefall.
  > FATIGUE: Kronisk trøtthet, en utbredt senskade hos de som har vært behandlet for kreft. Les artikkelen: Sliter du med kronisk trøtthet? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft
  > KREFTOVERLEVER: En som har fått diagnose og fremdeles er i live. Man er en kreftoverlever fra den dagen man får diagnosen til man dør. Når man har fått en kreftdiagnose er man per definisjon en kreftoverlever.
  > LANGTIDSOVERLEVER: En som har fått en kreftdiagnose og som har levd i fem år etter å ha fått diagnosen og som lever nå.
  > (Kilder: Grethe Røed, psykologforeningen.no https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-dissosiasjon-og-dissosiative-lidelser, Store medisinske leksikon https://sml.snl.no/adjuvant_kreftbehandling#:~:text=Adjuvant%20kreftbehandling%20er%20tilleggsbehandling%20til,%C3%A5%20redusere%20risiko%20for%20tilbakefall., kreftregisteret.no https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/, artikkelen «Kronisk tretthet hos voksne overlevere» https://tidsskriftet.no/2017/10/klinisk-oversikt/kronisk-tretthet-hos-voksne-kreftoverlevere)  Torde ikke gå ut
  > *– Flere overlever brystkreft eller lever lenge med brystkreft nå. Kjenner du deg igjen i en forventning om at man da skal man være lykkelig og kjenne på at man er heldig?*
  > – Jeg hadde gledet meg til å bli friskmeldt etter et år, men da ble situasjonen enda vanskeligere. De sa jeg var frisk, men jeg hadde angst og depresjon. Jeg torde ikke gå ut og distanserte meg fra folk. Jeg er egentlig sosial og utadvendt, men orket ikke ta telefonen når det ringte, minnes hun.
  > Jeg torde ikke gå ut og distanserte meg fra folk. Jeg er egentlig sosial og utadvendt, men orket ikke ta telefonen når det ringte.
  > Grethe hadde ikke energi til å møte folk, og orket heller ikke å snakke fordi det tok så mye krefter. Hun har alltid vært en positiv person, så det at hun ikke skulle klare å være positiv, var vanskelig.
  > – Jeg gikk til legen fordi jeg ikke fikk til å puste skikkelig, og beina var så tunge at jeg ikke klarte å bevege meg. Jeg visste ikke at jeg hadde angst, men legen min forklarte at symptomene mine var angstrelaterte. Den setningen var vanskelig å svelge, forteller hun.
  > Symptomene var blant annet kraftig hjertebank, nervøsitet, svimmelhet, pusteproblemer, muskelsmerter og lammelse i hele kroppen. Grethe var i tillegg kronisk trøtt, og det var vanskelig å se folk i øynene.
  > – Jeg følte meg svak og var redd. Jeg følte at jeg ikke var verdt noe som venn, kone, mor eller kjæreste. Det var tøft å stå i det, og jeg følte meg så ensom, forteller hun.
  > Stemmen skjelver. Det er tungt å gjenfortelle.
  > Jeg følte at jeg ikke var verdt noe som venn, kone, mor eller kjæreste. Det var tøft å stå i det, og jeg følte meg så ensom.
  > – Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Jeg fikk en konflikt utad og med meg selv. Situasjonen var så tøff å stå i, at jeg ble en god skuespiller. Vi er så gode til å spille roller, men da er vi jo uærlige med oss selv. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri mer skal forlate meg selv, sier Grethe.
  > Grethe Røed
  > Utdannet sosialantropolog. Hadde oppfølging med langtidssyke og -ledige i NAV, og var senere veileder og kursholder i en privat bedrift.
  > Fikk brystkreft i 2007 og er 100 % ufør i dag.
  > De siste årene har hun drevet for seg selv og holdt foredrag og kurs, blant annet for NAV-deltakere og NAV-ansatte. Er også meditasjon- og mindfullnessinstruktør, yogainstruktør og NLPcoach (Nevro Lingvistisk Programmering).
  > Gift, to sønner. Bare hold rundt meg
  > Det ble ikke lettere av at folk var usikre på hvordan de skulle være sammen med henne.
  > – Jeg visste ikke hvordan folk ville reagere hvis jeg sa hvor redd jeg var. Det kan være ubehagelig å ta imot. Jeg tror mange holder ting for seg selv fordi de vil skjerme andre. Tenk om man torde å be noen om å bare holde rundt seg, sier hun tankefullt.
  > Vårt samfunn er et handlingssamfunn, og vi er gode på å gjøre, utdyper Grethe. Og når du da ikke kan gjøre noe, blir det ubehagelig.
  > – Jeg kunne ikke gjøre noe, og hvem var jeg da? Da var jeg heller ikke verdt noe. Jeg hadde egentlig trengt noen som bare var der med meg i den ensomheten, sier hun stille.
  > Gikk tilbake for raskt etter brystkreften
  > *– Fikk du noe hjelp for dine psykiske plager?*
  > – Jeg har gått til en psykolog i fire år nå, som har hjulpet masse. Men den første psykologen jeg møtte, fikk jeg gjennom NAV-tiltaket «Raskere tilbake». Bare navnet sier jo litt om målet. Det passet ikke meg, for jeg ville jo tilbake. Det trigget min refleks om at jeg må skynde meg, sier hun.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Hun begynte på tiltaket ett år etter at hun fikk diagnosen og var ferdig med adjuvant behandling (se faktaboks). Grethe erfarte at hjelpetiltaket gjorde henne verre. Hun trodde jo allerede at hun måtte raskt tilbake, og hadde ringt arbeidsgiver og informert om det.
  > – Jeg hadde behøvd noen som holdt meg igjen, og som lot meg puste og være i frykten, sorgen og sårbarheten ... Det at jeg følte meg verdiløs, sier hun og tar en lang pause før hun fortsetter.
  > – Der skulle det vært et hjelpeapparat, eller noen som så deg! Det er så viktig å få lov til å føle ting. Men så skal vi ta oss sammen hele tiden. Det er forventinger om at vi skal tilbake til arbeidslivet, både fra oss selv og omgivelsene, forteller hun.
  > Grethe erfarte at hun var sin egen verste fiende.
  > – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere. Selv om jeg egentlig var «frisk», følte jeg meg sykere enn noen gang, sier hun.
  > Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere.
  > I 2009 begynte hun å jobbe noen få timer i en klesbutikk, og økte gradvis arbeidstiden. Noen år senere startet hun i en full stilling som veileder og kursholder.
  > – Jeg greide å stå i det arbeidet i nesten fem år, men så gikk jeg på en psykisk og fysisk smell. Da hadde kroppen skreket en lang stund. Siden har jeg slitt med å komme tilbake i jobb, forteller hun.
  > I dag er Grethe 100 % ufør og synes det er en lettelse. Hun driver for seg selv, og kan regulere hvor mye hun orker.
  > Stress, nedstemthet og tapt identitet etter brystkreft
  > I mange år var Grethe inne i en «boble» der ord som nedstemthet, bekymring og stress var tett på henne. I dag har hun trådt ut av denne boblen, og selv om ordene er der, har de ikke den samme kraften.
  > – Det handler om øvelse og at årene går. Meditasjon og mindfullness har hjulpet. Tidligere følte jeg at hodet var redningen, men det stemte ikke. Det gjelder å få kontakt med kroppen og følelsene, sier Grethe. Bekymring
  > Jeg var mye bekymret før, spesielt for om jeg ville klare å komme tilbake til jobb. Jeg ville jo tilbake, for jeg elsket å jobbe. Da jeg begynte å jobbe litt og var en del av samfunnet igjen, ble det litt lettere og bekymringen forsvant. Jeg var også bekymret for ungene. Jeg var redd for at de skulle bli preget av sykdommen min på et vis. At jeg ikke klarte å være der for dem slik jeg ønsket, det har vært vondt i mange år. Jeg var også livredd for at mannen min skulle gå fra meg. Jeg greide ikke å holde huset i orden en gang, var totalt fjern og glemte jo masse. Men han er der, så det er flott. Jeg er veldig takknemlig og glad for det.
  > Jeg var også livredd for at mannen min skulle gå fra meg. Jeg greide ikke å holde huset i orden en gang, var totalt fjern og glemte jo masse. Nedstemthet
  > Jeg var nedstemt da jeg var syk og i en god del år. Det er Ikke mye til stede nå. Jeg bruker mange takknemlighetsøvelser, som handler om å finne glede i de bittesmå tingene. Som å gå ut og kjenne luften, et smil eller at noen sier hei. Jeg har mye glede rundt meg. Tilbakefallsangst
  > Jeg var nylig på mammografi fordi de fant en skygge på det ene brystet. Jeg ble redd for tilbakefall, men sa til meg selv: «Jeg vet ikke noe ennå. Hvis det skjer, må jeg ta det der og da. Akkurat nå må jeg forholde meg til øyeblikket, og akkurat nå har jeg ikke brystkreft.» Det var utrolig godt å kunne tenke slik de 14 dagene jeg måtte vente på svar. Når jeg gjør gode ting for meg selv, skjer det noe. Kroppen begynner å tro på det jeg har fortalt den en lang stund. Men det er utfordrende også, fordi det har vært mye fokus på din syke kropp. Det er jo ikke der du har lyst til å være. Stress
  > Jeg har hatt mye innvendig stress, og for noen år siden fikk jeg diagnosen PTSD (Posttraumatisk stressyndrom). Folk ser på meg som veldig rolig, men fra jeg var liten har jeg hatt en indre uro. Den ble forsterket da jeg fikk brystkreften. Meditasjon har vært det beste for meg for å få innvendig ro. Jeg kan legge merke til at jeg begynner å stresse, og så unngår jeg at jeg automatisk blir stresset. Det å bli kjent med gamle mønstre betyr at du kan anerkjenne at det skjer, og ikke bare gå rett inn i det. Hvis jeg kjenner en liten smerte i kroppen, slår tilbakefallsangsten ned i meg. «Hjelp, nå har jeg sikkert kreft en annen plass», tenker jeg.
  > Hvis jeg kjenner en liten smerte i kroppen, slår tilbakefallsangsten ned i meg.
  > Stress er det som er mest fremtredende hos meg fortsatt. Du har blitt så redd for kroppen, fordi den sviktet og fortsatt svikter deg. Jeg kan bli stresset for at jeg ikke skal fungere i dag. Stresset for at ordene jeg vil dele med andre, plutselig forsvinner.  Utmattelse
  > Utmattelsen min kom tidlig, og er det verste jeg har opplevd. Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv. Heldigvis er det blitt mer fokus på fatigue i dag og mange gode og oppdaterte veiledere. Det triste er at nå som jeg har innsett hvordan helsa mi er og jeg er blitt ufør, får jeg fortsatt følelsen av at jeg ikke gjør nok.
  > Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv. Tapt identitet
  > Dette kjente jeg også på da jeg var inni «boblen». Hvem er jeg *egentlig *når jeg ikke kan jobbe for eksempel? Nå opplever jeg ikke at identiteten min er tapt, jeg er bare en helt annen plass. Jeg er ganske sikker i den jeg er. Selv om jeg nylig var redd for tilbakefall, har jeg sett at jeg er mye mer enn det jeg *gjør*. Nå som jeg er ufør, kjenner jeg ikke på at det er så vanskelig, fordi jeg vet at jeg er så mye mer. Det kan være det endrer seg, men det er slik jeg har det nå.
  > LES MER: PRISEN FOR Å OVERLEVE KREFTEN ER STOR https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-hvis-de-bare-hadde-sagt-at-det-er-vanlig-a-fa-en-psykisk-reaksjon
  > Verktøy som hjelper Grethe i hverdagen
  > *Meditasjon:* Jeg begynte med to minutter, og i starten var det altfor lenge. Etter hvert klarte jeg å utvide tiden. Jeg setter på musikk, og da vet kroppen at nå kan jeg senke skuldrene, puste og få lov til å lande litt. Resultatene av det indre arbeidet er ikke så lett å se, sammenlignet med vanlig fysisk trening. Men du merker det etter hvert, hvis du bare fortsetter.
  > *Komme ut i naturen*: I begynnelsen, da jeg var så utmattet at jeg måtte ligge, lukket jeg opp vinduet for å få luft og for å få et skille. Etter hvert klarte jeg å gå utenfor døra.
  > *Det indre arbeidet: *Jeg jobber med å bli kjent med meg selv. Jeg har utdannet meg innenfor dette, og det har hjulpet meg veldig.
  > *Gjør gode ting med god samvittighet*: Før tenkte jeg at jeg ikke kunne gjøre noe kjekt fordi jeg var syk. Men det er motsatt! Du skal unne deg det fordi du er syk.
  > *Aksept:* Aksepter at det er som det er, her og nå. Det nytter ikke å tenke at det ikke er slik det skulle være. Dette er ikke lett, men det er veldig godt når du klarer å akseptere det.
  > *Senk kravene:* Jeg forventet at jeg skulle gjøre det samme som da jeg var frisk, men det funket jo ikke, så jeg fikk aldri en mestringsfølelse. Uten mestring får du det dårligere og dårligere. Si til deg selv: «Hvis jeg kommer meg opp av sengen min nå, så er det godt nok.» Og vær fornøyd med det resten av dagen.
  > TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html  Psykisk påkjenning også for pårørende
  > Grethes ektemann kan ikke huske at noen spurte hvordan han hadde det da kona fikk brystkreft for 15 år siden. Det var helst hun som fikk oppmerksomheten. Her er deres råd.
  > Vit at du har noen personer som du stoler på, som du kan åpne deg for. Personer som er i stand til å ta imot det du sier, uten at de prøver å gi deg gode tips eller du må forklare. Du trenger bare fortelle hvordan du opplever det.
  > Pårørende må ta vare på seg selv og gjøre sine aktiviteter. – Selv om jeg syntes det var vanskelig når jeg lå der og var utmattet, visste jeg innerst inne at når han gjør sine ting, så greier han enda mer, sier hun.
  > Prioriter hverandre og gjør noe hyggelig sammen. – Vi fikk barnevakt og tok med parykken på helgeturer. Om jeg måtte ligge mye, så hadde jeg gode øyeblikk vi kunne bruke, sier Grethe.
  > (*Kilde: Grethe Røed og **Øystein Randeberg*)
  > Tips til pårørende!
  > Del dine erfaringer med noen du stoler på, som faktisk lytter og tar imot.
  > Ta vare på deg selv.
  > Gjør noe hyggelig sammen.

- [Leserinnlegg: Vi pårørende må stille opp i «etterkreftstiden»!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-parorende-ma-stille-opp-i-etterkreftstiden): De fleste av oss er gode støttespillere når kreften herjer hos pårørende, men jeg tror vi må bli flinkere til å fortsette med det i lang tid etter at kreften er borte!
  > ![Ung og voksen dame klemmer](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139981-1673615613/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Klem.jpg%20%28large%29.jpg Kanskje er det minst like viktig å fortsette å støtte når kreften er borte og livet skal gå videre på en ny måte, skriver Cecilie Thorsen i dette leserinnlegget.)
  > Tekst: Cecilie Thorsen
  > Foto: Privat og Stockphoto
  > Kreft er en utbredt sykdom som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende. Før fylte 80 år har fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og litt over 300 000 personer har kreft i sin sykdomshistorikk her i Norge nå.
  > Senest for noen dager siden fikk jeg vite at en god venninne har fått livmorkreft. Det er ikke første og dessverre sikkert ikke siste gang at noen nær meg rammes av den grusomme kreften!
  > Det er viktig at vi er der når folk er syke, men det er for lite fokus i samfunnet om «etterkreftstiden»! Hva som skjer med kroppen etter en så heftig sykdom og en behandling som kan beskrives med ordtaket «vondt, skal vondt fordrive»!
  > BLI MEDLEM I BRYSTKREFTFORENINGEN https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Media har alltid overskrifter og innhold om hvor sterk, heldig og så videre man er som vant over kreften, som nå favner om livet, lever hver dag som om det var den siste, sier at i dag er starten på resten av mitt liv, nå kan jeg endelig leve igjen og you name it!
  > Jeg mistenker at slike oppfatninger gjør at folk ikke våger annet enn å fremstille hvor heldige de var som overlevde. At de føler at de ikke kan «klage» med fare for å virke utakknemlig, siden de vant denne kampen. Kronisk syk
  > Selv har jeg operert ut en godartet cyste ut fra bukspyttkjertelen. For å gjøre en lang historie kort, som inkluderer mange operasjoner, har jeg i dag kronisk bukspyttkjertelbetennelse.
  > Forventningene er at jeg skal være glad det ikke var kreft og at jeg var heldig. Så lenge cysten er borte er jeg nesten frisk! Sannheten er den at å leve med en kronisk, usynlig sykdom ikke alltid er lett. Det er heller ikke lett for andre å forstå noe de ikke ser. Jeg kan bare så vidt ane hvordan det er for en som har fått forgiftet og strålt alle cellene (også de friske) i kroppen! Miste hår, miste kilo, få månefjes, få hjerte- og kar problemer, bli kronisk trøtt, deprimert, ha angst for døden osv.
  > Sannheten er den at å leve med en kronisk, usynlig sykdom ikke alltid er lett. Det er heller ikke lett for andre å forstå noe de ikke ser.
  > Etterkreftstiden
  > Jeg begynte å fokusere på «etterkreftstiden» da folk jeg kjenner fikk kreft og fortalte om senskadene sine, både fysiske og psykiske. Det fokuset hadde jeg ikke hørt før, bare at man var heldig som overlevde. Min bestefar er et eksempel på at døden ble en befrier fra et smerteinferno. Etter all behandling og medisinering han fikk de årene han levde med kreft, ville han neppe hatt noe godt liv etter den behandlingen. Kroppen var totalt nedkjørt.
  > Selv om Grethe var frisk, følte hun seg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > Det trengs definitivt mer fokus på «etterkreftstiden» i media og i samfunnet generelt! Kanskje er man blitt kjempesyk og deprimert etter at kreften er borte, mens de rundt en mener eller tror at nå må man sette skikkelig pris på livet! Det later nesten til at overleveren er programforpliktet til å nyte livet og «leve det til det fulle» når man igjen fikk livet i gave!
  > Det later nesten til at overleveren er programforpliktet til å nyte livet og «leve det til det fulle» når man igjen fikk livet i gave!
  > Kreftoverleveren har heller ikke lenger leger og sykepleieren rundt seg som ofte er gode støttespillere underveis i behandlingen. I tillegg må kreftoverleveren gå med klump i magen i opptil fem år, når de jevnlig er på sykehuset og sjekker om kreften er kommet tilbake eller ikke. Tiden etterpå minst like viktig
  > De fleste av oss er gode støttespillere når kreften herjer hos pårørende, men jeg tror vi må bli flinkere til å fortsette med det i lang tid etter at kreften er borte! Tiden etterpå er nok for mange minst like krevende som da de hadde diagnosen! De er ofte deprimerte, traumatiserte og lever med angst for tilbakefall … De må få lov til å være fortvilet fordi livet er så urettferdig at de i tillegg til kreften ikke lenger kommer tilbake til hvor de var før de fikk den!
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Jeg håper at vi alle kan skifte litt fokus. Ikke forvente at kreftoverleveren skal være så utrolig lykkelig og takknemlig for å få livet i gave. Det må være lov å være sint for at man ble syk, at livet ble forandret.
  > Pårørende bør fortsette å vise omsorg, empati og hjelpe til også etter at selve kreften er borte. Kanskje er det minst like viktig å fortsette å støtte når kreften er borte og livet skal gå videre på en ny måte.
  > Ta vare på hverandre.
  > Hilsen Cecilie Thorsen (bildet)

- [En kreftfri kropp med utslitt psyke](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/utslittpsyke): «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Slik ble Grethe Røed møtt av en NAV-ansatt da hun ikke evnet å delta i arbeidslivet som før. Hun var ferdig med brystkreftbehandlingen og kreftfri, men ikke frisk.
  > ![Kvinne ute i naturen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139896-1675169529/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/grethe_roed10.jpg%20%28large%29.jpg Det er 15 år siden fikk Grethe Røed brystkreft. Nå er hun kreftfri, men likevel 100 prosent ufør. Å akseptere at hun ikke ble frisk, på tross av friskmelding fra kreften, har vært en lang og tung prosess. )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Marie von Krogh
  > Å få en kreftdiagnose er beintøft for både kropp og psyke. Den gode nyheten er at de fleste brystkreftsyke i Norge blir erklært friske. Men for noen kan gleden og lettelsen komme med en uventet bakrus i form av psykiske plager i lang tid etterpå. Tapt identitet, angst og uro
  > Angst rundt mulige tilbakefall. Bekymringer rundt en kropp som er kreftfri, men ikke fungerer som før. Tapt identitet, tapt arbeidskapasitet, tapt selvbilde. Nedstemthet, stress, utmattelse og uro. Kjenne på en ekstrabelastning dersom familie, venner, arbeidsgiver eller NAV, forventer at du er frisk og glad igjen, mens du sliter med å finne tilbake til deg selv. Det krevende i å akseptere en annerledes hverdag og en fatigue https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft du ikke evner å komme ut av.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Grethe Røed fikk brystkreft for 15 år siden. Da var hun 35 år, gift og mor til to gutter på fire og sju. Røed var utdannet sosialantropolog og jobbet i NAV. I dag er hun 100 prosent ufør, men å akseptere at hun ikke ble frisk, på tross av friskmelding fra kreften, har vært en lang og tung prosess.
  > Hun forteller at hun følte seg verdiløs og stengte av følelsene. https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > En dag sa kroppen full stopp. «Jeg gikk til legen fordi jeg ikke fikk til å puste skikkelig, og beina var så tunge at jeg ikke klarte å bevege meg. Jeg visste ikke at jeg hadde angst, men legen min forklarte at symptomene mine var angstrelaterte.»
  > De psykiske plagene viste seg i form av kraftig hjertebank, nervøsitet, svimmelhet, pusteproblemer og lammelse i hele kroppen.
  > Grethe sier videre: «Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Jeg fikk en konflikt utad og med meg selv. Situasjonen var så tøff å stå i, at jeg ble en god skuespiller.»
  > Det forventes at du skal være takknemlig og glad for at du lever og er frisk. Psykisk uhelse hos kreftberørte må tas på alvor
  > Brystkreftforeningen er bekymret for at psykiske plager etter en kreftdiagnose usynliggjøres. Ingen som sliter mentalt etter å ha overlevd kreft skal føle at de må «ta seg sammen» eller skjule hvor inngripende og kompliserte de psykiske plagene kan være.
  > Grethe forteller om dette møtet med NAV:
  > «Utmattelsen min kom tidlig, og er det verste jeg har opplevd. Da jeg ble fulgt opp av NAV, sa veilederen min: «Du har ikke begynt å bli lat nå da?» Da brast alt, jeg var jo nesten blitt redd for det selv»
  > Grethes situasjon er ikke unik. De psykiske seneffektene av kreftbehandling må tas på alvor og forstås. Er helsevesenet rustet for en fremtid som tar psykisk helse på alvor?
  > Er helsepersonell gode nok til å informere om psykiske plager underveis i kreftbehandlingen? Blir kreftpasienters psykiske helse fulgt opp gjennom hele behandlingsløpet – og i tiden etterpå?
  > Generelt i samfunnet er det heldigvis en større forståelse for og åpenhet rundt psykisk helse og uhelse. Men dette utfordrer samtidig et helsevesen som sliter med bemanning på alle områder. Ikke minst har vi under pandemien blitt kjent med de lange køene hos kommunale psykologer.
  > Hvor er det politiske grepet som følger opp kunnskap om psykisk uhelse på en side, med et skikkelig hjelpeapparat på den andre?
  > Antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/kreft-i-2030/
  > Utdanner vi nok helsepersonell til å møte disse? Er det helsepolitiske planer for å følge opp alle som er kreftfrie, men ikke friske? Vi er sterkt bekymret for at helsevesenet i fremtiden ikke vil evne å ivareta kreftpasienters psykiske helse. Vilkårlig hjelp til dem som rammes
  > Blant dem som vil slite psykisk etter kreftbehandling virker det i dag vilkårlig hvem som får hjelp, hva slags hjelp som gis, og hvor den skjer.
  > Én pasient kan få tilgang til en kreftkoordinator i kommunen, mens en annen ikke aner at en slik finnes eller om ens egen kommune har dette tilbudet. Det er også tilfeldig om akkurat ditt sykehus har et poliklinisk tilbud til kreftpasienter som sliter med seneffekter.
  > Ingen som sliter mentalt etter å ha overlevd kreft skal føle at de må ta seg sammen.
  > Pasienter opplever dessuten at psykiske seneffekter sjelden er et tema hos fastlegen. Flere av dem som kontakter Brystkreftforeningen og forteller om psykiske plager sier:
  > *Om vi bare hadde visst det! Om noen bare hadde sagt noe om dette til oss underveis! *
  > Vi er sikre på at noen av de psykiske plagene kreftoverlevere sliter med i årevis, kan forebygges med tiltak tidlig i sykdomsforløpet. Det er også mange eksempler på at kreftpasienter som ikke skynder seg tilbake til jobb eller studier, har lavere risiko for å gå på en psykisk smell senere. Vi håper at kreftberørtes psykiske helse blir bedre ivaretatt fremover. At de som havner i Grethes situasjon blir møtt med større forståelse hos arbeidsgiver, på NAV-kontoret eller på andre arenaer i samfunnet.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Å overleve kreft er en gave, men prisen kan likevel være stor. Den prisen betaler hver eneste av de kreftoverlevende hver dag, med synlige arr på kroppen og usynlige sår på sjelen. En slik pris blir mye lettere å leve med dersom man både under og etter behandling blir ivaretatt av helsevesenet som et helt menneske, med forståelse for at brystkreft er noe som rammer både fysisk og psykisk.
  > Da Grethe var ferdig med kreftbehandlingen, følte hun seg ikke frisk. – Arbeidsgiver ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg fikk et press, som jeg også la på meg selv, og dette gjorde at jeg bare ble dårligere, forteller Grethe.

- [Vi skal fortsette å jobbe for brystkreftberørtes interesser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/medlemskontigent2023): I disse dager kommer medlemskontingenten til en postkasse nær deg. Den er en av våre viktigste inntektskilder og gjør det mulig å styrke våre medlemstilbud.
  > ![Pasient og lege som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310175-1675262371/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Pasientoglegesomsmiler.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Stockfoto
  > En av de nærmeste dagene mottar våre medlemmer et brev i posten. Der finner du faktura for 2023-kontingenten til Brystkreftforeningen.
  > Medlemskontingenten er en av våre viktigste inntektskilder. Den gjør det mulig å opprettholde og styrke våre medlemstilbud og arbeide for brystkreftberørtes interesser.
  > Meld deg inn her https://xreg.no/blimedlem/ffb
  > Som medlem får du blant annet medlemsbladet Athene, mulighet til å møte andre brystkreftberørte gjennom aktivitetstilbud i lokalforeningen, benytte likepersonstjenesten, delta på nasjonale nettverkssamlinger og bidra i Rosa sløyfe-aksjonen.
  > Vennligst benytt KID-nummeret på giroen. Betalingsfristen er 20. februar.
  > Ved betaling i nettbank vil du få forespørsel om å opprette avtalegiro for betaling av fremtidig kontinngent. Vi anbefaler bruk av avtalegiro.

- [Pasienter med aggressiv brystkreft har ikke tid til å vente på Beslutningsforum](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trodelvy): Den livsforlengende behandlingen av pasienter med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft har vært oppe til vurdering i snart to år. Det er nesten ikke til å tro at Bestillerforum i juni 2021 besluttet at denne vurderingen skulle være HURTIG.
  > ![Kvinne med kort hår](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310198-1675692882/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Anette%20profil%20firkant.jpg%20%28large%29.jpg Anette Robertsen er en av dem som venter på at Beslutningsforum skal godkjenne kreftmedisinen Trodelvy.)
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Privat
  > Anette Robertsen er en av dem som venter fortvilet på at Beslutningsforum skal godkjenne kreftmedisinen Trodelvy. Behandlingen vil kunne forlenge livet til rundt 50-60 norske kvinner med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft. Studier har vist at Trodelvy forlenger levetiden vesentlig sammenlignet med dagens standardbehandling.
  > Da Anette ble intervjuet av Sunnmørsposten tidligere i år, uttalte hun til avisen at hun har fått beskjed om at hun nok ikke lever ut dette året hvis ikke hun får Trodelvy. Samtidig har hun fått vite at hun kan leve i et par år hvis behandling med Trodelvy virker og sykdommen holder seg stabil. Hurtig behandlingstid?
  > Legemiddelverket meldte inn Trodelvy som sak til Nye Metoder mai 2021, og juni samme år besluttet Bestillerforum for nye metoder en *hurtig *metodevurdering med en kostnad-nytte-vurdering av behandlingen. I skrivende stund foreligger det fortsatt ingen vurdering eller beslutning fra Beslutningsforum. Hvis dette karakteriseres som hurtig behandlingstid, lurer vi på hva som defineres som normal behandlingstid. Er det tre år? Fire-fem år? Godkjent i Sverige
  > Til sammenligning besluttet NT- rådet (Rådet for nye Terapier) i Sverige at Trodelvy skulle tas i bruk i det offentlige helsevesenet allerede juni 2022. Mens i Norge tilbys nå Trodelvy kun på privat klinikk, hvor pasienten selv må betale for behandlingen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > At et medikament som kan forlenge liv bare kan komme til nytte for de som har økonomiske midler til behandlingen, er uforsvarlig og nok et eksempel på at det tar alt for lang tid før nye metoder og medikamenter blir godkjent av Beslutningsforum for nye metoder. Dette bidrar til et todelt helsevesen, der den store taperen er pasienter og pårørende som ikke har økonomiske midler til å betale for egen behandling. Alle må få samme behandlingstilbud!
  > Det er på høy tid at Beslutningsforum godkjenner Trodelvy slik at samtlige pasienter med metastatisk trippelnegativ brystkreft får tilgang på behandlingen. Det er betimelig å stille spørsmål ved måten Beslutningsforum for nye metoder vurderer innmeldte saker, hvordan de jobber, og om den lange behandlingstiden i verste fall vil kunne føre til tap av liv. Neste møte i Beslutningsforum er 13. februar. Til vår store skuffelse ser vi at Trodelvy nok en gang ikke er på sakslisten https://nyemetoder.no/konferanser/mote-i-beslutningsforum-for-nye-metoder-13-februar-2023.
  > Trippel negativ brystkreft
  > Forekommer hos omtrent 15 prosent av brystkreftpasientene.
  > Metastatisk brystkreft (brystkreft med spredning) innebærer at celler fra en brystkreftsvulst har spredd seg til organer utenfor det aktuelle brystet og til nærliggende lymfeknuter, som skjelett, lever, lunger og hjerne.
  > Kreftmedisinenen Trodelvy er en type cellegift som skal forhindre at svulsten vokser, deler og sprer seg.

- [- Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-ma-sikre-at-alle-far-det-beste-tilbudet-de-kan-fa-1): Det sier Camilla Skare, som 1. oktober 2021 tar over roret som daglig leder for Brystkreftforeningen. Den erfarne skipperen gleder seg til å gå om bord på skuta og ta fatt på alle oppgavene som venter.
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk AS*
  > - Nå er det viktig å komme i gang med møteplasser der en kan få faglig påfyll og gjenoppta det sosiale, sier Camilla Skare engasjert.
  > Den påtroppende lederen skarrer på r-en, men det er også alt som er igjen av stavangerdialekten hun snakket i 13 år.
  > Hun minnes en god barndom i oljebyen, der alle lekte med alle. Hun sprang rundt i dynejakke og sjøstøvler og elsket å henge i stallen. Det var en annen tid. Foreldrene var opptatt med sitt, og det var mye fri flyt og fri ferdsel blant barna. Camillas far reiste mye og hadde studert i USA. Han tok med seg spennende matoppskrifter hjem og fortalte historier fra reisene sine. Dette inspirerte datteren, som valgte å reise i farens fotspor over Atlanteren. Hun tok en bachelor og master i USA, tilsvarende en norsk siviløkonomutdannelse. Siden fortsatte hun å reise mye, både gjennom jobben og privat. **Møt mennesker med nysgjerrighet**
  > - Det å møte mennesker med en annen bakgrunn og fra en annen kultur, har lært meg mye. Det er viktig å prøve å se mennesket *bak*. Bakgrunnene former oss, og derfor ser vi verden med forskjellige øyne, påpeker Camilla.
  > Hun tenker seg om før hun utdyper:
  > - Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende, sier hun med alvor i de blå øynene.
  > Denne nysgjerrigheten tar hun med seg inn i sin nye jobb, og hun gleder seg til å bli kjent med både ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere.
  > - Selv om alle organisasjoner og miljøer er ulike, opplever jeg at jeg forstår foreningens utfordringer. Jeg håper og tror at det at jeg er fremoverlent, resultatorientert og handlekraftig og dessuten glad i mennesker, gjør at jeg kan bidra til å ta foreningen videre.
  > Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende
  > *- Hva tror du blir sentrale fokusområder for Brystkreftforeningen fremover?*
  > - Likepersonsarbeidet er et viktig og prioritert kjerneområde i dag og vil fortsette å være det. Det kan være behov for å ytterligere styrke eller legge bedre til rette for dette arbeidet for å nå ut til alle som ønsker det. **Medbestemmelse**
  > Et annet viktig fokus vil være påvirkningsarbeid.
  > - Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få. Og både ulike medlemsgrupper og den enkelte pasient kan ha forskjellige behov, sier hun.
  > Påvirkning overfor aktuelle myndigheter og aktører for å sikre best mulig oppfølging og medbestemmelse både under og etter behandling, vil være et prioritert område.
  > - Samtidig er det viktig at vi har de beste og mest hensiktsmessige screeningprogrammene som mulig, slik at vi tidlig får avdekket forstadier til brystkreft. Her er Norge dessverre ikke blant de beste i klassen, og det ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter hun med engasjement i stemmen.
  > Det er mange spennende oppgaver som venter på foreningens nye leder. Da er det godt at hun har med seg noen solide verdier hun kan navigere etter i hverdagen.
  > - Integritet er en viktig verdi for meg, å handle ærlig og redelig og sørge for at ord og gjerninger samsvarer. Å stå for det man mener er rett, selv om det koster. Det er jeg opptatt av, og det gjør at folk vet hvor de har meg, sier Camilla og smiler.
  > En annen verdi hun styrer etter er raushet. Både det å være raus overfor andre, men også å møte andre med åpenhet, nysgjerrighet og vennlighet.
  > - Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger. Raushet er også å unne og ønske andre suksess – og faktisk hjelpe dem til det. Og så må man ikke glemme å være raus med seg selv, legger hun til.
  > Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger.
  > Åpenhet er også en viktig verdi for Camilla. Åpenhet er nødvendig for å sikre effektiv kommunikasjon og redusere misforståelser. Og slik hjelper man også andre til å ta gode valg.
  > - Jeg forsøker å lytte aktivt og reflektere over hvordan jeg møter og tolker andre. Å være åpen hjelper meg til å forstå andre og selv bli forstått slik jeg ønsker. **Mot til å tenke annerledes**
  > Den engasjerte siviløkonomen spør om hun får lov til å føye til en siste verdi som er viktig for henne?
  > - Mot er en undervurdert verdi. Jeg ønsker å være i førersetet i mitt eget liv, en skipper på egen skute! Ikke bare når jeg seiler, som er min favoritthobby på fritiden, men også på jobb. Men det er ofte lettere sagt enn gjort.
  > I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte.
  > Når Camilla står foran en personlig utfordring, prøver hun å se for seg om hun – på sine eldre dager – ville være glad for at hun ikke gjorde det eller det, eller om hun vil være glad for at hun prøvde, selv om hun ikke skulle lykkes. Det har også vært viktig for henne å vise døtrene at man kan få til det meste, hvis man bare tør å satse.
  > - I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte. Til det trengs det mot, sier hun med ettertrykk.
  > *- Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?*
  > - Jeg håper kollegaer oppfatter meg som en åpen, nysgjerrig leder som er til stede og er tilgjengelig med godt humør! Det er viktig å le, og jeg ler lett, sier hun med et stort smil.
  > Camilla forteller at hun er resultatorientert og får energi av å løse oppgaver og nå mål.
  > - Teamarbeid og felleskap betyr mye – at vi lykkes og løser ting i fellesskap og gleder oss over hverandres suksesser. Det er viktig for meg at vi alle trives med det vi gjør og med hverandre, understreker hun. **Det er lov å gjøre feil**
  > Hun ønsker seg et arbeidsmiljø der alle er trygge på å spille hverandre gode, der man tør å tenke nytt og der det er lov å feile.
  > - Skal man klare å skape en arbeidshverdag som man gleder seg til når man står opp om morgenen, er det en grunnleggende forutsetning at alle opplever at de gjør en jobb som er meningsfull og som de er stolte av, legger hun til.
  > *- Når er du i flytsonen?*
  > - Når jeg er motivert, engasjert, fokusert og såpass oppslukt at jeg glemmer tid og sted, svarer hun kjapt, før hun utdyper:
  > - Hvis man har de ferdighetene og ressursene (ikke minst støttespillere) som skal til for å løse en utfordring, blir enhver oppgave eller utfordring et mål man ønsker å oppnå og gleder seg til å løse, og ikke et problem.
  > På fritiden liker Camilla å seile, gjerne regatta, og der gjelder det samme. Når man seiler er alle enkeltpersoner og oppgaver, små som store, like viktige for at man skal lykkes, påpeker hun.
  > - Når vi er enige om hvor vi skal og vet hva vi skal gjøre, er trygge på og spiller hverandre gode … Når det er lov å gjøre feil og kommunikasjonen er konstruktiv og åpen. Da glemmer jeg tid og sted, sier hun.
  > Det er i naturen Camilla henter energi.
  > - Jeg bruker naturen året rundt, men setter ingen farts- eller lengderekorder, sier hun spøkefullt.
  > - Noen ganger kan jeg bare ta med meg en bok ut, finne meg et øde sted med sol og gjerne god utsikt og slappe av. Leder for Brystkreftforeningen, Camilla Skare
  > Alder: 53 år
  > Sivilstatus/familie: Single, to døtre, 19 og 22.
  > Bosted: Oslo
  > Tidligere jobber: Daglig leder i Indias barn, kampanjeleder i Amnesty, markeds- og kommunikasjonssjef i Econa, markedssjef i Finansforbundet og Sunkost.

- [– Enkelte tror at kreft er en straff fra Gud](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/noen-tror-at-kreft-er-en-straff-fra-gud): Rania Al-Nahi møter muslimer som ikke tør fortelle at de har fått kreft. Sykdommen oppfattes som en straff, og er derfor forbundet med skam og tabu.
  > ![Kvinne som er muslimsk omsorgsarbeider](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310264-1677053230/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Rania%202.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Hun er glad for at flere norske sykehus nå møter pasientenes behov for å snakke med noen som har muslimsk bakgrunn. Hun kaller seg ikke religiøs leder, men muslimsk omsorgsarbeider, fordi det bedre beskriver rollen hennes i prestetjenesten.
  > *– Hva er det beste med jobben din som muslimsk omsorgsarbeider?*
  > – At jeg møter mange forskjellige mennesker hele tiden. Jeg lærer så mye om alle dem som opplever ulike former for livskriser, om sykdom, glede, sorg og død. Nærvær
  > *– Hvem oppsøker deg?*
  > – Helsepersonell på sykehusavdelingene videreformidler bestillinger ut fra pasient eller pårørendes ønske. Pasienter på poliklinikken henvises også til meg ved behov, sier hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Al-Nai er tilknyttet seksjon prestetjeneste (se faktaboks), så henvendelsene går gjennom dem.
  > – For meg handler samtalen om *nærværet*. Det er nesten noe magisk ved å møte pasienter og pårørende. Jeg ser på dette møtet som hellig grunn der vi sammen reflekterer over vanskelige tema, som hvordan man håndterer sykdom og forstår det. Det kan også være eksistensielle spørsmål, om hva som gir mening og hva som gir håp. Jeg sitter ikke med noen fasitsvar, det er pasienten som sitter med dem. Min rolle er nærvær og å hjelpe dem med å reflektere, forklarer Al-Nahi.
  > Hun forteller at det trenger ikke være religiøse spørsmål, men at de snakker om det som er viktig for pasienten.
  > – Jeg tror terskelen for å oppsøke meg er høyere. Det er mange tema som forbindes med skam og tabu. Koranen gir jo mye veiledning, så for mange pasienter er den åndelige omsorgen en integrert del. Men mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er, sier hun engasjert, og fortsetter:
  > – Pasientens rettigheter er en del av verdigrunnlaget i norske helsetjenester. Ingen beslutninger skal tas utenom deg, og dette er også nedfelt i FNs menneskerettigheter https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter, forteller Al-Nahi.
  > Mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er. Hele mennesket
  > *– Hvordan kan du hjelpe en brystkreftpasient?*
  > – Muslimske pasienter, slik jeg har sett, integrerer religiøs tro og eksistensiell omsorg. Noen ønsker å holde sykdom skjult for påførende. Man må respektere pasientens ønsker, og derfor er det viktig å kartlegge hvorfor de ønsker å holde sykdommen skjult i deler av eller hele prosessen, sier hun.
  > Les mer: Studie om oppfølging av muslimske kreftpasienter i USA https://www.healio.com/news/hematology-oncology/20170302/research-into-experiences-of-muslim-cancer-survivors-may-lead-to-new-interventions-reduce-disparitie
  > Innholdet i møtene varierer. Al-Nahi leser blant annet fra koranen, gir veiledning i åndelig og eksistensiell omsorg og snakker om veien videre.
  > – Mange snakker om døden og er redde for å dø når de får en kreftdiagnose. I islam er døden en mer naturlig del av livet. Muslimer flest tror at dette livet bare er midlertidig, og at sjelen vår skal videre et sted, forklarer Al-Nahi.
  > Vi mennesker har et følelsesaspekt rundt dette med døden, har hun erfart.
  > – Ingen mennesker er like, og vi møter livskriser ulikt uansett om vi deler tro eller livssyn. Det finnes ikke noe fasitsvar. Litt av vår oppgave er å ta vare på *hele* mennesket og legge til rette for dette når livet blir ekstra sårbart, sier hun, og legger til at en holistisk tilnærming til mennesket også brukes i islam.
  > Hun tror helsearbeidere kan være tilbakeholdne med å snakke om religiøse spørsmål, siden religion blir sett på som noe intimt og personlig i Norge.
  > Les mer: Helsearbeidere bør unngå et forenklet kulturelt og religiøst perspektiv https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2020/11/rom-religion
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Kan man benytte seg av tilbudet før/etter en kontroll? *
  > – Vi møter pasienter på sengepost og poliklinikk, så ja, man kan benytte seg av tilbudet. Mange pasienter kan gå inn i en sorg. De spør f.eks.: «Hva er meningen med livet, og hva er viktig for meg nå? Hvordan skal jeg takle dette videre?»
  > *– Kan man ta kontakt etter at behandlingen er avsluttet?*
  > – Pasienten møter ofte en vegg når en er ferdig på sykehuset, og derfor er det viktig at helsepersonell åpner opp for tematikken flere ganger i løpet av behandlingstiden. Mange kan bruke tid på å bearbeide og ta inn over seg det som skjer. Spør heller en gang for mye enn en for lite. Når behandlingen er ferdig, ivaretas som hovedregel samtalebehov på kommunalt nivå, sier Al-Nai. Straff fra Gud
  > *– Hvordan kan det hjelpe pårørende å snakke med deg?*
  > – Pårørende kan ha nytte av å komme hit sammen med pasientene for å snakke om og forstå hvordan sykdommen skal håndteres. Andre trenger en skulder å gråte på, eller en hånd og holde i. Ritualer kan også hjelpe, forteller hun.
  > Noen pårørende vet ikke hvordan de skal snakke til sitt miljø.
  > – Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam. Snakk med meg hvis du trenger hjelp til å takle vanskelige spørsmål, oppfordrer Al-Nahi.
  > Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam.
  > Hun forteller at noen trenger å finne religiøse referanser, og mange bruker Koranen og profetens lære i Hadith-litteraturen https://snl.no/hadith.
  > – Profetens måte å leve på innenfor helseaspektet, er fortsatt aktuelt. Det å være en hyrde for flokken din, som en integrert del av omsorgsarbeidet. Men de religiøse skriftene må forstås i dagens kontekst, for mye har endret seg og medisin og vitenskap har kommet mye lenger. Det kan bli problematisk hvis troen er bokstavtro, understreker hun.
  > Rania Al-Nahi
  > Muslimsk samtalepartner ved Ahus (Akershus Universitetssykehus). Er knyttet til Samtalepartnertjenesten ved Ahus i en prosjektperiode (2022–2023)
  > Fra 2022 har Ahus etablert egen samtalepartnertjeneste for tro og livssyn som supplement til sykehusprestens virksomhet. Sykehuset tar imot pasienter fra blant annet de nordlige bydelene i Oslo, som Alna, Grorud og Stovner, og mange med minoritets- og muslimsk bakgrunn.
  > Les mer om tilbudet på www.ahus.no/avdelinger/medisinsk-divisjon/prestetjenesten http://www.ahus.no/avdelinger/medisinsk-divisjon/prestetjenesten
  > Er religiøs leder (Imam er en begrenset tittel i Norge og forbeholdt menn). Har tatt master i lederskap, etikk og samtalepraksis ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo.
  > Er også tilknyttet prestetjenesten ved Lovisenberg Diakonale Sykehus https://lovisenbergsykehus.no/avdelinger/prestetjenesten/samtaletilbud-tro-og-livssyn.
  > Les mer: Å finne Gud i terapirommet https://psykologisk.no/2022/02/a-finne-gud-i-terapirommet/

- [– Atlfor mange kreftpasienter skynder seg tilbake til jobb  ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb): Kreftsykepleier Solveig Fridheim Torp tror at mange av de psykiske plagene som langtidsoverlevere sliter med, kan forebygges med tiltak som settes inn tidlig.
  > ![Ekspert](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310358-1677490342/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/2W9A9302%20kopi%20%281%29.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Elisabeth Tønnesen og Kristoffer Roller/Unsplash Psykisk helsehjelp under behandling
  > Når du mottar kreftbehandling og er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, er det naturlig å ta opp psykiske plager med behandlende lege eller sykepleier/kreftsykepleier. Dette kan du gjøre på poliklinikken eller på sykehusavdelingen der du er innlagt. Behandlende lege har ansvar for behandlingen din, og trenger også å høre om de psykiske påkjenningene, selv om tiden er knapp. I tillegg kan du benytte deg av fastlege og helsetjenester i kommunen. Svært mange kreftpasienter er i et pakkeforløp, og da kan forløpskoordinatoren på sykehuset bistå.
  > – Mange kan holde igjen på usynlige, psykiske plager fordi en tenker at dette vil påvirke behandlingsforløpet. Pasienter kan underrapportere plager for å forsikre legen om at de vil tåle kreftbehandlingen. Det er viktig å formidle alle typer bivirkninger og plager, understreker Torp.
  > Psykisk plager defineres her som plager som påvirker deg ofte, men ikke alltid. Du er ikke urolig hele tiden, men kan ha en uro som kommer og går. Grensene mellom plager og lidelser er ikke alltid så tydelige, men her defineres psykiske plager som tilstander som kan være belastende, men ikke så kraftige at de utgjør en diagnose.
  > Les mer: – Selv om jeg egentlig var frisk, følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang
  > Det er helt normalt å kjenne på uro når du befinner deg i en krevende livssituasjon, og det kan hjelpe å anerkjenne dette. Psykiske plager kan påvirke tanker, følelser, adferd og væremåte. Mange erfarer at plagene reduserer livskvaliteten i stor grad. De kan påvirke hvordan du fungerer i hverdagen. Kan hende fungerer du, men det er helt på grensen til å kalles en velfungerende hverdag. «Treatment burden» brukes mye i forskning og peker på byrden av behandlingen som pasienten har vært gjennom, og at årsaken til plagene skyldes belastningen ved behandlingen.
  > – Det er relevant å stille spørsmål ved hvor mye behandling pasienten skal ha, sier Solveig Fridheim Torp.
  > Tips!
  > Når du merker stress, uro og engstelse kan kognitive metoder og tilnærming være til hjelp. Disse kan man eksempelvis lære seg og øve på gjennom bruk av mindfulness, som kan ha effekt ved livsvansker av ulike slag. En del har god nytte av å bruke en app med instruksjon. Det finnes flere aktuelle mestringsgrupper – og kurs.
  > Les mer om mindfulness https://tidsskriftet.no/2013/08/intervju/oppmerksomt-til-stede
  > Snakk med en kreftsykepleier
  > En kreftsykepleier er spesialisert innenfor kreft og har fokus på helhetlig behandling og oppfølging av pasienter i alle aldre, inkludert pårørende. Kreftsykepleiere jobber i alle sykdomsfaser, på ulike nivå i helsetjenesten, og kan kartlegge og møte pasientens behov. – Det er sterk tradisjon for tverrfaglig samarbeid innenfor det onkologiske fagfeltet. Leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer og kreftsykepleiere m.fl. samarbeider for å gi pasienten en helhetlig behandling, forteller Torp.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Kreftsykepleieren har kompetanse til å gå inn i de vanskelige samtalene og kan snakke med kreftpasienter om tema som er krevende å sette ord på. – En kreftsykepleier kan ta imot og forstå naturlige reaksjoner. De kan normalisere, støtte og gjøre det lettere for pasienten å sette ord på vanskelige følelser, sier Torp.
  > Seksuell helsehjelp er også psykisk helsehjelp
  > Kreft og kreftbehandling kan medføre endret seksuell helse på ulike måter. Dette påvirker igjen ofte den psykiske og emosjonelle helsen. Forskning viser at det er stor forekomst av seksuelle plager eller seksuelle dysfunksjoner hos personer som rammes av kreft, sammenliknet med befolkningen for øvrig.
  > Noen diagnoser kan gi større grad av seksuelle utfordringer, men all kreft kan gi plager som berører individets seksuelle helse. Det kan handle om endret seksuell funksjon, evne til nytelse og/eller endret kroppsbilde/selvbilde. Rolle og identitet påvirkes også for mange.
  > Se video om vanlige seksuelle problemer som kreftpasienter kan slite med https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp
  > En autorisert sexologisk rådgiver eller sexolog har relevant helsefaglig bakgrunn og videreutdanning innenfor sexologi, som er en tverrfaglig videreutdanning. Hen kan gi seksuell helsehjelp i form av kartlegging, veiledning og terapeutisk samtale. Dette kan bidra til økt trivsel og livskvalitet. Noen seksuelle plager er direkte og fysiske. Andre har mer indirekte og sammensatt karakter. I noen sammenhenger kan det være behov for annen oppfølging og mer spesifikk rådgivning. Helsepersonell kan bidra gjennom å lytte, ha en «seksualpositiv holdning» og komme med råd utfra kunnskap og erfaring.
  > Pasienter med endret seksuell helse kan ha rett på seksualtekniske hjelpemidler. Ta kontakt med legen din, som kan bestille fra NAV https://www.nav.no/soknader/nb/person/hjelpemidler-og-tilrettelegging/seksualtekniske-hjelpemidler. Hjelpemiddelet sendes til legen eller hjem til deg. Les mer om ordningen på www.nav.no http://www.nav.no Det er vesentlig at ansatte i helse- og omsorgtjenesten kjenner til pasienters rettigheter også på dette området. Da kan helsepersonell bidra med informasjon og veiledning. Psykisk helsetilbud etter kreftbehandling
  > Etter at du er ferdig med kreftbehandling, kan fastlegen hjelpe deg i konsultasjoner eller ved å henvise videre. Kreftsykepleier og kreftkoordinator i kommunen er også viktige ressurser, dersom din kommune har denne tjenesten.
  > – Kreftkoordinatorer og kreftsykepleiere har en viktig funksjon. Dessverre varierer tilbudet fra kommune til kommune. Kanskje har kreftkoordinatoren en redusert stillingsprosent. Da kan det være krevende å følge opp pasientene, hvis kommunen i tillegg er stor. Om dette er et reelt samtaletilbud for den enkelte, avhenger blant annet av stillingsprosent og befolkning, sier Torp. Hun legger til at kreftkoordinator kan f.eks. kartlegge, gi veiledning og koordinere med andre instanser utfra pasientens behov.
  > Rask psykisk helsehjelp https://www.kognitiv.no/hjelp-til-deg/behandlingstilbud/rask-psykisk-helsehjelp/ finnes i 59 norske kommuner. Dette er et tilbud til personer med milde og moderate psykiske helseplager. Her kan du få noen verktøy mot f.eks. uro, engstelse og søvnproblemer. Du finner mer info på kommunenes hjemmesider, skriv inn «rask psykisk helsehjelp» i søkefeltet. Se f.eks. Trondheim https://www.trondheim.kommune.no/tema/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helse/rask-psykisk-helsehjelp/, Kristiansand https://www.kristiansand.kommune.no/raskpsykiskhelsehjelp eller Ålesund https://alesund.kommune.no/helse-og-omsorg/psykisk-helse-og-rusteneste/rask-psykisk-helsehjelp/
  > Vardesentrene https://kreftforeningen.no/vardesenteret/?gclid=Cj0KCQjw--2aBhD5ARIsALiRlwDN78N5zCu0idAdEFwpwqHRe1lg4HPZkg1MNv4NG3txaQoOjc8H6XwaAmdfEALw_wcB er et samarbeid mellom Kreftforeningen og syv norske sykehus. Det er en gratis møteplass for kreftpasienter, og ulike fagpersoner, som psykologer, fysioterapeuter og ernæringsterapeuter er tilknyttet sentrene. På www.kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud http://www.kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud
  > kan du finne ditt nærmeste senter og se hvilke fagpersoner du kan dra nytte av.
  > Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/ er et unikt tjenestetilbud til blant annet kreftoverlevere i Rogaland.
  > – Kreftomsorg Rogaland er et poliklinisk psykososialt tilbud til alle som har eller har hatt kreft, men også til pårørende og etterlatte. Mange erfarer at våre tjenester er avgjørende i kreftrehabiliteringen, uavhengig av diagnose og sykdomsfase. Vi håper at flere blir inspirert til å starte lignende tjenestetilbud andre steder i landet, sier Torp.
  > Det var jo ikke sånn det skulle bli …
  > I 2020 var det 37 prosent av kreftoverleverne i Norge som hadde hatt kreft i mer enn 5 år. Denne store gruppen med langtidsoverlevere kan trenge helsehjelp som møter deres plager over tid. Men helsetjenesten er ikke rigget for å hjelpe denne gruppen over veldig mange år, påpeker Solveig Fridheim Torp. Hun tror derfor det er viktig å være tidlig er ute med å anerkjenne også de psykiske plagene hos de som får kreft.
  > STØTT OSS https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > – Det er ikke bare de fysiske plagene som skal følges opp, men også sosiale og psykologiske plager. Den psykiske belastningen mange opplever, har flere navn, som stress, uro, eller engstelse. Hvis kreftpasienten tidlig vet at dette skal jeg være oppmerksom på, og motta hjelp for, så er muligheten for god håndtering større. Hvis en også anerkjenner de emosjonelle sidene ved å gå gjennom kreft og kreftbehandling og lærer seg mestringsstrategier, er sjansen større for at livet kan bli litt lettere på lang sikt, sier Torp.
  > Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter. Psykiske belastninger
  > Torp understreker at plagene er sammensatte og individuelle hos en langtidsoverlever. Det er mange forhold som spiller inn.
  > – Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter på mange plan. Selv om du har vært heldig, er det et paradoks at plagene er så store at du kan lure på hvordan du skal stå i situasjonen, forklarer Torp.
  > Andre plager som kan være psykisk belastende er f.eks.:
  > kronisk trøtthet
  > smerter
  > nedsatt eller manglende fruktbarhet
  > endret seksuell helse
  > endret rolle og identitet
  > nedstemthet
  > endret utseende
  > ernæringsutfordringer
  > Solveig Fridheim Torp
  > Faglig leder ved Kreftomsorg Rogaland. Har master i helsevitenskap, og er også kreftsykepleier og sexolog med NACS-autorisasjon https://www.nfks.no/autorisasjon/.
  > Har bred erfaring med behandling, rehabilitering og palliasjon fra blant annet Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og Montebellosenteret.
  > Les mer om sexologtjenesten https://www.kreftomsorg.no/tjenester/sexologisk-radgivning/ og andre tilbud ved Kreftomsorg Rogaland: www.kreftomsorg.no http://www.kreftomsorg.no
  > Lenge siden du fikk kreft? Du kan fortsatt få hjelp!
  > Livet for langtidsoverlevere er like forskjellig som andres liv. Hverdagen kan endre seg både fysisk, psykisk, relasjonelt, jobbmessig osv. For å ha et godt liv kan langtidsoverlevere ha behov for tiltak både på individ- og samfunnsnivå, understreker Solveig Fridheim Torp.
  > Det er vesentlig at helsepersonell kartlegger og har en helhetlig tilnærming, som også inkluderer emosjonelle og psykiske perspektiver. Still spørsmålet «Hva er viktig for deg nå?»
  > – Det er viktig at det skapes trygghet så pasienten kan åpne seg. Koordiner tjenester ut ifra behov, trekk inn pårørende og ressurser som pasienten har rundt seg, og jobb med å styrke pasientens egne mestringsstrategier, sier Torp.
  > Stress-reduserende tiltak kan f.eks. være terapeutiske samtaler. På rehabiliteringsopphold https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/rehabilitering-og-andre-hjelpetilbud/ møter du dyktige fagfolk og får mulighet til unik erfaringsutveksling med andre. Videre er Frisklivsentral https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/frisklivssentral/ et kommunalt tilbud mange steder.
  > – Du kan også snakke med fastlegen om psykiske belastninger. Noen ber om dobbeltime, tipser Torp.
  > På samfunnsnivå er vi heller ikke i mål, påpeker hun.
  > – Det er heldigvis en økt forståelse i samfunnet om at selv om du er ferdig med behandling, er mye snudd på hodet. Men vi har fortsatt en lang vei å gå med å anerkjenner de usynlige plagene, sier hun. Samhandling i helsevesenet
  > Skal de psykologiske plagene fanges opp, er det viktig at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har tett kontakt og samarbeider godt.
  > – Fastlegeordningen er viktig, og kreftkoordinatorene likeså. Vi må ha et større fokus på å ruste kreftoverlevere i årene som kommer. Vi trenger et langtidsoverleversystem! Det finnes noen poliklinikker for seneffekter, men tilbudet er for dårlig og dekker ikke hele landet, sier Torp engasjert.
  > Hun peker også på at fastlegene i større grad bør henvise til rehabiliteringsopphold. Hvis legen sier «trenger du det?» så underkjennes pasientens plager, og da er det ikke rart om kreftoverlevere dropper å søke.
  > – Du må ikke være dårlig for å dra på rehabiliteringsopphold. Det handler om å motta hjelp for å komme seg videre på alle plan, både fysisk og psykisk. Det er faktisk fint om du er i ok form til å motta denne hjelpen, sier hun, og legger til:
  > – Vi må også ha mer fokus på seksuell helse i rehabiliteringen, og bryte ned tabuer knyttet til skyld og skam, understreker hun. Forståelse fra arbeidsgiver
  > Hvis arbeidsgiver møter den ansatte med støtte og velvilje, er veien tilbake til arbeidslivet mindre bratt. Men det er ikke alltid arbeidsgiver har nok kunnskap til å møte alvorlig syke. Da må man øke kompetansen, oppfordrer Torp.
  > Pasienten trenger også å bli kjent med rettighetene sine rundt stønader, sykemeldinger etc., og dette må helsetjenesten informere om, mener Torp.
  > – Du har jo ikke bedt om å bli syk, og det er din rett å få sykemelding. Sykemeldingsperioden er viktig også med tanke på å rehabilitere deg selv, fysisk og psykisk, og øke egen «robusthet» Hvis en skynder seg tilbake, vil mange angre på det i ettertid. Det kan også være nyttig med rehabilitering i forlengelsen av kreftbehandlingen, når du har opplevelsene ferskt i minne, forklarer hun.
  > Torp tror også omgivelsene har større forståelse for at du er sykmeldt i den «tidlige» fasen. Men press fra samfunnet og en selv gjør at mange går for raskt tilbake i jobb.

- [ – De som har det «greit nok» har også rett til prestetjeneste!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/de-som-har-det-greit-nok-har-ogsa-rett-til-prestetjeneste): – Når personalet tipser om meg, tenker noen: Er jeg så syk, går det mot slutten? Noen tenker også at prestetjenesten kun er for troende, sier sykehusprest Liv Ingrid Svela.
  > ![Sykehusprest](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310482-1677831130/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Liv%20Svela%20%281%29.jpg%20%28large%29.jpg –  Jeg har lært så mye av de jeg har snakket med. Det er både fint og slitsomt. Ingen dager er like, og jeg vet ikke hva som skjer i løpet av dagen, sier sykehusprest Liv Ingrid Svela.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Hun understreker at prestetjenesten snakker med *mennesker*.
  > – Vi er ikke der for å vinne medlemmer, eller for at de skal bli kristne. De som henvender seg til oss, skal bli møtt på det som er deres tema. Vi har ingen agenda eller ønske om å invadere. Ikke i det hele tatt, sier hun.
  > Liv Ingrid Svela synes hun har en utrolig flott jobb, og har ingen planer om å slutte, selv om hun har hatt samme jobb i 33 år. Hun opplever dessuten at det blir mer og mer bruk for henne. Gode menneskemøter
  > *– Hva er det beste med jobben din som sykehusprest?*
  > – Det er mye som er bra med denne jobben, men generelt er møtene med pasienter og pårørende ordentlig meningsfullt. Det å få lov til å møte andre og være i den ærlige, åpne og direkte kommunikasjonen. Gode møter mellom mennesker der en ikke trenger å sensurere så mye eller forestille seg.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Det er ikke alltid at de som henvender seg tør å være ærlige og åpne, men det skjer merkelig ofte, erfarer Svela.
  > – Det oppstår uten at jeg vet hvorfor, og kan for eksempel påvirkes av måten en kommer inn i et rom på. Jeg har ingen åpningsreplikk, og prøver å være ærlig i kontakten på hva jeg ser og hva jeg hører. Jeg prøver å ha en oppmerksomhet på å møte denne unike personen, ikke «bare» en pasient med en diagnose. Det som er merkelig, er at en må stadig trene seg på å ha denne åpne holdningen i menneskemøter.
  > **Liv Ingrid Svela**
  > Hovedprest ved Haukeland universitetsjukehus https://helse-bergen.no/avdelinger/forskings-og-utviklingsavdelinga/prestetenesta i Bergen.
  > Leder et stort team med fire andre prester, en kulturrådgiver og en sykehusimam. Klikk her for kontaktinfo https://helse-bergen.no/avdelinger/forskings-og-utviklingsavdelinga/prestetenesta#tilsette-ved-prestetenesta
  > Prestetjenesten ved sykehuset har beredskap hele døgnet.
  > E-post: sykehusprest@helse-bergen.no mailto:sykehusprest@helse-bergen.no, Tlf.nr: 55 97 50 00   Kan snakke fritt
  > *– Hvem oppsøker deg?*
  > – De aller fleste som kommer til meg, får det anbefalt av ansatte ved sykehuset. Det er mange som ikke vet hva en sykehusprest gjør, og det er ikke så lett å forklare det, heller. Men vi er de eneste på sykehuset som ikke driver behandling. Vi er klinikere uten et behandlingsoppdrag, og derfor skriver vi ikke journal. De blir heller ikke lest av oss. Noen oppsøker oss av den grunn, så kan de dele tankene sine uten at de journalføres.
  > *– Hvordan kan du hjelpe en brystkreftpasient?*
  > – Det er vanskelig å gi et generelt svar på dette, fordi det er mange forskjellige mennesker som oppsøker oss, og alle er ulike. Det handler om å møte et og et menneske, uansett hva slags diagnose en har vært gjennom. Hvem er jeg når jeg er pasient?
  > Pasienter kan oppleve en depersonalisering i møte med sykehuset, påpeker Svela. De har på seg sykehusklær, og yrkesrollen eller for eksempel morsrollen, er byttet ut med pasientrollen.
  > – «Hvem er jeg når jeg er pasient, er jeg den samme personen?», spør mange seg. Du kan nesten miste litt av deg selv. Derfor er jeg opptatt av at jeg snakker med *mennesker*, ikke pasienter.
  > Les også: – Noen tror kreft er en straff fra Gud https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/noen-tror-at-kreft-er-en-straff-fra-gud
  > Svela får tilbakemeldinger på at mange opplever at tjenesten er til hjelp, og det er hun glad for. Men jo mer opptatt hun er av å hjelpe, desto mindre klarer hun å lytte til det som er, og prøve å forstå.
  > – Det kan høres enkelt ut å lytte, men det å *virkelig* lytte og søke å forstå er vanskelig. Det er forskjell på de som bare hører, og de som prøver å forsøke å forstå hvordan det er å være deg akkurat nå.
  > Det er forskjell på de som bare hører, og de som prøver å forsøke å forstå hvordan det er å være deg akkurat nå.
  > *– Kan man benytte seg av tilbudet før og/eller etter en kontroll? *
  > – Det er fullt mulig. I dag følges mange pasienter opp på poliklinikker. De er ikke innlagt på sykehuset i flere dager, slik det var før i tiden. Vi må følge pasientene, og det betyr at de kan ta kontakt når de skal hit, også i forbindelse med etterkontroller. Også et tilbud til pårørende
  > Her har også pårørende fått en helt ny rolle, siden det er så mye mer av tiden som leves hjemme, understreker sykehuspresten.
  > – Lever en tett sammen, må en ta et medansvar. Pasienten trenger en nær hjelper som forstår sykdommen og kan være en støtte i forhold til den. Det både krever mer av – og gir mer til pårørende.
  > Vi må følge pasientene, og det betyr at de kan ta kontakt når de skal hit, også i forbindelse med etterkontroller.
  > Svela understreker at det er lav terskel for å ta kontakt. Mange henvender seg når de føler de trenger noe ekstra, eller når livet virkelig er i krise. Men også de som ønsker samtale og har det «greit nok» kan møte oss.
  > *– Kan man ta kontakt etter at behandlingen er avsluttet?*
  > – Tilbudet er helst rettet mot de som har en avtale på sykehuset. Som nevnt kombinerer vi fint med en poliklinikk-time. Men det går an å ta en telefon til oss.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Hvordan kan det hjelpe pårørende å snakke med deg?*
  > – Jeg forsøker å møte dem i deres situasjon, som er annerledes. Jeg ønsker å lytte og prøver å forstå hvordan det er å være dem. Hvilke ressurser de har, og hva som har hjulpet tidligere når livet har vært vanskelig. Jeg kan også noen ganger si hva andre pasienter har fortalt meg om hva som har hjulpet dem. Ta én dag om gangen
  > Hun liker dårlig å komme med råd, men i noen situasjoner trenger vi å høre de opplagte tingene.
  > – En pårørende kan for eksempel si: «Nå skal jeg gå i dette så og så lenge. Det virker urimelig lenge. Jeg er jo så sliten i dag, hvordan skal jeg klare det i neste måned?» Da kan et godt svar være: «Vi må ta denne behandlingen én dag om gangen. Det er fort gjort å gå i bekymringer som ligger foran. Vi vet ikke noe om hvordan sykdommen er, om bivirkningene eller vi selv er, når vi har gått noen mil til.»
  > Sykehuspresten tar en liten pause, før hun fortsetter:
  > – Det er utrolig hva vi mennesker klarer når vi må. Hva slags ressurser vi har og hvordan det finnes krefter som vi ikke visste om. Når vi står på utsiden, kan vi si: «Hvordan klarer du det? Jeg hadde aldri klart det!» Men når vi befinner oss midt oppi krisen, er det utrolig hva vi makter.

- [På tide at brystkreftpasienter får dekket legemiddel som forebygger benskjørhet! ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/pa-tide-at-brystkreftpasienter-far-dekket-tabletter-som-forebygger-benskjorhet): Kvinnehelseutvalget slo nylig fast at forebygging av benskjørhet skal prioriteres fremover. Vi håper dette medfører at de mange tusen kvinnene som rammes av brystkreft hvert år, endelig skal få dekket utgiftene til Calcigran Forte.
  > ![Kvinne med tabletter](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310493-1678094446/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Calcigran%20Forte.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Illustrasjonsfoto: Unsplash
  > Da rapporten om kvinnehelse https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf ble lagt frem 2. mars, var et av tiltakene forebyggende behandling av benskjørhet (tiltak 54). Et flertall av alle brystkreftpasienter får antihormonell behandling som øker risikoen for benskjørhet og benbrudd. Likevel får ikke denne pasientgruppen forebyggende behandling på blå resept.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Brystkreftforeningen ønsker at Helsedirektoratet gjør en ny vurdering om brystkreft kan komme på legemiddellisten, slik at våre medlemmer kan søke om å få Calcigran Forte på blå resept på lik linje med andre pasientgrupper. På hvit resept koster legemiddelet Calcigran Forte nesten 1500 kr per år, og behandlingen varer 5 –10 år. Dette utgjør en stor kostnad for mange. Det er uholdbart at tusenvis av kvinner som rammes av brystkreft hvert år, og som allerede har det svært tøft, selv må dekke utgiftene til helt nødvendige legemidler, når andre kreftpasienter og andre pasientgrupper får det dekket. Hormonfølsom brystkreft
  > Hvert år rammes i gjennomsnitt 3500 kvinner av brystkreft. Cirka 80 % av brystkreftsvulstene som oppdages er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller. Aromatasehemmere er en gruppe medikamenter som reduserer produksjon av østrogen. Nivået av østrogen blir dermed svært lavt, og de hormonfølsomme brystkreftcellene får liten stimulering. Uten denne stimuleringen mister brystkreftcellene evnen til videre vekst og går til grunne. Denne type medikamentell behandling er derfor svært viktig for mange brystkreftrammede.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Dessverre ser man at de mest vanlige aromatasehemmere øker risikoen for benskjørhet og benbrudd. Dette er en sammenheng som er godt dokumentert. Calcigran Forte gis derfor på resept av behandlende lege for å forhindre benskjørhet og potensielle benbrudd. Etter Blåreseptforskriften dekkes ikke «kalk og vitamin D ved forebygging av eller ved etablert osteoporose». Calcigran Forte kan imidlertid fås på blå resept etter individuell søknad fra behandlende lege til Helfo (jfr. Blåreseptforskriften § 3), men da må den aktuelle sykdommen stå på en bestemt liste som Helsedirektoratet har laget. Og der står ikke brystkreft oppført. Men har du derimot kreft i fordøyelseskanalen/-organ, kan du få Calcigran Forte på blå resept etter individuell søknad fra behandlende lege. Hvilken faglig begrunnelse ligger til grunn for at én kreftdiagnose får legemiddelet dekket, mens en annen ikke?
  > Calcigran Forte gis derfor på resept av behandlende lege for å forhindre benskjørhet og potensielle benbrudd.  Diskriminering av brystkreftpasienter
  > En annen pasientgruppe som kan få Calcigran Forte på blå resept, er kvinner som har økt risiko for benskjørhet og brudd som følge av behandlingen de får for en nyresykdom. Hvorfor får ikke kvinner som har økt risiko for benskjørhet og brudd på grunn av behandlingen de får for en *brystkreftsykdom*, Calcigran Forte på blå resept? Brystkreftforeningen mener denne beslutningen er ulogisk og fører til en diskriminering av våre medlemmer. Vi håper Helsedirektoratet gjør en ny vurdering slik at brystkreft kan komme på legemiddellisten.

- [Fortvilet over at brystkreftmedisin ikke ble godkjent i går!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trodelvy-1): Den livsforlengende behandlingen av pasienter med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft var på agendaen til Beslutningsforum i går. – Det er helt ufattelig at denne behandlingen ikke ble godkjent, sier styreleder.
  > ![Styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310589-1678784575/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A0557_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, er fortvilet over at Trodelvy nok en gang ikke ble godkjent i Beslutningsforum. )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Erik Thallaug
  > Kreftmedisinen Trodelvy var oppe til behandling i Beslutningsforum for nye metoder i går, og det var knyttet stor spenning til om denne livsforlengende behandlingen endelig skulle godkjennes. Behandlingen vil kunne forlenge livet til rundt 50-60 norske kvinner med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft. Studier har vist at Trodelvy forlenger levetiden vesentlig sammenlignet med dagens standardbehandling. Hurtig behandlingstid?
  > Legemiddelverket meldte inn Trodelvy som sak til Nye Metoder mai 2021, og juni samme år besluttet Bestillerforum for nye metoder en *hurtig *metodevurdering med en kostnad-nytte-vurdering av behandlingen. Hvis dette karakteriseres som hurtig behandlingstid, lurer vi på hva som defineres som normal behandlingstid. Er det tre år? Fire-fem år?
  > Etter møtet i går, uttalte Inger Cathrine Bryne, leder av Beslutningsforum, at de ønsker en lavere pris på Trodelvy før medisinen kan godkjennes. Til Healthtalk https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-brystkreft-trippel-negativ-brystkreft/sa-nei-til-malrettet-cellegift-mot-trippel-negativ-brystkreft-vi-onsker-oss-et-tilbud-med-en-lavere-pris/169849 sa hun at dette er et legemiddel som Beslutningsforum gjerne vil tilby pasientene, og at de i går derfor ba Sykehusinnkjøp umiddelbart starte nye forhandlinger med legemiddelselskapet Gilead. Godkjent i Sverige
  > Til sammenligning besluttet NT- rådet (Rådet for nye Terapier) i Sverige at Trodelvy skulle tas i bruk i det offentlige helsevesenet allerede juni 2022. Mens i Norge tilbys nå Trodelvy kun på privat klinikk, hvor pasienten selv må betale for behandlingen.
  > – Jeg blir så fortvilet på vegne av alle som lever med denne agressive brystkreftdiagnosen. Studier viser jo at levetiden forlenges vesentlig for denne pasientgruppen. Nok en gang har Sverige godkjent et legemiddel som norske paisenter kun får tilgang til hvis de har god råd. Det er helt hårreisende, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Hun legger til at noe må endres i systemet for godkjenning av nye legemidler.
  > – Det verste eksempelet på en slik behandling av en ny medisin, er godkjenningen av brystkreftmedisien Kadzyla. For å ferdigbehandle en innføring av denne medisinen tok det 1038 dager, og den var oppe til behandling i Beslutningsforum hele 8 ganger, sier Harris Utne oppgitt, og legger til:
  > – Det er så urettferdig at vi har et todelt helsesystem der de som har midlene, kan kjøpe seg den helse og de medisiner de ønsker, mens andre, som ikke har de samme ressursene, må stå på sidelinjen og i verste fall dø i ventekø.
  > Et annet eksempel på brystkreftmedisin som det har tatt alt for lang tid å godkjenne, er Enhertu. Du kan lese mer om Enhertu her https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beslutningsforum-har-godkjent-enhertu-pa-overtid-sier-styreleder
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Alle må få samme behandlingstilbud!
  > Det er på høy tid at Beslutningsforum godkjenner Trodelvy slik at samtlige pasienter med metastatisk trippelnegativ brystkreft får tilgang på behandlingen. Det er betimelig å stille spørsmål ved måten Beslutningsforum for nye metoder vurderer innmeldte saker, hvordan de jobber, og om den lange behandlingstiden i verste fall vil kunne føre til tap av liv.
  > Trippel negativ brystkreft
  > Forekommer hos omtrent 15 prosent av brystkreftpasientene.
  > Metastatisk brystkreft (brystkreft med spredning) innebærer at celler fra en brystkreftsvulst har spredd seg til organer utenfor det aktuelle brystet og til nærliggende lymfeknuter, som skjelett, lever, lunger og hjerne.
  > Kreftmedisinenen Trodelvy er en type cellegift som skal forhindre at svulsten vokser, deler og sprer seg.​​​​​​​

- [– Det hjelper å kunne bidra når partneren får kreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra): Som pårørende har Ragnvald vært opptatt av å få med seg viktig informasjon fra helsepersonell og å gi praktisk hjelp til kona Grete.
  > ![Ektemann og kone](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310717-1679392467/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A7720_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk og privat
  > Ragnvald (75) og Grete (73) har vært kjærester i 53 år. De har holdt sammen gjennom livets opp- og nedturer. De siste årene har det vært mange av nedturene.
  > Jeg møter dem hjemme i Bærum. Leiligheten på Lysaker utenfor Oslo har nydelig utsikt over Oslofjorden fra kjøkkenvinduet. Interiøret har smakebiter fra mange verdenshjørner og vitner om en eventyrlysten familie som samler på opplevelser.
  > Men da Grete fikk angst i 2019 ble alt snudd på hodet. Hun våget seg ikke utenfor leiligheten. Hun som alltid hadde kastet seg ut i ting, vært uredd og ordnet opp, torde ikke gå ut med søpla en gang. Enda godt hun hadde Ragnvald å støtte seg på, da også.
  > Da Grete fikk beskjed om at hun hadde brystkreft, ble hun veldig kvalm og uvel. Da hun kom hjem på kjøkkenet og så på den fine utsikten sa hun: «Skal jeg dø ifra alt dette her nå?» – Jeg måtte holde rundt deg og si vi skal ha mange gode år igjen, forteller Ragnvald. To ulike kreftdiagnoser
  > De har sagt ja til å bli intervjuet fordi deres historie kanskje er litt annerledes. De vil fortelle om hvordan det oppleves når partneren rammes av flere kreftdiagnoser. Grete fikk brystkreft i 2017, hun ble operert og behandlet med stråling i etterkant. Bare to år senere ble det oppdaget kreft i spiserøret. Denne gangen var situasjonen mer krevende. Hun måtte gjennom en stor operasjon, og det tok lang tid å komme seg etterpå.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hvordan var det å se henne etter operasjonen?*
  > – Jeg* *følte at hun var på det tryggeste stedet hun kunne være, og visste at hun var tøff. Men det var jo et litt sånn skremmende syn på mange måter, at hun trengte alle disse slangene. Samtidig forstod jeg at slangene hadde et formål, og jeg fikk ikke inntrykk av at det var noe galt, forteller Ragnvald.
  > *– Har du som pårørende fått hjelp og oppfølging, Ragnvald?*
  > – Nei, men jeg har ikke bedt om det heller. Det var ikke noe apparat som spurte om jeg hadde behov for hjelp. Alt gikk greit og raskt med brystkreften, og jeg hadde ikke noe å bearbeide den gangen, forteller han.
  > Klikk her for å lese om hva du kan gjøre hvis en av dine nærmeste har fått kreft. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft
  > Spiserørskreften er derimot en annen historie.
  > – Jeg opplevde at vi ble fulgt opp godt, både på sykehuset og i tiden etterpå, da Grete var seks uker på rehabilitering på Godt Håp i Bærum, understreker Ragnvald.
  > Han forteller at det var fint å bli inkludert i ulike aktiviteter som de arrangerte for pårørende og pasienter på Godt Håp, som f.eks. bingokvelder. Da Grete røpet at mannen var glad i å spille piano, fikk han sågar spille julesanger på julaften.
  > – Vi har hatt en vilje til å komme gjennom dårlige stunder også, forteller Grete og Ragnvald. Selv om de siste årene har vært mye preget av sykdom, har de gode dagene vært i flertall, sier de.
  > Både på sykehuset og under rehabiliteringen fulgte Ragnvald opp rådene fra helsepersonell. Han tok kona med seg på små turer. De hadde en fast rute de gikk i gangene på sykehuset, som de gradvis utvidet. På Godt Håp gikk de turer i området.
  > Grete og Ragnvald
  > Grete (73) og Ragnvald Børresen (75) har to sønner og fem barnebarn.
  > De har bodd fem år i Houston, Texas og reist til eksotiske steder over hele verden.
  > Grete fikk brystkreft i 2017 og spiserørskreft i 2018.  Utskriving og angst
  > Det var da Grete ble utskrevet og kom hjem at angsten overtok.
  > – Angsten var så alvorlig at hun ble sittende i den lenestolen der, gikk på piller og var redd for alt mulig, forteller Ragnvald, og nikker mot lenestolen ved stuevinduet.
  > Situasjonen ble ekstra krevende på grunn av fysiske komplikasjoner hos Grete. På denne tiden fikk hun næring gjennom en sonde i magen. Sonden ramlet ut, og det var dramatisk. De måtte rett inn til sykehuset, og Grete husker følelsen av panikk. Episoden med sonden gjentok seg flere ganger, og forverret angsten.
  > De oppsøkte fastlegen, som forklarte at Grete nok hadde en kraftig reaksjon på alt hun hadde vært gjennom. Etter råd fra fastlegen, tok de kontakt med DPS (Distriktspsykiatrisk senter).
  > – De fortalte at det var litt ventetid. Men vi sa at det hastet. Grete klarte jo ikke å sitte i ro på dagtid, og hun gikk frem og tilbake hele natten, forteller Ragnvald.
  > *– Hva tenkte du da dere fikk beskjed om ventetiden?*
  > – Vi hadde jo vært hos fastlegen, og hun hadde sett at Grete ikke klarte å sitte rolig. Hun forstod at vi trengte hjelp. Fastlegen sa at hun var glad for at jeg var så rolig, for hvis ikke hadde det vært mye vanskeligere å håndtere situasjonen, minnes han.
  > Jeg klarte å skyve unna vonde tanker, fordi det var en progresjon. Jeg så at Grete kom videre og at det begynte å hjelpe. Jeg skjønte at da bare fortsetter vi. Jeg tenkte aldri: Dette orker jeg ikke.
  > De fikk avtalt et møte hos Bærum DPS, men opplevde ikke at psykologen forstod alvoret.
  > – Hvorfor kan du ikke sitte stille?, spurte psykologen. Jeg hadde jo gjort det, hvis jeg hadde klart det, sier Grete oppgitt.
  > – Det ble bare enda verre etterpå, og jeg skjønte at her må vi jo bare få hjelp. Jeg fikk ringt til DPS og sa: Hun trenger hjelp NÅ, sier Ragnvald.
  > Han var veldig flink, og pushet på en måte som gjorde at jeg forstod. Han var der hele tiden, var der til å støtte meg hele tiden, forteller Grete.
  > Da fikk de time på akutten og møtte psykiatrisk sykepleier som de syntes var helt super, og som fortalte enkle ting de skulle fokusere på. Ragnvald utdyper:
  > – Du skal ikke gi opp – du skal stå i angsten! Det er bare å gjøre de tingene du ikke har lyst til. Du må, prøve om igjen og om igjen, og komme litt videre hver gang. Det funket faktisk, forklarer han.
  > Klikk her hvis du trenger noen å snakke med https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/likepersonstjenesten-article1842-1190.html
  > Grete syntes angsten var helt forferdelig.
  > – Jeg begynte med å sette søpla ved døra. Deretter måtte jeg manne meg opp for å ta heisen ned og gå ut med søpla, forteller hun.
  > Hun roser mannen sin.
  > – Han var veldig flink, og pushet på en måte som gjorde at jeg forstod. Han var der hele tiden, var der til å støtte meg, sier Grete.
  > For å bygge opp, måtte de begynne i det små, skritt for skritt. Gå ut av blokken, og så utvide gradvis.
  > – Vi skulle ut hver dag, så vi gikk. Når jeg sa at jeg ikke orket å gå lenger enn til de steinene, så var det helt greit for Ragnvald. Han presset meg ikke, forteller Grete, og ser bort på mannen sin.
  > Etter hvert kunne de merke at angsten begynte å slippe litt, og da kunne Ragnvald si: Skal vi prøve å gå litt lenger?
  > 17. mai i 1970 kom en fotograf forbi et festpyntet par på Karl Johan. – Fotografen syntes vi var så fine, så han spurte pent om å få ta et bilde av oss, forteller Grete. Hans fokus var å få henne frisk
  > *– Hvordan opplevde du denne perioden, Ragnvald?*
  > – Jeg klarte å skyve unna vonde tanker, fordi det var en progresjon. Jeg så at Grete kom videre og at det begynte å hjelpe. Jeg skjønte at vi bare måtte fortsette. Jeg tenkte aldri: Dette orker jeg ikke. Så lenge det gikk den riktige veien … selv om det tok mesteparten av 2019, forteller han.
  > – Ditt fokus var å få meg frisk, legger Grete til.
  > Ragnvald forklarer at det hjalp å kunne bidra. Som å følge opp anbefalinger fra DPS og fastlegen, og dra regelmessig til Rikshospitalet for å følge opp ernæringen. Eller turene han gikk til apoteket for å kjøpe næringsdrikker.
  > – Det har hjulpet å få så god informasjon. At jeg var med på mange av samtalene. Det var f.eks. nyttig å snakke med ernæringsfysiologen, sier Ragnvald.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > *– Har du fortalt partneren din om dine egne tanker underveis, Ragnvald?*
  > – Egentlig ikke. Den verste perioden var tidlig i brystkreftfasen, da vi ikke visste hva dette var. Var det spredning, eller ikke? Men det gikk så fort, så jeg hadde ikke tid til å gå å gruble. Jeg har følt meg ganske rolig hele tiden, og har fokusert på det positive. At det har gått riktig vei, og at det ble en god utgang på det hele, understreker han.
  > *– Har du forandret deg etter at Grete ble syk?*
  > – Ikke på annen måte enn at du får en følelse av «Memento Mori», at du blir minnet på at livet ikke varer evig. Det ble en tankevekker. Vi har skrevet testamenter og ordnet fremtidsfullmakter. Og så har vi sett på økonomien for å se hvordan vi skal klare oss hvis en av oss blir borte, forteller Ragnvald.
  > Grete opererte brystet i januar 2017. – Når jeg ser tilbake nå, hadde det nok vært lurt å stoppe opp, og tenke på hva jeg hadde gått gjennom. Vi hadde så tett program, og reiste mye i tiden etterpå, forteller hun. Snakk med andre som forstår
  > Året etter at Grete Børresen var ferdig med brystkreftbehandlingen, deltok hun og ektemannen Ragnvald på en ukes introduksjonskurs for brystkreftrammede og deres pårørende på Montebellosenteret https://www.montebellosenteret.no/ på Mesnali. De anbefaler alle å delta på rehabiliteringskurs.
  > – Det var godt å komme et sted sammen med andre som har vært gjennom noe lignende som deg. Det var så god atmosfære og gode foredragsholdere der, forteller Ragnvald.
  > Han deltok i en egen gruppe for pårørende, og har holdt kontakt med flere av dem etterpå.
  > – Jeg ble kjent med en gruppe mennesker som hadde vært gjennom mye av det samme. Og jeg oppdaget at de andre hadde hatt tøffere utfordringer enn oss. Grete følte seg jo helt frisk etter at hun var ferdigbehandlet for brystkreften, mens mange av de vi møtte slet med fatigue etter cellegiftbehandling, forklarer han. Medlem av Brystkreftforeningen
  > Grete er medlem av Brystkreftforeningen, og de har begge deltatt på mange arrangementer i regi av Brystkreftforeningen Asker og Bærum.
  > – Vi har vært med på møter og synes det er veldig positivt. Du treffer andre og får høre deres erfaringer, både positive og negative. Da vi var på 30-års jubileet før jul, var Ragnvald den eneste mannen som var der, forteller Grete.
  > Ragnvald smiler og sier at han er vant til det.
  > – Jeg har fulgt henne på julebord og båtturer og andre ting. Jeg synes det er helt greit, fordi vi er pensjonister og prøver å få dagene til å gå. Vi trener på SATS tre ganger i uken og Grete er gjerne med på mine interesser også. Musikken er min store hobby og vi får med oss Lørdagsoperaen, sier han.
  > Ragnvald er flink til å foreslå, legger Grete til.
  > – Skal vi ikke gjøre det eller det? Du er litt mer drivkraften, hvis jeg ikke har helt tiltaket, påpeker hun.
  > Nå planlegger paret en større utenlandstur i september.
  > – Men først skal vi feire gullbryllup. Vi har invitert barn og barnebarn ned til Langesund til bryllupsdagen, som er på selveste St. Hansaften, sier de og smiler.
  > xxx
  > Tips!
  > Det kan være lurt å ha noe å holde på med, som tar tankene litt vekk, så du ikke går i den samme boblen hele tiden, tipser Ragnvald. Da Grete ble operert i fem timer, fikk han tiden til å gå ved å snekre og tilrettelegge soverommet. – Jeg hadde nettopp pensjonert meg, og hadde plutselig ingen jobb å gå til. Så jeg måtte bruke tankene på andre ting, sier han.
  > Råd til pårørende
  > * Innhent kunnskap.
  > * Selv om det er vanskelig å snakke om sykdommen, så gjør det.
  > * Senk forventningene til den syke i perioder da sykdommen er vanskelig.
  > * Still krav, men ikke for høye.
  > * Sett grenser.
  > * Gi positive tilbakemeldinger da den syke gjør en ekstra innsats.
  > * Legg vekt på å gjøre ting som ikke handler om sykdom og behandling.
  > * Ta vare på deg selv. Sett av tid til å gjøre egne aktiviteter, som trening eller andre hobbier, slik at du får fylt på egne «batterier».
  > * Be om å få en kontakt i helsetjenesten. Kontakten kan du få på sykehuset/poliklinikken, eller via kommunhelsetjenesten. Noen kommuner har kontaktinfo om kreftkoordinator på hjemmesiden, hvis ikke henvises du til inntakskontoret, og veiledes videre derfra.
  > * På www.parorendesenteret.no http://www.parorendesenteret.no finner du mye nyttig informasjon. Her kan du også søke opp hvilket tilbud som finnes til pårørende i din kommune. Du kan ringe pårørendelinjen på tlf.nr.: 90 90 48 48. De har også en chat-tjeneste på nettsiden.
  > (*Kilde: Kirsti Hagen-Martinsen, kreftsykepleier og kursleder ved Montebellosenteret*)

- [– Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1): Fortell en sann og ærlig historie til barna som er pårørende. Så kan du vurdere hvor mange detaljer du skal ha med, avhengig av alder og hvilket barn du snakker med. De trenger også toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. 
  > ![Tegning av barn på skolen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310828-1680075872/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Illustrasjon%20barnebok.PNG%20%28large%29.png Barn trenger toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. Hvis de plutselig utagerer, eller løper ut av timen, så kan årsaken ligge tilbake i tid. )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Illustrasjoner: Bettina Olivia Lindholm
  > *– Barn har en lovfestet rett til informasjon som pårørende. Hvordan gir man denne informasjonen på best mulig måte?*
  > – Det er ikke lett å gi et godt svar, fordi det er så individuelt. Det avhenger av hvilket barn du har foran deg og alder. Skal du informere en fireåring eller 17-åring? Hovedregelen er at du må fortelle en sann og ærlig historie. Så kan du vurdere hvor mange detaljer du skal ha med, avhengig av alder og hvilket barn du snakker med. Du kan fortelle den sanne historien på forskjellige måter, men det er viktig at hovedbudskapet er det samme, understreker Veronica. Bruk ordene kreft og død
  > Hun forklarer at når du skal snakke med en 17-åring, kan det være lurt å sørge for at ungdommen ikke googler.
  > – Forklar tenåringen at du finner mye på nett som ikke behøver å stemme, selv om du googler den samme diagnosen. Hør heller på informasjonen fra legen og foreldrene dine, tipser hun.
  > Når du skal snakke med fireåringen, kan du forklare på en enkel måte, og gjerne i bilder.
  > – Si at det finnes en sykdom som heter kreft, og at mamma kan bli veldig syk av den. Kanskje vi må inn på sykehuset mange ganger, og mamma må få en nål i armen, foreslår Veronica.
  > Veronica Lindholm (43)
  > Bakgrunn som kreftsykepleier, fikk kreft i januar 2020.
  > Har sitt eget foretak og holder foredrag. Les mer på www.frakrefttilkraft.no http://www.frakrefttilkraft.no
  > Du kan følge henne på Instagram, @fra_kreft_til_kraft_
  > Hun har også en podcast, *En kreftsykepleiers kreftdagbok*
  > To barn. Datteren Bettina Olivia (11) har illustrert barneboken *Milla og skyggeklumpen*.
  > Hun anbefaler å bruke tegnesaker og gjerne en dukke, f.eks. en Kiwanis dukke. Dette er en hvit stoffdukke uten ansikt og klær. Barnet kan selv tegne på dukken, legge inn veneflon og sy på hår.
  > – Datteren min tegnet et glad-ansikt på ene siden av dukken, og et lei seg-ansikt på andre siden. Hun hadde også hår med borrelås, som hun kunne ta av og på dukken. Dukken kan hjelpe små barn til å forstå hva som skal skje, forteller hun.
  > Bli medlm https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Små barn har stor fantasi. Husk å forklare begreper, tipser Veronica.
  > – Hvis ikke barnet får en forklaring på hva som er galt, vil fantasien begynne å løpe løpsk. Den er mye verre enn virkeligheten. Fantasien kan skape de verste monstrene, sier Veronica engasjert, og legger til:
  > – Jeg vet om en liten gutt som fikk vite at faren skulle få en slange i nesen. Han trodde det var en diger Anaconda. Hva er en slange? Denne gutten hadde trengt å få høre at dette var en liten plastikk-slange som skulle settes inn, og at det ikke gjør vondt, sier hun.
  > Forklar med ord hva det er som skjer, og vit at små barn, til og med babyer kan bli preget når en forelder er alvorlig syk, understreker kreftsykepleieren. Trygghet og nærhet
  > *– Hvordan kan man hjelpe en baby? *
  > – Babyer reagerer ofte med å bli mer klengete og sutrete. De trenger nærhet, nærhet og nærhet. Gi etter behov, og gi trygghet og nærhet. Kanskje reagerer babyen med å våkne mye om natten. Da anbefaler jeg å ha barnet nær, hvis det går, forklarer hun.
  > Babyer reagerer med å bli mer klengete og sutrete. De trenger nærhet, nærhet og nærhet.
  > Et tips er å legge en madrass inn på gulvet på foreldrerommet til litt større barn som også kan trenge mer nærhet.
  > – Datteren min hadde mye mareritt, og det hjalp å vite at hun kunne komme seg inn på foreldresoverommet hvis hun hadde behov for det, forteller Veronica.
  > Er du pårørende til noen med brystkreft? Les mer her https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/er-du-parorende-til-noen-med-brystkreftHun påpeker at små barn ofte kan stille svært direkte spørsmål. Det er ikke alltid man er forberedt og vet hva man skal svare på spørsmål som «skal pappa dø?» Da kan det være lurt å snu spørsmålet: «Hva tror du?» Barn har ofte svaret, og de trenger bare en bekreftelse på dette.
  > – Rutiner er undervurdert. Hold på rutiner, hvis det lar seg gjøre, når alt annet krakelerer. Rutiner skaper trygghet, og spesielt for de små. Hvis du er vant til at mamma alltid henter i barnehagen, kan det oppleves som en stor overgang at hun ikke henter deg lenger. Ikke undervurder betydningen av «små» rutiner, understreker hun. Fatigue og ensomhet
  > – *Hva slags reaksjoner har barn med alvorlig syke foreldre? *
  > – De har ofte de samme reaksjonene som barn som mister noen. Barnet kan gå inn i en angst- og sorgprosess, forklarer hun.
  > Barn kan reagere med gråt, taushet, spiseforstyrrelser, utagering, vondt i hodet, vondt i magen, sinne og så videre.
  > Milla og skyggeklumpen
  > Barnebok om hvordan det kan oppleves for barn å få alvorlig sykdom i nær familie.
  > Milla strever med egne følelser når mamma blir kreftsyk, og det vokser frem en skyggeklump inni henne som gjør at hun sier og gjør dumme ting.
  > Passer for barn mellom 5-13 år og voksne som står rundt et barn i sorg og krise.
  > Inneholder oppgaver som kan hjelpe barna med å sette ord på de vanskelige følelsene og starte de vanskelige samtalene.
  > Et samarbeidsprosjekt mellom mor og datter. Bettina Olivia (11) har illustrert boken ut fra egne erfaringer som barn og pårørende.
  > Pårørende-fatigue rammer også barn.
  > – Mange synes det er ufattelig slitsomt å være pårørende. Vi sier gjerne: Du er ung og sprek, du kan gå tur med hunden, eller hente noe i kjelleren. Men de orker ikke! Og vi voksne skjønner ikke at det er sorg. De er ikke late, de er bare dritslitne av å være pårørende, sier Veronica.
  > Nesten alle føler på ensomhet, påpeker hun.
  > – De tror at de er de eneste i verden som opplever dette. De føler seg veldig ofte alene. Mange må treffe andre barn i samme situasjon for å skjønne at de ikke er alene, sier hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Veronica er opptatt av at mange barn føler at det er farlig eller forbudt å le når man sørger. Men latter og glede er utrolig viktig å kunne ta med seg inn i sorgen.
  > – Det er tillatt å le og ha det morsomt. Dette er det veldig viktig å snakke høyt om og normalisere for barnet, så de ikke føler de gjør noe galt eller feil, understreker hun. Øk kompetansen i skolen
  > – *Hvordan kan barnehage og skole følge opp disse barna?*
  > – Mange barn får mye fokus i akuttfasen, når syke foreldre får behandling. Men rehabiliteringsfasen er ofte minst like smertefull og vanskelig og blir ofte glemt. Det er en langvarig prosess, forteller Veronica.
  > Hun er opptatt av at oppfølging av barn med syke familiemedlemmer må inn i lærerutdanningen.
  > – Det er for lite oppmerksomhet på barn som sørger. Når et barn først opplever at en forelder får en dødelig sykdom, går det opp for barnet at mamma og pappa kan dø. Grunnmuren i livet blir rystet. Derfor kan det ta lang tid for dem å stole på at det kan gå bra, understreker hun.
  > Hvis forelderen for eksempel ligger og slapper av på sofaen, kan barnet begynne å lure: «Er du syk, har du fått kreft igjen?»
  > – Skolen glemmer at prosessen tar tid. Disse barna trenger toleranse for at de har glemt gymtøy, penal eller ransel. Hvis de plutselig utagerer, eller løper ut av timen, så kan årsaken ligge tilbake i tid. Men så møter disse barna de samme kravene som de andre, sier Veronica.
  > Ungdomsskolen kan være en spesielt vanskelig tid. Mange ungdommer vil så gjerne passe inn at de skjuler sorgen og smerten. Dermed kommer vennene også til kort fordi den som sørger ofte ikke viser det utad.
  > – Det kan være nok å vite at noen ser deg. Ord er så fattige. Det er følelsen ordene gir, som betyr noe. Klassekameratene kan nesten ikke si noe som er feil, sier Veronica.
  > Lese mer?
  > Sykepleier og førstelektor Kari Elisabeth Bugge har skrevet flere bøker om dette temaet, f.eks. *Barn og ungdom som sørger* og *Familier i motbakke – på vei mot bedre støtte til barn som pårørende.*
  > Hvordan være en best mulig forelder når man selv er kreftsyk?
  > **Få nok søvn!** Det du går glipp av ved å legge deg tidlig nå, vil du få mulighet til å ta igjen senere.
  > **Spis!** Hvis du sliter med kvalme og manglende matlyst kan du ha litt sjokolade, druer, nøtter eller rosiner stående, som du kan ta litt av når du orker. Mange overlever på tørre/salte kjeks.
  > **Ta snarveier der du kan**. MÅ du dusje i dag? MÅ du lage mat fra bunnen hver dag? Mye kan utsettes, eller man kan få hjelp til å utføre det. Barn har ikke vondt av å smøre egen matpakke eller støvsuge huset hvis de bare forstår hvorfor rollene endres.
  > **Bestill matkasser eller handle mat på nettet.** Mikromat, Fjordland, Grandiosa eller Toro fungerer ypperlig i perioder. Senk standarden og husk at dette er en unntakstilstand som krever andre løsninger enn da du var frisk.
  > **Bruk tid i sengen.** Å ligge med barnet i sengen sparte meg for enormt mye energi. Vi så på TV, leste bok, snakket, koste, hørte lydbok, tullet osv. Jeg tok noen ganger middagsluren i min datters seng. Dette ga henne en følelse av nærhet og at jeg brydde meg, selv om hun gjorde helt andre ting.
  > **Hvile i løpet av dagen.** Å legge inn hvile kan bidra til at du greier det lille ekstra sammen med barna dine.
  > **Be om hjelp!** Selv om du er vant til å være sterk og klare alt selv og det er vanskelig: Be om hjelp fra andre rundt deg, også barna. Mange barn føler mestring og glede ved å kunne bidra. Det kan være små ting som å hente litt å drikke, finne en genser eller sette i oppvaskmaskinen.
  > **Dropp den dårlige samvittigheten.** Det er ikke din skyld at du ble syk. Kreft er en skremmende sykdom, og noen barn kan bli veldig sinte på den syke forelderen. Forsøk å stå i dette på en rolig måte. Barnet trenger å uttrykke sin fortvilelse og redsel.
  > (Kilde: Veronica** **Lindholm)** **
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > Tips!
  > På brystkreftforeningen.no https://www.brystkreftforeningen.no/foredrag-om-metastatisk-brystkreft/hvordan-skal-du-stotte-barn-og-ungdom-som-er-parorende-article1084-1174.htmlligger det et digitalt foredrag om hvordan du kan støtte barn og ungdom som er pårørende. Psykologen Marianne Straume gir råd til deg som skal støtte barn og unge som har nære familiemedlemmer med en uhelbredelig sykdom.

