- Jeg var en sånn som lå i sengen og kjente etter. Annenhver måned. Plutselig kjente jeg en kul som jeg ikke hadde kjent før, den var ikke spesielt hard og den var bevegelig.

Jeg hadde forstått det slik at en kreftkul som regel var hard og ikke bevegelig, så jeg gjorde ikke noe med dette da jeg først oppdaget den. Men da kulen fortsatt var der en måned etter, oppfordret min mor meg om å kontakte legen. Jeg er glad for at jeg hørte på rådet og gikk til legen såpass tidlig, sier Jessica.

Jessica måtte ikke fjerne brystet. Hun gjennomgikk to operasjoner med brystbevarende kirurgi hvor både kreftkulen og cellene rundt denne ble fjernet. Fordi det ikke ble tatt ut nok kreftfritt vev under den første operasjonen, måtte Jessica gjennom ytterligere en operasjon. 

- I tillegg til operasjonene fikk jeg både cellegift og stråling, og det ble cirka ett år med behandling fra august 2017 til siste strålebehandling i juni 2018. Jeg går fortsatt på hormondempende medisiner siden dette var en hormonsensitiv krefttype, og disse medisinene må jeg ta i fem år. Jessica Proto

Hva med kjærligheten? Og hva med håret…?

Selv om Jessica tålte kreftbehandlingen relativt bra dukket det opp utfordringer underveis. 

- I forholdet til samboeren min kom det jo en usikkerhet. Hvordan skulle dette gå? Hva ville skje med forholdet vårt? Hele situasjonen gjorde heldigvis at vi ble mye flinkere til å kommunisere. Det var viktig ikke bare å fokusere på den som var syk, men å fokusere på OSS. Vi hadde datenights hver eneste måned, og satte av mye tid til hverandre, og det var tøft både for meg og kjæresten min da jeg mistet håret. Jeg vet jo at han liker langt hår, så det er klart jeg tenkte litt på det da håret mitt forsvant. Uten hår syntes jeg  stilen min ble mer edgy og kul: Jeg bestemte meg for å rocke uten hår, med litt mer sminke og store øredobber. Parykk brukte jeg ikke, sier hun.

Det blir en seier å gjøre det man kan!

For Jessica var det viktig å ha fokus på det som gikk bra, og hun har aldri tenkt at nå skal hun dø av kreft.  

- Ingen har godt av å sitte hjemme og synes synd på seg selv, og jeg mener at når man er i en dårlig sirkel mentalt kan man bli nedfor også om man ikke er syk. Jeg har hatt en offensiv holdning og for meg har det fungert. For eksempel bestemte jeg meg for å forsøke å trene også under cellegiftbehandlingen. Det gikk ikke de to første ukene etter behandling, men i den tredje uken etter kuren orket jeg. Det var en liten seier hver gang, sier hun fornøyd. 

Og det var ikke bare den generelle formen som ble dårlig. 

- Jeg ble også ganske dårlig i magen av cellegift, men feiret likevel bursdagen til samboeren min med diaré ute på byen, og selv om jeg måtte fly i skytteltrafikk til toalettet holdt jeg ut til klokken ett på natten. Det er viktig å prøve! Samboeren min mente jeg burde ha psykolog. Men jeg mente ikke det var nødvendig. Jeg har kreft, det må være lov. Man må kunne tulle med det - litt humor hjelper. Til jul i 2017 barberte jeg hodet mitt og sendte en snap med hodet fullt av skum og teksten: “Nå pynter vi oss til jul dere :)” Den fikk nok mange til å le og se humor i en ganske kjip situasjon, sier Jessica med latter i stemmen. Det er tydelig at hun klarer å finne humor i de fleste situasjoner.

Sjekk deg!

Jessica har vært aktiv på sosiale medier med sin historie og mange følgere har kommentert ivrig de bildene hun legger ut av seg selv og de følger aktivt med på statusen hennes. 

- Siden jeg er halvt italiensk, har Facebook vært en god kanal for å holde familie og venner  informert og oppdatert. Jeg har skrevet innlegg jevnlig og hele tiden minnet på viktigheten av å sjekke seg. En lege på sykehuset sa at man må ikke være redd, det er bare så viktig å bli kjent med kroppen sin. Forhåpentligvis er det ikke noe farlig, men dra og sjekk - så har du gjort det. Det er virkelig verdt den egenandelen, sier Jessica som nå heldigvis kan se fremover og forbi det å ha brystkreft selv om det alltid vil være en del av historien hennes.