Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Illustrasjonsfoto: Istock

I dag presenterte Kreftregisteret tallene for krefttilfeller i Norge i 2020. Nytt av året er at Kreftregisteret har utarbeidet en rapport som er på norsk. Den kan du lese her.

Rapporten viser blant annet at koronanedstengningen påvirket mammografiscreeningen. I Norge tilbys rutinemessige undersøkelser av brystene hos kvinner i aldersgruppen 50-69 år i regi av Mammografiprogrammet. Gjennom mammografi kan man finne forandringer i brystene som er for små til at kvinnene selv kan oppdage dem. 

All screening-aktivitet i Mammografiprogrammet opphørte i midten av mars 2020, samtidig som store deler av samfunnet for øvrig stengte ned. Dette skjedde både for å ikke bidra til økt smittetrykk i befolkningen, og for å begrense belastningen på helsetjensten.

- Da mammografiscreeningen stanset rett etter 12. mars, gikk det over et år før noen ble invitert. Dermed ble det ikke diagnostisert nye brystkrefttilfeller gjennom screeningprogrammet på vårparten, forklarer Solveig Hofvind, som er leder for det nasjonale Mammografiprogrammet og leder for mammografiseksjonen i Kreftregisteret.

Stort etterslep

Hun forteller at noen kommuner startet opp igjen i mai 2020, og etter hvert fulgte flere etter. 

- Men så kom sommerferien, og da ble det en ny pause i invitasjonene, før de startet opp igjen på høsten, forteller hun.

Hofvind forteller at kun tre fylker har rukket å ta igjen forsinkelsene i screeningen, og at hele 90 % av alle invitasjoner til mammografiprogrammet er forsinket. Her kan du se en oversikt over ditt fylke. Bildet kompliseres ved at man heller ikke kaller inn resten av behandlingsskjeden.

- Det hjelper ikke å bli invitert til undersøkelse, hvis man må vente 4 måneder på utredning og eventuell operasjon, forklarer Hofvind.

Det hjelper ikke å bli invitert til undersøkelse, hvis man må vente 4 måneder på utredning og eventuell operasjon.

Basert på grove tall hos Kreftregisteret regner man med at rundt 1500 kvinner har fått en forsinket bystkreftdiagnose, og rundt 900 vil få en forsinket diagnose. For om lag 45 % vil forsinkelsen være på ca. et halvt år.

Antall nye tilfeller

Dagens ferske rapport fra Kreftregisteret viser at det var 35 515 nye krefttilfeller i 2020. Blant disse er forekomsten høyest blant menn, 19 223 menn fikk diagnosen. Det var 16 292 kvinner som fikk en kreftdiagnose i fjor. Det er til sammen 305 503 nordmenn som er i live per 2020 som har eller har hatt en kreftdiagnose. Den dødeligste kreftformen er lungekreft, mens det var 601 personer som døde av brystkreft i 2020. Den største andelen av de nye krefttilfellene diagnostiseres i aldersgruppene 65-69 og 70-74 år.

Flere overlever

En gledelig nyhet er at selv om antall nye krefttilfeller (rate per 100 000 innbyggere) stiger, viser dødsfallene (rate per 100 000 innbyggere) en dalende tendens. Det kan skyldes både en glidning i retning av færre tilfeller av alvorlige kreftformer og en tidligere og bedre behandling.

Brystkreft

Den vanligste kreftformen hos norske kvinner er fortsatt brystkreft. 3424 kvinner fikk en brystkreftdiagnose i 2020, og det er til sammen 52 750 nordmenn som lever med brystkreft per 2020. Gjennomsnittsalder ved diagnostisering de siste fem år er 62 år, og andelen som lever etter 5 år er stor, mer enn 90 %.

Brystkreft kan oppstå i kjertelvev og i utførselsganger for morsmelk. Det er en kreftform som har vist seg å påvirkes av kjønnshormoner, både ved utvikling av sykdommen og ved behandling. Barnefødsler gir derfor hos kvinner en viss beskyttelse (redusert risiko). Sykdommen har også en sammenheng med alkoholinntak, som er en kjent risikofaktor for brystkreft, skriver Kreftregisteret i sin ferske rapport.

Graviditeter, barnefødsler og amming har en beskyttende effekt mot brystkreft, og det at norske kvinner nå får barn ganske sent i livet (rundt 30-årsalderen) bidrar til å trekke risikoen for brystkreft litt opp, skriver Kreftregisteret i sin rapport.

Kilde: Kreftregisteret og rapporten "Kreft i Norge"