Av: Randi Gjessing-Borgheim

Mange kvinner som behandles for brystkreft går på Aromatasehemmere, anti-østrogen behandling, i flere år. Disse medisinene er viktige i brystkreftbehandlingen, men de har dessverre en del bivirkninger som mange kvinner gjerne ikke er forberedt på. – Medisinene kan innvirke negativt på seksualfunksjonen, og disse utfordringene synes kvinner at det kan være vanskelig å ta opp med behandlende lege. Vi mener det er viktig å skrive noe om disse bivirkningene, og fortelle at det er hjelp å få.

Bivirkninger
Aromatasehemmere skal undertrykke østrogenproduksjonen. Østrogen er et kvinnelig kjønnshormon som i forhold til seksualfunksjonen er viktig for at slimhinnene i skjeden skal være tykke og fuktige slik at samleie føles godt. – Under behandling med aromatasehemmere er det mange kvinner som merker at nettopp slimhinnene i skjeden blir tørre og såre. Samleie blir da ofte smertefullt og dette påvirker både kvinnen og hennes partner. Mange forteller at de etter hvert gruer seg til å ha samleie fordi de forventer at det skal gjøre vondt. For noen blir denne redselen for at det skal gjøre vondt så stor at de spenner muskler og all sex lyst blir borte. Dette blir en vond spiral, mister man lyst blir slimhinnene i skjeden enda tørrere og samleie enda mer smertefullt. Sexlysten er også påvirket av at testosteron nivået i kroppen er lavt under behandlingen med aromatasehemmere. Testosteron er et mannelig kjønnshormon som kvinner normalt produserer i eggstokkene inntil overgangsalder. Kvinner som ikke produserer testosteron, vil ofte merke at sexlysten blir lavere, seksuelle drømmer blir redusert og seksuelle fantasier avtar.

Muskel og leddplager er også en kjent bivirkning av aromatasehemmere. Det er ikke alltid så enkelt for den enkelte kvinne å forstå hvordan alt dette henger sammen og særlig ikke hvis hun ikke har fått nok informasjon om bivirkningene av aromatasehemmerne.

Fatigue
Flere kvinner sliter også med fatigue (økt trettbarhet og konsentrasjonsvansker), etter brystkreftbehandling, og denne seneffekten er også med på å true sexlysten. Sex er et overskuddsfenomen, og sliter man med lite energi, blir ofte seksualiteten og intimiteten skadelidende.

Kommuniser
Det kan også, forståelig nok, være vanskelig for en partner å skjønne disse endringene i forhold til sexlyst. Hos kvinner er det ofte en sammenheng mellom det å føle seg attraktiv og sexlyst. Mange kvinner som har hatt brystkreft sliter med endret selvbilde og kroppsbilde og nettopp dette, kan føre til at det kan være vanskelig for kvinnen å nærme seg partneren. Hvis da partneren i tillegg tenker at han skal være hensynsfull "å ikke trenge seg på" kan konsekvensene bli at begge parter savner fysisk nærhet og intimitet. – Et godt råd her er, snakk sammen! Få frem forventninger, ønsker og behov. Om det er vanskelig å ha samleie, så vent litt med det og plei intimiteten på en annen måte. det er viktig å ligge på armen til hverandre, sitte i armkroken, klemme hverandre, ja være kjærester. Klarer man å ivareta dette, er det lettere å gjenoppta seksuallivet når man er klare for det.

Økt forståelse
Når man er klare for å prøve samleie er det viktig å bruke en god glidekrem, gjerne silikonbasert. Vær raus med tuben. Noen har også glede av Replens som er et hormonfritt legemiddel til å styrke slimhinnen i skjeden. Mandelolje og Repadina kan også hjelpe.
Som nevnt over, er fatigue utbredt etter kreftbehandling, så det er lurt å spare litt energi til seksuallivet dersom man ønsker å gjenoppta det. Fatigue og "tidsklemma" er utfordrende.
Det kan virke skremmende å lese om aromatasehemmeres innvirkning på seksualfunksjonen. Det er likevel vårt håp og tro at dersom man kjenner litt til noen av årsakene til disse bivirkningene, vil de være lettere å leve med, og noe kan gjøres. Økt forståelse er sentralt.

Dersom noen ønsker å snakke med Randi, har hun tilbud om timer på Vardesenteret på Radiumhospitalet i Oslo hver fredag. Hun kan nås på 22 93 57 24 eller 97 13 05 23.
Både kvinnen og hennes partner er velkommen.

Artikkelen er tidligere publisert i Athene nr. 4 2011