- [Hvordan få tilbake et sunt og godt sexliv etter kreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sunt-sexliv): Svært mange har seksuelle problemer i forbindelse med brystkreft. Vi har laget en oversikt over vanlige utfordringer og spørsmål rundt seksualitet ved brystkreft, og hva som kan hjelpe.
  > ![Kvinne og mann i sengen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310857-1680085495/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/toa-heftiba-9vNFtkm-Pus-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg En vanlig utfordring ved alvorlig sykdom, er at man går inn i nye reaksjonsmønstre. Den som er rammet kan for eksempel trekke seg unna fordi hen føler seg mindre attraktiv, og partneren kan tolke dette som et behov for mindre kroppslig fokus.)
  > Tekst: Aron Willems, lege, Quintet https://quintet.no//Oslo Met
  > Illustrasjonsfoto: Sharon Mc Cutcheon/Unsplash 1. Hormonelle endringer og seksualitet
  > Når du behandles for brystkreft, kan du miste din naturlige østrogen- og testosteronproduksjon. Dette kan gi plager som tørre/såre slimhinner, tidlig overgangsalder og nedsatt lyst.
  > Mange kvinner med slike plager tar østrogentilskudd lokalt eller systemisk, men hos brystkreftpasienter har vi for lite forskning til å vite om dette øker risikoen for tilbakefall. Derfor anbefales ikke østrogen til brystkreftpasienter. Det gjøres likevel unntak, og du kan snakke med din kreftlege om for eksempel lokalbehandling av østrogen kan være aktuelt. Nedsatt lyst
  > Lyst er et sammensatt fenomen, og for de fleste vil lavere nivåer av kjønnshormoner også påvirke lysten negativt. Både østrogen og testosteron er viktig for lysten. Testosteronbehandling har ofte god effekt på lysten hos kvinner, men anbefales ikke hos brystkreftpasienter. Dette er både fordi testosteronet kan omdannes til østrogen i kroppen, og fordi det finnes testosteronsensitive brystkrefttyper. Det mangler også forskning på testosteronbehandling hos brystkreftpasienter.
  > Det er mange som sliter med nedsatt lyst etter gjennomgått kreftbehandling, selv om hormonnivåene ikke er påvirket. Fatigue (utmattelse), endret selvbilde, endret kommunikasjon med partner eller andre faktorer kan påvirke lysten.
  > Sliter du med kronisk trøtthet etter brystkreft? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Mange vil også kjenne seg igjen i at det finnes ulike typer lyst: Den spontane lysten, som kommer nesten uavhengig av kontekst, og den «sekundære lysten», som er mer stemnings- og kontekstavhengig, og gjerne kommer etter for eksempel en god massasje, et kyss eller på en fin ferie.
  > Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner. For eksempel kan det handle om kroppslig velvære, kvalitetstid med partner, ønske om å tilfredsstille partner, avspenning, nytelse og så videre.
  > Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner. Tørre/såre slimhinner og smerter ved samleie
  > Ved østrogenmangel kan slimhinnene i vagina bli tynnere, tørrere og skjøre. Dette medfører gjerne smerter ved samleie, kløe og ubehag.
  > Dersom man ikke kan behandles med hormoner, er det ofte god hjelp i lokale fuktighetsgivende midler som glidemiddel og for eksempel Replens. Glidemiddel under samleie eller ved bruk av dildo er et enkelt, men viktig grep for å hindre smerter under samleie. Det finnes flere typer glidemidler. De vannbaserte kan brukes sammen med kondomer, hjelpemidler og sexleketøy, mens oljebaserte eller silikonbaserte glidemidler ikke bør brukes sammen med disse.
  > En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner. Vibratorer øker blodgjennomstrømmingen i slimhinnene og bidrar dermed til økt sensitivitet og lubrikasjon (fuktighet som utskilles i skjeden under seksuell opphisselse). Vibratorer dekkes kostnadsfritt gjennom egen NAV-ordning.
  > En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner. Tidlig overgangsalder
  > Tidlig overgangsalder medfører de samme plagene som vanlig overgangsalder med hetetokter, nattesvette og endringer i stemningsleie. Disse plagene er svært individuelle. Heldigvis finnes det en del tiltak du kan gjøre, slik som fysisk aktivitet, røykeslutt og vektreduksjon dersom du er overvektig. Noen har også effekt av en type antidepressiva kalt SSRI, men disse har gjerne plagsomme bivirkninger og kan i tillegg påvirke effekten av tamoxifen, som brukes i behandling av brystkreft.
  > 2. Fatigue
  > Fatigue er svært vanlig etter kreftbehandling. Andre betegnelser på denne seneffekten er kronisk trøtthet eller utmattelse. Fatigue er på mange måter en usynlig seneffekt, som har stor innvirkning på livskvaliteten. For mange er trøttheten også ledsaget av konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, tiltaksløshet og beslutningsvegring. Selv ting du tidligere likte, kan bli vanskelige å gjøre fordi du mangler energi. Som regel ønsker du å gjenoppta samme funksjonsnivå som før du ble syk, og det kan ta lang tid å anerkjenne at du må senke kravene til hverdagen for å ha god livskvalitet. Det finnes mange gode råd på Kreftforeningens nettsider om ulike tiltak som kan hjelpe ved fatigue, www.kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/ www.kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/.
  > Seksualitet blir ofte sett på som et overskuddsprosjekt i forbindelse med fatigue. Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på. Kanskje du kan utsette å rydde i klesskapet, å invitere venner til middag eller vaske badet til fordel for litt intimitet alene eller sammen med partner? En god sammenlikning kan være økonomi: Du har fått litt strammere «energibudsjett» og blir nødt til å velge hva du skal bruke energien din på. Husk også at god seksualitet kan være en kilde til sårt tiltrengt energi og påfyll!
  > Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på.
  > 3. Endret selvbilde/kroppsbilde
  > Kroppen endrer seg av kreftbehandling, enten det er subtilt som tørrere hud og tynnere hår, eller mer åpenbart som for eksempel fjerning av bryster. Dette oppleves gjerne mer dramatisk når du er ung, men uansett alder vil slike endringer påvirke hvordan du opplever deg selv, din kropp og ikke minst hvor tiltrekkende du føler deg. Det er gjerne slik at du ikke visste hvor viktig det fyldige håret eller brystene var for selvfølelsen før du mistet det. Mange blir usikre på seg selv når de merker at kroppen har endret seg. Da er det viktig med en åpen dialog med partner og bekreftelse. Du må på mange måter jobbe inn en ny selvfølelse og identitet i ny kropp.
  > 4. Kommunikasjon
  > Dessverre opplever mange at de er dårlig forberedt på hvordan seksuallivet kan påvirkes av brystkreftbehandling. Det fører gjerne til negative opplevelser de første gangene de prøver å være intime igjen etter at behandlingen har begynt å påvirke kroppen. Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > For mange av oss er seksuallivet vårt ikke noe vi har et bevisst forhold til, og det er gjerne første gang vi blir utfordret til å reflektere over egen og partners seksualitet. Ikke alle opplever dette som negativt. Mange forteller at de har bedre seksualliv enn noen gang selv om kroppen ikke fungerer som den gjorde før, nettopp fordi de er blitt utfordret til å utforske egen og partners seksualitet. Kjærlighetsspråk
  > Gary Chapman har skrevet om de fem «kjærlighetsspråkene», som beskriver ulike måter vi uttrykket kjærlighet til hverandre på. Hvordan er din partner og hvordan er du? De fem kjærlighetsspråkene er:
  > Anerkjennende ord
  > Tid for hverandre
  > Gaver
  > Tjenester
  > Fysisk nærhet
  > Ofte er det ulikheter i hvordan partnere uttrykket kjærlighet til hverandre, og vi kan alle utvide eget språk og bli flinkere til å legge merke til andres uttrykksformer. Alvorlig sykdom og antakelser
  > En vanlig utfordring når det er alvorlig sykdom i et parforhold, er at man går inn i nye reaksjonsmønstre og mer eller mindre ubevisste antagelser om hva den andre ønsker. For eksempel kan en støttende partner trekke seg unna for å gi den som er rammet «mer rom», mens den som er rammet, kan føle seg avvist og stille spørsmål ved om hen er mindre attraktiv. Omvendt kan også den som er rammet trekke seg unna fordi hen føler seg mindre attraktiv og partner kan tolke dette som et behov for mindre kroppslig fokus. Dette kan fort bli et uheldig selvforsterkende mønster bygget på antagelser. Et godt sted å starte er derfor å være nysgjerrig på hva den andre tenker og trenger. Det er ikke sikkert antagelsene dine er riktige! Fysisk intimitet
  > De fleste i et parforhold opplever fysisk intimitet som en viktig komponent i forholdet, men husk at det ikke trenger å bety sex eller samleie. En klem, et kyss, et flørtende blikk eller et stryk kan være vel så viktige komponenter. Noen ganger er det nok å bare ligge naken hud mot hud. Noen kan bli redde for å uttrykke intimitet i fare for at partneren tar det som en oppfordring til mer enn man orker. Da er det viktig å si ifra. «Jeg liker når vi kysser eller tar på hverandre, men det er ikke alltid jeg ønsker noe mer». Dersom det er veldig stor asymmetri og den ene partneren «alltid» ønsker mer enn den andre, kan det være lurt å ha samleieforbud en periode. Det innebærer at man gjerne er intim og flørter, men ikke har samleie. Det senker forventningene og gir rom for å være leken uten at man oppfordrer til mer enn man orker å følge opp. Avspenning og stressmestring
  > Stress er en viktig negativ bidragsyter i seksuallivet. Fokus på konkrete tiltak for avspenning og stressmestring kan ha stor betydning. Kjenn etter hva som gir deg best avspenning og spør partneren om det samme. Prioriter å senke skuldrene, enten med et varmt bad, en løpetur, en middagsdate eller noe helt annet! Like viktig er det å utforske stemningsskapende tiltak som en god massasje, frokost på sengen eller god musikk. Du kjenner deg selv best – hva fungerer for deg? Hva fungerer for partneren din? Husk at dere vil hverandre vel og at seksualitet handler om nytelse.
  > Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.
  > Tiltak som kan hjelpe
  > Vibrator og glidemiddel er praktiske hjelpemidler som kan bedre seksualfunksjonen.
  > Snakk med din kreftlege/behandler om hormonbehandling kan være aktuelt for deg.
  > Reflekter over hvorfor lyst og seksualitet er viktig for deg – gjerne sammen med partner.
  > Seksualitet er mer enn samleie. Senk kravene til intimitet!
  > Tiltak som trening, avspenning, røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt har dokumentert effekt på symptomer på overgangsalder, og er i tillegg gunstige for den mentale og fysiske helsen for øvrig.
  > Sexologisk rådgiver og/eller parterapeut kan være veldig nyttig å gå til når man ikke føler man klarer å nøste opp i utfordringene alene. En nøytral tredjepart klarer ofte å gi nye perspektiver og kan stille spørsmål som løser opp i floken. Det er ikke et nederlag å gå til terapeut!
  > Søk hjelp i tide. Jo før man tar tak i utfordringene, desto lettere er de ofte å løse. Finnensexolog.no https://finnensexolog.no/
  > Forventninger og antagelser er nøkkelord til kommunikasjon. Mye er gjort dersom man får avklart forventningene til seg selv og den andre. Antagelser er ofte grobunn for uheldig kommunikasjon.
  > Seksualitet handler om nytelse
  > (Kilder: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/tiltak-ved-ostrogenmangel-symptomer-etter-brystkreft/behandlingsmuligheter https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/tiltak-ved-ostrogenmangel-symptomer-etter-brystkreft/behandlingsmuligheter
  > https://ny.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/samliv-og-familie/de-fem-kjarlighetssprakene/ https://ny.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/samliv-og-familie/de-fem-kjarlighetssprakene/
  > https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/ https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/
  > https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler)​​​​​​​
  > **Brosjyre og film**
  > På Helsenorge.no https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/kreft-og-seksualitet/#sexologisk-r%C3%A5dgivning finner du mer informasjon om kreft og seksualitet. Her er det blant annet en informativ brosjyre https://www.helsenorge.no/49ec12/contentassets/4a6bd8f186794cb6b1d6a9abd552e92b/hefte-fullversjon-master-23.06.21.pdf der du kan lese om hvordan andre kreftoverlevere løste utfordringer (forsiden av brosyren på bildet er den nord-samiske versjonen). Den er utarbeidet av Kreftomsorg Rogaland https://www.kreftomsorg.no/, og du finner egen brosjyre for din helseregion.
  > Mange sykehus tilbyr sexologisk rådgiving og tilbudet er gratis. Du kan komme alene eller sammen med partneren din. Flere sykehus har sexologisk poliklinikk, og hvis ikke, kan du be om å bli henvist til et sykehus som tilbyr sexologisk rådgivning. Det er også mange med sexologisk kompetanse som ikke kaller seg for sexolog. Du kan finne en NACS-godkjent sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no file:///C:/Users/CamillaSkare/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/Content.Outlook/0ZU2YSAB/www.finnensexolog.no
  > På brystkreftforeningen.no https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/category1178.html/seksuell-helsehjelp https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp kan du se en film om hvordan sykdom kan ramme liv og seksualliv, og det vises gjennom en fiktiv samtale mellom en fastlege og en pasient. Filmen tar opp vanlige seksuelle problemer som pasienter kan slite med når de er blitt rammet av kreft. Kreftoverlever Stine Hasle er prosjektleder for filmen, og den har fått støtte fra Helsedirektoratet.

- [Hvem skal vikariere for meg?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kaseriet-hvem-skal-vikariere-for-meg): Pårørende har aldri fellesferie. Du skal alltid være der, stille opp, støtte, lytte, trøste og stryke.
  > ![Moden kvinne med grått hår som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311011-1681889588/Lokalforeninger/Bilder%20Aktiviteter%20LF/p%C3%A5r%C3%B8rende%20ravi-patel-VMGAbeeJTKo-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Marte Østmoe
  > Illustrasjonsfoto: Ravi Patel/Unsplash
  > Er du en pårørende? Ja, da finnes det kurs og samlinger du kan gå på. Her får du tilgang til metoder, modeller, menyer og pusteteknikker. Det finnes sentre, terapeuter, rådgivere og nødtelefoner. Det finnes blader, podcaster, nettsider og chatgrupper. Er du en pårørende, står det ikke på tilbudene. Det står om tid.
  > For når finne tid? Tid til å finne ut hvilket tilbud som er best? Når finne tid til vurdering og evaluering? For ikke å glemme, hvem skal avgjøre når den pårørende kan tre av som pårørende og gå på kurs for pårørende? Finnes det vikarer for slikt? Neppe.
  > For er det ikke nettopp dette som er den pårørendes mandat? Å alltid være der, stille opp, støtte, lytte, trøste og stryke. Den pårørende skal snakke når pasienten trenger det. Tie når pasienten trenger det.
  > Synge, plystre, danse, eller ikke i det hele tatt. Være i rommet. Eller bare gå. – Gå!
  > Men også når den pårørende er ute av huset, med ryggen til, med øynene igjen, er den pårørende en pårørende. Er pårørende også i tankene, i drømmene, midt under eksamen, i jobbintervjuet og på date. Aldri fri
  > Det er ikke fellesferie for pårørende. Det finnes ikke egne fartøy, fly, luftballonger eller taubaner som kan frakte dem høyt over bekymringer og ansvar. Pårørende må alltid ha bakkekontakt og beina på jorda. De må være realistiske, men samtidig utstråle håp. Må være aktive, men også balanserte. Må være optimistiske, men ikke for glade, ikke for ivrige og ikke for lykkelige.
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > Dessuten må pårørende være strukturelle. De må åpne konvolutter, tolke svar og tabeller. Må tåle avslag, skuffelser og sende klager. De må lese seg opp, logge seg på og sende ut melding. Midt mellom ringpermer, dokumenter og epikriser bør de pårørende også rydde tid til seg selv. Det er helt nødvendig. Livsviktig. Et være eller ikke være. Liv eller død. Kanskje skal den pårørende være pårørende resten av livet. Og hvilket liv er vel det?
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Det finnes bøker som hjelper deg å lete i rolleregisteret som pårørende. Det finnes artikler, kronikker ja, sågar stand up-show. Det finnes liste opp og liste ned. Det er bare å velge. Å velge er ikke bare, bare. Når skal det tas en avgjørelse? På hvilket grunnlag? Av hvem? Hvilken bok er best? Hvilken tittel? Jo bedre overskriften er, desto vanskeligere kan det være å gjennomføre; «Think fast & slow», «Sterk hjerne med aktiv kropp», «Mestringskoden» og «Bedre på livet», samt en rekke bøker om det å være, være der du er, den du er, være til stede, tilstedeværende, men ikke på stedet hvil. Her gjelder det å velge den rette skriften. Finne tid til å lese
  > Her gjelder det også å finne tid til å lese. Konsentrasjon til å lese. Såpass sterk konsentrasjon at den rett og slett overgår sorgen over pasienten. Skal den pårørende også lese, må han eller hun legge all samvittighet til side og ikke tenke «Burde jeg ikke heller vært et annet sted, trenger han meg nå, hørte jeg noen rope?»
  > Egenpleien, lesingen, tiltakene, innsatsen, treningen, tiden for seg selv – alt må tilrettelegges slik at det på ingen måte krasjer med pasientens behov og ønsker.
  > Etter en tid som pårørende, etter en tid der man aldri er AV, men bare PÅ, kan det til og med synes i ansiktet, under fjeset, bak øynene. Pliktene tilspisser seg som stress, øresus og migrene.
  > – Stakkars deg, sier pasienten da, og er blitt pårørende for den pårørende.

- [Verken brystkreftmedisinene Trodelvy eller Verzenios ble godkjent](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trodelvy-1-1): Den livsforlengende behandlingen av pasienter med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft, Trodelvy, ble nok en gang ikke godkjent. I begrunnelsen står det at prisen er for høy.
  > ![Styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311030-1682338461/Lokalforeninger/Bilder%20Aktiviteter%20LF/_D0A0644_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Erik Thallaug
  > Videre står det i begrunnelsen at «Sykehusinnkjøp bes gjenoppta forhandlingene med leverandør og gi et konkret motbud.»
  > Behandlingen vil kunne forlenge livet til rundt 50-60 norske kvinner med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft. Studier har vist at Trodelvy forlenger levetiden vesentlig sammenlignet med dagens standardbehandling.
  > Du kan lese protokollen fra møtet her. https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2024042023_Protokoll.pdf
  > Legemiddelet Verzenios til behandling av kvinner med aggressiv brystkreft med høy risiko for tilbakefall, ble heller ikke godkjent. Her brukes samme begrunnelse: «Det er ikke dokumentert en klinisk nytte som står i forhold til prisen på legemidlet.»
  > Også her oppfordrer Beslutningsforum til at Sykehusinnkjøp gjenopptar forhandlingene med leverandør. Helt håpløst system
  > – Jeg blir så fortvilet på vegne av alle som lever med denne agressive brystkreftdiagnosen og de som har agressiv brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Det er helt håpløst at man må gå så mange runder før partene kommer frem til en pris de kan enes om, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
  > Hun legger til at noe må endres i systemet for godkjenning av nye legemidler.
  > – Det verste eksempelet på en slik behandling av en ny medisin, er godkjenningen av brystkreftmedisien Kadzyla. For å ferdigbehandle en innføring av denne medisinen tok det 1038 dager, og den var oppe til behandling i Beslutningsforum hele 8 ganger, sier Harris Utne oppgitt, og legger til:
  > – Det er så urettferdig at vi har et todelt helsesystem der de som har midlene, kan kjøpe seg den helse og de medisiner de ønsker, mens andre, som ikke har de samme ressursene, må stå på sidelinjen og i verste fall dø i ventekø.
  > Et annet eksempel på brystkreftmedisin som det har tatt alt for lang tid å godkjenne, er Enhertu. Du kan lese mer om Enhertu her https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beslutningsforum-har-godkjent-enhertu-pa-overtid-sier-styreleder
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Trippel negativ brystkreft
  > Forekommer hos omtrent 15 prosent av brystkreftpasientene.
  > Metastatisk brystkreft (brystkreft med spredning) innebærer at celler fra en brystkreftsvulst har spredd seg til organer utenfor det aktuelle brystet og til nærliggende lymfeknuter, som skjelett, lever, lunger og hjerne.
  > Kreftmedisinenen Trodelvy er en type cellegift som skal forhindre at svulsten vokser, deler og sprer seg.​​​​​​​

- [ Stor økning i antall brystkrefttilfeller bekymrer](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/stor-okning-i-antall-brystkrefttilfeller): Ferske tall fra Kreftregisteret viser at 4224 fikk påvist brystkreft i 2022. – Det bekymrer oss at tallet øker såpass kraftig, sier styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen.
  > ![Kvinne som er styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310567-1678783660/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A0605_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > Tall fra Kreftregisteret https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/2023/kreftstatistikk-2022-nar-500-flere-tilfeller-av-foflekkreft/viser at antall brystkrefttilfeller økte drastisk fra 2021 til 2022. Det var 201 flere personer som fikk brystkreft i 2022. Dette er tall som bekymrer Brystkreftforeningen.
  > – Det er spesielt urovekkende at stadig flere yngre og eldre får brystkreft. Dette er grupper som faller utenfor Mammografiprogrammet, sier Ellen Harris Utne.
  > De fleste europeiske land tilbyr organisert mammografiscreening til sine innbyggere. Aldersgruppen 50–69 år er inkludert, fordi dokumentasjonen som viser at organisert mammografiscreening reduserer dødelighet av brystkreft er sterkest for denne aldersgruppen. De fleste land, i likhet med Norge, inkluderer kvinner i alderen 50 – 69 år, mens noen land inkluderer kvinner i yngre og eldre aldersgrupper.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Utvide screeningalderen
  > – Nyere dokumentasjon i regi av EU og WHO har vist at organisert screening også kan være fordelaktig for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74. Kreftregisteret mener derfor at en utvidelse av aldersgrupper bør drøftes og vurderes av norske helsemyndigheter, og dette er noe Brystkreftforeningen selvfølgelig stiller seg bak, sier Ellen Harris Utne.
  > Les Kreftregisterets utfyllende artikkel om temaet https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/Aldersgruppen/.
  > I et intervju med VG https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2BJj1R/nye-tall-fra-kreftregisteret-viser-at-flere-yngre-kvinner-faar-brystkreft forteller Oda Myhre (34) at hun fikk påvist brystkreft i 2022.
  > – Det var spesielt fordi jeg hadde ingen kul og ingen svulst. Noen dråper blod var det eneste varslet jeg fikk, sier Oda, sier hun til VG.

- [Leserinnlegg: Kan vi snakke litt om skammen?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-ma-snakke-litt-om-skammen): «Du har kreft» sa legen og et virvar av følelser raste gjennom meg. Redsel, sorg ... og skam.
  > ![Ung kvinne uten hår](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311406-1686822795/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Oda.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Oda har en datter på fem år.
  > Tekst: Oda Myhre
  > Foto: Privat
  > Skam fordi jeg hadde blitt syk. Og da særlig en sykdom som ofte nevnes som en trussel om man ikke lever «riktig».
  > «Ikke røyk – du kan få kreft», «økt risiko for kreft om du ikke trener», «spis fem om dagen for å motvirke kreft» og så videre. Den rasjonelle delen av meg visste at jeg ikke hadde påført meg selv kreft. Men skammen snek seg fram og satte spørsmålstegn ved det hele likevel.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen En plage for andre
  > Jeg skammet meg også fordi jeg følte jeg forpestet og plaget andres liv med denne stygge sykdommen. Mennesker jeg var glad i ble triste på grunn av en sykdom som fantes i meg.
  > Og særlig skammet jeg meg fordi datteren min måtte være «en pårørende». Nå ble hun stakkaren med en kreftsyk mamma. Den mamman som andre glante forundret på fordi hun manglet hår og gikk med skaut.
  > Tenk på de som dør unge
  > Etter hvert begynte jeg også å skamme meg for at jeg klaget over plagene kreftbehandlingen gir meg.
  > 1,5 år med tøff behandling, men så «frisk og fin igjen». Tenk på de som aldri får denne muligheten. Tenk på de som må leve med uhelbredelig kreft. Tenk på de som dør unge, dør fra barna sine, dør fra alderdommen sin. Fy skam meg som klaget over noen tunge dager liksom ... Jeg som er så heldig som skal bli kreftfri igjen. Måtte jobbe med skammen
  > Nå skammer jeg meg ikke lenger. Men det tok lang tid for meg å erkjenne skammen og jobbe meg gjennom den.
  > Og jeg vil forteller om skammen fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å ha følt den.
  > Og fordi skam er som trollet; den liker ikke dagslys, da sprekker den.
  > Oda Myhre
  > Oda Myhre fikk påvist HER2-positiv brystkreft i venstre bryst september 2022.
  > Hun har en datter på fem år.
  > Hun hadde en takeover på Brystkreftforeningens Instagram 27. april i år. Innleggene hennes ligger lagret under høydepunkter/brystkreft og høydepunkter/pårørende.
  > Du kan følge henne på Instagram, @odamyhre88

- [– Dette har vært en tårefylt dag, sier styreleder Ellen Harris Utne](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-har-vart-en-tarefylt-dag-sier-styreleder): I et møte i Beslutningsforum mandag 19. juni, ble brystkreftmedisinen Trodelvy endelig godkjent. Behandlingen skal tilbys pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning.
  > ![Kvinne står i park](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310567-1678783660/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A0605_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug
  > – Denne dagen har vært fylt av tårer og smil, sier styreleder i Brystkreftforeningen Ellen Harris Utne.
  > Hun håpet inderlig at Trodelvy skulle godkjennes mandag 19.6, og forteller at dagen har vært preget av mange tårer etter at hun fikk vite nyheten.
  > – Jeg har grått gledestårer, men også grått noen tårer over alle som ikke fikk tilbud om denne behandlingen, sier en preget styreleder. Utredet i ett og et halvt år
  > Brystkreftmedisinen Trodelvy var oppe til behandling i Beslutningsforum for tredje gang. Den ble godkjent for pasienter med uhelbredelig trippel-negativ brystkreft. Behandlingen kan tas i bruk fra 15.07.2023, fordi ny pris gjelder fra denne datoen, skriver Dagens medisin https://www.dagensmedisin.no/beslutningsforum-sier-ja-til-trodelvy/572041. Saken har vært utredet i ett og et halvt år og medisinen tilgjengelig i 15 europeiske land, deriblant Sverige, Finland, Skottland og England.
  > – Det er helt utrolig at det skal ta så lang tid å saksbehandle livsviktige legemidler. Dessverre finnes det mange eksempler på legemidler som blir stående fast i systemet på grunn av lang tidsbruk eller blir ansett som for lite effektive i forhold til pris, sier Utne.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > En nylig publisert rapport https://www.healthtalk.no/efpia-eu-legemiddelindustrien/lmi-sjef-om-wait-rapport-norge-bruker-lenger-tid-enn-andre-land/173321 viser at Norge i snitt bruker 443 dager fra et legemiddel blir EU-godkjent til det blir innført i den offentlige helsetjenesten. Dette er mye lengre tid enn naboland som Danmark, Sverige og Finland, som bruker i snitt henholdsvis 191 dager, 320 dager og 329 dager.
  > – Vi håper at det snart kommer en endring i systemet slik at ikke flere pasienter blir lidende av treg saksbehandling og betalingsvilje, sier Utne. Tok 11 måneder å få saksbehandler
  > Hun peker på medisinen Keytruda, som er et av mange legemidler som er rammet av tregheten i systemet. Keytruda er et behandlingsalternativ som kan redusere risiko for tilbakefall hos de med trippel negativ brystkreft. For at Keyutruda i det hele tatt skulle få en saksbehandler hos Statens legemiddelverk, tok det nesten 11 måneder. (Systemet har satt en maksgrense på at det skal tildeles saksbehandler innen 6 måneder.)
  > – Vi oppfordrer helsemyndighetene innstendig om å ta en evaluering av metodevurderingen i dette landet. Det er på høy tid at det legges til grunn nye prioriteringer for innføring av legemidler i Norge. Man må snart skjønne at bedre behandlingsalternativer og forlengelse av liv, er til det beste for alle, både personlig og samfunnsøkonomisk, sier hun.
  > Les kronikken Fremskritt koster https://www.nrk.no/ytring/fremskritt-koster-1.16439751

- [– Det går veldig bra med mange. De fleste tåler denne behandlingen godt!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-gar-veldig-bra-med-mange-de-fleste-taler-denne-behandlingen-godt): Kreftlege Kristin Reinertsen har stor tro på at antihormonell behandling er viktig. – Hvis ikke reduserer du overlevelse. De aller fleste har nytte av behandlingen, sier hun.
  > ![Illustrasjon om antihormoner](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311498-1688027255/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Antihormoner-02_01.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Illustrasjon: Lotte Thori Løvstad
  > – At brystvevet kan påvirkes av hormoner, som f.eks. østrogen, har man kjent til i over 100 år. Da så man at det kunne ha effekt på enkelte brystkreftsvulster å fjerne eller strålebehandle eggstokkene, slik at man fjernet eggstokkenes evne til å produsere østrogen, forklarer Reinertsen.
  > Etter hvert har man klart å skille ut de svulstene som er østrogenfølsomme fra de andre, og skiller mellom østrogenavhengig og -uavhengig brystkreft.
  > – Nesten 80 % av brystkreftsvulstene er det vi kaller hormon reseptor-positive, det vil si at de kan være følsomme for antihormoner, påpeker hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > De viktigste medikamentgruppene som brukes i dag, er antiøstrogen (Tamoxifen) og aromatasehemmere, som Letrozol, Aromasin og Anastrozole. I tillegg vil enkelte yngre premenopausale kunne bli anbefalt Zoladex-be-tilhandling. Dette gis i sprøyte hver 28. dag og hemmer østrogenproduksjon i eggstokkene. Behandlingen kombineres primært med aromatasehemmer eller med Tamoxifen.
  > Medisinske begreper
  > ADJUVANT BEHANDLING: Tilleggsbehandlingen man får etter operasjon som reduserer risiko for tilbakefall.
  > ENDOKRIN BEHANDLING: Antihormonbehandling, behandling som på forskjellige måter hindrer østrogenets stimulerende virkning på brystkreftceller.
  > PROM: pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål
  > STUDIER: Les mer om ATLAS- og aTTOM-studiene http:// www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram/adjuvant-og-neo-adjuvant-systemisk-behandling/adjuvant-hormonbehandling
  > LES MER: «Evidence-based approaches for the management of side-effects of adjuvant endocrine therapy in patients with breast cancer» https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33891888/  Før og etter overgangsalder
  > – Tamoxifen har vært i bruk siden 1970-tallet. De første studiene ble gjort på brystkreftpasienter med predning, men Tamoxifen brukesogså som tilleggsbehandling etter kirurgi (adjuvant behandling), forteller hun.
  > Aromatasehemmergruppa kom senere, og virker tilfredsstillende bare hvis man er ferdig med overgangsalderen.
  > – Da jeg begynte å jobbe for 30 år siden, hadde vi bare Tamoxifen. I starten ble den brukt adjuvant i to år, men så kom det forskningsdata som viste at lengre behandlingstid er nyttig, og at fem år er bedre enn to år, sier kreftlegen. Behandling utover dette kan være aktuelt hos dem som har noe høyere risiko for tilbakefall, da enten i form av Tamoxifen i fem år til, eller ved å skifte til aromatasehemmere dersom de da har blitt postmenopausale (etter overgangsalder).
  > – Denne vurderingen baseres også på hvor god toleranse og hvilken nytte kvinnen har av behandlingen. Aromatasehemmere har vist bedre effekt enn Tamoxifen hos de postmenopausale og anbefales primært i fem år. Enkelte med høyere risiko for tilbakefall, sterk hormonfølsom brystkreft og god toleranse, kan bli anbefalt å forlenge behandlingstiden i ytterligere to–fem år, forklarer Reinertsen.
  > Kristin Valborg Reinertsen
  > Spesialist i onkologi og overlege.
  > I 2011 tok hun doktorgraden på temaet seneffekter etter brystkreftbehandling.
  > Jobber ved Seksjon for brystonkologi og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus  Øker overlevelsen og reduserer risiko for tilbakefall
  > *– Hvor viktig er det å ta antihormoner?*
  > – Antihormoner er viktig fordi behandlingen er vist å redusere risiko for tilbakefall og også øke overlevelsen. Men i den sammenhengen er gevinsten variabelt stor. Hvis du har lav risiko for tilbakefall, er det mindre å hente. En som har operert bort en stor, sterk hormonfølsom svulst med masse spredning til lymfeknuter, kan ha bedre effekt enn en annen som har en liten, mindre hormonfølsom svulst, forklarer Reinertsen.
  > Man må gjøre en individuell vurdering av hver enkelt pasient i forhold til nytten, påpeker hun. Tilbakefall er avhengig av brystkreften, hissighet og spredning.
  > – Til én pasient kan jeg si: Nå hadde jo du spredning til mange lymfeknuter og en hissig svulst, så prøv alt du kan å stå i denne behandlingen. Til en annen kan jeg si: Nå er jo din svulst utrolig snill og du hadde ikke spredning, så hvis du er veldig plaget, er det kanskje ikke verdt det, forklarer kreftlegen.
  > *– Hvordan dokumenterer dere effekten overfor den enkelte pasient?*
  > – Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft samler data om norsk brystkreftbehandling i Norge, og gir ut en rapport hvert år. Vi følger effekter gjennom brystkreftregisteret, hvor vi rapporterer inn tilbakefall, og om en pasient har fått spredning. Pasientene går også til årlige mammografikontroller i 10 år etter diagnosen.
  > *– Etterspør pasientene dokumentasjon?*
  > – Dette varierer veldig. De fleste tenker at vi gir råd basert på kunnskap, og de følger våre anbefalinger, som jo er basert på studier. De viser at antihormonbehandling reduserer risiko for tilbakefall og øker overlevelsen. Andre etterspør mer detaljert bakgrunnsinformasjon, sier hun.
  > Les mer om behandling av brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/behandling-av-brystkreft
  > Reinertsen viser til Handlingsprogrammet til NBCG (Norsk bryst cancer gruppe), som kommer med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft, som kreftlegene forholder seg til.
  > – Gevinsten av behandlingen for hver enkelt kvinne er variabel f.eks. når det gjelder hvor følsomt vevet er for hormoner, eller hvor god toleranse hun har for bivirkninger. Vi har også et fokus på god livskvalitet, og enkelte opplever dessverre ikke tilfredsstillende god livskvalitet hvis de må fortsette på antiøstrogener eller aromatasehmemmere, påpeker hun.
  > Vi har også et fokus på god livskvalitet, og enkelte opplever dessverre ikke tilfredsstillende god livskvalitet hvis de må fortsette på antiøstrogener eller aromatasehmemmere
  > 20–30 % slutter, og jo lenger de har vært i behandling, desto flere er det ofte som slutter.
  > *– Hva opplever du som de hyppigste bivirkningene?*
  > – Målet med behandlingen er å redusere effekten eller mengden av østrogen i kroppen, så de fleste vil kunne få østrogenmangelsymptomer som hetetokter og nattesvette. Aromatasehemmerne kan i større grad gi ledd- og muskelplager og tørre slimhinner i underlivet. De gir også risiko for tap av beinmasse, og vi anbefaler derfor tilskudd av kalk og D-vitamin til dem som behandles med aromatasehemmere. Noen går opp i vekt, får humørsvingninger og forstyrret nattesøvn, forklarer Reinertsen.
  > Tips!
  > Kognitiv strategi og mestringstrategi synes å kunne hjelpe mot bivirkninger, men er mindre utprøvd i studier. Hjelp mot bivirkninger
  > *– Hva kan dere gjøre for de kvinnene som helst skal fortsette med en medisin som gir dem bivirkninger?*
  > – Det er viktig å informere om nytte for den enkelte pasient, og det finnes tiltak mot bivirkningsplager. Jeg mener at de som sliter, må få tettere oppfølging. Er bivirkningene plagsomme, kan støtte og oppfølging fra kreftlegen ha mye å si. Etterkontrollen kan være en fin anledning til å følge opp bivirkninger. Hvis fastlegen ikke kan så mye om bivirkninger, kan man ta kontakt med kreftlege for å få mer informasjon, tipser hun.
  > Selv om mange synes det går greit, så ser du også de som ikke er fornøyd, forteller kreftlegen. Hun oppfordrer alle som får endokrin behandling, om å bidra i Kreftregisterets innsamling av PROM (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål),
  > slik at man får en god oversikt over plager. Skyldfølelse hvis man takker nei
  > *– Opplever du at noen er redde for å ta antihormoner?*
  > – Noen er redde fordi de har hørt om bivirkningsplager. Jeg prøver å få de fleste til å gjøre et forsøk. Den som velger å ikke ta antihormoner og får et tilbakefall senere, kan bli sittende med skyldfølelse fordi vedkommende ikke tok anbefalt behandling, forteller Reinertsen.
  > Jeg prøver å få de fleste til å gjøre et forsøk. Den som velger å ikke ta antihormoner og får et tilbakefall senere, kan bli sittende med skyldfølelse fordi vedkommende ikke tok anbefalt behandling.
  > Hun pleier å sette opp kontroll etter et par måneder for samtale om behandlingstoleranse.
  > – På denne kontrollen forteller noen at det går kjempebra, mens andre har bivirkninger. Da kan man begynne med litt tettere oppfølging av dem som sliter. Det er lenge å gå med plagene et helt år til neste kontroll, understreker hun. Risiko for tilbakefall
  > – Hva sier du til en kvinne som overveier å ikke ta antihormoner?
  > – Jeg informerer om nytten og er klar på hva hun risikerer. Jeg spør gjerne: Hvordan vil du dømme deg selv hvis du får et tilbakefall? Jeg føler at de tar et valg som de kan risikere å angre på, og da kan det være dumt hvis ikke de har tenkt over dette, understreker Reinertsen.
  > Hun vektlegger at hormonbehandling ikke er noen garanti for at man ikke får et tilbakefall. Men mener det er viktig å ta et informert valg.
  > – Noen har angret veldig fordi de ikke gjorde som anbefalt. Der og da kan det nok være ubehagelig at jeg adresserer dette, men mitt inntrykk er at det er viktig å snakke om muligheten for tilbakefall, da dette er noe de aller fleste engster seg for. Jeg oppfordrer derfor alle til å gjøre et forsøk, og så heller slutte hvis ikke det går. Men alle har rett til å velge ikke å ta det. Noen har lav gevinst av behandlingen og er villig til å ta risikoen ved å stå over endokrin behandling, sier hun.
  > Hun erfarer at støtte og informasjon er nyttig for å motivere pasienter til å fortsette på behandling til tross for bivirkningsplager.
  > – Noen sliter veldig, men vil så gjerne fortsette. Da kan en samtale om nytteverdi være bra. Vi ser at det har stor effekt hos enkelte, så det er viktig at vi bruker ressurser på denne gruppen. Vi må identifisere de som har mye plager, slik at vi kan følge dem opp tettere, presiserer kreftlegen.
  > Vi må identifisere de som har mye plager, slik at vi kan følge dem opp tettere.
  > *– Pasienter som går på antihormoner, må i tillegg gå på andre legemidler. Kan du si litt om dette, og om disse legemidlene også gir bivirkninger?*
  > – Du bør ta tilskudd av kalk og D-vitamin. Noen synes det er pyton å tygge den kalken. Da kan man prøve ut alternativer, som f.eks. en mikstur. Har du vært gjennom overgangsalder, bør du ta Zometa for å forebygge tap av beinmasse og tilbakefall, forteller hun.
  > Du anbefales å ta en kontroll hos tannlege for å vurdere god ivaretakelse av munnhulen. Detkan være behov for kirurgiske inngrep eller å trekke dårlige tenner før du starter på Zometa, da en sjelden bivirkning kan være alvorlig skade på kjevebeinet og tap av tenner. Selv om det finnes tiltak mot bivirkninger, hender det at pasienter er så plaget at gevinsten ikke veies som stor nok opp mot plagene.
  > – Da kan det være riktig å pause behandlingen for en periode. Eventuelt kan det være aktuelt å bytte preparat. Hvis du skal slutte, bør dette kun gjøres i samråd med kreftlege, understreker Reinertsen, og fortsetter:
  > – Det er viktig å fokusere på at det går veldig bra med mange. De fleste tolerer denne behandlingen godt! sier hun.
  > Tiltak mot bivirkninger
  > • LEDD- OG MUSKELPLAGER: Fysisk aktivitet er nyttig, også for å forebygge benskjørhet. Fysisk aktivitet hjelper også hvis man føler seg lav i humøret.
  > • TØRRE SLIMHINNER I UNDERLIVET: Det finnes hormonfrie lokale fuktighetsmidler. Og hvis det ikke fungerer, kan man bruke lokal østrogenbehandling, så lenge man ikke går på aromatasehemmer.
  > • SEKSUELLE UTFORDRINGER: Snakk med sexolog hvis det går utover seksuallivet. Mange av de store sykehusene har sexologer, og du kan også kontakte en sexolog på https://finnensexolog.no/ https://finnensexolog.no/
  > • HETETOKTER: Enkelte antidepressiver vil kunne hjelpe, også for de som føler seg nedstemt. Det er viktig å velge riktig type, så snakk med kreftlegen din om dette.
  > • VEKTØKNING: Trening er effektivt. Det går an å bruke pusterommene, https://aktivmotkreft.no/pusterom/ https://aktivmotkreft.no/pusterom/ og et annet tips er å kontakte en instruktør. Dette er fysioterapeuter som jobber over hele landet, som har tatt en ekstrautdanning
  > for å kunne gi trygge anbefalinger om overvekt for kreftpasienter, https://aktivmotkreft.no/vart-arbeid/aktivinstruktor/ https://aktivmotkreft.no/vart-arbeid/aktivinstruktor/
  > • FATIGUE/KRONISK TRØTTHET: Trening kan hjelpe, i tillegg til kognitive strategier (strategier for å påvirke sine egne tanker).

- [– Motivasjonen min for å fortsette på antihormoner er å hindre tilbakefall](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/motivasjonen-min-for-a-fortsette-er-a-hindre-tilbakefall): Hva motiverer brystkreftpasienter til å fortsette med antihormonell behandling? Og hva har vært mest krevende med denne behandlingen? Vi stilte spørsmålene i en Facebookgruppe, og her er noen av svarene:
  > ![Laken skjuler ansikt til kvinne](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311507-1688033713/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/nytt.png%20%28large%29.png )
  > Hetetokter og stivhet
  > – Det motiverende ved behandlingen er at det forebygger ny kreft. Det er tross alt godt at det finnes behandling. Det blir spennende med forskning framover, om hva som virker for hvilken type kreft.
  > – Det mest krevende er de kjente bivirkningene og at vi må leve med det i fem år. Jeg plages av hetetokter, stivhet i store og små ledd, verking i fingre og tær og dårlig søvn i perioder.
  > *Kjersti*
  > Hindre tilbakefall
  > *– Min motivasjon for å fortsette med behandling, er å hindre tilbakefall.*
  > *– Jeg ble forespeilet fem til ti år på antihormoner. Jeg startet på Tamoxifen, og begynte med Letrozol i fjor. Jeg har stive ledd og muskler, men trener. I tillegg har jeg tørre slimhinner og redusert libido, men har Remisoft og vibrator. Jeg har også redusert søvnkvalitet, hetetokter og er pre-beinskjør.*
  > Dina
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen  Dårlig nattesøvn
  > – Motivasjonen er den forebyggende effekten behandlingen skal ha.
  > – Det mest krevende er alle hetetoktene som medfører dårlig nattesøvn, samt noe stivhet i ledd.
  > *Katharina*
  > Holder ut
  > *– Jeg er redd for tilbakefall og har troen på at risikoen for tilbakefall er liten hvis jeg fortsetter på denne behandlingen. Jeg holder ut disse smertene i stedet for å få kreft igjen.*
  > *– Jeg har muskel- og skjelettsmerter, stivhet i fingrene og ellers i kroppen, søvnproblemer, vektøkning og høyt blodtrykk. Jeg blir fort sliten og klarer ikke gå lange turer.*
  > Marianne Nedstemt
  > – Å forebygge tilbakefall er min motivasjon.
  > – Det mest krevende er bivirkninger som leddsmerter og nedstemthet.
  > *Tove *
  > Byttet hormonbehandling
  > *– Min motivasjon til å fortsette er kun å få en smule beskyttelse mot tilbakefall. Jeg håper å kunne orke noen få måneder til, men jeg kommer ikke til å klare hverken fem eller ti år.*
  > *– Jeg har så enorme bivirkninger at det går utover både aktiviteter og et sosialt liv. Det hjalp noe da jeg byttet til en annen type hormonbehandling.*
  > Eli
  > Les mer om antihormonell behandling https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-gar-veldig-bra-med-mange-de-fleste-taler-denne-behandlingen-godt Trenger mer fakta om effekt
  > – Jeg leter etter forskning som kan bekrefte at denne behandlingen er helt nødvendig. Leste en amerikansk studie om at det var 40 % bedre sjanse for å unngå tilbakefall med Letrozol, men det er få norske studier. Skulle ønske at vi fikk mer fakta om risiko og effekt av medisin. Da hadde det blitt lettere å godta medisinering.
  > – Jeg er blitt tynnere i håret, huden eldes raskere og kroppen er stiv og verkete. Jeg er depressiv, nedstemt, irritert, søvnløs, tørstere og har tørre slimhinner. Dessuten er jeg mer sulten og hol, jeg spiser oftere, er glemsk og pratsom. Jeg er også mer tungpustet, og det verste er treg mage, i tillegg til psyken.
  > *Kari *
  > Savner å gå på ski
  > *– Troen på at behandlingen virker og at jeg ikke får tilbakefall motiverer meg.*
  > *– Det har vært en overraskende negativ opplevelse. Jeg har leddsmerter og stivhet. Vanligvis elsker jeg å gå på langrennsski om vinteren, men nå klarer jeg ikke det. Jeg ble ti år eldre i løpet av kort tid.*
  > Inger Vil heller ha smerter enn ny runde med kreftbehandling
  > – Jeg har blitt veldig redd for tilbakefall, og vil heller ha smerter enn en ny runde med kreftbehandling.
  > – Det mest krevende er muskelsmerter og stivhet, som er like ille hver dag.
  > *Inger-Lise*
  > Stabilt
  > *– Jeg gikk på Letrozol i fem år, men fikk spredning til lunge halvannet år etterpå. Jeg har gått på Letrozol (sammen med Ibrance), som har holdt spredningen ganske stabil i fem og et halvt år nå.*
  > *– Bivirkninger er stive ledd og muskelsmerter.*
  > Eva Holder ut fordi legen min sier det er verdt det
  > – Min motivasjon er å forhindre tilbakefall. Jeg spør legen ved hver kontroll om det er verdt det, og det er det hun sier, så da holder jeg ut.
  > – Det som er mest krevende er leddsmerter og stive ledd.
  > *Solfrid *
  > Ja takk
  > *– Om dette forebygger tilbakefall, så ja takk gjerne de neste fem årene.*
  > *– Jeg har gått opp i vekt og har vonde ledd.*
  > Anne Min motivasjon er å unngå spredning
  > – Min motivasjon er å unngå spredning.
  > – Jeg har muskel- og nervesmerter, søvnproblemer, vektøkning og føler meg nedstemt.
  > *Randi *
  > Har ikke bivirkninger
  > *– Motivasjonen min er håp og troen på Gud, og å forbygge tilbakefall.*
  > *– Jeg har ikke bivirkninger og er bekymret for om det er medisinen som ikke virker, og tenker mye på det.*
  > Selam

- [– Vi blir gjerne med deg til NAV eller legen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-kan-bli-med-deg-til-nav-eller-legen): Shera er likeperson og håper enda flere vil benytte seg av tilbudet fremover. Hun understreker at likepersoner har tid til å snakke med deg, og de har taushetsplikt.
  > ![Kvinne i 50-årene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311516-1688468314/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Shera.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > *– **Hvor lenge har du vært likeperson i Brystkreftforeningen?*
  > – Det er helt ferskt, jeg tok kurset 14. april i år. Det var et veldig bra kurs, der er Brystkreftforeningen superflinke! Det var en inspirerende og intensivt kurs, som ga mersmak. Det blir en lidenskap å jobbe som likeperson.
  > *– Fikk du snakke med en likeperson da du hadde brystkreft?*
  > – Da jeg var på sykehuset, ble jeg spurt om jeg ønsket kontakt med en likeperson. Etterpå ble jeg oppringt, og det var en veldig god samtale. Jeg opplevde at hun som ringte så hun meg og hadde tid til meg. Jeg hadde ellers folk rundt meg og hadde ikke så stort behov for flere samtaler. Betyr mye å ha noen å snakke med
  > *– **Hvorfor er du likeperson?*
  > – Jeg ønsker å tilrettelegge for åpenhet, tillit, respekt og ærlighet. Det er et sjokk når man får brystkreft, og du blir helt satt ut. Da betyr det mye å ha noen å snakke med, som man er trygg på at holder informasjonen for seg selv.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > *– **Hvem kan ta kontakt med deg?*
  > – Alle kan i utgangspunktet kontakte meg: Pårørende, de som er midt oppi det eller du som har landet litt og har spørsmål. Hvis du søker opp lokallaget Sarpsborg-Fredrikstad og Halden på www.brystkreftforeningen.no, så finner du meg og de andre som er fra samme region. Vi er ganske mange og det bør vi være, for vi skal dekke tre byer og et stort område.
  > Alle kan i utgangspunktet kontakte meg: Pårørende, de som er midt oppi det eller du som har landet litt og har spørsmål. Pårørende kan bare ta kontakt!
  > *– **Hva vil du si til pårørende som kvier seg for å ta kontakt?*
  > – Bare ta kontakt! Vi er her og er trent for å kunne snakke om det vanskelige rundt dette. Er du i en spesiell situasjon, kan det være noen i gruppa vår som har opplevd akkurat det samme som deg. Kanskje kan vi gi råd om hvem du skal kontakte. Vi har jo erfaringer og har en stor bank med informasjon. Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne. Da kan vi være nøkkelen som hjelper til å sortere, og hjelper til med å ta kontakt med de rette instansene. Husk at vi har taushetsplikt!
  > Les mer om våre likepersoner https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/likepersonstjenesten/hva-er-en-likeperson
  > *– **På hvilken måte kan det hjelpe å snakke med en likeperson?*
  > – Det kan være godt å vite at vi sitter samme båt og at vi er sterke sammen! Selv om ikke alle forløp er like, er det mange ting man kjenner seg igjen i. Først kommer sjokket, og så lander man. Du går trolig gjennom ting du er engstelig for. Hva skjer nå, liksom? Da kan det hjelpe å snakke med en som har vært gjennom forløpet og få høre hvordan det gikk. Selv om det er tøffe tak mens man holder på, går det som regel fint for de fleste. Vi som er likepersoner skal bidra på alle nivåer, og ønsker å møte du som sliter, og du som har det greit. Vi kan også hjelpe de pårørende, som ofte blir stående på sidelinja, sier hun og fortsetter:
  > – Vi kan videreformidle kontaktpersoner i f.eks. NAV eller kreftkoordinatorer i kommunen. Vi kan følge deg til NAV eller legen, og sitte ved siden av og holde i hånda. Det er lett å glemme ting når man er i en slik situasjon, du blir nesten sittende i et vakuum. Og da kan det være fint å ha med seg noen som også lytter og stiller oppfølgingsspørsmål.
  > Les også: Alice fikk møte noen som forstod https://www.brystkreftforeningen.no/alice-fikk-mote-noen-som-forstod/en-likeperson-er-en-som-forklarer-deg-at-tankene-du-har-i-hodet-ikke-er-unormale-article1700-1187.html Vi kan hjelpe deg med flere ting
  > *– Hvorfor er det behov for likepersoner? Det må da finnes nok at samtaletilbud som en brystkreftberørt kan benytte, som fastlegen, kreftsykepleier, kreftkoordinator osv.?*
  > – Det unike med likepersoner, er at du kan ta kontakt flere ganger, og få hjelp til *flere* ting. Andre tilbud er ofte begrenset, de har mindre kapasitet og liten tid. Vi er et frivillig tilbud, og sitter midt oppi det du opplever. En kreftkoordinator har mye kunnskap, men har kanskje ikke opplevd kreft og vært gjennom samme forløp.
  > – Likepersoner blir så dedikerte. Den største gleden jeg føler, er at jeg lærer masse selv. Å prate med mennesker gir meg masse energi tilbake!
  > Er du under 45? https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/under-45/ung-og-brystkreftberort
  > Shera Anjaria
  > 54 år
  > Likeperson i Brystkreftforeningen
  > Leder for Brystkreftforeningen Sarpsborg-Fredrikstad og Halde

- [Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det er jeg ikke](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/marit-1): Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sier Marit Eikaas Haavimb (60), som har HER2-positiv brystkreft.
  > ![Kvinne (60) med uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311217-1686127857/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Marit-Eikaas-Haavimb-GD8A7520.jpg%20%28large%29.jpg Etter at Marit fikk tilbakefall av brystkreften i 2016, måtte hun fjerne det ene brystet og fikk protese. Det har vært mye komplikasjoner med betennelse og dårlig drenasje. Jeg trodde det var noe jeg kom til og trives med, men hadde jeg skulle tatt valget i dag, hadde jeg valgt det bort, sier hun.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > – Jeg bekymrer meg ikke noe særlig om hvordan det blir, den dagen det er slutt. For hvordan skal jeg kunne forberede meg på det nå? Jeg vet jo ikke hvordan det blir, men jeg kommer til å lære det underveis. Og når den dagen og timen kommer, ja da har jeg alt jeg trenger for å takle det – uavhengig om det er om 5, 19 eller 29 måneder, sier Marit.
  > Hun sitter i sofaen hjemme i Kongsberg, i eneboligen hun deler med ektemannen. Det er tolv år siden hun for første gang fikk kreftdiagnosen, og i dag lever hun med HER2-positiv brystkreft. Etter at kreften spredte seg til leveren, har prognosen hennes vært dårlig. Men Marit velger å sette pris på de dagene og øyeblikkene som er gode, og prøver å ikke bekymre seg for mye for fremtiden. Å kjempe imot, har hun innsett at hun ikke kommer noen vei med. Men det er klart det tærer på.
  > – Selvfølgelig er det vondt å tenke på, og snakke om, døden. Men samtidig er døden en likeverdig del av livet, og noe vi bør snakke mer om. For noen kan også døden være en lettelse, sier Marit og trekker beina godt opp til seg i sofaen.
  > – Det handler om hva man velger å fokusere på. Jeg kunne jo vært konstant deprimert, men det jeg er ikke. Samtidig kjenner jeg på sorg når jeg tenker på alt jeg har mistet og hvem jeg var. Og på at mine kjære skal miste meg. Det er nesten det verste, å se deres sorg.
  > For den som har en uhelbredelig kreftsykdom, kan det være irriterende å høre andre klage over trivielle ting. – Som regel biter jeg tennene sammen. Og samtidig – en av gavene med å ha alvorlig sykdom, er jo at man faktisk «får lov» til å si ifra. Jeg tåler ikke så mye «bullshit» lenger, ler Marit. Diagnosen
  > Det var i 2011 at Marit fikk brystkreftdiagnosen. Hun hadde oppdaget en kul i det venstre brystet, og ble sendt til undersøkelse og mammografi på Drammen sykehus. Kulen hun hadde kjent, viste seg å være ufarlig. Men i det høyre brystet ble det oppdaget en svulst.
  > – Det var en «ut av kroppen-opplevelse». Jeg var 49 år og skulle ikke ha min første mammografi før halvannet år etterpå. Svulsten hadde nok vokst seg ganske stor om jeg ikke hadde fått sjekket det, og da hadde jeg nok ikke vært her i dag. At jeg sitter her fremdeles, er jo egentlig helt fantastisk.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Marit gikk til regelmessige undersøkelser etter at hun avsluttet brystkreftbehandlingen. Det virket som sykdommen var under kontroll og hun var sikker på at hun skulle bli erklært kreftfri på femårskontrollen i 2016.
  > – Jeg gledet meg til å få denne beskjeden, så jeg fikk sjokk da jeg ble kalt inn for å ta flere bilder. Den dagen fikk jeg ikke reise hjem, jeg måtte startet med cellegift umiddelbart. I tillegg måtte jeg fjerne brystet, forteller hun. Spredte seg til leveren
  > Våren 2021 ventet et nytt tilbakeslag. Over tid hadde Marit opplevd at pusten ble dårlig av aktivitet og det gjorde vondt i brystet da hun var ute og gikk tur. Fastlegen trodde at pollenallergi var årsaken, og Marit slo seg til ro med det. Men da problemene fortsatte utover høsten, kontaktet hun legen igjen. Det ble tatt videre undersøkelser og biopsi, og det ble konstatert at det var spredning fra den opprinnelige svulsten.
  > – Kreften hadde spredd seg til leveren, og man kunne faktisk kjenne svulsten på utsiden. Leveren min er forstørret og den «stikker frem» under brystbeinet, sier hun og tar seg til området for å vise.
  > Marit har også spredning til blodet, hvilket betyr at sykdommen når som helst kan feste kreftceller på et annet av hennes indre organer, og begynne å vokse der.
  > – Jeg lever på «lånt tid» nå. Men så lenge det er stabilt, ser jeg positivt på tilværelsen, sier hun og smiler tappert.
  > Les intervjuet med Kwestand, som finner trøst i troen sin https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/kwestan
  > Men det har ikke alltid vært like lett. Da hun i 2011 fikk beskjeden om brystkreftdiagnosen, ble hun deprimert. Hun slet med ettervirkningene av cellegift og strålebehandling, og måtte etter hvert slutte i jobben hun elsket.
  > – Da jeg måtte legge ned firmaet, kjente jeg på en dyp sorg. Det var en fatal erkjennelse. Og egentlig er det små sorger hele tiden. De små tapene. De som ikke synes, og som få tenker på og dermed heller ikke nødvendigvis anerkjenner slik vi gjerne gjør når man har mistet noen for alltid. Også nære pårørende opplever denne sorgen.
  > Marit begynte med yoga og meditasjon før hun ble kreftsyk, og dette har hjulpet henne mye i den nye hverdagen.
  > Hverdagen som kreftsyk kan være krevende, og forholdet til tid har endret seg. Etter at hun sluttet å jobbe og ble uføretrygdet, går dagene mer i ett.
  > – Jeg forsøker å leve normalt, men tiden går veldig fort og veldig sakte på én gang.
  > For Marit er det å skrive terapi, så hun tar ofte frem notatblokken. Hun tror det ville blitt vanskelig å takle hverdagen, om hun ikke prosesserte følelsene underveis.
  > – Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv. Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden, ler hun.
  > Jeg kunne blitt sur og tverr, og bare syntes synd på meg selv.
  > Og det er helt ok det også, men ikke kanskje ikke hele tiden. Bonus i livet
  > Kreftsykdommen preger henne, men Marit prøver å gjøre det beste ut av hver eneste dag.
  > – Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time. Jeg er takknemlig om jeg sover greit, får spist og gått på do. Og nærhet. Jeg er som en baby, så lenge jeg får basisbehovene dekket, er jeg fornøyd. Alt annet er en bonus. Og da blir det mange bonuser, smiler hun.
  > 60-åringen passer på å gjøre hyggelige ting mellom rundene med behandling. Hun skriver, hører på podkast, går på kafé og gjør koselige ting sammen med venner og familie.
  > – Jeg passer også på å komme meg ut hver dag, selv om jeg ikke alltid orker. Jeg liker jo å være aktiv ute i naturen, og jeg er veldig heldig som har skogen rett utenfor huset mitt.
  > Marit skriver ofte i notatboken sin. For henne har det å være kreativ vært en redning. –Det var livgivende å være i noe skapende, sier hun.
  > Å gå i skogen er mental helse i hvert skritt. Marit er takknemlig for måten lokalbefolkningen hjemme på Kongsberg har møtt henne. Mens mange som er alvorlig syke, opplever at folk forter seg over på andre siden av gata når de ser dem, har ikke Marit opplevd slike ting.
  > – Det var en nabo av meg som nylig døde av bukspyttkjertelkreft, og på mange måter har han gått opp løypa for meg. Naboene tar seg tid til å høre hvordan det går med meg, og ikke minst tør de å spørre, sier hun. Tilstedeværelse
  > Selv føler Marit på dagsformen hvor mye hun ønsker å dele. For den grensen varierer hele tiden.
  > – Noen dager er jeg nær ved å ta til tårene, og da vil jeg kanskje kun dele mine følelser med mannen min eller en god venninne. Mens de dagene jeg er på et stødig sted i meg selv, kjenner jeg på at jeg kan fortelle mer. Hvis du følger med i øyeblikket og er til stede, vil dette regulere seg av seg selv.
  > Fokuset er her og nå, og på å ha en god dag og en god time.
  > 60-åringen mener at en av årsakene til mental uhelse ligger i spriket mellom virkeligheten og forventninger, både egne og andres.
  > – Vi møter mange krav, både fra oss selv og fra andre. Til hvordan vi skal se ut, hvor mange penger vi har og andre ytre ting. Hvis vi klarer å forholde oss til hvordan det faktisk er, vil dette spennet bli mindre. Min erfaring er da at den psykiske helsen forbedres.
  > – Min anbefaling er å alltid ha med seg en pårørende til alle undersøkelser, også når du tror det bare er en rutinesak og en god beskjed som skal gis. Det var traumatisk å være der alene da jeg gikk beskjeden om at jeg hadde fått tilbakefall.
  > Det aller viktigste i Marits liv, er familien. Bonusbarna er i dag 42 og 38 år, barnebarna er 13, seks og fire år. De to minste barnebarna bor på Roan i Nord-Trøndelag.
  > – Vi får jo ikke sett dem så ofte i hverdagen, men snart skal vi nordover. Å ha gode relasjoner til familie og venner er det aller viktigste for meg. Opplevelser sammen med de som står meg nær, gir meg mye. For ikke så lenge siden hadde vi med oss det eldste barnebarnet på show i Oslo. Da kan jeg kose meg med minnene i lang tid etterpå.
  > Samtidig er Marit opptatt av at øyeblikket, det er her og nå.
  > – Det er nå jeg kjenner at denne kaffen og sjokoladen smaker godt. Kaffe er en av de tingene jeg virkelig har nytt og nyter når det har gått noen dager etter cellegift. Cellegiften gjør noe med smakssansen min. Når jeg igjen kan nyte, før neste cellegift, er jeg kjempetakknemlig. Noen har det sånn hele tiden – usmak på det som før smakte. Det er tilstedeværelse å sitte med den koppen i hånda, og virkelig smake det gode.
  > Hun har lenge vært opptatt av å sette pris på øyeblikket. Det gjorde hun lenge før hun ble syk, og det var en god strategi å bygge videre på da kroppen sviktet henne.
  > – Jeg er opptatt av å kjenne etter på pusten, og huske at jeg puster godt. Er det «ordentlig» pust eller bare halspust? Jeg tar meg tid til å kjenne etter. Og da har jeg det godt. Hva mer kan jeg ønske meg? Livskvalitet
  > Relasjoner og samspill med andre er avgjørende for livskvaliteten hennes.
  > – Når jeg er på sykehuset og får spørsmål om hvordan jeg opplever situasjonen, svarer jeg tre av sju på helse, og sju av sju på livskvalitet. Dette fordi jeg føler meg så utrolig privilegert med å bo i Norge, ha alt jeg trenger, få den beste hjelpen tilgjengelig og er omgitt av mennesker som er glad i meg. Hva mer kan jeg be om, gitt at situasjonen er som den er? Dessuten: Mange ting kan være sant på en gang.
  > Livet er sjelden enten – eller. Sorgen og de vonde følelsene er til stede, men Marit øver seg på å kjenne på det som er vanskelig, for så å la det passere.
  > – Verden er ikke rettferdig. Rettferdighet finnes ikke, i hvert fall ikke på et individuelt plan. Noen blir syke, andre holder seg friske. Det nytter ikke å bli sint fordi livet er urettferdig. Jeg kunne jo mistet alle disse årene. Det er et mirakel at sykdommen ble oppdaget og at jeg fremdeles lever. Tenk at jeg sitter her fremdeles, det er et mirakel.
  > Selv ser hun på døden som en likeverdig del av livet.
  > – Vi kan ikke sørge om vi ikke har glede, og vi kan ikke glede oss om vi ikke også har sorg. Vi er alltid i det spennet, hvert eneste øyeblikk. Lever vi med livskvalitet, så dør vi også med det. Det er viktig at døden får lov å være en naturlig del av livet, sier hun.
  > – På andre siden av det vonde finnes alltid noe viktig, om det ikke alltid føles sånn eller godt i øyeblikket. Det er klart det er vondt å tenke på døden. Det er nok også derfor mange er redde for å snakke om det. Men hvem vet, kanskje skjer det noe annet enn vi tror.
  > Kreftsykepleier Heidi: – Å stå i en ventesorg over tid er krevende! https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Troen gir styrke og ro](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kwestan-1): Kwestan Mofti har uhelbredelig brystkreft med spredning stadium 4. Til tross for dette smiler hun og utstråler styrke, pågangsmot og indre ro.
  > ![Kvinne foran speil](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311145-1686047425/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Kwestan-Mofti-GD8A8628.jpg%20%28large%29.jpg For mange alvorlig syke gir religionen en styrke og en ro. Kwestan får hjelp gjennom Koranen.)
  > Tekst: Charlotte Dejenberg
  > Foto: Gry Traaen
  > Film: Splæsj/Allegro
  > – Jeg er ikke redd eller bekymret og vil leve for mine døtre. Jeg har et godt og nært nettverk og en dyp tro på Koranen, sier irakisk-fødte Kwestan.
  > I 2017 tok Kwestan mammografi. Alt så bra ut. Tre år senere følte Kwestan smerter både i ryggen og skulderen. Det var vanskelig å bevege den venstre armen. En dag oppdaget hun en hard kul i venstre bryst. Det viste seg å være aggressiv kreft, såkalt trippel-negativ. Konsekvensen ble brystbevarende kirurgi, to forskjellige cellegiftkurer og stråling.
  > Ved 1-årskontrollen bekreftet resultatet fra mammografien det hun selv hadde mistenkt lenge; tilbakefall med spredning. Etter tilbakefallet har Kwestan nå regelmessig kontakt med kreftkoordinator og kreftsykepleier.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterer Kwestan. Troen lindrer smerten
  > – Jeg er svært religiøs og ber eller hører mye på Koranen, kanskje tre timer om dagen. Det lindrer smerten og all negativ energi forsvinner. Det gir en god og sterk vilje langt inne i meg. Samtidig håper jeg på en mirakelkur fra Allah, forklarer Kwestan.
  > Troen hjelper henne gjennom alt det vonde, inkludert utmattelse og sinne. I Islam er døden en naturlig del av livet.
  > – For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet. Men det forutsetter at du har vært snill og grei, at du har god samvittighet og ikke har plaget andre, forteller Kwestan.
  > For meg betyr døden at du blir ferdig med dette livet, hvor du har vært en kort stund. Så går du videre til det ekte livet.
  > På veggene i leiligheten hennes utenfor Oslo henger det vakre kunstverk med tekst fra Koranen. Overalt er det orden, ro og positiv energi. Te og småkaker står på sofabordet. Stort familienettverk
  > Kwestan bor sammen med sin yngste datter (18) som går siste året på videregående skole. Både hun og søsteren (26) er en del av det svært viktige. Så vel jentene som deres far hjelper til med innkjøp, vasking, bilturer og annet som trengs. Kwestan har ni søsken som er spredt over hele verden. Fire av dem bor fortsatt hjemme i Nord-Irak, det samme gjør far og mor.
  > – Jeg snakker ofte med min familie. Det var dyrt og litt vanskelig å holde kontakten i begynnelsen da vi kom til Norge i 2000. Vi måtte kjøpe dyre kontantkort til telefonen, men nå er det enklere takket være internett.
  > Les intervjuet med Marit, som lever med uhelbredelig HER2-positiv brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit
  > Kwestan er spesialist på å lage retten biryani. Den har hun blant annet servert til kommuneansatte i Namsos da familien var ny i Norge. Men akkurat denne dagen serverte hun te og småkaker. Åpenhet
  > Kwestan har også god kontakt med venninner i Norge. Da er det åpen dialog om det meste; også om kreft.
  > – Etter at jeg fikk kreft har flere kommet til meg og lurt på smerter eller ubehag. Jeg anbefaler selvundersøkelse av brystene, legebesøk og MR. De må ikke gå og vente! I Irak tar vi forresten mammografi hvert år fra vi er 45 år, forteller hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Svært takknemlig
  > Å flytte til et nytt land, med et annet landskap, kultur, religion og klima er en utfordring for hvem som helst. Men Kwestan føler seg hjemme i Norge.
  > – Jeg har alltid villet bli godt integrert her, og bli trofast mot dette landet, poengterer hun.
  > Som innvandrer i Norge lærte Kwestan seg raskt norsk og fikk jobb på en fiskefabrikk. Hun har også jobbet i en kantine, en barnehage, på et bibliotek og et apotek. Hun tok tre års utdanning som apotektekniker og er i tillegg tolk (arabisk-norsk).
  > – Veldig mange hyggelige nordmenn har hjulpet vår lille familie med jobb og bolig. De har også veiledet oss i den norske levemåten.
  > Hun nevner noen konkrete eksempler: Naboer som passet den eldste datteren, en ordfører som kom med blomster og en bankmann som ordnet lån til bil og tipset om en hybel i Bærum.
  > – Jeg er svært takknemlig for dette og har alltid villet gi noe tilbake, avslutter Kwestan Mofti.
  > Kwestan henter mye støtte fra Koranen. Hun ber eller hører på Koranen opp til tre timer om dagen.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Det hadde vært fint hvis mamma hadde vært litt mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ninaogmarco-1): Det er fire år siden Kari-Anne døde. Hun var en svært engasjert mamma for barna Nina (24) og Marco (17). De kunne snakke med henne om alt; hun var et åpent menneske. Bare ikke når det gjaldt brystkreften.
  > ![Bror og søster som er pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311318-1686206547/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/Allegro-Kreft-316.jpg%20%28large%29.jpg Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien.)
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Terje Skåre og privat
  > Film: Splæsj/Allegro
  > Marco gikk i 5. klasse og livet var hovedsakelig skolen, venner og fotball. Han og Nina bodde sammen med mamma, stefar og to stebrødre. Mamma, som var sprudlende og full av energi, hadde tatt rollene som sjåfør, supporter, badmintonpartner og mange flere.
  > – Om morgenen, før jeg dro til skolen, pleide jeg å gå inn på soverommet til mamma og gi henne en klem, husker Marco. En dag merket jeg at hun var bekymret. Hun fortalte at hun hadde kjent noe i brystet som hun måtte sjekke, men jeg tenkte ikke så mye mer på det.
  > Nina gikk første året på videregående. Hun var 16 år – en alder hvor det er mye som skjer.
  > – Jeg satte kanskje ikke så mye pris på mamma da, til tross for at hun alltid stilte opp og var til stede, forteller Nina, som også spiller fotball. Mamma var en person som man alltid kunne snakke med.
  > – I starten var det vanskelig å snakke med familien, husker Marco. Det var mye enklere å åpne seg for en person som ikke var direkte innblandet i situasjonen. I dag har søsknene et nært forhold, og snakker med hverandre også om de vanskelige tingene. Optimistisk
  > Nina husker at Kari-Anne tok diagnosen «pent»: «Legen har kontroll, jeg skal ta en liten operasjon, litt behandling så går dette fint.»
  > – Hun ville ikke at vi skulle bekymre oss, konstaterer Nina. Jeg fortsatte mitt liv, men det preget meg jo å høre at mamma hadde brystkreft. Det preger deg mer enn du faktisk innser.
  > Nina visste veldig lite om brystkreft, men hennes venninner var optimistiske. De fortalte historier om andre kvinner som hadde fått diagnosen og som det hadde gått bra med.
  > – Kanskje det ikke er så ille, tenkte jeg da. Og mamma fikk det også til å virke som om det skulle gå bra. Men jeg så jo fortsatt en syk mor.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Leve normalt
  > Etter hvert fortalte Kari-Anne barna at kreften var uhelbredelig.
  > – Jeg skjønte ikke hva det egentlig betydde, sier Nina. Mamma sa at hun skulle leve med den kreften resten av livet, helt til hun ble 80 år. Hun var veldig positiv og jeg ble nesten litt lurt, for jeg visste jo ikke noe annet. Du bare stoler på hva moren din sier.
  > Både Marco og Nina forstår i dag at Kari-Anne ikke ville si noe som kunne øke barnas frykt og bekymring.
  > – Da hadde vi kanskje ikke klart å leve normalt, så jeg tror det var derfor hun ikke ville si mer, tenker Marco høyt. Kanskje vi hadde blitt enda mer slitne og ikke orket å gjøre så mye. Bare gått rundt og tenkt på det hele tiden.
  > Søsknene snakket heller ikke så mye med hverandre; aldersforskjellen var for stor.
  > – Den eneste jeg snakket med var mamma, husker Marco.
  > Det var vanskelig nok, i hvert fall i starten.
  > Les også: Kreftsykepleier Heidi veileder mange kvinner med uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/heidi
  > Nina fikk god hjelp i en sorggruppe på sykehuset. Marco lærte seg
  > å bruke farger og tegninger for å beskrive følelser. «Det ordner seg!»
  > Uansett hva Kari-Anne sa, eller valgte ikke å si, oppfattet Marco og Nina etter hvert alvoret i situasjonen. De så at mamma ble dårligere og de hørte at familien snakket sammen. En tante, som er sykepleier, bidro med innsikt og gode samtaler som gjorde at de forstod. I desember 2018 sluttet Kari-Anne med medisinene og valgte alternativ behandling.
  > – I januar 2019 hadde hun en skikkelig oppe-periode, husker Nina og smiler. Mamma var positiv og gjorde masse ting. Hun løp til og med en tur på tredemølla. Men i februar så jeg at hun ble dårligere og dårligere.
  > Da Kari-Anne ble innlagt på sykehuset skjønte barna at hun nærmet seg døden.
  > – Første helgen fortalte mamma at hun bare skulle være der en helg, eller noen dager, forteller Marco. Så ble det plutselig en uke, eller to. Det var da jeg innså at det kunne hende at mamma ville gå bort. Men hun sa det aldri! Hun sa bare «Jeg kommer sannsynligvis hjem etter helgen.», «Det ordner seg!».
  > Les også: Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Utdanning, fotball, venner – livet har gått videre for Nina og Marco, men hverdagen er fortsatt annerledes fordi mamma ikke lever lenger. Dobbelt inntrykk
  > De siste dagene opplevde Marco at det var veldig vanskelig å få kontakt og snakke helt normalt med mamma.
  > – Mamma var veldig sliten. Hun hadde nok med å leve. Jeg ble veldig bekymret for at jeg ikke fikk noen ordentlig kontakt med henne. Jeg kunne snakke med henne, men bare i korte øyeblikk før hun trengte en pause og måtte hvile, forteller Marco
  > – Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde, fortsetter han. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde. Det ble et dobbelt inntrykk. Det hadde vært veldig fint hvis hun hadde vært mer åpen om hvordan hun faktisk hadde det.
  > Det var vanskelig å forstå og innse hva som skjedde. Mamma som var så dårlig, sa noe helt annet enn det jeg selv så og opplevde.
  > For Nina gikk det veldig kort tid fra hun fikk vite at «nå er det over» til mamma faktisk gikk bort.
  > – Kanskje jeg hadde satt mer pris på de små øyeblikkene hvis jeg hadde visst at hun kom til å gå bort, reflekterer Nina. Men det er jo lett å tenke slik i ettertid. Å miste mamma
  > Kari-Anne døde i 8. mars 2019. Nina var da 20 år og Marco 13 år. De var begge til stede da det skjedde, sammen med pappa og flere i familien.
  > – Jeg holdt mamma i hånden og hun holdt meg i starten, så mistet hun bare mer og mer grep, forteller Nina. Det var veldig ekkelt. Jeg følte faktisk at jeg mistet henne. Men hun fikk ro i sjelen. Det var en lettelse, samtidig som det var veldig vondt å se på.
  > Marco visste ikke hva han skulle si, tenke eller tro.
  > – Jeg følte meg bare helt knust og at livet var helt ødelagt; nå er mamma borte for alltid. Det var selvfølgelig også grusomt å se at mamma kjempet for livet.
  > Jeg gikk fra å ha en mor til å ikke ha en mor. Jeg som jente trengte en mor som kunne hjelpe meg med jenteting. Jeg og mamma hadde et godt forhold. Hun var en veldig god person i mitt liv som jeg var veldig trygg på og som alltid var der for meg.
  > Karianne, mammaen til Nina og Marco, var en menneskekjenner. Hun var veldig sprudlende og kom alltid i kontakt med folk, minnes barna. Begravelsen
  > I begravelsen var kirken stappfull. Kari-Anne hadde ikke sagt noe om formen for avskjed så ungdommene valgte sanger, og gikk etter magefølelsen. Nina holdt en tale.
  > – Jeg er veldig stolt av det i ettertid, innrømmer Nina. Men jeg tror ikke at jeg heller da innså at hun var borte.
  > Marco var veldig glad for at han fikk lov å ha kompiser med i begravelsen. Det ble en ekstra trygghet.
  > – Både på veien inn og ut av kirken gikk jeg sammen med dem, forteller Marco. Jeg syntes det var veldig deilig å snakke om andre ting, og få et lite avbrekk fra hele situasjonen. Venner
  > Akkurat venner/kompiser har vært svært viktig for begge ungdommene. Mange venner var aktivt støttende i begynnelsen av Kari-Annes sykdom, men etter hvert som tiden gikk, var de ikke alltid like opptatt av hva som hendte. Både Nina og Marco fortalte de aller nærmeste om sin situasjon.
  > – Veldig mange var støttende. Jeg kunne prate med de aller fleste hvis jeg trengte det, sier Marco. I etterkant av mammas død var det mange som sendte meg melding, og det var veldig hyggelig. Men etter hvert skjønte jeg hvem som virkelig var der for meg og som faktisk stilte opp når jeg trengte hjelp.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det, råder Marco og Nina. Sorggruppe og farger
  > Nina og Marco har begge fått hjelp til å bearbeide sorgen over mammas sykdom og død, i tillegg til svært god støtte fra pappa og resten av familien. En sykepleier på palliativ avdeling var en av dem.
  > – Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig, sier Nina. Jeg fikk prate med andre som hadde gått igjennom lignende situasjoner og fikk høre hvordan de håndterte det. Der fikk jeg gode tips. Det fikser ikke alt, men det kan hjelpe deg til å få en annen tankegang.
  > Jeg gikk tre-fire ganger i en sorggruppe på sykehuset, det var deilig.
  > Marco møtte en tidligere lærer og venninne av Kari-Anne flere ganger. Det var hun, Ellen, som lærte Marco å jobbe med fargeblyanter og penner når det var vanskelig å beskrive hvordan han hadde det. Iblant kunne han bli veldig stresset og nesten få angst.
  > – En vond følelse kunne være brun, sort eller kanskje oransje, minnes Marco. Når jeg kjente den følelsen i hverdagen kunne jeg lukke øynene og se etter den fargen, eller det bildet, og så kaste det eller legge det fra meg. Først fysisk og etter hvert mentalt. I starten syntes jeg at det hørtes tullete ut, men jeg ga det et forsøk og det hjalp faktisk! Jeg fikk en mestringsfølelse og klarte å styre mine egne følelser. I hvert fall de vonde.
  > Fargeterapien ble brukt både mens Kari-Anne levde og etter hennes død. Også gode ting
  > – Er det mulig å se noen gode følger av at en mamma har gått bort?
  > Nina og Marco tar en kort betenkningstid.
  > – Ja, sier Nina. Jeg setter mye mer pris på livet og ser på livet på en helt annen måte. Hvis noen kommer med en sjokolade til meg, setter jeg stor pris på det. Og det blir ikke viktig å klage over bagateller. For jeg har selv vært gjennom et stort traume – da blir mye annet veldig smått.
  > Marco føler at han har blitt sterkere mentalt.
  > – Generelt sett tør jeg mye mer, jeg er mindre redd for å prøve nye ting, spesielt når det gjelder skole og det sosiale, venner, sier han. Jeg har vært så langt nede at jeg er ikke redd for å være litt nede igjen, hvis noe går dårlig.
  > Det ble Marcos biologiske pappa som fikk omsorgen for Marco da Kari-Anne døde. Marco flyttet hjem til pappa, som tok seg fri i en periode for å følge opp sønnen.
  > – Men etter hvert måtte jeg lære meg å bli selvstendig, konstaterer Marco. Det måtte jeg jo for at ting skulle gå som jeg ville; at jeg skulle få til skole, trening og alt! Så jeg MÅTTE bare bli mer selvstendig, jeg måtte tørre og prøve meg frem. I dag klarer jeg å passe på meg selv mye mer enn hva jeg kanskje hadde gjort hvis mamma fortsatt hadde vært her. Etterpå
  > Nina tok ansvaret for å rydde mammas ting, for så å flytte til NMBU på Ås for å studere til sivilingeniør.
  > – Jeg lever i en «Ås-boble» og glemmer nesten at omverdenen er der, smiler hun. Men det er deilig å komme hjem iblant, til pappa og lillebror.
  > Hun koser seg med fotball og venner. I skrivende stund går hun nest siste året på masterstudiet.
  > – Å flytte til et trivelig sted, som mamma ikke hadde noe som helst forhold til, har gjort det lettere for meg, konstaterer hun. Men jeg er litt opp og ned. Jeg har det best på sommeren, mens høsten, mamma var veldig glad i høsten, påvirker meg litt.
  > Marco sikter mot videre studier innen økonomi, helse eller idrett. Hans liv er annerledes i hverdagen fordi han ikke har en mor.
  > – Jeg lever jo ganske normalt, men det føles samtidig litt tungt og kjipt. Jeg prøver å ikke grave så mye i det. Det er slik det er, jeg får ikke gjort noe med det, konstaterer Marco og tar mobilen. En av vennene vil gjerne slå av en prat.
  > Gode råd fra Nina og Marco
  > Ta hensyn til at barn/unge trenger gode fritidsaktiviteter og pauser fra sorg og uro.
  > Unge må komme seg ut av hjemmet og snakke med andre de er trygge på.
  > Snakk med barna så mye som mulig og få dem til å åpne seg om vonde følelser.
  > Vær åpen og fortell hvordan du faktisk har det. Barn kan «lese» deg – unngå dobbel kommunikasjon.
  > Ikke si «Jeg vet hvordan du har det» – fordi det vet du ikke.
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Savner du sex? Ta tiden til hjelp og sett ord på dine behov!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/savner-du-sex-ta-tiden-til-hjelp-og-sett-ord-pa-dine-behov): Det er gunstig å ivareta din seksuelle helse og det er lettere å få sexlivet til å fungere om nærhet og intimitet kommer først, råder kreftsykepleier og sexolog.
  > ![Nærbilde av ansiktet til en kvinne og mann](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311382-1686293525/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/pexels-leah-kelley-7418575.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Charlotte Deijenberg
  > Foto: Leah Kelley
  > Solveig Fridheim Torp er kreftsykepleier og sexolog. Hun har en master i Helsevitenskap med fordypning i seksuell helse og rehabilitering. I flere år har hun arbeidet som faglig leder ved kompetansesenteret Kreftomsorg Rogaland. Hennes svar nedenfor er basert både på forskning og på egen erfaring med en rekke kreftpasienter, både de med og de uten partnere. Hvordan kan brystkreft påvirke kvinners seksualliv?
  > En undersøkelse fra 2019 viste at 73 % av kvinner med brystkreft hadde erfart seksuelle problemer (ref. 1). Eksempel på temaer som kvinner med brystkreft kan ha spørsmål om (ref. 2):
  > • Seksuell lyst
  > • Seksualtekniske hjelpemidler
  > • Tørre slimhinner
  > • Manglende østrogen
  > • Parforhold og seksualitet
  > • En endret kropp
  > • Fatigue
  > • Behandling og seksualitet
  > • Smerte ved samleie
  > • Tilgjengelig rådgivning
  > • Enslig og seksualitet
  > Ved uhelbredelig brystkreft kan også andre aspekter bli særlig viktige. Ivaretatt seksuell helse kan for eksempel bidra til smertelindring, økt livskvalitet og velvære. Ivaretakelse av intimitet og seksuelle helse kan for noen bidra til behandlingsmotivasjon og livsmot.
  > – Utover alt annet skaper god seksuell helse mening i livet, sier sexolog Solveig Fridheim Torp. Hvert år får ca. 4000 kvinner og 30-35 menn brystkreft (ref. 6). (Foto: Elisabeth Tønnessen) Hvilke tanker og spørsmål har dine pasienter?
  > Konkrete spørsmål kan være knyttet til smerter ved samleie (dyspareuni), tørrhet i skjeden (vaginal atrofi), redusert seksuell lyst, manglende evne til orgasme, endret følsomhet, energi/fatigue og spørsmål om hjelpemidler og rekvisisjonsordningen (NAV). Andre temaer kan være endret kroppsfølelse, selvbilde, selvfølelse, tap/sorg, skyld og skam.
  > Noen har behov for å snakke om mer sammensatte problemer: Kommunikasjon, behov for støtte, omsorg, forståelse, anerkjennelse, respekt, tap, sorg, usikkerhet i møte med en evt. ny partner, opplevelse av mindre kvinnelighet eller redusert attraktivitet, engstelse for at partner vil forlate/finne en annen og å lære å leve med endringer.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Hvordan kan brystkreft påvirke relasjonen til en eventuell partner?
  > Mange pasienter med brystkreft erfarer at relasjonen til en eventuell partner blir mer komplisert. Men mange opplever også det motsatte, at relasjonen styrkes; at man kommer nærmere hverandre og «tvinges» til å kommunisere om temaer som man kanskje tidligere ikke har berørt. Noen par kan oppleve utfordringene blir så krevende at de går fra hverandre.
  > I en vanskelig situasjon er det viktig at de ber om, og får, informasjon om hvor de kan søke hjelp og støtte. De kan snakke med helsepersonell der kvinnen behandles. Etter utskrivelse er kreftkoordinator et sted å ta kontakt for å få mer
  > informasjon. Ved noen sykehus finnes det sexologisk rådgiver ansatt. Andre steder kan man søke hjelp privat. Se også (ref.3).
  > Les også: Seksuell helsehjelp for brystkreftberørte https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp Hvilke råd gir du disse kvinnene og eventuelle partnere?
  > Råd og veiledning gis alltid individuelt og på bakgrunn av den enkeltes situasjon. Likevel finnes det noen generelle råd:
  > • Erkjenn og sett ord på dine behov (Det er vanskelig for en partner å gjette.)
  > • Juster dine og eventuell partners forventninger
  > • Sett søkelys på muligheter og «ikke-krevende» intimitet
  > • Minn om at seksualitet handler om nytelse
  > • Vektlegg stemning /reduser stress
  > • Vis at man vil hverandre vel
  > • Vær tålmodig
  > • Søk hjelp etter behov (profesjonell hjelp/pasientforening/en fortrolig)
  > • Spør etter seksualtekniske hjelpemidler og NAV ordning (en pasientrettighet)
  > Les også: Du er ikke alene. Her er steder du kontakt for å få støtte https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips Er det noe en partner bør, eller ikke bør, si eller gjøre?
  > Omkring 35 prosent av pårørende (partnere) opplyser om utfordringer i samlivet relatert til kreft og kreftbehandling. Omkring en av ti partnere angir behov for seksuell helsehjelp/ parterapi (ref. 4).
  > Partnere kan:
  > • Vise støtte og omsorg
  > • Være tålmodig og anerkjennende
  > • Bringe tematikken nærhet/intimitet på banen på en respektfull måte
  > • Ta initiativ til samtale om intimitet/seksualitet uten «mas» (for eksempel ved hjelp av FuelBox for par som lever med sykdom) (ref. 5).
  > • Bidra til å avklare behov. (Hvor på kroppen er det f.eks. greit/ikke greit å berøre?)
  > Hjelpemidler
  > Et seksualteknisk hjelpemiddel kan gi et bedre sexliv dersom du har nedsatt seksuell funksjon. Eksempel på aktuelle hjelpemidler for kvinner er dilator og vibrator. Seksualtekniske hjelpemidler har med personlige og intime forhold å gjøre. Derfor benyttes ikke vanlig saksgang med søknad og vedtak. En lege bestiller det seksualtekniske hjelpemidlet direkte fra leverandør, som sender hjelpemidlet til legen eller hjem til deg. NAV dekker kostnadene. På denne siden kan du lese mer om seksuell helse og de fleste seksualtekniske hjelpemidlene på markedet:
  > Hjelpemidler for seksuallivet https://quintet.no/wp-content/uploads/2021/10/Seksualtekniske-hjelpemidler-2021-v.-1.7-29.10.2021-nettversjon.pdf?fbclid=IwAR2uXOlWBylpg8hNJXO8H38nUrVOPGNqPDuqQ9Pvh2tIsz8FL0lXAarZ1nY
  > (Kilder: 1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30712099/ 2. Undersøkelse, Brystkreftforeningen, 2022 3. www.finnensexolog.no https://www.finnensexolog.no/, https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ https://brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/ https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp 4. Rehab. Rapport (2018) 5. www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ https://www.kreftomsorg.no/fuelbox-par-lever-sykdom/ 6. www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Brystkreft 7. Brosjyre «Jeg og metastatisk brystkreft», Brystkreftforeningen og
  > Pfizer Oncology, https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf (13MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/134826-1615403725/Brosjyrer/Perm_metastatisk_brystkreft.pdf11052023)
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Brystkreftbehandlinger endelig godkjent!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftbehandlinger-endelig-godkjent): Beslutningsforum har godkjent at enda flere med trippel negativ brystkreft skal få brystkreftmedisinen Keytruda. Brystkreftbehandlingen Lynparza ble også godkjent.
  > ![Styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311955-1693225169/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A0652_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – Etter en meget lang og strabasiøs ferd gjennom Beslutningsforum, kan vi endelig juble for at medisinen Keytruda har blitt godkjent til bruk i det offentlige helsevesenet. Dette er gode nyheter for de som blir diagnostisert med trippel negativ brystkreft, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne. Minsker risiko for tilbakefall
  > Keytruda har tidligere vært godkjent til bruk for pasienter med trippel negativ brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/trippel-negativ-brystkreft/trippel-negativ-brystkreft som behandling av uhelbredelig trippel negativ brystkreft (lokal tilbakevendende inoperabel eller metastatisk trippel negativ brystkreft). Men nå er også Keytruda endelig godkjent til bruk på trippel negativ brystkreft som neoadjuvant- og adjuvant behandling hos voksne med lokalavansert eller tidlig stadium trippel-negativ brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Trippel negativ brystkreft er en aggressiv brystkreft subtype som oftest rammer yngre kvinner.
  > Les også: – Dette har vært en tårefylt dag https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-har-vart-en-tarefylt-dag-sier-styreleder
  > Sannsynligheten for at sykdommen sprer seg er høyest hos kvinner som allerede på diagnosetidspunktet har kreft i stadium III. Opp mot 40 % av kvinnene i denne gruppen risikerer tilbakefall med spredning. Ved spredning til stadium IV er 4-års overlevelse omtrent 10 %.
  > – Nettopp derfor er det ekstremt viktig å starte med behandling tidlig for å unngå tilbakefall, kommenterer styreleder.
  > Allerede i januar 2023 ble Keytruda anbefalt i norske behandlingsretningslinjer som neoadjuvant og adjuvant behandling for trippel negativ brystkreft.
  > – Men først nå har Beslutningsforum godkjent behandlingen etter håpløs lang behandlingstid. Det tok hele 245 dager før saken i det hele tatt fikk tildelt saksbehandler. Til sammenligning har behandlingen vært tilgjengelig i Sverige siden juni 2022, i England siden desember 2022 og i Danmark siden april 2023. Når skal vi få en endring i systemet, som er til gode for pasientene? sier Harris Utne, og sukker oppgitt.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud Godkjente også Lynparza
  > Lynparza ble også godkjent av Beslutningsforum i dag. Medisinen gis som monoterapi eller i kombinasjon med endokrin behandling til adjuvant behandling av voksne med BRCA1/2-mutasjoner som har HER2-negativ tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall.
  > – Lynparza ble sendt inn til vurdering i Beslutningsforum allerede i november 2021. Saken ble påbegynt i september 2022 og ferdigstilt i juni 2023. Det er helt uforståelig at medisiner som Keytruda og Lynparza, som skal forhindre at brystkreftoverlevere får tilbakefall, ikke har blitt innført i det offentlige helsevesenet før nå, sier styreleder, og hever stemmen:
  > – Det å gå gjennom én runde med kreftbehandling er utrolig tøft og krevende for de aller fleste! Så hvis en medisin kan forhindre at man må gå gjennom det en gang til, er det vel en selvfølge at man får denne muligheten raskest mulig. Norge må bruke de behandlingsmetodene som er tilgjengelige for at så mange som mulig overlever. Vi har ikke råd til å miste flere småbarnsmødre, søstre, døtre og bestemødre, sier styrelederen i Brystkreftforeningen.
  > Les også: Fortvilet over at brystkreftmedisin ikke ble godkjent i Beslutningsforum i går https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trodelvy-1
  > Definisjoner
  > **BRCA 1/2**: To gener som er forbundet med svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft hvis de forandres (muteres).
  > **HER2**: Et protein som hjelper brystkreftceller å vokse hurtig.
  > **Monoterapi**: Behandling med kun ett legemiddel.
  > **Tilbakefall**: Gjenoppblussing av sykdom som synes kurert. Også kalt residiv.
  > **Endokrin behandling**: Også kalt hormonbehandling. Behandling som gis for å hindre østrogenets stimulerende virkning på brystkreftceller.
  > **Neoadjuvant behandling**: Behandling (ofte cellegift eller endokrin behandling) som gis før lokal behandling (ofte kirurgi).
  > **Adjuvant behandling**: Gis etter lokalbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.

