På andre dag av EBCC 9 ble det blant annet gjort opp status for EUs prosess med å utarbeide retningslinjer og kvalitetskrav til brystsentre i unionens medlemsland. Målet er å sikre en lik og kvalitetssikret behandling for brystkreftdiagnostiserte over hele Europa. I noen land finnes allerede en del brystsentre, senter hvor hele behandlingstilbudet for brystkreftpasienter er samlet på et sted med den tverrfaglige ekspertisen som trengs. I andre land jobber man med å opprette slike sentre.

Susan Knox, direktør i Europa Donna, kunne fortelle at den europeiske brystkreftorganisasjonen har jobbet interessepolitisk for å presse frem arbeidet som nå pågår i EU.

- Dette har vi jobbet for i ti år. Det er viktig at vi klarer å sikre lik kvalitet i brystkreftbehandling i alle medlemslandene, sa Knox.

Utviklingen av et kvalitetssikringssystem startet for tre år siden, men først i 2016 skal dette implementeres i EUs medlemsland.

Vil ha lignende senter i Norge
Den norske Brystkreftforeningen har et sterkt ønske om å skape lignende kvalitetssikring av brystsentre i Norge.

- Brystkreftforeningen tror tverrfaglige brystsentre gir en realistisk mulig å kvalitetssikre et helhetlig forløp for brystkreftpasienter, sier Eva Michelsen Ekroll, fungerende daglig leder i Brystkreftforeningen.

- Vi er kjempeglade for at vi gjennom Europa Donna har overbevist om at det også må utarbeides retningslinjer for brystsentre. Vi forventer at norske myndigheter vil følge EUs implementering av disse, og at en også ser på muligheten for Eusoma-sertifiserte brystsenter i Norge. Per i dag er ingen norske sykehus Eusoma-sertifisert, sier Ekroll.

Under utarbeidelse
Donata Lerda ved Joint Research Center (JRC), er en av dem som arbeider for Europakommisjonen for å utvikle retningslinjene.

- Målet med retningslinjene, og dermed kvalitetsstandarder for brystsentre i EU-landene, er å gi kvinnene en høy grad av trygghet og kvalitet gjennom hele behandlingsforløpet, sa Lerda.

- Mennesker flytter over landegrenser, og kvinner skal føle seg trygge på at de får samme kvalitet i behandlingen uansett hvor de befinner seg. Gjennom de ulike delene av behandlingsforløpet skal vi være sikre på at pasientene får full informasjon om hva som kan ventes videre, slik at de vet hva de kan spørre om og hva de eventuelt har mulighet til å klage over ved mangelfull behandling, sa hun. 

Tok utgangspunkt i EUSOMA
I og med at de nye retningslinjene ennå ikke er klare, er det vanskelig å si hva endringene vil bety for eksisterende brystsentre og pasienter. Robin Wilson, president i EUSOMA var derfor på plass for å fortelle om kravene som stilles fra dem.

- Selv om brystenhetene ikke vil være nøyaktig som i dag, vil de være lignende, sa Wilson.

EUSOMA stiller flere ulike krav til hva et brystsenter er, blant annet samlingen av ekspertise, prosesser, utstyr, organisering, pasientflyt, arbeidsrutiner og kvalitetssikring.

Et viktig krav er at det skal finnes et tverrfaglig team ved senteret, at disse har ukentlige møter for å diskutere pasienter fortløpende.

- Pasienter får en bedre tilpasset behandling når flere faggrupper diskuterer hver enkelt pasient, og man får et bredere bilde over hva som kan tilbys av behandlingsalternativer. Det er også en stor fordel at de ulike spesialistene kan utveksle erfaringer og kunnskap. Man kan lære mye av hverandre, og fortelle hverandre om siste nytt etter for eksempel konferanser som denne i Glasgow, sa han fra talerstolen.

- Fremdeles store forskjeller
Mojca Miklavcic, styremedlem i Europa Donna, sier at de kommende retningslinjene er essensielt viktig fra et pasientperspektiv.

- Uavhengig av hvor man bor, kan man føle seg trygg på at et EU-akkreditert brystsenter har høy standard og at denne standarden er lik i alle land, sier Miklavcic.

- Alle pasienter ønsker tilgang til nøyaktig informasjon og kvalitet i behandling, og det er viktig å få all denne informasjonen på et og samme sted. For pasienten er det også viktig at pleie og oppfølging skjer fra det samme helseteamet, sa hun.

Styremedlemmet var også opptatt av at man må huske på den psykososiale siden av behandlingen når det setts krav til brystsentrene.

- Brystkreft endrer personligheten vår og livet vårt. Den følelsesmessige delen av brystkreft er nesten vel så viktig som den medisinske behandlingen. Tilbud for å hjelpe med dette må være tilgjengelig for pasienter og pårørende, fra øyeblikket diagnosen gis og videre når man skulle trenge støtte i ettertid, mener Mikavcic.