Om lag 250 personer fra fagmiljøet med tilknytning til Mammografiprogrammet møtes på Lillestrøm denne uken. Foredragsholdere med ulik bakgrunn og kompetanse vil fortelle om siste nytt innen mammografiscreening med betydning for Mammografiprogrammet.

Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret siden januar 2011, kunne som første foredragsholder fortelle om både gjennombrudd og utfordringer for Mammografiprogrammet de siste to årene. Hun pekte på fire viktige forutsetninger for Mammografiprogrammet.

- For det første må programmet ha den forventede gunstige effekten. I tillegg må driften, samt kvalitetssikring og evaluering av programmet, være hjemlet i lov. Det må også anses viktig i befolkningen generelt, samt blant helsepersonell og helsemyndigheter. Sist men ikke minst, må det være forskningsbasert. Det må kunne tilpasse seg nye endringer som kommer internasjonalt, sa Ursin.

- I 2011 var en del av disse punktene utfordringer for Mammografiprogrammet, sa direktøren.

Forskningsfunn
Da Mammografiprogrammet startet var den forventede gunstige effekten at man skulle merke 30 prosent reduksjon i dødelighet av brystkreft blant de som ble invitert til screeningen. Programmet skulle heller ikke ha for store ulemper.

- I 2011 hadde vi en utfordring ved at det var veldig lite data på å måle disse effektene. Samme år fant vi heldigvis en løsning, hvor vi fikk et vindu for å lage anonyme datasett. Forskningsresultatene fra dette er et av de store gjennombruddene. Den første studien av individdata fra programmet fant 43 prosent redusert dødelighet blant de som møter til screening, fortalte direktøren.

- Når det gjelder overdiagnostisering, fant man ved bruk av detaljerte individdata fra programmet resultater som angir dette til mellom ti og tjue prosent. Dette er betraktelig lavere enn tidligere forskningsresultater basert på aggregattall, sa direktøren.

- Disse funnene på effekten av programmet har vært viktige gjennombrudd, sa hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Solveig Hofvind og Giske Ursin ved Kreftregisteret er blant foredragsholderne på Tverrfaglig møte i Mammografiprogrammet på Lillestrøm denne uken. Ursin løftet frem nye forskningsresultater, hvor blant andre Hofvind har bidratt, som et gjennombrudd for Mammografiprogrammet.

Lovendring
I tillegg til viktige forskningsresultater som allerede ligger på bordet, vil en lovendring som trer i kraft 1. januar 2014 gi flere tall til kvalitetssikring og evaluering av programmet. Etter en lang prosess kom et lovforslag som ble vedtatt i Stortinget før sommeren.

- Lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2014. I loven erstattes samtykkekravet med reservasjonsrett, og dette får tilbakevirkende kraft. Det var helt essensielt for programmet å få tilgang til screeninghistorien på kvinnene, sa direktøren.

Fortsatte en jobb å gjøre
Når det gjelder anseelsen nasjonalt har programmet svært høy anseelse blant kvinnene som deltar, fortalte Ursin.

- Dette kan vi takke personalet ved de brystdiagnostiske sentrene for. Blant helsepersonell er det nok mer diskusjon, så her er bidragene fra fagmiljøene i screening svært viktig. Dere gjør en viktig jobb for hvordan programmet anses. Når det gjelder helsemyndighetene er det som får oppmerksomhet i media nok også viktig, sa hun.

Ursin ser fremdeles utfordringer for Mammografiprogrammet, blant annet på grunn av omlegging i datatekniske systemer og et etterslep i registreringen av kreft ved Kreftregisteret.

- Men vi har også mange muligheter. Vi har styrker i en engasjert, aktiv og interessert stab ved de brystdiagnostiske sentre, og i fagmiljøene som ønsker å drive forskning for å få et enda bedre screeningprogram. Det er viktig, sa direktøren.

- De siste to årene har vi altså hatt en rekke gjennombrudd, men vi har også utfordringer. Studier har funnet en gunstig effekt av det norske Mammografiprogrammet, men dette må følges hele tiden. Kvalitetssikring og evaluering må være hjemlet i lov, det er det blitt. Det er viktig med et kontinuerlig arbeid som sørger for at den sterke anseelsen nasjonalt opprettholdes, og at programmet forblir forskningsbasert, avsluttet hun.