- [Forsker på brystkreft og overvekt](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt): Nils Halberg skal finne ut når overvekt gjør at det ufarlige tipper over og blir til en kreftcelle i prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
  > ![Illustrasjonsbilde av reagensrør og forsker Nils Hallberg](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312694-1695112445/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Nils.png%20%28large%29.png Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, men overvekt kan også gi kreft. )
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Privat
  > Illustrasjonsfoto: Louis Reed/Unsplash
  > – Det vi skal forske på er når overvekt gjør at det som ellers er normalt, tipper over til å bli en kreftcelle, sier Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
  > Forskningsprosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst» er et av prosjektene som har fått midler av fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte.
  > Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, men overvekt kan også gi kreft.
  > – Fra nye studier https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29803268/ vet vi nå at overvekt er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år.
  > **Cellulært teamwork i en kreftsvulst**
  > Nils Henrik Halberg har mottatt åtte millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
  > Overvekt er årsaken til rundt 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. I dette prosjektet skal forskerne se på hvordan overvekt kan ha effekt på svulster. Forskerne skal bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.
  > Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter.  Utvikle ny brystkreftbehandling
  > I dette prosjektet skal forskerteamet se på hvordan kan overvekt kan ha en så dramatisk effekt på svulster.
  > – Vi vil bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Forskerne skal undersøke hvordan en svulst oppstår, og hvordan kreftcellene muterer. Og hvor lang tid det går før svulsten begynner å vokse.
  > – Målet er å kunne utvikle ny behandling for den stadig økende gruppen av overvektige kreftpasienter, opplyser Halberg.
  > Deltagerne i studien er kvinner over 50 år, som har trippel-negativ brystkreft. Dette er pasienter det ellers ikke er noen effektiv behandling for.
  > – Deltagerne deles inn i grupper med det som betegnes som normal kroppsvekt BMI (kroppsmasseindeks) mellom 20 og 25, og det som er overvekt (BMI på 25 eller over). Så sammenligner vi de to gruppene, sier professoren.
  > Les også: Et stort gjennombrukk i norsk brystkreftforskning https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning#stort gjennombrudd Studien tar tre år
  > Han forteller at teamet er godt i gang med studien, men at de foreløpig ikke har resultater å vise til. Slike prosjekter tar tid å gjennomføre, og det er satt av tre år til studien.
  > – Dette er krevende forskning, og det har vært vanskelig å få med deltagere. I tillegg leter vi etter en person som er flink til å analysere slikt materiale og optimalisere metoden. Det er tidkrevende, men nødvendig.
  > Målet er å finne såkalte «nabolag» for svulster.
  > – Alle svulster består av flere forskjellige typer celler, de fleste er typisk kreftceller. I tillegg finnes for eksempel immune celler og blodkar. Disse er fordelt i forskjellige soner avhengig av hvilke celletyper som finnes. Vi kaller disse nabolag. Som forskjellige nabolag i en by, har de forskjellige nabolagene i en svulst ulike karakterer. Mens én kan være resistent for behandling, kan en annen være utrolig raskt voksende. Det at vi nå ser på de forskjellige «nabolagene» er stort fremskritt, sier Halberg.
  > **Nils Henrik Halberg**
  > Nils Henrik Halberg fullførte sine hovedfagsstudier ved Københavns Universitet i 2009. Deretter arbeidet han som forsker på Rockefeller University, USA. I 2015 flyttet han Universitetet i Bergen for å starte sitt laboratorium ved Institutt for biomedisin. Laboratoriet ønsker å forbedre forståelsen av sammenhengen mellom fedme og kreft.
  > Til nå har forskergruppen forsket på mus.
  > – Det er vanskeligere å forske på mennesker, fordi det jo selvfølgelig er mer variasjon mellom mennesker enn mellom mus. Mus har blitt innavlet over mange år. Dette gjør dem utrolig like og derfor relativt enkle å studere. Mennesker er «dessverre» ikke helt like, dette betyr nødvendigvis at studier på mennesker er mer kompliserte.
  > Målet er nå å prøve ut de nye metodene på mennesker. De siste fem årene har det skjedd teknologiske gjennombrudd som gjør at det er mulig å stille disse spørsmålene nå. Tidligere hadde ikke forskerne tilgang på de samme instrumentene. Det forskerteamet ønsker å finne ut av er hvilke celler som snakker sammen, og hvordan dette påvirker overvektige?
  > – Vi ønsker rett og slett å jobbe videre med forklaringen på at overvekt gir økt kreftrisiko. Hvorfor overvekt øker risikoen
  > Nils Henrik Halberg har tidligere publisert en studie i Nature Communications https://www.nature.com/articles/s41467-021-27734-2 om hvorfor overvekt øker risikoen for brystkreft. Studien viser at når kreftceller utsettes for et overvektig miljø, så øker andelen av kreftstamcellene – celler som er gode til å starte nye kreftsvulster. Forskerne oppdaget av når kreftcellene ble utsatt for store mengder av fettsyrer, fikk kreftcellene større kapasitet til å danne nye svulster.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Den publiserte studien prøver å finne svaret på hvorfor overvektige mennesker har større sjanse for å utvikle brystkreft. Den nye forskningen kommer som en forlengelse av den allerede publiserte studien, som først og fremst baserte seg på eksperimenter på mus.
  > – Vi satte inn kreftceller i brystkjertelen til normalvektige mus og mus som hadde blitt fetet opp. Det viste seg at kreftcellene hadde tidoblet økt sjanse for å danne kreftsvulster hos de overvektige musene. Ulike kreftceller hos overvektige og normalvektige
  > Forskerne synes det er viktig å sette fokus på at fedme også kan føre til kreft, på samme måte som fedme kan forårsake diabetes og hjerte- og karsykdom. Overvektige har også en større risiko for å utvikle kreft, og det kan forklare hvorfor cellegiftbehandlingen ikke virker like godt på alle pasienter. Studien beviser at kreftcellene hos en overvektig person skiller seg fra kreftcellene hos en tynn, eller normalvektig, person.
  > – Dette er også noe vi må ha i bakhodet når disse pasientene skal få behandling. Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig, forklarer Halberg.
  > Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig.
  > BMI-kalkulator (KMI)
  > KMI (kroppsmasseindeks) beregnes ut fra en persons vekt og høyde, og er for de fleste et godt mål på mengden kroppsfett.
  > (Kilde: nhi.no https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/diverse/bmi-kalkulator-kroppsmasseindeks/
  > Han legger til at det ikke bare er en sammenheng mellom overvekt og kreftrisiko. Det viser seg også at svulster vokser seg større hos overvektige enn hos normalvektige. Flere studier har vist at hvis en overvektig pasient går ned i vekt mens han eller hun er syk, så kan kreften reverseres.
  > – Rådet er derfor å få hjelp av legen til å gå ned i vekt om man er overvektig. Det å være normalvektig er jo generelt bra. Vi ser for eksempel at immunforsvaret er mer effektivt hos de som er normalvektige. Så om du er overvektig, og går ned i vekt etter å ha fått en kreftdiagnose, så er det en god ting. Det å komme seg ut og være i fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for helsen.

- [Føler at hun er altfor ung til å gi opp nå](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/foler-at-hun-er-altfor-ung-til-a-gi-opp): – Jeg ønsker å leve så lenge som mulig, både for min egen del og for datteren min, sier May Nilsen (53). Når brystkreftbehandlingen som hun får nå slutter å virke, er hennes eneste reelle håp Enhertu eller Trodelvy.
  > ![Kvinne smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312737-1695386759/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/May%20Nilsen%20IMG_5229_FB.jpg%20%28large%29.jpg – Blir Enhertu godkjent, vil det lette en stor psykisk og økonomisk bør fra skuldrene mine. Jeg er snart tom for behandlingsmuligheter i det offentlige, sier May Nilsen, som har metastatisk HER2-lav brystkreft.)
  > – Du skal jammen følge med selv for å oppdage at det finnes alternativer. Og du skal ha bein i nesa for å kjempe, sier May Nilsen. Hun forteller at den psykiske belastningen ved å kjempe for behandling er tung, når man er så syk som hun er.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > Hvis ikke Enhertu godkjennes i Beslutningsforum mandag 25. september, er hun redd for at hun blir nødt til å betale behandlingen selv.
  > *– Hva følte du da du fikk vite at Beslutningsforum endelig skulle vurdere om de skal godkjenne Enhertu for de som har HER2 lav inoperabel eller metastatisk brystkreft?*
  > – Nyheten var litt «både og». Jeg følte på en lettelse. Men så vet jeg jo ikke om det går gjennom. Jeg tør ikke slippe jubelen løs, sier May.
  > Dette er første gang Enhertu er oppe til godkjenning for *Her2-lav* inoperabel eller metastatisk brystkreft. Beslutningsforum godkjenner sjelden brystkreftbehandlinger allerede i første runde. I fjor ble Enhertu godkjent til bruk for pasienter med *HER2-positiv* inoperabel eller metastatisk brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beslutningsforum-har-godkjent-enhertu-pa-overtid-sier-styreleder. Da hadde denne pasientgruppen ventet på metodevurdering i halvannet år https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/na-er-enhertu-pa-vei-til-norge.
  > Les også: Skuffet, men ikke overrasket over over Enhertu-avslag https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-men-ikke-overrasket-over-enhertu-avslag
  > – Dette er utrolig viktig for meg. Jeg nærmer meg slutten for det de kan tilby meg i det offentlige helsevesenet. Når behandlingen jeg går på nå slutter å virke, må jeg over på privatklinikk, sier May.
  > Etter å ha fått diagnosen metastatisk brystkreft i 2016, gjorde May mye research og satte seg inn i forskningen som ble gjort på hennes diagnose, både nasjonalt og internasjonalt. Hun fant ut at det fantes behandlinger som kunne gi god effekt, men som ikke ble tilbudt i det offentlige.
  > May Nilsen
  > Har metastatisk HER2-lav brystkreft.
  > Fikk brystkreftdiagnose i 2012 da hun oppdaget en liten kul i brystet, og ble erklært kreftfri etter behandling.
  > Gikk til en privat allmennlege i 2016, som konstaterte at plagene hun hadde gått med i flere år, skyldtes spredning.
  > Når behandlingen hun går på nå slutter å virke, må hun gå til privat klinikk for å få effektiv behandling.  Kjempet mange kamper
  > May ønsker ikke å si så mye om årene etterpå, annet enn at det har vært veldig mange kamper.
  > – Jeg fikk til slutt tilbud om en behandling som heter Ibrance og hadde veldig god effekt av den. Det åpnet dører for meg, jeg fikk prøve annen målrettet behandling med antihormoner, og antihormoner alene.
  > – Men du skal jammen følge med selv for å oppdage at det finnes alternativer. Og du skal ha bein i nesa for å kjempe, sier hun bestemt.
  > Hun forteller at hun går til en privat allmennlege, og at årsaken til det er at det var han som oppdaget at hun hadde spredning, etter at hun hadde hatt plager i flere år.
  > – Jeg har også en kreftlege nå som jeg er veldig fornøyd med, innenfor de rammene de har i det offentlige. Hun er en omtenksom og flink lege, jeg var veldig heldig som ble henvist til henne, sier May.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Snart tom for behandlingsmuligheter
  > *– Hva betyr det for deg dersom Enhertu nå blir godkjent for din brystkrefttype, slik at du får tilgang til denne medisinen? *
  > – Blir den godkjent, vil det lette en stor psykisk og økonomisk bør fra skuldrene mine. Jeg er snart tom for behandlingsmuligheter i det offentlige.
  > May er også snart tom for penger. Det var et tungt valg å selge den lille to-romsleiligheten i Groruddalen i Oslo og gå over til et presset leiemarked. Men hun opplevde at hun ikke hadde noe valg.
  > – Jeg måtte selge leiligheten min i fjor høst. Siden jeg er enslig og uføretrygdet, klarte jeg meg ikke økonomisk. Helt siden jeg fikk diagnosen metastatisk brystkreft, har jeg hatt store helseutgifter. Dessuten visste jeg at det nærmet seg tiden der jeg kom til å måtte gå privat for å få nødvendig behandling. Jeg så ingen andre alternativer. Jeg vet jeg ikke er alene om å være i en desperat situasjon. Å vite at de pengene du har, de holder ikke lenge, hvis du skal bruke dem til privat behandling, sier hun stille. Må bruke penger fra boligsalget
  > May har en datter som er 27 år, og selv om hun har flyttet hjemmefra, var salget ekstra tungt med tanke på henne.
  > – Jeg fant et lite krypinn i et område jeg kjente godt fra før. Det ligger sentralt i Oslo og har heis, så jeg kan greie meg selv så lenge som mulig. Men det er tungt å selge tryggheten ved å ha et sted å bo som du eier. Å skulle ut i et privat leiemarked som er veldig presset nå, er krevende, sier May.
  > – Jeg vet at jeg aldri kommer inn på boligmarkedet igjen, fordi pengene kommer til å gå fort. Jeg er jo også helt avhengig av disse pengene til å spe på økonomien hver måned, ettersom det ikke går rundt på uføretrygden, det er dyrt å leie og jeg har så høye helseutgifter.
  > Hun tar en liten pause før hun fortsetter å snakke.
  > – Du lever konstant med en psykisk og økonomisk belastning, du har en tung bør på skuldrene hele tiden, egentlig. Dette er også en stor belastning for datteren min, som bare har meg som familie i hverdagen. Jeg føler at jeg er altfor ung og altfor frisk til å gi opp, når det faktisk finnes behandling på det private markedet som med stor sannsynlighet kan gi meg god effekt.
  > Destiny O4-studien (se faktaboks) viste at det er sannsynlig at pasienter med HER2 lav som får Enhertu lever lenger etter behandling sammenlignet med de som får cellegift.
  > – Enhertu og Trodelvy er først på listen for meg, men ingen av dem er godkjent for meg i det offentlige. Jeg har ikke økonomi til å skulle gå privat i ett eller to år. Da ender jeg opp som sosialklient, og da er livet mitt helt uforutsigbart.
  > Les også: Anne Cecilie Fossum brukte over 1 million kroner av egne penger for å redde livet https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-brystkreft-enhertu/hadde-jeg-ikke-hatt-sparepenger-ville-jeg-vaert-dod-na/177978 Unntaksordningen
  > – Hvis ikke Enhertu blir godkjent nå, må jeg bruke penger fra boligsalget – det er ikke mye penger jeg har – til å gå privat. Og så må jeg håpe behandlingen virker på meg etter tre måneder, for da kan jeg kanskje få lov til å få behandlingen på et offentlig sykehus gjennom Unntaksordningen.
  > Et legemiddel kan tilbys i det offentlige helsevesenet selv om det ikke er godkjent av Beslutningsforum gjennom Unntaksordningen https://nyemetoder.no/om-systemet/unntaksordning (se faktaboks).
  > May forteller at det er en stor belastning, både psykisk og økonomisk, å motta behandling privat i tre måneder. Du kan håpe, men vet ikke om behandlingen vil virke og om det offentlige da vil godkjenne at du får behandlingen. Det er ikke så ofte pasienter får muligheten gjennom Unntaksordningen.
  > Definisjoner
  > *Enhertu: *Legemiddelkonjugatet trastuzumabderukstekan (Enhertu) er en behandlingsmetode for inoperabel eller metastatisk HER2-positiv brystkreft. Metastatisk brystkreft er brystkreft med fjernspredning. Mandag 25. september skal Beslutningsforum vurdere om Enhertu også skal godkjennes som behandling for HER2-lav brystkreft.
  > *Destiny O4-studien: *Ble presentert på verdens største kreftkongress, ASCO, i juni 2022. Studien undersøkte nytten av og risikoen med Enhertu på pasienter med HER2-lav brystkreft som har spredd seg til andre deler av kroppen eller ikke kan opereres bort, og som har forsøkt én eller flere behandlinger med cellegift etter at kreften har spredd seg. Resultater fra studien viser at pasienter som fikk behandling med Enhertu levde lenger uten tilbakefall av sykdommen enn pasienter som fikk cellegift.
  > *Unntaktsordningen:* Unntaksordningen ble innført i 2014 og gir sykehusleger mulighet til å behandle pasienter med medikamenter som venter på å bli godkjent av Beslutningsforum. Kravet for å få godkjenning er at det er grunnlag for å tro at nytten for pasienten «vil være vesentlig større enn for gruppen som helhet».
  > (Kilder: Health Talk https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-brystkreft-enhertu/hadde-jeg-ikke-hatt-sparepenger-ville-jeg-vaert-dod-na/177978 og Dagens Medisin https://www.dagensmedisin.no/asco-2022-brystkreft-forskning/vil-ta-i-bruk-behandlingen-umiddelbart/190319)
  > *– Brystkreftforeningen mener at det tar altfor lang tid før livsviktige medisiner blir godkjent for bruk i det offentlige helsevesenet i Norge. Vi bruker også mye lengre tid på å godkjenne flere av disse medisinene enn våre naboland. Hva tenker du om det?*
  > – Norge har store økonomiske ressurser, og det er ille at vi er blant de siste landene i Europa som godkjenner behandlinger som gir effekt. Man kunne reddet liv, og forlenget menneskers liv betraktelig. Noen vil få forbedret livskvaliteten sin såpass mye at de kan gå tilbake i jobb.
  > – Tilgang på behandling er ikke bare viktig for den som er syk, men også for barna og andre nære man har rundt seg som er glad i deg. Hadde Norge vært et fattig land, hadde det vært lettere å skjønne. Men når du vet at pengene er der …
  > *– Hva tenker du om at norske pasienter må henvende seg til private klinikker for å få tilgang til effektiv behandling? Har vi et todelt helsevesen synes du?*
  > – Ja, det har vi dessverre. Man kan jo både få reddet livet i enkelte tilfeller, og forlenge livet sitt betraktelig dersom man har mye penger eller en privat helseforsikring.
  > *Datteren til May har lest og godkjent saken.*
  > HER2 lav inoperabel eller metastatisk brystkreft
  > Når man blir diagnostisert med brystkreft, er det viktig å undersøke svulsten for ulike egenskaper, såkalte «biomarkører», som har betydning for valg av behandling. Biomarkørene er:
  > *Hormonfølsomhet*: Dersom det er hormonreseptorer, enten østrogen- og/eller progesteronreseptorer, så omtales svulsten som HR positiv eller HR negativ (om svulsten «næres» spesielt av hormonene østrogen og progesteron).
  > *HER 2 positiv status*: Nærvær av en spesiell markør eller reseptor på kreftcellene, som sier noe om celledelingsaktivitet. Dersom det er HER2-reseptorer, omtales svulsten som *HER2 positiv*.
  > Dersom det ikke finnes noen av disse reseptorene på svulsten omtales svulsten som *trippelnegativ*.
  > I noen brystkreftsvulster kan det være et høyt nivå av HER2 på celleoverflaten, som gjør at cellene vokser raskere og mer ukontrollert, og derfor anses HER2 positiv brystkreft som en noe mer aggressiv variant. HER2-positiv brystkreft er definert ved kreftceller som overproduserer HER2-proteinet.
  > *HER2-lave* svulster har celler som inneholder lavere nivåer av HER2-proteinet på overflaten. Disse har tidligere vært utfordrende å behandle, men takket være nye legemidler som *Enhertu* vil pasienter med HER2 lav inoperabel eller metastatisk brystkreft, kunne få en bedre behandling og bedre overlevelse.
  > *Forskjellen på HER2 lav og HER2 positiv brystkreft: *Hvis man har høyt nivå av HER2 proteinet, vil svulsten kategoriseres som HER2-positiv. Hvis man har lavt nivå av HER2 proteinet, har man en svulst som kategoriseres som HER2-lav (HER2-low). Har man en svulst hvor det ikke er noe av proteinet, har man en HER2-negativ svulst.
  > I følge Statens legemiddelverk får hvert år omtrent 240 pasienter i Norge diagnosen HER2-lav brystkreft med spredning.

- [– Jeg er overrasket, lettet og veldig glad!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/jeg-er-overrasket-lettet-og-veldig-veldig-glad): Allerede fra 1. november kan Enhertu tas i bruk for pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft. Det ble bestemt på dagens møte i Beslutningsforum. Brystkreftforeningen jubler.
  > ![Kvinne smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312770-1695630189/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/_D0A0621_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg – Nå begynner tårene å trille på meg her, dette er gledesstårer, sier styreleder Ellen Harris Utne, når hun får vite om dagens godkjenning.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk og privat
  > Enhertu innføres som «monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft». Her kan du lese hele referatet fra møte i Beslutningsforum https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2025092023_Protokoll.pdf
  > Nye metoder skriver at beslutningen «er resultat av en lang prosess og en grundig vurdering av de menneskelige konsekvenser som følger både av beslutning om innføring så vel som beslutning om ikke å innføre en metode for utredning, behandling og/eller prosedyre/organisering».
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Snart tom for behandlingsmuligheter
  > Lørdag fortalte May Nilsen at dagens avgjørelse i Beslutningsforum ville bli utrolig viktig.
  > – Jeg nærmer meg slutten for det de kan tilby meg i det offentlige helsevesenet. Når behandlingen jeg går på nå slutter å virke, må jeg over på privatklinikk, fortalte hun til Brystkreftforeningen.
  > – Blir Enhertu godkjent, vil det lette en stor psykisk og økonomisk bør fra skuldrene mine. Jeg er snart tom for behandlingsmuligheter i det offentlige, sa hun.
  > Les intervjuet: Føler at hun er altfor ung til å gi opp https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/foler-at-hun-er-altfor-ung-til-a-gi-opp Brystkreftforeningen jubler
  > – Dette er fantastiske nyheter. Jeg legger spesielt merke til at Beslutningsforum har valgt å sette de menneskelige konsekvensene først, og dette er noe vi har etterlyst lenge, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.
  > Da hun får nyheten, blir hun helt stille, før hun slipper jubelen løs.
  > – Nå begynner tårene å trille på meg, og dette er gledesstårer. Nyheten om dagens godkjenning er helt utrolig. Beslutningen viser at man ikke kun tenker på økonomi, sier hun.
  > Les mer: Godkjenningen kan skape politisk hodepine https://www.healthtalk.no/beslutningsforum-enhertu-ingvild-kjerkol/pa-mandag-kan-denne-medisinen-bli-en-av-norges-dyreste-eller-skape-politisk-hodepine/178108

- [– Jeg er så utrolig lettet over at jeg nå kan få Enhertu i det offentlige!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/jeg-er-sa-utrolig-lettet-over-at-jeg-na-kan-fa-enhertu-i-det-offentlige): May Nilsen er så glad og lettet at hun knapt vet hvilken fot hun skal stå på. Dagens godkjenning av Enhertu betyr mye for henne.
  > ![Kvinne smiler mot sola](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312755-1695485114/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/IMG_5052_lite.jpg%20%28large%29.jpg May Nilsen håpet inderlig på godkjenning i Beslutningsforum i dag, og er veldig takknemlig for at Enhertu ble godkjent for inoperabel eller metastatisk HER2-lav brystkreft.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Privat
  > – Dette er virkelig en gledens dag! Jeg klarte ikke å sove før klokken var over 6 i dag morges fordi jeg var så spent, etter som dette betyr så mye for meg, sier May Nilsen.
  > Mandag morgen godkjente Beslutningsforum for nye metoder Enhertu som behandling for inoperabel eller metastatisk HER2-lav brystkreft. Les protokollen her. https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2025092023_Protokoll.pdf
  > Les også: – Jeg er overrasket, lettet og veldig, veldig glad! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/jeg-er-overrasket-lettet-og-veldig-veldig-glad
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Letter på presset
  > – Jeg er så utrolig lettet over at jeg nå kan få Enhertu i det offentlige. Dette kommer til å lette veldig på det presset jeg har følt på over lengre tid, sier hun.
  > Lørdag fortalte May til Brystkreftforeningen at hun har solgt boligen sin for å kunne finansiere behandling i det private. Mandagens beslutning vil trolig bety at hun får dekket behandlingen av det offentlige.
  > Les hele intervjuet her: Føler at hun er altfor ung til å gi opp https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/foler-at-hun-er-altfor-ung-til-a-gi-opp
  > Mandag 25. september 2023 er en gledens dag for May Nilsen, som har metastatisk HER2-lav brystkreft.

- [Få hjelp til å sortere tankene dine!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftforeningens-tips-1): Her er Brystkreftforeningens tips om hvor du kan henvende deg. Få også med deg gode råd om søvn, trening og kosthold.
  > ![Kvinne som sover](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311342-1686226780/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Uhelbredelig%20brystkreft%20magasin/amy-treasure-4aSCchQ1hzk-unsplash.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Noen å snakke med
  > Har du brystkreft? Eller er du pårørende til noen med sykdommen? Kanskje ønsker du å snakke med en person som står litt utenfor den nærmeste familien og vennekretsen. Da finnes det mange mulighet. Du er ikke alene! Likepersoner i Brystkreftforeningen
  > Brystkreftforeningen har likepersoner som tilbyr hjelp og støtte på bakgrunn av egne erfaringer med brystkreft. Likepersonene har taushetsplikt og har gått på kurs. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet, det inkluderer også pårørende. Du kan ta kontakt med en likeperson i ditt nærområde for en samtale. Samtalen kan foregå på telefon eller på Teams, på kafé, på et behandlingssted, i lokalforeningen, hjemme hos deg, på et Vardesenter eller et annet egnet sted. Les mer om tilbudet her https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Preste- og samtaletjenesten ved sykehuset
  > Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene ved sykehuset. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn. Sykehusprestene er fagpersoner innen områdene etikk og verdier, sorgbearbeidelse og krisehåndtering, ritualer, tro og livssyn, samt de krevende temaene omkring sykdom og truende død. De fleste sykehus kan også tilby samtaler med representanter for andre religioner og annet livssyn. Kreftforeningens rådgivningstjeneste
  > Likepersoner i Brystkreftforeningen gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig, og det er behandlende lege som har det medisinske ansvaret. Ta derfor kontakt med din behandlende lege ved medisinske spørsmål. Ta kontakt med Kreftforeningens for spørsmål og veiledning fra utdannet helsepersonell, sosionomer og advokater. Les mer om tilbudet her. https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ Rettighetssenter
  > FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har jurister med erfaring innen velferdsrettens område, og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. (FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) Les mer her. https://ffo.no/rettighetssenteret/ Pårørendelinjen
  > Trenger du veiledning som pårørende? Ring Pårørendelinjen. Alle veiledere har helse- og sosialfaglig utdanning og taushetsplikt. Tlf. 9090 4848
  > PIO – Pårørendesenteret, er en landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende uavhengig av diagnose. Tlf. 22 49 19 22
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo
  > Sov godt!
  > – Det er mange forhold som virker inn på søvn, også forskjellige legemidler. Det er alltid viktig å først få klarhet i hva som er årsaken til dårlig søvn, og hvilke søvnproblemer pasienten har.
  > Det poengterer Gunnhild Jakobsen, søvnforsker og førsteamanuensis ved NTNU.
  > – God søvnhygiene er et viktig utgangspunkt for god søvn. Hvis det ikke er nok, er det klokt å ta kontakt med fastlegen for videre utredninag, anbefaler Jakobsen. Hvis problemet er omfattende, blir behandlingen ofte kognitiv adferdsterapi. Søvnhygiene ved langvarig smerte
  > Helse-Bergen har sammenstilt «Gode råd rundt søvnhygiene ved langvarig smerte» (Sist oppdatert 13.10.2022). Regelmessig legge- og stå opp tid
  > • Stå opp til samme tid hver dag (7 dager per uke) uansett søvnkvalitet natten før.
  > • Unngå lengre sovepauser for å kompensere for dårlig nattesøvn (hvil maks 30 minutter om dagen).
  > • Du må spise regelmessig, unngå store måltid og sterkt krydret mat 2 timer før du legger deg.
  > • Kun søvn og sex på soverommet. Ikke bruk soverommet som tilfluktssted i løpet av dagen – heller ikke om du skulle ha behov for ro på grunn av smerter.
  > • Etabler et legge-ritual – blant annet ved å avslutte aktiviteter som fremkaller stress i god tid før du går til sengs.
  > • Bruk avspenningsteknikker før du legger deg til å sove.
  > Kun søvn og sex på soverommet. Omgivelser
  > • Sørg for passelig mengde lys fra morgenen og til sent på kveld.
  > • Ta et varmt bad (30 minutter) for å slappe av, og for å øke kroppstemperaturen 1,5 – 2 timer før du legger deg.
  > • Snu klokken vekk fra der du sover, og ikke fokuser på hvor mye tid du er våken i løpet av natten.
  > • Hold området mørkt der du sover, legg deg i en komfortabel stilling og ha det passe kjølig.
  > Les også: Gode råd for å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Øvelser
  > • Regelmessig aktivitet/trening hver dag.
  > • Unngå overdreven fysisk aktivitet før du legger deg. Medikament
  > • Unngå å røke/snuse noen timer før du legger deg.
  > • Ikke røyk eller snus om du våkner midt på natten.
  > • Unngå/ begrens bruken av alkohol om kvelden – alkoholen forstyrrer søvnen når den forbrennes.
  > • Reduser inntak av koffein, og ikke noe koffein 8 timer før du legger deg (kaffe, te og, brus).
  > • Unngå overforbruk av reseptfrie sovemidler.
  > • Revurder all bruk av medikamenter – noen medikamenter kan inneholde stoff som forstyrrer søvnen.
  > • Sørg for at du får tilfredsstillende smertemedisinering om kvelden og natten om det er nødvendig.
  > Les mer om søvn og søvnsykdommer på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer her: SOVno.no https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno
  > (Kilde: helsebergen https://helse-bergen.no/avdelinger/kirurgisk-serviceklinikk/smertebehandling-og-palliasjon-ksk/smerteklinikkens-poliklinikk/sovnhygiene-ved-langvarig-smerte)
  > Finn ditt eget treningsnivå
  > Til tross for at det kan virke naturlig å hvile når man er trett, så kan fysisk aktivitet og mosjon gi mer energi. Det kan være alt fra en gåtur til kondisjons- og styrketrening.
  > Det er derfor viktig å være fysisk aktiv selv om man er trett og ikke føler at man orker. Man kan bli trett av både for lite og for mye fysisk aktivitet, det er viktig å finne sitt eget nivå. Aktiviteten kan være alt fra gåturer til kondisjonstrening og styrketrening, f.eks. løping, sykling og annen trening.
  > Tenk på følgende i forhold til fysisk aktivitet og trening:
  > • Prioriter fysisk aktivitet daglig.
  > • Begynn med å gå korte turer og øk distansen gradvis.
  > • Få støtte og hjelp fra dine pårørende til å komme i gang.
  > • Legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Det er viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.
  > • Før eventuelt dagbok for å synliggjøre aktivitetene dine.
  > • Finn de hjelpemidlene som appellerer til deg, f.eks. skritteller, rullator eller spaserstokk.
  > • Hvis trening er umulig, prøv å holde deg aktiv i dine daglige rutiner.
  > (Kilde: «Træthed når du er ramt av kræft» https://issuu.com/sig-traethed/docs/pjece-traethed-sept-2017, hefte fra Dansk sykepleieråd, 2017)
  > Både sunt og godt
  > Forskning har vist at et kosthold med forskjellige grønnsaker, frukter, helkorn, bønner og andre vegetariske produkter bidrar til en lavere risiko for mange krefttyper. Det samme vil en sunn kroppsvekt og regelmessig fysisk aktivitet. (ref. 1) Redusert risiko
  > «Å følge anbefalingene for kreftforebygging kan forbedre overlevelsen og redusere risikoen for både kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer», skriver den kjente professoren og ernæringsforskaren Rune Blomhoff i boken «Mat mot kreft». (ref. 2)
  > Blomhoff poengterer også at personer som har fått en kreftdiagnose så snart som mulig bør få råd fra helsefaglig personell, som kan ta hver enkelt persons omstendigheter i betraktning. (ref. 2)
  > En person med uhelbredelig kreft har ofte dårlig appetitt. Det kan være lurt å fremheve de gode sanselige opplevelsene basert på smak, lukt og farger. For mange personer med langt kommen kreft er det viktig å tenke på å holde vekten, men også på den normale nytelsen av å spise god mat, så langt det er mulig. Se under for oppskrift på velsmakende og riktig sammensatt salat som er publiserte av American Institute for Cancer Research, USA (AICR.org https://www.aicr.org/) (ref. 1). Kosttilskudd? Snakk med legen!
  > Til tross for at det selges kosttilskudd/helsekost for over NOK 600 millioner hvert år (ref. 4), finnes det ikke noen forskning som tilsier at kosttilskudd vil påvirke/forbedre overlevelsen av kreft. Men leger kan selvfølgelig skrive ut spesifikke kosttilskudd av andre grunner, som jern- og folsyremangel, eller ved behov for mer kalsium og vitamin D. (ref. 2)
  > På sin hjemmeside konstaterer også Helsedirektoratet: «Det er ikke vitenskapelige holdepunkter for at inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd over lang tid reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Høye doser av kosttilskudd eller inntak av flere tilskudd som inneholder de samme næringsstoffene samtidig kan gi helseskader.» (ref. 3)
  > Det finnes ikke ett spesielt næringsmiddel som alene kan beskytte deg mot kreft. Men en klokt sammensatt quinoasalat er godt for både helsen og sansene. (Foto: Charlotte Deijenberg) Sitrus quinoa avokado salat
  > *Ingredienser*
  > 1/2 kopp agurk i terninger
  > 1 kopp cherrytomater, kuttet i to
  > 2 små fedd hvitløk, finhakket
  > 1/4 kopp rødløk, hakket
  > 1 haug koriander
  > 2 kopper spinat, i tynne skiver
  > 1 boks garbanzo bønner (kikerter) uten tilsatt salt. Skyll bønnene.
  > 1 kopp kokt og avkjølt quinoa
  > 2 mellomstore avokadoer, i terninger
  > *Til dressingen:*
  > Saft av 2 sitroner
  > Skall av 1 sitron
  > 2 ts. Dijon sennep
  > 1 ss. oliven olje
  > 1 ts. honning
  > 1/2 ts. malt spisskummen
  > En dash cayennepepper (valgfritt)
  > Salt og pepper, etter smak
  > 1. Ha alle salatingrediensene i en bolle.
  > 2. Visp alle ingrediensene til dressingen sammen i en egen bolle.
  > 3. Drypp dressing over salatblandingen og bland ingrediensene forsiktig sammen til dressingen er godt blandet.
  > *Kilde: **American Institute for Cancer Research, **www.aicr.org*
  > (Kilder: 1) Foods that fight breast cancer https://www.aicr.org/cancer-prevention/food-facts/?cancer_type=breast-cancer, American Institute for Cancer Research.
  > 2) «Mat mot kreft», sid 202-205, Professor Rune Blomhoff, 2019, Kagge Forlag AS
  > 3) Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer 4) Nøkkeltall, www.direktesalgsforbundet.no https://www.direktesalgsforbundet.no/
  > Artikkelen er hentet fra magasinet *Uhelbredelig brystkreft*, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

- [Vil utvikle immunterapi for pasienter med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forskere-vil-utvikle-immunterapi-som-kan-hjelpe-pasienter-med-metastatisk-brystkreft): – Våre studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft, ser på den utprøvende behandlingen, sier forsker Jon Amund Kyte. Forskningen viser at immunterapi hjelper en del pasienter.
  > ![Forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312861-1695901394/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Kyte.png%20%28large%29.png Jon Amund Kytes prosjekt har fått midler av Rosa sløyfe, og er nå i gang med spennende forskning som kan hjelpe en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.)
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: OUS og D koi/Unsplash
  > – Vi jobber med å utvikle immunterapi som kan hjelpe pasienter med metastatisk brystkreft. Dette er en pasientgruppe som har et stort behov for bedre behandling, sier Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og professor ved OsloMet.
  > Forskningsprosjektet er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt fem millioner kroner i støtte.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Overlege Kyte og hans forskningsteam gjennomfører nå to kliniske studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft. I studiene ALICE https://www.nature.com/articles/s41591-022-02126-1 og ICON https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32620163/ undersøker de om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Dette er en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.
  > – Dette er pasienter som har et stort behov for bedre behandling, og våre studier ser på den utprøvende behandlingen. ALICE-studien, som ble publisert i Nature Medicine i desember i fjor, viser lovende resultater.
  > Les mer: Stort gjennombrudd i norsk brystkreftforskning https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/et-stort-gjennombrudd-i-norsk-brystkreftforskning
  > **Persontilpasset immunterapi**
  > Rosa sløyfe-prosjektet dreier seg om persontilpasset immunterapi, som bygger på ALICE- og ICON-studiene.
  > ALICE-studien tyder på at pasienter som tidligere ikke har hatt nytte av immunterapi, vil få nytte hvis det gis som i denne studien.
  > I ALICE-studien fant man at kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene
  > Funnene i ALICE-studien gir et solid vitenskapelig og medisinsk grunnlag for å gå videre med en full-skala fase 3-studie, hvor målet vil være å dokumentere at behandlingen virker, slik at den kan tilbys pasientene.
  > ICON-studien viste effekt av immunterapi hos en undergruppe av pasientene.
  > Forskerteamet undersøker hvordan kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi stimulerte immunsystemet, og om de kan finne markører som forutsier hvem.
  > *(Kilde: Jon Amund Kyte)*  Utfordring med immunterapi
  > Kyte forteller at utfordringen med immunterapi er at det i utgangspunktet bare passer for noen få pasienter, og at det ikke finnes noen gode markører for å vite hvem det gjelder.
  > – Det vi gjør med studiene er to ting. Det ene er å finne nye måter å bruke immunterapi på slik at det får effekt på flere pasienter. Det andre er å finne markører så vi kan gi pasienter en mer persontilpasset behandling.
  > I begge studiene har forskerne sett at immunterapi hjelper en del av pasientene.
  > – Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi, opplyser han.
  > Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi
  > Det forskerteamet nå jobber videre med er å finne ut hvem immunterapien hjelper for og hvordan de skal velge ut de riktige pasientene.
  > – Det andre er å finne ut hva slags persontilpassede angrepspunkter vi kan bruke på pasienter som ikke har hatt effekt til nå, eller der medisinen har hatt effekt en stund, men så sluttet å virke. I slike tilfeller må vi finne et nytt angrepspunkt.
  > Les også: Forsker på brystkreft og overvekt https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt
  > Jon Amund Kyte
  > Spesialist i onkologi, seksjonsleder og overlege ved Avdeling for kreftbehandling og forskningsgruppeleder ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Han er også professor ved OsloMet.
  > Har kombinert erfaring som kliniker og forsker, spesielt innen brystkreft, celleterapi og immunterapi. Han fokuserer nå på utvikling og utprøving av immunterapi og celleterapi mot kreftformer som har liten effekt av dagens behandling.  Vil utvikle nye behandlingsformer
  > Både ALICE og ICON-studiene rekrutterer pasienter fra hele landet. De fleste som deltar er norske statsborgere, men også pasienter fra Danmark og Belgia er med. I Norge er sykehusene i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim involvert i studiene.
  > – Det er ingen aldersgrense, så alle pasienter over 18 år kan være med, forteller forskeren.
  > Med pengene Kyte og hans team får fra Rosa sløyfe, vil de undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene både før, under og etter behandling. Målet er å utvikle biomarkører som kan forutsi hvem som responderer på hvilken behandling.
  > – Vi har samlet blodprøver, immuncelleprøver og avføringsprøver og skal analyse det. Bakteriene i tarmen kan nemlig være biomarkører for effekt av immunterapi. Vi er også godt i gang med gensekvensering av alle disse svulstene. Nye former for immunterapi
  > Den immunstimulerende cellegiften virker godt på mange i pasientgruppen, og forskerne vil ta med seg denne erfaringen videre.
  > – Behandlingen virker veldig godt på en del, men så er det noen som ikke har effekt i det hele tatt. Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger. Så det vi nå skal gjøre videre er å se hvilke pasienter som har effekt av behandlingen.
  > Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger.
  > Forskerne vil bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen.
  > – Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen. Vi er glade for at vi har fått økonomisk støtte for å gjøre denne typen studier på pasientene. De neste par årene kommer vi til å gjøre nye undersøkelser, og vi kommer til å bruke tid på å analysere resultatene. Vi kommer til å bruke resultatene til flere ting, til både å designe nye studier og for å jobbe med nye angrepspunkter. Her handler det om persontilpasset behandling. Først skal vi identifisere svulsten, deretter angripe den.
  > Trippel-negativ brystkreft
  > Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
  > Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
  > Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
  > Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke, siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
  > Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
  > For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
  > ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
  > *(Kilde: Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte)*

- [byTiMo designer årets Rosa sløyfe!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fam-irvoll-har-designet-arets-rosa-sloyfe): Den verdenskjente designeren har vandret gatelangs for å finne inspirasjon til årets designsløyfe, og resultatet har blitt veldig «Fam».
  > ![Rosa sløyfe-designer](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312814-1695823456/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/fam_irvoll_230623_rosa_sl%C3%B8yfe-16%20%281%29.jpg%20%28large%29.jpg Blomster og natur har alltid gått igjen i Fam Irvolls design, og dette ønsket hun å videreføre inn i årets sløyfe.  )
  > Foto: Andreas Lekang|Zacapa film
  > − Jeg synes det er en ære å få lov til å designe årets sløyfe.  Det har vært så mange flotte og flinke designere som har gjort det før meg, så det er stor stas, sier Fam Irvoll.
  > Irvoll er kjent for sin fantasifulle og fargerike design, og med internasjonale superstjerner som Lady Gaga, Beyoncé og Katy Perry blant sine fans er Fam blant Norges mest kjente designere. Hun har hentet inspirasjon til årets sløyfe ved å vandre i Oslos gater og parker med musikk på øret, noe som pleier åpne den kreative slusa i hjernen.
  > Kjøp årets Rosa sløyfe https://nettbutikk.kreftforeningen.no/butikk/rosa-sloyfe/fam-irvoll-rosa-sloyfe-2023/?_gl=1*1a8aowd*_ga*MTQ3NDM1MTIwMS4xNjk1ODgxMjky*_ga_89XYYK7Y4W*MTY5NTg4MTI5MS4xLjEuMTY5NTg4MjMzOS4wLjAuMA..
  > – Jeg ønsket å lage sløyfen så «Fam» jeg kunne, men med et design som kan bli brukt av mange. Blomster og natur har alltid gått igjen i mitt design på en eller annen måte, og dette ønsket jeg å videreføre inn i årets sløyfe.
  > – For meg var det viktig at sløyfen skulle bli noe annet enn det den har vært før, men likevel være gjenkjennbar ved bruk av selve formen til Rosa sløyfe-logoen. Det har også vært viktig for meg at sløyfen er i 3D, da det er noe jeg ofte tar i bruk når jeg lager kleskolleksjoner. Det er selvfølgelig også viktig at den er kreativ, men samtidig enkel nok til at så mange som mulig ønsker å kjøpe og bære den i oktober.
  > Les også: Forskning nytter En verdenskjent designer
  > Sammen med Helene Olafsen, tidligere verdensmester i snowboard og nåværende TV-personlighet, står Fam bak DAAE studio. Et klesmerke med fokus på kreativitet, funksjonalitet og mangfold. I tillegg til å være klesdesigner driver Fam også et eget kreativt grafisk byrå ved navn Fun By Fam, hvor hun blant annet har illustrert bøker for Gyldendal, Ascheough og Cappelen Damm.
  > Irvoll er utdannet ved Esmod i Oslo og Central St. Martins i London. Hun har jobbet som assistent for blant annet Vivienne Westwood, Gareth Pugh, Alexander McQueen og Peter Løchstøer. Hun har deltatt med visninger på Oslo Fashion Week hver sesong siden debuten i 2005, og i februar 2012 hadde Irvoll sitt første soloshow under London Fashion Week. Kvinnehelse
  > Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner i Norge, og i 2022 fikk over 4000 beskjed om at de er rammet. For Irvoll betyr det mye å kunne bidra til Rosa sløyfe-aksjonen, som blant annet samler inn penger til livsviktig brystkreftforskning.
  > – Jeg takket ja til å designe årets Rosa sløyfe fordi jeg synes det er en veldig viktig aksjon. Jeg er en forkjemper for at det skal forskes mye mer på kvinnehelse, og brystkreft er definitivt et av områdene jeg synes det er viktig at det forskes mer på ettersom så mange rammes. Jeg er veldig glad for at Brystkreftforeningen og Kreftforeningen vier en hel måned på å samle inn penger til forskning på brystkreft, og det er klart jeg ønsker å være med på det. En internasjonal folkebevegelse
  > Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.
  > I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar til å bekjempe brystkreft.
  > Kjøp årets Rosa sløyfe
  > Bær sløyfen i oktober, og bidra til livsviktig forskning til nytte for de som rammes av brystkreft.
  > Kjøp sløyfen her https://nettbutikk.kreftforeningen.no/butikk/rosa-sloyfe/fam-irvoll-rosa-sloyfe-2023/?_gl=1*gy2j9j*_ga*MTQ3NDM1MTIwMS4xNjk1ODgxMjky*_ga_89XYYK7Y4W*MTY5NTg4MTI5MS4xLjEuMTY5NTg4MjcxNi4wLjAuMA..

- [Forskning nytter](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/rosa-sloyfe-2023-forskning-nytter): Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Muligheten for å overleve og leve et godt liv etter brystkreft blir stadig bedre. Mest av alt på grunn av forskning, men vi trenger fortsatt mer kunnskap.
  > ![8 kvinner som har operert brystene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312806-1695820732/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Hovedportrett.jpg%20%28large%29.jpg Årets Rosa sløyfe-aksjon frontes av åtte kvinner som alle har, eller har hatt, brystkreft. )
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Pål Laukli
  > Økt overlevelse blant dem som rammes av brystkreft er et av de tydeligste bevisene på at forskning nytter, men et reddet liv skal også leves. Gjennom blant annet de åtte kvinnenes personlige historier, skal årets Rosa sløyfe-aksjon bidra til å gi et realistisk bilde av livet med og etter brystkreft. Årets Rosa sløyfe er designet for å redde, forbedre og forlenge liv.
  > Les mer om årets Rosa sløyfe https://rosasloyfe.no/h/vi-lever/
  > Rosa sløyfe-aksjonen
  > Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse.
  > I Norge står Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/ og
  > Kreftforeningen https://kreftforeningen.no/ sammen om aksjonen som har bidratt med over 415 millioner kroner til brystkreftsaken.
  > Bli kjent med aksjonen https://rosasloyfe.no/om-rosa-sloyfe/ Lever lenge til tross for spredning
  > I dag vil én av ti norske kvinner utvikle brystkreft i løpet av livet. Mye takket være forskning lever heldigvis 9 av 10 fem år etter de fikk diagnosen. Av de om lag 4000 som rammes hvert år, får rundt 150 av disse konstatert spredning ved diagnosetidspunktet og årlig dør over 600 av sykdommen. Som følge av betydelig forbedret behandling, så er det nå langt flere enn tidligere som lever lenge til tross for spredning. Bivirkninger og senskader
  > Mange av kvinnene som rammes blir kreftfrie, men ikke nødvendigvis friske. De lever med følgene av sykdommen, samt med bivirkninger og senskader etter behandlingen. Mange lever også med frykt for spredning. Dette er en stor belastning for kvinnen selv, deres pårørende og på samfunnet for øvrig. Mer forskning vil bidra til bedre behandling, lengre overlevelse og økt livskvalitet for dem som er, og blir, rammet av brystkreft.
  > Les om årets Rosa sløyfe-designer
  > Brystkreft
  > Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Én av ti norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Takket være forskning på behandling og tidlig oppdagelse av brystkreft overlever flere enn tidligere.
  > Lær mer om brystkreft https://rosasloyfe.no/om-brystkreft/ Livsviktig brystkreftforskning
  > Rosa sløyfe-aksjonen bidrar til livsviktig forskning som vil være til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden. I dag slippes årets sløyfe, og du er hjertelig velkommen til å være med å farge Norge rosa, og vise din støtte og solidaritet for brystkrefterammede.https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310231-1695884551/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Prosjektrapport%20Rosa%20sl%C3%B8yfe%202022.pdf
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137559-1644929752/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2022/Prosjektrapport%20Rosa%20sl%C3%B8yfe%202021.pdf
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136728-1633009056/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2021/Prosjektrapport%20Rosa%20sl%C3%B8yfe%202020.pdf
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133460-1614676021/Galleri/Rosa%20sl%C3%B8yfe/Prosjektrapport_Rosa_sl%C3%B8yfe_2019.pdf
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133457-1614676013/Galleri/Rosa%20sl%C3%B8yfe/Prosjektrapport_Rosa_sl%C3%B8yfe_2018.pdf
  > https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133463-1614676040/Galleri/Rosa%20sl%C3%B8yfe/%C3%85rsmelding_Rosa_sl%C3%B8yfe_2017.pdf

- [Vi kan redde flere liv ved å utvide Mammografiprogrammet!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-kan-redde-flere-liv-ved-a-utvide-mammografiprogrammet): Brystkreftforeningen er bekymret over at en utvidelse av Mammografiprogrammet ikke prioriteres i det foreslåtte statsbudsjettet. Det må bevilges betydelig mer penger i statsbudsjettet for å sikre at alle kvinner mellom 45 og 74 år får invitasjon til mammografi.
  > ![Kvinne som er på mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310250-1676553852/Om-brystkreft/08Fretheim-og-T%C3%B8r%C3%A5sen-7999-scaled.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Brystkreftforeningen
  > Foto: Jorunn Valle Nilsen/Kreftforeningen
  > Hvert år redder Mammografiprogrammet rundt 100 liv. Alle norske kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi hvert andre år gjennom Mammografiprogrammet. Målet er å oppdage kreft tidlig, før symptomer oppstår, og med det bedre livskvaliteten og redusere dødeligheten av brystkreft.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Forskningsrådet har gjort en forskningsbasert, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet i Norge, og den konkluderer med at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at brystkreftdødeligheten har blitt redusert som følge av programmet. Bedre livskvalitet med tidlig oppdagelse
  > De nyeste tallene fra Kreftregisteret for 2022 viser at antall brystkrefttilfeller øker. Det er viktig at vi har et godt tilbud til kvinner slik at de kan oppdage brystkreft på et tidlig stadium. Dette vil bidra til at flere overlever brystkreft og med bedre livskvalitet. Den beste måten å oppdage brystkreft på et så tidlig stadium som mulig, er ved å ta mammografi.
  > Les mer: Hvordan foregår mammografi og hvordan følges du opp? https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/mammografi/mammografi
  > Tallene fra Kreftregisteret viser også at det er flere yngre og eldre kvinner utenom screeningalder som diagnostiseres med brystkreft, og aldersgruppen som får offentlig tilbud om mammografiscreening bør derfor utvides. I tillegg har både EU og WHO kommet med sterke anbefalinger om at alle kvinner mellom 45 og 74 år bør tilbys regelmessige mammografiundersøkelse.
  > Les også: Beate oppdaget brystkreften på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi Mer penger til mammografi
  > Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, er skuffet over at ikke det bevilges nok penger til screening i Norge. Hun synes det er tragisk at forbedring av kvinnehelsen nedprioriteres i statsbudsjettet.
  > – Hvorfor er det ikke satt av penger til en utvidelse av Mammografiprogrammet når det ligger så sterke internasjonale anbefalinger til grunn? Vi vet at mammografi redder liv, så flere kvinner burde få dette tilbudet gjennom det offentlige Mammografiprogrammet, sier Harris Utne.
  > Kreftregisteret mener https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/Aldersgruppen/ utvidelse av aldersgrupper i mammografiscreeningen bør diskuteres og vurderes på nytt av norske helsemyndigheter på bakgrunn av de oppdaterte resultatene og anbefalingene fra EU og WHO. Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk ba i 2019 helsemyndighetene vurdere en utvidelse av aldersgruppene i Mammografiprogrammet. Saken er til vurdering i Helsedirektoratet.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv Inviter alle kvinner mellom 45 og 74
  > Norsk Radiografforbund påpeker på sin nettside https://www.radiograf.no/fortsatt-ingen-mammografiscreening-for-kvinner-over-69-ar/112879?fbclid=IwAR0I54b1hs5jD4zq8Pfit3b8gdHgXCHLuXC7gJnWP2xg56jiF460NekGgiU at studier av brystkreft i WHO og EU dokumenterer at organisert screening også reduserer dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 70 til 74. I Norge er forekomsten av brystkreft blant kvinner i alderen 70–74 år relativ høy, med 373 nye tilfeller i 2022, og Norsk Radiografforbund ønsker at øvre aldersgrense for mammografiscreening bør økes fra 69 til 74 år.
  > Tall viser også at antall brystkrefttilfeller i aldersgruppen 45–49 år øker, med 386 nye tilfeller i 2022. WHO og EU anbefaler at denne aldersgruppen også implementeres i det offentlige Mammografiprogammet, noe Brystkreftforeningen stiller seg bak.
  > Brystkreftforeningen oppfordrer regjeringen til å sette av mer penger i statsbudsjettet slik at Mammografiprogrammet kan utvides.

- [Forsker på genetikk og kreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft): Gener kan avsløre faren for brystkreftrisiko. Professor Vessela N. Kristensen leder et forskningsprosjekt som prøver å finne hvorfor genetiske forandringer gir risiko for sykdom.
  > ![Fotoillustrasjon av DNA og en forsker](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313864-1707402848/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2023/Nettsak%20Vessela%20nytt.png%20%28large%29.png )
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad
  > Foto: Steffen Aaland og Unsplash
  > – Det er mange genetiske faktorer som sammen bidrar til kreftsykdom. Det kan være BRCA1 eller BRCA2-mutasjon eller det kan være andre arvelige komponenter som spiller inn, sier Vessela N. Kristensen.
  > Hun er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.
  > Kristensen vil prøve å finne ut hvorfor enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom. Hun leder forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons», som er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte. https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skal-forske-pa-persontilpasset-behandling
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Genetiske faktorer
  > Rent statistisk kan mange forskjellige genetiske faktorer som jobber sammen bidra til utviklingen av brystkreft, så det kan være vanskelig å finne den eksakte årsaken. Det er også hovedgrunnen til at Kristensen og hennes forskerteam har startet med dette prosjektet. Gener kan nemlig avsløre faren for brystkreftrisiko.
  > – Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid. Enten ved ytre påvirkning fra miljøet, eller at gener aktiveres ved indre påvirkning i forbindelse med blant annet aldring og inflammasjon. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft. Dette er viktig for at de predisponerte genene begynner å virke.
  > Les også: Immunterapi hjelper en del pasienter med trippel-negativ brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forskere-vil-utvikle-immunterapi-som-kan-hjelpe-pasienter-med-metastatisk-brystkreft Oppklare risiko
  > I dette prosjektet skal Kristensen og hennes forskerteam studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons.
  > – Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Vi søker samarbeid med etikere, psykologer og jurister for å formidle dette. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. For noen vil de predisponerte genene være i ro hele livet, mens de for andre plutselig kan slå til og utvikle seg til kreft. Årsakene til dette kan variere, og det kan komme av både miljøet og den generelle helsen til den enkelte. I vår avdeling vi tilbyr vi god genetisk veiledning, forteller forskeren.
  > Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Mange samarbeidspartnere
  > Vessela N. Kristensen vil også prøve å finne om hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir forskjellig respons på behandling hos enkelte, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament. Her samarbeider hun med Arnoldo Frigessi ved Medisinsk biostatistikk ved IMB og det nyopprettede SFF Integreat.
  > — Som resultat av dette samarbeidet koordinerer Universitet i Oslo Horizon2020-prosjektet RESCUER https://www.rescuer.uio.no/, som egentlig er en «spin-off» av Rosa sløyfe. Det er et samarbeid mellom 15 organisasjoner fra Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Israel, Norway, Spania, Sverige, Storbritannia og USA med ulike ekspertiser som har som mål å kartlegge årsakene for behandlingsresistens og foreslå nye behandlingskombinasjoner. Her holder vi på å kartlegge hvorfor noen svulster responderer bedre på behandling enn andre, sier Kristensen.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv Samler inn prøver
  > I tillegg er brystkreft, sammen med psykiatri, et pilotprosjekt for BioBank Norge-prosjektet https://biobank1.no/nb/biobank-norge/, som har som mål å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for fremragende helseforskning. Biobank Norway, HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag – NTNU, Kreftregisteret og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet bidrar til forskningsprosjektet.
  > – Det er jo disse store aktørene som har samlet aller flest prøver i Norge, og studier som dette krever et stort antall prøver. Sammen med dem kan vi forhåpentligvis dekke hele landet. I prinsippet studerer vi prøver fra alle aldersgrupper, men yngre kvinner er selvfølgelig av en stor betydning, for her er det sjanse for at den genetiske komponenten er enda kraftigere, og det er det viktig å få klarlagt.
  > Les også: Når overvekt gjør at det ufarlige tipper over og blir til en kreftcelle https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-kreft-og-overvekt
  > De siste 25 årene har det blitt samlet inn prøver fra alle pasienter som bor i Osloregionen i en studie som het OSBREAC https://brystkreftforskning.no/osbreac/, som nå er i regi av det Nasjonale Brystkreftnettverket https://brystkreftforskning.no/om-nettverket/. Samarbeider om biobanker
  > I tillegg bidrar Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
  > – Her jobber vi i tett samarbeid med sykehusene i Vestre Viken, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger for å danne slike populasjonsbaserte biobanker. I tillegg jobber vi konkret innenfor klinisk utprøving av behandling i formaliserte kliniske studier, som har som mål å sammenligne effekten av forskjellige behandlinger i *randomiserte* grupper (se faktaboks nederst i saken) av pasienter.
  > Forskningsprosjektet startet opp i 2012, og det jobbes fremdeles intenst med arbeidet.
  > – Vi er veldig aktive, og publiserer omtrent 15 forskningsartikler i året. Siden 2012 har gruppen bidratt til rundt 20 doktorgrader og flere mastergrader, og har støttet karrieren til mange unge forskere som i dag er sterke forskere i sitt miljø. Alle forskerne jobber med sitt og bidrar i fellesskapet.
  > **Vessela N. Kristensen **
  > Vessela N. Kristensen er professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.
  > Hun tok doktorgrad ved Folkehelseinstituttet i Praha i 1996, deretter fulgte postdoktor-perioden ved Karolinska instituttet, før hun flyttet til Norge for å jobbe som forsker.
  > Hennes forskningsområde er sammenhengen mellom genetikk og brystkreft.
  > I dag leder hun et kreftforskningsmiljø, og har et tett samarbeid med kliniske samarbeidspartnere og andre forskere fra både Europa og USA, som ved Princeton Precision Health.  Genenes betydning
  > Kristensen forteller at det første de må gjøre er å finne ut hvilken betydning genene har å si for risikoen for utviklingen av kreft. Dernest ønsker de å utforske hvilken betydning genetikken har for å finne ut ha slags svulst man får.
  > – Dette vil spille inn på om du får hormonell behandling eller cellegift. Men det vil også ha betydning i behandlingsperioden, i forbindelse med om resistens oppnås eller ei. Vi er kanskje de første forskerne som publiserer sammenhengen mellom genetisk variasjon og uttrykk.
  > Genetikk har stor betydning for hvorfor kreft oppstår. Så gjelder det å finne ut hva som er det som forandrer seg i metabolismen med aldring, eller i immunforsvaret etter sykdom, som kan bidra til slik genaktivering som kan føre til kreft.
  > Forskerne vet hvordan de ulike genene kan påvirkes, og dermed kan de skreddersy behandlingen ut fra de genene de har forskjellige varianter fra. På denne måten kan de jobbe for å unngå uønskede bivirkninger.
  > – Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten, sier Kristensen. De fleste responderer godt på behandling
  > Forskeren forteller at det å redusere risikoen for genetisk disposisjon er viktig, men understreker at det er nokså sjeldent at arvelighet er den eneste årsaken til brystkreft.
  > – Det er ingen grunn til å få panikk om man har tilfeller av brystkreft i familien da det er veldig få tilfeller der dette er eneste årsak, faktisk kun én prosent kommer av genetikk. I tillegg har vi et godt system for å kartlegge og veilede pasientene. De fleste brystkreftpasienter, 75 prosent, responderer godt på behandling, og er kreftfri etter fem år. Likevel er det veldig trist når vi leser om unge kvinner som har gått bort på grunn av brystkreft. Men for de aller fleste av pasientene er det heldigvis gode prognoser.
  > Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud, og dette vil vi jobbe videre med på behandlingsfronten. Vil hjelpe «previvors»
  > Rosa Sløyfe prosjektet «The genetic makeup» og Horizon2020 RESCUER fokuserer på pasienter som har kommet langt i forløpet og som er veldig syke, eller som har hatt sykdommen.
  > – Målet i fremtiden er at vi skal bruke de samme analysene på mennesker som ikke har fått sykdommen enda. Altså ikke bare på *survivors*, men på *previvors*, forklarer hun og utdyper;
  > – På vår avdeling driver vi med genetisk testing og genetisk veiledning av familier med genetisk predisposisjon til brystkreft. Hva kan disse kvinne gjøre for å utsette sykdommen, eller helst unngå den om mulig? Det er selvfølgelig ikke lett, men det er veldig givende. Vi kan nemlig hjelpe mange flere, og mye før. Jo tidligere vi oppdager kreften, dess større er sjansene for at sykdommen kan behandles før den har utviklet seg for langt. Så målet vårt er å få til et formelt samarbeid mellom Princeton Precision Health og norske forskermiljøer.
  > Forskeren samarbeider dessuten tett med Princeton Precision Health https://pph.princeton.edu/.
  > – Vi jobber med hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og dataforskning på store datamengder, og hvordan vi kan innlemme dette i alle trinn når det kommer til helse og de faktorene som bidrar til kreft, både når det kommer til gener, samfunnet og miljøfaktorer. Målet er å veilede også helse- og samfunnsaktører til forskningsbasert klinisk virksomhet.
  > **«Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons»**
  > Forskningsprosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons» har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte fra Rosa sløyfe.
  > Prosjektet som handler om at gener avslører faren for brystkreftrisiko, ledes av Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo.
  > Forskningen ser på sammenhengen mellom genetikk og kreft. Målet er å finne ut mer om risikoen for brystkreft og hvilken behandling som er best for den enkelte.
  > Forskerne vil prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament.
  > En randomisert studie gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) til behandlings- og kontrollgruppene, i følge Store norske leksikon https://snl.no/randomisert_kontrollstudie#:~:text=En%20randomisert%20kontrollert%20studie%20gjennomf%C3%B8res%20ofte.

- [Krever at kalktabletter fås på blå resept](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bard-hoksrud-utfordrer-kjerkol): – Det virker veldig merkelig at ikke brystkreftpasienter skal få Calcigran Forte på blå resept, når andre kreftpasienter får det, sier FrP-politiker Bård Hoksrud.
  > ![Bilde av Bård Hoksrud som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313495-1704706511/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Hoksrud.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Foto: FrP
  > Brystkreftforeningen har lenge kjempet for at brystkreftpasienter som går på hormonbehandling skal få Calcigran Forte på blå resept https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/pa-tide-at-brystkreftpasienter-far-dekket-tabletter-som-forebygger-benskjorhet. Tre henvendelser i 2023 til Helsedirektoratet har ikke blitt besvart. Mandag 8. januar løfter Bård Hoksrud (FrP) frem saken til statsråden.
  > Vil statsråden ta initiativ til at personer med brystkreft også skal kunne få Calcigran Forte på blåresept? spør FrP-politiker i et skriftlig spørsmål til Stortinget.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Hoksrud ber om en faglig begrunnelse https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97090 for hvorfor én kreftdiagnose får medisinen dekket, mens en annen ikke får det, og han utfordrer Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til å ta initativ til at brystkreftpasienter også skal få medisinen på blå resept. – Det er urettferdig
  > – Jeg synes det er viktig å utfordre Helse- og omsorgsministeren på dette. Det virker urettferdig at ikke brystkreftpasienter får medisinen gjennom blåreseptordningen. Sykdom bør ikke koste masse penger. Dette er åpenbart noe som gir bedre helse og som man trenger – og som andre får dekket på blåreseptordningen, sier Bård Hoksrud til Brystkreftforeningen.
  > Dette er åpenbart noe som gir bedre helse og som man trenger – og som andre får dekket på blåreseptordningen.
  > Han antar at det er økonomiske årsaker til at brystkreftpasienter ikke får behandlingen på blå resept. Nå venter han spent på svar fra Ingvild Kjerkol, som vil komme i løpet av seks virkedager.
  > I begrunnelsen sin viser Hoksrud til at litt over 4200 kvinner ble rammet av brystkreft i 2023. Cirka 80 % av brystkreftsvulstene som oppdages er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller. Forebygger brystkreft
  > Aromatasehemmere er en gruppe medikamenter som reduserer produksjon av østrogen. Nivået av østrogen blir dermed svært lavt og de hormonfølsomme brystkreftcellene får liten stimulering. Uten denne stimuleringen mister brystkreftcellene evnen til videre vekst og går til grunne. Denne type medikamentell behandling er svært viktig for mange brystkreftrammede https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-gar-veldig-bra-med-mange-de-fleste-taler-denne-behandlingen-godt. Øker risikoen for benskjørhet
  > Dessverre ser man at de mest vanlige aromatasehemmere øker risikoen for benskjørhet og benbrudd. Dette er en sammenheng som er godt dokumentert. Calcigran Forte gis derfor på resept av behandlende lege for å forhindre benskjørhet og potensielle benbrudd. Etter Blåreseptforskriften dekkes ikke «kalk og vitamin D ved forebygging av eller ved etablert osteoporose».
  > Leserinnlegg: Det er både merkelig og urettferdig at vi ikke får medisinen gjennom den ordinære frikortordningen for egenandeler! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na
  > Calcigran Forte kan imidlertid fås på blå resept etter individuell søknad fra behandlende lege til Helfo (jfr. Blåreseptforskriften § 3), men da må den aktuelle sykdommen stå på en bestemt liste som Helsedirektoratet har laget. Og der står ikke brystkreft oppført. Men har du derimot kreft i fordøyelseskanalen/-organ, kan du få Calcigran Forte på blå resept etter individuell søknad fra behandlende lege, står det avslutningsvis i begrunnelsen til Hoksrud. Dyrt for samfunnet
  > – Nå som vi står midt i en dyrtid, med dyrere strøm-, mat- og boligutgifter, kan noen velge bort medisiner som er avgjørende for helsa. Hvis man ikke har råd og mulighet til å kjøpe medisinen, får man heller ikke forebygget. Dette kan bli dyrt for samfunnet på lengre sikt, sier Hoksrud.

- [Er tilbake i full jobb etter gradvis opptrapping](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/tilbake-i-full-jobb-etter-gradvis-opptrapping): Da Vibekke fikk brystkreft, var hun innstilt på å komme raskt tilbake på jobb. Heldigvis ble hun holdt litt igjen og hadde en arbeidsgiver som var god på tilrettelegging.
  > ![Dame utendørs foran verandadøren](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313540-1705061160/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Vibekke21.jpg%20%28large%29.jpg – Jeg er veldig opptatt av jobben min. Jeg trives godt,  og det gøyeste jeg vet er når vi i ledergruppa får til ting  sammen, sier Vibekke Hellesund. På arbeidsplassen  hennes er de tre kvinner som har hatt brystkreft det  siste halvannet året, og alle er nå tilbake i full jobb.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Silje Kathrine Robinson og privat
  > *– Hva var viktige grep for at du skulle mestre å jobbe igjen etter at du fikk brystkreft?*
  > – Det viktigste var å få lov til å styre prosessen selv, i samarbeid med fastlegen min. Jeg husker at jeg dyttet på for å få komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Tanken på at jeg ikke skulle tilbake, var helt uaktuell. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke.
  > Da kom det en tordentale, som fikk stor betydning for overgangen til arbeidslivet.
  > – Fastlegen min sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9!» Jeg husker veldig godt de ordene, for det trengte jeg å høre, sier hun.
  > Vibekke har alltid vært den pliktoppfyllende typen som omtrent aldri har hatt en sykedag. Som alltid jobbet hjemmefra da barna var syke.
  > *Døtrene Inger Lise (tv) og Elida (th) hentet Vibekke på sykehuset da hun var nyoperert. Kjæresten (i dag er de gift) var også med, men stod bak kameraet.*
  > – Jeg trengte å bli holdt litt igjen! Derfor var det bra at arbeidsgiveren min ikke la noen strenge føringer for hvordan jeg skulle komme tilbake. Jeg fikk styre det selv og gjøre det på den riktige måten for meg, understreker hun, og fortsetter:
  > – Legen min var opptatt av at jeg skulle ha en gradvis opptrapping. Det var viktig å finne riktig balanse mellom jobb og alt annet, så jeg ikke gikk i kjelleren. Men det er jo ikke godt å vite hvor mye du orker før du har prøvd. Heldigvis hadde jeg en fastlege som skjønte hva jeg trengte. Folk trenger så forskjellige ting, og vi må klare å romme forskjellene. Jobbet 10 prosent
  > Vibekke startet opp igjen med å jobbe 10 prosent og brukte fem måneder på å komme tilbake i full jobb.
  > – Jeg var kjemperedd for å utvikle fatigue (kronisk trøtthet). Tanken på at det kunne skje, hjalp meg å holde igjen. Jeg passet på at jeg hadde litt mer å gi når jeg kom hjem fra en arbeidsdag. Og så økte jeg stillingsprosenten gradvis med tanke på dette, forteller hun.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen* *
  > Vibekke var nøye på hva hun brukte arbeidstiden sin på og hvilke arbeidsoppgaver hun tok tilbake først.
  > – Jeg fokuserte først på de oppgavene som jeg fikk energi av å jobbe med. Heldigvis hadde jeg en arbeidsgiver som ga meg friheten til å velge det, sier hun, og forteller at hun også har to kollegaer som er tilbake i full jobb etter brystkreft.
  > *Jeg dyttet på for å komme tidlig tilbake til arbeidsplassen. Etter at jeg var ferdig med cellegiften sa jeg til legen min at nå kan jeg vel få begynne å jobbe litt? minnes Vibekke. Hun er glad fastlegen holdt henne igjen.*
  > – *Hvordan klarte du å følge opp barn og jobb i denne perioden? *
  > – Jeg var alene om ansvaret hjemme og var rå på å prioritere: Familien, jobb og trening. Hvis jeg skulle treffe venner, møttes vi på trening. I starten sa jeg nei til alle arrangementer og forklarte at jeg først måtte komme meg tilbake til jobb. Tillit fra arbeidsgiver
  > *– Hva tror du er essensielt for at du skal kunne fortsette å jobbe 100 prosent? *
  > – Du må ha tillit fra arbeidsgiver! Selvfølgelig ville jeg tilbake, men jeg måtte ta det i mitt eget tempo. Hvis det blir rigide føringer, kan det fort balle på seg. Tilbakegangen er så skjør. Jeg har måttet spørre meg selv: Har det vært en grei dag i dag? Hva er grensen for hva jeg kan orke? sier Vibekke.
  > Samtidig har hun kjempet mot samvittigheten.
  > Fastlegen sa: «Først skal du prioritere brystkreftbehandlingen! Så skal du ha noenlunde gode dager, og så skal du ta deg av barna dine og familien. Jobben din kommer på plass nr. 9»
  > – Det gjelder å finne den gode balansen og kjenne at jeg gjør så stor innsats jeg klarer. Sjefen min vet at jeg gjør dette så godt jeg kan, så jeg trenger ikke engste meg for det i tillegg. Hvis han hadde bedt meg om ting som passet bedriften bedre, er det fort gjort å forrykke balansen mellom det jeg orker og det samvittigheten sier, understreker hun.
  > **Vibekke Hellesund**
  > Økonomidirektør i Hennig Olsen
  > Bor I Kristiansand
  > 52 år og nygift
  > To døtre på 18 og 21 år
  > Vibekke tror de fleste som har opplevd alvorlig sykdom ønsker å jobbe.
  > – Det å få bidra med mine ressurser og gjøre nytte for meg er en viktig del av identiteten min. Jeg måtte gå en runde med meg selv da jeg ble sykmeldt. Hvem var jeg da, når jeg ikke skulle gå på jobb? Gode vaner
  > I denne sykdomsperioden gjorde Vibekke det hun kunne for å få gode dager, slik at hun skulle bli raskere frisk.
  > – For det første var jeg fysisk aktiv. Videre hadde jeg gitt meg selv som oppgave å gjøre én ordentlig ting for meg selv hver dag, som å ligge på sofaen med en god bok, eller møte en venninne. For det tredje prøvde jeg å fokusere på det som var bra gjennom takknemlighet, forklarer hun.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv
  > Vibekke erfarte at det lå en kraft i takknemlighet, enten hun var takknemlig for det hun hadde rundt seg, eller hun takket andre mennesker. Det var nok av folk i behandlingsapparatet hun kunne vise takknemlighet overfor. Hjelp til å sortere tankene
  > *– Utover tilrettelegging fra arbeidsgiver, er det andre faktorer som påvirket at du fikk en god overgang til arbeidslivet igjen?*
  > – Jeg var heldig og fikk være i god fysisk og psykisk form gjennom behandlingsløpet. Jeg hadde trent mye før jeg fikk brystkreft, og opplevde at det å være i god fysisk form er lurt for å takle det du skal gjennom.
  > Klikk her hvis du trenger noen å snakke med https://www.brystkreftforeningen.no/likepersonstjenesten/likepersonstjenesten-article1842-1190.html
  > Vibekke oppsøkte også hjelp hos en coach hun kjente fra et lederutviklingskurs.
  > – Bare noen dager etter at jeg hadde fått kreftdiagnosen, hadde jeg noen samtaler med henne for å få hodet på plass. Ting er veldig kaos når du får en slik beskjed, og jeg visste virkelig ingenting om sykdommen. Det var ingen i familien eller nære venner som hadde hatt brystkreft. Da jeg fikk brystkreft og spurte om prognose, fikk jeg som svar at det er større sjanse for at det går bra, enn at det ikke gjør det. Si det til en økonom som er god på statistikk! Jeg trodde jeg kom til å dø, forteller hun.
  > *Du får mye igjen for å være åpen og forteller noen om hvordan du har det, har Vibekke erfart. Hun bor og jobber i Kristiansand, men drar tilbake til barndommens paradis i Øygarden når hun har anledning.*
  > Det første coachen sa til Vibekke var: «Du skal ikke dø NÅ. Høyst sannsynlig kommer behandlingen til å gå bra, og du dør ikke nå, i alle fall». Deretter spurte hun: «Hvordan kan du gjøre dette til noe som kan bli bra for deg og de rundt deg?»
  > – Samtalen med coachen betydde utrolig mye, og jeg merket det spesielt godt på ett område. Jeg begynte å sove. Jeg sov ikke én time sammenhengende den første natten etter at jeg fikk brystkreftdiagnosen. Jeg var livredd! Søvn er så viktig for å ha det bra. Humor og åpenhet
  > Humor har også vært viktig for den mentale helsen. Vibekke møtte tre damer under cellegiftbehandlingen og de holder fortsatt kontakten.
  > – Vi tøyser og skravler. Det å sitte sammen, le og snakke med andre i samme situasjon, hjelper mye. Jeg husker vi satt og fikk cellegift og så ble jeg i tvil om jeg hadde sagt det samme før? «Det gjør ingenting Vibekke, det er ingen av oss som husker det uansett» fikk jeg som svar, sier hun og ler.
  > Vibekke fant kulen selv, og fikk brystkreftdiagnosen 13. mai 2020. Hun møtte på jobb dagen etter og fortalte avdelingen at hun hadde fått brystkreft, og så dro hun hjem.
  > – Jeg hadde veldig behov for å fortelle hvorfor jeg ikke kunne være der, og fikk masse støtte og sympati. Underveis i behandlingen sendte jeg litt oppdateringer om hvordan det gikk.
  > Hun fikk drøssevis av meldinger og telefoner fra kollegaene, og det gjorde veldig godt.
  > – Det som overrasket meg var hvem som tok kontakt, det trenger ikke å være de nærmeste kollegaene. Det var en som sendte melding hver tredje uke for å høre hvordan det gikk. Da jeg hadde mistet håret, var det en annen som slo på tråden og sa: «Hvorfor skal du ha det noe lettere enn oss andre?» Han som ringte har selv vært skallet de siste 20 årene. Null medfølelse. Det var så befriende å kunne le. Tilbake, men ikke som før
  > Vibekke har kommet seg veldig bra igjen, men hodet er bare 90 prosent.
  > – Jeg merker at det har skjedd en permanent endring med min kognitive kapasitet. Jeg jobber med økonomi, og rene mattestykker kan være vanskeligere enn før. Det er en langtidseffekt som har satt meg tilbake, og jeg har måttet akseptere at det er sånn det er.
  > Tre tips fra Vibekke
  > Ha gradvis opptrapping, men kjenn hele tiden etter at du har energi igjen.
  > Prioriter de oppgavene som gir energi.
  > Aksepter at du ikke er den samme som før
  > Vibekke forteller at hun følte seg godt ivaretatt på sykehuset under brystkreftoppfølgingen, og at hun møtte fantastiske sykepleiere og leger. Men hun etterlyser flere psykiske helsetilbud.
  > – Hvis du får hjelp til å få følelsene på plass tidlig, er det god samfunnsøkonomi i å skape den tryggheten så raskt som mulig. Du trenger å kunne henvende deg til noen og si: Jeg har fått kreft, hva gjør jeg nå? understreker hun.
  > – Jeg vet hvor viktig det har vært å få snakke med noen, og derfor jeg bestemte meg for å bli likeperson i Brystkreftforeningen.
  > Snakk med en likeperson du også https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/
  > Råd når du er for syk til å jobbe
  > Vær fysisk aktiv.
  > Gjør noe godt for deg selv.
  > Finn noe du er takknemlig for, eller noen du kan takke.
  > Det blir en gradvis overgang når du begynner å jobbe, og da er det lurt å få med seg de gode vanene videre

- [Forebyggende kalktabletter fås ikke på blå resept](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/svar-fra-kjerkol): – Hvorfor får ikke brystkreftpasienter Calcigran Forte på blå resept? spurte Bård Hoksrud. Nå har Ingvild Kjerkol svart at forebyggende kalktabletter ikke inngår i blåreseptordningen.
  > ![Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313586-1705480220/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Ingvild_Kjerkol.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Foto: Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet
  > Brystkreftforeningen har lenge kjempet for at brystkreftpasienter som går på hormonbehandling skal få Calcigran Forte på blå resept https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/pa-tide-at-brystkreftpasienter-far-dekket-tabletter-som-forebygger-benskjorhet. Tre henvendelser i 2023 til Helsedirektoratet har ikke blitt besvart. Brystkreftforeningen tok derfor kontakt med Helse-og omsorgskomiteen ved Bård Hoksrud. Han så viktigheten av argumentene våre, og vi er takknemlige for at han sendte følgende spørsmål inn til spørretimen på Stortinget mandag 8. januar:
  > – Vil statsråden ta initiativ til at personer med brystkreft også skal kunne få Calcigran Forte på blå resept? Han ba om en faglig begrunnelse http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97090for hvorfor én kreftdiagnose får medisinen dekket, mens en annen ikke får det.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Nå svare Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at ifølge retningslinjer fra Helfo, er det kun sykdommer, eller medisiner, som fører til alvorlig mangel på kalsium som får dekket Calcigran Forte på blå resept. Ingen pasienter/sykdommer får det dekket på bakgrunn av forebygging, slik tilfellet er for brystkreftpasienter.
  > – Legemiddel med kalsium og vitamin D er indisert til forebygging og behandling av kalsium- og vitamin D-mangel hos voksne, samt tilleggsbehandling hos pasienter med etablert osteoporose. Helfo har langvarig praksis for ikke å innvilge individuell stønad til forebygging av, eller behandling av, etablert osteoporose med legemidler med kalsium og vitamin D, skriver Kjerkol.
  > Hun skriver videre at bestemmelsen gjelder uavhengig av årsaken til at behovet har oppstått. Dette inkluderer behandling med legemidler mot kreft, til tross for at flere legemidler kan gi økt risiko for osteoporose som bivirkning. Gis ved fare for alvorlig mangel
  > Helfo gir stønad til legemidler med kalsium og vitamin D ved visse underliggende sykdommer eller tilstander som medfører fare for alvorlig kalsium- og/eller vitamin D-mangel, påpeker Kjerkol.
  > – Årsaken til at pasienter med kreft i fordøyelseskanalen/-organ kan få stønad til behandling med legemidler med kalsium- og/eller vitamin D, eksempelvis Calcigran Forte, skyldes økt risiko for alvorlig kalsium- og/eller vitamin D-mangel og ikke forebygging eller behandling av osteoporose.
  > Hvis dagens ordning skal endres, må Direktoratet for medisinske produkter gjennomføre en metodevurdering for å vurdere om kriteriene for stønad er oppfylt, skriver hun avslutningsvis.
  > Brystkreftforeningen mener det er svært beklagelig at ikke Calcigran forte kan dekkes av blåreseptordningen som forebyggende medisin, og håper Helfo kan gjøre endringer i sine retningslinjer.
  > Leserinnlegg: Det er både merkelig og urettferdig at vi ikke får medisinen gjennom den ordinære frikortordningen for egenandeler! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-vi-vil-ha-gratis-behandling-na

