Tekst: Redaksjonen
Foto: Stockphoto og redaksjonen

I 2022-2023 skal Helsedirektoratet implementere Pakkeforløp hjem (PDF, 370KB), og målet er å forbedre oppfølgingen av kreftpasienter etter at de kommer hjem. Dessverre er det flere svakheter ved direktivet, hevder to kreftpasientforeninger.

– Kreftpasientene skal leve videre i et nytt liv etter endt behandling. Etter min mening legges det for stor vekt på den medisinske oppfølgingen i Pakkeforløp hjem. Det er ikke nok fokus på rehabiliteringen, det å få hjelp til å komme tilbake til hverdagen. Det kan se ut som Helsedirektoratet har glemt at det er pasienten som skal være i fokus, sier Ellen Harris Utne, styreleder av Brystkreftforeningen.

Trenger samme tilbud til alle

Hun mener det er et behov for et system der ALLE får tilbud om rehabilitering.

– Alle kreftpasienter må vite at de kan snakke med en kreftkoordinator eller annen fagperson. Pasientene trenger hjelp til å forstå at kroppen er aKvinnennerledes etter behandlingen, og det er viktig at noen viser hvilke muligheter du har når livet «svinger av veien», sier hun.

Harris Utne forteller at Brystkreftforeningen måtte selv ta kontakt med Helsedirektoratet for å bli involvert i prosessen. Det var først etter at hun hadde sendt et brev til direktoratet, at de bestemte seg for å nedsette en ressursgruppe der pasientforeningene fikk være med og komme med innspill.  

– Vi er tett på våre medlemmer og kjenner til kreftpasientenes behov. Derfor mente jeg det var viktig at også pasientforeningene ble lyttet til, sier Harris Utne.

Bli medlem

Både hun og Roy Farstad, daglig leder i NORILCO (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft) har bidratt inn i den tverrfaglige ressursgruppen. Farstad uttaler på foreningens nettside at intensjonen med Pakkeforløp hjem har vært å skape et pasientvennlig forløp hvor helsetjenesten i kommunene skulle få et løft innen kreftomsorgen.

Vil skape ulikheter

– Ordlyden «skal» og «må» er byttet ut med «kan» og «bør». I en presset kommuneøkonomi er det uten tvil lett å prioritere bort tilbud og tjenester som det står bør foran. Konsekvensen av dette er klare. Implementering og gjennomføring av Pakkeforløp hjem både kan og vil bli nedprioritert i kommunene, noe som kan og vil skape ulikheter i hele landet, påpeker Farstad.

MannHan viser til at kreftpasientene bor i kommunene og at utviklingen av kreftbehandling gjør at en kreftpasient er mindre på sykehus enn tidligere.

– Pasient og pårørende trenger en trygg og god helsetjeneste i kommunene uansett hvilken kommune man bor i. Pakkeforløp hjem skulle her være et etterlengtet hjelpemiddel for å skape et likeverdig tilbud til alle kreftpasienter, skriver Farstad.

Han mener at det trengs en rask og kraftig revidering av Pakkeforløp hjem.

–  Politikere må på banen å sende en tydelig bestilling til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de tydeliggjør viktigheten av likeverdige tjenester i kommunene. Man må se på målsettingen som var satt for Pakkeforløp hjem og få et forløp som faktisk svarer ut målsettingen, skriver han.

Ellen Harris Utne er enig med Roy Farstad i at direktivet ikke innfrir.

– Det burde ikke være slik at økonomi og skjønn bestemmer hvor god oppfølging den enkelte kreftpasient får når man kommer hjem, sier hun.