• Professor Åslaug Helland, Overlege Oslo Universitetssykehus. 
  • Bente Ohnstad, Jurist og førsteamanuensis i Rettsvitenskap ved Høyskolen i Lillehammer 
  • Ole Alexander Opdalshei, Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
  • Christian Grimsgaard, Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Ortopedisk avdeling
  • Lise Askvik, Leder i Helsepartiet 

Den 2. desember skal Helse- og Omsorgskomitéen avgi sin innstilling om dette lovforslaget, mens det skal behandles i Stortinget den 13.desember. Brystkreftforeningen mener det er alt for tidlig å behandle dette lovforslaget i Stortinget allerede om 14 dager.  Vårt mål er å få utsatt behandlingen og få gjennomarbeidet en uavhengig evaluering av effektene ved dagens Beslutningsforum for nye metoder. Vi har også tatt initiativ til å starte en ny forening som heter For Rettferdig Behandling, og denne foreningen har som mål å legge ned Beslutningsforum i sin nåværende form. Vi mener Beslutningsforum bør fokusere mindre på økonomi og mer på menneskene som nå lider i behandlingskø. Den nye  foreningen består av onkolog, forsker, sykepleiere, pasienter og entusiastiske mennesker som vil ha rettferdig behandling. 

Norge ligger langt bak

I sitt innlegg viste Professor Åslaug Helland til hvor langt bak Norge ligger når det gjelder tiden som går fra en metode/et medikament blir godkjent i EU og frem til den faktisk tas i bruk her i landet: I Danmark tar det 67 dager, i Sverige tar det 281, mens i Norge tar det hele 389 dager (altså godt over et år). Dette har selvsagt stor betydning for pasienter som trenger rask behandling og effektive medikamenter. Helland sa også i sitt innlegg at det må være åpning for unntak for enkeltpasienter, da det er ikke mulig å ta alle beslutninger på gruppenivå. I en tid hvor helsevesenet streber etter å kunne tilby persontilpasset medisin vil en slik lovfesting som Beslutningsforum har presentert være uheldig. Det helsevesenet trenger er fleksible løsninger med rom for skjønn og unntak, avsluttet Helland. 

En mer lukket kultur utgjør stor risiko for befolkningen

Førsteamanuensis Bente Ohnstad snakket i sitt innlegg om pasientenes rettigheter her i landet, og befolkningen går til valg på at helse- og omsorgstjenesten skal styrkes. Ingen politiske partier uttaler at de vil svekke denne tjenesten, men hva er egentlig situasjonen i dag? Her viste Ohnstad til flere utfordringer: 

  • Det manipuleres med tall i forhold til ventetid og behandlingsfrister 
  • Riktig plassering av ansvar er ofte vanskelig å definere
  • Det er i dag mindre åpenhet enn før 

Alt dette gjør det vanskelig å få kunnskap om dagens situasjon og utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Er man rett og slett i ferd med å bygge ned helsetilbudet her i landet?

Ikke i henhold til internasjonale lover og regler

Ohnstad viste til at staten har et ansvar både nasjonalt og overfor EU, EØS og den  internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Hun påpekte at det lovforslaget Beslutningsforum nå legger frem ikke er tilstrekkelig i forhold til lovverket til noen av de nevnte internasjonale organisasjonene,fordi forslaget fra Beslutningsforum vil redusere retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp basert på individuelle vurderinger. Det er ikke nok å basere all behandling på randomiserte forsøk. 

Pasientene mister sine individuelle rettigheter!

Assisterende Generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sa i sitt innlegg at med lovforslaget om Beslutningsforum for nye metoder mister pasientene en av sine viktigste rettigheter, og at Beslutningsforum ikke tar hensyn til hva som er forsvarlig helsehjelp for den enkelte pasient. De gjør kost-/nyttevurderinger basert på priser og gjennomsnittlige helseeffekter for en hel pasientgruppe, og konsekvensen av dette er at pasientene mister retten til en individuell vurdering av behandlende lege. 

Hvorfor lovfestingen bør utsettes?

Opdalshei oppga flere grunner til at denne lovfestingen bør utsettes, blant annet at systemet ikke er tilstrekkelig evaluert. Helse- og omsorgskomitéen har bedt om en evaluering og viser i sin innstilling i dok. 8-forslag i 2017 om å legge ned Beslutningsforum, at Kreftforeningen anbefaler en gjennomgang av systemet Nye metoder i sin helhet. Det ble også satt av penger i Statsbudsjettet til en slik evaluering allerede i 2015, men evalueringen har ennå ikke blitt gjort. Opdalshei viste til Danmark hvor man foretok en evaluering av det tilsvarende Medicinrådet etter to år. Formålet med evalueringen var å avdekke om rådet fungerer etter hensikten, om politiske rammebetingelser blir fulgt, eventuelle forbedringspotensialer og om denne ressursanvendelsen er hensitksmessig. 

Det nye lovforslaget vil fungere som Catch 22

Overlege Christian Grimsgaard viste i sitt innlegg til at i dag gjelder individuell rett til nødvendig behandling. Han mener at det nye lovforslaget vil fungere som en Catch 22: Du har rett til nødvendig helsehjelp og du kan klage dersom du ikke mottar dette. MEN: Hva som er nødvendig helsehjelp bestemmes av Beslutningsforum og du kan heller ikke klage på avgjørelser fattet av Beslutningsforum. Begrepet “rett til” strekker seg ikke lengre enn til de behandlingstiltak som er godkjent av Beslutningsforum. Siden disse behandlingstiltakene er gjort på gruppenivå blir den individuelle retten svekket. 

Flere viktige spørsmål bør avklares 

Grimsgaard la frem en rekke spørsmål som han mener bør avklares. Strekker for eksempel retten til nødvendig helsehjelp seg forbi Beslutningsforum? Er det Beslutningsforum som skal vurdere metoder som ikke anvendes i Norge? Og hva skjer dersom Beslutningsforum treffer vedtak som er i strid med plikten til å yte nødvendig helsehjelp? Det siste spørsmålet hans var hvorvidt den enkelte pasient vil kunne nyttiggjøre seg av behandling som er effektiv for denne, men ikke for en større gruppe.

Brystkreftforeningen er sterkt bekymret over dette lovforslaget

Dette lovforslaget er noe vi i Brystkreftforeningen jobber hardt for å få utsatt og endret. Det kan synes som Beslutningsforum har økonomi som middel og økonomi som mål, og dessverre ikke pasientenes beste. Stadig blir nye og fantastiske behandlinger avslått, mens våre naboland for lengst har sagt ja til disse. Vi har sett medsøstre dø i påvente av at medisiner skal bli tilgjengelige i Norge, medisiner som altså er i bruk i våre naboland. Mange av disse har vært mødre i unge familier med små barn. Slik kan vi bare ikke ha det i Norge anno 2019 og Brystkreftforeningen vil jobbe videre for å bli hørt og for å få stoppet lovforslaget. Takk til alle som kom og belyste tema fra sitt ståsted!

  •