- [Tenk om](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/tenk-om): Tenk om brystkreft var en sykdom du ikke trengte å bekymre deg for, eller at brystkreft var en sykdom alle overlevde.
  > ![Mor og datter i sofaen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313664-1706600559/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Silje%20og%20Ida%20i%20sofaen.jpg%20%28large%29.jpg  datteren din fikk brystkreft, og du visste at hun ble helt frisk (Foto: Gry Traaen))
  > MELD DEG INN HER https://xreg.no/blimedlem/brystkreftforeningen
  > Hvert år får rundt 4000 norske kvinner diagnosen brystkreft. Mange av dem må gjennomgå tøffe behandlinger, leve med usikkerhet og frykt for tilbakefall, og slite med senskader resten av livet. Men tenk om det ikke var slik.  brystkreft var en sykdom du ikke trengte å bekymre deg for.  brystkreft var en sykdom alle overlevde.
  > Dette er ikke bare en drøm. Det er et mål vi kan nå sammen. Ved å bli medlem i Brystkreftforeningen støtter du vårt arbeid for at flere skal overleve brystkreft, med god livskvalitet. Du støtter forskning, forebygging og behandling av brystkreft. Du bidrar til å gi håp og hjelp til alle som rammes av sykdommen. Du er med på å skape en fremtid der brystkreft ikke lenger er et skummelt ord.
  > Med din hjelp kan vi utgjøre en forskjell.
  > Bli medlem av Brystkreftforeningen i dag, sammen redder vi liv!
  > Meld deg inn her https://xreg.no/blimedlem/brystkreftforeningen

- [Undersøkelse om Pasientreiser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/undersokelse-om-pasientreiser): Brystkreftforeningen ønsker å finne ut av hvordan Pasientreiser fungerer for brystkreftberørte.
  > ![Dame ser ut av vinduet på en buss](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313905-1707830494/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Pasientreiser_4.png%20%28large%29.png )
  > Målet er å samle inn mest mulig informasjon til vårt høringsinnspill til regjeringens forslag til endringer i pasientreiseforskriften. Dine tilbakemeldinger er verdifulle og viktige for oss slik at vi kan jobbe for en bedre ordning. Takk for at du tar deg tid til å delta i undersøkelsen.
  > Undersøkelsen vil ta deg ca 2 minutter å besvare, og er selvfølgelig helt anonym.
  > Delta på undersøkelsen i vinduet nedenfor, eller ved å klikke her. https://no.surveymonkey.com/r/pasientreiser (function(t,e,s,n){var o,a,c;t.SMCX=t.SMCX||[],e.getElementById(n)||(o=e.getElementsByTagName(s),a=o[o.length-1],c=e.createElement(s),c.type="text/javascript",c.async=!0,c.id=n,c.src="https://widget.surveymonkey.com/collect/website/js/tRaiETqnLgj758hTBazgd0OifjbIREjgy7zfWWFC_2BA1gX2K3ywTFMU3XUOkQdCbe.js",a.parentNode.insertBefore(c,a))})(window,document,"script","smcx-sdk");
  > Lag din egen spørreundersøkelse for tilbakemelding fra bruker no.surveymonkey.com

- [– Folk kan for lite om arvelig genfeil](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/folk-kan-for-lite-om-arvelig-genfeil): Det er fortsatt tabu å snakke om arvelig genfeil. Iselin var aldri i tvil om at hun skulle ta en gentest, og ble lettet da hun fikk resultatet.
  > ![Kvinne med BRCA1-mutasjon og hennes døtre](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314059-1708428590/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Iselin16_web.jpg%20%28large%29.jpg Iselin har BRCA1-mutasjon og har hatt flere forebyggende operasjoner. Hun syntes det var verst å fjerne egglederne. – Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn.)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Silje Kathrine Robinson
  > Iselin fikk tilbud om å ta en gentest da eldstedatteren lå i magen.
  > – Jeg valgte å vente så jeg slapp belastningen mens jeg gikk gravid. Men jeg var aldri i tvil, det var en selvfølge at jeg skulle ta gentesten. Jeg syntes det var en lettelse å få vite at jeg har BRCA1-mutasjon (se faktaboks #Faktaboks-definisjon). Det ligger en sikkerhet i å bli passet på og få den hjelpen man får, for det har jo vært mye kreft i familien. Samtidig blir det litt todelt, for man har ikke lyst til å videreføre genene, sier hun.
  > *– Fikk du nok informasjon i forkant av testen?*
  > – Ikke annet enn at mamma og søsteren min pratet om det. Jeg husker ikke om mamma brukte BRCA-navnet (se faktaboks #Faktaboks-definisjon), men hun sa at det var arvelig, at hun hadde det og at vi skulle teste oss. Jeg tror mamma hadde noen informasjonsbrosjyrer fra sykehuset som hun viste oss. Søsteren min og jeg reiste ned til Oslo og tok testen i lag. Det var fint å få gjøre det sammen.
  > Iselin forteller at mammaen alltid har vært åpen.
  > – Jeg visste om bestemor – hun døde av eggstokk-kreft da jeg var fire år – så jeg visste at det var i familien. Mamma har aldri lagt skjul på det, og det har ikke vært noe tabu at vi har BRCA i familien, understreker hun.
  > Definisjoner
  > *Arvelig brystkreft*: Mellom fem og ti prosent av alle brystkrefttilfeller kan trolig knyttes til arv eller familiær kreft.
  > *BRCA1/BRCA2-mutasjon*: Noen har en medfødt genfeil i enten BRCA1- og BRCA2-genet, som gir en økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
  > *Brakka*: I det daglige uttales ofte BRCA som brakka eller braka både på norsk og engelsk
  > *Mastektomi*: Fjerne ett eller begge bryst
  > *Ooforektomi*: Fjerne eggstokker
  > *Salpingektomi*: Fjerne eggledere
  > Mammaen til Iselin fikk brystkreft da hun var 40 år, men er kreftfri i dag.
  > *– Hva vil du si til andre som vurderer å ta en gentest?*
  > – Siden jeg har vært så trygg i dette og har taklet det så godt, er det vanskelig for meg å gi noen råd. For meg var det en selvfølge å teste seg, mens andre lever bedre med at de ikke vet. Jeg tror de fleste som har det i familien ønsker å ta en test
  > *Les mer om arvelig brystkreft.* https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft Forebyggende operasjon
  > *– Du var bare 25 år gammel da du fjernet brystene. Var det en vanskelig avgjørelse? *
  > – Nei, jeg var veldig klar for å fjerne dem. Men jeg tror ikke alle legene var klar for at jeg skulle gjøre det. På den tiden var jeg nok en av de yngste som hadde tatt forebyggende operasjoner, og jeg hadde mange samtaler med den genetiske veilederen og kirurgene. De lurte på om jeg var sikker, for hvis jeg fikk flere barn, ville jeg ikke kunne amme. Men jeg hadde ammet Randi-Helene, så for meg var det ikke en sorg. Jeg hadde nok tenkt annerledes hvis jeg ikke hadde prøvd det.
  > *Mamma stjeler en klem fra Jon-Herman når hun henter ham i barnehagen. Denne dagen fyller han fem år! *
  > Iselin tror enkelte kan få litt panikk når de får påvist genfeil, da gjelder det å få brystene vekk med det samme. Men så glemmer de kanskje å tenke over hva et slikt inngrep gjør.
  > – Jeg har full forståelse for at de som ønsker, vil ha den opplevelsen det er å amme. Og det er helt klart mer praktisk enn å bruke flaske, sier hun og fortsetter:
  > – Hvis du velger mastektomi (se faktaboks #Faktaboks-definisjon) får du ingen støtte gjennom Helfo til morsmelkerstatning! Du burde få en form for økonomisk støtte, for det er en belastning på en annen måte enn om du bærer rundt på melka selv.
  > *– Har mye forandret seg etter inngrepet? *
  > – Jeg hadde store bryst. Så dro jeg til Oslo i 10 dager og kom tilbake og var helt flat. Du er dum hvis du tror ingen i den lille bygda vil merke det. Skulle jeg gå ut på sosiale medier og fortelle det, eller skulle alle rundt meg tro at jeg var alvorlig syk og hadde fått kreft? For meg var det kjempeviktig å være åpen. Også fordi jeg var alene med et barn og trengte praktisk hjelp.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen* *
  > Da Iselin var nyoperert, var det veldig mange som var opptatt av å få se.
  > – Jeg har ikke problemer med å vise frem arr. Det er bedre at folk får se det, istedenfor å lage seg et bilde i hodet om hvordan ting ser ut. Forholdet til kroppen min har endret seg. Kroppen jeg har nå, er laget på et sykehus.
  > Mastektomi kan påvirke selvbildet og selvfølelsen, og det er mange som sliter med å gå i offentlige bad, påpeker hun.
  > – Jeg har aldri tenkt over eller brydd meg om blikkene. Jeg har vanligvis med barna mine i svømmehallen, og de er så vant til å se meg og mamma. De tror kanskje det er normalen? Jeg merker jo at jeg blir sett på og føler at jeg blir puttet i brystkreftbåsen, selv om jeg ikke har hatt brystkreft. **Mistet muligheten til å få flere barn**
  > *– Du fjernet egglederne i 2023. Hvordan gikk det?*
  > – Det var verre å ta egglederne. Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn. Man blir irrasjonell, og en kort stund lurte jeg på om jeg skulle få et barn til. Jeg gruet meg på forhånd og fikk en følelsesmessig knekk etterpå. Nå er muligheten borte, og jeg kan ikke angre heller.
  > Iselin trodde hun skulle bli kastet inn i overgangsalderen, men hun slapp det siden hun bare fjernet egglederne. Hun er med i TUBA-WISP II-studien (se faktaboks #Faktaboks - TUBA-WISP) og skal vente med å fjerne eggstokkene i ti år. I denne perioden får hun tett oppfølging.
  > *Iselin har et nært forhold til døtrene Randi-Helene (14 år) og Hilma-Marie (seks år). De snakker om alt, og Iselin har vært opptatt av å fortelle dem om at mange i storfamilien har BRCA1-mutasjon.*
  > – Jeg er glad jeg slipper å komme i overgangsalderen som 35-åring. Å fjerne eggstokkene gjør noe med deg som person, og det påvirker hormonbalansen. Det er det jeg har gruet meg mest til, å våkne opp fra narkosen og plutselig være i overgangsalderen.
  > Det var verre å ta egglederne. Jeg mistet en del av meg som er viktig som kvinne. Nå har jeg ikke mulighet til å få flere barn.
  > Hun kan fjerne eggstokkene tidligere, hvis hun ønsker, men hun har slått seg til ro med at hun får god oppfølging. Hvis det skulle være noe, slipper hun ventetid. Iselin følges opp ved Stavanger universitetssykehus. Hun tar blodprøve hvert halvår, og har ultralyd og kontroll en gang i året.
  > – De som jobber på gynekologisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus har vært veldig flinke med informasjonen. Det er en papirmølle å være med i en slik studie, men hvis det kan hjelpe barna mine, så er det verdt det, understreker hun.
  > Er du tidligere brystkreftpasient og ikke fått tilbud om gentest? Les mer her. https://www.brystkreftforeningen.no/tidligere-brystkreftpasienter/har-du-hatt-brystkreft-men-ikke-blitt-gentestet-article2463-1219.html **Psykisk oppfølging**
  > Når Iselin ser tilbake på perioden fra hun tok gentesten, til hun fjernet egglederne i 2023, har den psykiske helsen blitt dårlig ivaretatt. Hun skulle ønske det hadde vært mye mer fokus på den mentale påkjenningen det er å ha genfeil. Det er krevende å gå gjennom alle operasjonene. Tøft å leve med usikkerheten og samtidig føle på at du kanskje fører arven videre.
  > – Jeg var på kurs for oss som har genfeil, og da ble jeg veldig bevisst på situasjonen min. Vi satt i en gruppe rundt et stort bord og skulle presentere oss selv. Fortelle om familiens krefthistorie. Jeg tenkte bare: Oi! Den familien jeg beskrev var jammen ikke noe hyggelig. Vi var en eneste stor kreftsvulst., minnes Iselin.
  > Utover dette hadde hun ingen en-til-en-samtaler med psykolog eller andre om sin psykiske helse.
  > *Hunden Cora lokker Iselin med ut på tur i nærområdet også på dager når sofaen frister mest.*
  > – Du blir lagt merke til av leger og sykepleiere når du har en slik operasjon. De jeg har møtt i helsevesenet er veldig nysgjerrige på genet. Jeg tror ikke de lærer så mye om det i utdanningsløpet. Fastlegen min visste ikke noe om det og måtte lese seg opp.
  > Jeg ville unngå at hun ble redd. Datteren min skal vite at dette har mamma vært med på. At jeg ikke er syk, men at jeg gjør dette for at jeg skal få være i lag med ho mest mulig.
  > *– Du har vært åpen med barna dine om genfeilen. Hvordan har du gått frem for å unngå at de blir redde?*
  > – Randi-Helene (14) har vært inkludert i prosessen hele veien. Hun har sett arrene og vært med på sykehuset. Jeg ville unngå at hun ble redd. Datteren min skal vite at dette har mamma vært med på. At jeg ikke er syk, men at jeg gjør dette for at jeg skal få være i lag med ho mest mulig, sier Iselin, og legger til:
  > – Det er bedre at vi snakker ærlig om det. Hun vet at bestemoren hennes har hatt kreft, og hun ser at det har gått bra med henne og at hun har et fullverdig liv. Det er bedre at Randi-Helene vet om genfeilen, enn at vi venter med praten til hun er 18 år og sier: «By the way, nå må vi ta en prat» og så skal hun ta en blodprøve på sykehuset. Nå er hun forberedt på det.
  > Støtt oss https://www.brystkreftforeningen.no/stott-oss/sammen-redder-vi-liv **Stod frem i pressen**
  > Iselin var mye i media etter mastektomien fordi hun var såpass ung. Dette var samme året som den amerikanske skuespilleren Angelina Jolie fortalte at hun hadde genfeil. Verdenspressen kastet seg over nyheten om at sex-symbolet Jolie hadde fjernet puppene.
  > – Jeg takket ja til intervjuer og var blant annet på God morgen Norge på TV2 sammen med Lovise Mæhle, som var min kontaktlege på genetisk avdeling. Jeg har noen ganger tenkt at det er litt vanskelig å være ho som har «taklet det så bra». Det kan jo være noen som mener at jeg tar lett på det. Jeg tar ikke lett på det! Men det er ikke noe jeg går og tenker på til hverdags, at jeg har en genfeil, understreker hun.
  > Hun tror mediesøkelyset har vært en større belastning på resten av familien enn på henne.
  > – Jeg måtte rådføre meg med mamma før jeg sa ja til dette intervjuet. Det er jo ho som har gitt meg dette genet. Det er stor forskjell på hvor mye oppmerksomhet man ønsker, men det var helt greit for henne at jeg stiller opp i Athene. **Kjipe kommentarfelt**
  > Det gjør vondt å lese de stygge kommentarene som folk skriver i kommentarfeltene når BRCA omtales i media.
  > *– Folk skjønner ikke at dette er noe vi gjør fordi vi MÅ! Vi har en familiehistorikk som tilsier at det er veldig stor sannsynlighet for at vi får brystkreft, forteller Iselin*
  > – Dagbladet hadde en reportasje om en som hadde genfeil og valgte å ikke rekonstruere brystene etter en mastektomi. Kommentarfeltet var helt forferdelig. «Skal man fjerne alle organer fordi man er redd for å få kreft?» spurte én. Jeg tror det skyldes uvitenhet. Folk skjønner ikke at dette er noe vi gjør fordi vi MÅ! Vi har en familiehistorikk som tilsier at det er veldig stor sannsynlighet for at vi får brystkreft. Ingen leger hadde anbefalt fjerning, hvis ikke det var en grunn til det, sier hun oppgitt.
  > Det er bestandig noen som skriver noe stygt når tematikken omtales, opplever Iselin. Hun tror mange har sterke meninger om andres kropper. Mens andre synes det er irrelevant å snakke om genfeil når du ikke er kreftsyk.
  > – «Hvorfor skal vi snakke så høyt om det? Du er jo ikke syk.», var det noen som skrev. Har du kreft så er det greit. Alle kjenner til kreft, og alle frykter det, sier Iselin.
  > Da hun ville engasjere seg i Brystkreftforeningen, møtte hun noen av de samme holdningene. Selv om folk heldigvis vet mer i dag og viser større forståelse nå, er det tøft å se tilbake på.
  > – Du får høre at du skal være takknemlig for at du får hjelp, og det er vi jo, for vi trenger ikke krangle oss til en ultralyd. Eller du får høre at du ikke har vært ordentlig syk, hvis du er bærer av genet men ikke har fått kreftdiagnosen, sier hun og fortsetter:
  > – Jeg skjønner at det er belastende å være redd for å dø etter en kreftdiagnose. Men vi går inn i en belastning på en helt annen måte, og det kan være vanskelig å forklare hvordan det føles. Du går rundt med en tikkende bombe i kroppen. Det er jo veldig dårlige odds. Selv om vi «bare» har genfeil, kan vi også bli syke.
  > (*Iselins mor har lest saken og godkjent fremstillingen*)
  > **TUBA -WISP II-studien**
  > Inntil nylig har kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 fått tilbud om å fjerne eggledere og eggstokker forbyggende, da dette er den eneste effektive måten å redusere risikoen for eggstokkreft. Ved en slik operasjon må det gis hormontilskudd til yngre kvinner under ca. 50 år for at de ikke skal komme i plutselig overgangsalder (såkalt menopause). Etter inngrepet er det i praksis vanskelig å bli gravid uten mye medisinsk hjelp.
  > TUBA -WISP II-studien undersøker en alternativ metode der man ved å *bare* fjerne egglederne først kan forebygge eggstokkreft like godt som om man opererer alt samtidig. Da unngår man å miste hormonproduksjonen så tidlig. Eggstokkene fjernes så på et senere tidspunkt. Både kvinner som velger å kun fjerne eggledere og de som velger å operere eggledere og eggstokker samtidig, er velkomne til å delta studien. Metodene skal sammenliknes.
  > Metoden er basert på forskning som har vist at eggstokkreft som oftest starter i egglederne. Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Akershus universitetssykehus deltar i den internasjonale studien.
  > Kvinner som har genfeil i BRCA1 eller BRCA2 kan delta, men må oppfylle noen flere kriterier. Les mer om hvem som kan delta her. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/tuba-wisp-ii-studien
  > (*Kilde: Oslo universitetssykehus*)

- [Utvidelse av Mammografiprogrammet og mer fleksible pasientreiser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/utvidelse-av-mammografiprogrammet-og-mer-fleksible-pasientreiser): Vi har nylig sendt inn innspill til partiene som snart skal utarbeide partiprogrammene for neste stortingsvalg. Her ber vi om en utvidelse av Mammografiprogrammet og mer bruk av skjønn i pasientreiseforskriften.
  > ![Kvinne undersøkes, mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314402-1710330282/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Mammografiscreening.png%20%28large%29.png Brystkreftforeningen ønsker en utvidelse av Mammografiprogrammet. Foto: Canva)
  > Utvidelse av Mammografiprogrammet
  > Hvert år blir over 4000 kvinner diagnostisert med brystkreft og tallet er stigende. I 2022 døde over 600 mennesker av brystkreft. For bedre prognose og for å forhindre dødsfall, er tidlig oppdagelse veldig viktig. Mammografi er det beste verktøyet for å oppdage brystkreft på så tidlig stadie som mulig.
  > Det offentlige mammografiscreeningprogrammet i Norge, Mammografiprogrammet, tilbyr screening til kvinner i alderen 50 til 69 år. Aldersgruppen har vært den samme siden programmet startet i 1995. Aldersgruppen 50 til 69 år ble valgt fordi den vitenskapelige dokumentasjonen for at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, var sterkest for denne aldersgruppen. Dette er fremdeles tilfelle. Anbefaler screening fra 45 til 74 år
  > Men nyere dokumentasjon fra ekspertgruppen i EU (European Commission Initiative on Breast Cancer) viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år. De anbefaler derfor utvidelse av programmet.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Kreftregisteret støtter seg til EU sine oppdaterte anbefalinger for diagnostikk og screening av brystkreft, og mener det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er solid nok til at Norge bør vurdere å utvide Mammografiprogrammet til å omfatte kvinner 45 til 74 år, fra dagens målgruppe som er 50 til 69 år. Relevante norske fagmiljøer, som Norsk forening for Radiologisk Brystdiagnostikk samt Norsk Radiografforbund, anbefaler også en utvidelse av Mammografiprogrammet til å gjelde kvinner mellom 45 og 74 år.
  > Nyere dokumentasjon viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.
  > Brystkreftforeningen mener derfor at utvidelse av aldersgrupper i mammografiscreeningen bør innføres på bakgrunn av de oppdaterte resultatene og anbefalingene fra EU og fagmiljøene i Norge. Endringer i pasientreiseforskriften
  > Formålet med pasientreiseordningen er at alle pasienter skal komme seg til nødvendig behandling og/eller kontroll og at reiseveien og reiseutgiftene ikke skal være til hinder for dette.
  > Dessverre opplever flere av våre medlemmer at ordningen ikke virker etter hensikten. Særlig gjelder dette brystkreftpasienter i den nordligste landsdelen, der lange avstander og mye vær fører til kansellerte avganger som hindrer dem i å få nødvendig behandling for kreftsykdommen.
  > Mange pasienter opplever at pasientreiseordningen legger opp til en uforholdsmessig lang reisevei. Foto: Abbie Bernet/Unsplash
  > I en spørreundersøkelse Brystkreftforeningen har gjort blant våre medlemmer, oppgir 40 prosent av pasientene som tilhører Nord-Norge at de har gått glipp av behandling, undersøkelse eller kontroll på grunn av forhold knyttet til Pasientreiseordningen. Årsakene som oppgis er at Pasientreiser legger opp til en uforholdsmessig lang reisevei, kostnader knyttet til reisen eller at vær og føreforhold forhindret dem i å møte til timen. Billigste reisevei
  > Pasientreisers praksis er å kun dekke billigste reisevei, noe som er forståelig i et rent økonomisk perspektiv, men som gir utilsiktede konsekvenser. For våre medlemmer i landets nordligste fylke betyr ofte «billigste reisevei» også den «lengste og mest krevende reiseveien».
  > For våre medlemmer i landets nordligste fylke betyr ofte «billigste reisevei» også den «lengste og mest krevende reiseveien».
  > Pasientreiser kjøper opp, og tilbyr pasienter de aller billigste flybilletter som ikke kan endres eller avbestilles når situasjoner krever det. Fleksibilitet på reisen er særlig viktig når det meldes uvær og kommunikasjon står i fare for å stoppe opp. Dette kan føre til at pasienter ikke får nødvendig behandling og er også en stor merbelastning for allerede sårbare pasienter. For pasienter med lang reisevei til flyplassen, er det i tillegg nødvendig å bruke taxi. Finnmark har flere flyplasser hvor det er lange avstander til sykehus, det er begrenset med offentlig kommunikasjon og taxi er eneste mulighet. Dette dekkes ikke av Pasientreiser og kan føre til store utgifter for pasienter som har behov for hyppig sykehusbehandling langt hjemmefra. Har ikke råd til å legge ut
  > I Pasientreiseordningen åpnes det for at pasienter kan legge ut for reisen selv og søke om refusjon, men mange har ikke økonomi til dette. 20 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at personlig økonomi gjør det vanskelig å benytte seg av denne muligheten. I region nord, er andelen 30 prosent. Det er verdt å huske at mange brystkreftpasienter enten er helt eller delvis sykmeldt eller er avhengig av arbeidsavklaringspenger eller andre stønader fra Nav som er mindre enn en vanlig inntekt.
  > I Pasientreiseordningen åpnes det for at pasienter kan legge ut for reisen selv og søke om refusjon, men mange har ikke økonomi til dette.
  > De som har mulighet til å legge ut for reisen, får ikke refundert mer enn det Pasientreiser regner som billigste reisevei, noe som betyr at pasientene lider et økonomisk tap. 35 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at systemet for refusjon har gjort det vanskelig for dem å få tilbakebetalt utlegg. I Nord-Norge oppgir nesten halvparten problemer med dette. Nødvendig med mer fleksibilitet
  > I Helsedirektoratets gjennomgang av pasientreiseordningen pekes det på flere utfordringer med hvordan den praktiseres i dag. Vi støtter direktoratets anbefalinger til forbedringer.
  > Regjeringen understreker i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at helsetjenestene skal være like gode over hele landet: «Alle innbyggerne i Norge har rett på likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av økonomi, sosial status, kjønn, etnisitet, seksuell orientering, alder og hvor de bor i landet. Vår felles helsetjeneste skal være for alle, og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet».
  > For å lykkes med dette er det helt nødvendig å innføre mer fleksibilitet i pasientreiseordningen og åpne for skjønn i de tilfellene dette er nødvendig for å sikre at retten til likeverdige helsetjenester gjelder i hele landet.

- [– Kroppen din er rå](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kroppen-din-er-ra): – Tenk alt kroppen gjennomgår. Du som opplever konsekvensene etter alvorlig sykdom, skal være så stolt over at du klarer å stå på beina! sier Silje Løkeng
  > ![Kvinne som har fjernet bryst](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314591-1712059402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/WEB_6-9_SiljeL%C3%B8keng_Foto_JessicaOpg%C3%A5rd_Fluidphotography.jpg%20%28large%29.jpg Foto: Jessica Opgård - Fluidphotography)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto Gry Traaen, Jessica Opgård /Fluidphotography og privat
  > *– Hvordan opplevde du å fjerne det ene brystet?*
  > – Jeg tenkte at det å miste et bryst ikke var noen krise. Jeg tenkte at bare jeg blir kvitt kreften, går det helt fint. Du starter en samtale med deg selv om hva som skal skje. Jeg skulle bare inn, få et implantat, og så skulle brystet se helt likt ut etterpå. Jeg tenkte ikke at det var farlig eller en risiko å miste brystet, sier Silje Løkeng.
  > Utad så jeg helt vanlig ut, men på innsiden var jeg revet i fillebiter
  > Da hun våknet fra narkosen, så hun at brystet var borte.
  > Silje Løkeng
  > **Bor **i Kongsberg
  > **Familie **To barn
  > **Fikk brystkreft** i 2019
  > **Inspirerer **Har vært åpen om livet etter brystkreft på Instagram-kontoen @expeditionpinkribbon
  > **Aktuell **Krysset Grønland i mai 2023 for å samle inn midler til brystkreftforskning
  > – Jeg tenkte først at det får legene bare fikse. Men flere ting gikk galt, som at hudtransplantasjonen ikke fungerte. Etter mange operasjoner besluttet vi å avslutte forsøkene på rekonstruksjon. Kroppen min måtte få hvile før neste store operasjon, da jeg også skulle fjerne livmor og livmorhals, forklarer hun.
  > *– Jeg har enkelte dager da jeg ligger i senga og angsten bare rir i meg, men jeg må bruke de gode dagene til noe fint, sier Silje*
  > Løkeng tror de fleste føler seg godt ivaretatt i pakkeforløpet, tiden etterpå er mer krevende.
  > Les også: Leserinnlegg: Å komme hjem minnet meg om at mamma var langt unna ... https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-a-komme-hjem-minnet-meg-om-at-mamma-var-langt-unna
  > – Jeg ble spytta ut i den andre enden med en kropp som var helt kjørt. Jeg følte at nå er jeg kreftfri, så nå må jeg jo være glad. Men jeg hadde hatt masse påkjenninger, både fysisk og mentalt.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Klarte ikke å se seg i speilet
  > Det er et liv før og etter behandling, har Silje erfart.
  > – Jeg fikk ikke cellegift og mistet ikke håret, så jeg tenkte nok at nå må jeg bare tilbake til normalen. Men det var ikke så lett, for kroppen fungerte ikke som før. Jeg var utmattet og hadde masse bivirkninger av hormonbehandlingen.
  > Silje beskriver følelsen av at hun hadde mistet brystet som irrasjonell.
  > – Du har en kropp som ikke ser ut som før og ikke føles som før. Følelsen av å miste kvinneligheten var der, og jeg klarte ikke å se meg selv i speilet. Dette hang sammen med at brystet manglet, og at jeg fjernet livmor og livmorhals og ble satt i overgangsalder. Jeg kastet mye opp, hadde leddsmerter og kvalme. Utad så jeg helt vanlig ut, men på innsiden var jeg revet i fillebiter, sier hun. Bunnpunktet
  > 2020 var et katastrofeår. Hun fortalte seg selv og alle andre at ting gikk bra, men hadde det egentlig helt forferdelig.
  > – Jeg ble fysisk uvel av å se meg selv, også fordi kroppen minnet meg på hva jeg hadde vært gjennom. Men jeg puttet på et smil og sminket meg, og da var det vanskelig å se hvor mørkt det var på innsiden.
  > Jeg forstod plutselig at uten denne kroppen her kunne jeg jo ikke ha gjort noen ting
  > I desember 2020 var Silje så dårlig at hun ikke hadde lyst til å leve mer.
  > – Det var et bunnpunkt. Når du begynner å få de tankene, må du ta tak i deg selv. Det ble et snupunkt. Jeg sa til meg selv at nå er det nok, og bestemte meg for å komme meg ut på tur hver dag i et år.
  > Gjennom samtaler hos psykolog forstod Silje at hun hadde en hel del automatiserte og destruktive tankemønstre. Hun tok også kontakt med en coach for å få hjelp med selvbildet.
  > Trenger du noen å snakke med? Finn en likeperson. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med Visualisering av speilbildet
  > *– Hvordan hjalp coachen deg?*
  > – Vi jobbet mye med visualisering. Jeg visualiserte at jeg så meg selv i speilet, og eksponerte meg for dette i tre sekunder. Dette gjorde jeg hver dag, men jeg skulle ikke gå foran speilet.
  > Neste skritt ble å øve seg på å se seg selv gå foran speilet.
  > – Etter hvert begynte jeg å gå til speilet i noen sekunder. Jeg måtte venne hodet til at dette var min nye kropp, forklarer Silje.
  > *Vær takknemlig for de gode dagene, og pust deg gjennom de dårlige dagene, råder Silje*
  > «Du må se på deg selv som en kriger. Arrene viser at du har kjempet mot en sykdom», sa coachen til henne.
  > – Jeg hadde følt at kroppen hadde sviktet meg og ikke vært bra nok, og forstod plutselig at uten denne kroppen her kunne jeg jo ikke ha gjort noen ting. Kroppen har «fighta» for meg hele tida. Det er helt utrolig å få kjenne på at denne kroppen er helt rå! Og nå har jeg kryssa Grønland også. Vi har så mye styrke og kapasitet i oss, sier hun. Aksepter kroppen
  > *– Hvordan ser du på kroppen din i dag? *
  > – Jeg mangler et bryst og velger å gå uten protese, og har en tendens til å glemme det. Jeg kan se meg selv i speilet og bli forskrekket fordi jeg nesten har glemt at brystet er borte. Mitt mål er at jeg skal akseptere kroppen min og være stolt av den. Jeg må akseptere at det var sånn det ble. Det kan bli bra, men det er annerledes.
  > Silje har bare fått én negativ kommentar på at hun går uten protese.
  > – Folk er veldig positive, de synes det er befriende at folk kan være seg selv. Selvfølgelig ser vi forskjellige ut, det finnes ikke to like mennesker. Mangfoldet er jo det som gjør verden unik.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Avkledd i direktesending
  > Det satt langt inne å si ja til å kle av seg på God morgen Norge høsten 2022. Da Silje ble spurt om å vise hvordan man sjekker seg i bar overkropp, måtte hun jobbe med seg selv.
  > Jeg må akseptere at det var sånn det ble. Det kan bli bra, men det er annerledes.
  > – Jeg tenkte: Aldri i verden! Det mest sårbare med meg er den opererte siden. Jeg følte at det ble veldig nakent. Hvorfor skulle jeg eksponere det? Men så jeg tenkte på hva jeg kunne oppnå ved å stille, at det kunne bidra til noen fant ut at de har brystkreft. Jeg måtte legge til side følelsene, fordi meningen med det jeg gjorde var mye større enn meg selv. Det er verdt det hvis du kan redde et liv.
  > Se innslaget på God Morgen Norge. https://www.tv2.no/underholdning/god-morgen-norge/kledde-av-seg-pa-tv-for-a-vise-den-livsviktige-sjekken-av-egne-bryster/14285036/
  > Men det koster, det er en hel prosess for å få det til, medgir hun.
  > – Min kropp har forandra seg veldig mye og ser annerledes ut. Jeg er blitt tynnere fordi jeg blir så kvalm av hormontablettene, og det er en utfordring å gå opp i vekt. Men det handler om å akseptere situasjonen. Jeg spiser det jeg får i meg og aksepterer at sånn er det, sier Silje, og legger til:
  > – Hvis du legger på deg på grunn av medisinsk behandling, så er det konsekvensen av det du står i nå. Vi er dritfine, uansett hvordan vi ser ut! Jeg er veldig glad i mennesker, og kroppen vår er bare et verktøy. Det er ikke fasaden som gjør deg til den personen du er, det er jo bare et skall. Det er innholdet som gir verdi, understreker hun.

- [Det vanskelige valget!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-vanskelige-valget): Da Mia i en alder av 25 år fikk brystkreft, ble livet satt på pause. I tillegg måtte hun i all hast ta en viktig beslutning: Skulle hun fryse ned egg, eller la skjebnen råde med tanke på eventuelle fremtidige barn?
  > ![Jente i rosa jakke](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314536-1712047198/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/WEB_14-20_Mia_Milkovic8_FotoJeanetteB%C3%A6kkevold.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Tekst: Kjersti Lunnan Aass
  > Foto Jeanette Bækkevold
  > Mia Milkovic (33) er ute på trilletur hjemme på Rånåsfoss i Akershus. I vogna ligger lille Mila som ble født i oktober i fjor, og dvergpinscheren Chili har tatt plass i kurven under.
  > At livet skulle ta denne vendingen er naturligvis en stor lykke, for da Mia satt på sykehuset og ventet på en time med kirurgen etter kreftoperasjonen for åtte år siden, gikk det opp for henne at det å få barn kanskje aldri kom til å skje.
  > Jeg ble skikkelig sinna og skapte kaos på venterommet ved å slenge brosjyrene ned på gulvet.
  > *Mia Milkovic (33) prioriterte rask cellegiftbehandling i stedet for å utsette behandling for å ta ut egg med tanke på framtidige svangerskap. Ny forskning gjorde at hun etter fem år kunne ta pause fra medisinene i håp om å bli gravid.*
  > Mens hun ventet, leste hun nemlig i noen brosjyrer som lå der, og der sto det at cellegiftbehandlingen hun snart skulle i gang med, ville sende henne rett i overgangsalderen.
  > – Da brøt jeg sammen og gråt hysterisk, jeg ble skikkelig sinna og skapte kaos på venterommet ved å slenge brosjyrene ned på gulvet. Hvorfor hadde ingen fortalt meg dette før? Jeg var 25 år og skulle i overgangsalderen? Nei, dette ble for mye for meg, jeg var sjokkert og livredd, forteller hun.
  > Mia Milkovic (33)
  > **Fikk brystkreft** da hun var 25 år
  > **Familie** Samboer med Glenn Roberts (35)
  > **Utdannet **innen markedsføring
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Dilemma
  > Mia ble henvist til en spesialist på fertilitet og fikk vite at de kunne ta ut egg og fryse dem ned, i tilfelle hun senere ville få problemer med å bli gravid. Ulempen var at hun i så fall måtte utsette cellegiftbehandlingen og i stedet få hormonbehandling før de skulle ta ut egg.
  > – Jeg var fortsatt i sjokk. Jeg spurte om forskning, men på det tidspunktet hadde de ikke så mye å vise til. Jeg var så ung og hadde egentlig ikke tenkt på dette med barn, men nå som jeg fikk vite at jeg kanskje aldri kunne bli mor, ble det plutselig veldig reelt. Det var vanskelig å skulle ta et kjapt valg, særlig fordi det også var så mye annet å tenke på. Jeg visste at jeg kom til å ha en tøff tid med cellegift og at jeg kom til å miste håret, samtidig var jeg jo ikke en gang helt sikkert på om jeg kom til å overleve. Og ikke hadde jeg noen partner, så dette med barn var egentlig det siste jeg hadde lyst til å fokusere på, sier Mia, som likevel ble nødt til å ta et vanskelig valg i løpet av kort tid.
  > Jeg angret i flere år, særlig etter at jeg hadde møtt Glenn som så gjerne ville ha barn.
  > – Å få hormonbehandling for eggenes skyld ville være som å skyte seg selv i foten, tenkte jeg, siden jeg hadde en hormonfølsom svulst og ikke burde øke østrogennivået i kroppen, selv om det var for en kort periode. Derfor valgte jeg å takke nei. Jeg måtte bare satse på at det ville gå greit. Angret
  > Kreftbehandlingen var heldigvis vellykket, og selv om Mia ble sendt ut i overgangsalderen med de plager det medførte, var lettelsen over utfallet stor. Likevel lå de mulige konsekvensene av det vanskelige valget og murret i bakhodet.
  > *Noen år etter at hun fikk brystkreft, ble Mia kjæreste med Glenn. Han hadde et stort ønske om barn, og Mia var lenge redd for at dette skulle bli vanskelig.*
  > – Jeg angret i flere år, særlig etter at jeg hadde møtt Glenn som så gjerne ville ha barn. Vi hadde ingen garanti for at jeg kunne bli gravid, det har man jo egentlig aldri, men hos meg visste vi at sjansen var mindre. Og jeg gikk lenge med tanker om at jeg burde tatt et annet valg den gangen.
  > Det positive er at jeg ikke stresser lenger. Jeg løper ikke etter bussen, og jeg blir ikke så lett sur og sint.
  > Mia var forberedt på å måtte gå på antiøstrogenmedisiner i ti år, men underveis kom det ny forskning med resultater som viste at det ikke var så stor risiko for tilbakefall om man tar pause fra medisinene tidligere. Etter fem år valgte hun derfor i samråd med legen å droppe medisinen for å se om hun kunne bli gravid.
  > Trenger du noen å snakke med? Finn en likeperson. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med Ble gravid
  > – Overgangsalderen var slitsom, men samtidig var det jo deilig å slippe mensen i noen år, sier Mia og ler.
  > Da hun la bort medisinene, tok det noen måneder før mensen kom tilbake, og ytterligere et halvt år før den var regelmessig. Først da kunne de sette i gang med prøvingen, og lykken var stor da Mia ble gravid temmelig kjapt.
  > – Men jeg spontanaborterte etter åtte uker, og det var skikkelig trist, jeg følte meg totalt mislykket. I ettertid ser jeg jo at det er veldig vanlig med tidlige spontanaborter, så egentlig burde jeg jo bare ha vært lettet over å vite at jeg i det hele tatt kunne bli gravid, sier hun.
  > Og gravid ble hun nok en gang, og denne gangen gikk det bra. Svangerskapet var ifølge Mia en dans på roser, og selv om fødselen i oktober 2023 ble ualminnelig hard og endte i keisersnitt etter flere døgn, er hun ikke blitt skremt.
  > *Mila ble født i oktober i fjor og har snudd opp ned på tilværelsen. *
  > – Vi har lyst på flere barn og ønsker ikke å vente for lenge. Og nå er det ikke en gang sikkert at jeg trenger å begynne på medisinen igjen, heller, legger hun til. Nytt perspektiv
  > Å få brystkreft har naturlig nok preget Mia, men ikke utelukkende med negativt fortegn.
  > – Det positive er at jeg ikke stresser lenger. Jeg løper ikke etter bussen, og jeg blir ikke så lett sur og sint. Før jeg fikk kreft, jobbet jeg veldig mye. Jeg var vant til å tjene godt, men det var mye stress. I ettertid ser jeg at det ikke er verdt det. Livet handler om så mye mer enn jobb, og jeg har fått et helt nytt perspektiv, sier Mia.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/
  > Hun er blitt flinkere til å sette pris på de små tingene i livet.
  > – Til syvende og sist sitter mye i hodet. Er man mer positiv, får man det bedre, det er jeg helt overbevist om. Nå koser jeg meg mye mer, og tar livet mer med ro. Man har to valg når man står opp. Skal det bli en god dag, eller skal den bli kjip?
  > Mias vanskelige valg for nesten åtte år siden er heldigvis et tilbakelagt kapittel. Men takket være både egen erfaring og nyere forskning, ser hun annerledes på problemstillingen i dag.
  > – Hvis jeg skulle fått brystkreft igjen – gud forby – ville jeg i dag tatt et annet valg og fryst ned egg, helt klart. Bare sånn for sikkerhets skyld.
  > Rett til å medvirke
  > Pasient- og brukerrettighetsloven https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/om-pasient-og-brukerrettighetsloven gir pasienten eller brukeren rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige tjenestemetoder og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Det vil si at mange brystkreftpasienter blir stilt overfor ulike behandlingsvalg i samråd med behandlende lege. Eksempler på slike valg kan være:
  > Beholde brystet?
  > Gå på cellegift?
  > Ta endokrin behandling ?
  > Fryse ned egg?
  > Genteste seg for mutasjon i brystkreftgenet?

- [Mulig å ta en pause i brystkreftbehandlingen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mulig-a-ta-en-pause): Ny forskning tyder på at behandlingspause ikke øker risikoen for tilbakefall.
  > ![Forsker på brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314583-1712052162/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Anna%20Barbro%20S%C3%A6tesdal.png%20%28large%29.png Overlege Anna Barbro Sætersdal leder den norske delen av den internasjonale Positive-studien.)
  > Yngre kvinner med hormonfølsom brystkreft går på hormonbehandling i mange av de fruktbare årene sine. I denne perioden kan man ikke bli gravid.
  > Ny forskning gir håp til denne gruppen. Ikke større risiko for tilbakefall
  > – I dag er det mange kvinner som venter lenge med å få barn. Dersom disse får brystkreft og må gå på hormonbehandling i fem til ti år, forsvinner mange av de fertile årene. Derfor ville vi finne ut om en pause i behandlingen ville øke risikoen for tilbakefall, sier Anna Barbro Sætersdal, som er overlege ved brystkreftseksjonen på Radiumhospitalet og som leder den norske delen av den internasjonale Positive-studien.
  > Siden 2017 er det på verdensbasis inkludert over 500 brystkreftrammede kvinner mellom 18 og 42 år som etter å ha gått på hormonmedisiner i halvannet til tre år, tok et avbrudd på inntil to år for å forsøke å bli gravide. Disse måtte først vente noen måneder for å «vaske ut» hormonmedisinen, og deretter kunne de forsøke å bli gravide. Pausen i behandlingen var satt til inntil to år for at kvinnene skulle rekke unnfangelse, fødsel og eventuell amming før de begynte med hormonbehandlingen igjen.
  > De foreløpige resultatene viser at disse kvinnene ikke hadde større risiko for tilbakefall enn de som var i kontrollgruppen.
  > – Det er oppløftende resultater, sier Sætersdal, som imidlertid understreker at det fortsatt er gått relativt kort tid og at oppfølgingen i årene fremover vil gi et bedre grunnlag for en sikrere konklusjon. Bevart fertiliteten etter brystkreftbehandling
  > Gledelig var det også at mange hadde bevart fertiliteten etter å ha gått gjennom brystkreftbehandling. Til sammen fikk kvinnene i studien 365 barn i løpet av avbruddene i behandlingen.
  > Resultatene fra studien så langt gjør at leger med litt større trygghet kan råde brystkreftrammede kvinner til å ta en pause i behandlingen hvis de ønsker å få barn.
  > – Men jeg vil presisere at et avbrudd i hormonbehandlingen alltid må gjøres i samråd med legen, sier Sætersdal.
  > For unge kvinner som får brystkreft, anbefales det å få tatt ut egg som fryses ned før behandlingen starter. Dette kan være en god forsikring i tilfelle man får problemer med å bli gravid etter endt kreftbehandling.
  > – Vi anbefaler derfor alltid fertilitetsbevarende behandling for kvinner som får brystkreft i fruktbar alder, sier overlege Anna Barbro Sætersdal.
  > Definisjoner
  > **Hormonfølsom brystkreft:**
  > Brystkreftsvulster kan være såkalt hormonfølsomme. Det betyr at kreftcellene i svulsten i betydelig grad bruker hormonene østrogen og progesteron for å vokse.
  > **Hormonbehandling: **
  > Hormonfølsomme svulster kan behandles med antiøstrogener og aromatasehemmere. Hensikten med behandlingen er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis hormonbehandling i fem til ti år.
  > Les mer om Positive-studien i The New England Journal of Medicine. https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2212856

- [Gledelig at brystkreftallenene går ned](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/gledelig-med-synkende-brystkrefttall): 171 færre fikk brystkreft i Norge i fjor sammenlignet med 2022. – Dette er svært gledelige tall, sier styreleder Astrid Lanbegy Kolbekk i Brystkreftforeningen.
  > ![Styreleder](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314839-1715149006/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/437370327_842613114566913_3038224659417303923_n_rektangul%C3%A6rt.jpg%20%28large%29.jpg )
  > I går publiserte Kreftregisteret krefttallene for 2023. De viser at det ble registrert 4111 nye brystkrefttilfeller i Norge, 4076 kvinner og 35 menn fikk diagnosen.
  > – Dette er en nedgang på 171 tilfeller sammenlignet med 2022 og er svært gledelige tall. Men det er for tidlig å si om dette er en tilfeldig nedgang, eller om det er en positiv trend som vil fortsette i årene fremover, sier styreleder Astrid Langeby Kolbekk i Brystkreftforeningen.
  > Les mer om symptomer på brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/symptomer-og-utredning/symptomer-og-utredning Flere overlever
  > Kreftregisterets statistikk viser også gode tall for overlevelse hos brystkreftpasienter. Fem års relativ overlevelse ligger på 92,7 prosent.
  > – Selv om dette er et høyt tall, er vi ikke fornøyde før vi når 100 prosent, sier styrelederen.
  > Du kan lese nøkkeltallene til Kreftregisteret her https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/
  > – Et av hovedmålene til Brystkreftforeningen er at flere skal overleve brystkreft, med bedre livskvalitet. Dette er noe vi jobber aktivt med for å oppnå og håper vi vil lykkes. Vi har ingen å miste, legger hun til.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Les mer om behandling av brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/behandling/behandling-av-brystkreft

- [Håper flere får tilgang til brystkreftbehandlingen](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forventer-at-flere-far-tilgang-til-brystkreftbehandling): I fjor ble legemiddelet Trodelvy godkjent for metastatisk trippel negativ brystkreft. Mandag skal Beslutningsforum avgjøre om enda en pasientgruppe skal få tilgang til medisinen.
  > ![Kvinne i rosa bluse](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314919-1716532114/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Astridirosa_lite.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Foto: Gry Traaen
  > Beslutningsforum for nye metoder https://www.nyemetoder.no/ beslutter om en metode kan tas i bruk eller ikke i det offentlige helsevesenet. Beslutningene er bl.a. basert på nasjonale metodevurderinger.
  > Trodelvy er tidligere godkjent for pasienter med inoperabel eller metastatisk trippel negativ brystkreft. Men nå skal det avgjøres http://chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nyemetoder.no/49a996/contentassets/1deaee85578f4fc386b34ddd596e593e/beslutningsforum-27.-mai-2024---innkalling-og-saksliste.pdfom pasienter med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor positiv, HER2-negativ brystkreft, også skal tilbys Trodelvy som behandling. Målrettet og livsforlengende
  > Brystkreftpasienter som lever med inoperabel eller metastatisk brystkreft har dessverre få behandlingsalternativer, og derfor har Brystkreftforeningen store forventninger til at de som lever med kronisk brystkreft skal få flere målrettede og livsforlengende behandlingsalternativer.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > – Det er avgjørende at Trodelvy blir godkjent for bruk i det offentlige helsevesenet. For øyeblikket er behandlingen kun tilgjengelig privat for brystkreftpasienter med metastatisk hormonreseptor positiv, HER2-negativ brystkreft, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Hun påpeker at dette skaper et klasseskille i helsevesenet.
  > – Det er uakseptabelt at kun de med betydelig økonomisk kapasitet eller privat helseforsikring har tilgang til livsforlengende behandlinger, mens den gjennomsnittlige borgeren ikke har samme mulighet, sier styrelederen.
  > Les også: – Dette har vært en tårefylt dag https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-har-vart-en-tarefylt-dag-sier-styreleder

- [Veldig skuffet over nei til Trodelvy](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-over-nei-til-trodelvy): Katrine Rakeng hadde håpet at dagens møte skulle godkjenne det siste behandlingsalternativet hun har, som hun nå betaler for selv.
  > ![Kvinne som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314926-1716805022/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Katrine_lite.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Mandag morgen bestemte Beslutningsforum for nye metoder at Trodelvy ikke skulle godkjennes for brystkreftpasienter med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor positiv, HER2-negativ brystkreft. Katrine Rakeng er en av dem som håpet på godkjenning.
  > I dag tilbys Enhertu til pasienter med denne indikasjonen, men siden Enhertu ikke passer for Katrine, er Trodelvy eneste alternativ. Hun har hatt brystkreft siden 2010 og har vært gjennom mange behandlingsrunder. Nå gjenstår kun behandling med Trodelvy, som dessverre ikke tilbys gjennom det offentlige norske helsevesenet.
  > – Selv om mange pasienter med min diagnose får brystkreftmedisinen Enhertu, var det ikke aktuelt å bruke den i min situasjon. Den passet rett og slett ikke til meg. Derfor gjenstod det bare ett alternativ for meg, og det var Trodelvy.
  > I dag tilbys Trodelvy kun til pasienter med inoperabel trippel-negativ brystkreft. https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/dette-har-vart-en-tarefylt-dag-sier-styreleder
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Unntaksregelen
  > Siden behandlingen ikke tilbys denne pasientgruppen i det offentlige, fikk Katrine høre at hun måtte henvende seg privat.
  > – Kreftlegen min forklarte at hvis jeg går til en privatklinikk, og det viser seg at behandlingen virker, så vil jeg trolig få Trodelvy gjennom det offentlige på grunn av unntaksregelen https://kreftforeningen.no/om-kreft/behandling/unntaksregelen-for-nye-medisiner/#:~:text=Unntaksregelen%20kan%20gj%C3%B8re%20det%20mulig,og%20mellom%20de%20ulike%20helseregionene..
  > Katrine fikk sjokk da hun fikk vite at det offentlige ikke hadde mer å tilby henne.
  > – Jeg har vært veldig optimistisk og tenkt at dette klarer jeg å holde i sjakk til det kommer nye medisiner. Underveis har jeg fått god støtte fra kreftlegen min, og det har holdt meg oppe. Da jeg fikk vite at Trodelvy kunne ha god effekt men ikke var tilgjengelig for meg, ble jeg både fortvilet og forbannet. Jeg ringte øyeblikkelig til privatklinikken, forteller hun.
  > Katrine fikk raskt konsultasjonstime og det ble oppstart uken etter. Onkologen mente at hun var kvalifisert og anbefalte behandlingen. Klamrer seg til Trodelvy
  > – Det er veldig nervepirrende om dette virker eller ikke. Jeg klamrer meg til Trodelvy. Nå har jeg hatt to behandlinger og venter på blodprøvesvar. Jeg prøver å ikke miste troen, sier Katrine.
  > Denne gangen har Katrine også mistet håret på grunn av behandlingen, og det gjør ventetiden ekstra hard.
  > Hunden Basse er en god venn.
  > – Familien hjelper meg på alle mulige måter. Jeg har fått den første regningen, som er på kr 122 000.
  > Dette beløpet skal betales i fire-fem runder.
  > – I tillegg betaler du for konsultasjon, oppstartssamtale med mer. Det blir veldig dyrt. Til sammen blir det 490 000 for tre måneders behandling. Deretter påregnes flere utgifter mens man venter på godkjenning i det offentlige. Det er krevende å ha bekymring for økonomien hengene over seg i tillegg, understreker Katrine.
  > Innsamling
  > Hun har også fått inn penger gjennom en Spleis-innsamling, som ble opprettet av en barndomsvenninne.
  > – Vi får det til, takket være at jeg har så mange rundt meg. I skrivende stund er det kommet inn kr 160 000 på spleis. Jeg er så takknemlig for at så mange gir, det er så rørende. Det er mange som har bidratt som jeg ikke aner hvem er en gang. Jeg har jo ikke de pengene, så det er den eneste muligheten. Nå håper jeg at behandlingen har effekt og at jeg får fortsette på den, sier hun.
  > *– Er du fornøyd med norsk helsevesen?*
  > – Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått, men jeg synes ikke noe om at pasienter må prøve ut behandlinger i det private først. De har behandlingen tilgjengelig på offentlige sykehus, men du kan ikke få det før du får bevist at det virker. Mitt håp er å kjøpe meg mer tid, til det kommer noe nytt. Jeg ønsker å få så mye tid som mulig med barn og barnebarn. Det viktigste for meg er å se dem vokse opp, forteller Katrine.
  > Les også: Skaper et klasseskille https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forventer-at-flere-far-tilgang-til-brystkreftbehandling

- [Finnes det råd mot Fatigue?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fatigue-finnes-det-rad): Én av tre brystkreftoverlevere har fortsatt utmattelse etter to år. Overlege Frode Skanke har møtt mange av dem.
  > ![To føtter på en sofa](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314972-1717573640/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/41-illustrasjonfatigue1_KariHalvorsen_lite.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen, @rodfloyel
  > Foto: Galleri Galåen
  > *– Hva kan være årsakene til at brystkreftpasienter får langvarig utmattelse? *
  > – Det er sammensatt, og mange faktorer spiller inn. De aller fleste har utmattelse under kreftbehandling. For de fleste går det over, men rundt 30-35 prosent av brystkreftoverlevere har fortsatt utmattelse etter to år. For de som har det over tid, er det viktig å kartlegge hva som tapper energi og også erkjenne at prosessen tar tid. Videre må det være samsvar mellom eget funksjonsnivå etter behandling og kravene fra omgivelsene. Den største utfordringen er kanskje å endre kravene til seg selv, sier Frode Skanke.
  > Han er overlege og har jobbet 13 år med rehabilitering ved Unicare Røros Rehabilitering https://unicare.no/roros/rehabiliteringstilbud/kreftrehabilitering/.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > – En annen faktor handler om å kjenne på at et liv er endret. Det kan være jobbendringer, eller at samlivet skranter. Andre faktorer kan være følelsen av nederlag, eller kroppslige endringer, som at brystet er fjernet. Det er en energilekkasje å hele tiden gå og være redd for tilbakefall. Hvis tilbakefallsfrykten varer over tid og invalidiserer livet ditt, så bør du søke psykisk helsehjelp, sier han.
  > Fatigue
  > En subjektiv følelse av utmattelse, fysisk og mentalt. Tilstanden oppleves som en overveldende, vedvarende følelse av utmattelse som ikke står i forhold til aktivitet, og som ikke gir seg etter alminnelig hvile.
  > 1 av 3 kreftoverlevere får en eller flere seneffekter, og 1 av 5 får alvorlige.
  > Unicare Røros https://unicare.no/roros/rehabiliteringstilbud/kreftrehabilitering/ tilbyr blant annet rehabilitering til kreftpasienter med langvarig utmattelse. Har deltakerne inne i tre uker og tilbyr tverrfaglig oppfølging for å kartlegge alle faktorene som spiller inn.
  > (*Kilde: Helsenorge.no og Unicare Røros*)   Tiltak som kan hjelpe
  > *– Hvilke tiltak kan hjelpe mot kronisk trøtthet? *
  > – Bevegelsesglede! Forskning viser at fysisk aktivitet hjelper mot utmattelse. Fysisk aktivitet virker dessuten på psykisk helse. Kognitiv terapi kan også bedre situasjonen. Informasjon er viktig for at du ikke skal tenke at det var din feil at du fikk fatigue. Videre kan følelsen av mestring bli en motvekt mot nederlagsfølelsen, påpeker overlegen.
  > Les mer om seneffekter https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/seneffekter/seneffekter-etter-brystkreft
  > *– Et annet tiltak er å ta tiden til hjelp? *
  > – Husk at dette tar tid, og det må omgivelsene også forstå. Du møter forventninger fra arbeidsgiver og pårørende om at det skal gå raskere over. Bruk tid på å gå tilbake i jobb. Du kan få et tilbakeslag hvis du overdriver. Start i redusert stilling og bygg opp over tid i dialog med arbeidsgiver. De forventer gjerne at du er frisk siden du er kreftfri, sier Skanke (bildet).
  > Anneli havnet i Fatigue-suppa https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fastlegen-var-opptatt-av-mer-enn-brystkreften
  > – Jeg pleier å si: «Har du tenkt over at du er enestående?» Vi er ofte flinke til å fortelle oss selv om de negative følelsene: «Jeg skulle vært raskere tilbake, jeg skulle ha vært en bedre partner, en bedre mor» osv. Snu dette til å tenke at du faktisk har vært enestående og du har klart ganske mye, tross tøff behandling.
  > Lese mer? Seneffekter etter behandling av brystkreft https://tidsskriftet.no/2023/07/klinisk-oversikt/seneffekter-etter-behandling-av-brystkreft

- [Prosignatest skal gi mer treffsikker behandling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/prosignatesten-skal-gi-mer-treffsikker-behandling): Ny metode medfører at brystkreftpasienter uten spredning i armhulen kan unngå tilleggsbehandling med cellegift.
  > ![Diagram av resultater fra prosignatest](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315014-1718178548/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Prosignatest%20figur.jpg%20%28large%29.webp Når Prosignatesten var del av utredningen, ble færre brystkreftpasienter anbefalt cellegift.)
  > Resultatene fra EMIT-studien viser at bruk av genprofileringsanalyser (Prosignatest) i brystkreft-diagnostikken av hormonfølsom, tidlig brystkreft, forbedrer klassifikasjonen av pasienter i risikogrupper og gir likere behandling av pasienter i alle helseregioner i Norge.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Første del av EMIT-studien (molekylær diagnostikk ved tidlig brystkreft) er nylig publisert i tidsskriftet ESMO Open https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2059702924012444. Mer presis behandlingsbeslutning
  > – Hensikten med forskningsprosjektet er å ta i bruk en gentest når vi diagnostiserer pasienter med hormonfølsom tidlig brystkreft. Basert på testresultatet kan vi gi en mer presis behandlingsbeslutning for den enkelte pasient, sier Hege Oma Ohnstad, overlege og postdoc ved Oslo Universitetssykehus.
  > Målet er å kunne gi en mer treffsikker behandling enn det som har vært mulig fram til i dag.
  > Totalt 2300 pasienter er inkludert i studien. De er rekruttert fra alle helseregioner i Norge.
  > Resultater fra Prosignatesten
  > Ved bruk av Prosignatesten, endret behandlingsanbefalingen seg i alle tre behandlingsgruppene («ingen tilleggsbehandling», «kun endokrin (hormon) behandling» og «cellegift etterfulgt av endokrin behandling»). Andelen kvinner som ble anbefalt endokrin behandling etter operasjon for hormonfølsom brystkreft ble større når Prosignatesten var del av utredningen, mens færre ble anbefalt cellegift. Strålebehandling ble gitt til alle som hadde indikasjon for dette.  Se mer  Nesten halvparten kan unngå cellegift
  > – Resultatene viser at en stor andel (45 prosent) av pasienter som tidligere ble anbefalt cellegift, kunne unngå dette når Prosignatesten ble tatt med i det diagnostiske arbeidet.
  > – Dette vil redusere bivirkninger hos pasientene og kan spare samfunnet for kostnader, forteller Ohnstad.
  > Definisjoner
  > *EMIT-studien:* Molekylær diagnostikk ved tidlig brystkreft. Studien startet oktober 2018. Studien har fått støtte fra Kreftforeningen og Brystkreftforeningen gjennom Rosa sløyfe og fra KLINBEEFORSK.
  > *Genprofileringsanalyser:* analyser av genuttrykksmønstre for eksempel i kreftsvulster.
  > *Hormonfølsom brystkreft*: Cirka 80 prosent av brystkreftsvulster er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller.
  > *Endokrin behandling:* Hormonbehandling (antiøstrogener og aromatasehemmere) som gis i fem til ti år etter operasjon.
  > Bruk av Prosignatesten kunne også identifisere en del pasienter med høyere molekylær risiko enn diagnostikken uten Prosignatesten kunne avdekke. Denne gruppen har sannsynligvis nytte av å få mer tilleggsbehandling for å bedre prognosen sin, understreker hun. Lik behandling i hele landet
  > I tillegg viste resultatene at behandlingsbeslutningene ble likere mellom sykehusene i Norge når Prosignatesten ble brukt i det kliniske arbeidet.
  > – Fremover vil prosjektet følge pasientene og undersøke ulike effekter av å ta i bruk Prosignatesten. Vi skal blant annet undersøke om endringer av behandlingsbeslutning ved bruk av testen påvirker bivirkninger, både på kort og lang sikt. Videre skal vi se om endringene har effekt på livskvalitet, sykemeldingsgrad, helseøkonomi og overlevelse, forklarer forskeren.
  > Trolig vil også studien bidra til at klassifiseringen av brystkreftpasienter blir ytterligere forbedret i fremtiden. Dette blir mulig gjennom supplerende detaljerte molekylære analyser av brystsvulstene.

- [Støtte til BH-innlegg](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/stotte-til-bh-innlegg): Visste du at du kan få rekvisisjon fra fastlegen din for å få støtte til å kjøpe BH-innlegg til hjelp mot asymmetri etter brystbevarende inngrep eller rekonstruksjon?
  > ![Kvinne i badedrakt som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315119-1718889304/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/protese%20bredde.jpg%20%28large%29.webp )
  > Har du hatt et brystbevarende inngrep eller fått rekonstruert bryst etter brystkreft? Det er vanlig å oppleve asymmetri etter en viss tid, det vil si at brystene ikke er like store. Kanskje ser du forskjellen tydelig selv, eller du merker at BH-en trekker til den ene siden og du må dra litt i den for å få den på plass igjen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Rekvisisjon fra fastlegen
  > Hvis du bruker et BH-innlegg kan forskjellen jevnes ut. Har du hatt brystkreft, kan du be om en rekvisisjon fra fastlegen din slik at får støtte til å kjøpe et innegg. Deretter tar du med rekvisisjonen til en proteseforhandler.
  > Les mer: Oversikt over proteseforhandlere i nærheten av der du bor https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/proteseforhandlere/proteseforhandlere
  > Du kan også sjekke ut disse nettsidene:
  > https://www.anita.com/en/anita-care.html https://www.anita.com/en/anita-care.html
  > https://www.camp.no/produkter/brystproteser-og-bh https://www.camp.no/produkter/brystproteser-og-bh
  > https://sykepleierklinikken.no/ https://sykepleierklinikken.no/
  > https://janussykepleieartikler.no/ https://janussykepleieartikler.no/
  > https://www.amoena.com/no-en/ https://www.amoena.com/no-en/
  > https://www.medibuskerud.no/produktsortiment/brystproteser/ https://www.medibuskerud.no/produktsortiment/brystproteser/

- [Vær raus med deg selv!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/var-raus-med-deg-selv): – Det er naturlig å føle på sorg når du opplever tap, og det er lov å sørge. Jeg kaller det livssorg, sier psykolog Janette Røseth.
  > ![Illustrasjon av kvinne uten bryst](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315159-1720007425/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/22-23_Illustrasjonisj%C3%B8en_KariHalvorsen.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen, @rodfloyel
  > Foto: Studio Hjelm
  > – Livssorg handler ikke om at noen er døde, men om alle de andre tapene som også kan gi en sorgfølelse. Det er liksom ikke lov til å kalle det sorg, siden ingen er død, og det er så mange kriterier for når du kan sørge. «Ok, så har du senskader, men du lever ...» eller «Ok, så måtte du fjerne brystet, men du lever jo ...»
  > – Det er et traume for mange å gå gjennom kreftbehandling, men det er ingen som står i den andre enden og sier: «Kom, så skal du få litt traumebehandling». Mange føler at identiteten rakner. Du vet hvem du var før du fikk kreft, men nå vet du faktisk ikke hvem du er lenger, eller hva du har kapasitet til.
  > Janette Røseth
  > Mamma, kone, pårørende og kronisk syk
  > psykologspesialist, foredragsholder og forfatter
  > – Gi deg selv lov til å sørge underveis og etterpå. Du har mistet deler av livet til behandling. Du har mistet deler av den du er, og noen ganger føles det som du har mistet hele deg. Jeg pleier å si at det finnes ingen sørgefrist når du har mistet biter av deg selv. Anerkjenn følelsene
  > – Første steg ut av livssorgen er å anerkjenne følelsene. Anerkjenn at dette har gjort deg vondt, og at det fortsetter å gjøre deg vondt. Når folk sier at du ikke må føle så mye, så tar de helt feil. Du har lov til å føle akkurat så mye som du vil. Mange kan bli redd for å gå inn i følelser. De tenker at hvis de kjenner på hvor vondt dette har vært, så kommer de til å drukne i følelsen. Men følelser er kortvarige, og vi pendler inn og ut av dem. Det er forsket på at vi ikke greier å være i en følelse i mer enn 15 minutter. Etter det vil den automatisk endre karakter. Jo mer du lar deg selv pendle inn i følelsen, dess mer henger pendelen til slutt i ro.
  > Når folk sier at du ikke må føle så mye, så tar de helt feil.
  > *– Hvordan får man tak i disse følelsene?*
  > – Noen skriver det av seg. Bruk overskriften «Min reise i kreftens landskap». Når du skriver, skal det være den ærlige, brutale og vonde historien; den som du kan brenne i peisen etterpå fordi ingen trenger å lese den. For andre er det nok å snakke med gode venner der du er ærlig om hvordan du har hatt det og hvordan du har det nå. Eller du kan finne et fellesskap med andre, som i Brystkreftforeningen. Noen trenger å snakke med fagpersoner, som en psykolog, en psykiatrisk sykepleier eller kreftsykepleier.
  > Les også: Kroppen din er rå! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kroppen-din-er-ra Møt deg selv med raushet
  > – Andre steg ut av livssorgen er å møte deg selv med raushet. Møt deg selv med den samme rausheten du ville ha møtt alle andre i samme situasjon med. Vi drar ofte frem den indre kritikeren og sier til oss selv: «Jeg burde ha håndtert det bedre, jeg burde ikke føle så mye». Hvis du isteden møter deg selv med raushet, så parkerer du den indre kritikeren.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Raushet kan du gjøre etter oppskrift i tre deler, og dette er en super øvelse i selmedfølelse (Se faktaboks).
  > – Raushetsøvelsen er kjempeeffektiv. Når man forsker på det, ser man at du får bedre søvn, du stresser mindre, har mindre tankekjør og mindre uro og angst. Du bygger selvfølelsen din når du øver på disse tre små setningene.
  > Raushetsøvelse
  > Si høyt eller skriv ned:
  > Akkurat nå gjør det vondt å være meg. Og det gjør vondt fordi ….
  > Alle har det vondt innimellom. Ingen unnslipper livets smerte. Akkurat nå var det min tur.
  > Hvis jeg skulle ha møtt meg selv som min aller beste venn akkurat nå, hva ville jeg ha sagt eller gjort?
  > Neste gang du kjenner på smerte, gjenta øvelsen.
  > På jakt etter flere øvelser i selvmedfølelse? Sjekk ut nettsiden til den amerikanske psykologiprofessoren Kristin Neff https://self-compassion.org/category/exercises/
  > Les også: Få hjelp til å sortere tankene dine https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev

- [Metastatisk nettverkssamling](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/metastatisk-nettverkssamling-2024): Brystkreftforeningen inviterer deg med metastatisk brystkreft til nettverkssamling 11.–13. oktober. Faglig påfyll, god mat og hyggelig samvær er stikkord for helgen.
  > ![Interiør fra Quality Hotel Expo, Fornebu](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139345-1666688144/Nyhetsartikler/Expo%20Fornebu%201.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Samlingen finner sted på Quality Hotel Expo på Fornebu utenfor Oslo. Området rundt hotellet har flotte friområder som egner seg til turer eller stille kontemplasjon nede ved vannet. Her kan du lese mer om Quality Hotel Expos fasiliteter. https://www.strawberry.no/hotell/norge/oslo/quality-hotel-expo/?utm_campaign=gmb-listing&utm_medium=organic&utm_source=google
  > Det er en egenandel på kr. 1500 for deg med metastatisk brystkreft. Dersom din helsetilstand er slik at du uten ledsager ikke vil kunne delta på samlingen, krysser du av på dette i påmeldingsskjemaet. Det påløper ingen kostnader for ledsager. Dersom din pårørende ønsker å delta, er egenandelen kr. 2000 for vedkommende. Vi gjør oppmerksom på at programmet er identisk for alle deltakere.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Dekker reise og opphold
  > Reise og opphold dekkes av foreningen sentralt. Brystkreftforeningen dekker billigste reisemåte.
  > Vi forutsetter at alle deltakere og deres pårørende har betalt medlemskontingent til Brystkreftforeningen for 2024. Vi gjør oppmerksom på at det er et begrenset antall plasser på samlingen.
  > Velkommen!
  > Påmeldingen er nå stengt.

- [Hun forsker på tett brystvev](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/forsker-pa-tett-brystvev): – Vi håper å kunne tilby tilleggsundersøkelser til kvinner med tett brystvev i framtiden, sier Nataliia Moshina.
  > ![Screening-bilder av fire bryst med økende grad av tetthet.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315347-1725348569/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Tett%20brystvev_illustrasjonsbildetilnett.png%20%28optimized_original%29.webp Brysttetthelt deles inn i fire grupper, fra lav til svært høy tetthet, slik som på disse mammografibildene (mammogrammene).)
  > *– Hva menes med tett brystvev? *
  > Nataliia Moshina
  > Lege og forsker
  > Ansatt ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet, og forsker på ulike aspekter relatert til screening for brystkreft, inkludert tett brystvev.
  > – Brystet består hovedsakelig av fettvev, melkekjertler og bindevev. Tett brystvev er et begrep som benyttes til å definere brystets kjertel- og bindevev ut fra mammografiundersøkelsen. Tett brystvev fremstilles hvitt eller lysegrått, mens fettvevet fremstår som svart eller mørkegrått på mammografibildene. Gjennom de siste 40 årene har forskningen konsistent vist at kvinner med tett brystvev har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som har fettrike, ikke-tette bryst. Videre er brystkreft vanligvis fremstilt med hvite eller lysegrå farger på mammografibildene og kan derfor bli skjult i tett brystvev, som reduserer muligheten for å oppdages ved mammografi. Leger og KI kan klassifisere tetthet
  > *– Hvordan klassifiseres tette bryst?*
  > – Generelt klassifiseres brystvevet som er fremstilt på mammografibildene basert på subjektive (kvalitative) og objektive (kvantitative) metoder. Den subjektive (kvalitative) metoden betyr at det er røntgenlegene som vurderer og klassifiserer brysttetthet ved å se på mammografibildene. Den vanligste subjektive klassifiseringen er BI-RADS (Breast Imaging and Reporting Data System) som inneholder fire kategorier; kategori a: lav brysttetthet (fettrike bryst), kategori b: moderat brysttetthet. kategori c: høy brysttetthet. kategori d: svært høy brysttetthet. De mammografiske fremstillingene av disse kategoriene kan du se her https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/om_mammografiprogrammet/Tetthet/. Den objektive (kvantitative) metoden til å måle og klassifisere brysttetthet innebærer bruk av kunstig intelligens.
  > BI-RADS
  > BI-RADS (Breast Imaging and Reporting Data System) er den vanligste subjektive klassifiseringen av brysttetthet og deler brysttetthet inn i a) lav tetthet, b) moderat tetthet, c) høy tetthet og d) svært høy tetthet.
  > *– Hvor mange har tett brystvev?*
  > – Brysttetthet er forskjellig for hver enkelt kvinne og reduseres med alderen, særlig etter overgangsalderen, når tette kjertelvev er erstattet av fettvevet i brystet. Resultater fra norske studier på screenede kvinner i alderen 50-69 viser at det er ca. 30-36 prosent av kvinner som har tett brystvev (BI-RADS kategori c og d), av disse har ca. 6 prosent svært tett brystvev (BI-RADS kategori d).
  > *– Vil kunstig intelligens gi sikrere klassifisering, eller er det legene gjør godt nok?*
  > – Basert på digitale mammografibilder gir helautomatiserte programmer objektive kontinuerlige og kategoriske brysttetthetsmålinger. Slike målinger kan resultere i en mer stabil/robust klassifisering av brysttetthet enn den subjektive klassifiseringen. Videre kan kunstig intelligens som måler brysttetthet, raskt gjennomarbeide/gjennomgå og klassifisere store antall mammografibilder og sparer derfor tid og legeressurser, mens den subjektive brysttetthetsvurderingen er en tidskrevende prosess, og klassifiseringen varierer ut fra legenes erfaring og tilgjengelige mammografibilder.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Bør man få opplyst om at man har tett brystvev på Mammografi?*
  > – I 2022 ble det anbefalt av den europeiske organisasjonen for brystradiologer/brystrøntgenleger at screeningprogrammer bør informere kvinner om deres mammografiske tetthet. Det er imidlertid mye som står på avveiing i Norge i forbindelse med denne anbefalingen. Problemet er at tetthetsvurderingene ikke utføres på landsbasis. Videre kan informasjon om tett brystvev og dens sammenheng med brystkreftrisiko bli forvirrende for kvinnene og føre til angst og unødvendig bruk av ressurser. I Norge er alle kvinner i alderen 50-69 invitert til mammografiscreening hvert annet år via det offentlige mammografiprogrammet. Men det er bare cirka 3 prosent av de screenede kvinnene som får registrert brysttetthet av røntgenlegene, siden brysttetthet per i dag vurderes kun for kvinner som får utført tilleggsundersøkelser, og ikke for alle screeningundersøkelsene i programmet. Det er derfor ikke aktuelt å opplyse norske kvinner om brysttetthet enten ved oppmøte til eller som resultat av mammografiundersøkelsen. Hovedutfordringen knyttet til lansering av slike opplysninger i Norge er å få innført den landsdekkende objektive (kvantitative) tetthetsvurderingen, samt en evidensbasert metode for oppfølgning av kvinner med tett brystvev, siden det ikke er utarbeidet et dokumentert tilbud for kvinner med tette eller svært tette bryst. Ekstra undersøkelser av tett brystvev
  > *– Bør det være et ekstra kontrollopplegg for de med tett og ekstra tett brystvev?*
  > – I 2022 ble det anbefalt av den europeiske organisasjonen for brystradiologer/brystrøntgenleger at screeningprogrammer bør tilby screening med MR hvert 2. eller 4. år for kvinner i alderen 50-70 år som har ekstremt høy tetthet/svært tette bryst. Det ble imidlertid innrømt at det kunne ta lang tid å få det på plass, blant annet på grunn av manglende MR-kapasitet som også er aktuelt for Norge. I de norske fagmiljøene har det derfor vært diskutert at kvinnene med høy og svært høy brysttetthet bør tilbys ultralyd eller MR som et tillegg til mammografi siden begge metodene har større muligheter for å påvise/oppdage brystkreft i tett vev. Ekstra screeningundersøkelse etter ett år eller mammografiscreening årlig er også diskutert. I de oppdaterte retningslinjene for screening og diagnostikk av brystkreft, anbefaler EUs ekspertgruppe for brystkreft og retningsgivende for Mammografiprogrammet fortsatt mammografi som eneste screeningmetode for kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av brysttetthet. Grunnen til denne anbefalingen er at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at fordelene med ekstra undersøkelser med ultralyd eller MR er større enn ulempene.
  > Resultater fra norske studier på screenede kvinner i alderen 50-69 viser at det er ca. 30-36 prosent av kvinner som har tett brystvev.
  > *– Hva er praksisen i andre land?*
  > – Opplysninger om mammografisk brysttetthet, samt risikoen for brystkreft assosiert med de individuelle tetthetsmålingene og klassifiseringene, er tilgjengelige for kvinner som møter opp for mammografi i andre land i Europa (f.eks. Østerrike, Frankrike, Sveits), og verden (f.eks. USA og Canada). Ultralyd og/eller MR er tilbudt som alternative screeningmetoder for kvinner med tette bryst i de landene som opplyser screenede kvinner om deres brysttetthet. Informasjonen om hvor presise de ulike screening- og diagnostiske metodene for kvinner med mammografisk tette bryst er også fremstilt til kvinnene i de fleste delstatene i USA.
  > Referanser
  > Mann RM, Athanasiou A, Baltzer PAT, Camps-Herrero J, Clauser P, Fallenberg EM, et al. Breast cancer screening in women with extremely dense breasts recommendations of the European Society of Breast Imaging (EUSOBI). European Radiology. 2022;32(6):4036-45.
  > Marcon M, Fuchsjäger MH, Clauser P, Mann RM. ESR Essentials: screening for breast cancer - general recommendations by EUSOBI. European Radiology. 2024.
  > https://densebreast-info.org/ https://densebreast-info.org/
  > Kreftregisteret, om mammografi og tetthet https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/om_mammografiprogrammet/Tetthet/
  > Additional screening tests for dense breast (summary information for women). ECIBC: European Commission Initiatives on Breast and Colorectal Cancer. https://cancer-screening-and-care.jrc.ec.europa.eu/en/ecibc/european-breast-cancer-guidelines?topic=87&usertype=59&filter_1=105&filter_2=108&updatef2=0 https://cancer-screening-and-care.jrc.ec.europa.eu/en/ecibc/european-breast-cancer-guidelines?topic=87&usertype=59&filter_1=105&filter_2=108&updatef2=0
  > Tilgjengelig 03.09.24.
  > Moshina N, Roman M, Sebuødegård S, Waade GG, Ursin G, Hofvind S. Comparison of subjective and fully automated methods for measuring mammographic density. Acta Radiol. 2018 Feb;59(2):154-160. doi: 10.1177/0284185117712540
  > Bergan MB, Larsen M, Moshina N, Bartsch H, Koch HW, Aase HS, Satybaldinov Z, Haldorsen IHS, Lee CI, Hofvind S. AI performance by mammographic density in a retrospective cohort study of 99,489 participants in BreastScreen Norway. Eur Radiol. 2024 Mar 25. doi: 10.1007/s00330-024-10681-z

- [– Det er fantastisk at enda en brystkreft-gentest ble godkjent!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/genprofilanalyse): – Jeg lettet over at pasienter med hormonfølsom tidlig brystkreft med spredning til lymfeknutene nå får en gentest, sier styreleder i Brystkreftforeningen.
  > ![Kvinne som er styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315303-1724657374/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Astrid_blomster_ute_bredde_GD8A9159.jpg%20%28large%29.webp – Nå får enda flere brystkreftpasienter tilgang til gentest som kan forutsi nytten av cellegift, sier styreleder Astrid Langeby Kolbekk. Foto: Gry Traaen)
  > Mandag 26. august godkjente Beslutningsforum brystkreft-gentesten Oncotype DX. Fra før har brystkreftpasienter med hormonfølsom tidlig brystkreft hatt tilgang til gentesten Prosigna https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/prosignatesten-skal-gi-mer-treffsikker-behandling. Dagens beslutning gjør at også pasienter med spredning til lymfene kan få en test som forutsier om de har nytte av cellegift.
  > – Jeg er både rørt og glad. Nå kan enda flere brystkreftpasienter slippe cellegiftbehandling. Det er utrolig krevende å stable seg på beina igjen etter alle rundene med cellegift, sier Astrid Langeby Kolbekk, som selv har fått kjenne på bivirkninger av cellegift. Betyr også mye for pårørende
  > Styrelederen i Brystkreftforeningen peker også på betydningen gentestene har pårørende.
  > – Denne beslutningen er også en lettelse for brystkreftpasientens nærmeste. Det er et stort apparat rundt familien som påvirkes. Tenk så mye det betyr for barna å ha en mor som orker å stå opp av senga, sier hun.
  > Brystkreft-test
  > Oncotype DX er en molekylær gentest som kan forutsi nytten av cellegift hos pasienter med østrogenreseptor-positiv (ER+), HER2-negativ tidlig stadium invasiv brystkreft. Testen kan potensielt spare mange kvinner for unødvendig cellegift.
  > Prosignatesten https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/prosignatesten-skal-gi-mer-treffsikker-behandling er allerede godkjent for brystkreftpasienter med hormonfølsom, tidlig brystkreft som ikke har spredning til lymfeknutene.
  > Mandag 26. august godkjente Beslutningsforum brystkreft-gentesten Oncotype DX http://chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nyemetoder.no/4a4a24/contentassets/1deaee85578f4fc386b34ddd596e593e/beslutningsforum-26082024_protokoll.pdf.
  > Før metoder vurderes i Beslutningsforum, må de vurderes av Bestillerforum. Her kan du lese metodevurderingen https://www.fhi.no/publ/2023/oncotype-dx-test-av-risiko-for-tilbakefall-ved-brystkreft/ fra oktober, 2023.  Se mer

- [Lokalforeninger fortviler over at kirurgitilbudet trolig legges ned](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-2971): Brystkreftforeningen Molde og omegn er forskrekket over at brystkreftpasienter kan miste kirurgitilbud og kontroller i Ålesund. Hos Brystkreftforeningen Kristiansund er fortvilelsen like stor.
  > ![To kvinner fra Brystkreftforeningen Molde og omegn](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315449-1726222700/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/BrystkreftforeningenMolde_Foto_Bj%C3%B8rnBrunvoll_tilnett.jpg%20%28large%29.webp Rigmor Outzen (til venstre) og Ragnhild Margrethe Tande i Brystkreftforeningen Molde og omegn rister på hodet over nyheten om at Ålesund sykehus trolig mister brystkirurgitilbudet. Foto: Bjørn Brunvoll)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Bjørn Brunvoll
  > – Det er forferdelig trist, sier Rigmor Outzen og Ragnhild Margrethe Tande til Romsdals Budstikke https://www.rbnett.no/nyheter/i/alvRdL/forferdeleg-trist.
  > De er leder og nestleder i Brystkreftforeningen Molde og omegn og har engasjert seg etter at det ble kjent at samtlige brystkirurger ved Ålesund sykehus slutter.
  > – Vi skal protestere så godt vi kan, og prøve å ta det vidare, sier de til avisa.
  > Mandag 9. septemer leverte Møre og Romsdals eneste overlege i endokrinkirurgi sin oppsigelse. Det kan få følger for det lokale tilbudet om brystkreftoperasjoner, skriver avisa Tidens krav https://www.tk.no/lege-sa-opp-vil-fa-alvorlige-folger-for-brystkreftpasientene-i-fylket/s/5-51-1581930?key=2024-09-11T07:59:53.000Z/retriever/47ee286cbc0f684857ed22799b5dfc772f63c6a4. Bekymring i Kristiansund
  > Hvis tilbudet om endokrinkirurgi blir borte, får det store konsekvenser for brystkreftpasienter i hele fylket. Lederen i Brystkreftforeningen Kristiansund og omegn, Mariann Løvik, sendte en e-post til Tidens krav, der hun beskrev den fortvilte situasjonen.
  > – Som leder i Brystkreftforeningen Kristiansund og omegn er det med stor bekymring vi som pasientgruppe og pasienter ser at spesialister for vår gruppe velger å si opp sine jobber og velger å gå over som fastleger/ kommunelege. Vi kan jo ikke si annet enn at det er en varslet katastrofe som nå treffer oss, skriver Mariann Løvik i e-posten til Tidens krav https://www.tk.no/reagerer-pa-legemangel-en-katastrofe/s/5-51-1582566. Katastrofe for brystkreftpasienter
  > Til Tidens Krav beskriver Løvik situasjonen i fylket som «en katastrofe» for pasientgruppen.
  > – Når en får en diagnose som brystkreft eller får en mistanke om at det er det en har, skal det være et apparat som står klart til å ta imot deg og starte løpet umiddelbart. Det å få en kreftdiagnose er i seg selv en traumatisk opplvelse for den som står i det. Det å ha et effektivt profesjonelt apparat som står klart når en har behov for det, er alfa omega. At vi må mister alle våre spesialister og er avhengig av å leie inn/sende bort pasienter for å få den nødvendige behandlingen en har behov for, blir en ekstra belastning oppi det hele. Dette er ikke et løp du ønsker å gå alene, understreker lokalforeningslederen til avisa.
  > Bli medlem i Brystkreftforeningen https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Videre påpeker Løvik at det langt fra er optimalt å i verste fall bli sendt langt hjemmefra for behandling.
  > – Det er heller ikke et løp du er ferdig med etter endt operasjon. Du har år med behandling og kontroller foran deg. For oss som pasienter blir dette en belastning og påminnelse om at har du vært så uheldig å få denne diagnosen, har du et livslangt løp hvor faren for tilbakefall alltid er tilstede – som for mange av oss er en stor psykisk belastning, sier hun til Tidens Krav.
  > Les også: Forsker på tett brystvev https://www.brystkreftforeningen.no/gamle-artikler/mer-brystkreft-blant-kvinner-med-tett-brystvev Kan bli fraktet til Trondheim for å få hjelp
  > I fredagens lederartikkel i avisa Møre-Nytt, skriver redaktør Tormod Utne at nå kan brystkreftpasienter bli fraktet til Trondheim for å få hjelp, blant annet fordi flere kirurger har sagt opp i Ålesund. Han understreker at den viktigste kapitalen er menneskene; et stetoskop eller en firmabil kan erstattes.
  > – Det finst verre ting enn raude tal og mål som ikkje vert nådd. Det verste er når dei flinke folka forsvinn, skriver han i lederen https://www.morenytt.no/ordskifte/leiar/i/zAMn4r/den-aller-viktigaste-kapitalen-er-menneska.
  > Les også: Styreleder jubler over godkjenning i Beslutningsforum https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/genprofilanalyse

- [Brystkreftforeningen er svært skuffet over neste års statsbudsjett](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-2977): Vi har derfor sendt innspill der vi etterlyser en egen post i budsjettet til utvidelse av Mammografiprogrammet. Dette bør være et eget satsningsområde neste år!
  > ![Kvinne på mammografi](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315591-1729168974/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Mammografiscreening_okt_2024.png%20%28large%29.webp )
  > Brystkreftforeningen er glade for at det er lagt inn en post i neste års statsbudsjett om å øke satsningen på kvinnehelse. Men vi er svært skuffet over at en utvidelse av Mammografiprogrammet ikke er satt som et eget satsningsområde og en egen post i budsjettet.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > I 2023 ble over 4000 kvinner diagnostisert med brystkreft og tallet er stigende. I 2022 døde over 600 mennesker av brystkreft. For å bedre prognosen og forhindre dødsfall, er tidlig oppdagelse veldig viktig. Mammografi er det beste verktøyet for å oppdage brystkreft på et så tidlig stadium som mulig. Reduserer dødeligheten hos yngre kvinner
  > Nyere dokumentasjon fra ekspertgruppen i EU (European Commission Initiative on Breast Cancer) viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år. Det vil særlig redusere dødeligheten hos yngre kvinner, som ofte får en mer aggressiv brystkreft. Relevante norske fagmiljøer, som Kreftregisteret, Norsk forening for Radiologisk Brystdiagnostikk samt Norsk Radiografforbund anbefaler også en utvidelse av Mammografiprogrammet til å gjelde kvinner mellom 45 og 74 år. Alle støtter seg til EU sine oppdaterte anbefalinger for diagnostikk og screening av brystkreft, og mener det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er solid nok til at Norge bør vurdere å utvide Mammografiprogrammet til å omfatte kvinner fra 45 til 74 år, fra dagens målgruppe som er 50 til 69 år. En utvidelse vil redde flere
  > Brystkreftforeningen mener at en utvidelse av programmet vil redde livet til flere av de nye kvinnene som blir invitert. Vi vet at dagens Mammografiprogram redder mer enn 100 kvinner fra å dø av brystkreft hvert år. Dødeligheten av brystkreft blant de inviterte har blitt redusert med 20 til 30 prosent som følge av programmet. Statistisk sett vil en utvidelse av Mammografiprogrammet føre til at det oppdages rundt 400 nye brystkrefttilfeller i aldersgruppen 45-49 år, og man vil oppdage rundt 300 nye brystkrefttilfeller i aldersgruppen 70-74. Flere liv vil reddes, og det vil være økonomisk besparende for helseforetakene ved at kvinnene blir diagnostisert tidlig. De vil ofte trenge mindre og kortere behandling. Det vil være samfunnsøkonomisk at kvinnene får tidlig diagnose, mindre behandling, og dermed komme raskere tilbake til familien og arbeidsplassen. Store økonomiske tap
  > Hvis man ser på rapporten «Arbeid, helse og kreft» gjort av Oslo Economics på vegne av Bristol Meyer Squibb, viser rapporten at samfunnskostnadene forbundet med kreft (generelt) er betydelig. For 2021 anslås helsetjenestekostnadene til å utgjøre om lag 24 milliarder kroner, mens produksjonstapet er beregnet til 36 milliarder kroner. Men verdien av tapte leveår grunnet redusert livskvalitet og for tidlig død er beregnet til 200 milliarder kroner. Når det er så store økonomiske tap forbundet med redusert livskvalitet og for tidlig død, er det veldig rart for oss at utvidelse av Mammografiprogrammet ikke er et av satsningsområdene i Statsbudsjettet 2025.

