- Jeg er helt i ekstase. Dette ble en veldig god dag, og nå må vi feire. Det sa en lettet og svært glad styreleder for Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne til Healthtalk.no igår. 

Beslutningsforum sa ja til de to brystkreftlegemidlene Kisqali og Ibrance som er legemidler til behandling av HR-positiv og HER2-negativ brystkreft. HR-positiv brystkreft er den vanligste formen for brystkreft og utgjør på verdensbasis cirka 80 prosent av brystkrefttilfellene. Kisqali er utviklet av legemiddelprodusenten Novartis, mens det er Pfeizer som står bak Ibrance.

 

Persontilpasset behandling med Prosigna-testen

I Norge får omtrent 3 500 kvinner diagnosen brystkreft hvert år. Det er i snitt ni kvinner hver dag, og vedtakeneli Beslutningsforum vil få stor betydning for disse kvinnene. De vil nå kunne få en mer individuelt tilpasset behandling enn hva som har vært mulig til nå.

- De to medisintypene, og ikke minst Prosigna-testen vil kunne gjøre leger i stand til å gi en mer persontilpasset og målrettet behandling. Mange pasienter som blir operert for brystkreft mottar cellegift som tilleggsbehandling “for sikkerhets skyld” fordi man tidligere ikke har hatt en test å lene seg på. Bruk av cellegift avgjøres ved de undersøkelser av svulsten som rutinemessig blir utført. I mange tilfeller er ikke disse undersøkelsene treffsikre nok og pasienter mottar cellegift selv om de har liten/ingen risiko for tilbakefall og cellegiften har svært liten nytteeffekt. Men pasientene vil få bivirkninger, seneffekter, økt sykemeldingsgrad, økt risiko for uførhet og samfunnet får merkostnader, sier Beate Christine Wang, daglig leder i Brystkreftforeningen 

Styreleder i Brystkreftforeningen Ellen Harris Utne følger opp:- Prosignatesten er en gentest som gjør det mulig for brystkreftpasientene å få en mer skånsom behandling fordi de kan slippe å ta cellegift når det ikke er nødvendig, sier hun til Healthtalk.no.  

 

Endelig er dette på plass

Leder for EMIT-prosjektet som inkluderer bruk av Prosigna-testen, fagansvarlig overlege og professor i Seksjon for brystonkologi ved OUS, Bjørn Naume, sier at teamet hans har ventet på beslutningen i flere år. 

- Vi har ønsket å gi pasientene mer presis behandling gjennom bruk av testen, samt forsket på hva endret bruk av cellegift betyr for seneffekter, livskvalitet, helseøkonomi og overlevelse. 

Om enn etter alt for lang tid, så er dette endelig på plass. At Prosigna-testen ble godkjent med fullt gjennomslag innebærer at flere hundre kvinner i Norge hvert eneste år sannsynligvis vil slippe å bli behandlet med cellegift, noe vi naturligvis er svært glade for, sier Naume.

 

Beslutningsforum er også fornøyd

Lederen i Beslutningsforum, Stig A. Slørdahl, er også fornøyd med vedtakene som ble tatt.

- Vi ønsker å ta i bruk alle de gode medisinene som kommer, og det er veldig hyggelig at vi kan si ja til å ta i bruk medisiner som vil komme pasientene til gode. Det er første gang vi sier ja til en slik genprofiltest som Prosigna-testen er. Vi forventer at denne testen skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for legene som gjør at kvinner slipper å ta adjuvant behandling, det vil si tilleggsbehandling med cellegift etter operasjon når testen vil vise at de ikke har behov for det.  Da slipper også pasientene bivirkningene som cellegiften medfører. Det er veldig positivt, sier Slørdahl.