- Jeg har spurt venninner om de sjekker seg. Svaret er ofte at de synes det er vanskelig fordi det er så mye vev, kjertler og rare kuler de kjenner i brystene. Da lar de heller være, sier Kaja Grinde Skovrup.

Hun er medlem av Brystkreftforeningens Facebook-gruppe under 45, har selv hatt brystkreft og brenner for at flere unge skal forstå alvoret ved å sjekke seg jevnlig.

- Så tidlig som mulig er best for prognosene. Jeg mener ikke at man skal ha helseangst og skanne seg hver uke. Men brystkreft er den hyppigste kreftformen for kvinner. Det gjør veldig lite å kjenne etter hver tredje måned, oppfordrer Kaja. 

Mistanken

Hun skulle ønske at hun visste dette for to år siden. Kaja hadde en hektisk hverdag. Hun jobbet for en nyetablert bedrift og pendlet til Oslo hver dag. Hjemme på Høvik bor hun sammen med mann og barn på to og fire år.

På våren begynte det å verke i begge brystene -  fra hun sto opp til hun la seg om kvelden. Hun fikk utskrevet betennelsesdempende piller av fastlegen som sa hun var for ung til å ha brystkreft. Men noe var galt, syntes Kaja.

- Jeg kjente det på kroppen. Det var noe som var rart og annerledes. Det kjente jeg allerede da jeg ammet mitt første barn for fire år siden. Det var smerter inne i brystene. Jeg hadde mistanke lenge før, og jeg skulle ha sjekket det. Jeg burde ha lyttet til kroppen og magefølelsen.

Utenfor risikogruppen

Smertene fortsetter. Våren går over til sommer og Kaja går tilbake til legen som sier at han aldri hadde hørt om slike plager før, at det ikke er farlig. Kaja tar også turen innom bedriftslegen. Han sier det samme. Et halvt år går hun med smerter. Til slutt orker hun ikke mer. Hun drar tilbake til fastlegen som henviser henne til mammografi.

- Jeg burde stolt på meg selv og trumfet igjennom tidligere. Da jeg tok mammografi merket jeg på kvinnene som jobbet der at det var noe som ikke stemte. Jeg fikk en telefon dagen etter om at jeg var innkalt til flere undersøkelser. Etterpå gikk jeg på do på jobben og der gråt jeg en halvtime, sier Kaja og blir stille.

Hun gjentar som et mantra at man må tørre å stole på seg selv - være bevisst på egen helse.

- Man tenker ofte at mammografiprogrammet er fra man er 50 år, så da er det ikke noe poeng å kjenne etter før det. Jeg ble møtt med at jeg var for ung til å få brystkreft, at jeg var utenfor risikogruppen, sier Kaja. 

Her er Kaja under innspillingen av videoen #sjekk333, der hun sammen med flere andre i samme situasjon, viser hvordan man kan sjekke brystene sine for brystkreft. Foto: Marianne Eriksen.

- Alltid friske

I november fikk Kaja diagnosen brystkreft og beskjeden om at hun måtte fjerne det ene brystet.

- Da jeg fikk diagnosen utbrøt jeg til legene på sykehuset: men jeg har jo små barn! Det er det de fleste sier, fikk jeg høre.

Samtidig som Kaja kjempet mot kreften, var ikke alt som det skulle med familien hennes.

- Alle i familien min var alltid friske, også mamma og pappa. Vi er en så frisk familie. Ingenting kunne skje med oss, tenkte jeg. Det er ikke noe vits i å sjekke seg. Men ting kan endre seg veldig raskt, forklarer Kaja.

Like før hun ble kreftsyk, fikk moren hennes beskjed om at hun hadde kreft. Og kort tid etter, også faren.

- Han overlevde. Men det gjorde ikke mamma. Det ble oppdaget for sent. Faren min var tidlig nok ute slik at han kunne overleve av den hjelpen han fikk. Kampanjen som handler om å sjekke seg eller kjenne etter, er virkelig viktig, understreker Kaja. 

Snakker med barna om kreft

Når Kaja ser tilbake på de siste tre årene forsøker hun å akseptere at livet er blitt annerledes enn hun hadde tenkt. Det er en sorgprosess som hun synes det er viktig å ta seg tid til. Hun er sliten og medisinen hun tar gjør henne nedstemt. Det å si nei til å delta i sosiale sammenhenger og til jobb er vondt.

- Men det viktigste er å overleve, og der har jeg moren min som referansepunkt, understreker Kaja.

Hun merker at barna hennes søker mye nærhet. Etter operasjonen der hun fjernet det ene brystet, klarte hun i en periode ikke å levere barna i barnehagen. 

- Det er vondt å ikke kunne fungere som mamma. Det er det. Samtidig har jeg veldig mye å være takknemlig for. 

Kaja er opptatt av å snakke om kreften og å være åpen om den. Da hun fikk diagnosen grublet hun mye på hvordan hun skulle fortelle om brystkreften til folk rundt seg.

- Jeg kom frem til at det å ha brystkreft ikke er noe jeg skal være flau over, og det er ikke noe jeg har gjort galt. Det er bare en del av livet.

Hun snakker også med barna om kreft, og mener det er viktig for dem å tørre å snakke om det vonde.   

- Jeg gjør det så hverdagslig som jeg bare kan, men jeg merker at det sitter i dem. Selv om jeg ikke har nevnt døden for dem, så snakker de om den.

Hun snakker også med barna om kreft, og mener det er viktig for dem å tørre å snakke om det vonde.    - Jeg gjør det så hverdagslig som jeg bare kan, men jeg merker at det sitter i dem. Selv om jeg ikke har nevnt døden for dem, så snakker de om den

Saken er viktigere enn meg

I fjor vår begynte Kaja å jobbe litt igjen, og gradvis trappet hun opp til full stilling. Samtidig har hun gått Brystkreftforeningens likepersonskurs, slik at hun kan være der for andre brystkreftberørte. Kurset har lært henne å ta de vanskelige samtalene.
 
- Veldig mange synes det er vanskelig å snakke om døden, og det å være redd for å dø, forklarer Kaja og legger til:

- Når man har fått diagnosen er man i en veldig sårbar fase og det er veldig viktig å føle seg så trygg som mulig på hvem den andre er. Jeg tror det hjelper å ha noen å snakke med som har gått gjennom det samme. Jeg har vært både kreftpasient og pårørende. Saken er viktigere enn meg. 

Portrettfoto av Kaja: Erik Thallaug.