- [– Det er på tide at medisin som kan hindre tilbakefall, godkjennes](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/verzenios): Mandag avgjøres det om en brystkreftpasientgruppe med høy risiko for tilbakefall eller spredning, skal få tilgang til en medisin som kan redusere risikoen.
  > ![Alvorlig kvinne ser i kamera, styreleder i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315867-1733471574/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/GD8A8716_lite.jpg%20%28large%29.webp )
  > Foto: Gry Traaen
  > – En av Brystkreftforeningens visjoner er at flere skal overleve brystkreft. Det finnes en medisin som viser gode resultater på sykdomsfri overlevelse hos en pasientgruppe med høy risiko for å utvikle metastatisk (uhelbredelig) brystkreft. Derfor burde det være en selvfølge at medisinen Verzenios godkjennes, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Medisinen som som skal opp til vurderering i Beslutningsforum for nye metoder førstkommende mandag, heter Verzenios. Formålet med behandlingen er å redusere risikoen for tilbakefall eller spredning for en pasientgruppe på rundt 220 kvinner hvert år.
  > I dag er Verzenios godkjent til bruk for pasienter med metastatisk sykdom. Nå håper Brystkreftforeningen at den også skal bli godkjent for en pasientgruppe som har høy risiko for tilbakefall. Dette gjelder pasienter med diagnosen HR-positiv og HER2-negativ med spredning til lymfene.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > – Hvert år ser vi dessverre at det er rundt 600 mennesker som dør av brystkreft. Kan vi ved hjelp av denne medisinen minke antallet som får metastatisk brystkreft, må den innføres. Vi har ingen å miste, understreker styrelederen i Brystkreftforeningen. Fikk avslag våren 2023
  > Behandling med Verzenios for denne pasientgruppen har tidligere fått avslag i Beslutningsforum. Nye metoder begrunnet avslaget https://www.nyemetoder.no/4a28ff/siteassets/documents/beslutninger/beslutningsforum-24042023_protokoll.pdf med at det ikke var dokumentert en klinisk nytte som stod i forhold til prisen på legemidlet.
  > Verzenios
  > Resultater fra studier de siste årene har vist at for pasienter med HR positiv brystkreft med spredning til andre områder i kroppen (fjernspredning), vil Verzenios sammen med standard anti-hormonbehandling føre til økt overlevelse.
  > Nå er Verzenios også undersøkt sammen med anti-hormonell behandling for pasienter uten fjernspredning. Pasienter med HR-positiv, HER2-negativ, lymfeknute-positiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall, fikk to års forebyggende behandling med Verzenios i tillegg til vanlig anti-hormonell behandling i minst fem år. Resultater fra studien har så langt vist at risikoen for tilbakefall av brystkreft ble redusert med 7,6 prosent etter fem års oppfølging.
  > På grunn av denne gevinsten med redusert risiko for tilbakefall, anbefaler både Norsk bryst cancer gruppe https://nbcg.no/retningslinjer-2/nbcg-anbefalinger-som-ikke-fremkommer-i-nasjonalt-handlingsprogram-for-brystkreft/ (NBCG) og det internasjonale brystkreftmiljøet to års tilleggsbehandling med Verzenios til denne pasientgruppen.  Se mer
  > – Vi håper at legemiddelfirmaet nå har gitt et bedre pristilbud. Vi håper også at Beslutningsforum vurderer medisinens nytte utover de rent helseøkonomiske rammene. Hvis disse 220 kvinnene får denne forebyggende medisinen, vil mange unngå store belastninger. Vi snakker her om den enkelte pasient, men også alle hennes pårørende og arbeidsgiver. Denne medisinen vil også gi langsiktige fordeler både for helseforetakene, sykehusene og kommunehelsetjenesten, påpeker Langeby Kolbekk.
  > Les også: Verken brystkreftmedisinene Trodelvy eller Verzenios ble godkjent https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/trodelvy-1-1

- [Svært glad for at Verzenios ble godkjent i dag](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-2994): En ny behandling av kvinner med lymfeknutepositiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall innføres nå i norske sykehus, opplyser Nye metoder.
  > ![Kreftlege som smiler](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133631-1614934137/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2019/Bjorn_Naume.png%20%28large%29.png )
  > Foto: Gry Traaen og Oslo Universitetssykehus
  > Vedtaket ble gjort https://www.nyemetoder.no/aktuelt/beslutningsforum-9.-desember-2024 på dagens møte i Beslutningsforum for nye metoder.
  > – Vi er svært glade for at medikamentet endelig er blitt godkjent. Dette er en viktig behandling for å redusere risiko for tilbakefall for denne undergruppen av pasienter, sier overlege og professor Bjørn Naume.
  > Han er leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), som har vært opptatt av at denne behandlingen skal bli tilgjengelig ved norske sykehus.
  > Verzenios
  > Resultater fra studier de siste årene har vist at for pasienter med HR positiv brystkreft med spredning til andre områder i kroppen (fjernspredning), vil Verzenios sammen med standard anti-hormonbehandling føre til økt overlevelse.
  > Nå er Verzenios også undersøkt sammen med anti-hormonell behandling for pasienter uten fjernspredning. Pasienter med HR-positiv, HER2-negativ, lymfeknute-positiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall, fikk to års forebyggende behandling med Verzenios i tillegg til vanlig anti-hormonell behandling i minst fem år. Resultater fra studien har så langt vist at risikoen for tilbakefall av brystkreft ble redusert med 7,6 prosent etter fem års oppfølging.  Se mer  – Fantastisk nyhet
  > – Dette er veldig gode nyheter. Jeg blir helt rørt, det har så stor betydning for så mange kvinner. Det er rundt 220 kvinner som nå får tilgang til denne behandlingen hvert år, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Hun understreker at dagens godkjenning https://www.nyemetoder.no/aktuelt/beslutningsforum-9.-desember-2024i Beslutningsforum for Nye metoder er både viktig og betydningsfull.
  > – Det er så viktig at denne behandlingen nå faktisk innføres ved norske sykehus og blir tilgjengelig for alle. Dette var en fantastisk nyhet, sier Kolbekk.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Tidligere i år valgte NBCG å legge ut en egen anbefaling av Verzenios https://nbcg.no/retningslinjer-2/nbcg-anbefalinger-som-ikke-fremkommer-i-nasjonalt-handlingsprogram-for-brystkreft/ på sin nettside, til tross for at Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft valgte å ikke inkludere behandlingen i sine anbefalinger. Helsedirektoratet begrunnet dette med at behandlingen ikke var godkjent i Nye metoder, og at de kun ønsket å ta med anbefalinger av behandlinger som var tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.
  > Les også: På tide at medisinen som kan hindre tilbakefall godkjennes https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/verzenios

- [Internasjonale forskere presenterte nylig store funn om brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-2996): Brystkreftkonferansen i San Antonio viste mange lovende resultater på brystkreftbehandlinger.
  > ![Kveldsstemning ved kanalen i San Antonio Texas](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315896-1734689920/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/San%20Antonio.jpg%20%28large%29.webp )
  > Foto: Stephen Crane/Unsplash
  > San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS) som ble arrangert i forrige uke, hadde et omfattende program med mange foredrag og presentasjoner. Framtidige retninger for bruk av antistoff-legemiddelkonjugater (ADC’er) og forskning på rollen til immunbiomarkører i tidlig diagnostisering og behandling, var noen av temaene som ble presentert. Andre store tema var risikofaktorer og tidlig oppdagelse, persontilpasset dosering av medisiner og flytende biopsier. I tillegg var det også fokus på mammografiscreening og utprøving av ulike medikamenter og kombinasjoner av disse.
  > San Antonio Breast Cancer Symposium
  > San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS) ble arrangert for 47. gang i Texas, USA, i forrige uke.
  > Det var rundt 10 000 deltakere fra over 100 land.
  > Dette er en viktig møteplass for alle som jobber med forskning, diagnostikk og behandling av brystkreft.
  > Det ble presentert resultater fra flere fase 2 og 3 kliniske studier. Noen studier ble spesielt fremhevet, som OlympiA, EMBER-3, PATINA og PHILA. Viste at BRCA-testing er viktig
  > I OlympiA studien så de på pasienter som har høyrisiko, BCRAmutert, HER2-negativ tidlig brystkreft. Denne pasientgruppen fikk medikamentet olaparib, som skal hindre tilbakefall av brystkreft. Studien viste at pasientene som fikk dette medikamentet, fortsatt hadde lengre overlevelse enn de som fikk placebo, seks år etter endt behandling.
  > Rundt 5-10 prosent av brystkrefttilfellene har BRCA mutasjoner, så disse dataene forsterker viktigheten av BRCA-testing ved diagnosetidspunktet, slik at man kan finne alle pasienter som kan ha nytte av olaparib så tidlig som mulig.
  > Les også: Har du hatt brystkreft, men ikke blitt gentestet? https://www.brystkreftforeningen.no/tidligere-brystkreftpasienter/har-du-hatt-brystkreft-men-ikke-blitt-gentestet-article2463-1219.html Medisin forlenger tiden før tilbakefall
  > EMBER-3-studien undersøkte effekten av imlunestrant, som er en ny oral selektiv østrogenreseptornedbryter. Den ble sammenlignet med standard endokrin behandling (hormonbehandling) hos pasienter med østrogenreseptor-positiv, HER2-negativ lokalt avansert eller metastatisk brystkreft.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Studien viste at imlunestrant monoterapi forbedret progresjonsfri overlevelse hos pasienter med ESR1-mutasjoner, men ikke i hele pasientpopulasjonen. Kombinasjonen av imlunestrant og CDK4/6-hemmeren abemaciclib viste imidlertid en forbedring i progresjonsfri overlevelse for alle pasienter, uavhengig av ESR1-mutasjonsstatus. Emberstudien ble samtidig publisert i The New England Journal of Medicine https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2410858.
  > – Dette er spennende data for pasienter med hormonreseptor positiv, HER2 negativ brystkreft. I det rommet vi kaller andre linjebehandling begynner det å bli trangt med nye medikamenter. Det er bra, men jeg venter fortsatt på den nye medisinen som kan gi en median progresjonsfri overlevelse på over ett år, sier overlege Egil Støre Blix ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til Healthtalk https://www.healthtalk.no/brystkreft/medisin-forlenger-tiden-for-brystkreft-kommer-tilbake-kan-endre-behandlingspraksis/193548. Stor forbedring i progresjonsfri overlevelse
  > PATINA-studien evaluerte effekten og sikkerheten av å legge til palbociclib til anti-HER2-terapi og endokrin terapi etter induksjonsbehandling for HR+/HER2+ metastatisk brystkreft. Studien viste at tillegg av palbociclib til vedlikeholdsbehandling med anti-HER2-terapi og endokrin terapi resulterte i en betydelig forbedring i progresjonsfri overlevelse. Median progresjonsfri overlevelse økte fra 29,1 måneder til 44,3 måneder. Dette er en viktig forbedring for pasienter med HR+/HER2+ metastatisk brystkreft, og resultatene anses som praksisendrende.
  > Les også: Svært glad for at Verzenios er godkjent https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-2994

- [Vi skal fortsette å jobbe for brystkreftberørtes interesser](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/medlemskontigent2026): Medlemskontingenten er en av våre viktigste inntektskilder, og du vil snart motta kontingenten for 2026.
  > ![Fire kvinner smiler mot kamera under et møte på Tøyen helsehus.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317506-1768203075/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/GD8A6610_lite.jpg%20%28large%29.webp Organisasjonskonsulent Therse Kristoffersen i Brystkreftforeningen deltar på informasjonsmøte om brystkreft på Tøyen helsehus i Oslo.)
  > Tekst: Redaksjonen
  > Foto: Gry Traaen
  > I løpet av de neste dagene mottar våre medlemmer kontigentfaktura for 2026. Du finner fakturaen i nettbanken eller i postkassa.
  > Medlemskontingenten er en av våre viktigste inntektskilder! Den gjør det mulig å opprettholde og styrke våre medlemstilbud og arbeide for brystkreftberørtes interesser.
  > MELD DEG INN HER https://xreg.no/blimedlem/brystkreftforeningen
  > Som medlem får du blant annet medlemsbladet Athene, mulighet til å møte andre brystkreftberørte gjennom aktivitetstilbud i lokalforeningen, benytte likepersonstjenesten, delta på nasjonale nettverkssamlinger og bidra i Rosa sløyfe-aksjonen.
  > Vennligst benytt KID-nummeret på giroen. Betalingsfristen er 22. januar.
  > Ved betaling i nettbank vil du få forespørsel om å opprette avtalegiro for betaling av framtidig kontingent. Vi anbefaler bruk av avtalegiro.

- [Her kan du se opptak av webinaret om medisinsk overgangsalder](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/her-er-opptak-av-webinaret-om-medisinsk-overgangsalder): Over 700 fulgte vårt direktesendte webinar om medisinsk overgangsalder. Gikk du glipp av masse nyttig informasjon og gode tips, kan du se opptaket her.
  > ![Fire kvinner som deltar på webinar](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316044-1738831223/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/image003%20%281%29_kuttet.jpg%20%28large%29.webp )
  > Brystkreftforeningens webinar om medisinsk overgangsalderen ble sett av over 700 på Verdens kreftdag. Det kom inn over 100 spørsmål fra seerne, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Det er ingen tvil om at det er på høy tid at dette temaet løftes fram. Få med deg denne timen med dyktige fagfolk som gir gode forklaringer på hva medisinsk overgangsalder er, og hva som kan hjelpe mot plagene. Forskjellen på tamoksifen og letrozol
  > Gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt og kreftlege Silje Songe-Møller starter webinaret med å fortelle om hva medisinsk overgangsalder er og hvorfor dette skjer når man behandles for brystkreft. De forklarer blant annet hvorfor det er lurt å settes i overgangsalder etter brystkreft og hva som er forskjellen på tamoksifen og letrozol. Begge har mye erfaring med brystkreftpasienter og kommer også inn på nyere forskning på området.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Personlig trener og Menopause coach, Susan Lalic Wiggen, forteller om hvordan hun opplevde å bli kastet inn i tidlig overgangsalder etter brystkreft. Sammen med Ida og Silje gir hun noen gode råd om hva som kan hjelpe mot plagene. Webinar om medisinsk overgangsalder
  > Takk til alle som sendte inn spørsmål underveis i sendingen. Vi rakk bare å svare på noen få spørsmål på slutten av webinaret, men vil samle flere spørsmål og svar i en egen sak som vi deler her på nettsiden vår.
  > Ida Waagsbø Bjørntvedt
  > Gynekolog ved CMedical Majorstuen
  > Gynekolog ved Ullevål universitetssykehus der hun jobber med vulvalidelser og POI pasienter (eggstokksvikt)
  > Medlem av British Menopause Society
  > Silje Songe-Møller
  > Onkolog (kreftspesialist) og overlege ved Sykehuset Østfold HF
  > Ansvarlig for brystkreftbehandling
  > Medlem av styringsgruppen til Norsk Brystcancergruppe (NBCG)
  > Susan Lalic Wiggen
  > Personlig trener med over 20 års erfaring fra treningsbransjen
  > Menopause coach
  > Ble kastet inn i tidlig overgangsalder da hun fikk brystkreft
  > Deler råd og tips på Instagram, @livsstil_livsstyrke
  > Tusen takk til våre sponsorer AstraZeneca, Lilly, Gilead, Pfizer, Novartis, Daiichi Sankyo og Roche.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev Lese mer om medisinsk overgangsalder?
  > Veronica ble kastet inn i overgangsalderen etter brystkreft og kaller det «overgangsalder på speed». Da hun fikk brystkreft, savnet hun å få god nok informasjon og oppfølging for å stå trygt i det og vite hva hun kunne forvente av plager.
  > – Ti år er veldig lang tid å leve med bivirkninger som forringer livet her og nå. Derfor er jeg så utrolig opptatt av å finne de gode løsningene. Kunnskap er nummer én. Hva er det som forårsaker plagene og smertene mine? sier hun i et intervju med Brystkreftforeningen. Hele reportasjen kan du lese i medlemsbladet vårt, Athene, som kommer i slutten av mars.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Vi har også intervjuet gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt og Marianne Natvik, som forsker på overgangsalder. Bli medlem nå, så får du bladet i posten i slutten av mars!
  > Les også: Det vanskelige valget https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-vanskelige-valget

- [Behandlingsmuligheter ved uhelbredelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/behandlingsmuligheter-ved-uhelbredelig-brystkreft): – Behandlingen varierer ut fra pasientens alder, form og undergruppe. Mange vil gjerne prøve nye medikamenter, men da må vi vite hvilken gruppe den nye medisinen gjelder for, sier kreftspesialist.
  > ![Lege som sitter ved kontorpulten](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316228-1742815838/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Silje.jpg%20%28large%29.webp Silje Songe-Møller jobber som kreftspesialist ved Sykehuset Østfold Kalnes. Hun tar imot brystkreftpasienter på poliklinikken. )
  > Tekst og foto: Marit Aaby Vebenstad
  > Forbi ventesonen med sofaer og kafeen ved Sykehuset Østfold Kalnes, og innover i gangen mot grå sone, kommer overlege Silje Songe-Møller i rask gange. Mellom dagens siste pasient og pendling hjem til familien i Moss, har hun tatt seg tid til en prat om brystkreftbehandling.
  > – Det er et stort sykehus, og jeg ser alltid hvem som prøver å finne fram i gangene. Følg med meg, så går vi til kontoret jeg har holdt av. Vi har ikke faste plasser, det er en slags kontor-rulett, sier Silje og smiler.
  > Hun er spesialist i onkologi, og har ansvaret for brystbehandlingen på Sykehuset Østfold. Det er travle dager på poliklinikken, og Silje trives godt med et høyt tempo.
  > – Det er en fantastisk gjeng som jobber her, og vi har mye frihet. Jeg har selv vært onkolog siden 2011, både på Ullevål sykehus og i Fredrikstad. Tidligere måtte alle kunne noe om alle typer kreft, mens det nå er mer spesialisert. Det er veldig lurt, fordi faget har vokst seg så stort at det er mye å holde styr på, spesielt innen brystkreft, forteller hun.
  > Les også: Jeg kunne vært konstant deprimert, men det er jeg ikke https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/marit Må leve med kreften
  > I 2023 fikk 4076 kvinner og 35 menn diagnosen brystkreft, og årlig dør rundt 600 personer av uhelbredelig brystkreft.
  > – Metastatisk brystkreft er per definisjon ikke kurerbart. Mange kan leve lenge med det, mens det for andre er en dramatisk og rasktvoksende sykdom. Noen få pasienter er veldig unge, så er det noen mellom 30 og 40 år, mange mellom 40 og 50 år og flest over 60 år, forteller onkologen.
  > Oversikt over behandlingsmuligheter
  > Hvis du ønsker mer informasjon om behandlingsmuligheter for brystkreft, kan du sjekke ut Norsk brystcancer gruppe https://nbcg.no/. Her ligger det noen algoritmer der du kan se på hvilken undergruppe og hvilken mutasjon du eventuelt har. Dette er nokså komplisert, men det kan være fint å se på det sammen med fastlegen.
  > Ved uhelbredelig brystkreft har kreften spredd seg til et annet sted i kroppen enn brystet, eller har vokst lokalt på en slik måte at sykdommen ikke kan fjernes med operasjon. Kreften kan ha spredd seg til skjelettet, hjernen, lever, lunge, hud, indre kjønnsorganer og mage. Svulsten kan også ha vokst inn i muskulaturen. I disse tilfellene er ikke sykdommen mulig å kurere, og pasienten må leve med kreften.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > – Metastatisk brystkreft er et annet ord på sykdommen, og den kan også gå under navnene stadium IV, fjernspredning, inkurabel eller palliativ brystkreft. Selv om sykdommen kan gå helt tilbake i perioder, regnes den som livsvarig, forteller hun. Undergrupper av brystkreft
  > Brystkreft deles inn i gruppene hormonreseptor positiv, HER2-negativ (HR+), HER2-positiv (HER2+) og trippel-negativ (TNBC). Disse tre undergruppene har ulik oppførsel, prognose og behandling, og for å gi målrettet behandling kan det være aktuelt å gjøre flere ulike tester underveis i sykdomsforløpet. Man må vite hvilken type brystkreft pasienten har for å vite hvilke behandlingsmetoder som er aktuelle.
  > – Brystkreftbehandling er komplisert, og noe av det som spiller inn, er om pasienten har BRCA-mutert brystkreft eller ei. BRCA-status bør sjekkes hos alle med metastaser som er tiltenkt cellegift, forteller onkologen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Om pasienten har en kreftform med HER2-reseptor utenpå cellene, må også sjekkes. En reseptor er en mottaker på en celle for å lime seg på noe. Mens tidligere medikamenter hadde behov for mye mer HER2 for å klistre seg fast til kreftcellen, har medisin som Enhertu bare behov for litt HER2. Slik sykdom kalles for HER2-lav, mens sykdom med mye HER2 på, kalles for HER2-positiv. En ny studie viser også at Enhertu har god effekt på pasienter som er ultralave på HER2. Denne indikasjonen er imidlertid ikke godkjent i Norge foreløpig. For å vite hvilken gruppe pasienten tilhører, blir det tatt vevsprøver fra områder der det er spredning. Først når onkologen vet hvilken krefttype pasienten har, er det tid for å tenke på behandling.
  > Les også: Få hjelp til å sortere tankene dine https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips Immunterapi må alltid sjekkes ut
  > En liten gruppe på cirka fem prosent har spredning allerede ved diagnosetidspunkt, mens 95 prosent av pasientene er i kurativ setting når behandlingen starter.
  > – Behandlingen varierer ut fra pasientens alder, form og hvilken undergruppe de har. De som har hormonreseptor-positiv sykdom, har relativt gode prognoser og kan leve lenge med sykdommen sin. HER-2 positive har også ofte et greit forløp nå som vi har fått HER-2-rettet behandling. Trippel-negativ er den tøffeste varianten. Den sprer seg mer usivilisert og ofte til hodet. I tillegg rammer den gjerne litt yngre pasienter, og har færre behandlingsmuligheter.
  > Min oppgave er å spille de utdelte kortene på best mulig måte, så pasienten lever så bra og lenge som mulig.
  > De generelle behandlingsmetodene for uhelbredelig brystkreft er hormonbehandling med og uten forsterkende midler, cellegift, immunterapi, målrettede medikamenter, strålebehandling og Zometa. Sistnevnte brukes når kreften har spredd seg til skjelettet. I tillegg kommer lindrende tiltak. Persontilpasset behandling består av å bruke østrogenhemmere, CDK4/6-hemmere, HER-2-antistoffer, ACDer, målrettede kreftmedisiner og immunterapi til de som har passende karakteristika ved sykdommen sin.
  > – Ved trippel-negativ brystkreft må man aller først avklare om det er aktuelt å bruke immunterapi. I så fall er dette det første man tar i bruk, da det ikke har vist effekt om man bruker det etter cellegift, forteller hun. Snakk med legen om mulighetene
  > – Mange pasienter vil gjerne prøve nye medikamenter, men da må vi vite hvilken gruppe den nye medisinen gjelder for. Da Enhertu kom, ville alle ha den, og ble skuffet om den ikke passet for dem.
  > Ut fra mutasjon og reseptorer kan onkologen avgjøre valg av behandling. Snakk med legen om hvilke muligheter du har, og om det finnes flere valg.
  > – Forteller pasienten at hun snart skal i konfirmasjon til barnebarnet og at hun ønsker å beholde håret fram til da, kan vi diskutere om det først er mulig å prøve en medisin man ikke mister håret av, forteller onkologen.
  > Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Ekstra sett med ører
  > På kontoret på Kalnes innrømmer Songe-Møller at det er tøft å måtte formidle dårlige beskjeder til pasienter.
  > – Jeg gruer meg ofte på forhånd hvis jeg vet jeg må gi dårlige beskjeder. Det er kanskje aller verst når jeg har kjent pasienten over tid.
  > Rådet er å alltid ha med seg en pårørende til kontroll, og gjerne helt fra start. Det er lurt med et ekstra par sett med ører, og en person som kan støtte.
  > – Har du ingen pårørende, kan du be om å få ha med en sykepleier som du kjenner, eller en venn. Jeg forsøker å forberede pasienten godt på hvilke muligheter som står igjen. Da er de mer forberedt når det det er tid for å starte den siste behandlingen.
  > Songe-Møller understreker at det er pasientens time og at hun legger det opp deretter.
  > – Min oppgave er å spille de utdelte kortene på best mulig måte, så pasienten lever så bra og lenge som mulig. Jeg kan jeg ikke endre fakta, men jeg prøver å påvirke hvordan det går med pasienten i en positiv retning, avslutter hun.
  > Brystkreft deles inn i tre undergrupper
  > Hormonreseptor-positiv, HER2-negativ (HR+)
  > • Dette er den største undergruppen.
  > • Har alltid østrogenreseptorer på cellene.
  > • Skal ikke ha for mye HER2 på cellene.
  > • Kalles også ER+, HR+, østrogenfølsom eller hormonfølsom brystkreft. HER2-positiv (HER2+)
  > • Dette er den nest største undergruppen
  > • Har for mange HER2-reseptorer på cellene
  > • HER2 er en «på-bryter» som ber cellen dele seg raskt.
  > • Kan ha østrogenreseptorer og progesteronreseptorer, men finnes også uten hormonreseptorer.
  > • Oppfører seg mer aggressivt enn HR+ uten behandling, men har til gjengjeld gode, nye behandlingsmuligheter, noe som gir mye bedre prognose enn før. Trippel-negativ (TNBC)
  > • Dette er den minste undergruppen, og varianten rammer ofte yngre pasienter.
  > • Har ikke hverken østrogenreseptorer, progesteronreseptorer eller for mye HER2. Siden den mangler alle disse tre, kalles den trippel negativ.
  > • Sykdommen oppfører seg ofte mer aggressivt enn de to andre gruppene, men er eneste gruppe som foreløpig er aktuell for immunterapi.
  > • ADCer har bedret prognosen, og mer er under utvikling.
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*)
  > Se mer
  > BRCA-mutert brystkreft
  > BRCA-mutasjon disponerer for alle typer brystkreft, men TNBC er litt vanligere hos muterte.
  > Mutasjon påvises i blodprøve og er arvelig (50 prosent sjanse per barn).
  > BRCA-mutasjonen gir en ekstra behandlingsmulighet i form av PARP-hemmere, en tablett med litt mindre bivirkninger enn vanlig cellegift.  HER2-lav
  > HR+ eller TNBC med litt HER2 på, kalles HER2-lav
  > Det holder at en vevsprøve har hatt HER2 i seg (HER2 kan variere mellom ulike svulster og innad i samme svulst for å kalles HER2-lav).
  > Pasienter i denne gruppen får en ekstra behandlingsmulighet i form av sterk HER2-rettet behandling med ADCet trastuzumab derukstekan.
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*) Behandlingsmetoder
  > **Strålebehandling gis mot**
  > • Brystsvulster som gir plager lokalt
  > • Kreftsår som ikke gror
  > • Spredning som truer funksjon, for eksempel i hodet eller ryggmargen
  > • Smertefulle metastaser andre steder
  > • Stråling kan brukes i alle faser av sykdommen
  > • Tar ca.10 minutter hver gang å gjennomføre
  > • Bivirkninger avhenger av hvor man blir bestrålt
  > • Det tar ofte fire til seks uker før man får full effekt
  > **Cellegift**
  > • Det finnes mange ulike typer
  > • Kan brukes til alle typer brystkreft
  > • Det virker på alle celler i kroppen og gir derfor en god del bivirkninger
  > • Bivirkningene varierer fra type til type, og ikke alle gir håravfall
  > • Får man nerveskader er det lurt å redusere dosen eller intervallet mellom kurene
  > **Zometa **
  > • Brukes mot spredning til skjelett eller for høyt kalknivå i blodet
  > • Gis vanligvis hver tredje til sjette måned
  > • Krever oftest bruk av kalktilskudd
  > • Forsiktighet ved nyresvikt
  > • Kan gi mye bivirkninger første gangen, som smerter og sykdomsfølelse.
  > **Østrogenhemmere **
  > • Førstevalg ved behandling av HR+ sykdom
  > • Kommer i flere varianter med litt ulik virkning av bivirkningsprofil
  > • Aromatashemmere stopper østrogenproduksjonen
  > • Letrozol (Femar®), eksemestan (Aromasin®) og anastrozol (Arimidex®) er vanlige medisiner i bruk.
  > • Andre medisiner, som fulvestrant og tamoxifen (Nolvadex®), utkonkurrerer østrogenets binding til cellen.
  > • For de som ikke har kommet i overgangsalderen, er det aktuelt med medikamentet goserelin (Zoladex x®), som gis hver fjerde uke.
  > • Goserelin «skrur av» eggstokkene, så kroppen blir som etter overgangsalderen.
  > • Eventuelt kan eggstokkene fjernes kirurgisk.
  > • Bivirkninger er ledd- og muskelsmerter, hete- og kuldetokter, tørrhet i underlivet, håravfall, kognitive vansker og søvnproblemer.
  > **CDK 4/6-hemmere**
  > • Medisiner som brukes i tillegg til østrogenhemmere
  > • De brukes ofte fra starten ved HR+/HER2-negativ for å få raskere og mer varig effekt.
  > • Krever blodprøver hver andre til fjerde uke.
  > • Kommer i variantene palbosiklib (Ibrance®), ribosiklib (Kisqali®) og abemasiklib (Verzenios®).
  > • Gir mer bivirkninger enn østrogenhemming alene, og lavt stoffskifte, tretthet, mageplager som diaré og kvalme og tynnere hår kan forekomme.
  > • Tillegg av CDK4/6-hemmere har i stor grad erstattet cellegift i første linje.
  > **HER-2 rettet behandling**
  > • Antistoffer mot HER2-reseptor
  > • Binder seg til reseptoren og blokkerer cellen fra å dele seg videre.
  > • Preparater som brukes er trastuzumab (Herceptin®), pertuzumab (Perjeta®) eller Phesgo®, som er kombinasjon av de to førstnevnte i sprøyteform.
  > • Hemming av HER2-reseptor er grunnstenen i behandling av HER2+ sykdom
  > • Gir få merkbare bivirkninger (diaré ved pertuzumab), men det er en risiko for forbigående dårlig pumpefunksjon i hjertet.
  > • Ultralyd av hjertet eller MUGA-scan hver tredje måned, ellers halvårlig kontroll.
  > **Antistoff-cellegift-konjugat**
  > • ACDer består av et antistoff som er bundet fast i cellegift.
  > • Når antistoffet finner et passende sted å binde seg til, slippes cellegiften løs.
  > • Cellegifteffekten blir mer spesifikk rettet mot riktig celle.
  > • Eksempler er trastuzumab derukstekan (Enhertu®) og sacitizumba govitekan (Trodelvy®).
  > • Bivirkninger varierer, men er ofte mindre generelle enn ved selektiv bruk av cellegift.
  > **Diverse målrettede kreftmedisiner**
  > • Gruppe med medisiner som er rettet mot spesifikke mål i kreftcellene.
  > • For eksempel mTOR-hemmere som everoliumus (Afinator®).
  > • PIK3CA-hemmer som alpelisib (Piqray®).
  > • PARP-hemmer som talazoparib (Talzenna®) og olaparib (Lynparza®)
  > (*Kilde: Silje Songe-Møller*)
  > Les også: Det hadde vært veldig fint om mamma hadde vært litt mer åpen om hvordan hun hadde det https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/ninaogmarco

- [60 spørsmål og svar om medisinsk overgangsalder](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-3007): Dere sendte inn nesten 200 spørsmål underveis i webinaret om medisinsk overgangsalder. Vi har valgt ut 60 spørsmål som våre eksperter svarer på her.
  > ![Kvinne ser mot kamera](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316205-1742369243/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/LenkeheadingVeronicamedlogo_lite.png%20%28large%29.webp )
  > Foto: Gry Traaen
  > Det var mange som fulgte webinaret vårt om medisinsk overgangsalder i starten av februar. Takk for stort engasjement og mange spørsmål! Informasjonsbehovet rundt dette temaet er stort. Selve webinaret kan du se her: Webinar om medisinsk overgangsalder https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/her-er-opptak-av-webinaret-om-medisinsk-overgangsalder
  > Spørsmålene er besvart av kreftspesialist Silje Songe-Møller, gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt og personlig trener og Menopause-coach, Susan Lalic Wiggen. Bivirkninger og symptomer Tamoksifen
  > 1. *Jeg står på tamoksifen, men får så mye frysninger/kuldefølelse i kropp og hender. Er dette en bivirkning? *Ja, dette er helt vanlig på samme måte som hetetokter. Det burde egentlig hete «temperaturtokter».
  > 2. *Har man overgangsplagene i alle år med tamoksifen? *Noen har plager hele tiden, mens andre synes det går seg til etter hvert. Slik er det også med normal overgangsalder; noen fortsetter å plages med for eksempel hetetokter helt til de blir gamle. Jeg anbefaler uansett å se an situasjonen i noen måneder før man gjør tiltak, slik at man ikke starter med for eksempel medisiner mot hetetokter før man vet om situasjonen vil løse seg selv.
  > 3. *Jeg er veldig nedstemt om dagen. Jeg går på tamoksifen og Cipralex. Hva kan dere anbefale? *Jeg anbefaler IKKE Cipralex sammen med tamoksifen. Cipralex inneholder vrikestoffet escitalopram, som kan gi en svakere effekt av tamoksifen. Dersom du må bruke antidepressiva sammen med tamoksifen, anbefales «søstermedisinen» som inneholder citalopram, eller et helt annet preparat som kalles venlafaksin.
  > 4. *Tamoksifen har gitt meg en ufattelig vektøkning, og jeg vurderer slankesprøyte som Moujaro eller Wegovy. Vil det være et problem for meg som går på tamoksifen? *Du kan bruke slankemedisiner samtidig som tamoksifen.
  > 5. *Hvor mye påvirker tamoksifen vektøkningene, og hvor mye vanskeligere er det å gå ned når man går på tamoksifen? Hvor farlig er vektøkningen for tilbakefall versus tilbakefallrisikoen dersom man stopper på tamoksifen? *Det er ofte flere årsaker til vektoppgang etter brystkreftbehandling. Det er sett metabolske endringer etter gjennomgått cellegift som dytter kroppen litt i retning av diabetes (dette går trolig tilbake etter hvert, men vi vet ikke akkurat hvor lenge forandringene er slik for den enkelte). I tillegg vil tamoksifen kunne gi vann i kroppen (på linje med p-piller), og man vil få en del uheldige effekter på stoffskifte, muskelmasse og blodsukkerregulering, som man også ser hos kvinner etter overgangsalder. Mange er også mindre fysisk aktive, særlig hvis de har gjennomgått cellegiftbehandling. Totalt sett gjør alle disse faktorene at det er mange som legger på seg, og at det kan være vanskeligere å gå ned i vekt igjen.
  > Det er sett en økt risiko for tilbakefall av kreften hos kvinner som går mye opp i vekt etter brystkreftbehandling. Imidlertid er vekt bare én av mange faktorer som spiller inn. Det synes som at jojo-slanking kanskje er spesielt uheldig. Jeg vil derfor råde deg til å få hjelp med trening, kosthold og avstressende tiltak, slik at du klarer å finne en vekt du kan trives med og holde på den, framfor å pushe deg mest mulig ned for så å ryke på en smell og gå rett opp igjen. Jeg kan ikke nøyaktig tallfeste risko ved å avslutte tamoksifen versus risiko ved vektøkning, men normalt sett er tamoksifen den beste måten å forebygge brystkreft på etter operasjon og eventuelt cellegiftbehandling. Jeg vil derfor tro at det er farligere å slutte med tamoksifen, enn å gå litt opp i vekt.
  > *Jeg har gått på tamoksifen i 4 år og er plaget med bivirkninger. Jeg vurderer derfor om jeg skal avslutte. Har dere noen råd?*
  > 6. *Jeg har gått på tamoksifen i 4 år og er plaget med bivirkninger. Jeg vurderer derfor om jeg skal avslutte. Har dere noen råd?* Ta fire ukers pause. Dersom du har det betydelig bedre etter pausen, vet du hvordan livet blir når du er ferdig med tamoksifen. Du bør snakke med en lege som kjenner din historie før du eventuelt bestemmer deg for å slutte helt, ettersom risiko forbundet med tidlig avslutning av tamoksifen avhenger veldig av risiko for tilbakefall, alder og en del andre faktorer ved sykdommen.
  > 7. *Kan tamoksifen føre til økt ansiktshår? Jeg har fått mye hår etter at jeg begynte på behandlingen for tre måneder siden.* Ja, hos noen gir det økt behåring.
  > 8. *Jeg har tatt tamoksifen hver kveld i 2-3 måneder, men har noen ganger glemt å ta det (ca. 1 av 10 ganger). Hvilke konsekvenser kan det ha? *Det har ingen konsekvenser. Det er total behandlingstid som er viktigst for hvor god den beskyttende effekten av tamoksifen er.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > 9. *Hvorfor øker risiko for kreft i livmoren hos de over 70 år ved bruk av tamoksifen?* Tamoksifen lurer kroppen til å tro at det er østrogen i livmoren, og derfor bygges livmorslimnhinnen opp. Hos yngre kvinner kan dette gi blødninger, men det er stort sett ufarlig. Hos eldre kvinner, som allerede har en liten risiko for livmorkreft, kan denne veksten i livmorslimhinnen fremme kreftutvikling. Likevel skal man huske på at risikoen er lav, og at livmorkreft ofte er lett å oppdage på grunn av blødninger.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Aromasin og Zoladex
  > 10.* Jeg går på Aromasin og Zoladex. Jeg merker at disse preparatene påvirker pulsen min. Under søvn ligger pulsen ofte mellom 30 og 40. Hva gjør dette med kroppen? Er dette farlig, eller er det bare bra at hjertet jobber «lettere»?* Dette kommer an på om hjerterytmen er normal eller ikke. Lav puls i seg selv er fint dersom det er genetisk- eller treningsbetinget. Men hvis det skyldes ledningsproblemer i hjertet, er det ikke fullt så fint. Jeg ville tatt en tur til fastlegen for å diskutere saken og ta et EKG.
  > 11. *Hva er det som skjer i kroppens deler når man får stive og vonde ledd/muskler som følge av aromatasehemmere?* Østrogen «smører» ledd, muskler og sener. Aromatasehemmere fjerner perifert østrogen helt, og det er derfor ingen smøring igjen. Dette gir vonde, stive ledd og muskler, og man har lettere for å få betennelser.
  > 12. *Jeg går på både tamoxifen og Zoladex, men har store bivirkninger og har fått beskjed om at jeg eventuelt kan slutte på Zoladex. Hvor mye vil dette eventuelt påvirke effekten av den antihormonelle behandlingen?* Dersom du er før overgangsalder, vil Zoladex være en ekstra forsikring som «skrur av» eggstokkene for å sikre lavt østrogennivå i kroppen. Det er vist at Zoladex + annen antihormonell behandling sammen gir litt bedre forebyggende effekt til de med litt høyere risiko for tilbakefall, men forskjellen er ikke veldig stor. En viktig ting å huske på er at hvis du står på Zoladex og aromastashemmer, må du snakke med lege før du slutter med Zoladex, slik at hen kan vurdere om du også må bytte fra aromatasehemmer til tamoksifen. Dersom man ikke har gjennomgått overgangsalder, er det IKKE trygt å stå på aromatasehemmer alene (men tamoksifen alene går fint). Femar
  > 13. *Jeg går på Femar. Jeg har dårlig matlyst, men går ikke ned i vekt. Kan man gå ned i vekt når man står på Femar?* Ja, det er mulig å gå ned i vekt, men det kan kreve mer innsats og en tilpasset tilnærming. Når man bruker medisiner som reduserer østrogen, kan det påvirke både muskelmasse og hvordan kroppen lagrer fett, noe som gjør vektnedgang mer utfordrende. I overgangsalderen kan for lite mat virke mot sin hensikt. Kroppen kan bryte ned muskelmasse i stedet for fett for å frigjøre energi, noe som kan redusere forbrenningen. Derfor er det viktig å spise nok og velge næringsrik mat som støtter kroppens hormonelle endringer.
  > Et godt sted å starte er å spise mest mulig råvarebasert mat – altså rene, minst mulig bearbeidede matvarer. Fokuser på fiberrik og proteinrik mat, da dette støtter muskelmassen og holder deg mett lenger. Velg matvarer som inkluderer grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, havre, fullkorn og nøtter, kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter.
  > Styrketrening er spesielt viktig, fordi mer muskelmasse øker forbrenningen både i hvile og under all aktivitet. Dersom matlysten er dårlig, kan det hjelpe å spise mindre, men hyppigere måltider. Velg gjerne næringstette matvarer som nøtter, oljer, fet fisk, egg og avokado for å få i deg nok energi og næringsstoffer.
  > Pass på at du ikke har et for stort kaloriunderskudd – det kan senke stoffskiftet og gjøre vektnedgangen vanskeligere. Et moderat underskudd, kombinert med proteinrik mat og styrketrening, vil gi bedre resultater og bidra til å bevare muskelmasse. Hvis vektnedgangen føles utfordrende, kan det være lurt å oppsøke en fagperson som kan hjelpe med en tilpasset kostholds- og treningsplan.
  > 14. *Jeg er 64 år og har gått på Femar i ni år etter brystkreftbehandling. Vil bivirkningene minske eller forsvinne når jeg slutter om et år? Vil håret komme tilbake, for eksempel?* Ofte får man mindre ledd- og muskeplager, fordi det produseres litt østrogen i kroppen etter overgangsalder når man ikke bruker aromatasehemmer mer. Håret kan komme litt mer tilbake, men dette er individuelt.
  > *Jeg går på Femar og har veldig plagsomme leddsmerter. Hva kan jeg ta av smertestillende?*
  > 15. *Jeg går på Femar og har veldig plagsomme leddsmerter. Hva kan jeg ta av smertestillende? Ibux og Naproxen er utelukket på grunn av atrofisk gastritt. Jeg startet med Letrozol, men den var enda verre.* Femar og Letrozol er to navn på samme medisin. Du kan forsøke å bytte til eksemestan (Aromasin) eller anastrozol (Arimidex) for å se om dette hjelper. Overgang til tamoksifen kan også vurderes. Noen bruker smertestillende fast. Selv skriver jeg da ut etorikoksib (Arcoxia), vanligvis 60 mg daglig. Dette er ikke helt risikofritt med tanke på magesår, men mye bedre enn Ibux og Naproksen. Paracetamol (Paracet, Pinex, Panodil etc) kan også brukes. Letrozol
  > 16. *Jeg bruker Letrozol. Jeg har byttet og prøvd flere alternativer, men kom tilbake til Letrozol igjen. Jeg var stiv i beina og hender før, nå har det gått til hofter, og jeg føler meg som en krøpling når jeg skal reise meg og gå. Er dette vanlig? Det har blitt verre. *Ja, dessverre. Har du vurdert å bytte til tamoksifen? Husk også at varme og trening hjelper.
  > 17. *Vil bivirkninger som hetetokter og leddplager etc. som følge av Letrozol avta med tiden? Eller er det mer eller mindre konstant så lenge man står på Letrozol? *Det er ofte bedring av hetetokter i løpet av de første månedene. Muskel- og leddsmerter pleier ikke å bli bedre før man slutter med medisinen.
  > 18. *Jeg går på Letrozol og Ibrance. Det gir meg svært tørre og sviende øyne. Hva kan hjelpe mot det? Har prøvd kunstig tåreveske uten at det hjelper.* Smørende øyedråper, som for eksempel thealoz-duo, kan hjelpe. Disse er reseptfrie og kan brukes flere ganger daglig. De inneholder smørevæsken som mangler i tårene dine. Det kan også være lurt å få en sjekk hos øyelege hvis det ikke blir bedre. Noen kan opereres for å få litt mer tårevæske tilgjengelig. En siste mulighet er å gå ned i dose på Ibrance, som trolig er «synderen» her.
  > 19. *Jeg var ferdig med overgangsalderen før jeg fikk brystkreft, og går nå på Letrozol. Er jeg da i medisinsk overgangsalder eller gjelder det kun for kvinner som ikke var ferdig med overgangsalderen før kreftbehandling?* Du har en vanlig overgangsalder med forsterkede bivirkninger som følge av letrozol. Vi kaller vanligvis ikke dette for medisinsk overgangsalder, men plagene blir ofte mer uttalte enn hos de som ikke bruker østrogenhemmende medisiner i tillegg. Veoza
  > 20. *Jeg har forsøkt Veoza, men den har mistet effekt over tid. Er dette vanlig? Jeg er veldig plaget av hetetokter. *Dette er et nytt preparat, og vi har derfor ikke tall på hvor vanlig dette er. Derimot har ikke alle pasienter effekt av Veoza. Hetetokter skyldes mangel på østrogen. Mange opplever også kraftig nattesvette,
  > *Jeg har veldig god nytte av Veoza mot hetetokter, men leste at det har vært tilfeller av leversvikt. Vil dere advare på grunn av denne?*
  > 21. *Jeg har veldig god nytte av Veoza mot hetetokter, men leste at det har vært tilfeller av leversvikt. Vil dere advare på grunn av denne? *Leversvikt er en svært sjelden bivirkning, som ofte er listet opp i pakningsvedlegg på mange medisiner (for eksempel hormondempende medisiner). Jeg ville ikke vært veldig bekymret for dette, men dersom du får høye leververdier er det greit å ta en pause fra veoza mens man sjekker hva som er årsaken til de høye verdiene.
  > 22. *Jeg står på Veoza. Er det mulig å søke individuelt om å få dekket det siden den ikke er på blåresept? Apoteket nevnte det som mulighet siden den er så dyr, kr 837 pr. måned.* Det er foreløpig ikke mulig fordi den ikke er ferdigbehandlet i Nye Metoder. Dersom den får «ja» der, kan man enten skrive den direkte på blåresept, eller søke om den på individuell refusjon.
  > 23. *Kan man bruke Veoza sammen med Femar?* Jeg (Silje) mener ja. Men det er delte meninger fordi det foreløpig ikke er gjort konkrete studier på pasienter som bruker begge deler, og vi må derfor si at vi mangler det som kalles sikkerhetsdata. Imidlertid er det ingenting som tyder på at Femar og Veoza samvirker på noe vis. Når det gjelder anastrozol (Arimidex) er en potensiell interaksjon (samvirkning) mellom de to preparatene, og disse bør derfor IKKE brukes sammen).
  > 24. *Er det trygt å bruke Veoza mot hetetokter når man går på Tamoksifen?* Ja, trolig. Se over. Generelle spørsmål om behandling og bivirkninger
  > 25. *Etter brystkreftbehandling har jeg smerter hele døgnet, samt nevropati og hetetokter. Synes det er vanskelig å skille hva som er bivirkninger, eller om det er tidlig overgangsalder. Kreftlegen sier jeg er for ung (46), gynekologen sier jeg er i gang med overgangsalder. Hva skal jeg gjøre?* Mange kommer i tidlig overgangsalder etter cellegiftbehandling, og det er også mange som har overgangsalderplager naturlig når de er i din alder. Så jeg er enig med gynekologen din. Men det er vanskelig å gi råd uten å vite om du står på noen behandling nå og hva du eventuelt har fått av behandling før. Medisinen duloksetin (Cymbalta) kan hjelpe ved nevropatiske smerter. Snakk med fastlegen, dette krever utprøvning over tid. Noen har nytte av å koples opp mot seneffektspoliklinikk eller smerteklinikk.
  > 26. *Hvor mange hetetokter har man hver dag hvis man er veldig plaget med hetetokter? Og bør man få medikamentell behandling som hjelp?* Jeg tror ikke det er mulig å angi et spesielt antall. Det kommer an på hvor plagsomt den som har hetetoktene synes det er. Det er ikke farlig å ha hetetokter i seg selv, så om du ikke er veldig plaget, er det ikke nødvendig å behandle medikamentelt.
  > 27. *Det er mye snakk om hetetokter, men jeg opplever å fryse mye. Jeg svinger mye mellom å fryse eller være varm. Kan dette være en bivirkning av Levaxin?* Se spørsmål 1 angående «temperaturtokter». Frysing er ikke en vanlig bivirkning av Levaxin (tyroksin), men om man har lavt stoffskifte (hypotyreose) og bruker for lite Levaxin, kan man bli frossen. Dette sjekkes med blodprøver hos fastlegen.
  > *Hva er rådene for å behandle hjernetåke?*
  > 28. *Hva er rådene for å behandle hjernetåke? Det er svært utfordrende å kombinere med jobb. *Tilpasning av oppgaver (unngå mye multitasking), mulighet for pauser, lydskjerming (hodetelefoner) ... Det finnes ingen spesifikk behandling, men mange gode råd. Søk deg til et opphold på Montebellosenteret for å lære mer, eventuelt be om henvisning til rehabilitering.
  > 29. *Jeg gikk på endokrin behandling i fem år og var svært plaget av bivirkninger, spesielt hetetokter og dårlig søvn. Hvorfor forsvant ikke symptomene på overgangsalder da jeg sluttet med behandlingen for et år siden? Er det en kronisk cellegiftskade?* Naturlig overgangsalder kan gi de samme plagene som endokrin behandling. Kanskje du kom i naturlig overgangsalder i løpet av behandlingen?
  > 30. *Hvor mange år fortsetter hetetokter etter medisinsk overgangsalder? Jeg ble kreftbehandlet for 13 år siden og opplever fortsatt hetetokter.* Hetetokter er for noen livsvarig. Dette gjelder også ved naturlig overgangsalder.
  > 31. *Er det vanlig å bli uvel og få problemer med å kontrollere pusten (litt panikkaktig) samtidig som man får hetetokter? Hva er det som skjer i kroppen? *Hetetokter er en plutselig innsettende fornemmelse av varme. Dette styres i et området av hjernen som kalles hypothalamus. Ved mangel eller fallende nivå av østrogen opplever inntil 80 prosent hetetokter eller nattesvette. Da dette er akutt innsettende, opplever mange kvinner også ledsagende hjertebank. Dette kan gi en følelse av panikk og tungpustethet.
  > 32. *Jeg har vært heldig og trent gjennom hele forløpet, men det gir mye muskelsmerter. Jeg må ned i null trening/fysisk aktivitet før smertene blir borte, og det er jo ikke bærekraftig. Det er kjedelig å måtte betale med smerter. Har dere noen råd?* Dette er utfordrende for mange, og det er ulike grunner som kan føre til smerter. Kreftbehandling kan påvirke muskler, bindevev og nerver. Hormonbehandling og medisinsk overgangsalder kan føre til økte ledd- og muskelsmerter. Mange har fått økt behov for restitusjon, og må legge inn lengre pauser mellom øktene og tilpasse hvordan man planlegger belastning og trening. Det kan også være en økt risiko for lavgradig inflammasjon i kroppen, som forsterker smertene etter fysisk aktivitet. Mange har utbytte av å gjøre justeringer i kostholdet. Råvarebasert kosthold som demper inflammasjon, kan ha vel så stor betydning som å tilpasse treningen. Smerter kan i flere tilfeller være drevet av nettopp inflammasjon. Hvis smertene vedvarer eller blir mer intense, kan det være nyttig å konsultere en lege eller fysioterapeut for videre utredning, for eksempel for å utelukke eventuelle revmatiske tilstander eller problemer med nervefunksjon.
  > 33. *Jeg har ikke hetetokter, men våkner likevel på natten i firetiden. Har startet på melatonin nå, etter anbefaling fra legen. Har dere andre anbefalinger vedrørende søvn? Jeg går på do 2-3 ganger hver natt, og det hjelper ikke akkurat. *Drikkerestriksjon fra to timer før leggetid og medisiner som gjør at blæren slapper av, hjelper for en del. Dersom det er store urinvolumer, bør du sjekkes litt nærmere av fastlege, for eksempel med tanke på om hjerte og nyrer har det greit. Dårlig søvn er en kjent bivirkning av lavt østrogen. Noen har effekt av å bruke allergidråper (for eksempel alimemazin) for å sove litt tyngre om natten. Disse er ikke vanedannende og kan brukes over tid, men det er vanlig å bli litt trett på dagtid også, spesielt de første dagene. Start med lav dose! Pass også på tennene ved bruk av alimemazin; medisinen gir munntørrhet. Xylimelt munnfukt-tabletter kan brukes på nattestid, og fluorskyll morgen og kveld er lurt. Aromatasehemmere og Zoldex
  > 34. *Hvor lenge skal man stå på Aromatasehemmere og Zoldex? Går man over til tamoksifen etter 5 år?* Zoladex brukes vanligvis i opptil fem år for å «jukse» kroppen over i overgangsalder. Hos de med spredning av sykdommen (eller i sjeldne tilfeller hos de som er behandlet i kurativ hensikt), kan det være aktuelt å bruke den lenger. Aromatasehemmer (AI) brukes i 5-10 år, avhengig av sykdomskarakteristika. De fleste skal bare bruke den i fem år. Man går bare over til tamoksifen hvis man ikke tolererer bivirkningene av AI, eller hvis man er før overgangsalder og ikke vil bruke Zoladex mer.
  > 35. *Jeg tar nå et middel med B6, B12, rødkløver og salvie som skal hjelpe mot overgangssymptomer ved aromatasehemmere. Har det noe for seg?* Du finner informasjon om alternative preparater på NAFKAM sine nettsider. Jeg vet ikke om akkurat dette preparatet hjelper, men er litt skeptisk til B-vitaminene i det. B-vitaminer hjelper celler å dele seg og bør i utgangspunktet ikke brukes hvis man ikke mangler disse vitaminene.
  > *Er det slik at risikoen for tilbakefall statistisk sett er lavere jo lenger du klarer å ta østrogenhemmerne? Er det bedre å klare sju år enn fem år? *
  > 36.* Er det slik at risikoen for tilbakefall statistisk sett er lavere jo lenger du klarer å ta østrogenhemmerne? Er det bedre å klare sju år enn fem år? Hvordan ser i så fall denne «risikokurven» ut i løpet av en 10 årsperiode?* De fleste trenger bare fem år med aromatashemmer, men ved tamoksifen er det vist bedre effekt av å bruke behandlingen i 10 år. De første fem årene er de viktigste. Ved langvarig bruk øker risiko for f.eks. hjertesykdom, så det er ikke gitt at 10 år er bedre enn fem om man tenker på totalrisiko for sykdom.
  > 37. *Jeg opplevde lite eller ingen oppfølging rundt dette med regulering av hormontilskudd og medisinsk overgangsalder etter at jeg fjernet av eggstokker. Jeg har lett lenge etter gynekologer med nok kunnskap rundt dette. Har dere noen tips? *Mange opplever dessverre at det informeres lite om hva som skjer med kroppen etter fjerning av eggstokker. Oslo universitetssykehus Ullevål har en poliklinikk dedikerte til POI (eggstokksvikt etter kirurgi eller medisinsk behandling). Din fastlege kan henvise deg til denne poliklinikken. Det er også flere avtalespesialister innen gynekologi som jobber mye med dette feltet.
  > 38. *Er det nok å bare spise kalsium/D-vitamin samtidig som man går på Letrozol, eller bør man være mer proaktiv og i tillegg til å trene styrke også se på andre medikamenter for å unngå å beinskjørhet? * Kalsium og D-vitamin er essensielle for å støtte benhelsen. Kalsium bidrar til å bygge og opprettholde sterk benstruktur, mens D-vitamin hjelper kroppen med å absorbere kalsium. Å sikre at du får tilstrekkelig av disse næringsstoffene gjennom kosthold og/eller kosttilskudd er et viktig skritt for å beskytte benmassen. Styrketrening er en av de beste metodene for å beskytte og styrke benmassen. Vektbærende øvelser, som knebøy, markløft og roing, påfører benvevet belastning som stimulerer benbygningen og kan bidra til å forhindre tap av benmasse. Styrketrening hjelper også med å forbedre muskelstyrke og balanse, som er viktig for å forebygge fall og skader. Det er en god start å sørge for å ha et godt styrketreningsprogram du kan følge over tid.
  > Les også: Vær raus med deg selv https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/var-raus-med-deg-selv
  > 39. *Hva kan man forvente av «plager» når man avslutter hormontilskudd etter medisinsk fjerning av eggstokkene ved 52/53 års alder, sammenlignet med de som kommer naturlig i overgangsalder?* Om man har brukt hormonbehandling og slutter, kan man en periode få klimateriske plager. Det kan ofte være lurt å trappe gradvis ut slik at man ikke stopper brått. Varighet av klimateriske plager er veldig individuelt.
  > 40. *Kaller man det medisinsk overgangsalder selv om man ikke får denne etterbehandlingen? Jeg mistet menstruasjon etter cellegift, Her2+ og tar ikke noen medisiner. *Ja, vi kaller dette medisinsk overgangsalder fremkalt av kreftbehandling. Medisinsk overgangsalder er en samlebetegnelse på iatrogen overgangsalder, altså overgangsalder som skyldes medisinsk behandling, kirurgi, cellegift, stamcellebehandling og så videre.
  > 41. *Bør en som skal fjerne eggstokkene (BRCA) medisinsk teste de ulike hormonnivåene på forhånd slik at man bedre kan regulere det kunstig i etterkant? *Nei, dette er ikke nødvendig. Letrozol
  > 42. *Er det trygt å slutte med Letrozol 1 år før tiden? Jeg har brukt tamoksifen og Letrozol i tilsammen 9 år. *Du skal ikke bruke Letrozol og tamoksifen samtidig. Snakk med legen din så snart som mulig for å oppklare hva du skal bruke og hvilken risiko det eventuelt vil innbære å slutte før tiden.
  > 43. *Forstod jeg det riktig at dersom man går på Letrozol, bør man ikke bruke noe lokalt østrogen i det hele tatt? Hvilke råd kan dere gi for svie og plager i underlivet? Fastlegen og gynokologen min har minimal kunnskap. *Ved bruk av Letrozol bør man ikke bruke lokalt østrogen. Men man kan bruke østrogenfrie preparater eller olje, eventuelt bytte til tamoksifen for å kunne bruke lokalt østrogen i tillegg. Ved svie og ubehag i underlivet finnes mange produkter som kan hjelpe. Det viktigste er fuktbehandling, for eksempel hvit vaselin daglig og intimolje ved vask. Man bør unngå og skylle huden i underlivet for hyppig, da dette ofte tørrer ytterligere. Enkelte opplever lindring ved bruk av xylocain salve. Mange med svie/smerter har også nytte av bekkenbunnsfysioterapi/ osteopat. Det er alltid viktig å utelukke utfoldsplager om man har hormonmangel, da patogener som sopp dessverre hyppig kan forekomme når man mangler østrogen i slimhinner i skjeden. Dette kan din gynekolog hjelpe deg med.
  > 44. *Hvorfor trenger man ikke stå på medisiner livet ut? Hva med risikoen etter avsluttet hormonbehandling? Blir alle benskjøre?* Risiko for tilbakefall er størst de første årene, og det er da det er viktig å bruke hormondempende medisiner for de som trenger det. Risiko ved å avslutte behandlingen før tiden, er vanligvis at man kan få lokalt eller systemisk tilbakefall («fjernspredning»). Risikoen er avhengig av mange ting, så jeg kan ikke gi noen generelle tall. De som står på aromatasehemmere har økt risiko for benskjørhet, men ikke alle får det. Zometa beskytter godt for de fleste. Tamoksifen alene gir ikke benskjørhet.
  > *Hvem skal følge opp bivirkninger ved bruk av antiøstrogen/Letrozol-behandling?*
  > 45. *Hvem skal følge opp bivirkninger ved bruk av antiøstrogen/Letrozol-behandling? Fastlegen min vet ikke noe særlig om dette legemiddelet.* Det er primært fastlegen som skal følge opp dette, og hen kan spørre sykehuset ved behov. Om du følges opp av brystkirurg eller onkolog, er det også mulig å spørre når du er til time på sykehuset.
  > 46. *Hvor stor er tilbakefallsrisikoen for hormonsensitiv brystkreft? Er det virkelig verdt det å måtte ha slike bivirkninger av hormonbehandling i så mange år? Jeg har hatt mastektomi, cellegift og stråling! Holder ikke det?* Dette er individuelt, så jeg kan ikke svare deg med generelle tall. Cellegift forebygger tidlig tilbakefall, mens hormondempning gir en effekt på kreftceller som kunne ha våknet opp og laget trøbbel etter flere år, så behandlingene gjør hver sine ting for prognosen. Stråling beskytter hovedsakelig mot lokalt tilbakefall i brystet, men påvirker også overlevelsen litt.
  > 47. *Finnes det forskning som tilsier hvilken etterbehandling/hormonblokker som er best når du har hatt hormonsensitiv brystkreft og BRCA2?* Nei.
  > 48. *Er neurontin anbefalt?* Neurontin har ikke veldig overbevisende effekt mot hetetokter, og det er mange bivirkninger knyttet til behandling, så den bør ikke være det første som prøves.
  > 49. *Hva menes med lokalt østrogen?* Østrogen til bruk i/rundt skjeden.
  > 50. *Ved å «fjerne» østrogenet fra kvinnekroppen i ti år, hvilke «skader» kan dette gjøre på lang sikt? *Vi er mest opptatt av benskjørhet, hjertehelse og kognitive plager. Mange kvinner opplever voldsomme bivirkninger når de får medikamenter som gir en klinisk overgangsalder. Det er viktig at man også vet om hvilke kognitive plager dette kan medføre, som nedstemthet, hjernetåke, glemsomhet og konsentrasjonsvansker. Mange kjenner ikke igjen seg selv eller kroppen sin. Veiledning og informasjon om hvilke tiltak man kan igangsette, som ernæring og fysisk aktivitet, gjør at mange får lindring og opplever at plagene lettere kan håndteres.
  > *Kan det være aktuelt å få testosteron når en går på antiøstrogen for å øke livsgnist, energi og seksuallyst?*
  > 51. *Kan det være aktuelt å få testosteron når en går på antiøstrogen for å øke livsgnist, energi og seksuallyst?* Noen kvinner kan ha god effekt av testosteronbehandling. Det er viktig å understreke at testosterone til en viss grad kan konverteres til østrogen. I Norge har testosterone indikasjon på utslukket seksuallyst. Noen kvinner kan derimot også oppleve effekt på energi, mens andre kvinner kjenner ingen effekt av testosteronbehandling. I Norge har vi kun testosteronpreparater for menn, så det er viktig at legen som forskriver, doserer korrekt ut ifra anbefalte doser for kvinner. Det er viktig å understreke at seksuallyst med tenning og lyst kan behandles hos sexolog. Se finn.sexolog.no for oversikt over NAC godkjente sexologer i Norge.
  > 52. *Hvis man ikke er i behandling, men ferdig med stråling, kan man bruke østrogen?* Systemisk østrogen (plaster, piller, spray) er ikke anbefalt etter en brystkreftdiagnose.
  > 53. *Har dere tips for å få økt energinivå?* En viktig tilnærming er å være aktiv. Regelmessig fysisk aktivitet, som styrketrening og moderat kondisjonstrening, kan være svært effektive for å øke energinivået. Fysisk aktivitet forbedrer blodgjennomstrømningen, øker oksygentilførselen til kroppens celler og hjelper med å redusere tretthet.
  > Start med enkle aktiviteter som gange, lett styrketrening eller yoga, og øk gradvis intensiteten etter hvert som du føler deg sterkere.
  > Spis næringsrikt og råvarebasert. Fokuser på mat som gir jevn energi, som fiberrike karbohydrater (fullkorn, grønnsaker, frukt), sunne fettkilder (for eksempel fet fisk, avokado, nøtter) og tilstrekkelig protein (magert kjøtt, belgfrukter, egg).
  > Søvn og hvile er også avgjørende for å øke energinivået. Prioriter å få god søvn, da søvnen ofte kan bli forstyrret etter behandling. Hvile er viktig, men unngå for mye inaktivitet, da det kan føre til at du føler deg mer trøtt. Prøv å finne en balanse mellom hvile og aktivitet for å opprettholde energinivået.
  > Drikk nok vann gjennom dagen, da dehydrering kan føre til tretthet og lavere energinivå. Det er også viktig å redusere stress for å øke energinivået. Mindfulness, meditasjon eller dyp pusting kan hjelpe med å redusere stress og forbedre energi, da stress kan tære på kroppen og bidra til utmattelse.
  > Aktivitet som gir glede og mental ro, som å lese, høre på musikk eller være ute i naturen, kan også hjelpe til med å opprettholde energien.
  > Unngå koffein og sukker på slutten av dagen, da disse kan forstyrre søvnen og gi mindre energi.
  > Hvis du føler at energinivået fortsatt er lavt, kan det være nyttig å diskutere mulige kosttilskudd med legen din. Det kan ta tid for kroppen å komme seg etter brystkreftbehandling. Vær tålmodig og raus med deg selv og din restitusjon.
  > *Hvordan kan jeg trene for å forebygge bivirkninger i medisinsk overgangsalder?*
  > 54. *Hvordan kan jeg trene for å forebygge bivirkninger i medisinsk overgangsalder?* For å forebygge bivirkninger ved medisinsk overgangsalder er det viktig å fokusere på trening som støtter både fysisk og kognitiv helse.
  > Styrketrening 2-3 ganger pr. uke er spesielt viktig for å opprettholde muskelmasse og benhelse. Øvelser som knebøy, markløft, push ups og roing styrker store muskelgrupper og stimulerer benbygging, noe som motvirker benskjørhet. Inkluder gjerne kjernemuskulatur, balanse og bevegelighetstrening som en del av styrketreningen for å forbedre stabilitet, mobilitet og reaksjonsevne.
  > Sett av minimum 150 minutter moderat intensitet eller 75 minutter høy intensitet aerob aktivitet pr. uke, eller en kombinasjon av begge. Moderat intensitet kan være en litt raskere gåtur. Høy intensitet kan være en intervalløkt, eller annen litt tøffere kondisjonstrening. Mange har også gode effekter av yoga og annen stressreduserende aktivitet.
  > 55. *Er det noe man bør være ekstra oppmerksom på eller få sjekket hos legen jevnlig når man går på antihormonell behandling over lang tid? Tenker da i forhold til hvordan denne behandlingen kan påvirke andre ting i kroppen.* Det er viktig at legen følger opp blodtrykk og puls med tanke på hjertehelsen. Vi er også meget opptatt av benskjørhet og å unngå dette. Her kan man måle bentetthet om indisert. Ellers er kalsium tilskudd, korrekt ernæring og styrketrenign veldig viktig. Mange kan få plager i underlivet med tørrhet i slimhinner, hyppig vannlatning og smerter ved samleie. Dette skal din gynekolog hjelpe deg med.
  > 56. *Jeg opplevde det motsatte av tørrhet og var plaget med det. Da jeg endelig fikk en gynekolog som forklarte at dette også kunne være plager knyttet til «medisinsk overgangsalder», jeg fikk tabletter og har fått et bedre liv! Dette prates det for lite om! *Enig. Noen kvinner får økt utflod. Dette kan gi mye plager. Det kan være lurt og oppsøke gynekolog som gjør mikroskopi av utflod.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Trippelnegativ brystkreft
  > 57. *Er det andre råd for oss som har hatt trippelnegativ-brystkreft angående hormonbehandling?* I utgangspunktet ikke, dog hadde jeg nok vært mer villig til å vurdere østrogenbehandling til en trippel negativ pasient (særlig etter de første årene, når tilbakefallsrisiko er veldig lav). Fertilitet og graviditet
  > 58. *Kan dere si noe om det å pause Letrozol og Zoladex i forbindelse med å prøve å få barn? Jeg er 28 år og var 26 år ved diagnose.* Etter 18 måneder med hormonbehandling kan du ta en pause på opptil to år for å bli gravid og føde/amme. Deretter bør du starte opp igjen med hormonbehandlingen og bruke den like lenge som du var tiltenkt (altså forlenge den like lenge som pausen varte). Kontakt eventuelt kreftlege for hjelp!
  > 59. *Kan dere si noe om fertilitet og graviditet etter medisinsk overgangsalder?* Fertiliteten går tilbake til normalt når man stopper med hormonbehandling. Men noen har redusert fertilitet etter cellegift, og noen får redusert fertilitet fordi de er blitt eldre under behandlingen. Unge kvinner før fylte 40 år, som ikke har barn, eller færre enn 2 barn, kan i dag få tilbud om vurdering av fertilitetsbevarende behandling før kreftbehandling (som kan skade eggstokkfunksjonen). Universitetssykehus med IVF-avdelinger tilbyr dette. Din onkolog kan ta direkte kontakt med IVF-avdelingen og avtale vurdering, dette gjøres som hjelp der man har tid til å avvente oppstart av kreftbehandling.
  > 60*. Jeg fikk diagnosen metastatisk brystkreft. Jeg fryste ikke egg, men angrer nå. Kan jeg fryse egg nå, og er det noe mulighet for å bli gravid, eller må jeg bare legge det fra meg? Jeg tar Letrozol, Verzenios og Zoladex. *Jeg fraråder deg dessverre å bli gravid. Du har en hormonfølsom brystkreft, og ved et svangerskap vil østrogennivåene dine bli svært høye i perioder. Dette vil føre til at sykdommen din øker på, og du kan bli livstruende syk. Du kan heller ikke bruke kreftmedisinene dine i et svangerskap.

- [Elisabeth fikk nevropati etter cellegift](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fikk-nevropati-etter-cellegift): – Det startet med prikkefølelse og smerter under føttene, og så bevegde det seg oppover mot knærne, sier Elisabeth Frogner. Hun har slitt med nevropati etter brystkreftbehandling.
  > ![Kvinne med nevropati](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316399-1743082044/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/GD8A8133.jpg%20%28large%29.webp Elisabeth Frogner ble kreftfri av behandlingen, men nevropatiplagene forsvant ikke. Hun er også plaget med fatigue og har utfordringer med hukommelsen. )
  > Elisabeth og familien bor på en gård. I høysesongen er det hektiske dager. Nevropatien hemmer henne og påvirker gjøremålene.
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad Foto: Gry Traaen
  > I 2018 var Elisabeth Frogner fra Bærum mye sliten. Hun var småbarnsmor i full jobb, og det kunne jo forklare saken. Men siden tanten hadde gått bort av kreft et par år før, og moren også hadde fått diagnosen, kjente hun på at det var lurt å sjekke det ut. Elisabeth fikk time hos fastlegen.
  > – Jeg hadde jo kjent på et par kuler i brystet, men siden jeg hadde ammet to barn, tenkte jeg at det kunne være melkekjertler. Men fastlegen kjente noe der og da, og jeg ble sendt til mammografi, forteller hun. Måtte være sterk for barna
  > Hun ble undersøkt på Drammen sykehus, og det viste seg at Elisabeth hadde hele fem svulster i bystene. Den ene var så stor som 11 centimeter. Hun måtte fjerne det venstre brystet og fikk innlagt protese under huden. Deretter fulgte fem måneder med cellegiftbehandlinger og 15 strålebehandlinger. I 2021 måtte hun også fjerne det høyre brystet.
  > – Det var jo veldig tøft, men samtidig måtte jeg være sterk for barna.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Elisabeth fikk behandling med Taxol, et medikament som er kjent for å kunne gi senskader
  > Nevropati
  > Nevropati, perifer nevropati eller polynevropati er ulike ord for tilstander som prikking, nummenhet, nedsatt følsomhet og brennende smerte i hender og føtter og kan være en seneffekt etter noen typer cellegiftbehandling.
  > Omtrent 40-50 prosent av alle som mottar disse typene cellegift får nevropati, og det vedvarer hos rundt 10 til 15 prosent.
  > Cellegiften Paclitaxel kan skade området rundt spesielt de lengste nervene som går til fingre og føtter.
  > (*Kilde: Uptodate.com, Pub Med https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29036361/, Anders Bonde Jensen, professor ved Aarhus Universitetshospital og Bente Gysland Hjemlestad, kreftsykepleier ved Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken.*)
  > som nevropati. Dette opplevde også Elisabeth, og hun måtte avslutte cellegiftbehandlingen tidligere enn planlagt på grunn av sterke nevropatiplager.
  > – Det startet med prikkefølelse og smerter under føttene, og etter hvert begynte det å bevege seg oppover mot knærne. Jeg startet behandlingen om sommeren, og det jeg merket veldig godt var at jeg mistet følelsen i fingertuppene hvis jeg skulle hente noe i fryseboksen, sier hun.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev Startet etter andre kuren
  > 40-åringen merket nevropatien allerede etter den andre behandlingen, og etter den fjerde ble det merkbart verre. Symptomene var så kraftige at Elisabeth måtte bruke kjølestrømper under cellegiftkurene. Dette brukes i noen tilfeller under cellegiftbehandling, for å forebygge hudskader og nevropati.
  > – Siden jeg hadde to typer brystkreft, fikk jeg to forskjellige typer cellegift. Nevropati er en vanlig senskade når man får behandling med Taxol. Det er jo individuelt hvordan man tåler det, og det er ikke alle som reagerer som meg, forteller hun.
  > Elisabeth liker å jobbe ute når været er tørt og godt. Er det er rått og kaldt, har hun allerede sterke smerter før hun har stått opp.
  > Smertene ble verre og verre, og rett før den niende cellegiftkuren hadde Elisabeth så sterke smerter at hun ikke lenger klarte å stå oppreist.
  > – Det holdt ikke en gang med 1000 mg paracet, jeg måtte ta morfintablett, og til og med da varte smertene i et døgn.
  > Egentlig skulle hun hatt 12 kurer av cellegiften, men i samråd med legen ble det bestemt at hun måtte gi seg etter nummer ni grunnet de omfattende nevropatiplagene. Hemmende
  > Elisabeth ble kreftfri av de ni behandlingene, men har fortsatt med antistoffer og antihormonelle medisiner. Nevropatiplagene forsvant heller ikke selv om behandlingen ble avsluttet. I tillegg er hun mye plaget med fatigue og har utfordringer med hukommelsen.
  > Elisabeth Frogner (40)
  > Hadde hormonsensitiv kreft og HER2-positiv kreft.
  > Har samboer og to barn på 13 og 9 år.
  > Markeds- og kommunikasjonskonsulent i Norsk cøliakiforening.
  > Hobbyer er trening, baking og jakt med jakthunden Dixi.
  > – Jeg har mye smerter, og får ikke trent som jeg pleide. Smertene påvirkes av både været og daglig aktivitet, så hverdagen min er egentlig ødelagt på grunn av dette. Hvis det er fuktig vær, eller om jeg går langt, så øker plagene. Da begynner jeg å halte og klarer ikke bøye meg, forteller hun.
  > Elisabeth blir fort kald på grunn av nevropatien. Derfor går hun alltid med dobbelt sett med ull på hendene og føttene om vinteren.
  > – Jeg bruker ullvotter, men fingrene blir blå likevel, og jeg mister følelsen i fingertuppene. Påvirker familielivet
  > Elisabeth har kontorjobb, og hun merker at beina blir stive når hun sitter lenge. Samtidig kan hun ikke ha en jobb der hun må stå eller gå mye, til tross for at hun alltid bruker gode sko med demping.
  > – Det hemmer meg fordi jeg blir litt låst med tanke på hva jeg kan jobbe med.
  > Hvis været er fuktig, eller om hun går langt, begynner hun å halte og klarer ikke bøye seg. Hunden Dixi er en jakthund, og er en blanding mellom beagel og Drever.
  > De to barna er nå 9 og 13 år, og Elisabeth er mye på farten med dem. Senskadene påvirker også familielivet og hvilke aktiviteter de kan delta på.
  > – Er jeg på storbyferie med barna og går mye på asfalt, så må jeg ta en del smertestillende etterpå. Og på det verste er det ingenting som hjelper. Da går det også utover søvnen. Jeg sliter med å sove hvis jeg ikke tar sterke smertestillende, sier hun. Dårligere livskvalitet
  > 40-åringen er lei seg for at livet er så forandret. Livskvaliteten er betraktelig dårligere etter brystkreften. Senskadene påvirker det mentale, og Elisabeth får hjelp hos psykolog for å takle depressive symptomer og tungsinn. Hun tar også medisiner for symptomer på østrogenmangel.
  > – Selv om jeg vet jeg kommer til å slite med dette lenge, prøver jeg å tenke positivt og jeg er glad for at jeg lever, selv om det ikke er slik jeg håpet. Jeg har alltid vært aktiv og vært mye på farten, noe som både fatiguen og nevropatien hemmer meg fra å være. Jeg må jo leve med denne senskaden resten av livet, og det er jo trist siden jeg er så ung. Jeg lever med det, men på en kjip måte, sier hun.
  > Elisabeth ble behandlet med Taxol, og måtte avslutte behandlingen tidligere enn planlagt på grunn av sterke nevropatiplager. En plagsom seneffekt
  > – Nevropati er en vanlig og plagsom seneffekt som mange får etter noen typer cellegiftbehandling. Det kan føre til dårligere livskvalitet på grunn av smerter og nedsatt funksjon, sier Bente Gysland Hjemlestad, kreftsykepleier ved Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken https://sorlandets-rehab.no/ (bildet).
  > Hun forteller at det er stor variasjon i hvordan den enkelte pasient opplever nevropati. For noen begrenser det seg til nummenhet i fotsålene eller fingertuppene, mens andre også får smerter i beina. Hos noen er smertene så store at det kan forstyrre søvnen.
  > – Nevropati kan gi smerter fra nerver i leggen, og prikking og nummenhet i fotsåler og hender. Det kan også gi nedsatt følsomhet og brennende smerte. I alvorlige tilfeller kan det føre til muskelsvakhet, ustø gange, problemer med å gå i trapper, snublende gange og nedsatt kraft til å bøye beinet, opplyser kreftsykepleieren. Trening har positiv effekt
  > Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken er et av mange rehabiliteringssentre i Norge som hjelper kreftpasienter i ulike faser av sykdomsforløpet.
  > – Mange som sliter med nevropati opplever gradvis bedring, og det finnes flere tiltak som kan settes i gang for å bedre funksjonen. Blant annet har forskning vist at trening har en positiv effekt både underveis og etter cellegiftbehandlingen, sier Hjemlestad.
  > Hun forteller at nevropati kan inntreffe når som helst i behandlingsforløpet, men at det sjelden forekommer tidlig i behandlingen. Som regel dempes symptomene etter hvert, men for noen kan det bli en kronisk tilstand. Nevropati regnes som en seneffekt dersom det varer mer enn ett år etter endt cellegiftbehandling.
  > – Før diagnosen stilles er det viktig å utelukke om det kan være andre årsaker til plagene. Om du fremdeles får cellegiftbehandling når nevropatien debuterer, er det viktig å gi beskjed om det. I slike tilfeller kan det nemlig være aktuelt å endre cellegiftdosen, eller stoppe behandlingen tidligere, forklarer hun.
  > Hjelp mot nevropati
  > På landsbasis er ulike tilbud lokalisert til helseforetak, private institusjoner og utdanningsinstitusjoner.
  > Tilpasset trening alene eller i gruppe. For eksempel Aktiv mot kreft, Frisklivssentralen, Vardesenter, lokal fysioterapeut og så videre.
  > På rehabiliteringssentrene jobber fagpersoner tett sammen med pasienten og utarbeider gode rehabiliteringsmål.
  > Kreftkoordinator kan hjelpe med å finne et godt tilbud, og fastlegen kan bidra i søknadsprosessen.
  > (*Kilde: Sykepleien.no og Bente Gysland Hjemlestad, kreftsykepleier ved Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken*) – Bruk hender og føtter
  > Det finnes flere ting du selv kan gjøre som kan minske plagene. Det er lurt å unngå å fryse på hender og føtter. Mange opplever nemlig at ubehaget forverres ved kulde. Ikke minst er det viktig å unngå røyking, høyt alkoholforbruk og det å sitte med beina i kors.
  > Unngå røyking, høyt alkoholforbruk og det å sitte med beina i kors.
  > – Det er lurt å bruke sokker og sko som ikke klemmer. Velg gjerne sko med god demping. Dersom du er ustø, kan det være en idé å bruke sko eller tøfler innendørs. Det gjør deg mer stødig og kan hindre fall, sier Hjemlestad.
  > Rådet er at hender og føtter brukes selv om det kan oppleves ubehagelig. Gå gjerne barbeint som sommeren og hold gjerne på med håndarbeid. Begge deler kan gjøre motorikken bedre. Mental trening
  > Fotbad og fotmassasje kan ha en lindrende effekt hos noen, det samme kan bading i varmtvannsbasseng.
  > – Dersom du har hevelser, kan støttestrømper eller hansker lindre. Det finnes også medisiner som kan hjelpe mot nervesmerter, så dette kan du prate med legen om hvis det er aktuelt for deg, råder hun.
  > Ikke minst er fysiske øvelser viktig for å få bukt med nevropatiplagene. Både balanseøvelser og tøying er aktuelt. Det er nemlig viktig å styrke områder med nedsatt følelse, og ikke minst er det lurt å få i gang blodsirkulasjonen.
  > Mentale øvelser er også essensielt for nevropatipasienter.
  > – De som deltar på gruppeopphold hos oss får tilbud om kurs i kognitiv terapi i form av ACT, som står for aksept- og verdibasert adferdsterapi. Her handler det om å lære mentale ferdigheter for å håndtere det som er vanskelig på en bedre måte. Det handler om å kunne leve bedre med det som er plagsomt, blant annet gjennom øvelser i oppmerksomt nærvær, forteller Hjemlestad. Forskes mye på i Danmark
  > – Mange kvinner sliter med senskader som nevropati etter brystkreftbehandling, og dette har vi forsket mye på i Danmark. At det er mer forsket på i Danmark enn i Norge, er nok litt tilfeldig og har mye å gjøre med at vi har hatt et forskningsmiljø på senskader her på sykehuset, sier Anders Bonde Jensen, professor og overlege ved kreftavdelingen på Aarhus Universitetshospital (bildet).
  > Hans forskerteam har gjort flere studier på omfanget av problemet. Blant annet har de utført en randomisert undersøkelse av effekten mindfulness har på smerteopplevelsen https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27325850/ hos pasienter som blir behandlet for brystkreft.
  > – Vi fant blant annet ut at 44 prosent av de pasientene som ikke hadde nevropatiplager før de startet behandling med Docetaxel, hadde symptomer ett år etter avsluttet behandling.
  > I studien av mindfulness fant vi ut at gruppen som fikk tilbudt mindfulness, opplevde at smerter og sanseforstyrrelser var mindre belastende etter avsluttet behandling, og at effekten så ut til å vare.
  > – Vi har nettopp avsluttet datainnsamlingen til en stor landsdekkende studie der vi har testet om bruk av kuldehansker og sokker kan redusere nevropatiplagene etter behandling med Paclitaxel. Kan bli kronisk
  > Han forteller at noen er så plaget at de må avslutte behandlingen før tiden, men at det er individuelt hvor mye cellegift som tåles. For noen vil det imidlertid være nødvendig å redusere dosen eller stoppe behandlingen.
  > – For noen blir det en kronisk tilstand og risikoen for bivirkninger ved cellegiftbehandlingen må være akseptabel i forhold til gevinsten. Her er det avgjørende at beslutningene tas i fellesskap mellom pasient og lege, påpeker Jensen.
  > For noen pasienter blir det imidlertid nødvendig å fortsette den planlagte behandlingen med cellegift, eventuelt bruke en annen kombinasjon.
  > – I Danmark gir vi nå fire serier med Taxanholdig cellegift, det samme som i Norge. Har pasienten mye plager med nevropati er det viktig at behandlingen tilpasses den enkelte.
  > (*Kilder: Kreftforeningen, kreftlex.no, sykepleien.no, Pub Med https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26529271/ og Journal of Cancer Survivorship*)
  > Les også: Fatigue – finnes det råd? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fatigue-finnes-det-rad

- [– Du kan se det når hetetoktene inntreffer](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/du-kan-se-det-pa-meg-nar-hetetoktene-inntreffer): Veronica Olsen kom i medisinsk overgangsalder etter brystkreftbehandling, noe hun beskriver som en «overgangsalder på speed».
  > ![Kvinne lukker øynene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316418-1743418735/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/3_GD8A7113b.jpg%20%28large%29.webp )
  > Veronica er ufør etter mange år som pedagogisk leder i barnehage. Nå bruker hun tiden på å ta vare på seg selv. Hun sliter med mange senskader etter kreftbehandlingen.
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad Foto: Gry Traaen
  > – Jeg startet tidlig med å kjenne på svettetokter. Det var ganske så ubehagelig, og etter hvert kom hetetoktene både dag og natt, forteller Veronica Olsen (46) fra Sandefjord.
  > Etter at hun fikk påvist hormonsensitiv kreft i venstre bryst i november 2022, måtte hun gjennom fire cellegiftkurer, brystbevarende kirurgi og 23 runder med stråling. I tillegg står hun på hormonblokkeren tamoksifen, som har satt henne i medisinsk overgangsalder. Den minste lille anstrengelse fører til at Veronica får kraftige hetetokter, etterfulgt av intens svetting. Uro, stress og lite søvn trigger også varmefølelsen i kroppen.
  > – Du kan se det på meg når hetetoktene inntreffer. Først blir jeg rød i kinnene, og etter hvert blir hele fjeset knallrødt. Jeg pleier derfor å si ifra til de rundt meg når jeg kjenner at hetetoktene er på vei, forteller hun.
  > Veronica understreker betydningen av å ha en god fastlege i første linje, og sier selv at hun føler seg heldig som har fått støtten hun trenger. Oppdaget en kul
  > Veronica tar imot Athene hjemme, i en lys og trivelig enebolig i Lystadskogen utenfor Sandefjord sentrum. Hun serverer kaffe og boller, mens den enorme hunden Mounty (4) svinser rundt oss. Hunden er til trøst og glede i en ellers tung hverdag.
  > Les også: Spørsmål og svar om medisinsk overgangsalder https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-3007
  > Det var i september 2022 at Veronica oppdaget en bitteliten kul i venstre bryst og ble henvist til mammografi. Hun ble diagnostisert med hormonfølsom, Her2-negativ brystkreft, som stimuleres av østrogen og progesteron.
  > – Jeg fremsto nok ganske rolig, jeg var rett og slett avskrudd mentalt. Rundt tre uker etterpå lå jeg på operasjonsbordet for brystbevarende operasjon, forteller hun.
  > Veronica Olsen (46)
  > **Helse:** Hatt hormonfølsom Her2-negativ brystkreft
  > **Familie: **Samboer og to døtre på 16 og 19 år.
  > **Jobb:** Ufør, var tidligere pedagogisk leder i barnehage
  > **Hobby:** Strikking, skriving og hagearbeid
  > Prøver av svulsten viste at hun også måtte ha cellegift. Etter to runder med cellegift begynte håret å falle av. For hver runde ble Veronica dårligere og dårligere. I tillegg måtte hun starte på hormonbehandling med medikamentet tamoksifen, som binder seg til østrogenmottakere i brystkreftceller og blokkerer østrogenets mulighet til å stimulere kreftcellene.
  > – Jeg ante ikke hva som traff meg da jeg havnet i medisinsk overgangsalder under hormonbehandlingen, sier hun.
  > Behandling med tamoksifen
  > Cirka 80 prosent av brystkreftsvulster er hormonfølsomme. Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller. Tamoksifen er et medikament som binder seg til østrogenmottakere i brystkreftceller og blokkerer østrogenets mulighet til å stimulere. Tamoksifen gis kun til pasienter som har hormonfølsom brystkreft.
  > 46-åringen synes ikke det er rart at kvinner føler seg ensomme etter brystkreftbehandling. Hun opplever ikke at hun har fått god nok informasjon og oppfølging om senskadene for å stå trygt i det, og vite hva som kan forventes av plager.
  > – Det er altfor lite fokus på overgangsalder generelt, og kvinner opplever denne fasen veldig ulikt. I mitt tilfelle inntraff jo overgangsalderen veldig plutselig, og jeg vil egentlig beskrive det som «overgangsalder på speed», sier hun.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > Fra én dag til en annen var kroppen i ferd med å endre seg i ekspressfart.
  > – For «friske» kvinner i menopause finnes det medikamenter for å redusere ubehaget. Dette er medisiner som står på svartelisten for oss med hormonsensitiv brystkreft. Vi kan ikke bare klistre et hormonplaster på armen, sier Veronica.
  > Bivirkninger ved tamoksifenbehandling
  > hetetokter, økt svetting, væskeansamlinger i kroppen, vektøkning og tynnere hårmanke. Noen opplever lett kvalme/ubehag. Da kan det hjelpe å ta tamoksifen om kvelden.
  > De fleste menstruerende kvinner vil miste menstrasjonen eller oppleve uregelmessige menstruasjoner.
  > Mange menstruerende kvinner opplever utflod fra skjeden og kløe. En del kvinner som har passert overgangsalderen kan oppleve fortykkelse av livmoren. Dette er ufarlig.
  > (*Kilde: kreftlex.no*)
  > Den store hunden Mounty, som er en grandanois, har vært en god støtte for Veronica i en tung tid. Hun og samboer James har vært et par i 25 år. Kognitiv svikt
  > I tillegg til de plagsomme hetetoktene, søvnproblemer, leddsmerter og nevropati, er den kognitive svikten noe av det Veronica opplever som mest vanskelig. Dårligere korttidsminne og konsentrasjonsevne opplever hun daglig. Hun blir fort distrahert og glemmer mye.
  > Det er ikke uvanlig at Veronica detter ut midt i en samtale.
  > – Folk som kjente meg før, kan nok føle seg mindre sett. Det er så viktig å få fram at jeg er opptatt av dem og bryr meg. Dette er bivirkninger av kreftbehandling og ikke en manglende interesse for folk. Jeg er genuint opptatt av å se mennesker.
  > Behandling med aromatasehemmere ved brystkreft
  > Aromatasehemmere er medikamenter som reduserer produksjon av østrogen. Nivået av østrogen blir svært lavt og de hormonfølsomme brystkreftcellene får derfor liten stimulering, mister evnen til videre vekst og går til grunne.
  > Det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) stimulerer til vekst av brystkreftceller ved å binde seg til østrogenmottakere i brystkreftceller.
  > Aromatasehemmere gis til kvinner som har passert overgangsalderen og har hormonfølsom brystkreft.
  > (*Kilde: kreftlex.no*)
  > Ikke minst har det vært utfordrende å oppleve hyppige humørsvingninger. Hun har blitt mye mer flat i humøret, og til tider ganske mørk.
  > – Det er et vondt sted å være. Jeg skriver dagbok, og på den måten får jeg bearbeidet tanker og følelser, forteller hun. Planlegger energibruk
  > Veronica fikk også fatigue etter kreftbehandlingen, noe hun beskriver som en sykelig form for slitenhet. En utmattethet som gjør at hun hverken orker å reise seg for å lage mat eller gå på do, selv om hun må. Hun har behov for å være mye alene, og aller helst i stillhet.
  > – Jeg har alltid hatt behov for alenetid, men nå er behovet mye større. Ubehaget kommer raskere, energien tappes fortere. I tillegg er jeg sensitiv for støy, og bare det å ta ut av oppvaskmaskinen er en utfordring.
  > Veoza
  > Det nye preparatet veoza (fezolinetant) er en NK3 reseptorantagonist. Dette er et ikke hormonelt medikament som virker i et område i hjernen som styrer temperaturregulering. Det betyr at man ikke opplever hetetokter og nattesvette, som igjen vil gjøre at man sover bedre og forhåpentligvis slippe mye av de kognitive plagene ved østrogenmangel. Det er søkt om godkjenning for kvinner som har gjennomgått behandling for brystkreft. Per i dag må man vurdere forskrivning individuelt. Dette medikamentet er dyrt, ca. 836 kroner per måned, så håpet er at det vil være mulighet for blå resept forskrivning i fremtiden.
  > (*Kilde: Ida Waagsbø Bjørntvedt*)
  > Energien passer hun på å fordele for å ha nok til familien. Hun går med pulsklokke som måler søvn og puls, og hun kan se at energien tappes. Klokken gjør at hun i større grad kan stole på sine egne opplevelser av energitap.
  > – Pulsklokken avslører når jeg blir stresset og sliten. Jeg får varsel når pulsen blir for høy. Den er et viktig verktøy for å planlegge energiøkonomisering. Jeg har blitt god på prioriteringer.
  > Veronica er glad i å strikke og skrive dikt, som hun legger på Instagram under taggen @Alt_og_ingenting_poesi. Det har blitt som terapi for henne. – Jeg elsker ordenes kraft og betydning, sier hun. Kunnskap er trygghet
  > Veronica var ferdig med aktiv kreftbehandling i mai 2023, og er nå erklært kreftfri. Hun er forespeilet å måtte gå på hormonbehandlingen tamoksifen i ti år framover. Hun kommer derfor ikke til å bli kvitt plagene relatert til overgangsalderen på veldig lenge.
  > – Ti år er jo veldig lang tid å leve med bivirkninger som forringer livet her og nå. Derfor er jeg så utrolig opptatt av å finne de gode løsningene. Kunnskap er nummer én, hva er det som forårsaker plagene og smertene mine.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Hun mener kunnskap er trygghet og kan skape en ro. Det er viktig å se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å få det bedre. Trening og et kosthold som gir kroppen det den trenger er selvsagt viktig. Det samme er å ta valg som gjør livet bedre. Det kan for eksempel være hvile og oppmerksomt nærvær.
  > Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse Deaktiveres ved overgangsalder
  > – Produksjon av kjønnshormonene våre styres fra en del av hjernen som heter hypofysen. Hypofysen sender ut signalhormonene follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som sendes ut i blodbanen for respons fra eggstokkene, forklarer Ida Waagsbø Bjørntvedt.
  > Hun er gynekolog ved å CMedical og på Ullevål sykehus, og har spesialisert seg på kvinner med eggstokksvikt før 40 år (POI), tidlig overgangsalder og andre hormonforstyrrelser.
  > – Eggstokkene produserer igjen østrogen, testosteron og progesteron etter beskjed fra disse hormonene, forteller hun.
  > Kvinner, ikke-binære og transmenn har mottakere for østrogen i hele kroppen, og det er rikelig med østrogen både i hjernen, skjelettet, hjerte og kar, hud, hår, urinblære, skjede og slimhinner og tarmer.
  > – Det er derfor en menstruasjonssyklus ofte gjør at en kvinne kan få ulike symptomer gjennom en syklus. Ved puberteten blir disse mottakerne aktivert og ved overgangsalder deaktivert alt etter konsentrasjonen av østrogen i kroppen vår, forteller hun. Medisinsk overgangsalder
  > – Ved medisinsk overgangsalder og bruk av tamoksifen stopper egentlig ikke kroppen segen produksjon av østrogen, men tamoksifen er en form for antiøstrogen og gjør at hormonet ikke kan binde seg til mottakere rundt i kroppen. Det gis for at ikke kreftsvulsten i brystet, som jo er hormonsensitiv, skal få vokse og utvikle seg videre. Det betyr at du brått får en tilstand som om du er i overgangsalder, fordi østrogenet ikke kan binde seg og gjøre jobben sin på andre hormonsensitive celler i kroppen, forteller gynekolog Ida Waagsbø Bjørntvedt.
  > Ida Waagsbø Bjørntvedt
  > Er gynekolog ved CMedical og Ullevål sykehus, og har spesialisert seg på kvinner med eggstokksvikt før 40 år (POI), tidlig overgangsalder og andre hormonforstyrrelser.
  > Det samme skjer for de brystkreftpasientene som må fjerne eggstokkene. Da stopper produksjonen i eggstokkene brått, og pasientene kommer umiddelbart i overgangsalderen.
  > – I tillegg er noen typer cellegift ødeleggende for eggstokkvevet, noe som fører til at eggstokken mister sin hormonproduksjon, forteller gynekologen.
  > Hun legger til at kvinner som har genetisk predisposjon for brystkreft og eggstokkreft (BRCA1/2), men som ikke har hatt brystkreft, kan etter forebyggende fjerning av eggstokker og bryster få tilbud med hormonbehandling.
  > Trygt å bli gravid
  > Bjørntvedt forteller at det for kvinner under 40 år er ekstra utfordrende å komme i medisinsk overgangsalder, fordi noen av disse prøver å få barn.
  > – Noen kvinner vil ha et ønske om å bli gravide når de bruker for eksempel tamoksifen. Det vil da være nødvendig å diskutere dette med onkolog for å få en individuell vurdering. En ny, norsk studie viser at man da må ta en pause i behandlingen for å kunne bli gravid. Enkelte vil ha behov for å få hjelp til å bli gravide under behandlingspausen.
  > Det er altfor lite fokus på overgangsalder generelt, og kvinner opplever denne fasen veldig ulikt.
  > Gjennomsnittsalderen for overgangsalder er 52 år. Det betyr at noen kvinner som behandles med tamoksifen forblir i overgangsalder etter endt behandling. Hos yngre pasienter kan menstruasjonssyklus komme tilbake etter endt behandling, men det gjelder ikke alle. Det er derfor viktig at yngre kvinner får en individuell vurdering om de skal tilbys å fryse ned egg før oppstart. Dette gjøres i samråd med onkolog og henvisning vil i så fall sendes til offentlig IVF-avdeling. Kosthold og trening
  > Det er viktig at alle kvinner som går gjennom medisinsk overgangsalder får veiledning om kosthold og trening. Slike livsstilstiltak vil hjelpe en stor andel av pasientene.
  > – Alle kvinner som er under eller ferdige med kreftbehandling burde få veiledning av ernæringsfysiolog med kompetanse på hormonmangel, sier gynekologen.
  > Riktig trening vil også kunne hjelpe mange pasienter, både under og etter behandling.
  > Noen kvinner vil trenge behandling for benskjørhet, og ernæringsfysiologer kan veilede hvordan kosthold kan forebygge muskelmassetap som sakropeni og hva man selv kan gjøre for å styrke skjelettet.
  > Tap av seksuallyst er et annet tema det er viktig å snakke med legen om. Om dette oppleves som et problem, er det er lurt å forhøre seg med onkologen slik at man kan få tilbud om samtale med sexolog.
  > Les også: Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/over-halvparten-av-brystkreftoverlevere-er-seksuelt-inaktive
  > Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin, holder på med doktorgrad om overgangsalderen og har skrevet boken Overgangskraft. Foto: Anita Sælø – Vær åpen om plagene
  > – Det er tøft å både ha brystkreft og komme i medisinsk overgangsalder på samme tid, sier lege og forsker, Marianne Natvik.
  > Hun oppfordrer deg som strever til å si ifra om hvordan du har det. Vær åpen med de rundt deg, og med kreftlegen og fastlegen, som ved behov kan henvise til psykolog. Dette kan gjøre at du ikke føler at du står alene i situasjonen.
  > – Prøv å finne et lag rundt deg som du kan lene deg på når det er vanskelig. Snakk om det som plager deg med legene. Og ikke gi deg, for det er mye hjelp å få, oppfordrer Natvik.
  > Hun tror åpenhet er viktig, for om vi holder ting skjult eller skammer oss over det vi opplever, kan alt bli større.
  > Om vi holder ting skjult eller skammer oss over det vi opplever, kan alt bli større.
  > – Det er ofte flere som opplever det samme, så oppsøk støtte i et fellesskap og del med andre hvordan du har det. Gode relasjoner er utrolig viktig for helsen vår generelt, og blir kanskje ekstra viktig når sykdom rammer. Søvn og pauser
  > Faktorer som kosthold, bevegelse, søvn og pauser kan påvirke hvordan overgangsalderen oppleves, i tillegg til hvordan vi bruker tiden vår og hvem vi er sammen med. Generelle kostholdsråd som å spise variert med mye grønt og frukt i regnbuens farger, spise mer fisk og magert kjøtt, gjelder selvsagt. Aktivitet og styrketrening gir også mange fordeler, både for humøret, søvnen, skjelett og muskelmassen.
  > – Men legg listen der du opplever mestring. Den viktigste treningen er den du gjennomfører. Begynn med det du klarer, så er det enklere å øke på etter hvert.
  > Å sette av tid gjennom dagen for pauser og hvile, er klokt.
  > – En kropp med symptomer, som går gjennom kreftbehandling, trenger ekstra mye ladetid. Planlegg hvile på samme måte som du planlegger aktiviteter, og legg det inn i kalenderen din, råder hun.
  > Hvordan du bruker dagen din klokt, vet du best. Det å finne lommer med tid der du puster med magen og gjør ting som gjør deg glad, gir påfyll. Det kan gi en styrke å klare å se de små tingene som er bra i livet.
  > – Prioriter søvn, selv om det kan være vanskelig når du plages av nattesvette og uro. Hvis søvnen er dårlig, er det lurt å ta det opp hos fastlegen. Ved nedstemthet eller depressive symptomer vil det å prate med noen, ofte hjelpe. Noen ganger kan antidepressiva gi det lille løftet som skal til for å lysne tankene litt og kanskje øke lysten til å gjøre ting som gjør livet litt lysere, avslutter Natvik.
  > Les også: Sliter du med kronisk trøtthet etter brystkreft? https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sliter-du-med-kronisk-trotthet-etter-brystkreft

- [Senskade: Når hjernen svikter](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nar-hjernen-svikter): Mange sliter med hukommelsen og konsentrasjonsevnen etter kreft.
  > ![Illustrasjon av en kvinnes hode](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316510-1744187977/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Kognitive%20plager_kuttet.jpg%20%28large%29.webp )
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen, @rodfloyel
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > *– Hva vil det si å ha kognitive plager? *
  > – Det handler om utfordringer med hukommelse, konsentrasjonsevne, hvordan ordlegge seg og evnen til å strukturere og planlegge hverdagen. Dette er hjernefunksjoner som er viktige i hverdagen vår og i jobbsammenheng. Hvis vi blir veldig stresset, bekymret, redde eller har sovet dårlig, kan vi oppleve at slike funksjoner påvirkes midlertidig.
  > *– Er det biologiske årsaker til kognitive plager etter kreftbehandling?*
  > – Dette er ikke sikkert dokumentert i dagens forskning. Mange brystkreftpasienter forteller om kognitive plager under og etter kreftbehandlingen, som at det er vanskelig å huske ting eller konsentrere seg.
  > Tone Skaali
  > Psykiater og seksjonsleder for psykososial oppfølging og rehabilitering, Kreftklinikken, OUS
  > I tillegg til medikamentell kreftbehandling får mange brystkreftpasienter en endret hormonstatus som følge av behandlingen. Her trengs det mer kunnskap.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Er kognitive plager en midlertidig seneffekt, eller kan det også bli kronisk?*
  > – Pasienter rapporterer at problemene er mest uttalt under og rett etter behandling og at de gradvis blir borte, men noen rapporterer om at plagene varer over lengre tid. Her er det store forskjeller.
  > Øv deg på å være sosial, prat med andre og vær med på ting.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > *– Hva kan man gjøre for å bedre tilstanden? *
  > – Tren opp din kognitiv funksjon. Trim hjernen med kryssord, sudoku eller strikking, og les litt. Øv deg på å være sosial, prat med andre og vær med på ting. Fysisk trening, psykologisk mestringshjelp og stress-reduserende tiltak, som å gå en tur i skogen, kan også hjelpe. Rehabiliteringsopphold kan være nyttig for å få mestringshjelp. Har du kognitive plager som vedvarer i lang tid, kan du snakke med fastlegen eller kreftlegen og høre om du kan henvises til et rehabiliteringstilbud. Tiden er som regel også en god hjelper. Når man har kommet seg fysisk og mentalt etter kreftsykdommen, vil man som oftest merke at de kognitive funksjonene også blir bedre.
  > Les også: Tiltak som kan hjelpe mot kronisk trøtthet https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fatigue-finnes-det-rad

- [Å jobbe er god medisin ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/jobben-er-god-medisin): – Det er godt å delta i samfunnet og føle at jeg har betydning for andre. Det er viktig også for å bli frisk, sier lege Hilde Rygh Hjorthen. Hun føler seg heldig som kan jobbe.
  > ![Kvinne lener seg på hendene på bordet og smiler mot kamera.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316645-1745910049/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/6_Hilde_Foto_GryTraaen_GD8A7358.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Marit Aaby Vebenstad Foto: Gry Traaen
  > En oktoberdag i 2022 oppdaget Hilde Rygh Hjorthen fra Vinterbro at kulen hun hadde kjent i brystet det siste halve året, hadde blitt tydeligere. Det var som om hun «oppdaget den på ny». Var det en kul, eller var det kjertelvev?
  > – Kuler kan jo komme og gå litt i syklus. Og så gikk den vel i glemmeboka. Jeg fikk mannen min, som også er lege, til å kjenne, og vi ble enige om at kulen burde sjekkes ut, sier 51-åringen, som jobber som fastlege i Ski.
  > Som lege vet hun at det kan være greit å se an litt, for kuler kan jo forsvinne. Men når kulen består, bør det sjekkes ut.
  > – Kulen var ikke endret i størrelse eller form. Den ble værende og da måtte den sjekkes, sier Hilde, mens hun holder godt rundt kaffekoppen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Hun sitter i sofaen i den lyse, hyggelige eneboligen. Det er fyr i peisen, blomster på bordet og strikketøyet ligger framme. Katten Morty lusker rundt, før han tar turen ut i hagen.
  > Det rosa sjalet var en del av en «bli frisk-kurv» fra Hildes venninne. Her var det både strikketøy, ukeblad og en twistpose. Skjønte at det var kreft
  > Siden det var høstferie, ville ikke Hilde belemre kollegaene med å få henvisning til spesialist, så hun henviste seg selv til pakkeforløp for brystkreft, som innebærer mammografi, ultralyd og nålebiopsi. Hilde fikk time til mammografi, og da hun møtte opp, hadde hun en sterk mistanke om at det var brystkreft.
  > – Den hadde jo vært der så lenge, så jeg var innstilt på beskjeden jeg kom til å få, sier hun.
  > Heller ikke radiologen klarte å kjenne den med én gang, men ultralyden viste funn, og Hilde så på radiologens ansiktsuttrykk at det ikke var gode nyheter. Hun var temmelig sikker på at det var en ondartet kul. Hilde fikk vite at hun hadde HER2-negativ brystkreft, som var hundre prosent østrogen- og progesteronsensitiv.
  > Hilde Rygh Hjorthen (51)
  > **Familie:** Gift med Kjetil, sammen har de tre barn
  > **Studie:** Medisin
  > **Arbeid:** Har siden 2007 jobbet som fastlege og daglig leder på Storsenteret legekontor i Ski.
  > Fikk påvist HER2-negativ brystkreft i oktober 2022. Er i dag kreftfri.
  > – Jeg er egentlig en rolig type, men den første uken var en liten berg- og dalbane i følelser og tanker. Jeg ble likevel aldri veldig redd. Vi fortalte det til våre tre barn med én Foto: Privat 4 gang. Jeg tenkte at de ikke skulle lure på noe om vi oppførte oss annerledes, forteller hun. Operasjon og stråling
  > Hilde ble operert 4. november. Siden hun har hormonsensitiv kreft, fikk hun også tamoksifen.Hun tok en prosigna test, som er en gentest som brukes for å avgjøre om brystkreftpasienter behøver tilleggsbehandling av cellegift. Hun slapp cellegift, og etter forholdenee føler hun seg heldig som har hatt lite bivirkninger av behandlingen.
  > – Formen har stort sett vært grei. Jeg ble operert på en fredag og jeg var på jobb igjen onsdag uken etter. Jeg er ikke så glad i å være borte fra jobb, så jeg var heldig sånn sett.
  > Hilde jobber som fastlege og jobber gjerne hjemme på kveldene. Hun er glad i å jobbe og får energi av å være i aktivitet. Tilbake i jobb
  > I januar startet Hilde med fem ukers strålebehandling. Hun prøvde å gjøre det beste ut av det. Hun sto opp tidlig om morgenen og trente styrke, før hun spiste frokost og dro til sykehuset.
  > – Jeg koste meg med kaffe, Twist og et Flax-lodd da første runde var overstått, sier hun og smiler.
  > Les også: Tilbake i full jobb etter gradvis opptrapping https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/tilbake-i-full-jobb-etter-gradvis-opptrapping
  > Hilde var hundre prosent sykemeldt de tre første ukene med stråle behandling, og så jobbet hun femti prosent resten av perioden.
  > – Jeg er full av arbeidslyst, så det var helt supert for meg å komme raskt tilbake i jobb, forteller hun.
  > Den 15 år gamle katten Morty har vært kjærkommen trøst for Hilde i en periode med kreftbehandling. Han er en selvstendig katt, som egentlig ikke har tid til kos med matmor. Åpenhet var viktig
  > 51-åringen var åpen med kollegene sine etter at hun hadde fått diagnosen, mens pasientene var hun delvis åpen med.
  > – De skal få komme til meg med sitt og ikke bekymre seg eller belemres med mitt, men der det passet, så var og er jeg åpen. Jeg kjenner at jeg kan bruke min erfaring i møte med pasientene. Nå forstår jeg jo hvordan det oppleves å ha en alvorlig sykdom.
  > Om Hilde
  > Hva gjør deg glad? Å være i naturen og i aktivitet. En god klem. Smil og latter smitter. Å være med familie og venner.
  > Hva må du ha med i tur sekken? Kakao, matpakke og kvikklunsj, ulltrøye, votter, fleece og gnagsårplaster.
  > Hvordan beholder du roen? Trening, gode samtaler, strikking, turer i skogen og på fjellet, rutiner.
  > Hva er det beste rådet du har fått? Stol på at du er god nok.
  > For Hilde var det en gave å kunne gå på jobb, ha rutiner og ikke la dagen flyte, utføre konkrete oppgaver, møte kolleger og bety noe for andre.
  > – Å hjelpe andre gjør meg godt. Jeg er heldig som har fått erfare at det går an å være i jobb, også etter kreftsykdom. Det er godt å delta i samfunnet og føle at jeg har betydning for andre. Jeg tenker at rutiner, kolleger og meningsfulle oppgaver er viktig for alle også for å bli frisk, når man klarer og har mulighet til det.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > Hilde er opptatt av at vi alle har et valg om hvordan vi kan takle det når sykdom rammer.
  > – Vi kan selvsagt ikke styre det som rammer oss, men vi kan velge hvordan vi tar det. Jeg prøver å fortelle pasientene mine at de alltid har et valg om hvor fokuset skal ligge, forteller hun. Lov å synes synd på seg selv
  > Samtidig mener hun det er viktig å ta følelsene på alvor. Det er lov å synes synd på seg selv i en periode.
  > – Men prøv å ikke la perioden bli for lang. Ta et aktivt valg for å snu det, råder hun.
  > Hilde er gift med Kjetil, og sammen har de barna Oda (23), Christian (21) og Tobias (18). Aktivitet og trening gir Hilde både glede og ro i hverdagen.
  > Hilde var veldig glad for å slippe cellegift. Stort sett har hun hatt det greit etter behandlingen, men tamoksifen ga noen bivirkninger. Hun fikk betennelse i ledd og kramper i musklene. Den senskaden som imidlertid har plaget henne mest, er stråleskaden i ribbeinet. Det endte med at hun brakk ribbeinet da hun skulle løfte en koffert. I etterkant har det vært flere brudd samme sted, noe som er frustrerende for Hilde, som glad i fysisk aktivitet.
  > – Det er smertefullt, og jeg får ikke gjort de tingene jeg vil. Å være i aktivitet er det jeg setter aller mest pris på med livet mitt. Er kreftfri
  > I dag er Hilde kreftfri, og hun følges nå årlig med mammografiundersøkelse. Hun har vært i full jobb i over to år. Hun er så aktiv som hun kan, og setter fremdeles pris på reiseopplevelser, god mat og drikke.
  > – Jeg er opptatt av å beholde roen. Jeg tar én ting av gangen, og holder fokuset på «her og nå». Jeg føler meg heldig, når ting har gått så bra som det har.
  > Les også: Elisabeth fikk nevropati etter cellegift https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fikk-nevropati-etter-cellegift

- [Kari håper Norge gjør som Sverige og godkjenner brystkreftmedisinen Trodelvy ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/haper-norge-gjor-som-sverige-og-godkjenner-brystkreftmedisin): Kari (55) har uhelbredelig brystkreft og regner med at hun vil behøve Trodelvy en gang i framtiden. I dag er medisinen kun tilgjengelig for henne i det private.
  > ![Kvinne smiler mot kamera](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316674-1746006517/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/IMG_9149.jpg%20%28optimized_original%29.webp )
  > Hun synes det er trist at et så rikt land som Norge ikke vil ta seg råd til å tilby denne medisinen, som kan hjelpe alvorlig syke pasienter til bedre livskvalitet og forlenget levetid.
  > Nylig fortalte Healthtalk https://www.healthtalk.no/brystkreft/medisin-mot-brystkreft-fikk-nei-veldig-skuffet/186787 at Norske myndigheter mener brystkreftmedisinen Trodelvy koster 3,4 millioner kroner per vunnet leveår, og sier nei, mens myndighetene i Sverige mener den koster 2,2 millioner kroner, og sier ja. Prisen på selve legemiddelet, ifølge HealthTalks opplysninger, er omtrent den samme i begge land.
  > Kari Riiber Wisløff tilhører den undergruppen av brystkreftpasienter som vil være aktuell for Trodelvy. Hun håper Beslutningsforum for nye metoder kan gjøre en ny vurdering av brystkreftmedisinen slik at behandlingen blir tilgjengelig også i Norge. Kul i brystet
  > Kari fikk brystkreft i 2014.
  > – Jeg kom raskt til behandling og ble operert brystbevarende. Etterpå fikk jeg strålebehandling og gikk på tamoksifen og hormontabletter, siden brystkreften var hormonsensitiv. Jeg deltok også i EBBA II-studien, som gjorde at jeg trente før, under og etter behandling. Der fikk jeg fantastisk trening og oppfølging hos fysioterapeut, forteller hun.
  > Etter to år ble hun erklært frisk og ble fulgt opp jevnlig både av kreftlege og gjennom EBBA II-studien.
  > – I 2020 ble det dessverre konstatert spredning med fjernmetastaser. Da hadde jeg hatt tiltagende plager i et år og vært hos legen mange ganger. Det var en forferdelig diagnose å få. Men jeg hadde god effekt av behandlingen jeg fikk, og effekten varte i fire og et halvt år. Det er jeg veldig takknemlig for. En av kreftlegene ga meg fem år igjen å leve. Det er fem år siden nå, og jeg er blitt 55 år og lever fortsatt. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Kari.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Vet ikke om behandlingen virker
  > Hun har testet et par medisiner som ikke har hatt effekt etterpå, og går nå på en hard cellegift, EC 60.
  > – Når jeg har fått fjerde dose, skal de vurdere hvordan det går. Jeg tåler denne behandlingen bra, og om noen uker får jeg vite om behandlingen virker. Jeg er veldig spent på om jeg har effekt av denne cellegiften.
  > *– Vil det bli aktuelt for deg å prøve ut Trodelvy?*
  > – Det kan være noe for meg en gang i framtiden, men jeg er ikke der nå. Hvis den behandlingen jeg går på nå ikke virker, vil de se på alternative behandlinger. Jeg skulle ønske at det gikk an å ta en DNA-test som viste hvilken medisin som egnet seg for meg. Da kunne jeg ha vært spart for behandlinger som ikke har hatt effekt.
  > Etter at Kari fikk kontatert spredning med fjernmetastaser, hadde hun god effekt av behandlingen hun fikk i fire og et halvt år. Det er hun veldig takknemlig for. Kun tilgjengelig i det private
  > *– Hva tenker du om at over én million kroner skiller norsk og svensk prisvurdering av brystkreftmedisinen Trodelvy? *
  > – Det er merkelig at Norge og Sverige har landet på så ulik pris på Trodelvy. Det er trist at behandlinger som denne kun er tilgjengelig i det private, sier hun.
  > I tillegg til at Trodelvy kun er tilgjengelig for denne pasientgruppen i det private, er behandlingen også svært kostbar. Brystkreftforeningen har tidligere skrevet om pasienter som må samle inn penger eller ta opp lån for å finansiere behandling.
  > Les også: Skuffet over nei til Trodelvy https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skuffet-over-nei-til-trodelvy
  > *– Ville det vært aktuelt for deg å flytte til Sverige?*
  > – Nei, jeg kommer ikke til å flytte. Jeg har hele mitt nettverk, med familie og venner her. Hadde det vært for en periode, og behandlingen hadde gjort meg helt frisk, kunne det vært aktuelt.
  > Trodelvy
  > Det er snart ett år siden norske myndigheter valgte å si nei til godkjenning av brystkreftmedisinen Trodelvy for de med metastatisk hormonreseptor positiv, HER2-negativ brystkreft. Senere har både spesialisthelsetjenesten ved NBCG og Brystkreftforeningen sendt innspill til Nye metoder for å få innført Trodelvy til en undergruppe av pasienter som har metastatisk HER2 negativ low brystkreft. Men til tross for flere innspill og nyere forskning som viser kost-nytte effekt, står beslutningstakerne på sitt og sier nei til godkjenning. Sverige har godkjent innføring av Trodelvy for denne undergruppen.

- [Det er stadig flere som får brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/stadig-flere-som-far-brystkreft): Ferske tall fra 2024 viser at antall brystkrefttilfeller fortsetter å stige i Norge, til tross for at andre store kreftformer går tilbake.
  > ![En kvinne tar på et av brystene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316806-1747651541/Administrasjon/Ansatte/iStock_27722007_XXLARGE.jpg%20%28large%29.webp )
  > Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Det ble registrert 4251 nye brystkrefttilfeller i 2024, viser Kreftregisterets tall http://www.fhi.no/publ/2025/cancer-in-norway-2024/ fra rapporten «Cancer in Norway 2024». Av disse var det 36 menn og 4215 kvinner som fikk brystkreft. 616 kvinner og 5 menn døde av brystkreft i Norge i 2023. Risikofaktorer
  > Det er flere årsaker til at vi ser en økning i brystkreft, forklarer Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret (FHI).
  > – Vi har sett en økning de siste ti årene hos kvinner som er over 70 år. Kvinner i den aldersgruppen har endret seg mye over tid. De er blitt mer oppmerksomme og tar kontakt med legen og får undersøkt symptomer som oppstår. Økt oppmerksomhet rundt brysthelse og muligens noe økt diagnostisering, ser vi også hos kvinner over 80, forteller Ursin. Øker også hos yngre
  > Hun legger til at vi vet mindre om hvorfor brystkreft øker hos yngre kvinner.
  > – En årsak kan være at vi i større grad finner kvinner som har genetisk høy risiko for brystkreft, og at brystkreft oppdages tidligere hos noen. En annen årsak kan henge sammen med de synkende fødselstallene. Vi vet at å føde mange barn og få barn tidlig, kan være beskyttende faktorer på brystkreft. Det er en påfallende nedgang i fødselstall i Norge, og kvinner føder sitt første barn mye senere enn før, sier hun. Hormoner, alkohol og fedme
  > For kvinner over 50 kan også på livsstilsfaktorer som alkohol, fedme og menopausal hormonbehandling spille en rolle.
  > – Vi vet at alkoholkonsum har gått opp, og det samme gjelder fedme. Begge deler gir økt risiko for brystkreft hos kvinner over 50. Jeg er også bekymret for om menopausal hormonbehandling er en del av årsaken. Det er en sammenheng mellom hormonbruk blant kvinner i overgangsalderen og forekomst av brystkreft. Reseptregisterdataene viser at hormonbruken har begynt å øke igjen, og vi vet at risikoen dermed øker. Men dette må vi se mer på. Hormonbruk er definitivt en av risikofaktorene jeg har med meg, understreker Ursin.
  > Les også: Symptomer og utredning https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/symptomer-og-utredning/symptomer-og-utredning
  > Forekomsten av brystkreft har gått opp både hos de som er under 40 år og i aldersgruppen 40 til 49.
  > – Tall fra de siste 10-15 årene viser at forekomsten av brystkreft har gått opp i denne aldersgruppen. Men jeg vil likevel understreke at dette ikke er en vanlig sykdom hos denne gruppen. Forekomsten av brystkreft hos kvinner mellom 40 og 49 er omtrent halvparten så høy som hos kvinner mellom 60-69, og sjelden hos de under 40, påpeker hun.
  > Du kan lese flere tall og se grafer på kreftsidene til Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/Brystkreft/?term=.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen

- [Nå kan brystkreft bli godkjent som yrkessykdom](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/viktig-seier-for-kvinner-som-jobber-turnus): Det er flertall på Stortinget for å godkjenne brystkreft etter langvarig natt og turnusarbeid som yrkesskade.
  > ![Kvinne med stetoskop](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316830-1748428225/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/flertallforturnus.jpg%20%28large%29.webp )
  > Foto: Unsplash
  > Da det i går ble klart at Arbeiderpartiet snur og støtter forslaget om at også brystkreft inkluderes som yrkesskade, var det mange som ble glade.
  > – Dette er en så viktig dag for oss som jobber i offentlig sektor og oss som jobber i kvinnedominerte yrker. Vi tar vekk noe som er diskriminerende og som nå gir oss rettigheter, sa sykepleier Ida Høiby til Dagsavisen https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2025/05/27/en-utrolig-viktig-dag-for-likestilling/.
  > Hun fikk nylig påvist brystkreft etter å ha jobbet nattevakter i over 20 år. Høiby ble også intervjuet av TV 2 https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/setter-egen-helse-pa-spill/17747859/ på søndag. I samme sak ble også daglig leder i Brystkreftforeningen, Camilla Skare, intervjuet. Hun pekte på at kvinnehelse og kvinneyrker lenge har blitt, og fortsatt blir, diskriminert og at det er på tide at kvinner får like rettigheter og blir tatt på alvor.
  > Brystkreft har ikke vært inkludert i yrkesskadeloven i tidligere endringsforslag fra regjeringen. Sykepleiere som får brystkreft har ikke hatt muligheten til å søke om yrkesskadeerstatning.
  > Lederen i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er utrolig glad for at det er flertall for lovforslaget.
  > – Vi har kjent på risikoen i over 70 år, uten at den risikoen har blitt anerkjent. Men i dag snur det, endelig, sa hun i en tale foran Stortinget i går.
  > Det er SV som i utgangspunktet har sendt inn forslaget om nye yrkesskaderegler som med all sannsynlighet kommer til å bli vedtatt.
  > Lovforslag om yrkesskadeerstatning
  > Stortinget behandlet saken tirsdag 27. mai, men selve voteringen skjer noen dager senere. Dersom ingen snur på målstreken, er det flertall for blant annet at
  > brystkreft hos ansatte som jobber turnus og natt, kan bli godkjent som yrkessykdom
  > bevisbyrden snus slik at det er arbeidsgiver/Nav/forsikringsselskap som nå må bevise at en eventuell kreftsykdom ikke skyldes arbeidet
  > ulike typer kreft skal regnes som yrkessykdom for brannfolk
  > *(Kilde: Norsk sykepleierforbund)* https://www.nsf.no/artikkel/det-er-ingen-skam-snu-bare-du-gjor-det-i-tide

- [Gladnyhet til brystkreftpasienter som bor i Nord-Norge](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-3019): Brystkreftforeningen har i lang tid jobbet for at pasientreiseordningen skal bli mer fleksibel. Nå er det gjort endringer i pasientreiseforskriften, og det settes av sju millioner kroner til en forsøksordning i Nord-Norge.
  > ![Dame ser ut av vindu på en buss](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316862-1750682868/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/church-of-the-king-e6ZlCzBnGWI-unsplash.jpg%20%28large%29.webp )
  > Avstandene i nord er store, og i dag får pasienter kun refundert maksimum kr 711 ved overnatting. I den nye forsøksordningen skal mer av den reelle utgiften dekkes. Dette er et viktig skritt på veien til et mer rettferdig helsetilbud over hele landet. Brystkreftforeningen er også glade for at det gjøres endringer i pasientreiseforskriften.
  > I februar 2024 gjennomførte Brystkreftforeningen en spørreundersøkelse for å kartlegge pasienttilfredshet rundt bruken av Pasientreiser. Resultatet viste at flere ikke hadde rukket sin oppsatte time på grunn av at Pasientreiser hadde lagt opp til uforholdsmessig lang reisevei. Mange svarte også at de opplevde det problematisk å måtte legge ut for egen reise, og nesten halvparten av respondentene mente at det var et vanskelig refusjonssystem. De som benyttet seg av Pasientreiser i Nord-Norge syntes særlig at systemet var problematisk. 40 prosent av pasientene som tilhører Nord-Norge sier at de har gått glipp av behandling, undersøkelse eller kontroll på grunn av forhold knyttet til Pasientreiseordningen. Sendte høringsinnspill
  > På bakgrunn av denne spørreundersøkelsen sendte Brystkreftforeningen et høringsinnspill til Regjeringen for å få endret pasientreiseforskriften. Vi mente blant annet at det må åpnes for skjønn i praktiseringen av pasientreiseordningen, og at det må gjøres forbedringer og forenklinger i prosessen for å søke refusjon.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > For våre medlemmer i landets nordligste fylke betyr ofte «billigste reisevei» også den «lengste og mest krevende reiseveien». Flere nevner at de har måttet ta en flere timer lang tur med Hurtigruten etter cellegiftbehandling, når en flyreise ville tatt dem 20 minutter.
  > Brystkreftforeningens høringsinnspill
  > Her er noen av punktene som Brystkreftforeningen spilte inn til Regjeringen:
  > Det må åpnes for skjønn i praktiseringen av pasientreiseordningen.
  > Det må gjøres forbedringer og forenklinger i prosessen for å søke refusjon.
  > I Pasientreiseordningen åpnes det for at pasienter kan legge ut for reisen selv og søke om refusjon, men mange har ikke økonomi til dette. 30 prosent av respondentene i Nord-Norge oppgir at personlig økonomi gjør det vanskelig å benytte seg av denne muligheten. De som har mulighet, får ikke refundert mer enn det Pasientreiser regner som billigste reisevei, noe som betyr at pasientene lider et økonomisk tap. 35 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at systemet for refusjon har gjort det vanskelig for dem å få tilbakebetalt utlegg. I Nord-Norge oppgir nesten halvparten problemer med dette.
  > Vi sendte også inn innspill til alle de store politiske partienes programkomiteer, hvor vi la ved deler av høringsinnspillet og oppfordret partiene til å ta saken inn i sitt valgprogram for kommende periode. Vi har også satt fokus på dette i media, og publisert en artikkel for å få mer oppmerksomhet rundt denne problemstillingen. Førte til endringer
  > Dette ga resultater! I mars i år ble det gjort endringer i pasientreiseforskriften. Det har blant annet blitt endringer i begrepsbruk. «Dekning av reiseutgifter» er endret til «reisestønad». Dette skal gi innbyggerne en klarere forventning om hva de faktisk får utbetalt. Reiseledsager får også en utvidet rett til pengestøtte, og det blir en ny bestemmelse om dekning av drosjeutgifter
  > I tillegg har flere politiske partier (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV) valgt å sette av sju millioner kroner i Statsbudsjettet til en forsøksordning for pasienter i Helse Nord. Ett av punktene de tre partiene har blitt enige om, er å innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting i forbindelse med behandling eller avtaler med spesialisthelsetjenesten i Nord.
  > Les også: Mer fleksible pasientreiser og utvidelse av Mammografiprogrammet https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/utvidelse-av-mammografiprogrammet-og-mer-fleksible-pasientreiser

- [Nye metoder godkjente ikke brystkreftmedisinen Truqap](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/brystkreftbehandling-fikk-nei): Rundt 130 kvinner med uhelbredelig brystkreft vil ha behov for medisinen Truqap. De fortjener muligheten til en lengre progresjonsfri overlevelse.
  > ![Kvinne ser tankefullt på vannet](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316875-1750850479/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/betzy-arosemena-9hUvP6FL57I-unsplash.jpg%20%28large%29.webp )
  > Illustrasjonsfoto: Unsplash
  > Brystkreftforeningen er svært skuffet over at kvinner med uhelbredelig brystkreft ikke får tilgang til medisinen Truqap. Da medisinen nylig var oppe til behandling i Beslutningsforum for nye metoder, ble den ikke godkjent. Nok en gang skuffes en gruppe pasienter som virkelig trenger en medisin. Glemmer beslutningstakerne hva som står på spill her? Dette er pasienter som har svært få eller ingen behandlingsmuligheter, og når det endelig kommer en medisin på markedet som kan føre til lengre progresjonsfri overlevelse og total overlevelse, får de nei på grunn av pris.
  > Les også: Håper Norge gjør som Sverige https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/haper-norge-gjor-som-sverige-og-godkjenner-brystkreftmedisin Bør ha råd til dette
  > Truqap er en medisin som gis som behandling til pasienter med ER-positiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med én eller flere PIK3CA/AKT1/PTEN-forandringer etter tilbakefall, eller progresjon under eller etter et endokrin-basert regime. Genetisk forandringer i en eller flere PIK3CA/AKT1/PTEN forekommer hos 40 til 50 prosent av pasienter med ER-positiv, HER2-negativ brystkreft.
  > Nye metoder anslår at det vil være rundt 130 kvinner som vil ha behov for Truqap årlig. Det må vel Norge ha råd til? Det er fortsatt over 600 som dør av brystkreft hvert år. Vi må være villige til å betale for at færre skal dø av denne sykdommen, at de skal få leve lenger og leve bedre.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen

- [Mammografiprogrammet må utvides!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-3021): Hvert år får over 4200 kvinner brystkreft. Over 600 mister livet. Skriv under på Brystkreftforeningens opprop om at alle kvinner mellom 45 og 74 skal inviteres.
  > ![Overkroppen på kvinne med hvit skjorte](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316886-1751004671/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Opprop.jpg%20%28large%29.webp )
  > Skriv under her https://www.opprop.net/mammografiprogrammet_ma_utvides
  > I 2024 ble over 4200 kvinner diagnostisert med brystkreft, og prognoser viser at antallet vil stige. Hvert år dør rundt 600 av brystkreft. Det er høye tall, men vi kan gjøre noe med det! Tidlig oppdagelse er svært viktig for bedre prognose og for å forhindre dødsfall. Dessuten blir behandlingen ofte mindre omfattende ved tidlig oppdagelse. Mammografi er et godt og veldokumentert verktøy for å oppdage brystkreft tidlig. Derfor er det så viktig at flere kvinner får tilbud om denne livsviktige undersøkelsen! Utvidelse vil redusere dødeligheten
  > Det offentlige Mammografiprogrammet tilbyr i dag screening til kvinner i alderen 50 til 69 år. For denne aldersgruppen er det dokumentert at organisert screening reduserer dødeligheten av brystkreft. Ifølge ekspertgruppen i EU er det vist at en utvidelse av programmet også vil redusere dødeligheten av brystkreft hos kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.
  > Les også: Beate oppdaget brystkreften på mammografi https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/beate-oppdaget-brystkreften-pa-mammografi
  > Hvert år oppdager Mammografiprogrammet rundt 1600 nye brystkrefttilfeller. Tall fra Kreftregisteret viser at ved en utvidelse av aldersgruppen, vil programmet oppdage rundt 700 ekstra tilfeller. Det er så viktig at disse også oppdages tidlig, særlig hos de yngre kvinnene, som ofte får en mer aggressiv krefttype.
  > Både Kreftregisteret og relevante norske fagmiljøer støtter seg til anbefalingen fra EUs ekspertgruppe. Nå trenger vi din støtte.
  > Signer oppropet om utvidelse av Mammografiprogrammet til alle kvinner mellom 45 og 74 år!
  > Skriv under her https://www.opprop.net/mammografiprogrammet_ma_utvides

- [Møt oss på Arendalsuka: Nå må kvinnehelse prioriteres!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/mot-oss-pa-arendalsuka): Synes du også at kvinnehelse nedprioriteres? Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer bærer fremdeles preg av lav status. Bli med når vi utfordrer politikerne.
  > ![Bilde av styreleder Astrid Langeby Kolbekk, daglig leder Camilla Skare og Silje Morild Helland i Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316902-1754659970/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2025/Nettsak%20ArendalsukamedSilje_lite.png Astrid Langeby Kolbekk, Silje Morild Helland og Camilla Skare fra Brystkreftforeningen skal til Arendalsuka. Sees vi der?)
  > Foto: Gry Traaen og privat
  > Brystkreftforeningens fokus på Arendalsuka er aldersutvidelse av Mammografiprogrammet, slik at alle kvinner i alderen 45 til 74 blir invitert til screening. Videre krever/forventer vi at alle kvinner med tett brystvev får en bedre oppfølging og informasjon om sin brysttetthet og den økte brystkreftrisikoen som tett brystvev utgjør.
  > Les også: Underskriftskampanje om at Mammografiprogrammet skal utvides! https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/article-3021
  > Sist, men ikke minst, utfordrer vi politikerne på den lange ventetiden vi har før nye legemidler blir innført i det norske helsevesenet. Vi er faktisk på 24. plass i Europa, med både Sverige, Danmark og Finland som har langt kortere ventetider, og det må vi gjøre noe med! Pasientperspektiv
  > Silje Morild Helland er medlem i Brystkreftforeningen og deltar i debatt https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/19714 tirsdag 12. august. Arrangementet er kl. 14-15.15 på Clarion Hotel Tyholmen https://www.arendalsuka.no/programsoek/?p=1305.
  > Les mer om tirsdagens arrangement https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/19714
  > Vi er også til stede på arrangementet **Løftebrudd, manglende prioritering, politikk og penger til kvinnehelse, **som foregår onsdag 13. august kl. 20.30-21.30. Dette arrangementet streames også, så det er mulig å delta digitalt. Klikk her for å streame. https://www.arendalsuka.no/live/samfunnsteltet/
  > LES MER OM ONSDAGENS ARRANGEMENT https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/7826

- [Øvelser som gjør deg mer robust](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/treningstips): Her er fem øvelser du kan gjøre for å bli sterkere i hverdagen, både fysisk og mentalt. Prioriter de store musklene for å ivareta funksjonell styrke resten av livet.
  > ![Kvinne som gjør styrkeøvelsen push-up](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316972-1757571326/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Pushup_GD8A4143_redigert.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Susan Lalic Wiggen/@susanlalicwiggen Foto: Gry Traaen
  > Mange kvinner som gjennomgår brystkreftbehandling, opplever at kroppen endrer seg og at muskelmasse forsvinner. Dette kan være relatert til behandlinger, alder, mindre aktivitet og hormonelle endringer. De store musklene i kroppen reduserer risiko for benskjørhet, forbedrer immunforsvaret vårt, og gir økt styrke, funksjon og overskudd i hverdagen. Velg alltid noen øvelser som styrker musklene i underkroppen, slik som knebøy, sånn at du kan komme deg opp fra en stol resten av livet.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Knebøy
  > Stå oppreist med hoftebreddes avstand på bena. Skyv rumpa ned, som at du skal sette deg på en lav stol. Beveg deg kontrollert ned og opp. Sett deg så dypt du klarer uten å miste en god teknikk og holdning.
  > Push- up
  > Plasser gjerne knærne i gulvet (eventuelt tær). Skyv brystet kontrollert helt ned mot gulvet, mellom håndflatene, og skyv deg selv opp igjen.
  > Utfall bakover
  > Plasser føttene med hoftebreddes avstand. Ta ett steg tilbake, og før kneet kontrollert ned mot gulvet. Skyv deg selv opp igjen. Ta annenhvert ben.
  > Supermann
  > Ligg på magen. Stram rumpa, løft tærne så vidt opp fra gulvet samtidig som du løfter overkroppen med armene strake fremover. Jobb kontrollert både opp og ned, unngå for mye svai som kan gi vondt i korsryggen.
  > Bird dog
  > Plasser knær under hofter og håndflater under skuldre. Strekk ut annenhver arm og ben samtidig. Gjør øvelsen kontrollert begge veier for å bevare stabilitet. Annenhver side.
  > Les også: Du kan se det på meg når hetetoktene inntreffer https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/du-kan-se-det-pa-meg-nar-hetetoktene-inntreffer

- [Kan hypnose hjelpe ved brystkreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kan-hypnose-hjelpe): Universitetet i Oslo ønsker å få høre om erfaringer med brystkreftbehandling og søkte deltakere til forskningsprosjekt. De har nå fått nok respondenter.
  > ![Kvinne som lukker øynene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316909-1756820282/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2025/hypnose.jpg )
  > Målet til studien er å gjøre et nytt behandlingstilbud tilgjengelig ved alle sykehus som gjennomfører brystkreftoperasjon.
  > – Behandlingstilbudet består av hypnose rett før brystkreftoperasjon, som vi har vist at har flere positive effekter. Deltakere som fikk hypnose, opplevde mindre behov for smertestillende medisiner og rapporterte også om mindre stress og utmattelse etter operasjonen. Resultatene tyder også på at hypnosen bidro til å forebygge langvarige plager. Vi gjennomfører derfor nå en delstudie med mål om å optimalisere en digital versjon av den pre-operative hypnosen som lett kan integreres med klinisk praksis og gjøres tilgjengelig i hele landet, forteller Julie Hallan, som er forskningsassistent for prosjektet.
  > Deltakere som fikk hypnose, opplevde mindre behov for smertestillende medisiner og rapporterte også om mindre stress og utmattelse etter operasjonen. Gruppeintervju
  > Respondentene skal stille til et intervju i form av en fokusgruppe fysisk ved Universitetet i Oslo, dvs. at flere intervjues i en gruppe, men kan eventuelt også intervjues digitalt.
  > – I intervjuet ønsker vi at de deler av sine erfaringer med brystkreftbehandling, og de kan gi innspill til hvordan vi best mulig kan optimalisere den digitale hypnosen og forbedre pasientopplevelsen. I tillegg kan de som deltar bli kontaktet for å teste ulike prototyper av den digitale hypnosen i en tidsbegrenset pilotperiode, hvor de kan gi innspill til forbedring gjennom en enkel skriftlig tilbakemeldingsprosess, forklarer Hallan.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen

- [Godkjente brystkreftmedisin på første forsøk](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/gode-nyheter-for-mange-brystkreftpasienter): Det anslås at rundt 380 brystkreftpasienter vil få tilbud om behandling som forhindrer tilbakefall av brystkreft.
  > ![Kvinne står foran fontene og smiler til kamera.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316910-1756821520/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2025/Astrid%20Langeby%20Kolbekk_Foto_GryTraaen_tilnett.jpg )
  > Foto: Gry Traaen
  > Dette er klart etter at Beslutningsforum for nye metoder godkjente medikamentet Kisqali 24. august. Medikamentet kan forhindre tilbakefall, og er aktuell for pasienter med hormonreseptor-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Disse pasientene får nå et tilbud de ikke har hatt tidligere.
  > Hvem kan få behandling?
  > De som har hormonreseptor-positiv, HER2-negativ tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Les eventuelt mer i Felleskatalogen https://www.felleskatalogen.no/medisin/kisqali-novartis-642779?markering=0.
  > Tidlig brystkreft: Omfatter alle stadier uten fjern-metastatser.
  > Kisqali gis sammen med en aromatasehemmer, og kan ikke gis sammen med tamoxifen.
  > Kisqali kan tilbys til kvinner som startet behandling med aromatasehemmer de siste 12 måneder.  Se mer  På første forsøk
  > Dette var første gang medikamentet var oppe til behandling for denne pasientgruppen.
  > – Vi er litt overrasket og selvsagt veldig glade og lettet over at behandlingen ble godkjent på første forsøk, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk, og forklarer at overraskelsen skyldes at medisiner sjelden godtas i første runde.
  > – La oss håpe at dette kan skape presedens for framtidige medisiner som skal behandles i Nye metoder, slik at brystkreftpasientene ikke behøver å vente uholdbart lenge på at medisiner skal godkjennes, sier Kolbekk.
  > Hun peker på at flere pasienter nå vil kunne leve lenger med visshet om at risikoen for tilbakefall er redusert. Behandlingen blir et viktig verktøy i kombinasjon med hormonbehandling.
  > Hva gjør Kisqali?
  > Kisqali binder til og hemmer syklin-avhengig kinase 4 og 6 (CDK4/6) som er viktige for regulering av cellevekst og celledeling. Ved å hemme aktiviteten til CDK4/6 bremser Kisqali veksten av HR-positive brystkreftceller.

- [Sex skal ikke gjøre vondt!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sex-og-sann): Orker du ikke tanken på sex? – Ikke vent med å be om hjelp, råder sexolog Karianne Røssummoen Øyen.
  > ![Illustrasjon av to kvinner som omfavner hverandre. Den ene kvinnen har operert et bryst.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316987-1757572643/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/45_senskade_seksualitet_Bl%C3%A5Tapet.tif%20%28large%29.webp )
  > Illustrasjon: Kari Halvorsen/@rodfloyel
  > *– Hvordan kan brystkreft påvirke seksuallivet? *
  > – Brystkreft kan ha stor innvirkning på den seksuelle livskvaliteten din. Det er derfor viktig å tenke på forebygging av plager når du starter brystkreftbehandlingen. Her har helsevesenet et stort ansvar for å informere om utfordringene som kan oppstå. Alle skal jo leve livet best mulig, om du er enslig eller i et parforhold.
  > Sexolog
  > *Karianne Røssummoen Øyen er spesialist i sexologisk rådgiving (NACS) ved Kvinneklinikken, og kreftsykepleier ved kreftavdelingen, i Helse Førde.*
  > *– Hva er de vanligste utfordringene?*
  > – Flere studier viser at 70 prosent av brystkreftpasienter opplever seksuelle utfordringer. Ofte påvirkes lysten generelt av bekymringer. Andre utfordringer samtidig kan være fysiske endringer etter behandling, trøtthet, smerter ved samleie, mangel på lyst og evne til orgasme. En annen side av dette er at slike plager kan påvirke samlivet med partner, særlig hvis partneren din ikke er godt nok informert.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > *– Hva går over og hva kan bli kronisk?*
  > – Dette er svært individuelt. Mine råd er dermed generelle. Det er viktig å ta tak i symptomene før de blir kroniske (vedvarende). Ved cellegiftbehandling og hormonblokkerende behandling er det viktig å få god hjelp. Kvalme, tap av hår, såre slimhinner, og smerte ved samleie, kan påvirke blant annet lyst og selvbilde. Endokrin behandling medfører at unge kvinner kommer i overgangsalder over natten, og fører til ytterligere plager. Da bør det iverksettes forebyggende og raske tiltak. I noen tilfeller kan det hjelpe å bytte medisiner for å få mindre bivirkninger.
  > Tips!
  > Når seksualiteten påvirkes, mangler mange et språk for å sette ord på det. Fuel-box for par kan være et godt hjelpemiddel. Det finnes en egen for kreftpasienter, og den inneholder en bunke med kort med ulike tema som kan danne utgangspunkt for samtale. Et annet tips er å utforske nærhet som oppleves godt. Dette kan føre til nærhet på en ny måte som for noen er vel så bra som samleie.
  > – Strålebehandling kan forsterke hudens sensibilitet. Huden er et stort sanseorgan, og den har stor betydning for din seksuelle helse. Stråling kan også gi smerter og andre plager i skulderregionen og armhulen. Smerter kan føre til engstelse, endret mobilitet og trøtthet.
  > Les også: Gunstig å ivareta din seksuelle helse https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/gunstig-a-ivareta-din-seksuelle-helse
  > – Hevelser i for eksempel armer og ben (Lymfødem) kan gi bekymring over endret utseende og kan påvirke selvtillit og kroppsbilde. Dette er utfordringer som også kan oppstå etter brystkirurgi. Det er viktig at behandler drøfter eventuelle bivirkninger med pasienten og gir råd om tiltak.
  > Se foredrag om seksuell helse og brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp/https-www-brystkreftforeningen-no-seksuell-helsehjelp
  > *– Hvilke tiltak kan hjelpe?*
  > – Studier viser at mange brystkreftpasienter er seksuelt inaktive over år. Men hvis du starter med tiltak tidlig, kan du forebygge mye. Kreftbehandling er krevende. Det å lytte til kroppens behov er viktig. Samtidig kan mer lokale vulvapleiende tiltak være nyttig og bidra til lindring og velvære, selv om den seksuelle lysten er dempet. Det finnes mange gode hormonfrie preparater for tørrhet i underlivet. Mandelolje er et naturpreparat som kan smøres på ytre genitalier. Replens gel kan brukes i skjeden, og eventuelt kombineres med Repadina vagitorier.
  > Hvordan få hjelp med selvbildet?
  > Inkluder partneren din, kjenn på det som skjer og prøv å sette ord på det sammen.
  > Prioriter velvære. Ha fokus på å kjenne deg vel, det forsterker egenverdi og selvtillit. Få råd om makeup, hårplagg og komfortable klær.
  > Finn frem stoltheten i det du går igjennom og står i. Hvem er du oppi alt dette? Hva slags styrke viser det? Prøv å bevare kvinneligheten i deg selv. Hva er dine indre ressurser? Du kan trenge gode samtalepartnere for å komme dit.
  > *– Hva er ditt beste tips?*
  > – Spør tidlig om råd fra behandlere, kreftsykepleiere og ansatte på apoteket.
  > Les også: Få tilbake et sunt og godt sexliv https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/sunt-sexliv
  > Hjelpemidler fra NAV
  > Seksualtekniske hjelpemidler kan gi et kan gi et bedre sexliv når du har nedsatt seksualfunksjon. Her kan du lese mer om hvordan du søker, hvem som kan få og hvilke hjelpemidler du kan søke om: Seksualtekniske hjelpemidler https://www.nav.no/seksualtekniskehjelpemidler
  > *– Hvilke råd vil du eventuelt gi til partnere?*
  > – Vær tålmodig, snakk sammen, søk kunnskap og forståelse. Det er viktig at kvinnen ikke har samleie hvis ikke lysten er til stede. Å presse partner kan føre til enda verre problemer. Samtidig kjenner mange et behov for nærhet ved sykdom. Hvis partner har seksuell lyst og ikke er sår, kan silikonbasert glidemiddel være å foretrekke. Silikonbasert glidemiddel varer lenger enn vannbasert glidemiddel. Det forebygger rifter og sår. Partner må være bevisst utfordringene som kan oppstå. Hvis kvinnen har genitale rifter og sår, må dette få tid til å gro. Et smertelindrende tiltak er Xylocain gel 2 %. Opptil en hel tube kan smøres utenpå genitalia, eller settes inn i skjeden. Forventet effekt er innen seks minutter. Xylocain må skrives ut av lege, og partneren bør bruke kondom.
  > Les også: Over halvparten av brystkreftoverlevere er seksuelt inaktive https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/over-halvparten-av-brystkreftoverlevere-er-seksuelt-inaktive
  > *– Hva er viktig å tenke på for å bevare parforholdet?*
  > – Fortsett med en form for nærhet. Å snakke sammen er viktig. Når ting begynner å bli vanskelig, er det vanlig å unngå situasjoner som kan tolkes som seksuelt inviterende. Dette kan føre til at du distanserer deg fra partneren din. Kanskje Intensjon er god, at dere prøver å beskytte hverandre, men det fører til avstand.
  > Hadde jeg visst dette, hadde jeg ikke presset henne sånn. Jeg trodde ikke hun var glad i meg mer», fortalte en partner meg.
  > – Helsepersonell må også ta opp seksuell helse tidlig. Snakk gjerne med sexolog, også om du er singel. Tørr å snakke med folk som har kompetanse, for eksempel ved Vardesentrene på sykehusene, eller en sexolog. Der kan nettsiden «Finn en sexolog» https://finnensexolog.no/ være nyttig.
  > – Det finnes en del seksualtekniske hjelpemidler som kan brukes for å bevare egen seksualitet, eller sex med partner. Råd om vulvapleiende tiltak, vibrasjonsbehandling, støtdempetiltak, dilatasjonsbehandling og sensualitetstrening kan hjelpe. Tidlig innsats er viktig, og seksuell rehabilitering må vies mer oppmerksomhet!

- [Er du under 45 år og medlem i Brystkreftforeningen?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/medlem-av-brystkreftforeningen-under-45-na-kan-du-melde-deg-pa-landssamling-2-1): Da kan du melde deg på landssamlingen til Brystkreftforeningen under 45. Landssamling og årsmøte arrangeres helgen 6.- 8. februar neste år.
  > ![Fra lobbyen på Quality Airport Hotel Gardermoen](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315555-1727183505/Galleri/U45/Hotel%20Lobby.jpg%20%28large%29.webp Brystkreftforeningen under 45 arrangerer landssamling 6.-8. februar på Quality Airport Hotel Gardermoen.)
  > Landssamlingen finner sted på Quality Hotel Oslo Airport, Gardermoen. Det er registrering og innsjekk kl. 15.00 fredag, og helgen avsluttes etter lunch kl. 14.00 søndag. Styret i Brystkreftforeningen under 45 er godt i gang med å sette sammen programmet, og målsetningen med helgen er positivt påfyll, både faglig og sosialt.
  > Alle medlemmer med en brystkreftdiagnose, eller påvist genfeil som gir økt risiko for brystkreft (født 1981 eller yngre), er hjertelig velkommen til å søke. Landssamlingen er et populært arrangement og det gjelder å være raskt ute med påmelding. Ved fullbooket arrangement, prioriteres 1: nydiagnostiserte, 2: de som ikke tidligere har deltatt på samlingen og 3: de som har deltatt færrest ganger. Det er mulig å stå på venteliste, og du må ha betalt medlemskontingent i Brystkreftforeningen.
  > **Påmeldingsfrist: 22. oktober 2025**
  > Det er en egenandel på kr 1500.
  > Les mer om Brystkreftforeningen under 45 https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/under-45/
  > *Mange som deltar på landssamlingen forteller at det er en lettelse å møte andre som forstår og som deler noen av de samme erfaringene.*
  > **Litt mer om Under 45s landssamlinger:**
  > Hvert år arrangerer Brystkreftforeningen under 45 en landssamling. Samlingene består av faglige foredrag, hyggelig samvær og erfaringsutveksling med andre som har opplevd det samme. Dette er en unik anledning til å bli kjent med medlemmer i samme aldersgruppe, som alle er berørt av brystkreft.
  > Flere har uttalt at landssamlingen markerer en viktig livsendring; fra å ha følt seg alene som ung og brystkreftberørt, var det godt å møte andre som hadde tilsvarende erfaringer. Det å kunne gi, lytte, få og dele av det som er livet, er verdifullt.
  > Mange opplever at det er rom for alt fra tabulagte temaer til galgenhumor. Landssamlingen er et sted hvor du møter forståelse og aksept, uten så mange spørsmål. Det er stor variasjon i deltakernes bakgrunn. Noen har akkurat fått diagnosen, andre kan ha vært kreftfrie i flere år. Noen lever med metastatisk brystkreft, andre har genfeil som gir risiko for brystkreft uten at de har hatt sykdommen. I dette mangfoldet er alder og kunnskap om brystkreft fellesnevnerne.

- [Jeki trodde hun var for ung til å få brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/plutseligvoksen): Jeki var 26 år og stod på startstreken til voksenlivet da hun fikk brystkreft. Hun tenker ofte på hvor i livet hun hadde vært nå, hvis hun ikke hadde blitt syk.
  > ![Jeki står i døra og ser tankefullt mot kamera](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317373-1761303765/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Jeki%204_kuttet.jpg%20%28large%29.webp – Jeg har alltid vært veldig frisk. Jeg hadde ikke fastlege engang, da jeg fikk brystkreft, sier Jeki. Hun hadde heller aldri hørt om at unge kunne få diagnosen, og fikk sjokk. )
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien Foto: Ingvild Festervoll Melien og River Hongjie He*
  > Det var krevende å få brystkreft i så ung alder. Jeki hadde ingen kjennskap til kreft fra før, så alt var helt nytt.
  > – Jeg var midt i 20-årene, og da er det en del som skjer i livet. Du er på en vei der du finner ut av hvem du er som person og hva du skal gjøre. Du forventer ikke at du blir syk, når det er så mye som skjer ellers, sier hun. Yngst på venterommet
  > – Det var et sjokk at jeg fikk det som 26-åring, og jeg var i sjokktilstand ganske lenge. Når man søker på brystkreft, er det jo som regel noe folk får i 50-årene. Jeg har vært den yngste på venterommene og Vardesenteret, og har ikke hatt noe imot det. Man får et slags fellesskap når man går igjennom brystkreft sammen. Men jeg kan jo ikke relatere til folk som har barn, eller som har jobbet lenge. Det er en del ting som er annerledes, forklarer hun.
  > Jekeziahrem (Jeki) Acuna Vullanueva (27)
  > **Familie:** Samboer med Anders Persson.
  > **Studie:** Bachelor i sosiologi.
  > **Arbeid:** Musiker https://open.spotify.com/artist/0ABjn9rhYEBBMEpp5C9IPB, var med i Idol i 2014 og 2020. Hennes tredje singel, *Patiently waiting*, slippes fredag 31. oktober. Plateselskapet 16 Roses Recordings skriver om låta at den startet som en refleksjon over usikkerhet i karrieren, men fikk en ny mening da Jeki ble syk: den ble en kilde til trøst, selvaksept og styrke.
  > **Brystkreft:** Fikk HER2-negativ brystkreft i 2024.
  > I begynnelsen brukte Jeki en del humor for å lette på stemningen.
  > – I starten syntes jeg det var ganske greit å ikke fokusere for mye på alvorligheten i det. Men da jeg ble synlig syk og begynte å miste håret, skjønte jeg at det var ganske umulig å holde maska. Selv om jeg var forberedt på det, så var det noe ganske annet å oppleve det, sier hun.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Dette bildet ble tatt den dagen Jeki fikk vite at hun hadde brystkreft. Hun og kjæresten Anders måtte ta seg en tur ut for å lufte seg. Når hun tenker tilbake, tror hun ikke at hun skjønte alvoret. Kjente ikke på følelsene
  > Da sykdommen ble synlig, begynte det også å gå litt nedover med psyken. Jeki gikk inn i et overlevelsesmodus.
  > – Jeg prosesserte ikke det jeg gikk gjennom da jeg stod i det. Jeg har tenkt på det etterpå, hva var det jeg følte? Jeg hadde ikke tid til å kjenne på det der og da, og det hadde gjort mer vondt enn godt. Jeg var veldig fokusert på å komme meg gjennom neste behandling, eller neste legetime.
  > Det var mange ting Jeki måtte ta stilling til tidlig fordi hun var ung.
  > – Jeg måtte fryse ned egg, siden jeg ikke har barn. Barn var ikke noe jeg tenkte på akkurat da. I tillegg befant jeg meg i overgangen mellom å være ung og voksen. Hvor mye ville jeg klare på egenhånd, og hvor mye skulle jeg spørre en voksen om? Jeg føler at jeg har måttet klare en del ting på egenhånd, sier hun ettertenksomt.
  > Jeki og Anders har vært sammen i tre år. – Når man går gjennom en slik livskrise er det enten make or brake. Det er en stor test i alle forhold om man klarer det. En kreftdiagnose er ikke noe du forventer skal skje, sier Jeki. Unge kjærester da krisen inntraff
  > Hun forteller at det var samboeren som oppdaget kulen i brystet og reddet livet hennes.
  > – Anders har vært her hele tiden. Det første han sa etter at sykehuset ringte om diagnosen, var at vi skulle komme gjennom dette sammen, og at det kom til å gå bra.
  > Jeki synes det er rart å tenke på alt de gikk gjennom sammen.
  > – Det var han jeg kom hjem til, og han som så de mørkeste periodene. Det er jo ikke en selvfølge at man holder sammen gjennom en slik vanskelig periode, særlig når man er så unge. Anders er selv ung og kunne lett ha valgt noe annet. Han kunne sagt at dette blir for tungt for meg, og det hadde jeg forstått.
  > Hun understreker at det ikke bare har vært lett.
  > – Når man er kjærester og ikke har vært sammen lenge, er man mest opptatt av å ha det fint og gøy sammen. Jeg er imponert over oss to egentlig. Det sier litt om hvor sterke vi er sammen, at vi kommer oss gjennom noe sånt, så tidlig. Jeg har vært veldig heldig som er sammen med min beste venn, som aksepterer meg og elsker meg for den jeg er, sier hun.
  > Jeki vokste opp på Filippinene og flyttet til Norge da hun var ni år. Hun er takknemlig for at hun kunne få god oppfølging av det norske helsevesenet da hun ble syk. Samtidig har hun savnet samholdet i den filippinske kulturen. Det har vært vondt å ha familien så langt unna. Musikken ga hverdagen mening
  > *– Du er musiker og ga ut to singler i fjor. I tillegg holdt du to konserter. Hvordan har du orket å jobbe med musikk i sykdomsperioden?*
  > – Identitet har alltid vært viktig for meg. Det er sikkert fordi jeg har vokst opp i to kulturer, filippinsk og norsk. Musikken er en stor del av min identitet. Da jeg ble syk forandret hverdagen seg helt, og utseendet forandret seg. Det var mange ting jeg ikke kunne gjøre lenger. Musikken var det eneste som jeg hadde litt kontroll over, når jeg ikke hadde kontroll over andre ting. Det var også en måte å minne meg selv på at jeg fremdeles var meg, selv om jeg var syk og så litt annerledes ut, sier Jeki tankefullt.
  > – Folk har sagt at det er veldig sterkt at jeg har klart å gjennomføre konserter og øvelser oppi alt. Jeg er stolt av meg selv. Musikk har vært en motivator, og det har betydd veldig mye for meg, sier Jeki. Bildet på veggen er fra en av hennes konserter.
  > Musikken var også en grunn til å komme seg ut av døra.
  > – Selv om jeg var veldig dårlig, presset jeg meg selv mange ganger. Jeg hadde en mening og en grunn til å gjøre ting, istedenfor å være hjemme. Jeg var sykmeldt fra en annen jobb, også. Jeg tror ikke det hadde vært så bra å bare sitte inne og føle på sorgen over den personen jeg var før.
  > Å drive med musikk, ga Jeki mening og retning i hverdagen.
  > – Jeg satte meg små mål; å dra på bandøvelse og være med bandet mitt. Selv om jeg hadde en dårlig dag, så hadde jeg i alle fall fått gjort noe. Det var også godt å være rundt folk som ikke minnet meg om sykdommen. Det var stort for meg at jeg klarte å gjennomføre konsertene.
  > Jekis råd til andre som får kreft i ung alder
  > Det har hjulpet å finne en slags ro i min situasjon. Å akseptere at dette skjer med meg.
  > Oppsøk personene eller organisasjonene som kan være til hjelp og støtte, som f.eks. Ung Kreft https://ungkreft.no/ung-og-kreftrammet. Dette er også et tilbud til pårørende.
  > Be om hjelp hvis du trenger det, still spørsmål hvis det er noe du lurer på, istedenfor å gå rundt og gruble.  Hva nå?
  > *– Hva tenker du om framtiden? *
  > – Akkurat nå blir jeg litt stressa. Det er snart ett år siden jeg fikk diagnosen, og jeg sliter litt med tiden etterpå. Jeg har vært gjennom en stor ting og har med meg så mye bagasje. Jeg kjenner mye ettervirkninger, men vet ikke hva som forårsaker plagene. Skyldes det cellegiftbehandlingen, eller er det på grunn av hormonbehandlingen jeg skal gå på i ti år?
  > Jeki forteller at det går veldig opp og ned.
  > – Jeg filosoferer mye. Hvem hadde jeg vært uten antihormonene som jeg skal gå på? Hvor hadde jeg vært i livet nå, hvis jeg ikke ble syk? Den veien tilbake til det normale, hvor lang tid vil det ta for meg? Når vil jeg komme meg tilbake på jobb?
  > Jeg filosoferer mye. Hvem hadde jeg vært uten antihormonene som jeg skal gå på? Hvor hadde jeg vært i livet nå hvis jeg ikke ble syk?
  > Hun tar ett skritt av gangen. Det er mye hun må tenke over.
  > – Det er ikke sikkert jeg kan få barn på en naturlig måte. Jeg kan ta en pause fra antihormonbehandling for å få barn, men da må jeg planlegge mer. Tanken på tilbakefall ligger i bakhodet hele tiden. Jeg håper at jeg aldri opplever noe sånt igjen.
  > Jeki skriver dagbok og sanger, og det er en fin måte å få ut følelsene på. Hun er også blitt med i Fortellerkorpset til Ung kreft, der hun er blitt kurset i å fortelle sin historie. Skoler, bedrifter eller andre kan booke henne for foredrag. Les mer på www.ungkreft.no/fortellerkorpset http://www.ungkreft.no/fortellerkorpset.
  > *– Hvilke verktøy hjelper deg i hverdagen nå?*
  > – Det hjelper å være med folk, det gir meg energi. Det er godt å komme seg ut av huset, om man vil eller ikke. Jeg skriver dagbok og sanger, og det er en fin måte å få ut følelsene på. I går hadde jeg en dårlig dag, og da tenkte jeg på at søsteren min snart har bursdag og at jeg skulle lage et kort til henne, og da snudde fokuset mitt.
  > Fire korte om Jeki
  > *Hva gjør deg glad?* Være med venner. Gå rundt og drikke kaffe i sola.
  > *Hva må du ha med i tursekken? *Vannflaske og mobil, for å ta bilder. Gjerne litt snacks, men det spørs hvor lang turen er.
  > *Hvordan beholder du roen?* Jeg hører på musikk, gjerne meditasjonsmusikk, og jobber med pusten.
  > *Hva er det beste rådet du har fått? *Å ikke sammenligne meg selv med andre.
  > Les også: Det vanskelige valget https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-vanskelige-valget
  > **
  > Jeki valgte å gå alene på kontroller og behandlinger. – Jeg tenkte på andre og ville ikke at de skulle se det verste av meg, sier hun.

- [ – Begge parter må ta ansvar og komme til enighet!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/na-ma-begge-parter-ta-ansvar-og-komme-til-enighet): Brystkreftforeningen er bekymret over at langdryge prisforhandlinger mellom Nye metoder og legemiddelselskapet stjeler livskvalitet og tid fra brystkreftpasienter.
  > ![To bilder som er satt sammen: Mannlig kreftlege og kvinnelig styreleder ser i kamera](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317516-1768292820/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Trodelvy_Side_1.png%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Redaksjonen Foto: Oslo Universitetssykehus og Gry Traaen
  > Mandag 19. januar skal Bestillerforum ta stilling til om medisinen Trodelvy skal opp til ny metodevurdering https://www.nyemetoder.no/4aca66/contentassets/3e19002e66a844e8a37b92ed913afa96/id2024_079-sacituzumabgovitekan-trodelvy--brystkreft-hrpos-her2-neg-forslag.-mottatt-04.11.2025.pdf i Nye metoder. Trodelvy vil kunne gi effektiv og livsforlengende behandling til en sårbar pasientgruppe som mangler et godt behandlingstilbud i dag.
  > Trodelvy var oppe til behandling i Nye metoder for snart to år siden (27. mai 2024), men legemiddelet ble ikke godkjent for hormonreseptor positive HER2-negative brystkreftpasienter. Begrunnelsen var at «det er ikke tilbudt en pris som er rimelig i forhold til dokumentert nytte».
  > Et halvt år senere, i november 2024, anmodet Brystkreftforeningen og fagmiljøet om å gi Trodelvy en ny metodevurdering for en undergruppe brystkreftpasienter klassifisert som metastatisk hormonreseptor positiv HER2-negativ null. Nye metoder svarte at en ny metodevurdering ikke ville kunne endre beslutningen fra mai samme år, med henvisning til prisnivået legemiddelselskapet hadde satt på Trodelvy. Men Bestillerforum kom med en oppfordring til Nye metoder om å gå inn i nye prisforhandlinger med leverandøren.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen – Effekten er grundig dokumentert
  > Overlege og professor Bjørn Naume, som leder Norsk brystcancergruppe, har sendt inn et forslag om en ny metodevurdering for pasienter med metastatisk hormonreseptor positiv HER2-negativ null brystkreft.
  > – To omfattende fase 3-studier viser at Trodelvy gir en klar bedring i progresjonsfri overlevelse og også totaloverlevelse, sammenlignet med bruk av standard behandling, (vanlig cellegift) for denne undergruppen. Effekten er grundig dokumentert, understreker Bjørn Naume.
  > Han er opptatt av at hele pasientgruppen skal få likeverdig behandling.
  > – En stor undergruppe HER2-negative brystkreftpasienter med spredning, de med lavt uttrykk av HER2, får i dag tilbud om Enhertu. Men vi mangler et tredjelinje behandlingstilbud til de som har HER2-negativ null. Det finnes en behandling for denne undergruppen, nemlig Trodelvy, og nå bør den gjøres tilgjengelig, sier Naume.
  > Dette er saken
  > 19. januar skal Bestillerforum vurdere om Trodelvy gis en ny metodevurdering for pasienter med metastatisk hormonreseptor positiv HER2-negativ null brystkreft.
  > Forventet effekt av behandlingen er bedre livskvalitet og forlenget overlevelse opp mot 6 måneder.
  > Mellom 50 og 100 norske pasienter er aktuelle for legemiddelet. Dette er en sårbar pasientgruppe som i dag mangler et godt behandlingstilbud.
  > Bestillerforum avgjør hvilke nye undersøkelses- og behandlingsmetoder som skal vurderes nærmere for eventuell innføring som rutinemessig behandling på nasjonalt nivå i den norske spesialisthelsetjenesten.
  > Nye metoder https://www.nyemetoder.no/ (tidligere Beslutningsforum for nye metoder) ble etablert i 2013 og er et statlig organ som prioriterer hvilke metoder som skal innføres i spesialisthelsetjenesten.  Maner til ansvarlighet
  > – Dette er en fortvilet situasjon for en pasientgruppe som kunne ha fått forlenget livet sitt med opp mot seks måneder. Når det foreligger flere grundige forskningsstudier som bekrefter svart på hvitt, at Trodelvy har bedre effekt enn vanlig cellegift, har vi som pasientforening en klar oppfordring til forhandlingspartene: Nå må denne medisinen bli tilgjengelig, og vi maner til ansvarlighet hos både leverandør og Nye metoder, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Langeby Kolbekk er oppgitt over at det er gått 420 dager siden partene ble oppfordret til å forhandle om pris på legemiddelet.
  > – Det finnes en medisin som kan gi uhelbredelig syke pasienter bedre livskvalitet og lenger tid her på jorda. Nå må begge parter ta ansvar for å komme til enighet! Vi kan ikke vente i mange måneder og år, når alle er enige om at medisinen har god effekt. Det handler om livet til 50-100 norske kvinner.
  > Styrelederen etterlyser et likeverdig behandlingstilbud for alle HER2-negativ-brystkreftpasienter med spredning.
  > – Pasienter med HER2 lav får i dag tilbud om Enhertu i tredjelinjebehandling, og vi er selvsagt veldig glade for at behandlingen er godkjent for denne pasientgruppen. Men nå må vi sikre at ALLE brystkreftpasientene, også de som er HER2-negativ null, får det beste og mest effektive behandlingstilbudet, sier hun.
  > Les også: Mulige behandlinger ved uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/behandlingsmuligheter-ved-uhelbredelig-brystkreft

- [Uro og tankekjør kan være signaler på at du bør stoppe opp](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bruk-handbrekket): Hvordan kan du finne en god balanse i livet du skal leve nå, etter at du fikk brystkreft? Hold deg innenfor toleransevinduet ditt og vær oppmerksom på varsellampene, sier kreftsykepleier og coach.
  > ![Illustrasjon av kvinne som leser i stol med katt på fanget](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317775-1772703076/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Toleransevindu_Katt.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien Illustrasjon: Kari Halvorsen
  > Mange pasienter kjenner ikke seg selv igjen etter brystkreftdiagnosen og behandlingen. Noen føler seg urolig og nedstemt. Andre kjenner på angst, uro, irritabilitet, tomhet, isolasjon og/eller tankekjør. De har beveget seg utenfor toleransevinduet, og uroen og tankekjøret er varsellamper som forteller at de bør stoppe opp.
  > – Når du er innenfor toleransevinduet ditt, har du det godt og er i vater. Men toleransevinduet er ikke like bredt hele tiden. Hvis du skal på sykehuskontroll, har kranglet med kjæresten eller sovet dårlig, skrumper vinduet. Da kan du fylle det fra innsiden. Få kontakt med deg selv, før du skal på en kontroll. Kom i ett sekunds vater, oppfordrer Elisabeth Nybø (bildet).
  > Hun er kreftsykepleier med psykoterapiutdannelse, og har blant annet jobbet med kreftomsorg på Radiumhospitalet, Hospice Lovisenberg og Catosenteret. Lev i nuet
  > Livet etter en kreftdiagnose preges ofte av uavklart sorg. Du lever i det usikre, og står i spennet mellom sorg, tap og håp.
  > – Hvordan kan du leve best mulig med uavklart sorg? Prøv å leve i nuet. Det kan du gjøre gjennom for eksempel gode samtaler, naturopplevelser eller mindfulness, forteller kreftsykepleieren.
  > Grønt er å sette seg ned med en god tekopp, puste litt, og så fortsette igjen.
  > Hun understreker at dette er noe du må trene på.
  > – Det er mange som sier at de ikke får til å leve i nuet. Men du skal ikke være flink til dette også, du skal bare være i det som er. Kjenn varmen fra katten som sitter i fanget ditt, eller bøy deg ned og lukt på rosene i bedet. Noen kan komme til meg og fortelle at de føler seg som en jojo. Enten er det full guffe, eller så blir de liggende på sofaen i noen dager. Dette er varsellamper som forteller at du må tilbake i balanse.
  > Tren på å leve i nuet
  > Sett av en fast tid hver dag med oppmerksomhetstrening i en åtte ukers periode.
  > Du trenger åtte uker for å etablere en ny vane.
  > Det holder å trene i fem til ti minutter.
  > Oppmerksomhetstreningen vil hjelpe deg neste gang du står oppe i en krise.  Gul varsellampe
  > Når du er innenfor toleransevinduet ditt og er i vater, er du på grønt. Beveger du deg over på gult, har du et valg. Skal du begynne å lytte og komme tilbake til det grønne?
  > – Signaler fra gul varsellampe kan være mentalt, kognitivt eller fysisk. At du begynner å gjespe litt, mister konsentrasjonen, husker dårligere eller har smerter i kroppen. Andre signaler kan være at nevropatien blir verre, eller at øresus forsterkes.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Gul varsellampe kan også være ulyst.
  > – Jeg har ikke lyst på noe. Før pisket jeg meg selv når jeg hadde ulyst på noe, og sa at dette går bra. Men det har jeg ikke kapasitet til nå, sa en pasient. Et annet gult lys kan være at du sier eller tenker «skal bare». Det er et signal på at det egentlig begynner å holde nå. Hvis alt var greit, hadde du ikke kjent «skal bare».
  > Les også: Elisabeth fikk nevropati etter cellegift https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/fikk-nevropati-etter-cellegift
  > Kjenn etter
  > Prøv å dra i håndbrekket og kjenn etter: Hvor er jeg nå? Hva er det som fyller toleransevinduet mitt?
  > Fyll på med gode opplevelser.
  > Vær oppmerksom på varsellampene. Legg merke til «skal bare» og ulyst, slik at du kan vippe deg inn i toleransevinduet igjen.  Unngå å havne på rødt
  > Kjenn etter. Ta på alvor det kroppen din prøver å si. For når du ignorerer det, så havner du på det røde.
  > – Når du havner der, er ikke det noe hvile. Da kan du ligge på sofaen mens hjernen hopper og spretter med dårlig samvittighet. Kanskje har du mer øresus, mer nevropati eller en følelse av motløshet over at dette ikke fungerer. Men hvis du drar i håndbrekket når du ligger på gult, kan du klare å krabbe deg tilbake til gulgrønt og hente deg inn, understreker Nybø.
  > Les også: Når hjernen svikter https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nar-hjernen-svikter
  > Grønt er å sette seg ned med en god tekopp, puste litt, og så fortsette igjen.
  > – Ta deg tid og kjenn hva du kjenner. For det er ikke noe du innbiller deg. Hvis du tør å stoppe opp og gå litt mer på lag med kroppen din og «holde den i hånda», så får du det bedre. Det handler om aksept. Det nydelige er at det er ingenting som er varig. Ingenting er for alltid. Men hvis du stritter imot og slåss mot det som er, så kan det være at det blir en varig tilstand, sier Nybø.
  > Boktips
  > Boken *Balansenøkler *handler om å finne balanse i kroppen og livet og hvert kapittel avsluttes med enkle øvelser du kan gjøre, som f.eks. en krabbeøvelse eller visualisering. Den er skrevet av Merete Sparre, som er fysioterapeut og kommunikolog.

- [– Vi er svært skuffet over Helsedirektoratets nei til utvidelse av Mammografiprogrammet ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/svaert-skuffet-over-helsedirektoratets-nei-til-utvidelse-av-mammografiprogrammet): Direktoratet har sendt forslag om utvidelse av mammografiordningen ut på høring, og ønsker ikke å følge anbefalingene fra EU og Brystkreftforeningen om aldersutvidelse. – Vi håper mange sender inn innspill til denne høringen, sier styreleder.
  > ![Brystkreftforeningens styreleder snakker i studioet til Dagsnytt 18](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317869-1776248582/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Skjermbilde%20av%20Astrid.png%20%28large%29.webp Styreleder Astrid Langeby Kolbekk forsvarte utvidelse av Mammografiprogrammet på Dagsnytt 18 på NRK 14. april. )
  > – Vi er selvfølgelig svært skuffet over at Helsedirektoratet ikke anbefaler å utvide aldersgruppene i Mammografiprogrammet slik at alle kvinner mellom 45 og 74 år blir invitert. Dette er en veldig viktig sak for Brystkreftforeningen, og vi mener sterkt at konklusjonen til Helsedirektoratet er feil, understreker Astrid Langeby Kolbekk, styreleder i Brystkreftforeningen.
  > Du kan sende inn høringsinnspill her https://www.helsedirektoratet.no/horinger/utredning-av-aldersgrupper-i-mammografiprogrammet Tidlig oppdagelse
  > Da hun deltok på Dagsnytt 18 i går https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202604/episode/NNFA56041426, pekte hun på at mammografiscreening redder liv, at EU anbefaler en utvidelse og at Sverige screener ned til 40-års alder.
  > – Vi synes det er trist at norske kvinner ikke blir prioritert. Særlig når det står tydelig i regjeringens kreftstrategi fra februar 2025 at «Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging og tidlig oppdagelse». Screening er det beste verktøyet for tidlig oppdagelse, og statistisk vet vi at brystkreftforekomsten øker, særlig i aldersgruppene utenfor dagens screeningalder, sier Kolbekk.
  > Her er noen av punktene vi stusser over i rapporten fra Helsedirektoratet /www.helsedirektoratet.no/horinger/utredning-av-aldersgrupper-i-mammografiprogrammet/_/attachment/inline/f4f6f00c-8162-4879-99a2-4009ce297be4:b5b7b1938d5ca38b0983a2514faa96ade6b6e03b/Høringsversjon%20utredning%20mammografi%20aldersgrupper.pdf: Stadium 1
  > 1. Vi vet at i Mammografiprogrammet får 73 % av kvinnene oppdaget sin brystkreft i stadium 1, mens hos kvinner som selv oppdager kulen, er det kun 38 % som er i stadium 1. Vi stusser over at Helsedirektoratet ikke ser på sammenhengen mellom tidlig oppdagelse og kostnader brukt i Helsevesenet. Det koster mindre å oppdage og behandle brystkreft i et tidlig stadium, enn når sykdommen har hatt mulighet til å spre seg.
  > 2. En utvidelse vil føre til at flere får oppdaget sykdommen tidligere. Dette vil igjen medføre mindre behandling og mindre ressurs- og pengebruk på sykehusene. Belastningen i primærhelsetjenesten blir også mindre, både når det gjelder oppfølging, færre seneffekter hos pasientene og bedre psykisk helse. Oppdagelse ved mammografi oppleves også som mindre psykisk belastende enn selvoppdaget brystkreft.** **Studier viser at det går bedre med kvinnene etterpå hvis kreften oppdages i screening. Man vil komme raskere tilbake til familien og arbeidslivet. Mer effektivt med screening
  > 3. Et av argumentene mot å utvide screeningalderen er personellmangel. På den tiden det tar å ta bilder av og se på cirka 10 kvinner i en screeningsammenheng, får man kun undersøkt én kvinne klinisk, der kvinnen selv har kjent en kul. Hvis mangel på radiografer og radiologer skulle bli et problem, vet vi at det finnes tilgjengelige ressurser hos private aktører, og det bør være mulig å få til et samarbeid her.
  > 4. Vi kjenner til mange, særlig yngre kvinner, som kunne fått oppdaget sin brystkreft tidligere hadde de vært invitert inn i programmet. Noen av dem har dessverre dårlig prognose, fordi brystkreften ble oppdaget sent. Dette er kvinner med små barn, som kanskje mister moren sin, fordi vi ikke er villige til å betale for at kvinner skal få en enkel, rask, effektiv og billig screeningundersøkelse.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Uenig i motargumentene
  > Risikoen for overdiagnostikk og overbehandling blir ofte brukt som motargumenter mot en utvidelse av Mammografiprogrammet.
  > – Dette er et minkende problem, siden det stadig kommer bedre verktøy for å stille bedre diagnoser. Videre er behandlingen mer persontilpasset, for eksempel med gentesting av hvem som har nytte av cellegift og ikke, slik at man unngår overbehandling og overdiagnostikk, påpeker styrelederen i Brystkreftforeningen.
  > Et annet motargument har vært stråling. Det brukes røntgenstråler når man tar mammografi, og mye røntgenstråler kan i seg selv være kreftfremkallende.
  > – Stråledosen som kvinnene får gjennom programmet er så liten, at det er mer fordeler enn ulemper å ta mammografi. Stråledosen man får svarer omtrent til bakgrunnsstrålingen vi utsettes for fra våre omgivelser i løpet av noen uker, sier Kolbekk.

- [Kraftig økning i brystkrefttilfeller: Over 4 500 i fjor](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nye-tall-fra-fhi): – Brystkreftforeningen ser med bekymring på økningen og forventer at det gjøres mer for å forebygge og diagnostisere sykdommen så tidlig som mulig, sier styreleder i Brystkreftforeningen.
  > ![Symptomer og utredning av brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133019-1619524200/Om-brystkreft/Symptomer-og-utredning.jpg%20%28large%29.png )
  > Brystkreft er fortsatt den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og nye tall fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret viser at stadig flere får påvist sykdommen.
  > 4528 kvinner og 30 menn fikk brystkreft i Norge i 2025. Dette gjør brystkreft til den tredje vanligste kreftformen totalt, og den klart vanligste blant kvinner. Økning også i 2025
  > Foreløpige tall for 2025 viser at økningen fortsetter. Antallet brystkrefttilfeller steg med rundt 280 nye tilfeller sammenlignet med året før, ifølge Kreftregisteret https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/Brystkreft/#screening-av-brystkreft.
  > Tallene representerer en økning på over seks prosent fra året før, noe som bekrefter en langsiktig trend: stadig flere får diagnosen.
  > Totalt ble det registrert over 40 000 nye krefttilfeller i Norge i 2025, en økning på 4 prosent fra året før. Brystkreft er en viktig driver bak økningen blant kvinner.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Økt bruk av hormoner
  > Medianalderen for brystkreft er 62 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 62 år. For aldersgruppen 30–39 år og 40–49 år sees en liten økning de siste årene. Folkehelseinstituttet trekker fram at økningen blant annet kan ha sammenheng med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen.
  > – Brystkreftforeningen er bekymret for om man vet nok om hvilken risiko hormonbehandling utgjør og ønsker mer forskning slik at kvinner kan ta de beste valgene for sin egen helse. Det er også på tide at kvinner med tett brystvev får informasjon om hvilken risiko dette kan innebære, samt at de får en bedre oppfølging gjennom screening-programmet, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby-Kolbekk.
  > Hun forteller at kvinner med tett brystvev kan ha rundt 4-6 ganger så høy risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med kvinner uten tett brystvev.
  > – Samtidig kan det være opptil 50 prosent sjanse for at en eventuell brystkreft ikke oppdages på mammografi hos disse kvinnene, forteller styrelederen.
  > Hun understreker at det er svært viktig at kvinner blir kjent med alle risikofaktorene og hvilke som gjelder personlig for hver og en, slik at man ser totalen av risikofaktoren og tar valg ut ifra det. Risikofaktorer
  > Det finnes ingen enkeltårsak til brystkreft, men flere kjente risikofaktorer.
  > Risikoen øker med alder, og de fleste tilfeller oppstår etter 50 år. Derfor tilbys mammografiscreening fra denne alderen.
  > Arv spiller også en rolle – rundt 5–10 prosent av tilfellene skyldes genetiske faktorer. I tillegg har forhold som barnefødsler og amming betydning.
  > Livsstil påvirker også risikoen. Overvekt etter overgangsalder, alkohol og lite fysisk aktivitet kan øke faren for sykdom.
  > Langvarig bruk av hormontilskudd i overgangsalderen (østrogen og gestagen) er også forbundet med økt risiko.
  > Tiltak for å redusere risiko for brystkreft
  > Ha et sunt kosthold
  > Holde en sunn kroppsvekt
  > Drikke minst mulig alkohol
  > Være fysisk aktiv
  > Unngå langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
  > Undersøke brystene dine selv
  > Ved å delta i mammografiprogrammet kan brystkreft diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt
  > (Kilde: FHI https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/)

- [Skal jeg dø alene på sykehusgangen?](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/skal-jeg-do-alene-pa-gangen): Jeg kjenner at det gjør noe med meg å skrive dette. For plutselig er ikke døden langt unna. Den har fått en form. Og den formen er ikke verdig.
  > ![Kvinnelig pasient i sykehusskjorte ser i speilet](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317947-1778669705/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/684674730_18584324890016996_4380236399471063858_n.jpg%20%28large%29.webp )
  > *Debattinnlegg skrevet av Elisabeth Thomassen, som har uhelbredelig brystkreft.*
  > I glassblokkene på Haukeland skal palliativ avdeling flyttes til en mindre avdeling. Ti pasientrom tildeles KK. Palliativ avdeling skal inn i Kreftklinikken i Marie Joys hus, som mister åtte sengeplasser. Det rammer alle kreftpasienter.
  > Jeg har hatt mer enn 30 dager innlagt som kreftpasient, uten immunforsvar, med farlige bakterier og infeksjon i tarmen som kunne tatt livet av meg og andre pasienter.
  > På kreftavdelingen er det allerede fullt. Der må de presse pasienter sammen på rommene, du kan bli liggende i gangen på pasientrommet og på rom med en som har dråpesmitte/kontaktsmitte som kan drepe deg. Verdighet
  > Det har også med verdighet å gjøre, når man har oppkast, smerter og en tarm helt uten kontroll.
  > Jeg prøver å forklare hva det betyr at de flytter palliativ avdeling.
  > Ikke i et system. Ikke i budsjettet. Men for meg. For det handler ikke om «kapasitet» Det handler om hvordan jeg skal dø.
  > Jeg lever med uhelbredelig kreft. Det har jeg gjort i syv år. I syv år har jeg kjent at kroppen sakte forandrer seg og visst at det ikke kommer til å gå over.
  > Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er redd for hvordan. Skal jeg dø alene på en gang? Fordi livet til en i sluttfasen veier mindre enn livet som akkurat har begynt?
  > Har jeg nå dårlig tid? Må jeg håpe at jeg dør før tilbudet forsvinner?
  > Noen tror døden er stille. At man sovner fredelig, umerkelig og uten frykt.
  > Det er en vakker løgn.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Kreft er brutalt
  > Kreft er ikke stille. Den gnager, spiser bein, hjerne, muskler og vev. Den spiser hele livet. Når behandlingen stoppes, slippes den løs. Som det grusomme monsteret den er.
  > Det er ikke som på TV. Det kan være brutalt. Så brutalt at tanken på å slippe kan føles som en lettelse
  > Jeg har sett døden som pårørende, som venn og som pasient. Angsten. Jeg har hørt lydene. Sett smerten som ikke slipper taket.
  > Les også: Få hjelp til å sortere tankene dine https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/metastatisk-brystkreft/reportasjer-om-uhelbredelig-brystkreft/brystkreftforeningens-tips
  > Jeg bærer det med meg. Jeg vet hvordan jeg ikke ønsker at den skal være.
  > Midt i alt dette har det vært en trøst at når det er min tur så finnes det et sted som tar imot meg. Som tar vare på meg og mine. Ikke en gang. Ikke et travelt rom. Ikke en kropp som må vente. Men et sted hvor noen ser meg. Ser mine. Kan lindre. Som er trygge når vi alle er livredd. Et trygt sted
  > Hvor noen som kan gjøre det verdig, blir hos meg og kan holde hånden min når jeg redd, men ikke kan vise det til mine kjære. Noen som kan hjelpe med en bedre død.
  > Palliativ avdeling er det stedet. Der døden ikke blir overlatt til tilfeldigheter. Der den ikke blir ensom når beskjeden kommer: «Det er ikke mer vi kan gjøre.»
  > Da har det alltid vært et sted å komme til. Et sted som er Nangijala – ikke som eventyr, men som trygghet. Et sted med mennesker som kan dette. Som ser deg. Som ikke lar deg dø alene. Ønsker ikke ligge på gangen
  > Ingen ønsker å dø i smerte. Ingen ønsker å bli liggende på en gang. Ingen ønsker å være en uten plass.
  > Det handler ikke bare om pasienten. Det handler om de pårørende, om barna, om de som skal leve videre med minnene fra de siste dagene. Hvilke bilder skal de sitte igjen med?
  > Har jeg nå dårlig tid? Må jeg håpe at jeg dør før tilbudet forsvinner? Er det der vi er på vei?
  > Jeg kjenner at det gjør noe med meg å skrive dette. For plutselig er ikke døden langt unna. Den har fått en form. Og den formen er ikke verdig. Jeg lever fortsatt, jeg kjemper for å overleve.
  > Men for første gang kjenner jeg på noe nytt: En uro for om jeg rekker frem til tryggheten før den blir borte.
  > For det jeg egentlig spør om, er ikke om jeg skal dø. Men om jeg får lov til å gjøre det som et menneske.
  > Les også: Ensomt å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/article-3027

- [Både brystkreftbehandling og brystkrefttest ble godkjent](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/enhertu): I dagens møte i Beslutningsforum ble Enhertu godkjent for en ny gruppe pasienter med uhelbredelig brystkreft. I tillegg ble gentesten Oncotype DX godkjent for en ny pasientgruppe.
  > ![Styreleder ser i kamera, blå dressjakke](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317955-1779104494/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/AstridLangebyKolbekk_Foto_GryTraaen_lite.jpg%20%28large%29.webp )
  > Beslutningsforum har sagt ja til at pasienter med inoperabel eller metastaserende hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-lav eller HER2-ultralav brystkreft kan behandles med Enhertu. Gjør en stor forskjell
  > – Vi er utrolig glade for at denne pasientgruppen nå får tilbud om den beste tilgjengelige medisinen. Fram til nå har denne gruppen kun blitt behandlet med cellegift. Men studier har vist at Enhertu reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med hele 38 prosent sammenlignet med cellegift, uavhengig av om pasientene hadde HER2-lav eller HER2-ultralav brystkreft. Dette er veldig gode nyheter for mange brystkreftpasienter med uhelbredelig brystkreft. De tilhører en sårbar pasientgruppe, og denne godkjenningen betyr at pasientene får mer og bedre tid med sine kjære, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Vedtaket innebærer at rundt 166 norske pasienter hvert år kan få tilgang til Enhertu tidligere i sykdomsforløpet. Dette gjelder etter at de har mottatt minst én endokrin behandling i metastatisk setting, men før oppstart av cellegift for metastatisk sykdom. Får behandling tidligere
  > Av disse pasientene har omtrent 36 såkalt HER2-ultralav sykdom. Denne gruppen klassifiseres i dag som HER2-negative og har dermed hittil ikke hatt tilgang til Enhertu tidligere. For pasienter med HER2-lav sykdom har legemidlet vært tilgjengelig i senere behandlingslinjer siden september 2023, men det nye vedtaket gjør at også disse nå kan få behandlingen tidligere i behandlingsforløpet.
  > – Vi synes det er fantastisk at Beslutningsforum ser behandlingsbehovet til denne pasientgruppen og godkjenner medisinen i dag. Det er en sårbar pasientgruppe som vil ha stor nytte av denne behandlingen, og fagmiljøene viser til viktigheten av å starte behandlingen tidlig fordi pasientene tåler og responderer bedre på medisinen når man starter tidligere i forløpet, sier Langeby Kolbekk.
  > Les protokollen https://www.nyemetoder.no/49aa3b/contentassets/1deaee85578f4fc386b34ddd596e593e/protokoll-beslutningsforum-18.05.26.pdf fra møtet. Flere gledelige nyheter
  > Gentesten Oncotype DX ble også godkjent i dagens møte. Den molekylære genprofilanalysen kan forutsi nytten av cellegift hos brystkreftpasienter med hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ tidlig stadium invasiv brystkreft, som er lymfeknutenegative. Gentesten kan forutsi om pasienten har nytte av cellegift eller ikke, og kan dermed forhindre overbehandling hos pasienter som ikke har nytte av behandlingen. Tidligere har denne testen kun vært godkjent til pasienter med spredning til lymfeknuter, men nå blir den også tilgjengelig for de med lymfeknute negativ brystkreft.
  > Enhertu og Oncotype DX
  > Legemiddelet Enhertu skal tilbys pasienter med hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-lav eller HER2-ultralav brystkreft, som har fått minst én endokrin behandling i metastatisk setting og som ikke anses som egnet for endokrin behandling som nestelinjebehandling.
  > Tidligere har legemiddelet Trodelvy vært oppe til vurdering som behandling for samme pasientgruppe, men dette legemiddelet er ikke blitt godkjent da partene ikke er blitt enige om pris.
  > Gentesten Oncotype DX er godkjent for pasienter med hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ tidlig stadium invasiv brystkreft, som er lymfeknutenegative. Gentesten kan forutsi om pasienten har nytte av cellegift eller ikke.
  > Les også: Uhelbredelig brystkreft? Her er mulige behandlinger https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/behandlingsmuligheter-ved-uhelbredelig-brystkreft

- [Pasienter venter på nye kreftlegemidler i 543 dager](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ventetid): Brystkreftforeningen er bekymret over at Norge sakker akterut på tilgang til EU-godkjente legemidler. Ny rapport viser at norske kreftpasienter venter i snitt i 543 dager.
  > ![Hendene til en lege som holder tabletter](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318000-1779951641/Om-brystkreft/PDF/towfiqu-barbhuiya-9gj40P4jU0A-unsplash.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tirsdag forrige uke ble den årlige WAIT-rapporten https://www.efpia.eu/media/mnfdwzax/efpia-patients-wait-indicator-2025.pdf publisert. Brystkreftforeningen ser med bekymring på de nye tallene som ble presentert i rapporten.
  > Rapporten viser at Norge hadde tilgang til 24 av 56 kreftlegemidler i det offentlige helsevesenet, som tilsvarer 43 prosent. EU-gjennomsnittet var 51 prosent. Danmark lå på 68 prosent og Sverige på 61 prosent.
  > WAIT-rapporten viser at tiden det tar å innføre medisiner har økt i det offentlige helsevesenet, og tilgangen til nye medisiner har gått ned.
  > **Uendret terskelverdi**
  > – I helseminister Vestres «verdens beste helsetjeneste» dør pasienter fordi vi ikke er villige til å betale mer for medisiner nå enn for ti år siden, sier lederen av Legemiddelverket, Leif Rune Skymoen, til Dagens Medisin.
  > Han viser til at de økonomiske rammene ikke er justert på ti år.
  > – Hvor mye norske myndigheter er villige til å betale for å ta i bruk nye medisiner i den offentlige helsetjenesten styres av en terskelverdi vedtatt av Stortinget for ti år siden, og den er ikke endret siden. Stortinget har også sagt at regjeringen bør justere denne, sier han til Dagens Medisin.
  > Dette er en tematikk som Brystkreftforeningen har engasjert seg i og vi har blant annet sendt inn høringsinnspill på terskelverdien. Vi følger nøye med på den løpende prosessen til innføring av brystkreftmedisiner i det offentlige helsevesen.
  > **Topper statistikken i det private**
  > WAIT-Rapporten viser også at andelen legemidler som bare er tilgjengelig i det private, er mye høyere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Brystkreftforeningen er bekymret for at dette vil føre til et todelt helsevesen.
  > «Et annet urovekkende signal i rapporten som bør kunne mobilisere politikere bredt, er Norges førsteplass på en statistikk vi helst ikke vil lede: Andelen legemidler som utelukkende er tilgjengelig privat. Hele 27 prosent av de undersøkte legemidlene må norske pasienter betale for selv, enten av egen lomme eller gjennom private helseforsikringer» skriver Dagens Medisin.
  > Ventetid på legemidler
  > Den nye WAIT-rapporten viser at Norge sakker akterut på tilgang til EU-godkjente legemidler.
  > WAIT er forkortelse for Waiting to Access Innovative Therapies.
  > Kun 35 prosent av disse legemidlene tilgjengeliggjøres i det offentlige helsevesenet i Norge, mot 45 prosent i Europa. Det er en kraftig nedgang.
  > I perioden 2015-2019 fikk 59 prosent av EMA-godkjente legemidler offentlig finansiering i Norge. Da var vi bedre enn snittet i Europa, hvor prosentandelen i snitt var 49 prosent.
  > I perioden 2021-2025 fikk 35 prosent av EMA-godkjente legemidler offentlig finansiering. Snittet i Europa var 45 prosent.
  > Legemidlene som ble godkjent av norske myndigheter i perioden 2021-2025 har i gjennomsnitt brukt 543 dager fra de fikk EMA-godkjennelse, mot 524 dager i perioden 2020-2024.
  > (*Kilde: WAIT-rapporten https://www.efpia.eu/media/mnfdwzax/efpia-patients-wait-indicator-2025.pdf*)

- [Brystkreftforeningen er sterkt uenige med Helsedirektoratets konklusjon!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-er-sterkt-uenige-i-helsedirektoratets-konklusjon): Brystkreftforeningen mener at Mammografiprogrammet bør utvides, fordi screeningoppdaget brystkreft gir bedre overlevelse og mer skånsom behandling.
  > ![Kvinne screenes.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310250-1676553852/Om-brystkreft/08Fretheim-og-T%C3%B8r%C3%A5sen-7999-scaled.jpg%20%28large%29.jpg )
  > **Brystkreftforeningen mener det er en bekymringsverdig at Helsedirektoratet ikke anbefaler en utvidelse av Mammografiprogrammet. Her er høringsinnspillene vi har sendt inn:**
  > Vi mener at prioriteringsriteriene ikke er vektet likeverdig i de samlede vurderingene. Ressursbruk framstår som det mest tungtveiende kriteriet, på bekostning av både dokumentert nytte og sykdommens alvorlighet. Nytteverdi ved utvidelse
  > Tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft viser at av screeningoppdaget kreft, er det 71 % av brystkreftpasientene som er i stadium 1. Til sammenligning er det kun 39 % som er i stadium 1 når kreften oppdages klinisk (selvsjekk, legesjekk og så videre). Dette har selvfølgelig noe å si for videre behandling, og dermed kostnader til helsepersonell og medikamenter. Det er billigere å behandle et stadium 1 brystkreft enn stadium 3 brystkreft.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Vi mener også at alvorlighetsprinspipet er for dårlig belyst. Vi mister fortsatt over 600 liv til brystkreft hvert eneste år. Tidlig oppdagelse ved screening gir dokumentert bedre overlevelse, og dette kommer ikke tydelig nok fram i rapporten.
  > Tidlig oppdagelse ved screening gir dokumentert bedre overlevelse, og dette kommer ikke tydelig nok fram i rapporten. Behovet for personell er overestimert
  > Et av argumentene mot å utvide screeningalderen er personellmangel. Brystkreftforeningen mener at personellbehovet skissert i rapporten trolig er overestimert. Dette på bakgrunn av innspill fra FHI som drifter programmet. Hvis vi i tillegg sammenligner ressursbruken i klinisk setting og screening, så er det stor forskjell på hvor effektivt og lite ressurskrevende det er å screene sammenlignet med å undersøke samme kvinnen på et Brystdiagnostisk senter.
  > På den tiden det tar å ta bilder av og se på ca. 10 kvinner i en screeningsammenheng, får man undersøkt 1 kvinne i klinisk setting (hvor kvinnen selv kommer fordi hun ønsker en mammografi eller har kjent en kul). I tillegg er vi kjent med at veldig mange av kvinnene i gruppene som ønskes utvides, allerede blir undersøkt med mammografi enten offentlig eller privat. Men dette tilbudet avhenger av mange faktorer, som fastlege, tilgang til et Brystdiagnostisk senter, tilgang til privat senter og økonomi. Dette gjenspeiler ikke likhetsprinsippet hvor alle skal ha tilgang til lik helsetjeneste. Forebyggende tiltak
  > Mangelen på helsepersonell gjør at forebygging av sykdom, fremfor behandling av sykdom, blir viktig framover. Screening er et forebyggende tiltak.
  > Vi antar at det også er billigere å sette inn helsepersonell til å utvide screeningprogrammet, enn å sette inn helsepersonell for å behandle flere kvinner med brystkreft i stadium 3 og 4.
  > Flere kvinner vil oppdage sin brystkreft tidligere gjennom programmet enn ved selvsjekk. Det er både mer kostnadseffektivt å behandle et stadium 1 brystkreft enn stadium 3 brystkreft, og behandlingen blir ofte raskere og mer skånsom. Vi mener videre at det faglige grunnlaget for å ikke anbefale en utvidelse er for dårlig begrunnet, det er kun fokusert på ressursbruk, ikke på kvinnene som skal screenes. Bedre livskvalitet
  > Forskning viser at kvinner som får påvist brystkreft gjennom Mammografiprogrammet rapporterer høyere livskvalitet og bedre psykisk helse 3–14 år etter diagnosen, sammenlignet med de som oppdager kreften via symptomer. Screeningoppdaget kreft muliggjør mer skånsom behandling, inkludert flere brystbevarende operasjoner og mindre behov for cellegift, noe som resulterer i færre senskader. Man vil komme raskere tilbake til familien og arbeidslivet, som vil gi økonomisk positive konsekvenser for samfunnet. Det er ikke til å legge skjul på at det er kvinnene som styrer det meste rundt hjem og familie, det går utover så mye mer, når kvinner blir syke.
  > Brystkreftforeningen stusser også over hvordan Helsedirektoratet har tolket ECIBC (European Commission Initiative on Breast Cancer) sin anbefaling av aldersutvidelse. Selv om de skriver at anbefalingen til utvidelse utover alderen 60-69 er betinget, betyr ikke det at de ikke anbefaler det. De sier tvert i mot at hvis et land har et godt organisert screeningprogram på plass, vil det være fornuftig å utvide aldersgruppene.
  > I tillegg, når det tydelig fremkommer av kreftstrategien av Norge skal være et foregangsland når det kommer til screening, er det svært underlig at Norge ikke skal gjøre det veldig mange andre europeiske land gjør, nemlig å screene aldersgruppen 45-74 år.
  > Helsedirektoratet kommer med en mulig anbefaling om å utvide Mammografiprogrammet til å inkludere aldersgruppen 48 og 49 år. Brystkreftforeningen lurer på relevansen til dette spørsmålet, da vi vet at mange kvinner i denne aldersgruppen allerede er i screeningprogrammet. Man kan ikke skille nytten av å screene en 49 åring og en 45 åring. Utvidelse av hele den yngre aldersgruppen er derfor svært viktig. Mer agressiv brystkreft
  > Studier viser at brystkreft som oppstår hos kvinner før overgangsalderen ofte har en mer aggressiv kreftsvulst. Det er en høyere forekomst av trippel-negativ brystkreft og HER2-positive svulster, som vokser raskere og har høyere risiko for spredning enn de mer hormonfølsomme typene, som er vanligere hos eldre pasienter. Dette betyr at tiden fra en svulst kan oppdages til den blir klinisk merkbar eller sprer seg, er kortere hos yngre enn hos eldre kvinner.
  > Fordi sykdomsforløpet er raskere, er gevinsten ved å oppdage svulsten mens den ennå er liten, spesielt stor. Ved å starte screening ved 45 år kan man i større grad fange opp disse svulstene på et stadium der de fortsatt er lokaliserte og mottakelige for kurativ behandling. Tidlig oppdagelse i denne aldersgruppen kan bidra til at færre trenger omfattende cellegiftbehandling eller radikal kirurgi (mastektomi), noe som er spesielt viktig for livskvalitet i en livsfase preget av yrkesliv og omsorg for barn.
  > Videre mener Brystkreftforeningen at det ikke trenger å være «enten eller», at man enten må fokusere på en forbedring av dagens program eller utvidelse av programmet. Det vil komme endringer i dagens program som følge av utviklingen av bedre KI-systemer, som vil støtte oppunder utviklingen av persontilpasset screening. Dette vil kunne skje parallelt med en utvidelse av programmet. Hva vil det koste samfunnet å ikke utvide?
  > Brystkreftforeningen savner en bedre utredning av hva det vil koste samfunnet å ikke utvide aldersgruppene. Brystkrefttilfellene vil fortsatt komme, og gjerne oppdages senere, så det vil også bli en stor kostnad ved å ikke utvide programmet. Dette aspektet er det viktig for beslutningstakerne å kjenne til og tenke over.
  > I tillegg er vi svært kritiske til det som står skrevet i kapittelet «Rammer og forutsetninger», hvor Helsedirektoratet fremstiller effekten av dagens mammografiprogram som uklar. Dette mener vi er fullstendig feil, misvisende og skadelig for tilliten til dagens program. Det er en tydelig og klar oppfatning blant både nasjonale og internasjonale fagmiljøer at Mammografiprogrammet fungerer og gjør nytten sin ved å legge til rette for tidlig oppdagelse, og redusert dødelighet. Mer skånsom behandling
  > Til slutt: Vi mener det er stor diskrepans mellom tallene som bla. presenteres i Oslo Economics’ rapport, og tallene som presenteres av Kreftregisteret. Det er såpass mye usikkerhet rundt estimatene, at vi ønsker at flere kriterier bør trekkes inn før man tar en beslutning. Et slikt kriterium er for eksempel at tidlig oppdagelse redder liv og fører til mindre og mer skånsom behandling, som igjen fører til at kvinnene kommer raskere tilbake til hverdagen og arbeidslivet.
  > Brystkreftforeningen mener det bør legges mer vekt på det menneskelige aspektet og kvinnene som skal screenes. Brystkreftforeningen har gjennomført en underskriftskampanje som på kort tid samlet inn over 13 000 underskrifter, hvor alle ønsket en aldersutvidelse. FHI har også gjennomført en spørreundersøkelse som viste at blant 3500 kvinner i alderen 45-74 år, var 88 % støttende til utvidelse 70-74 år og 91 % støttende til utvidelse 45-49 år. Dette signaliserer hvor viktig samfunnet mener en utvidelse av programmet er.
  > Det er dokumentert at mammografiscreening redder liv. Screening oppdager brystkreft på et tidligere tidspunkt, som igjen fører til bedre overlevelse og mer skånsom behandling. Det mener vi er informasjon som bør tydeliggjøres og vektlegges for beslutningstakerne. Vi mener at i en slik rapport kan man ikke bare se på dødelighet, men også livet disse kvinnene skal leve etter sin diagnose.
  > Screening oppdager brystkreft på et tidligere tidspunkt, som igjen fører til bedre overlevelse og mer skånsom behandling.

- [Kronikk: Kunstens blikk på brystkreft og merkede kropper](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kunstens-blikk-pa-brystkreft-og-merkede-kropper): Statuen av Cecilie viser sporene brystkreft etterlater i kroppen, og gir et språk som kan supplere klinikkens tall og valg.
  > ![En kvinne går forbi statuen av Cecilie](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318116-1780919332/Om-brystkreft/PDF/statue_D0A9633_foto_erik_thallaug%20%2813%29.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Karen Hvidtfeldt Foto: Erik Thallaug/Brystkreftforeningen
  > Jeg var nylig i Oslo, der jeg møtte Cecilie: en bronsestatue av en kvinne med ett bryst og et langt arr. Skulpturen er formgitt av billedhuggeren Håkon Anton Fagerås og har stått ved Spikersuppa siden 2022. Modellen, Cecilie Flatval, døde året etter av metastatisk brystkreft. Kroppslige spor
  > På sokkelen er det informasjon og en QR-kode til en kort dokumentarfilm om tilblivelsen av verket. Statuen er prisbelønnet fordi den synliggjør dem som sjelden figurerer i byens bildelandskap: ikke som vinnere eller tapere av en kamp, men som mennesker i et forløp mellom liv og død. Samtidig gjør den noe annet som også sjelden ses i offentlig kunst: Den gir et blikk tilbake til alle oss som lever videre med kroppslige spor. Cecilie står med ro, klarhet og verdighet – ikke på tross av kroppen sin, men i kraft av den.
  > Karen Hvidtfeldt er professor i kulturstudier ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark.
  > Synlighet, slik jeg bruker begrepet her, handler ikke om forskjønnelse eller trøst, men om kulturell legitimering av det som allerede finnes – også når forløpet er kronisk eller ender i tap. Den kulturelle oppmerksomheten rundt forandrede kropper øker. Spørsmålet er ikke lenger om kunst kan spille en rolle, men hvordan den kan brukes til å skape orientering og gjenkjennelse i forbindelse med sykdom og behandlinger.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Å snakke om de merkede kroppene er ikke et sidespor, men en måte å beskrive vanlige menneskers liv på. Når én av rundt hver niende kvinne i løpet av livet får en brystkreftdiagnose, er det et omfattende kulturelt og sosialt fenomen med konkrete konsekvenser for mange individer, familier og arbeidsplasser. Det handler ikke bare om behandling og resultater, men om å skape et språk for forløp, tid og justeringer: Hva kan man forvente? Hva kan man velge? Hva kan man dele? Kunstens bilder og fortellinger bidrar her med form og temporalitet – de skaper en ramme der erfaringer kan være til stede, også før de blir nødvendige.
  > Les Cecilies egne tanker rundt statuen https://brystkreftstatue.no/om-prosjektet Fra idealkropp til erfaringskropp
  > Brystkreft ikke én erfaring. Noen får brystbevarende kirurgi, andre blir «flate», noen rekonstrueres, og for mange fortsetter hverdagen med spor som ikke kan ses utenfra: lymfødem, føleforstyrrelser, tretthet, hormonelle endringer, forandret seksualitet, søvn og humør. Brystkreft berører heller ikke bare kvinner, men også menn, transpersoner og ikke-binære, som kan ha enda vanskeligere for å finne seg selv i språket og den visuelle kulturen som omgir sykdommen. Nettopp derfor er det betydningsfullt at kunstnere og institusjoner utvider rammen fra ideal­kropp til erfaringskropp.
  > Se filmen om hvordan statuen ble til:
  > Internasjonalt har den franske kunstneren Prune Nourry (The Amazon, 2018) og den spanske billedkunstneren Marina Vargas (Intra-Venus, 2019–2022) vist hvordan monumentale verk løfter private behandlingserfaringer inn i en felles samtale. Nourry bearbeider diagnosen sin gjennom en samtidig fortolkning av amasonene i gresk mytologi og undersøker styrke, sårbarhet og tap som en helhet. Vargas’ marmorskulptur, der tittelen viser til den amerikanske kunstneren Hannah Wilkes Intra-Venus (1992–93), er et selvportrett basert på 3D-skanning av kroppen hennes etter mastektomi; arret inngår som form, og den løftede armen i mammografiposisjon er samtidig en aktivistisk kampposisjon. Kunsten gir tid
  > Det særegne ved disse verkene er ikke bare at de viser arr eller asymmetri. De forbereder sansene på det uventede og utvider hva som kan oppfattes som «normalt» i en kropp etter kreft. De pluraliserer blikket – fra én ideal­kropp til mange måter å se ut på. Og de gir tid, fordi bildene kan besøkes igjen og igjen uten konsultasjonens tidspress. Kombinasjonen av forberedelse, flertydighet og tid er avgjørende i sykdomsforløp der tempoet ofte er høyt og valgene komplekse.
  > Dette poenget ligger i forlengelsen av den amerikanske forfatteren Audre Lordes argument i The Cancer Journals (1980). Hun nektet å bære protese etter mastektomien. Synlighet var for henne ikke bare personlig frigjøring, men en måte å skape gjenkjennelse og felles tilstedeværelse for opererte kvinner som ellers risikerte å bli isolert i hver sin erfaring.
  > Når kunst løfter private erfaringer inn i en felles samtale, bærer den dermed ikke bare vitnesbyrd, men fungerer også som beslutningsstøtte i en bredere kulturell forstand.
  > Les også: Verdens første statue av en kvinne med uhelbredelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/statue-av-en-kvinne-med-uhelbredelig-brystkreft/verdens-forste-statue-av-en-kvinne-med-uhelbredelig-brystkreft-article1574-1184.html
  > *Kronikken er oversatt fra dansk.*

- [Løsning på kryssordet i Athene nr. 2, 2025](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/losning-pa-kryssordet-i-athene-nr-2-2025): Her er løsningen på kryssordet i forrige utgave av Athene.
  > ![Liten jente som spiser en stor bløtkake](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318124-1780999839/Om-brystkreft/PDF/49_kryssord2.jpg%20%28large%29.webp )
  > Her er løsningen på kryssordet i Athene nr. 2, 2025.

- [Det er vanlig og naturlig med frykt for tilbakefall ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/frykt-for-tilbakefall): Frykt for tilbakefall er en svært vanlig seneffekt. Kroppslige plager kan for mange fungere som en kreftpåminner, som trigger bekymring og uro.
  > ![Tegning av en kvinne som har hatt brystkreft, stativ med cellegift bak ryggen.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318235-1781073025/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Frykt%20for%20tilbakefall.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien Illustrasjon: Kari Halvorsen/@rodfloyel
  > **Hva vil det si å ha frykt for tilbakefall?**
  > – Det er frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake, eller at sykdommen skal forverres. Typiske tegn er bekymring og indre uro, og en del får kroppslige tegn som økt puls, hjertebank, kvalme og svimmelhet.
  > Eksperten
  > Linn Viktil er psykologspesialist ved Kreftklinikken på OUS.
  > **Hvor vanlig er denne seneffekten?**
  > – Det er en av de vanligste problemstillingene. Cirka 60 prosent forteller om frykt for tilbakefall. 19 prosent har såpass høy frykt at de har behov for hjelp til å håndtere det. Mange kan begynne å kjenne på frykt for tilbakefall etter at primærbehandling er avsluttet og man skal til de første kontrollene. Forebygge frykt for tilbakefall
  > **Hvilke grep kan pasienten ta for å forebygge at frykten blir problematisk? **
  > – Du kan akseptere egne tanker og følelser og vite at bekymringer og uro er vanlig og naturlig etter gjennomgått behandling. Det er typisk at bekymringen trigges av ulike kreft-påminnere, som kontroller, symptomer eller avisoverskrifter. Vit at du kan ta tiden til hjelp, og at uroen gradvis vil reduseres hos de fleste. Det å søke støtte i nettverk og trygge relasjoner og å snakke om hvordan du har det, er anbefalt.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > **Hvilke grep kan helsetjenesten ta for å forebygge frykten?**
  > – Det er viktig at helsepersonell vet om og kan informere om at disse reaksjonene er vanlige, og at frykten ikke behøver å ha noen sammenheng med prognose. Vi vet fra forskning at det ikke er noen sammenheng mellom grad av frykt og prognose. Helsepersonell bør forsøke å skape oversikt og trygghet, blant annet ved å gi tydelig og konkret informasjon om oppfølging etter avsluttet primærbehandling. Dette kan gjelde informasjon om egenundersøkelse, hvordan du kan forholde deg til eventuelle symptomer, kontroller og utredningsprosedyrer.
  > **Hvem plages mye av frykt for tilbakefall?**
  > – Forskningen viser at det er særlig unge pasienter, kvinner, og pasienter med mange fysiske symptomer og plager etter behandling, som er mest utsatt. Symptomer i kropp kan være en kreftpåminner. Hos de som har mange symptomer, kan dette trigge bekymring og uro hver gang du blir minnet om det.
  > Litteraturen peker også på at lav torelanse for usikkerhet, kan øke risiko for å bli plaget av frykt for tilbakefall. Hvis man liker å ha oversikt, kontroll og forutsigbarhet, kan det være mer krevende å tåle usikkerhet etter kreft.
  > I klinikk ser vi at de som har hatt krevende diagnostiserings- og utredningsforløp, også kan være mer utsatt for å streve med frykten. Da kan tilliten være svekket, både til helsepersonell, til egen kropp, og utredningsprosedyrer.
  > **Har du noen råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst?**
  > Hvis det har blitt omfattende og er plagsomt på daglig basis, så går det ikke nødvendigvis over av seg selv med tiden. Da kan det være lurt å jobbe aktivt med å håndtere det, og det kan også være aktuelt å oppsøke hjelp for dette.
  > Det kan hjelpe å bli bevisst på hva man tenker, føler og gjør og forsøke å gå ut av autopilot. Ved all angst er det vanlig å finne strategier som demper angsten på kort sikt, men forsterker den på lang sikt. Typiske strategier ved tilbakefallsangst kan være hyppig selvsjekk av kroppen og at man oppsøker mye ytre beroligelse. Kanskje spør man ofte partner: tror du dette symptomet er farlig?
  > Råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst
  > Bli klar over hvilke strategier du bruker for å dempe angsten, og jobb med å begrense disse. Det innebærer å trene opp evnen til å tåle usikkerhet og vanskelige følelser. At du kan være litt i de vanskelige følelsene istedenfor å endre eller dempe dem, så de ikke blir så farlige og truende. Det kan også være fint å legge ekstra godt merke til øyeblikk og situasjoner som oppleves rolige, gode, nøytrale eller trygge.
  > Lag rammer for bekymringen og avgrens den. Du kan øve på å styre oppmerksomheten gjennom for eksempel regelmessig mindfulness.
  > Lag en konkret plan for symptomhåndtering sammen med legen din, og hold deg til planen: Planen kan inneholde hva du skal følge med på i kroppen, hvor ofte samt hvordan du skal forholde deg til uro og bekymring når det dukker opp. Du kan lage planen med fastlegen eller onkologen. Dette kan bidra til å skape forutsigbarhet og oversikt og et fokus på noe du kan ta kontroll på.
  > Forsøk å møte deg selv med omsorg og forståelse og sett ord på egne utfordringer i trygge relasjoner, for å få støtte og omsorg fra andre.
  > Jobb med verdier: Dette er et alternativt fokus til bekymring. Hva vil du ha mer av? Hva er viktig for deg i livet her og nå? Det er om å gjøre å ikke bruke masse energi på å aktivt få vekk angsten. La det være og fokuser heller på et alternativ.
  > Les også: Uro og tankekjør kan være tegn på at du bør stoppe opp https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/bruk-handbrekket

- [Slår alarm: Uholdbar ventetid på brystkreftoperasjoner ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kirurger-slar-alarm-uholdbar-ventetid-pa-brystkreftoperasjoner): Enkelte brystkreftpasienter risikerer dårligere prognose på grunn av forsinket operasjon, mens andre venter i opptil sju år på nytt bryst. Kirurger ved Stavanger universitetssykehus har slått alarm og bedt Brystkreftforeningen om hjelp.
  > ![Kirurg og sykepleiere opererer i en operasjonssal](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318265-1781513059/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/32_operasjonssykepleier_illustrasjonsfoto1.jpg%20%28large%29.webp Kapasiteten på operasjonsstuene er sprengt mange steder i landet. Nå har brystkreftkirurger ved Stavanger universitetssykehus slått alarm om de lange køene for kvinner som venter på brystoperasjoner.)
  > Illustrasjonsbilde: Katrine Sunde/Haukeland universitetssjukehus Foto: Privat
  > Når fagfolkene på sykehuset må gå veien om pasientorganisasjonen for å bli hørt, er situasjonen ikke bare presset. Den er akutt. – Føler meg grusomt stygg
  > For Linda Linneberg (48) har ventetiden vart i snart fem år.
  > – Helt ærlig føler jeg meg grusomt stygg og som et misfoster. Jeg orker ikke å se meg i speilet når jeg går ut av dusjen, og planlegger nøye hva jeg skal ha på meg ute blant folk for å unngå at de stirrer. Jeg har vært i badeland med bikini en eneste gang, og folk stoppet opp og glodde. Det var helt forferdelig, sier hun.
  > *Hver eneste dag tenker Linda Linneberg på at hun mangler et bryst. – Jeg har blitt helt skjev i skuldrene, og protesen sklir og gnager inn på siden der jeg mangler et bryst. Jeg føler meg lite kvinnelig, sier hun.*
  > Da Linda fikk brystkreft for seks år siden, måtte hun fjerne det ene brystet. I mars 2023 ble det skrevet inn i pasientjournalen hennes at «pasienten bør prioriteres innen ett år», men hun venter fortsatt. Da hun nylig tok kontakt med sykehuset, fikk hun vite at det er rundt 17 personer foran henne på venteliste for rekonstruksjon av brystet. I fjor var det kun 6 personer ved Stavanger universitetssykehus som fikk inngrepet Linda venter på. I realiteten kan hun altså måtte vente i nærmere tre år til.
  > Les intervjuet med Linda i Dagbladet https://www.dagbladet.no/nyheter/har-ventet-pa-nytt-bryst-i-fem-ar/84353065 Psykiske og fysiske belastninger
  > Brystkreftforeningen har de siste årene mottatt fortvilte henvendelser fra norske kvinner som er i samme situasjon. Noen venter på operasjon for å fjerne brystkreft, og risikerer tap av prognose mens de venter. Andre står i kø i årevis for å rekonstruere bryst, og utsettes for store belastninger mens livet settes på vent. De mangler en kroppsdel og får en stadig påminnelse om hva de har vært igjennom, og det blir vanskelig å gå videre. Ventetiden kan påvirke selvbildet og seksualiteten, og kan også gi fysiske utfordringer, som skjevheter i overkroppen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Kirurgene når ikke fram til ledelsen
  > Kirurger ved Stavanger universitetssykehus har tatt kontakt med oss og de beskriver en uholdbar situasjon for brystkreftpasientene med uforsvarlige ventetider på operasjoner. Når til og med ansatte i helsevesenet tar direkte kontakt med oss for å be om hjelp, må vi slå alarm. Vi er sjokkert over hva de forteller oss.
  > Bryst- og endokrinkirurg Lene Sleire forteller at de ansatte har varslet ledelsen om for dårlig kapasitet gjentatte ganger, over flere år, uten å bli hørt. Anbefalt ventetid på operasjon etter brystkreftdiagnose er to uker.
  > – Mange pasienter ved Stavanger universitetssykehus venter mellom fem og åtte uker. Dette kan hos noen i verste fall gi prognosetap, sier Sleire.
  > Hun forteller at operasjonskapasiteten har vært uendret siden 2008, men antallet brystkreftpasienter har steget betraktelig. I tillegg har operasjonsteknikk og nasjonale anbefalinger endret seg. Kirurgene har gjort alt de kan for ikke å avvike fra det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft når det gjelder krav om forsvarlig resultat. Men nå står de i en prioriteringsproblematikk om dette tilbudet kan opprettholdes. Har ventet siden 2019
  > En annen kirurg ved sykehuset forteller at operasjonskapasiteten er sprengt, og at nærmere 900 pasienter står på venteliste. Over 200 brystkreftopererte venter på videre behandling, og rekonstruksjon av bryst kommer langt ned på ventelisten. En av kirurgens brystkreftpasienter har ventet på rekonstruksjon i sju år, helt siden 2019. Kirurgen forteller også at tilbudet ved sykehuset er såpass redusert at alle pasienter som kommer inn til vurdering nå, blir informert om lang venteliste og at de kan kontakte Fritt behandlingsvalg via Helse Norge.
  > – Dette er veldig frustrerende for oss og pasientene, som ikke får den hjelpen de har krav på, sier kirurgen.
  > Brystkreftforeningen er rystet over denne informasjonen. Når kirurger varsler om uforsvarlige ventetider, er det ikke lenger et individuelt problem. Det er systemsvikt. Brystkreftopererte kvinner bør slippe belastningen ved å stå i operasjonskø i opptil sju år. Vi krever svar om hva som gjøres for å bedre den uholdbare situasjonen og for å korte ned ventetiden.
  > Tusenvis av norske kvinner har ventet og lidd i stillhet i alt for mange år. De fortjener å få hele kroppen og livet sitt tilbake. Vi som samfunn har alt å tjene på det. Hvis vi skal ha et likestilt helsevesen, kan ikke kvinnehelsen nedprioriteres på en slik graverende måte.

- [Ny behandling gir håp til pasienter med avansert brystkreft ](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ny-behandling-kan-gi-hap-til-pasienter-med-avansert-brystkreft): I dag godkjente Beslutningsforum en ny medisin for brystkreftpasienter med uhelbredelig brystkreft. Oserdu kan forlenge tiden før sykdommen forverres, – Dette er svært gode nyheter, sier styreleder.
  > ![Kvinnelig styreleder står foran en vannfontene](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1318286-1781521524/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Astrid%20Langeby%20Kolbekk_Foto_GryTraaen_tilnett.jpg%20%28large%29.webp )
  > Medisinen Orserdu har i dag vært oppe til vurdering i Beslutningsforum, og ble godkjent https://www.nyemetoder.no/49d6c7/contentassets/83cba4d638b441a996d1f0546794f7de/protokoll-beslutningsforum-15.-juni-2026.pdf.
  > – Vi er svært glade for at denne behandlingen ble godkjent. Det er ekstra gledelig at medisinen ble godkjent allerede første gang den er oppe til vurdering, da er sjansen stor for at pasientene slipper å vente lenge på nye banebrytende medisiner, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
  > Medisinen ble godkjent til bruk hos pasienter som har lokalt avansert eller metastatisk østrogenreseptor-positiv (ER+), HER2-negativ brystkreft med påvist ESR1-mutasjon. Det er en genforandring som ofte oppstår etter tidligere hormonbehandling. Rundt 70 pasienter vil få tilbudet
  > Pasientgruppen som skal tilbys denne nye medisinen er relativt liten, Nye Metoder anslår at den vil bli tilbudt cirka 70 pasienter i året. ESR1-mutasjoner forekommer hyppig hos pasienter med hormonfølsom, metastatisk brystkreft etter tidligere behandling.
  > Dette er en pasientgruppe som allerede har fått standard hormonbehandling, og hvor sykdommen har blitt motstandsdyktig mot disse. Hos denne pasientgruppen er behovet for alternative medisiner derfor stort. Når sykdommen slutter å respondere på standard behandling, er det få effektive og skånsomme alternativer igjen.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Ny type hormonbehandling
  > – Legemidlet representerer en ny type hormonbehandling for pasienter med avansert brystkreft som har få gode behandlingsalternativer igjen. Det er utrolig flott at denne pasientgruppen nå får et nytt behandlingstilbud, sier Langeby Kolbekk.
  > Studier har vist at Orserdu kan forlenge tiden før sykdommen forverres sammenlignet med dagens standard hormonbehandling, særlig hos pasienter med den bestemte genforandringen.
  > Orserdu er en såkalt selektiv østrogenreseptor-nedbryter (SERD). Det betyr at den både blokkerer og bryter ned østrogenreseptoren i kreftcellene. Dette er viktig fordi mange brystkreftsvulster er avhengige av østrogen for å vokse. Legemidlet gis som tablett, noe som også gjør behandlingen enklere for pasientene sammenlignet med dagens injeksjonsbehandling.
  > Les også: Norske pasienter venter på kreftlegemidler i 543 dager https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/ventetid

- [Bestill rekvisisjon på gentest som du kan ta med til fastlegen](https://www.brystkreftforeningen.no/tidligere-brystkreftpasienter/har-du-hatt-brystkreft-men-ikke-blitt-gentestet-article2463-1219.html): En gentest kan vise om det var arvelig årsak til brystkreften. Nå kan du bestille rekvisisjon på SMS som du kan ta med til fastlegen for å få tatt blodprøven.
  > ![Kvinne får sprøyte](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313978-1708418269/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/3-2_gentest_foto_Oslouniversitetssykehus.JPG%20%28large%29.jpg )
  > En gentest er en enkel blodprøve som kan vise om det er arvelig årsak til brystkreft. Dersom det blir funnet en genfeil, kan det ha betydning for brystkreftbehandlingen og videre oppfølging. Andre slektninger kan også få gentest, og da kan kreft hos disse forebygges eller oppdages tidlig.
  > Få tilsendt rekvisisjon til gentest
  > Har du hatt brystkreft, men ikke tatt gentest, kan du kan ta en blodprøve til gentest hos fastlege nå. Du kan kontakte Du kan kontakte Seksjon for arvelig kreft, Oslo universitetssykehus https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/ og få tilsendt rekvisisjon. Send SMS til 47 64 98 65 med fornavn, etternavn, adresse og skriv: *Jeg ber om å få tilsendt rekvisisjon til gentest*. Da får du tilsendt en konvolutt med rekvisisjon og informasjon som du kan ta med til fastlege. Har du spørsmål, kan du ta kontakt på samme telefonnummer.
  > Pasienter som sogner til Helse Midt-Norge, kan finne mer informasjon her: Gentest til tidligere brystkreftpasienter - St. Olavs hospital HF https://www.stolav.no/fag-og-forskning/lab/avdeling-for-medisinsk-genetikk/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter/#informasjon-om-gentesting Hvis fastlegen din er i tvil om hvordan dere skal gå fram, kan dere lese mer om rekviering og svartid her https://www.stolav.no/fag-og-forskning/lab/avdeling-for-medisinsk-genetikk/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter---rekvirentinfo/#oppfolging-ved-pavist-genfeil.
  > De siste 5-10 årene har mange brystkreftpasienter fått tilbud om gentesting på sykehuset i forbindelse med behandlingen sin. De aller fleste (95%) av de som blir spurt takker ja til gentest. Det blir funnet genfeil i et av de tre brystkreftgenene (BRCA1, BRCA2 og PALB2) hos cirka 5 % av alle brystkreftpasienter. Mange tror at det bare er grunn til å mistenke arvelig brystkreft dersom andre i familien også har hatt brystkreft. Men det viser seg at hos halvparten av de det blir funnet genfeil hos, er det ingen andre kjente brystkrefttilfeller i familien.
  > Gjennom et samarbeid med Oslo Universitetssykehus og Kreftforeningen håper vi at mange tidligere brystkreftpasienter vil få en gentest nå dersom de ønsker det.
  > Hvis du tidligere har hatt brystkreft eller hvis du ble gentestet før 2014, kan du få en gentest nå. Du kan be fastlegen din (eller en privatpraktiserende lege/avtalespesialist) om å bestille gentesten. Analysene gjøres ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus.
  > Du finner mer informasjon om gentesting, hvordan du skal gå fram for å ta gentest og informasjon du kan vise til legen din på nettsiden til Oslo universitetssykehus - seksjon for arvelig kreft. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter/ Hvis du sogner til Helse Midt-Norge, skal testen sendes til St. Olavs hospital HF, da kan du henvise legen din til denne nettsiden: Gentest til tidligere brystkreftpasienter - rekvirering og svartid https://www.stolav.no/fag-og-forskning/lab/avdeling-for-medisinsk-genetikk/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter---rekvirentinfo/#oppfolging-ved-pavist-genfeil
  > Pasienter og fastleger som har spørsmål, kan ta kontakt med Seksjon for arvelig kreft ved Oslo universitetssykehus på telefon 47 64 98 65. Telefonen er betjent alle hverdager i arbeidstiden. Hvis du ikke får svar, blir du ringt tilbake.
  > INFORMASJON TIL DEG SOM HAR HATT BRYSTKREFT https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter/#informasjon-om-gentesting-til-deg-som-har-hatt-brystkreft
  > INFORMASJON TIL LEGEN SOM SKAL REKVIRERE TESTEN https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/gentest-til-tidligere-brystkreftpasienter/#informasjon-til-legen-som-skal-rekvirere-gentesten

- [Lær å leve med endringer etter kreft på Montebellosenteret](https://www.brystkreftforeningen.no/opphold-pa-montebellosenteret/laer-a-leve-med-endringer-etter-kreft-pa-montebellosenteret-article2668-1232.html): Et opphold på Montebellosenteret skal gjøre deg bedre rustet til å mestre din nye tilværelse.
  > ![Personer trener utenfor Montebellosenteret](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314616-1712752793/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/_D0A2971_foto_erik_thallaug.jpg%20%28large%29.jpg Trening er en del av tilbudet på Montebello, som blant annet tilbyr yoga, gruppetrening og oppvarmet svømmebasseng.)
  > Håpet er at alle kursdeltakerne opplever oppholdet som vel anvendt tid. – Fornøyde deltakere kommer gjerne tilbake, og da er det også større sjanse for at de forteller andre om tilbudet vårt, sier Maria Munsters.
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk
  > – De som kommer hit har skjønt at livet ikke er som før og at de trenger hjelp til å mestre livet etter kreftsykdom, sier Maria Munsters, markedsansvarlig ved Montebellosenteret.
  > Hun elsker jobben sin, og synes det beste ved jobben er å se sluttresultatet.
  > – Det er så flott å se at de som kommer har en bra opplevelse og føler at de er bedre rustet når de drar hjem. Det er også fantastisk å kunne gjøre en innsats i disse omgivelsene. Jeg jobber med et flott team som brenner for det samme som meg, sier Maria, med et stort smil.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/medlemstilbud
  > Staben er liten og alle har samme mål, om de jobber med renhold, service, mat eller faglig oppfølging:
  > – De skal gi deltakerne en god opplevelse hele uka. Det ligger i veggene, forklarer hun.
  > Det henger mye kunst på veggene på Mesnali, og mosaikken i bassenget og kunsten på veggene her er det grunnleggeren Jan Vincents Johannessen som har skapt. Beate Heide tar seg en svømmetur. Hvem kan dra til Montebellosenteret?
  > Det kommer deltakere fra hele landet, og det hender at menn som har eller har hatt brystkreft også kommer.
  > – Hvis det kun er noen få unge kreftrammede som har søkt på det kurs, ringer vi og sjekker om det er greit for de, eller om de vil flytte søknaden til et seinere kurs, forteller Maria.
  > Når du søker om et opphold på Montebellosenteret, skal du fylle ut et søknadsskjema. Du søker direkte, via en lenke på hjemmesiden https://www.montebellosenteret.no/vare-kurs/ (Se mer info i faktaboks).
  > Et av spørsmålene du skal svare på er: Hva ønsker du å oppnå?
  > – Vi spør om dette for å finne ut hvor skoen trykker. Det hender ofte at vi ringer søkeren for å avklare forventninger, forklarer Maria.
  > Hun understreker at det er viktig å være forberedt på hva du kan forvente av et
  > Maria Munsters
  > Begynte å jobbe som markedsansvarlig ved Montebellosenteret i august 2012. Hun er opprinnelig fra Nederland og er utdannet markedsstrateg.
  > Hun bor i Mesnali.
  > opphold. Det er ikke alle som er like flinke til å fylle ut skjema, og de fleste har blitt ringt til i forkant, eller har ringt selv.
  > *– Hvor lang tid tar det fra man får en diagnose til man kommer hit?*
  > – Det er ulikt. Hos mange er det kort tid siden de avsluttet behandling. Det dukker ofte opp mange spørsmål i etterkant av behandlingen, og et kriteria vi har, er at det er greit å være ferdig med primærbehandlingen, sier hun. Hva skjer nå?
  > Kreftpasientene har gått gjennom en krise og opplever ofte usikkerhet og grubling. Pakkeforløpet sørger for at man tas vare på underveis i behandlingsløpet, men hva skjer etterpå?
  > – Hva skjer nå, spør mange seg. Du er ferdigbehandlet, men ikke frisk. Pasientene mobiliserer krefter i behandlingstiden, men så kommer sjokket. Tilværelsen kan være preget av redsel, usikkerhet og angst. De spør seg: Hva kan jeg gjøre? Hva er greit, og hva bør jeg unngå? Kan jeg for eksempel fortsatt trene like mye som før? forteller Maria.
  > Fagleder Jane McCarthy har blant annet bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut. Hun og kursleder Veronica Mellison har varierte og spennende dager på Montebellosenteret.
  > Det å få tips og veiledning er nyttig i denne fasen når du skal ta fatt på den nye tilværelsen. Mange har for eksempel mistet appetitten og trenger råd om kosthold. Maria erfarer at en del kreftpasienter tror at de ikke er syke nok for å søke seg til Montebellosenteret.
  > – Den eneste grunnen du trenger for å søke, er at du har hatt en kreftsykdom. Det er lurt å møte andre som er i samme situasjon. Da slipper du å føle deg alene, understreker Maria.
  > Før avreise kan det føles litt skummelt å være her på kurs en hel uke, men deltakerne erfarer at det er godt å være sammen med andre over tid.
  > – Kurslederne har stort fokus på å gi trygghet i starten. Du får tid til å bli kjent med området og møte de andre. Plutselig treffer du noen som forstår. De andre vet hva du snakker om. Lettelsen er stor for mange og ekstremt betydningsfull. Vi har hørt at flere knytter kontakter som varer livet ut, forteller hun. Tid til ettertanke
  > Et annet viktig aspekt ved oppholdet er å få tid til å gå i seg selv. Livet har endret seg, og ved å finne roen kan deltakerne se om det finnes andre måter å nærme seg livet på.
  > – For mange som kommer hit har livet forandret seg ganske brått, og de har fått en del utfordringer de ikke var forberedt på. På et kursopphold skjer det mye mer enn kunnskapsformidling og tilrettelagte gruppesamtaler. Deltakere sier selv at de kommer i en «Montebello-boble». Den mellommenneskelige kontakten er for de fleste gull verdt, understreker Maria engasjert.
  > Hovedmålet i alle kursene er å lære å leve med endringer som følge av kreft.
  > – De som kommer hit har skjønt at livet ikke er som før og at de trenger hjelp til å få et bra liv. Et liv som er bra, men annerledes, forteller hun.
  > Du kan delta på flere kurs, og hvis du har vært på et diagnose-kurs, kan du søke deg videre på et tema-kurs. Lettelse å møte andre pårørende
  > Grunnleggeren av Montebellosenteret, Jan Vincents Johannessen, hadde en visjon som ikke begrenset seg til å hjelpe de som har gått gjennom en kreftbehandling, men han var også opptatt av å hjelpe de som står nærmest. Kreft rammer ikke bare den enkelte eller et organ i kroppen til den syke.
  > – Pårørende får mange bekymringer og nye roller de nødvendigvis ikke har bedt om. Det kan for eksempel være oppfølging av familieaktiviteter, kosthold, husarbeid og håndtering av komplisert økonomi, forklarer Maria.
  > Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.
  > På diagnoserelaterte kurs deltar pårørende og de kreftrammede i grupper hver for seg.
  > – I samtalegruppene, uten kreftrammede til stede, kan de være mer åpne om seg selv og sine tanker og følelser. De føler støtte fra hverandre, og kjenner en lettelse når de hører at andre har det på samme måte. Mange pårørende har hatt det ekstra tøft under pandemien, da de ikke fikk være med inn til legetimer eller følge pasienten til behandling, forklarer Maria.
  > Hun oppfordrer alle som har mulighet til å søke sammen med en nær pårørende. Det kan for eksempel være samlivspartneren din, bestekompisen eller den personen som står deg nær i hverdagen.
  > – Det er godt for pårørende å bli litt tryggere i rollen sin. De blir også slitne, og det er faktisk mange som får fatigue, sier hun. Hva trenger du mer kunnskap om?
  > Temakursene er skreddersydd etter behov og basert på felles interesser. Da kan tema for eksempel handle om hvordan du finner riktig balanse mellom kosthold og fysisk aktivitet. De tilbyr også kurs om oppmerksomt nærvær, der du lærer å være til stede her og nå. Et annet tema er kognitiv terapi. Forskning viser at det å lære å tenke litt annerledes, kan hjelpe hvis du sliter med fatigue.
  > – Vi har et temakurs som heter *Tankens kraft*, og det er en innføring i hvordan du kan håndtere bekymringer og grubling. Du lærer for eksempel at du ikke skal bruke mye energi på ting du ikke kan gjøre noe med. Aksept er viktig i forbindelse med fatigue, men fatigue er veldig sammensatt og vi har ikke noe eget kurs for de som har fatigue, forteller Maria.
  > *– Hvor ofte kan man komme hit?*
  > – Det er Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) som godkjenner, og de godkjenner to ukers opphold hvert år, med mulighet til 3-4 ukers opphold. Du kan altså få godkjent minst to ukers kurs i året, sier hun.
  > En del av de som kommer på diagnoserelatert kurs, føler at de får den hjelpen de trenger og at de er bedre rustet. De kommer ikke tilbake. Andre har behov for å returnere av mange ulike grunner.
  > Slik søker du
  > Alle fra hele landet kan søke om opphold, og du søker digitalt ved å klikke deg inn på ønsket kurs og «søk».
  > Fastlege eller sykehuslege må skrive en legeerklæring. Hvis du søker sammen med pårørende, må legen også dokumentere dette. Det er egne skjema for dette på hjemmesiden. Legedokumentene må sendes i posten til Montebellosenteret.
  > Det er viktig at deltakerne kan norsk språk.
  > Det lønner seg å ha alt på plass fem uker før kursstart. Montebellosenteret tar inn deltakere helt frem til kursstart, så du kan stå på venteliste. Det kan være lurt å si at du har mulighet til å komme på kort varsel.
  > Du må betale en liten egenandel som bestemmes av Helfo, og utgjør kr 1232 per uke per pasient, og kr 826 per uke for pårørende. Dette betales ved avreise. Helfo dekker reisekostnadene i etterkant, så husk å ta vare på kvitteringer.
  > Montebellosenteret kan tilby 15 200 døgn i året gjennom støtte fra staten. Senteret kan ta imot mellom 2000 og 2200 kursdeltakere hvert år, og kursene fylles alltid opp.
  > Kursene for brystkreftpasienter er populære, og det er ofte ventelister. Får du ikke plass på førstevalget, får du trolig plass på neste kurs eller det påfølgende kurset. Det har hendt at de setter inn ekstra kurs for å korte ned på ventelisten.
  > Temakurs på Montebellosenteret
  > Kurset *Selvbilde, kropp og seksualitet* tar for seg et aktuelt tema. Den seksuelle helsen er like viktig som den fysiske helsen, og kurset hjelper mange til å komme seg videre.
  > Det arrangeres parkurs der tema er kommunikasjon og man lærer å skape forståelse og samhold. Med kreftdiagnosen har det skjedd en stor endring, og kjærestesituasjonen har forandret seg fullstendig. På kurset lærer dere å få forståelse for hverandre, og å få tilbake gnisten. – Kurset gir veldig gode resultater. Parene ser hverandre inn i øynene og gjenkjenner hverandre igjen og reiser herfra hånd i hånd, forteller Maria Munsters.
  > Familiekursene er unike. Her deltar barn som er pårørende til en far eller mor som er kreftsyk. Barna er i skolealder, fra 6 til 18 år. Kursene arrangeres sammen med psykolog Marianne Straume. Barna deles i alderstilpassede grupper, og miljøarbeidere gjør hyggelige ting med barna mens foreldrene har foredrag. Barna er med i egne grupper med Marianne. Det er en lettelse for barna å møte andre og se at de ikke er alene.
  > I tillegg er det for eksempel kurs i energibalanse, oppmerksomt nærvær og kognitiv terapi. Du finner oversikt over kursene på www.montebellosenteret.no/vare-kurs https://www.montebellosenteret.no/vare-kurs/
  > Send e-post til post@montebello-senteret.no eller ring tlf.nr.: 62 35 11 00 for mer informasjon.

- [Ella trener seg opp på Sørlandets rehabiliteringssenter](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/fa-hjelp/rehabilitering-og-andre-hjelpetilbud/opphold-pa-eiken/trener-seg-opp-pa-sorlandets-rehabiliteringssenter): Balansen sviktet og kroppen var følelsesløs etter kreftbehandling, rehabiliteringssenteret i Eiken ga Ella Blengsli Berge (69) pågangsmotet tilbake.
  > ![Kvinne på ergometersykkel sammen med fysioterapeut.](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315748-1732532813/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/Eiken_30_3_bredde.jpg%20%28large%29.webp )
  > *– Trening er en av grunnpilarene i kreft-rehabilitering, og vi tilpasser den til hver enkelt, sier fysioterapeut Andreas Øksendal. Her sammen med Ella Blengsli Berge.*
  > Tekst: Kari Byklum, Foto: Børre Eskedahl
  > – Hjelpen jeg har fått er fantastisk. Varmen og omsorgen har betydd alt.
  > Ella Blengsli Berge tørker en tåre i øyekroken. Det tre uker lange oppholdet på Sørlandets rehabiliteringssenter er nettopp avsluttet. 69-åringen synes det blir godt å komme hjem, men hun vil savne godheten og de nye bekjentskapene.
  > – Jeg blir rørt av å snakke om det. Alle burde få tilbud om et opphold her. Jeg hadde mye smerter og var usikker på veien videre da jeg kom hit. Etter disse ukene kjenner jeg meg mye sterkere og tryggere.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen Kreft i begge brystene
  > I 2022 ble Ella (bildet) innkalt til rutinemessig mammografi for nest siste gang. Legene oppdaget kreft i begge brystene samtidig. Hun ble sendt til biopsi samme uke og operert kort tid etter.
  > – Det har vært mye kreft i familien. Jeg tenkte at nå er det min tur og sa til legene at de bare fikk legge fjøla flat.
  > Ella ler litt. Smilet sitter løst. Det er en blanding av lett stemning og alvor rundt trønderen. Humøret har hjulpet henne underveis, men hun legger ikke skjul på at tiden etter operasjonen har vært tøff.
  > – Det holdt med brystbevarende operasjon, men det ble mange runder med cellegift og deretter tre uker med strålebehandling. Nå finner de ikke mer kreft, men jeg er ikke erklært frisk ennå.
  > *Strikking er en hyggelig syssel, men det er også god trening for finmotorikken. Ella har slitt med store, fysiske smerter etter kreften. Oppholdet i Eiken har gitt henne styrke og nyttige verktøy slik at hun kan ta hverdagen tilbake på best mulig måte.* – Kroppen var dau
  > Ella var lettet da behandlingen var over for et år siden, men hun følte seg langt fra frisk. Balansen var svekket og hun ramlet ofte. Finmotorikken var borte. Hun kunne ikke lenger kneppe jakken, og det var nytteløst å stå ved komfyren og lage middag.
  > – Kroppen var dau og følelsesløs, samtidig som den verket. Huden strammet og kjentes for trang. Føttene var smertefulle. Det var som å gå på klinkekuler som presset opp i beina hver gang jeg tråkket ned.
  > Ønsker du å søke om rehabiliteringsopphold?
  > Du kan få innvilget rehabiliteringsopphold ved Sørlandets rehabiliteringssenter hvis du
  > er over 18 år
  > har eller har hatt kreft
  > venter på behandling, er under behandling eller ferdig med behandling
  > er friskmeldt eller lever med sykdommen.
  > Pasientene skal være i posisjon til å ha nytte av rehabilitering. Samtidig har senteret gode rutiner for å ivareta hjelpebehov som for eksempel personlig stell, dusj, toalettbesøk, hjelp i matsal eller få maten servert på rommet eller annen assistanse.
  > *Kilde: Sørlandets rehabiliteringssenter*
  > Smertene og usikkerheten skremte henne, og siden det var så vondt å bevege seg ble hun passiv. Ella, som alltid har vært høyt og lavt, ble forvist til sofaen.
  > Meld deg på vårt nyhetsbrev https://mailchi.mp/brystkreftforeningen/nyhetsbrev
  > Men en dag kom sønnen hjem med en brosjyre fra Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken. Det hadde allerede gått et år siden hun var ferdig behandlet. Ella sier at hun ikke kjente til rehabiliteringsstedet selv om det lå i hjemfylket Agder. Fastlegen hennes hadde heller ikke snakket om dette, men hun fikk innvilget et tre uker langt opphold.
  > – Kreften tok heldigvis aldri humøret mitt, men etter oppholdet har jeg også fått pågangsmotet tilbake. Jeg har trent mye og kroppen kjennes mye bedre, og jeg er tryggere på fremtiden.
  > Les også: – Atlfor mange skynder seg tilbake til jobb https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/atlfor-mange-skynder-seg-tilbake-til-jobb
  > *I oktober var turløypen rundt Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken merket med rosa sløyfer.* Fikk hjelp i Eiken
  > Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken i indre Agder er en del av spesialisthelsetjenesten. Gjennom avtaler med Helse Sør-Øst, tilbyr de tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen flere diagnosegrupper, deriblant kreft.
  > Senteret ble etablert i 1982 og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelse, og har 60 plasser til disposisjon. I tillegg til kreftpasienter, tar de imot pasienter med blant annet brudd- og slitasjeskader i muskel og skjelett, CFS/ME og kroniske smertetilstander og utmattelse.
  > – Det varierer hvor mange pasienter det er innen hver diagnosegruppe, men det er alltid en god del som enten har eller har hatt brystkreft, sier kreftsykepleier Astri Cecilie Salvesen Moe.
  > Siden det er fritt rehabiliteringsvalg i Norge, kommer det pasienter fra hele landet.
  > – Bostedsadressen spiller ingen rolle, det viktigste kriteriet for å få plass er at du er i posisjon til å ha nytte av rehabiliteringen.
  > *Kreftsykepleierne Astri Cecilie Salvesen Moe og Bente Gysland Hjelmestad (til høyre) ser daglig hvilken verdi det har for pasientene med målrettet og individuelt tilpasset kreftrehabilitering.* Disse passer oppholdet for
  > Mange som får kreft må gjennom en tøff behandling som sliter på både den fysiske og psykiske helsen. I tillegg dukker det gjerne opp utfordringer man tidligere ikke har forholdt seg til. Kreftsykepleieren sier at de ønsker å være et senter som hjelper folk med veien videre.
  > – Noen kommer hit fordi de trenger å komme i bedre form eller fordi de strever med tanker og bekymringer. Andre har behov for konkret kunnskap og energibalanse, kosthold og mestring, eller de ønsker å utveksle erfaringer med andre. Det er ofte svært verdifullt å møte andre i noenlunde samme situasjon, de har best forutsetning for å forstå.
  > *Bassenget er i hyppig bruk. Flere pasienter sier at de gjerne skulle hatt et godt bassengtilbud i nærheten av hjemmet.* Slik får du plass
  > Sykehuslegen kan søke om plass på vegne av pasienten, og deretter er det rehabiliteringssenterets inntakslege som vurderer om det kan tilbys plass.
  > Fastlegen kan også søke, og da blir søknaden sendt via en regional koordinerende enhet som kan gi rett til rehabilitering, før søknaden sendes til rehabiliteringssenteret.
  > – Vi jobber hele tiden for å ha kort ventetid. Det pleier å være alt i fra en dag til noen måneder, og vi forsøker også å kunne være fleksible slik at vi har mulighet til å ta imot pasienter på svært kort varsel.
  > *Les også:* Lær å leve med endringer etter kreft på Montebellosenteret https://www.brystkreftforeningen.no/opphold-pa-montebellosenteret/laer-a-leve-med-endringer-etter-kreft-pa-montebellosenteret-article2668-1232.html To behandlingsopphold
  > For kreftpasienter finnes det to rehabiliteringstilbud: individuelt tilbud og gruppeopphold. Når senteret mottar henvisning fra lege eller sykehus, vurderer de hvilket tilbud som passer best for den det gjelder.
  > Hvor lenge varer oppholdet?
  > **Individuelt opphold: **Vanligvis tre uker sammenhengende døgnopphold.
  > **Gruppeopphold:** Vanligvis én ukes opphold med kartlegging. Hjemmeperiode på cirka én til tre måneder. Deretter hoveddel på tre ukers sammenhengende opphold.
  > *Kilde: Sørlandets rehabiliteringssenter*
  > **
  > Det individuelle tilbudet er for dem som trenger å styrke seg enten før, underveis eller etter behandling, mens gruppeoppholdet er forbeholdt dem som er ferdig behandlet og som trenger hjelp til veien videre.
  > – Det individuelle tilbudet er alltid et tre uker sammenhengende, skreddersydd opplegg. Mens gruppeoppholdet fungerer slik at vi setter sammen grupper som først får et ukelangt kartleggingsopphold. Deretter drar alle hjem og følger et gitt opplegg i alt fra én måned til kanskje tre, før de kommer tilbake til et tre ukers opphold med aktivitet i grupper, sier kreftsykepleier Bente Gysland Hjelmestad.
  > Målet med rehabiliteringen er å gi pasientene gode verktøy som gjør dem rustet til å mestre den nye hverdagen best mulig. I starten av oppholdet settes det derfor av god tid til å snakke om utfordringer, hva man ønsker å oppnå med oppholdet og hvordan man ser for seg veien videre.
  > – På bakgrunn av dette lages det en timeplan med et skreddersydd opplegg som ivaretar både den psykiske og fysiske helsen.
  > *Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken tilbyr tverrfaglig, spesialisert rehabilitering innenfor en rekke diagnosegrupper, deriblant kreft. *
  > Kreften tok heldigvis aldri humøret mitt, men etter oppholdet har jeg også fått pågangsmotet tilbake. Jeg har trent mye og kroppen kjennes langt bedre, og jeg er tryggere på fremtiden.
  > Fysisk aktivitet er et av grunnelementene for brystkreftpasienter.
  > – Mange blir overrasket over hvor viktig dette er, og etter noen uker blir de fleste bedre og tryggere på hva de tåler, sier fysioterapeut Andreas Øksendal.
  > Samtidig skal man ikke bagatellisere hvor medtatt kroppen kan bli etter kreftbehandlingen, og derfor er den fysiske treningen gjerne todelt.
  > – Det ene handler om å løfte den generelle grunnhelsen, men mange får i tillegg mer spesifikke plager som for eksempel redusert bevegelse i bryst og skuldre. Derfor lager vi alltid et spesialtilpasset behandlingsopplegg som ivaretar både den fysiske og psykiske helsen hos hver enkelt, og som de også kan dra nytte av når de skal fortsette hverdagen hjemme.
  > *Les også:* – Selv om jeg egentlig var «frisk» fra brystkreften, følte jeg meg sykere enn noen gang https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/selv-om-jeg-egentlig-var-frisk-fra-brystkreften-folte-jeg-meg-sykere-enn-noen-gang

- [Ensomt og krevende å være pårørende til noen som er uhelbredelig syke](https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/parorende/en-av-mine-narmeste-har-fatt-kreft/article-3027): Da kona var uhelbredelig kreftsyk, var det en selvfølge for Stein Tore å støtte henne så godt han kunne. Men det var ingen som spurte hvordan han hadde det.
  > ![Mann som er pårørende, har mistet sin kone til brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317017-1757933183/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/1_lite.jpg%20%28large%29.webp Som pårørende til en som er alvorlig syk er det fort å glemme seg selv. Stein Tore Haavimb mener at helsevesenet burde være mer bevisst på belastningen hos de nærmeste.)
  > Tekst: Kari Byklum Foto: Børre Eskedahl
  > – Å være der for henne da hun ble syk, kjentes naturlig og riktig.
  > Stein Tore Haavimb serverer kaffe på terrassen hjemme på Kongsberg. Han og Marit var ofte her ute. De likte å ordne i hagen og gjøre det pent rundt seg. Denne sesongen har hagen også fått stell, men ikke med den samme gleden.
  > – Vi hadde det godt samme, og etter at Marit ble syk, ble vi enda nærere.
  > *Marit og Stein Tore hadde et nært forhold og koste seg når de stelte i hagen. Etterpå pleide de å ta en velfortjent pause her.* Kreft i mange runder
  > Marit Eikaas Haavimb ble syk første gang i 2011. Det ble oppdaget en svulst på mammografi, men hun ble erklært frisk etter strålebehandlingen. I 2016 fikk hun tilbakefall. Denne gangen tæret det mer på kroppen, men da behandlingen var ferdig i 2017, mente legene at kreften var borte igjen.
  > – Hun ble fulgt opp hvert halvår, men våren 2021 begynte hun å merke at noe ikke stemte. Hun ble verre utover sommeren og fikk tatt flere prøver.
  > Paret satt i bilen på vei til hytta i Risør da telefonen kom. Kreften hadde spredd seg til leveren.
  > – Vi kom oss aldri til hytta, men måtte kjøre tilbake til Kongsberg. Marit ble lagt rett inn på sykehuset.
  > *Bildet av Marit og Stein Tore ble tatt av fotograf Nina Rangøy etter at Marit var blitt uhelbredelig kreftsyk. Det henger på veggen hjemme i Kongsberg.* Måtte bare se på
  > Stein Tore ble pårørende til en ektefelle med uhelbredelig kreft. Det er det vi skal snakke om nå: Hvordan er livet og hverdagen med en kone som snart skal dø?
  > – Da vi skjønte at Marit kom til å dø av sykdommen, var det først og fremst et stort sjokk. Vi visste at det bare handlet om livsforlengende behandling.
  > Stein Tore Haavimb
  > **Alder:** 73 år
  > **Yrke:** Pensjonert sivilingeniør
  > **Familie:** Enkemann. To barn og tre barnebarn.
  > *Kona Marit Eikaas Haavimb (62) døde av uhelbredelig kreft i november 2024.*
  > De hadde fått en sykdom med et sikkert utfall i fanget. Stein Tore så hvordan sykdommen tæret på kona, og forteller om fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe med det.
  > – Det var nesten som en sakte film du bare står og ser på.
  > Samtidig slapp han aldri helt tak i håpet.
  > – Som ingeniør vet jeg at det stadig utvikles nye ting, og jeg klamret meg til det lille håpet om at det skulle komme en behandling som kunne rekke å redde Marit. Det overhengende var likevel redselen for å miste henne, og for meg handlet det om å finne en måte å leve på mellom disse ytterpunktene.
  > *Marit og jeg hadde mange gode samtaler og var nok litt hverandres psykologer. Det var likevel fortvilende å se hvordan sykdommen tæret på henne, uten at jeg kunne gjøre noe med det, sier Stein Tore.* Leve i en unntakstilstand
  > Da paret fikk beskjed om at kreften var uhelbredelig, var Stein Tore blitt pensjonist. Jobben som pårørende var likevel mer krevende enn noen annen jobb.
  > – Jeg ønsket å være sterk og støttende for Marit, samtidig var jeg i sorg over at jeg var i ferd med å miste henne. I tillegg kom alt det praktiske – som å kjøre til behandling og hjelpe med andre ting. Det gjorde jeg med den største selvfølge, men det var vondt å se hvordan sykdommen tæret på henne.
  > Etter den skjebnesvangre telefonen på vei til hytta høsten 2021, fikk Marit cellegift fram til sommeren året etter. Da fikk de beskjed om at den ikke virket lenger. Men Marit fikk tett oppfølging i tiden etter, spesielt fra sykehuset i Oslo, hvor hun fikk være med på en forskningsstudie. Senere fikk hun også en ny runde med cellegift.
  > – Det ble mange turer fra Kongsberg til Oslo for behandling og oppfølgingssamtaler. Jeg var alltid med. Det ville vi begge, men hun kunne uansett ikke kjørt selv.
  > Å være pårørende er en unntakstilstand, men samtidig handler det om å lage en slags normalitet. Som å lage mat og spise sammen, selv om matlysten forsvinner. Gå på turer, selv om de blir tyngre og stadig kortere. Eller stelle i hagen, selv om det ble mindre enn før.
  > – Nedbrytningen av kroppen hennes gikk sakte, men samtidig altfor fort, og jeg måtte bare se på.
  > *Albumet er fylt med gode minner, blant annet fra bryllupet deres.* Fantastisk personlighet
  > Stein Tore blir blank i øynene. Aller helst vil han snakke om den friske Marit – hun som han fikk øye på i baren på Lorry i Oslo i førjulstiden i 2003. Han var der for å spise lutefisk med kollegaer. Hun var ute med noen venninner.
  > – Det var umulig å ikke legge merke til henne.
  > De kom i prat. Utvekslet telefonnummer. Få dager senere fikk han en SMS fra Marit. Hun tok toget til Kongsberg, og i starten av 2004 var de blitt et par.
  > – Den sommeren dro vi på bilferie i Europa, og på en restaurant, over en pizza og en øl, fridde hun. Vi bestemte oss for å gifte oss i Bangkok samme år.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Minnene er mange og gode. Fra bryllupet i Bangkok, men ikke minst fra alt de delte hjemme i Kongsberg og på hytta i Risør. Han er takknemlig for tiden de fikk sammen, og også for oppfølgingen Marit fikk da hun ble syk siste gang.
  > – Det medisinske tok fastlegen og sykehusene seg av, og Marit hadde også god nytte av samtaler med en psykolog.
  > *Stein Tore liker å trene og trives også med å være i aktivitet når han jobber i hagen, men hagestellet er ikke like lystbetont lenger.* Ingen spurte Stein Tore
  > Som pårørende til en døende ektefelle, var det likevel få som var opptatt av hvordan Stein Tore hadde det. Han kan ikke huske at noen i helsevesenet spurte. Ei heller om det var noe han trengte.
  > – Som nærmeste pårørende er det også fort å glemme seg selv. Jeg var så til stede for Marit at jeg ikke tenkte over egne behov. Heldigvis har jeg alltid trent, og jeg forsøkte å holde meg i fysisk god form også i denne perioden. Det hjalp. Jeg har også hatt mange gode samtaler med mine nærmeste, men det er jo ikke alle forunt.
  > Han mener helsevesenet burde være mer bevisst på dette. Selv synes han det var vanskelig å finne støtte utenfor eget nettverk.
  > – Marit og jeg pratet mye og var nok litt hverandres psykologer. Hun hadde ingen barn, men jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Jeg har to voksne barn fra tidligere ekteskap og et par gode kamerater jeg snakket mye med. Uten dem hadde jeg stått veldig alene.
  > Da det ble klart at Marit ikke kom til å bli frisk, ble det pallitative teamet koblet på. Han etterlyser likevel mer oppmerksomhet på pårørenderollen underveis.
  > – Det er et tankekors at rollen som pårørende får så lite oppmerksomhet. Helt fram til jeg mistet henne i november 2024, sa hun at hun ikke visste hva hun skulle gjort uten min hjelp og støtte.
  > *De kalte hverandre bare *«*gutten min*»* og *«*jenta mi*»*. Derimot var det greit med litt forklaring på til-og-fra-lappen på gaven under juletreet.* Får ikke hjelpen de trenger
  > Til enhver tid er det over 800.000 pårørende her i landet, og svært ofte får de ikke den hjelpen og veiledningen de har behov for.
  > Det sier Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret – et nasjonalt senter for både pårørende og fagpersonene som møter dem. Målet deres er å bidra til bedre livskvalitet for pårørende.
  > – Det finnes mye god hjelp, men dessverre er det ikke godt nok kjent ute i kommunene og helsevesenet.
  > Les også: – Det hjelper å kunne bidra https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-hjelper-a-kunne-bidra
  > I 2022 ble regjeringens nasjonale pårørendestrategi vedtatt, og det er utviklet en pårørendeveileder som helsevesenet skal benytte. Her understrekes det at de pårørende skal anerkjennes som ressurs og ivaretas på en god og helhetlig måte.
  > – Vi vet at mange i helsevesenet i liten grad benytter seg av pårørendeveilederen, sannsynligvis fordi de ikke er er opplært til å bruke den. Undersøkelse viser også at inntil 50 prosent av helsepersonell heller ikke er kjent med veilederens innhold. Det er synd, for poenget er å sikre at pårørende får hjelp til å mestre situasjonen.
  > * – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant, forteller Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret.* Pårørende må ikke overbelastes
  > Når pårørenderollen tærer for mye, er det en risiko for selv å bli syk. Birkeland sier at det ikke er uvanlig å slite med søvnvansker, depresjon og angst. Mange blir også isolert og havner på siden av samfunnet, og da blir det enda vanskeligere å stå i den krevende rollen som pårørende.
  > – Vi er helt avhengige av at pårørende ikke selv blir syke, og at de som er yrkesaktive klarer å stå i jobb. Derfor må det legges bedre til rette for at de pårørende ikke overbelastes.
  > Det er også grunnen til at Pårørendeforeningen jobber aktivt mot politikerne; blant annet for at det skal innføres velferdspermisjon for pårørende.
  > – Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Det som ofte skjer i dag, er at pårørende først bruker opp avspasering og feriedager, før de tyr til egenmelding. Deretter ender mange opp med å bli sykemeldt.
  > Ikke nødvendigvis fordi de selv er blitt syke, men fordi de trenger overskudd og kapasitet til å gi den nødvendige støtte til den som er syk.
  > – Det er ikke slik velferdsstaten skal fungere. Da betaler både arbeidsgiver og NAV sykepenger på feil grunnlag. Det gjør også noe med tillitten mellom den pårørende og arbeidsgiveren, når man nærmest blir tvunget til å bruke systemet feil.
  > Pårørendelinjen
  > Pårørendelinjen er åpen for pårørende, etterlatte og fagpersoner alle hverdager fra kl. 10:00 til 17:00.
  > Chat eller ring på tlf. 90 90 48 48, eller send en e-post til post@parorendesenteret.no.
  > Det er kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for systematisk pårørendestøtte, for eksempel med avlastning, opplæring og samtale, fortsetter hun.
  > – Tverrfaglig samarbeid og god dialog med pårørende er ekstremt viktig, og det er beklagelig at mange opplever å ikke få dette.
  > Les også: – Barna er ikke late, de er bare kjempeslitne av å være pårørende https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/barn-som-parorende-1
  > Hun understreker at pårørenderollen aldri må underkjennes.
  > – Forskning viser at pårørende som får nødvendig hjelp mens det stormer, også klarer seg bedre i etterkant. Sorgprosessen blir mer håndterbar og kortere, og de kommer raskere tilbake til jobb.
  > Har du ikke fått hjelp?
  > Spør fagpersoner eller fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i eget nærområde.
  > Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > Pårørendesenteret tilbyr samtaler over telefon eller video. For noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging.
  > Uansett behov er deres rolle å hjelpe slik at oppgaven som pårørende blir så håndterbar som mulig.
  > Pårørendelinjen: tlf 90 90 48 48  Dette kan du selv gjøre
  > Hvis du er pårørende til en som er alvorlig syk og ikke blir tilbudt hjelp og støtte, anbefaler Birkeland at man selv spør fagpersoner om hvilken hjelp som finnes.
  > – Hvis ikke du når fram med det, bør du sjekke med fastlegen om hvilke hjelpetilbud som finnes i ditt område. Ikke vent – gjør det raskt. Da blir tiden etterpå sannsynligvis enklere.
  > Du kan også kontakte Pårørendesenteret som er et tilbud til alle pårørende – uavhengig av bosted og diagnose.
  > – Vi tilbyr samtaler over telefon eller video, og for noen kan ett enkelt møte være nok til å få svar og sortere tankene. Andre trenger mer langvarig oppfølging. Uansett behov er vår rolle å hjelpe deg, slik at din oppgave som pårørende blir så god og håndterbar som mulig.
  > * Stein Tore ga aldri helt opp håpet, men levde med en overhengende sorg og redsel over å miste Marit. Samtidig ønsket han å være sterk for henne og forsøkte å skape en slags normalitet i den krevende hverdagen.*
  > Les også: Det var godt å ha en jobb å gå til da partneren fikk brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/det-var-godt-a-ha-en-jobb-a-ga-til-da-partneren-fikk-brystkreft
  > *Artikkelen er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo. Besøk gjerne Lifewith.no https://lifewith.no/mbc/brystkreft-med-spredning-parorende, som er en nettside med artikler om uhelbredelig brystkreft. *

- [Rosa sløyfe-designet symboliserer livets gode og vanskelige øyeblikk ](https://www.brystkreftforeningen.no/rosa-sloyfe/envelope1976-star-bak-arets-rosa-sloyfe): Moteprofil og ENVELOPE1976-designer Celine Irgens Aagaard har skapt en sløyfe som representerer livets gode og vanskelige øyeblikk.
  > ![Rosa sløyfe 2025, årets designer er Envelope 1976](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317190-1758708460/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/CelineAa%201_%20Foto%20Stephanie%20Sikkes.jpg%20%28thumbnail%29.webp )
  > Video: Rosa sløyfe-aksjonen
  > Foto: Stephanie Sikkes https://stephaniesikkes.com/Overview
  > – Sløyfen er et symbol på livet, med sine bølger og klipper. Livet er ikke flatt, det har både oppturer og nedturer. Designet har en råskap og styrke ved seg, som man må ha når man blir berørt av brystkreft, sier kreativ leder i ENVELOPE1976, Celine Irgens Aagaard om årets sløyfe.
  > Et meningsfullt oppdrag
  > Aagaard regnes som en av de viktigste moteaktørene i Norge, og som kreativ leder for et team bestående av kvinner, har oppdraget om å designe årets sløyfe vært meningsfullt.
  > Hvert år får 4000 personer i Norge beskjed om at de har brystkreft. Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner, og flere enn 60 000 lever med diagnosen. Sykdommen preger ikke bare den som er syk, men også alle som står rundt. I oktober hvert år bærer vi den rosa sløyfen for å vise solidaritet med alle som er rammet av brystkreft.
  > Et prisvinnende klesmerke
  > ENVELOPE1976 ble startet av de norske designerne Celine Irgens Aagaard og Pia Nordskaug i 2018. Det er et norsk high-end merke med et fokus på versatile plagg med et tidløst design.
  > ENVELOPE1976 har vunnet Oslo Runway Tribune Award og Costume Awards for årets grønne klesmerke og årets norske designer.   Alle kjenner noen
  > Aagaard har selv kjent kreft tett på seg gjennom flere som står henne nær. Derfor føltes det ekstra personlig og meningsfullt å takke ja til oppdraget. 
  > – Jeg tror omtrent alle kjenner, har kjent, eller vet om noen som er berørt av brystkreft. Det berører jo så mange flere enn den som blir syk. Da vi ble spurt om å designe årets Rosa sløyfe var det ikke noe tvil om at jeg ville takke ja. Å kunne bidra til å støtte forskning på brystkreft er utrolig meningsfullt. 
  > ENVELOPE1976 er kjent for sitt tidløse uttrykk og har et fokus på bærekraft, gode materialer og minimalisme med det lille ekstra. Det reflekteres i årets sløyfe.
  > KJØP ÅRETS ROSA SLØYFE https://nettbutikk.rosasloyfe.no/produkt/envelope1976-rosa-sloyfe-2025/?utm_source=nettside&utm_medium=organic&utm_campaign=rosa_2025&utm_content=banner_rs_stotteside&utm_term=alle En unik sløyfe
  > – Vi vil at så mange som mulig skal kunne bære sløyfen og forhåpentligvis vil den treffe bredt. Vi mennesker er alle ulike, kvinner er ulike, og kreft rammer ulikt. Vi har lagd en unik sløyfe som kan speile det, sier Aagaard.
  > LES MER OM ROSA SLØYE https://rosasloyfe.no/
  > Inntektene fra sløyfen går til brystkreftforskning for at flere skal overleve og få bedre livskvalitet etter kreftbehandling.
  > – Rosa sløyfe-aksjonen betyr ekstremt mye for de som er berørt, og jeg håper årets sløyfe kan symbolisere styrken og råskapen livet krever, avslutter Aagaard. Unike kvinner trenger unik oppfølging
  > I dag vet vi at brystkreft ikke er én sykdom, men mange. Kreftsvulstene er like ulike som menneskene som får dem, og behandlingen som redder livet til én, kan ha en liten effekt for en annen. Målet er at hver enkelt kvinne skal få den behandlingen og oppfølgingen akkurat hun trenger. For å komme dit, trenger vi mer forskning.
  > Støtter du Rosa sløyfe, bærer du livsviktig forskning fremover!
  > Kjøp årets Rosa sløyfe
  > Årets Rosa sløyfe er endelig lansert! Bær den i oktober og bidra til livsviktig forskning til nytte for de som rammes av brystkreft.
  > KJØP SLØYFEN HER https://nettbutikk.rosasloyfe.no/produkt/envelope1976-rosa-sloyfe-2025/?utm_source=nettside&utm_medium=organic&utm_campaign=rosa_2025&utm_content=banner_rs_stotteside&utm_term=alle

- [Hva er arvelig brystkreft? Webinar om gener, tester og veiledning](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning): Få med deg dette korte digitale foredraget som blant annet handler om hvorfor noen får arvelig kreft, og fordelen med genetisk veiledning.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317570-1769527814/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video1-klipp1.png%20%28large%29.webp )
  > Det er genetisk veileder Kjersti Jørgensen og overlege Tone Vamre jobber ved seksjon for arvelig kreft https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-medisinsk-genetikk/seksjon-for-arvelig-kreft/ ved Oslo universitetssykehus som holder webinaret om gener, tester og veiledning. Du kan se det første webinaret om arvelig kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft.
  > I det første webinaret om arvelig kreft snakker overlege Tone Vamre blant annet om hvem som kan ta i mot tilbudet om genetisk veiledning. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > Bryst- og endokrinkirurg snakker om hvilke tiltak reduserer risiko for brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft.
  > Gynekolog holder foredrag om hvordan risiko for eggstokk-kreft kan reduseres https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen

- [Hvilke tiltak reduserer risikoen for brystkreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft): I dette andre webinaret om arvelig kreft får du blant annet høre om risikoreduserende brystkirurgi. Siste del av foredraget er også nyttig for brystkreftpasienter.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317584-1769527815/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video2-klipp.png%20%28large%29.webp Webinar om arvelig brystkreft)
  > Det er bryst- og endokrinkirurg Inger-Christine L’Orange ved Oslo univeristetssykehus som snakker om forskjellige tiltak du kan gjøre for å redusere risiko for brystkreft. Hun forklarer også hvilke valg som gjøres ved rekonstruksjon. Du kan se det andre webinaret om arvelig kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > To genetiske veiledere snakker om gener, tester og veiledning https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning
  > Gynekolog holder foredrag om hvordan risiko for eggstokk-kreft kan reduseres https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Les også: Menn har et stort behov for å vite mer https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/menn-har-et-stort-behov-for-a-vite-mer

- [Hvordan reduseres risikoen for eggstokk-kreft?](https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvordan-reduseres-risiko-for-eggstokk-kreft): I dette webinaret får du høre om ulike tiltak som kan minske risikoen for eggstokk-kreft og om hormonbehandling. Siste del er også relevant for brystkreftpasienter som får antihormonell behandling.
  > ![Forelser holder webinar om arvelig brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317591-1769527816/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2026/Video3-klipp%201.png%20%28large%29.webp Webinar om arvelig brystkreft)
  > Det er gynekolog Ingvild Vistad ved Sørlandet sykehus Kristiansand som holder dette tredje webinaret om arvelig kreft. Du kan se webinaret om risikoreduserende tiltak ved eggstokk-kreft her:
  > Les mer om arvelig brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/arvelig-brystkreft. Se flere webinarer om arvelig kreft
  > To genetiske veiledere snakker om gener, tester og veiledning https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hva-er-arvelig-brystkreft-om-gener-tester-og-veiledning
  > Bryst- og endokrinkirurg snakker om hvilke tiltak som reduserer risiko for brystkreft https://www.brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft/foredrag-om-arvelig-brystkreft/hvilke-tiltak-reduserer-risiko-for-brystkreft.
  > Bli medlem https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/bli-medlem-i-brystkreftforeningen
  > Les også: – Folk kan for lite om arvelig genfeil og det er fortsatt tabu å snakke om det https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/folk-kan-for-lite-om-arvelig-genfeil


### [Nyhetsbrev](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/nyhetsbrev/)
> Brukes til lenker i nyhetsbrev


## [Om Brystkreftforeningen](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/)
> Brystkreftforeningen har over 500 frivillige fordelt på 50 lokalforeninger og 15 000 medlemmer. Vi jobber for at flere skal overleve brystkreft, med god livskvalitet. Forskning på brystkreft, blant annet gjennom Rosa sløyfe, er et viktig satsningsområde, i tillegg til å utvikle likepersonstjenesten slik at alle som ønsker det skal ha noen å snakke med.

- [- Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få!](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/vi-ma-sikre-at-alle-far-det-beste-tilbudet-de-kan-fa-1): Det sier Camilla Skare, som 1. oktober 2021 tar over roret som daglig leder for Brystkreftforeningen. Den erfarne skipperen gleder seg til å gå om bord på skuta og ta fatt på alle oppgavene som venter.
  > *Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto: Erik Thallaug/Fotofolk AS*
  > - Nå er det viktig å komme i gang med møteplasser der en kan få faglig påfyll og gjenoppta det sosiale, sier Camilla Skare engasjert.
  > Den påtroppende lederen skarrer på r-en, men det er også alt som er igjen av stavangerdialekten hun snakket i 13 år.
  > Hun minnes en god barndom i oljebyen, der alle lekte med alle. Hun sprang rundt i dynejakke og sjøstøvler og elsket å henge i stallen. Det var en annen tid. Foreldrene var opptatt med sitt, og det var mye fri flyt og fri ferdsel blant barna. Camillas far reiste mye og hadde studert i USA. Han tok med seg spennende matoppskrifter hjem og fortalte historier fra reisene sine. Dette inspirerte datteren, som valgte å reise i farens fotspor over Atlanteren. Hun tok en bachelor og master i USA, tilsvarende en norsk siviløkonomutdannelse. Siden fortsatte hun å reise mye, både gjennom jobben og privat. **Møt mennesker med nysgjerrighet**
  > - Det å møte mennesker med en annen bakgrunn og fra en annen kultur, har lært meg mye. Det er viktig å prøve å se mennesket *bak*. Bakgrunnene former oss, og derfor ser vi verden med forskjellige øyne, påpeker Camilla.
  > Hun tenker seg om før hun utdyper:
  > - Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende, sier hun med alvor i de blå øynene.
  > Denne nysgjerrigheten tar hun med seg inn i sin nye jobb, og hun gleder seg til å bli kjent med både ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere.
  > - Selv om alle organisasjoner og miljøer er ulike, opplever jeg at jeg forstår foreningens utfordringer. Jeg håper og tror at det at jeg er fremoverlent, resultatorientert og handlekraftig og dessuten glad i mennesker, gjør at jeg kan bidra til å ta foreningen videre.
  > Vi kan velge hvordan vi ser mennesket foran oss. Hvordan velger vi å tolke den andres uttrykksmåter? Det er viktig å være nysgjerrig i stedet for kritisk dømmende
  > *- Hva tror du blir sentrale fokusområder for Brystkreftforeningen fremover?*
  > - Likepersonsarbeidet er et viktig og prioritert kjerneområde i dag og vil fortsette å være det. Det kan være behov for å ytterligere styrke eller legge bedre til rette for dette arbeidet for å nå ut til alle som ønsker det. **Medbestemmelse**
  > Et annet viktig fokus vil være påvirkningsarbeid.
  > - Vi må sikre at alle får det beste tilbudet de kan få. Og både ulike medlemsgrupper og den enkelte pasient kan ha forskjellige behov, sier hun.
  > Påvirkning overfor aktuelle myndigheter og aktører for å sikre best mulig oppfølging og medbestemmelse både under og etter behandling, vil være et prioritert område.
  > - Samtidig er det viktig at vi har de beste og mest hensiktsmessige screeningprogrammene som mulig, slik at vi tidlig får avdekket forstadier til brystkreft. Her er Norge dessverre ikke blant de beste i klassen, og det ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter hun med engasjement i stemmen.
  > Det er mange spennende oppgaver som venter på foreningens nye leder. Da er det godt at hun har med seg noen solide verdier hun kan navigere etter i hverdagen.
  > - Integritet er en viktig verdi for meg, å handle ærlig og redelig og sørge for at ord og gjerninger samsvarer. Å stå for det man mener er rett, selv om det koster. Det er jeg opptatt av, og det gjør at folk vet hvor de har meg, sier Camilla og smiler.
  > En annen verdi hun styrer etter er raushet. Både det å være raus overfor andre, men også å møte andre med åpenhet, nysgjerrighet og vennlighet.
  > - Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger. Raushet er også å unne og ønske andre suksess – og faktisk hjelpe dem til det. Og så må man ikke glemme å være raus med seg selv, legger hun til.
  > Vi må tolke andre i beste mening! Gjerne ved å ta et skritt tilbake før man vurderer andre og deres handlinger.
  > Åpenhet er også en viktig verdi for Camilla. Åpenhet er nødvendig for å sikre effektiv kommunikasjon og redusere misforståelser. Og slik hjelper man også andre til å ta gode valg.
  > - Jeg forsøker å lytte aktivt og reflektere over hvordan jeg møter og tolker andre. Å være åpen hjelper meg til å forstå andre og selv bli forstått slik jeg ønsker. **Mot til å tenke annerledes**
  > Den engasjerte siviløkonomen spør om hun får lov til å føye til en siste verdi som er viktig for henne?
  > - Mot er en undervurdert verdi. Jeg ønsker å være i førersetet i mitt eget liv, en skipper på egen skute! Ikke bare når jeg seiler, som er min favoritthobby på fritiden, men også på jobb. Men det er ofte lettere sagt enn gjort.
  > I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte.
  > Når Camilla står foran en personlig utfordring, prøver hun å se for seg om hun – på sine eldre dager – ville være glad for at hun ikke gjorde det eller det, eller om hun vil være glad for at hun prøvde, selv om hun ikke skulle lykkes. Det har også vært viktig for henne å vise døtrene at man kan få til det meste, hvis man bare tør å satse.
  > - I et samfunn som er i stadig endring og hvor utviklingen går raskere og raskere, tror jeg man må være litt modig. Man må tørre å tenke annerledes og av og til bryte med det etablerte. Til det trengs det mot, sier hun med ettertrykk.
  > *- Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?*
  > - Jeg håper kollegaer oppfatter meg som en åpen, nysgjerrig leder som er til stede og er tilgjengelig med godt humør! Det er viktig å le, og jeg ler lett, sier hun med et stort smil.
  > Camilla forteller at hun er resultatorientert og får energi av å løse oppgaver og nå mål.
  > - Teamarbeid og felleskap betyr mye – at vi lykkes og løser ting i fellesskap og gleder oss over hverandres suksesser. Det er viktig for meg at vi alle trives med det vi gjør og med hverandre, understreker hun. **Det er lov å gjøre feil**
  > Hun ønsker seg et arbeidsmiljø der alle er trygge på å spille hverandre gode, der man tør å tenke nytt og der det er lov å feile.
  > - Skal man klare å skape en arbeidshverdag som man gleder seg til når man står opp om morgenen, er det en grunnleggende forutsetning at alle opplever at de gjør en jobb som er meningsfull og som de er stolte av, legger hun til.
  > *- Når er du i flytsonen?*
  > - Når jeg er motivert, engasjert, fokusert og såpass oppslukt at jeg glemmer tid og sted, svarer hun kjapt, før hun utdyper:
  > - Hvis man har de ferdighetene og ressursene (ikke minst støttespillere) som skal til for å løse en utfordring, blir enhver oppgave eller utfordring et mål man ønsker å oppnå og gleder seg til å løse, og ikke et problem.
  > På fritiden liker Camilla å seile, gjerne regatta, og der gjelder det samme. Når man seiler er alle enkeltpersoner og oppgaver, små som store, like viktige for at man skal lykkes, påpeker hun.
  > - Når vi er enige om hvor vi skal og vet hva vi skal gjøre, er trygge på og spiller hverandre gode … Når det er lov å gjøre feil og kommunikasjonen er konstruktiv og åpen. Da glemmer jeg tid og sted, sier hun.
  > Det er i naturen Camilla henter energi.
  > - Jeg bruker naturen året rundt, men setter ingen farts- eller lengderekorder, sier hun spøkefullt.
  > - Noen ganger kan jeg bare ta med meg en bok ut, finne meg et øde sted med sol og gjerne god utsikt og slappe av. Leder for Brystkreftforeningen, Camilla Skare
  > Alder: 53 år
  > Sivilstatus/familie: Single, to døtre, 19 og 22.
  > Bosted: Oslo
  > Tidligere jobber: Daglig leder i Indias barn, kampanjeleder i Amnesty, markeds- og kommunikasjonssjef i Econa, markedssjef i Finansforbundet og Sunkost.


### [Kontakt oss](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/kontakt-oss/)
> Besøksadresse: Kongens gate 6, 0153 Oslo E-post:post@brystkreftforeningen.no Organisasjonsnummer: 987702923


### [Historien](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/historien/)
> Brystkreftforeningen startet som en besøkstjenste for brystkreftopererte. I 2022 feiret foreningen 30 år.


### [Valgte organer](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/valgte-organer/)
> Brystkreftforeningens valgte organer er hovedstyret, kontrollkomite, valgkomite og styret i Brystkreftforeningen under 45.


### [Lokalforeningene](https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/)
> Brystkreftforeningen har i alt 50 lokalforeninger over hele landet. Lokalforeningene våre sørger for lokale aktiviteter og et nettverk med andre brystkreftberørte i ditt område.


### [Likepersonstjenesten](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/likepersonstjenesten/)
> Brystkreftforeningens likepersonstjeneste handler om kontakt mellom mennesker som kan hjelpe og støtte hverandre på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft


### [Aktiviteter og tilbud](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/)

- [Årlige arrangementer](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/arlige-arrangementer): Brystkreftforeningens lokalforeninger arrangerer årlige arrangementer. Delta i årsmøtene for å påvirke beslutninger og få innsikt i foreningens planer, og nyt fellesskapet på sommerfester, høstfester, julebord og juleverksted.
  > ![kvinne lager julekrans](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316180-1741769163/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/Kransebinding.png%20%28large%29.webp )
  > Brystkreftforeningens lokalforeninger arrangerer årlige arrangementer som årsmøter, og sesongbaserte aktiviteter. Årsmøtene er formelle møter hvor medlemmene kan delta i beslutningsprosesser, få informasjon om foreningens aktiviteter og planer, og velge styre for det kommende året. I tillegg arrangerer flere av lokalforeningene sommerfest, høstfest, julebord og juleverksted for å styrke fellesskapet.
  > For mer detaljert informasjon om aktiviteter i din nærmeste lokalforening, se program her. https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/

- [Informasjons- og læringsaktiviteter](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/informasjons-og-laringsaktiviteter): Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr informasjons- og læringsaktiviteter hvor medlemmer kan samles for å dele erfaringer og få nyttig informasjon om brystkreft.
  > ![webinar](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316076-1739267769/Lokalforeninger/Bilder-Aktiviteter-%20felles/webinar_2.jpg%20%28large%29.webp )
  > Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr en rekke informasjons- og læringsaktiviteter for sine medlemmer. Dette inkluderer medlemsmøter hvor man kan dele erfaringer, få informasjon om forskning, behandling, livsstilsendringer og egne rettigheter. Flere av lokalforeningene arrangerer også kurs, workshops og temakvelder med foredrag og diskusjoner om relevante temaer som kosthold, trening, mental helse, seneffekter og bivirkninger. Noen arrangerer også kreative aktiviteter og kurs i eksempelvis blomsterbinding, matkurs eller malekurs.
  > For mer detaljert informasjon om aktiviteter i din nærmeste lokalforening, se program her https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/.

- [Fysiske aktiviteter](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/fysiske-aktiviteter): Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr et bredt spekter av fysiske aktiviteter som fremmer både fysisk og mental helse for sine medlemmer. Fra vanngym og turgrupper til yoga og pilates – les mer.
  > ![fysisk-aktivitet](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135893-1628168375/Lokalforeninger/Bilder-Aktiviteter-%20felles/Trening%202.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr en rekke fysiske aktiviteter for sine medlemmer. Blant annet svømmetrening eller vanngym som bidrar til fysisk rehabilitering og sosial støtte. Vanngym i terapibasseng er en skånsom og effektiv treningsform som styrker muskulaturen uten å belaste leddene.
  > Flere av lokalforeningene organiserer også turgrupper som fremmer fysisk aktivitet og sosialt samvær, i tilegg til yoga- og pilatesøkter som hjelper med å redusere stress, øke fleksibiliteten og forbedre mental helse. Enkelte lokalforeninger sponser deler av kontingenten for trening.
  > For mer detaljert informasjon om aktiviteter i din nærmeste lokalforening, og om lokalforeningen sponser treningskontigent, se lokalforeningens landingsside https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/.

- [Sosiale aktiviteter](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/sosiale-aktiviteter): Oppdag de sosiale aktivitetene Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr. Fra koselige kafétreff og utflukter til show og juleverksted, alt sammen med andre som har gått gjennom det samme som deg.
  > ![damer som drikker kaffe](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135813-1628168359/Lokalforeninger/Bilder-Aktiviteter-%20felles/Kafetreff%202.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr en rekke sosiale aktiviteter som kan gjøre en forskjell for deg som er rammet av brystkreft. Hva med å bli med på koselige kafétreff? Eller kanskje du vil være med på utflukter og utforske nye steder, eller på show, konserter og teaterforestillinger? I førjulstiden arrangerer mange juleverksted hvor man kan lage julepynt, eller bare være sammen med andre. På mange av aktivitetene har du også mulighet til å snakke med en likeperson. Bli med på de aktivitetene som passer deg, og opplev fellesskapet, støtten og gleden ved å være en del av Brystkreftforeningen.
  > For mer detaljert informasjon om aktiviteter i din nærmeste lokalforening, se program her https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/.

- [Noen å snakke med](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/noen-a-snakke-med): Brystkreftforeningens likepersonstjeneste tilbyr støtte og hjelp fra personer med egne erfaringer med brystkreft. Enten du er diagnostisert, pårørende eller har høy risiko, kan du møte en likeperson for en samtale på et sted som passer deg.
  > ![to damer som går tur](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316115-1739953687/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/iStock-1060965932.jpg%20%28large%29.webp )
  > Brystkreftforeningen har cirka 250 likepersoner over hele landet. En likeperson i Brystkreftforeningen har selv erfaring med brystkreft, og gjennom vår likepersonstjeneste kan du møte en likeperson til en samtale. Samtalen kan være på et behandlingssted, i lokalforeningen, på en kafé, på telefon eller på Teams, hjemme hos deg, på et Vardesenter eller andre møtesteder som avtales eller benyttes i likepersonsarbeidet.
  > Ønsker du å snakke med noen som har opplevd det samme som deg kan du finne informasjon om likepersoner i ditt nærområde her. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/finn-en-likeperson/

- [Andre medlemstilbud](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/andre-medlemstilbud): Brystkreftforeningen har både lokale og sentrale tilbud du som medlem kan benytte deg av. Les mer om hva du får og hva du bidrar til ved å være medlem i Brystkreftforeningen.
  > ![Brystkreftforeningen logo](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316197-1741780404/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2025/BKF%20logo.png%20%28large%29.webp )
  > Som medlem i Brystkreftforeningen får du:
  > Medlemsbladet Athene https://www.brystkreftforeningen.no/medlemsbladet-athene/om-athene tilsendt i posten tre ganger i året
  > Tilbud om samlinger og arrangementer i regi av Brystkreftforeningen
  > Mulighet til å møte andre brystkreftberørte gjennom foreningens likepersonsarbeid
  > Mulighet til å møte andre brystkreftberørte i våre lokalforeninger https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforeningene/lokalforeninger-nettverk-over-hele-landet-article431-1001.html
  > Invitasjon til aktiviteter i lokalforeningene https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforeningene/lokalforeninger-nettverk-over-hele-landet-article431-1001.html som fysisk trening for brystkreftopererte, temamøter, kurs og sosiale treff
  > Hva skjer i lokalforeningene? Finn din lokalforening. https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/
  > Informasjon om brystkreft gjennom våre informasjonskanaler og aktiviteter
  > Mulighet til aktivt å delta i Rosa sløyfe-aksjonen https://kreftforeningen.no/rosasloyfe/, som Brystkreftforeningen arrangerer hver oktober sammen med Kreftforeningen
  > Som medlem bidrar du til at vi kan:
  > Forbedre behandlingsforløpet før, under og etter brystkreft.
  > Sikre raskere tilgang til nye medisiner og behandlingsformer.
  > Jobbe aktivt med politisk påvirkning for å sikre de beste vilkårene for brystkreftpasienter.
  > Opprettholde vår likepersonstjeneste og kurse nye likepersoner som brystkreftberørte kan snakke med.
  > Støtte og fremme forskning som kan redde liv.
  > *Tusen takk for at du er medlem - sammen kan vi utgjøre en forskjell for de mange menneskene som rammes av brystkreft hvert år. *
  > BLI MEDLEM https://xreg.no/blimedlem/brystkreftforeningen


### [Ansatte](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/ansatte/)
> Brystkreftforeningen har sju ansatte i sitt sekretariat. Ta kontakt på e-post: post@brystkreftforeningen.no


### [Samarbeidspartnere](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/samarbeidspartnere/)
> Brystkreftforeningen samarbeider med Kreftforeningen, Europa Donna, Pårørendealliansen, Frivillighet Norge, Norges Innsamlingsråd, Innsamlingskontrollen, Legemiddelindustrien, Frivillighetsregisteret og Virke.


### [Styringsdokumenter](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/styringsdokumenter/)
> Her finner du styringsdokumenter vedtatt av Brystkreftforeningens Landsmøte og Hovedstyret. For eldre dokumenter vises det til lenke nederst på siden til dokumentarkivet.

- [Arkiv for styringsdokumenter](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/styringsdokumenter/arkiv-for-styringsdokumenter)
  > Nyere dokumenter finnes også i dokumentlisten på hovedsiden styringsdokumenter **Årsmelding og årsregnskap**
  > Årsmelding og årsregnskap 2025 (PDF, 2MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317960-1779186724/Om-brystkreft/PDF/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%202025.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2024 (PDF, 25MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317254-1760005665/Administrasjon/Styringsdokumenter/Brystkreftforeningens%20%C3%A5rsmelding%202024%20godkjent.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2023 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314844-1715167496/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%20for%202023.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2022 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313523-1705046467/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%20for%202022.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2021 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138873-1660048551/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%202021.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2020 (PDF, 515KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138870-1660048548/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%202020.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2019 https://brystkreftforeningen.stage18.coretrek.no/getfile.php/133442-1614781183/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding_aarsregnskap2019_signert.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2018 https://brystkreftforeningen.stage18.coretrek.no/getfile.php/133439-1614781183/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding_aarsregnskap_2018.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2017 https://brystkreftforeningen.stage18.coretrek.no/getfile.php/133436-1614781183/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/Aarmelding_og_aarsregnskap_2017.pdf
  > Årsmelding og årsregnskap 2016 (PDF, 5MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317398-1762431751/Administrasjon/Styringsdokumenter/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap/%C3%85rsmelding%20og%20%C3%A5rsregnskap%202016.pdf **Protokoll Landsmøter**
  > Protokoll Landsmøte 2026 (PDF, 285KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317963-1779282156/Om-brystkreft/PDF/Protokoll%20Landsm%C3%B8tet%202026.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2024 (PDF, 402KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314856-1715689243/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Protokoll%20Landsm%C3%B8te%20BKF%202024%20endelig%20-%20signert.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2022 (PDF, 581KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139285-1665490697/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Protokoll%20Landsm%C3%B8te%20BKF%202022%20signert%20med%20vedlegg%281%29.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2020 (PDF, 226KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133640-1614781238/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Protokoll_Landsm%C3%B8te_2020.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2018 (PDF, 493KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317383-1762430455/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Protokoll%20LM%202018%20-%20signert.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2017- EO (PDF, 919KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317386-1762430562/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Protokoll%2001.12.17%20-%20signert.pdf
  > Protokoll Landsmøte 2016 (PDF, 2MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317395-1762431569/Administrasjon/Styringsdokumenter/Protokoll%20landsm%C3%B8ter/Signert%20protokoll%20fra%20Landsm%C3%B8tet%202016.pdf **Referat Hovedstyremøter**
  > **2026**
  > Referat fra Hovedstyremøte februar 2026 (PDF, 632KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317807-1774015019/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2026/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%2027.-28.02.26.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte januar 2026 (PDF, 648KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317709-1771337498/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2026/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%2030.-31.01.26.pdf
  > **2025**
  > Referat fra Hovedstyremøte desember 2025 (PDF, 663KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317488-1767703860/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%206.-7.12.25.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte oktober 2025 (PDF, 233KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317430-1763630870/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20fra%20m%C3%B8te%20i%20HS%20oktober%202025.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte september 2025 (PDF, 155KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317174-1758527638/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20fra%20hovedstyrem%C3%B8te%2002.09.25.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte juni 2025 (PDF, 602KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316877-1750933424/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20HS-m%C3%B8te%2014.-15.%20juni%202025.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte mars 2025 (PDF, 499KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316408-1743164349/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20HS-m%C3%B8te%208.-9.%20mars%202025.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte april 2025 (PDF, 672KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1316687-1747124635/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2025/Referat%20HS-m%C3%B8te%2027.%20april%202025.pdf
  > **2024**
  > Referat fra Hovedstyremøte januar 2024 (PDF, 716KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313869-1707726549/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%2027.-28.01.24.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte februar 2024 (PDF, 771KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314474-1711020184/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8te%20februar%202024.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte 19. april 2024 (PDF, 612KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314841-1715166298/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20HS-m%C3%B8te%2019.04.24.pdf
  > Protokoll konstituering av nytt styre 21. april 2024 (PDF, 682KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314876-1715855874/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Protokoll%20HS%2021.%20april%202024_konstituering.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte juni 2024 (PDF, 931KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315102-1718879721/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%2009.06.24.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte september 2024 (PDF, 644KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315579-1727691039/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20HS-m%C3%B8te%20sep24%20til%20nettet.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte oktober 2024 (PDF, 581KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315598-1731928199/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2024/Referat%20HS-m%C3%B8te%2026.-27.%20oktober%202024%20til%20nettet.pdf
  > **2023**
  > Referat fra Hovedstyremøte desember 2023 (PDF, 604KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313457-1702988937/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2023/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8te%20desember%202023.pdf
  > Referat fra Hovedstyremøte oktober 2023 (PDF, 659KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1313395-1700823142/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2023/Referat%20hovedstyrem%C3%B8te%2020.-22.10.23.pdf
  > Referat Hovedstyremøte september 2023 (PDF, 522KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1312914-1696248502/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20styrem%C3%B8te%209.-10.09.23.pdf
  > Referat Hovedstyremøte juni 2023 (PDF, 212KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311489-1688021236/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2023/Referat%20HS-m%C3%B8te%2017.-18.%20juni%202023.pdf
  > Referat Hovedstyremøte april 2023 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311091-1684227685/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2023/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8te%20april%202023.pdf
  > Referat Hovedstyremøte mars 2023 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310917-1680173678/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2023/Referat%20HS-m%C3%B8te%2011.-12.03.23.pdf
  > **2022**
  > Referat Hovedstyremøte desember 2022 (PDF, 299KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139938-1673274085/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%203.-4.12.22.pdf
  > Referat Hovedstyremøte oktober 2022 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139451-1667901557/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8te%20oktober%202022.pdf
  > Referat Hovedstyremøte september 2022 (PDF, 2MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/139187-1664451309/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%202.09.22.pdf
  > Referat Hovedstyremøte juni 2022 (PDF, 492KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138949-1660824588/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%2019.06.22.pdf
  > Protokoll konstituering av nytt styre 24.april 2022 (PDF, 652KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138488-1654605103/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Protokoll%20HS%2024.%20april%202022_konstituering.pdf
  > Referat Hovedstyremøte april 2022 (PDF, 146KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138354-1652163245/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%2022.04.22.pdf
  > Referat Hovedstyremøte mars 2022 (PDF, 261KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/138068-1648669236/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%205.%20mars%202022.pdf
  > Referat Hovedstyremøte februar 2022 (PDF, 269KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137671-1646253941/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%2019.-20.02.22.pdf
  > Referat Hovedstyremøte januar 2022 (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137543-1644531762/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2022/Referat%20HS-m%C3%B8te%2028.-29.%20januar%202022.pdf
  > **2021**
  > Referat Hovedstyremøte 4.desember 2021 (PDF, 720KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137315-1641555684/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Referat%20HS-m%C3%B8te%204.%20desember%202021%20%281%29.pdf
  > Referat Hovedstyremøte 22.-24.oktober 2021 (PDF, 197KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/137091-1636992441/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Protokoll%20HS-m%C3%B8te%2022.-24.%20oktober%202021.pdf
  > Referat Hovedstyremøte september 2021 (PDF, 306KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/136553-1631817440/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/REFERAT%20HS-m%C3%B8te%203.-4.%20september%202021.pdf
  > Referat Hovedstyremøte juni 2021 (PDF, 122KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315264-1724243982/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Referat%20fra%20HS-m%C3%B8te%2025.%20juni%202021.pdf
  > Referat Hovedstyremøte april 2021 (PDF, 285KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135529-1620806165/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Referat%20Hovedstyret%2010april2021.pdf
  > Referat Hovedstyremøte 23.februar 2021 (PDF, 128KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133658-1614861832/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Referat_HS-m%C3%B8te_23.februar_2021.pdf
  > Referat Hovedstyremøte 11.januar 2021 (PDF, 149KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133655-1614861832/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2021/Referat_Hovedstyrem%C3%B8te_11.januar_2021.pdf
  > **2020**
  > Referat hovedstyremøte desember 2020 (PDF, 242KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133652-1614861806/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Referat_HS-m%C3%B8te_4._desember_2020.pdf
  > Tillegg til referat desember 2020, sak 62/20 (PDF, 119KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133664-1614861806/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Ny_beslutning_sak_62_%C3%85rsm%C3%B8ter_i_lokalforeningene_tillegg_til_referat_04.12.20.pdf
  > Referat hovedstyremøte september 2020 (PDF, 261KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133667-1614861806/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Referat_HS-m%C3%B8te_5._september_2020_til_nettet.pdf
  > Referat hovedstyremøte juni 2020 (PDF, 410KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133673-1614861893/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Referat_HS_13-14_juni.pdf
  > Referat hovedstyremøte mai 2020 (PDF, 182KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133682-1614861925/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Referat_HS-m%C3%B8te_Teams_8._mai_2020.pdf
  > Referat hovedstyremøte mars 2020 (PDF, 211KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133670-1614861886/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/A-referat_HS-m%C3%B8te_7.-8._mars_2020.pdf
  > Referat hovedstyremøte februar 2020 (PDF, 220KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133685-1614861934/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2020/Referat_HS-m%C3%B8te_8.-9._februar_2020_til_nettet%20%281%29.pdf
  > **2019**
  > Referat hovedstyremøte november 2019 (PDF, 146KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133691-1614862986/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2019/A-referat_HS-m%C3%B8te_23.-24.11.19.pdf
  > Referat hovedstyremøte september 2019 (PDF, 312KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133706-1614863033/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2019/Referat_styrem%C3%B8te_september_2019.pdf
  > Referat hovedstyremøte juni 2019 (PDF, 263KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133703-1614863026/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2019/referat_juni_2019.pdf
  > Referat hovestyremøte april 2019 (PDF, 149KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133688-1614862976/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2019/Referat_april_2019%20%281%29.pdf
  > Referat hovedstyremøte mars 2019 (PDF, 362KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133694-1614863002/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2019/A-referat%20mars%202019.pdf
  > **2018**
  > Referat hovedstyremøte november 2018 (PDF, 308KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133723-1614866449/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/A-referat_181118.pdf
  > Referat hovedstyremøte oktober 2018 (PDF, 283KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133732-1614866495/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/Referat_HS_m%C3%B8te_19.10.18.pdf
  > Referat hovedstyremøte september 2018 (PDF, 564KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133738-1614866511/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/Referat_fra_hovedstyrem%C3%B8te_september_2018.pdf
  > Referat hovedstyremøte juni 2018 (PDF, 540KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133729-1614866485/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/Referat_HS_10.06.18.pdf
  > Referat hovedstyremøte april 2018 (PDF, 303KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133726-1614866477/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/Hovedstyrereferat190418.pdf
  > Referat konstituering av hovedstyret april 2018 (PDF, 264KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133747-1614866552/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/Referat_konstitueringHS.pdf
  > Referat hovedstyremøte februar 2018 (PDF, 233KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317434-1764077126/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/A-Referat%20250218.pdf
  > Referat hovedstyremøte januar 2018 (PDF, 399KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317437-1764077150/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2018/A-Referat%20280118.pdf
  > **2017**
  > Referat hovedstyremøte desember 2017 (PDF, 663KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317440-1764077212/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat_021217_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte oktober 2017 (PDF, 433KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133759-1614869431/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat_051017_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte september 2017 (PDF, 504KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317443-1764077259/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat%20030917-signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte juni 2017 (PDF, 608KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317446-1764077285/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat_180617_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte mars 2017 (PDF, 880KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317449-1764077313/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat_220317_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte februar 2017 (PDF, 268KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135535-1620806936/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2017/Referat_040217_signert.pdf
  > **2016**
  > Referat hovedstyremøte desember 2016 (PDF, 241KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135532-1620806792/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2016/Referat_041216_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte november 2016 (PDF, 179KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133774-1614870156/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2016/Referat_11.11.16_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte september 2016 (PDF, 471KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/133771-1614870147/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2016/Referat_04.09.16_signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte juni 2016 (PDF, 912KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317452-1764077442/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2016/Referat%2018.06.19%20-%20signert.pdf
  > Referat hovedstyremøte mai 2016 (PDF, 709KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1317459-1764151387/Administrasjon/Styringsdokumenter/Referat%20Hovedstyrem%C3%B8ter/2016/Referat%2029.05.16%20-%20signert.pdf


### [Organisasjonen](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/organisasjonen/)
> Brystkreftforeningen er en selvstendig organisasjon med vedtekter, handlingsplan og ulike styringsdokumenter. Vedtektene er utviklet og vedtatt av organisasjonen selv, og utgjør det gjeldende regelverket for Brystkreftforeningen.


### [Årshjul](https://www.brystkreftforeningen.no/arshjul/category1202.html)
> Her finner du foreningens årshjul


### [Medlemstilbud](https://www.brystkreftforeningen.no/om-oss/medlemstilbud/)
> Brystkreftforeningen er avhengig av medlemmer, støtte, gaver og donasjoner for å kunne gi et godt medlemstilbud. Gjennom et medlemskap støtter du brystkreftforskning, samtidig som det gir hjelp og støtte til brystkreftberørte og arbeidet med å ivareta deres interesser.

- [– Kroppen din er rå](https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/kroppen-din-er-ra): – Tenk alt kroppen gjennomgår. Du som opplever konsekvensene etter alvorlig sykdom, skal være så stolt over at du klarer å stå på beina! sier Silje Løkeng
  > ![Kvinne som har fjernet bryst](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314591-1712059402/Nyhetsartikler/nyhetsarkiv/2024/WEB_6-9_SiljeL%C3%B8keng_Foto_JessicaOpg%C3%A5rd_Fluidphotography.jpg%20%28large%29.jpg Foto: Jessica Opgård - Fluidphotography)
  > Tekst: Solveig Brekke Weltzien
  > Foto Gry Traaen, Jessica Opgård /Fluidphotography og privat
  > *– Hvordan opplevde du å fjerne det ene brystet?*
  > – Jeg tenkte at det å miste et bryst ikke var noen krise. Jeg tenkte at bare jeg blir kvitt kreften, går det helt fint. Du starter en samtale med deg selv om hva som skal skje. Jeg skulle bare inn, få et implantat, og så skulle brystet se helt likt ut etterpå. Jeg tenkte ikke at det var farlig eller en risiko å miste brystet, sier Silje Løkeng.
  > Utad så jeg helt vanlig ut, men på innsiden var jeg revet i fillebiter
  > Da hun våknet fra narkosen, så hun at brystet var borte.
  > Silje Løkeng
  > **Bor **i Kongsberg
  > **Familie **To barn
  > **Fikk brystkreft** i 2019
  > **Inspirerer **Har vært åpen om livet etter brystkreft på Instagram-kontoen @expeditionpinkribbon
  > **Aktuell **Krysset Grønland i mai 2023 for å samle inn midler til brystkreftforskning
  > – Jeg tenkte først at det får legene bare fikse. Men flere ting gikk galt, som at hudtransplantasjonen ikke fungerte. Etter mange operasjoner besluttet vi å avslutte forsøkene på rekonstruksjon. Kroppen min måtte få hvile før neste store operasjon, da jeg også skulle fjerne livmor og livmorhals, forklarer hun.
  > *– Jeg har enkelte dager da jeg ligger i senga og angsten bare rir i meg, men jeg må bruke de gode dagene til noe fint, sier Silje*
  > Løkeng tror de fleste føler seg godt ivaretatt i pakkeforløpet, tiden etterpå er mer krevende.
  > Les også: Leserinnlegg: Å komme hjem minnet meg om at mamma var langt unna ... https://www.brystkreftforeningen.no/nyheter/leserinnlegg-a-komme-hjem-minnet-meg-om-at-mamma-var-langt-unna
  > – Jeg ble spytta ut i den andre enden med en kropp som var helt kjørt. Jeg følte at nå er jeg kreftfri, så nå må jeg jo være glad. Men jeg hadde hatt masse påkjenninger, både fysisk og mentalt.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Klarte ikke å se seg i speilet
  > Det er et liv før og etter behandling, har Silje erfart.
  > – Jeg fikk ikke cellegift og mistet ikke håret, så jeg tenkte nok at nå må jeg bare tilbake til normalen. Men det var ikke så lett, for kroppen fungerte ikke som før. Jeg var utmattet og hadde masse bivirkninger av hormonbehandlingen.
  > Silje beskriver følelsen av at hun hadde mistet brystet som irrasjonell.
  > – Du har en kropp som ikke ser ut som før og ikke føles som før. Følelsen av å miste kvinneligheten var der, og jeg klarte ikke å se meg selv i speilet. Dette hang sammen med at brystet manglet, og at jeg fjernet livmor og livmorhals og ble satt i overgangsalder. Jeg kastet mye opp, hadde leddsmerter og kvalme. Utad så jeg helt vanlig ut, men på innsiden var jeg revet i fillebiter, sier hun. Bunnpunktet
  > 2020 var et katastrofeår. Hun fortalte seg selv og alle andre at ting gikk bra, men hadde det egentlig helt forferdelig.
  > – Jeg ble fysisk uvel av å se meg selv, også fordi kroppen minnet meg på hva jeg hadde vært gjennom. Men jeg puttet på et smil og sminket meg, og da var det vanskelig å se hvor mørkt det var på innsiden.
  > Jeg forstod plutselig at uten denne kroppen her kunne jeg jo ikke ha gjort noen ting
  > I desember 2020 var Silje så dårlig at hun ikke hadde lyst til å leve mer.
  > – Det var et bunnpunkt. Når du begynner å få de tankene, må du ta tak i deg selv. Det ble et snupunkt. Jeg sa til meg selv at nå er det nok, og bestemte meg for å komme meg ut på tur hver dag i et år.
  > Gjennom samtaler hos psykolog forstod Silje at hun hadde en hel del automatiserte og destruktive tankemønstre. Hun tok også kontakt med en coach for å få hjelp med selvbildet.
  > Trenger du noen å snakke med? Finn en likeperson. https://www.brystkreftforeningen.no/noen-a-snakke-med/noen-a-snakke-med Visualisering av speilbildet
  > *– Hvordan hjalp coachen deg?*
  > – Vi jobbet mye med visualisering. Jeg visualiserte at jeg så meg selv i speilet, og eksponerte meg for dette i tre sekunder. Dette gjorde jeg hver dag, men jeg skulle ikke gå foran speilet.
  > Neste skritt ble å øve seg på å se seg selv gå foran speilet.
  > – Etter hvert begynte jeg å gå til speilet i noen sekunder. Jeg måtte venne hodet til at dette var min nye kropp, forklarer Silje.
  > *Vær takknemlig for de gode dagene, og pust deg gjennom de dårlige dagene, råder Silje*
  > «Du må se på deg selv som en kriger. Arrene viser at du har kjempet mot en sykdom», sa coachen til henne.
  > – Jeg hadde følt at kroppen hadde sviktet meg og ikke vært bra nok, og forstod plutselig at uten denne kroppen her kunne jeg jo ikke ha gjort noen ting. Kroppen har «fighta» for meg hele tida. Det er helt utrolig å få kjenne på at denne kroppen er helt rå! Og nå har jeg kryssa Grønland også. Vi har så mye styrke og kapasitet i oss, sier hun. Aksepter kroppen
  > *– Hvordan ser du på kroppen din i dag? *
  > – Jeg mangler et bryst og velger å gå uten protese, og har en tendens til å glemme det. Jeg kan se meg selv i speilet og bli forskrekket fordi jeg nesten har glemt at brystet er borte. Mitt mål er at jeg skal akseptere kroppen min og være stolt av den. Jeg må akseptere at det var sånn det ble. Det kan bli bra, men det er annerledes.
  > Silje har bare fått én negativ kommentar på at hun går uten protese.
  > – Folk er veldig positive, de synes det er befriende at folk kan være seg selv. Selvfølgelig ser vi forskjellige ut, det finnes ikke to like mennesker. Mangfoldet er jo det som gjør verden unik.
  > BLI MEDLEM https://www.brystkreftforeningen.no/bli-medlem/ Avkledd i direktesending
  > Det satt langt inne å si ja til å kle av seg på God morgen Norge høsten 2022. Da Silje ble spurt om å vise hvordan man sjekker seg i bar overkropp, måtte hun jobbe med seg selv.
  > Jeg må akseptere at det var sånn det ble. Det kan bli bra, men det er annerledes.
  > – Jeg tenkte: Aldri i verden! Det mest sårbare med meg er den opererte siden. Jeg følte at det ble veldig nakent. Hvorfor skulle jeg eksponere det? Men så jeg tenkte på hva jeg kunne oppnå ved å stille, at det kunne bidra til noen fant ut at de har brystkreft. Jeg måtte legge til side følelsene, fordi meningen med det jeg gjorde var mye større enn meg selv. Det er verdt det hvis du kan redde et liv.
  > Se innslaget på God Morgen Norge. https://www.tv2.no/underholdning/god-morgen-norge/kledde-av-seg-pa-tv-for-a-vise-den-livsviktige-sjekken-av-egne-bryster/14285036/
  > Men det koster, det er en hel prosess for å få det til, medgir hun.
  > – Min kropp har forandra seg veldig mye og ser annerledes ut. Jeg er blitt tynnere fordi jeg blir så kvalm av hormontablettene, og det er en utfordring å gå opp i vekt. Men det handler om å akseptere situasjonen. Jeg spiser det jeg får i meg og aksepterer at sånn er det, sier Silje, og legger til:
  > – Hvis du legger på deg på grunn av medisinsk behandling, så er det konsekvensen av det du står i nå. Vi er dritfine, uansett hvordan vi ser ut! Jeg er veldig glad i mennesker, og kroppen vår er bare et verktøy. Det er ikke fasaden som gjør deg til den personen du er, det er jo bare et skall. Det er innholdet som gir verdi, understreker hun.


#### [Medlemsbladet Athene](https://www.brystkreftforeningen.no/medlemsbladet-athene/)
> Athene er et fagtidsskrift og medlemsblad for våre medlemmer. Er du medlem hos oss, får du bladet gratis tilsendt.


## [Kurs / aktiviteter](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/)

- [Brystkreftforeningens Landmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningens-landmote): Brystkreftforeningens landsmøte finner sted på Scandic Fornebu, 20. - 22. november 2020. Det opprinnelige landsmøtet skulle vært i april i år, men ble utsatt på grunn av Covid19.
  > Landsmøtet er Brystkreftforeningens øverste myndighet og består av en representant fra hver lokalforening og en representant fra Brystkreftforeningen under 40.
  > Brystkreftforeningens øvrige medlemmer kan være til stede og har talerett, men ikke forslags- eller stemmerett. Påmeldingsfristen er 17. februar 2016.
  > Påmeldingsskjema til Landsmøtet kommer
  > På Landsmøtet er det tradisjon for å dele ut Brystkreftforeningens ærespris for fremragende innsats og engasjement for Brystkreftforeningen. Dersom du har forslag til kandidater som fortjener en slik utmerkelse og æresmedlemskap i Brystkreftforeningen, ønsker Hovedstyret å høre fra deg!
  > Saker som ønskes tatt opp på Landsmøtet, må være Hovedstyret i hende innen to måneder før møtet.
  > Innkalling med dagsorden sendes til de påmeldte representantene fire uker før møtet.

- [Brystkreftforeningen under 45s Landssamling](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningen-under-45s-landssamling): Styret i Brystkreftforeningen Under 45 har gleden av å invitere deg til årets landssamling.
  > Alle medlemmer i Brystkreftforeningen født i eller etter 1975 er hjertelig Målsetningen med landssamlingen er positivt påfyll, faglig og sosialt.
  > Landssamlingen er et populært arrangement og det gjelder å være raskt ute med påmelding. Når arrangementet er fullbooket prioriteres de som ikke har vært med tidligere.
  > Påmeldingsfrist: 2020.
  > Les mer om Brystkreftforeningen under 45. https://www.brystkreftforeningen.no/tilbud/under-45

- [Nettverksmøte for personer med metastatisk brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/nettverksmote-for-personer-med-metastatisk-brystkreft): Nettverksmøtet for personer med metastatisk brystkreft og deres pårørende holdes på Holmen Fjordhotell, 23. - 25. oktober 2020.
  > Møtet gir aktuell kunnskap fra foredragsholdere med høyt faglig nivå innen forskjellige tema. Det blir lagt til rette for erfaringsutveksling og egentid.
  > Det legges vekt på inkludering og trivsel for alle deltakere, med god mat og drikke, samt sosialt samvær. Området rundt hotellet har flotte friområder til benyttelse for de som ønsker det.
  > Følgende fagpersoner har sagt ja til å dele av sin kunnskap om følgende tema:
  > Det blir muligheter til å stille spørsmål under foredragene.
  > Det er viktig å merke seg at det er full forståelse for om noen har behov for å «komme og gå» under foredragene.
  > Velkommen :)

- [Korona-avlysnings-varsel - MÅ avpubliseres når aktiviteter legges inn](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/korona-avlysnings-varsel-ma-avpubliseres-nar-aktiviteter-legges-inn)
  > Kurs / Aktiviteter
  > Som følge av koronaviruset har mange av aktivitetene blitt avlyst.
  > Vi jobber sentralt med å se på muligheter for å digitalisere flere av disse.

- [Brystkreftforeningens tillitsvalgtkonferanse 2021](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningens-tillitsvalgtkonferanse-2021): Brystkreftforeningen arrangerer tillitsvalgtkonferanse 19.-21. november.
  > Er du leder, kasser eller sekretær i Brystkreftforeningens lokalforeninger og Brystkreftforeningen under 45, skal du ha mottatt en invitasjon på e-post.
  > Invitasjon med påmeldingslenke er sendt lokalforeningene.
  > Har du ikke mottatt e-post? Sjekk de nye e-postkontoene.http://www.reiseogkonferanseservice.com/Brystkreftforeningen/Tillitsvalgtkonferansen2021/invitasjon1.cfm

- [Brystkreftforeningens Landsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningens-landsmote): Brystkreftforeningen avholder Landsmøte 23-24 april. Innkalling og informasjon om påmelding er sendt Brystkreftforeningens lokalforeninger og valgte organer.
  > Landsmøtet starter lørdag kl. 13.00 og avsluttes søndag kl. 13.00.
  > Påmeldingsfrist er 16. februar.
  > Mer informasjon? Les mer her https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/brystkreftforeningens-landsmote-holdes-23-24-april-article1221-28.html

- [Nettverksmøte for medlemmer med metastatisk brystkreft og deres pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/nettverksmote-for-medlemmer-med-metastatisk-brystkreft-og-deres-parorende): Brystkreftforeningen arrangerer nettverksmøte for medlemmer med metastatisk brystkreft og deres pårørende på Scandic Hotell Fornebu.
  > Les mer her https://www.brystkreftforeningen.no/nyhetsarkiv/nytt-sted-og-tidspunkt-for-metastatisk-brystkreft-treff-article1246-28.html

- [Brystkreftforeningens likepersonskonferanse](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningens-likepersonskonferanse): Brystkreftforeningen arrangerer konferanse for godkjente likepersoner 2.-4. september på Scandic Hotell Airport, Gardermoen. Invitasjon er sendt alle godkjente likepersoner i foreningen. Påmeldingen er stengt.
- [Brystkreftforeningens tillitsvalgtkonferanse 2023](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningens-tillitsvalgtkonferanse-2023): Brystkreftforeningen arrangerer tillitsvalgtkonferanse 1.- 3. september 2023
  > Brystkreftforeningen arrangerer tillitsvalgtkonferanse for ledere, kassere og sekretærer i Brystkreftforeningens lokalforeninger og Brystkreftforeningen under 45.
  > Invitasjon er sendt foreningens tillitsvalgte, med påmeldingsfrist 14. mai.

- [Brystkreftforeningen under 45s landssamling og årsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/aktivitetskalender/brystkreftforeningen-under-45s-landssamling-og-arsmote): Brystkreftforeningen under 45 arrangerer landssamling og årsmøte på Quality Hotel Expo på Fornebu,10.-12. februar 2023
  > Påmeldingen er stengt

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/more-og-romsdal/molde-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-6): Tema: Redesign av klær med Lisbeth Stavik Tautra.
  > Foreningen inviterer til medlemsmøte med tema *”Redesign av klær*".
  > Mer informasjon? Kontakt styret i foreningen http://brystkreftforeningen.stage18.coretrek.no/molde-og-omegn/category929.html

- [Mannekengoppvisning Kristiansand](https://www.brystkreftforeningen.no/agder/agder/aktiviteter/mannekengoppvisning-kristiansand-1): Foreningen inviterer til mannekengoppvisning
  > Foreningen inviterer til mannekengoppvisning på Oddernes Menighetshus kl. 19.00.
  > Ta gjerne med gjester. Entré kr. 100,-
  > Påmelding innen 17. oktober til Tone Sjæveland 97618997.
  > Overskudd går til Rosa sløyfe-aksjonen.

- [Årsmøte 2023](https://www.brystkreftforeningen.no/buskerud/drammen/aktiviteter/arsmote-2023): Brystkreftforeningen Drammen avholder årsmøte 7. februar på Håndverkeren Selskapslokaler i Drammen.
  > Årsmøte med godkjenning av foreningens regnskap, budsjett, beretning og valg. Enkel og gratis bevertning.
  > Her finner du innkalling (PDF, 1MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310016-1674216881/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2023/Drammen%20Innkalling%20til%20%C3%A5rsm%C3%B8te.pdf og årsmøtepapirer (PDF, 3MB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310019-1674216924/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2023/%C3%85rsm%C3%B8tepapirer%20for%20Brystkreftforeingen%20Drammen.pdf som er sendt foreningens medlemmer.

- [Afternoon Tea](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/afternoon-tea): Bli med på Afternoon lørdag 11. mars, kl 13-16 på Opus XVI, i eget lokale, Cafe Greco som er dekket bare for oss.
  > Det blir en hyggelig ettermiddag i godt selskap med en tradisjonell britisk , Sandwich-meny og te, med tilhørende kaker og bakverk først. Til slutt serveres det scones.
  > Same procedure as last year?
  > Dette arrangementet er for medlemmer i kategori 1, og det er én billett pr. medlem. Pris kr 400,- som betales ved tilsendt faktura.
  > Dette er også en fin anledning for deg som er ny, ikke har deltatt på arrangement, har lyst, men kanskje kvier deg litt for å gå alene. Ta steget og kom, her er det mange hyggelige damer, gode samtaler og mye latter
  > Det vil være likepersoner med.
  > Påmelding til kasserer.bergen@brystkreftforeningen.no eller på sms til 901 22 460 innen 1. mars, det er begrenset antall plasser.

- [Årsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/vestfold/vestfold/aktiviteter/arsmote-1): Brystkreftforeningen Vestfold inviterer til årsmøte mandag 6. februar 2023 kl.19.00
  > Les innkalllingen til årsmøte her (PDF, 274KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310028-1674221295/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2023/%C3%85rsm%C3%B8teinnkalling%202023.pdf
  > Les årsmøtepapirene her (PDF, 812KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1310162-1675238206/Lokalforeninger/Progam%20lokalforeningene/2023/%C3%85rsm%C3%B8te-dokumentene%202023%20-%20Brystkreftforeningen%20Vestfold%20%20-%20nettversjon.pdf

- [Foredrag med Linas Hauge](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/foredrag-med-linas-hauge): Foreningen inviterer til foredrag med Linas Johan Hanssen Hauge. Linas har et stort engasjement for kreftsaken, og har de siste årene samlet inn mange penger til Kreftforeningen i forbindelse med sine vandringer. Du kan møte ham i Kreftforeningens Vitensenter, Kongens gate 6, onsdag 19. april.
  > Gratis adgang, lett bevertning. Svarfrist 12. april til Gro Brenden på mobil nr 92206629

- [Sommeravslutning](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/sommeravslutning): Foreningen inviterer til sommeravslutning, Stortorvet Gjæstgiveri, tirsdag 4. juli, klokken 15.00. Ingen påmelding, vel møtt!
- [Kveldstur](https://www.brystkreftforeningen.no/vestfold/vestfold/aktiviteter/kveldstur-1): Foreningen inviterer til kveldstur i Bøkeskogen i Larvik, mandag 12. juni. Ta med tursko og matpakke. ​​​​​​​Bøkeskogen i Larvik er landets første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Skogen er Larviks stolthet og blir flittig brukt av de lokale.
  > Vi vander i det vakre tur- og rekreasjonsområdet, og raster på en egnet plass. Formann i turistforeningen i Larvik, Knut Hjalmar Gulliksen, vil være guide for oss.
  > Møt opp på Bøkekroa, Gunnar Thoresens Vei 4, 3256 Larvik. Ta med matpakke, kaffe og noe søtt til kaffen.
  > Ikke værforbehold. ? Kle deg etter været. Har du spørsmål, ta kontakt med Astrid Langeby Kolbekk, mobil 92211414.

- [Medlemsmøte Tema: Rehabilitering](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/moss/aktiviteter/medlemsmote-tema-rehabilitering): Foreningen inviterer til medlemsmøte på Velferden, Sykehusgt 10 i Moss. Tema: Rehabilitering. Likeperson er til stede.
- [Matkurs med Ann Helen Bukve](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/sogn/aktiviteter/matkurs-med-ann-helen-bukve): Tema er enklel sunn kvardagsmat – alt i ei form. Eigendel kr 220.
  > Påmelding til Lindis: 90 16 84 49.

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/narvik-og-omegn/akriviteter/medlemsmote-3): Foreningen inviterer til medlemsmøte i Sjømannskirka mandag 17. april 2023 kl.19.00. Temamøte med representant fra Amoena og Josefsens eftf.
- [Temakafe](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/narvik-og-omegn/akriviteter/temakafe-7): Foreningen inviterer til temakafe i Røde Kors huset mandag 13. november 2023 kl.18.30.
- [Julemøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/narvik-og-omegn/akriviteter/julemote): Foreningen inviterer til julemøte i Sjømannskirka mandag 20. november 2023 kl.18.30.
- [Lunsj og Lyrikk](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/lunsj-og-lyrikk-4): Den første tirsdagen hver måned klokken 11.00, møtes vi til Lunsj og Lyrikk på Det Norske Teateret. Skulle arrangementet utgå, møtes vi likevel på Kaffistova.
- [Medlemsmøte: Blomsterbinding](https://www.brystkreftforeningen.no/more-og-romsdal/alesund-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-blomsterbinding): Mester Grønn, Ålesund Storsenter kommer og lærer oss litt om blomsterbinding. Nina s. Eide fra Mester Grønn lager spennende dekorasjoner for utlodning.
  > Kontakt styret for mer informasjon.

- [Sommertur](https://www.brystkreftforeningen.no/buskerud/drammen/aktiviteter/sommertur): Foreningen inviterer til sommerur lørdag 17. juni 2023. Avreise kl. 8.00 Drammen Busstasjon, forventet retur kl. 20.30. Guidet tur på Telemarkskanalen, Ulefos hovedgård og Øvre Verket.
  > Lunsj og middag inkludert.
  > Påmeldingsfrist med innbetaling senest fredag 2. juni. Egenandel kr. 500,-.

- [Tur til Mjøsa og Hamar](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/haugaland/aktiviteter/tur-til-mjosa-og-hamar): Foreningen inviterer medlemmene til 4 dagers tur til Mjøsa og Hamar.
  > Hamarregionen er et av landets mest fruktbare jordbruksområder. Det er derfor bare naturlig at området har en rik historie. Stikk innom en gårdsbutikk eller to i det bølgende kulturlandskapet. Storgårdene her har gjerne historie helt tilbake til vikingtiden. Besøk Domkirkeodden, der Europas største glasskonstruksjon beskytter ruinene av den 950 år gamle Hamardomen.
  > Dag 1 Tirsdag Kl 08.30 Avreise fra Haugesund over Hardangervidda østover til Mjøstraktene i moderne komfortabel turbuss. Vi har med en matpakke fra et lokalt bakeri og vi sørger for god kaffe Om bord. Felles lunsj underveis og velkomst middag på hotellets restaurant. Innsjekk på Thon Partner hotell i Hamar hvor vi bor i 3 netter.
  > Dag 2 Onsdag UT PÅ TUR!
  > I dag blir med det tur DS Skibladner! Vi seiler fra Hamar til Lillehammer. Å seile på Mjøsa med verdens eldste operative hjuldamper «Skibladner» er en opplevelse. På «Mjøsas Hvite Svane» kan du nyte laks og jordbær, mens båten sklir elegant forbi kulturlandskapet på Norges største innsjø. Det er spennende for både små og store å oppleve alt fra dampmaskinen til skovlhjulet. «Skibladner» er i tillegg til å være en stor attraksjon på sommeren, et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk minne. Laks & Jordbær serveres om bord. Ved ankomst Lillehammer blir det tid til fri disposisjon. Felles middag på hotellets restaurant.
  > Dag 3 Torsdag
  > Etter en god hotellfrokost besøker vi Prøysenhuset på Rudshøgda. Vi blir kjent med personen og forfatteren Alf Prøysen. Våre formidlere tar oss med på en fortellerstund i Prøysenstua, hvor Alf Prøysen vokste opp. Her får man høre om hans barndom og oppvekst på husmannsplassen Prøysen. Fortellerstunden inneholder også sang eller stubblesing. Det blir servert en enkel lunsj på Prøysenhuset. Kl 13:00 Vi kjører videre til Helgøya (ca 30 min) Regionen rundt Mjøsa kjennetegnes av velstelte store gårder som ligger staslig til i et bølende kulturlandskap. Hvordan var livet på en av disse storgårdene? Når hadde de sin storhetstid? Hvor mange jobbet egentlig på en stor gård før i tiden? Vi drar til Hovelsrud Gård på Helgøya – midt i Mjøsa . Den gamle og vakre formalhagen på Hovelsrud gård fra 1840 blitt tilbakeført til sin gamle glans og for dette arbeidet har vertskapet mottatt Europa Nostre Award – EU’s pris for kulturarv. Bli med på en hagevandring på grusganger mellom bærhekker og frukttrær og nyt den fantastiske utsikten over Mjøsa. Mulighet for å handle gårdens smaker på flaske og glass, og gårdens egen økologiske kylling. Vi stopper også ved Kvarstad sjokoladefabrikk - mulighet for å handle sjokoladekonfekt.
  > Dag 4 Fredag 23. juni - Hjemreise
  > Etter noen dager med mange inntrykk og flotte opplevelser setter vi kursen vestover. Middag underveis Hjemme igjen i Haugesund ca kl 19.00 Bindende påmelding innen 18. mai 2023 til Solveig Nilsen melding tlf 99 22 90 09 Mail: solveig.nilsen@haugnett.no
  > Medlemspris i delt dobbeltrom kr 7.735,- pr.persTillegg for enkeltrom kr 980,-
  > Inkludert i prisen:
  > • Tur med moderne og komfortabel turbuss
  > • Nistepakke (avreise) og god kaffe på bussen
  > • 3 netter i delt dobbeltrom på Thon Hotel Partner Victoria Hamar
  > • 3 x frokost
  > • 3 x middag på hotellets restaurant og middag på hjemreise
  > • 3 x lunsj (den ene om bord Skibladner – Laks & Jordbær)
  > • Transport, inngangsbilletter og aktiviteter som beskrevet i programmet
  > Tillegg for drikke til måltidene

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/rana-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-5): Foreningen arrangerer medlemsmøte med loddsalg 30. mai kl. 19.00. Kommunegartner Anita Lauvås og Blomsterpiker i Rana kommer til oss. Litt informasjon og kanskje noen gode råd før sesongen. Møteplassen, Frivillighetens Hus
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/rana-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-2): Foreningen arrangerer medlemsmøte med loddsalg 26. september kl. 18.00. Vi lager kranser til høst/jul. Du kan komme på møte selv om du ikke vil lage krans. Ta gjerne med limpistol om du har, og det du ev. har plukket for å pynte med. Vi handler også inn litt forskjellig materiale. Møtet er på «Blåhuset» ved Høyblokkene på Gruben
- [Tur til Røros 03. og 04. august](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/tur-til-roros-03-og-04-august): Vi arrangerer tur til Røros og ser på Elden-spelet Se eget skriv som sendes ut til medlemmer.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/bodo-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-4): Foreningen inviterer til medlemsmøte med faglig innhold (digitalt foredrag) om seksuell helse ved brystkreft med kreftsykepleier Solveig Fridheim Torp.
  > Møtet finner sted 4.mai klokka 18.00 til 21.00, på Scandic Fauske hotell, Storgata 82. Rutebuss fra Bodø sentrum til Fauske klokka 16.42, retur fra Fauske til Bodø klokka 21.30. Loddsalg, kaffe og lett servering. Ta gjerne med premie til loddsalget.
  > Pga servering må vi ha påmelding, som du gjør på face book sida vår.
  > Hjertelig velkommen!

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/medlemsmote-1): Foreningen inviterer til medlemsmøte med foredraget "Siste nytt om brystkreftbehandling" 30. mai kl 18:00 – ca 20:00, på Måsan Aktivitetssenter, Kjerulfsgate 38, 2000 Lillestrøm.Inngang i bakgården! Det er noen få parkeringsplasser i bakgården, men en kan også parkere langs Alexander Kjellandsgate – mot betaling.
  > På medlemsmøtet vil May Kristin holde ett innlegg med informasjon fra Mammografisymposium hun deltok på 20. april. Forelesningene omhandlet:
  > Klinisk undersøkelse/inspeksjon og selvundersøkelse: Hvordan gjøres dette og hvilken verdi har det?
  > Kirurgisk behandling og neoadjuvant behandling – når og hvorfor?
  > Brystproteser og fett-transplantasjon
  > Hva er moderne stråleterapi for brystkreft?
  > Hormonbehandling og kjemoterapi
  > Senskader etter brystkreftbehandling
  > Hva er immunterapi og hvordan fungerer det?
  > Hva skjer hos onkologen – pre- og postoperativt?
  > Ulike hormonpreparater for overgangsalder
  > May Kristin var til stede på forelesning “Nye behandlingsmetoder for brystkreft” 8. mai på Kreftforeningens vitensenter og presenterer høydepunktene derfra også.
  > Det vil bli enkel bevertning med kaffe/te samt loddsalg. Et lodd koster kr 10,- og kan betales kontant eller via VIPPS 25612. Det er fint hvis du vil ta med en gave til premiebordet verdi ca kr 50,- Ta med noe du selv hadde satt pris på å vinne!
  > På grunn av bestilling av mat og drikke ønsker vi påmelding til nedreromerike@brystkreftforeningen.no mailto:nedreromerike@brystkreftforeningen.no eller ring/sms til 980 73 822 innen 22. mai.
  > Hilsen Styret i Nedre Romerike Brystkreftforening

- [Båttur med Rigmor](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/asker-og-barum/nyheter/battur-med-rigmor-1): Foreningen inviterer til båttur med tapas rundt øyene utenfor Sandvika
  > Påmelding - Karin på mobil 971 88 769 eller epost: sekretaer.askerbaerum@brystkreftforeningen.no
  > Les mer om turen her (PDF, 348KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311035-1683288931/Lokalforeninger/Aktiviteter%20lokalforeningene/2023/Asker%20og%20B%C3%A6rum%20b%C3%A5ttur%20med%20Rigmor%2007.06.23.pdf

- [Tur](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/tur): Foreningen arangerer medlemstur til vakre Bunes lørdag 17.juni. Kjører fra Cirkel K Leknes 08.15. Fjordskyssbåt fra Reine 9.45 til Vindstad, retur kl. 15.00. Etter lunsj tar vi turen ned til Bunesstranda. Middag på Reine kl.16.00. Egenandel kr. 200
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [Dagstur til Rebbenesøya](https://www.brystkreftforeningen.no/troms/tromso-og-omegn/aktiviteter/dagstur-til-rebbenesoya): Brystkreftforeningen Tromsø og omegn arrangerer dagstur til Rebbenesøya lørdag den 23. september 2023. Invitasjon med program og påmelding kommer etter sommerferien. Hold av datoen nå: Lørdag 23. september
  > Kontaktperson: Ann- Lisbeth Seppola, Sekretær, Brystkreftforeningen Tromsø og omegn
  > E-post: sekretaer.tromso@brystkreftforeningen.no

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/voss-og-kvam/aktiviteter/medlemsmote): Daglig leder i Helse i Hardanger vil komme og informere om oppstart av kurs i senskader etter kreftbehandling. I den forbindelse vil vi åpne møte, slik at alle uansett kreftdiagnose kan delta. Vi serverer kaffe, te og litt å bite i. Gratis for medlemmer i Brystkreftforeningen, kr. 75,- for ikke medlemmer. Det er likeperson tilstede på alle våre arrangementer.
- [Tur langs Akerselva.](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/asker-og-barum/aktiviteter/tur-langs-akerselva): Det er med stor glede å kunne invitere til tur langs Akerselva lørdag 19. august 12.00-15.00. Turen starter ved Nydalen og avsluttes ved Mela Cafe. Her nyter vi en deilig persisk tapas lunsj. Oppmøte: Kl. 11:45 ved Radisson Blue Hotel
  > Les mer om turen her (PDF, 313KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1311522-1690889877/Lokalforeninger/Aktiviteter%20lokalforeningene/2023/Guidet%20tur%20langs%20Akerselva%2019.08.23.pdf

- [Hage- og blomsterinspirasjon i Bondens hage](https://www.brystkreftforeningen.no/vestfold/vestfold/aktiviteter/hage-og-blomsterinspirasjon-i-bondens-hage): Foreningen inviterer til hage- og blomsterinspirasjon i Bondens Hage, Sandefjord tirsdag 5. september klokken 18.00. Vi rusler i snittåkeren og sanker blomster til buketter.
  > Helga vil lage noen buketter, og fortelle om hvordan hun velger å sette sammen ulike sorter og hvordan teknikken er for å få en fin bukett. Vi vil også få tips om hvordan man kan dyrke snittblomster selv.
  > Les mer om Bondens hage her: https://bondenshage.no/ https://bondenshage.no/
  > Det er også anledning for medlemmene å sanke til egen bukett, men det må du betale for selv. Kvelden avsluttes med loddsalg og utlodning, kaffe og Bondens nydelige kanelsnurrer. Gratis for medlemmer.
  > Adresse: Helgerødveien 111, 3233 Sandefjord
  > Påmelding innen 1. september til Liv Braastad Johansen, e-post sekretaer.vestfold@brystkreftforeningen.no mailto:sekretaer.vestfold@brystkreftforeningen.no eller SMS til 918 54 930.

- [Sopptur i nærområdet](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/haugaland/aktiviteter/sopptur-i-naromradet): Det er sopptid og et av våre medlemmer – Sidsel Edland Eide som er soppekspert - vil ta oss med på en sopptur i nærområdet. Når du har meldt deg på får du nærmere beskjed om hva du skal ha med deg og hvor vi skal møtes. Det blir skikkelig koselig å vandre rundt i skogen og lete etter sopp. Vi må ta et visst forbehold når det gjelder været, men som de sier – «det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær». Ta med kaffe og nistepakke i sekken og en liten kurv til soppen. Denne turen er gratis, men du må likevel melde deg på slik at vi kan organisere opplegget.
  > *Bindende påmelding *innen 15/9 - 23. Solveig Nilsen tlf/melding 99 22 90 02. Epost: solveig.nilsen@haugnett.no

- [Årets store BASAR](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/haugaland/aktiviteter/arets-store-basar): Fjorårets basar på Quality Maritim ble en suksess og vi gjentar dette også i år i Caianosalen på Quality Maritim Hotel. Mannekengoppvisning fra den populære butikken «Shoes & More» i Aksdal Senter. Det blir salgsdisk fra hotellet med enkel servering.
  > Lodder kan du selge allerede fra september av.
  > Ta kontakt med Nora Rygg (tlf 99 24 66 57) Gunn Marit Sørensen (tlf 95 84 86 59) så sender de deg loddark.
  > Vi setter stor pris på gevinster fra medlemmene. Kanskje du har laget noe eller kanskje du kjenner noen som vil sponse en ting/gavekort som kan loddes ut. Alle ting – stort og smått tas hjertelig imot!
  > Vi håper på godt fremmøte
  > Velkommen til alle og ta med deg venner og kjente!

- [Temamøte med Rune Soltvedt](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/temamote-med-rune-soltvedt): Høstens temamøte onsdag 20. september er med Rune Soltvedt. Han har tidligere i pressen delt livet med kreftsyk kone og hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon. Han har valgt å kalle foredraget; Sandra
  > Påmelding til kasserer.bergen@brystkreftforeningen.no eller på sms til 901 22 460
  > Påmeldingen innen 17.september. Det blir likepersoner til stede.

- [Foredrag om kvinnehelse](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/foredrag-om-kvinnehelse): Foreningen inviterer til foredrag torsdag 19. oktober med Solveig Hofvind, leder for mammografiprogrammet i Norge – som snakker om mammografi og fremtidens mammografimetoder. Oliv Camilla Fremgaarden, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, snakker om menopause og hormoner, senskader etter kreftbehandling og «sjekk deg»-Livmorhalsprøve. Tone Lien formidler en pasienthistorie
- [Foredrag med Arnt Sæther-Happiator](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/foredrag-med-arnt-sather-happiator): Foreningen inviterer til foredrag 15.11 kl. 18.00 med Arnt Sæther – som reiser land og strand rundt og underviser i GLEDE – hvordan finne og bevare gleden
- [Antiflamatorisk matkurs](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/sogn/aktiviteter/antiflamatorisk-matkurs): Foreningen inviterer til anitflamatorisk matkurs på Bøtun på Indre Hafslo. Eigenandel kr 100. Vi tek imot påmeldingar no, sms til Lindis på 90168449
- [Afternoon Tea](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/afternoon-tea-1): Nå er det tradisjon! Afternoon tea lørdag 9.mars som vanlig på Opus 16 Hotell, Vågsallmenningen 16. Dørene åpnes kl 13.00, mat fra kl. 13.30. Påmelding og egenandel.
  > Pris kr. 400,- Påmelding innen torsdag 22.februar
  > Påmeldingene sendes til: kasserer.bergen@brystkreftforeningen.no eller SMS til tlf. 901 22 460

- [Familiedag](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/familiedag-1): Vi har planlagt familiedag på Strutsefarmen i Fyllingsdalen Lørdag 24 August fra kl 12-15. Her er det masse gøye aktiviteter både for barn og voksne. Vi skal bl.a grille pølser osv. Påmelding og egenandel.
  > Pris kr.100 pr. person. Under 2 år gratis
  > Påmelding innen torsdag 15.august
  > Påmeldingene sendes til: kasserer.bergen@brystkreftforeningen.no eller SMS til tlf. 901 22 460

- [Fagmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/moss/aktiviteter/fagmote): Vi inviterer til fagmøte mandag 19. februar kl. 18:00, på Quality Hotel, Sarpsborg sammen med de andre lokalforeningene Østfold. Foredrag av Silje Løkeng som krysset Grønland sammen med 3 andre kreftoverlevere fra ulike deler av Norden. Servering, påmelding og egenandel.
  > På grunn av servering (wraps vegetar eller kylling), må vi ha påmelding og valg av wraps innen 1/2-24 til sekretaer.moss@brystkreftforeningen.no mailto:sekretaer.moss@brystkreftforeningen.no eller telefon 90 29 69 22. Egenandel kr 100,- for medlemmer og kr 200,- for ikke-medlemmer
  > Velkommen.

- [Piknik i parken på Gjennestad](https://www.brystkreftforeningen.no/vestfold/vestfold/aktiviteter/piknik-i-parken-pa-gjennestad): Foreningen arrangerer piknik i parken på Gjennestad, onsdag 14. august klokken 18.00. Mange av oss er glad i denne tradisjonen. Vi møtes i den vakre parken på Gjennestad, og finner en egnet plass i den nord/østre delen av parken.
  > Det blir god tid til å prates om stort og smått, og etter hvert rusler vi rundt og ser på de vakre blomstene. Ta med egnet mat til piknik, drikke og kaffe. Vi ordner kake.
  > Værforbehold! Er du usikker på om været er godt nok, ring Liv Braastad Johansen, mob: 91854930
  > Adresse: Gjennestad, Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke, ved parkens nord/østre del.

- [Matkurs](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/sogn/aktiviteter/matkurs): Foreningen arrangerer matkurs med Lise på ViteMeir 26.02, Kl 17.00. Onepot, gryter og focaccia. Påmelding til Lindis Alme
  > Ansvarlige:
  > Lindis 90168449
  > Katrine 9088579

- [Temamøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/temamote): Foreningen inviterer til temamøte "Gi meg en klovn mens jeg lever" av og med Gunn Inger Aareskjold, torsdag 22.02 kl.18.30. Gratis inngang. Likeperson tilstede
- [Temamøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/bodo-og-omegn/aktiviteter/temamote-1-1): Foreningen arrangerer medlemsmøte mandag 13. mai på Scandic Hotel, Fauske. Vi får besøk av kreftsykepleier Merethe Hansen som vil fortelle om hva en kreftsykepleier kan bidra med. Det blir loddsalg, ta gjerne med gevinster! Likeperson vill være tilstede. Det er fint hvis dere kan gi beskjed om dere kommer, så kan vi beregne ift servering. Gi beskjed på gruppen vår på Facebook, vi legger ut info der ca 30. april.
- [Strikkekafe](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/haugaland/aktiviteter/strikkekafe-3): Foreningen arrangerer strikkekafe på Brukerhuset andre onsdagen i hver måned fra kl 11.00 - 14.00 med start 14/2-24 Alle medlemmer er hjertelig velkommen til en hyggelig og sosial formiddag. Du trenger ikke ha med strikketøy – det viktigste er å treffes til en hyggelig prat over en kopp kaffe/te. Representanter fra styret er alltid til stede
- [Teater](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/teater-1): Teater – Evita på Oslo Nye Teater 3. april klokken 19.00. Vi har 40 billetter til forestillingen. Påmelding til Gro Brenden. Egenandel 400,- kroner, påmeldings- og betalingsfrist 21.mars. Betales til kontonr. eller med Vipps (ved Vipps-betaling merkes denne med ‘Teater’).
- [Påskeverksted](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/paskeverksted): Foreningen arrangerer påskeverksted med blomsterdekoratør Elin S. Havreberg, mandag 11. mars kl 18 – til ca kl 20:00 på Måsan aktivitetssenter. Egen invitasjon med mer info og påmelding vil bli sendt ut til medlemmene.
  > Er du ikke medlem men ønsker å delta ta kontakt på epost - nedreromerike@beyatkreftforeningen.no mailto:nedreromerike@beyatkreftforeningen.no

- [Tur til Roseslottet](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/tur-til-roseslottet): Foreningen arrangerer tur til Roseslottet 22. juni. Vi har booket 50 plasser med guide kl 13:00. Etterpå blir det lunsj/middag på Frognerseteren. Egen invitasjon med mer info og påmelding vil bli sendt ut til medlemmene.
  > Er du ikke medlem men ønsker å delta ta kontakt på epost - nedreromerike@beyatkreftforeningen.no mailto:nedreromerike@beyatkreftforeningen.no

- [Åpent møte for kreftpasienter og pårørende](https://www.brystkreftforeningen.no/trondelag/namsos-og-omegn/aktiviteter/apent-mote-for-kreftpasienter-og-parorende): Foreningen inviterer til åpent møte for kreftpasienter og pårørende på Grong hotell kl. 18.30. Innlegg ved kreftsykepleier/kreftkoordinator og representant fra kreftforeningen Midt-Norge.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/trondelag/namsos-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-4-2): Visning av dokumentarfilmen «Elisabeth på tvers». Kaffe og loddsalg. Møtet holdes på Barrique på Kulturhuset i Namsos.
- [Temamøte](https://www.brystkreftforeningen.no/troms/finnsnes/aktiviteter/temamote-1): Foreningen arrangerer medlemsmøte i Sløydsalen (Heimly), mandag 26. februar kl. 1900. Temaet er Kosthold og trening v/fysioterapeut Gine Hovdal fra Senja Frisklivssentral. Mat, kaffe/te og loddsalg.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/more-og-romsdal/alesund-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-7): Foreningen inviterer til medlemsmøte 19. mars kl. 18.30. Ingrid Nerhoel og Ann Lisbeth Giske Flem synger og spiller. Mat. Tombola.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen

- [Tur til Hattebergfossen](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/Ullensvang og omegn/aktiviteter/tur-til-hattebergfossen): Foreningen arrangerer tur til Hattebergfossen, Rosendal 02. mai kl. 17.00. Gåtur i litt bratt terreng men mulighet å kjøre et stykke slik at det er bare flate til samlingspunkt. Vi vil vi kjøre sammen så det blir påmelding og felles transport fra Odda.
  > Mer informasjon? Kontakt styret i foreningen.

- [Tur til Flo og Fjære](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/Ullensvang og omegn/aktiviteter/tur-til-flo-og-fjare): Foreningen arrangerer tur til Stavanger og Flor og Fjæra 24 - 25 august. Påmeldingsfrist er 01.mars pga bestilling av hotell og billetter.
  > Mer informasjon? Kontakt styret i foreningen.

- [Kistefoss-museum og Hadeland Glassverk](https://www.brystkreftforeningen.no/telemark/grenland/aktiviteter/kistefoss-museum-og-hadeland-glassverk): Felles busstur inn til Kistefoss museum, deretter en tur til Hadeland Glassverk hvor vi kikker og spiser middag før det er felles busstur hjemover igjen ca klokka 17.00. Påmeldingsfrist 09.08.24 til Åse Marie Wenaas på tlf 95472100 + vippse egenandel til #129645 og merke med navn. Egenandel 600,-. Mer info om busstider kommer - ta kontakt med foreningen.
- [Kreativt verksted](https://www.brystkreftforeningen.no/trondelag/varnes-og-omegn/aktiviteter/kreativt-verksted): Foreningen arrangerer kreativt verksted 14. mai. Loddsalg – husk gevinst. Egenbetaling kr. 100,- for leie av lokale, mat, kaffe og lodd. Gjerne Vipps: 129337
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen

- [Vårtur til Bodø/Kjerringøy](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/rana-og-omegn/aktiviteter/vartur-til-bodo-kjerringoy): Årets vårtur går med tog til Bodø. Lørdag tar vi buss til Kjerringøy, og spiser lunsj på «Hver gang vi møtes» hotellet. Påmelding og videre informasjon kommer. Ta kontakt med lokalforeningen.
- [Medlemsmøte med grilling](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/rana-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-med-grilling): Lokalforeningen inviterer til medlemsmøte og grilling. Det blir servert grillmat og drikke, og alt du trenger gjøre er å be om fint vær. Vi møtes i Klokkerhagen rett over brua. Parkering på den store parkeringsplassen. Sosialt og trivelig, med noe godt til kaffen. Loddsalg (kun kontant betaling). Inntekt fra loddsalget går til drift og medlemsaktiviteter. Alltid en likeperson tilstede.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/bodo-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-10): Medlemsmøte 17. oktobervpå Quality Hotell Ramsalt. Temaet er forskning på brystkreft. Det blir enkel servering og hyggelig sosialt samvær. Det blir loddsalg, ta gjerne med gevinster! Likeperson vill være tilstede. NB: påmelding skjer på Facebook på vår lokale side: Brystkreftforeningen Bodø og omegn.
- [Kafetreff i Fauske](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/bodo-og-omegn/aktiviteter/kafetreff-i-fauske-2): Foreningen inviterer til kafetreff siste mandagen i hver måned kl 12 for et sosialt og hyggelig treff. Foreningen betaler for mat og drikke inntil kr. 100 pr medlem. Likeperson deltar på treffet.
  > Har du spørsmål, ta kontakt med Lill-Monica Pedersen tlf. 993 88 090

- [Gåtur langs Mjøsa](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/hamar/aktiviteter/gatur-langs-mjosa): Gåtur langs Mjøsa 6. mai kl 18:30. Vi møtes på parkeringen ved Torps legesenter og går langs Mjøsa mot Jessnes. Ta gjerne med kaffe og noe å bite i, så tar vi en rast langs veien.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/medlemsmote-9): Vi ønsker velkommen til Møteplassen. Vi viser dokumentaren om Elisabeth med metastatisk brystkreft. I filmen deler hun noen av sine tanker med oss. Vi avslutter med litt info og kaffe.
- [Fagdag med ernæringsfysiolog, kosthold og brystkreft](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/fagdag-med-ernaringsfysiolog-kosthold-og-brystkreft): Lokalforeningen inviterer til fagdag med ernæringsfysiolog, kosthold og brystkreft, med omvisning på Vardesenteret ved Rikshospitalet og info om tilbud. For de som ønsker vil det bli en rusletur i Oslo før hjemreise. Man må regne med litt gåing. Vi reiser med tog/buss til Oslo. Egenandel er kr 200,- som dekker transport og en lett lunsj. Påmelding innen 01.05 til Anne Grethe tlf 41680527, (etter «først til mølla…»).
- [Besøk på Glomdalsmuseet](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/elverum/aktiviteter/besok-pa-glomdalsmuseet): Vi besøker «Gammeldoktor’n» på Glomdalsmuseet m/ omvisning av Erik Arnesen. (ca 1 time). Oppmøte ved museet kl 17.45 – maks 20 personer. Påmelding til Sissel innen 10.06.24, tlf 90793354.
- [Kveldskaffe](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/hamar/aktiviteter/kveldskaffe): Kveldskaffe med juletoner i Prøysen tirsdag 17. desember kl 18:30. Bli med og få påfyll av julestemning, kaffe og kakebuffet på Prøysenhuset. Påmelding innen søndag 8. desember. Egenandel medlem 100,-
  > Påmelding til:
  > epost: hamar@brystkreftforeningen.no tlf: 95248177
  > epost: kasserer.hamar@brystkreftforeningen.no tlf: 91596772
  > Egenandel betales ved påmelding til kontonummer: 1800.14.57507
  > Husk å oppgi navn og aktiviteten det gjelder

- [Jubileumsmiddag](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/ovre-romerike/aktiviteter/jubileumsmiddag): Foreningen inviterer til jubileumsmiddag på Herredshuset, Jessheim 27. april kl. 18.00
  > Mer informasjon? Kontakt lokallagsleder Kari Fremmerlid på epost: ovreromerike@brystkreftforeningen.no eller telefon 91125985

- [Medlemstur til Sunndal](https://www.brystkreftforeningen.no/more-og-romsdal/molde-og-omegn/aktiviteter/medlemstur-til-sunndal): Afternoon-tea på Elverhøy kl 15:00 etterfulgt av forestillingen med Lady Arbuthnott kl 19:00. Det vil bli sendt ut invitasjon med påmelding.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/more-og-romsdal/molde-og-omegn/aktiviteter/medlemsmote-8): Medlemsmøte kl 18:00 med faglig innhold i Sanitetsforeningens lokaler
  > Foreningen inviterer til medlemsmøte med tema *”Redesign av klær*".
  > Mer informasjon? Kontakt styret i foreningen http://brystkreftforeningen.stage18.coretrek.no/molde-og-omegn/category929.html

- [Medlemstur til Peder Balke-senteret på Kapp](https://www.brystkreftforeningen.no/innlandet/lillehammer/aktiviteter/medlemstur-til-peder-balke-senteret-pa-kapp): Vi får felles omvisning på senteret, med bla kunstutstilling og kafè. Vi kjører privatbilder, både bensin og omvisning dekkes av foreningen.
  > **Påmelding innen 15.05.24 til:** Britt Elton, SMS til tlf. 92 06 74 74
  > Oppgi gjerne om du kan stille med biltransport.

- [Medlemskos](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/medlemskos-2): Foreningen arrangerer medlemskos den 3. onsdagen hver måned mellom 11.00 til 14.00 på Jonas B på Jærhagen (Kleppe). Ta med strikketøy eller annet håndarbeid (eller bare godt humør og lyst på selskap). Foreningen spanderer kaffe og te. Det er anledning til å kjøpe seg en matbit eller annet for dem som ønsker det.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [Afternoon Tea](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/afternoon-tea-2): Foreningen inviterer til Afternoon Tea 4. mai kl. 15.00 på Rits, Bryne. Påmelding på epost til sor-rogaland@brystkreftforeningen.no. Egenandel kr. 250. Du registreres som påmeldt når betaling er mottatt.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [Paint n'Sip](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/paint-n-sip): Foreningen inviterer til Paint n'Sip 21. mai kl. 17.45 på Det lilla galleriet. Påmelding på epost til sor-rogaland@brystkreftforeningen.no. Egenandel kr. 300. Du registreres som påmeldt når betaling er mottatt.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [Paint n'Sip](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/paint-n-sip-1): Foreningen inviterer til Paint n'Sip 5. november kl. 17.45 på Det lilla galleriet. Påmelding på epost til sor-rogaland@brystkreftforeningen.no. Egenandel kr. 300. Du registreres som påmeldt når betaling er mottatt.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [DampSauna](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/dampsauna): Foreningen inviterer sine medlemmer under 45 til DampSauna 29. april kl. 18.00-20.00 på Hinnastranden. Påmelding på epost til sor-rogaland@brystkreftforeningen.no.
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen.

- [Strikk og prat](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/strikk-og-prat): Foreningen inviterer til "strikk og prat" på Vågan bibliotek 6. juni 17.30-19.00. Likeperson tilstede.
  > Mer informasjon? Kontakt foreningen

- [Sommertur](https://www.brystkreftforeningen.no/buskerud/drammen/aktiviteter/sommertur-1-1): Foreningen inviterer til sommertur til Østfold og omegn lørdag 15. juni. Avreise 08.30 fra Drammen Busstasjon. Vi lover at det skal bli en trivelig tur mot Hvalerøyene. Håper mange har mulighet til å være med oss. Egenandel kr. 500,-. Påmeldingsfrist med innbetaling innen 27. mai.
  > Innbetalinger gjøres til konto 2200.62.04582. Husk å skrive navnet ditt og type arrangement du melder deg på, for eksempel «sommertur» i meldingsfeltet.
  > NB! Påmelding din er innbetalingen din. Beløpet refunderes dessverre ikke om du hindres i å delta.

- [Konsert](https://www.brystkreftforeningen.no/buskerud/drammen/aktiviteter/konsert): Konsert med Eva Weel Skram på Drammen teater lørdag 2.november kl. 19.00. Styret har kjøpt inn 30 billetter, så her er det «førstemann til mølla» som gjelder, dvs dato på din innbetaling til foreningens bankkonto. Vi hygger oss med noe å spise i forkant av konserten. Egenandel kr. 400,-. Mer info under.
  > Innbetalinger gjøres til konto 2200.62.04582. Husk å skrive navnet ditt og type arrangement du melder deg på, for eksempel «sommertur» i meldingsfeltet.
  > NB! Påmelding din er innbetalingen din. Beløpet refunderes dessverre ikke om du hindres i å delta.

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/indre-ostfold/aktiviteter/medlemsmote-4-1): Medlemsmøte hvor Catrine Sæle Lindmo forteller om sin brystkreft “En emosjonell karusell” i Frivillighetens hus, Klokkergata 1a, 1830 Askim – kl. 19.00. Hyggelig samvær, temaer som er aktuelle for oss brystkreftopererte. Loddsalg, og ta gjerne med en gevinst
  > Mer informasjon? Ta kontakt med foreningen

- [Sommertur](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/indre-ostfold/aktiviteter/sommertur-2): Sommertur med buss til Blaafarveværket 19. juni. Frist for påmelding 12. juni, til Agnete Traaseth Sætra 932 38 918. Egenandel kr. 300 til kontonr. 1100.11.74136.
  > Mer informasjon? Kontakt foreningen

- [Sommertur](https://www.brystkreftforeningen.no/trondelag/steinkjer-og-omegn/aktiviteter/sommertur-1): Turen i år går til Jøa, øya på Namdalskysten, ofte kalt «landet i eventyret» og «Olav Duuns rike». Turen starter på Levanger stasjon med buss kl. 08.00. Deretter påstigning på Verdal stasjon kl. 08.15, og Steinkjer, Nordsida vis à vis Rema kl. 09.00. Informasjon om påmelding og egenandel i lenke i artikkel
  > Mer informasjon? Se invitasjon her (PDF, 235KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1314885-1716275359/Lokalforeninger/Aktiviteter%20lokalforeningene/2024/%20i%20Brystkireftforeningen%20Steinkjer%20og%20omegn.pdf

- [Revy](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/sarpsborg-fredrikstad-og-halden/aktiviteter/revy): Torsdag 15. august har vi gleden av å by på revy med «Fredrikstadguttane» på Båthuset scene kl. 19.00 i Fredrikstad. Før revyen blir det buffet på Brasserie Sjø & Land, Fredrikstad, fra kl. 16.30.
  > Drikke betales individuelt.
  > Vi har 50 plasser tilgjengelig, førstemann til mølla.
  > Bindende påmelding senest fredag 5. august til ansvarlig likeperson: Shera Anjaria på tlf. 908 55 004.
  > Egenandel kr 550,- betales inn på konto 0531 04 21016 eller VIPPS 12860, senest fredag 8. august.

- [Gi meg en klovn mens jeg lever](https://www.brystkreftforeningen.no/ostfold/sarpsborg-fredrikstad-og-halden/aktiviteter/gi-meg-en-klovn-mens-jeg-lever): Foreningen inviterer til fagmøte torsdag 19. september kl. 18:30 på Pårørendesenteret i Fredrikstad. Gunn Inger Aareskjold kommer med forestillingen Gi meg en klovn mens jeg lever.
  > Dette er et annerledes foredrag om det å få kreft. Alt som fortelles er selvopplevd. Det er en antiflink, fandenivoldsk fortelling, fylt med galskap og skeive betraktninger om en sykdom som de fleste har et forhold til. Under den humoristiske overflaten ligger det et øredøvende skrik, en umulig smerte og et dypt alvor som jeg tror vil nå fram til publikum. Dette er også en fortelling om å endres gjennom sorg, der sykdommens erfaringer gir ny kraft og sterkere vilje til å leve et godt liv, og til å finne kreative løsninger for å takle det umulige.
  > Loddsalg, ta gjerne med premie. Servering: Kake og kaffe. Ansvarlig likeperson: Kari Næss Omvik, tlf. 922 40 314

- [Tur til Røros](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/tur-til-roros): Vi inviterer til tur til vakre Røros 6.-8. september, der vi skal bo på Bergstaden Hotell midt i sentrum. Turen inkluderer tog Oslo-Røros tur/retur, to overnattinger med helpensjon, foredrag og aktiviteter. Se påmeldingsfrist!
  > I tillegg dekkes inngang spa (behandlinger må man dekke selv). Egenandel: 2000,- kroner. Påmeldingsfrist 28. juni, til Gro Brenden. NB! Husk å oppgi e-postadresse ved påmelding, slik at vi kan sende nødvendig informasjon.

- [Lunsj og Lyrikk](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/lunsj-og-lyrikk-8-1): Den første tirsdagen hver måned klokken 11.00, møtes vi til Lunsj og Lyrikk på Det Norske Teateret. Skulle arrangementet utgå, møtes vi likevel på Kaffistova.
- [Lunsj og Lyrikk](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/lunsj-og-lyrikk-8-1-1-1): Den første tirsdagen hver måned klokken 11.00, møtes vi til Lunsj og Lyrikk på Det Norske Teateret. Skulle arrangementet utgå, møtes vi likevel på Kaffistova.
- [Lunsj og Lyrikk](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/lunsj-og-lyrikk-8-1-1-1-1): Den første tirsdagen hver måned klokken 11.00, møtes vi til Lunsj og Lyrikk på Det Norske Teateret. Skulle arrangementet utgå, møtes vi likevel på Kaffistova.
- [Lunsj og Lyrikk](https://www.brystkreftforeningen.no/oslo/oslo/aktiviteter/lunsj-og-lyrikk-8-1-1-1-1-1): Den første tirsdagen hver måned klokken 11.00, møtes vi til Lunsj og Lyrikk på Det Norske Teateret. Skulle arrangementet utgå, møtes vi likevel på Kaffistova.
- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/medlemsmote-8-1): Medlemsmøte i samarbeid med Brystkreftforeningen Groruddalen og Brystkreftforeningen Øvre Romerike 17. oktober på Måsan Aktivitetssenter kl 18-20 Silje Løkeng kommer og holder sitt foredrag “Expedition Pink Ribbon” om turen hennes over Grønland.
  > Les mer her: Støtt Expedition Pink Ribbon - Rosa sløyfe (rosasloyfe.no) https://rosasloyfe.no/expedition-pink-ribbon/
  > Det vil bli sendt ut egne invitasjoner på e-post til medlemmer av foreningene i forkant av arrangementet med mer info og påmeldingsfrist.

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/medlemsmote-8-1-1): Medlemsmøte 11.november kl 18-20 på Måsan Aktivitetssenter. Vi viser Brystkreftforeningens “webinar” om Seksuell helse etter brystkreft. Vi jobber med å få en foreleser til å komme og snakke om dette temaet i forbindelse med visningen. Mer informasjon i artikkel.
  > Loddsalg, kr 10,- pr lodd (Vipps eller kontanter). Ta med en premie verdi ca kr 50,- Enkel bevertning.
  > Det vil bli sendt ut egne invitasjoner på e-post til medlemmer av foreningen i forkant av arrangementet med mer info og påmeldingsfrist.

- [Medlemsmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/nedre-romerike/aktiviteter/medlemsmote-8-1-1-1): Medlemsmøte mandag 9. desember kl 18 – 20 på Måsan Aktivitetssenter. Juleverksted m/ blomsterdekoratør Elin. Mer informasjon i artikkelen.
  > Loddsalg, kr 10,- pr lodd (Vipps eller kontanter). Ta med en premie verdi ca kr 50,- Enkel bevertning.
  > Det vil bli sendt ut egne invitasjoner på e-post til medlemmer av foreningene i forkant av arrangementet med mer info og påmeldingsfrist.

- [Høstfest](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/hostfest-1): Høstfesten har blitt en tradisjon, og denne gangen har vi vridd litt på det vante. Vi får besøk av Gunn Inger Aareskjold med showet sitt “Gi meg en klovn mens jeg lever’’ Vi gleder oss til en kveld med deilig mat og drikke, latter og gode samtaler.
  > Det vil bli servert en aperitiff og tapas. Det er ikke bar i lokalet, og dermed kan man selv medbringe det man vil drikke.
  > Prisen er 400 kr for medlemmer og 500 kr for følge.
  > Påmeldingsfrist 1. november
  > Alle aktiviteter har likeperson/ likepersoner tilstede.
  > Det er bindende påmelding til aktiviteter, etter at påmeldingsfrist har utløpt er det desverre ikke mulig å få tilbake innbetalinger. Vi håper å treffe mange av dere, enten man allerede kjenner noen fra før, har et nettverk, eller man føler seg alene og vil treffe likesinnede.
  > Brystkreftforeningen I Bergen er en inkluderende forening og alle våre medlemmer er like velkommen
  > Påmeldinger til : sekretaer.bergen@brystkreftforeningen.no eller på sms til 901 22 460.

- [Teaterkveld](https://www.brystkreftforeningen.no/vestland/bergen/aktiviteter/hostfest-1-1): Foreningen inviterer til teaterforestilling Shockheaded Peter. Foreningen har 43 billetter til forestillingen. Dette er en svart musical komedie, der galskapen får løpe løpsk. Påmelding og billettpris.
  > I forkant av forestillingen vil det bli en omvisning på Den Nationale Scene, med mulighet til å se hvordan Teateret er bak scenerommet.
  > Her blir det “førstemann til møllen”. Vi har fått en meget god pris på 360 kr per person.
  > Påmeldingsfrist 20 September
  > Alle aktiviteter har likeperson/ likepersoner tilstede.
  > Det er bindende påmelding til aktiviteter, etter at påmeldingsfrist har utløpt er det desverre ikke mulig å få tilbake innbetalinger. Vi håper å treffe mange av dere, enten man allerede kjenner noen fra før, har et nettverk, eller man føler seg alene og vil treffe likesinnede.
  > Brystkreftforeningen I Bergen er en inkluderende forening og alle våre medlemmer er like velkommen
  > Påmeldinger til : sekretaer.bergen@brystkreftforeningen.no eller på sms til 901 22 460.

- [Strikk og prat](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/strikk-og-prat-1): Foreningen inviterer til "strikk og prat" på Vågan bibliotek 14. september 17.30-19.00. Likeperson tilstede.
  > Mer informasjon? Kontakt foreningen

- [Høstmøte](https://www.brystkreftforeningen.no/akershus/asker-og-barum/aktiviteter/hostmote): Foreningen inviterer til et konsert-foredrag med Per Vollestad om Erik Bye og Vårherre
  > Les mer her (PDF, 70KB) https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/1315322-1724998757/Lokalforeninger/Aktiviteter%20lokalforeningene/2024/H%C3%B8stm%C3%B8te%2016.10.24%20Per%20Vollestad.pdf

- [Temamøte](https://www.brystkreftforeningen.no/vestfold/vestfold/aktiviteter/temamote-3): Pasient og brukerombudet i Vestfold – Torunn Grinvoll, Pasient- og brukerombud i Vestfold informerer oss om hva pasientombudet kan hjelpe brukere og deres pårørende med av råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. Etter foredraget blir det enkel servering, tid til en prat og utlodning. Ta gjerne med gevinst.
- [DampSauna](https://www.brystkreftforeningen.no/rogaland/stavanger/aktiviteter/dampsauna-2): 25. september 17:00-19:00 er det igjen klart for Damp Sauna! Alle er velkommne uansett alder men en må melde seg på. Påmelding sendes til: sor-rogaland@brystkreftforeningen.no Max antall: 25stk Ingen egenandel! Men vi er svært takknemlig om en gir beskjed vis en ikke får til å komme alikavel!
  > Info: Hinna, Stavanger Maija Velkommen til Maija – en av våre største saunaer, med stor garderobe og kapasitet til hele 25 personer. Perfekt for større grupper, vennegjenger eller kolleger! Maija ligger ved flotte Hinnastranden, og har også en en egen takterrasse – tør du å stupe fra taket? NB: Alle våre saunaer på Hinna er flyttet bort til Hinnastranden. Det enkleste er å parkere ved Vaulenstranden, og spasere bort (ca 8 min. gåtur).
  > https://www.dampsauna.no/maija https://www.dampsauna.no/maija
  > Vanlige spørsmål: https://www.dampsauna.no/ofte-stilte-sporsmal https://www.dampsauna.no/ofte-stilte-sporsmal

- [Strikk og prat](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/strikk-og-prat-1-1): Foreningen inviterer til "strikk og prat" på Vågan bibliotek 14. september 17.30-19.00. Likeperson tilstede.
  > Mer informasjon? Kontakt foreningen

- [Strikk og prat](https://www.brystkreftforeningen.no/nordland/lofoten/aktiviteter/strikk-og-prat-1-1-1): Foreningen inviterer til "strikk og prat" på Vågan bibliotek 14. september 17.30-19.00. Likeperson tilstede.
  > Mer informasjon? Kontakt foreningen

- [Sosiale aktiviteter](https://www.brystkreftforeningen.no/aktiviteter-og-tilbud/sosiale-aktiviteter): Oppdag de sosiale aktivitetene Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr. Fra koselige kafétreff og utflukter til show og juleverksted, alt sammen med andre som har gått gjennom det samme som deg.
  > ![damer som drikker kaffe](https://www.brystkreftforeningen.no/getfile.php/135813-1628168359/Lokalforeninger/Bilder-Aktiviteter-%20felles/Kafetreff%202.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Brystkreftforeningens lokalforeninger tilbyr en rekke sosiale aktiviteter som kan gjøre en forskjell for deg som er rammet av brystkreft. Hva med å bli med på koselige kafétreff? Eller kanskje du vil være med på utflukter og utforske nye steder, eller på show, konserter og teaterforestillinger? I førjulstiden arrangerer mange juleverksted hvor man kan lage julepynt, eller bare være sammen med andre. På mange av aktivitetene har du også mulighet til å snakke med en likeperson. Bli med på de aktivitetene som passer deg, og opplev fellesskapet, støtten og gleden ved å være en del av Brystkreftforeningen.
  > For mer detaljert informasjon om aktiviteter i din nærmeste lokalforening, se program her https://www.brystkreftforeningen.no/lokalforening/.


## [Søk](https://www.brystkreftforeningen.no/sok/)


## [Logg inn](https://www.brystkreftforeningen.no/logg-inn/)
> Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc pulvinar diam eu sapien egestas, eget facilisis nisl ultrices.