Hvordan sprer brystkreft seg? 

Det er viktig å skille mellom brystkreft med lokoregional spredning og fjernspredning (metastaser). Lokoregional spredning innebærer spredning til lymfeknuter i armhulen eller ved kragebeinet på samme side som brystkreftsvulsten satt. Ved lokoregional spredning vil de fleste kunne helbredes. Fjernspredning til andre organer regnes som en kronisk sykdom og kan foreløpig ikke kureres.

Brystkreft kan spre seg via både lymfe- og blodsystemet. Det vanligste er at brystkreftcellene vokser inn i lymfekar og sprer seg til nærliggende lymfeknuter, og da først og fremst i armhulen. Hvilke lymfeknuter som angripes er individuelt, og henger sammen med hvordan lymfebanene går, størrelse på svulst og hvor omfattende lymfespredningen er. Fra lymfebanen kan kreftsykdommen spre seg videre til lymfeknuter andre steder i kroppen, eller til blodbanen og ut i kroppen. Spredning med blodet kan føre til spredning til skjelett, lunger/lungehulen, lever og hjernen.

Hva kan være symptomer på metastatisk brystkreft?

Det er viktig og ta alle endringer i kroppen på alvor. Hvis du føler at noe ikke stemmer, eller er annerledes, anbefaler vi at du oppsøker lege. Men det er også viktig å huske at selv om du opplever noen av nevnte symptomer, trenger ikke det å bety at du har fått spredning/metastatisk sykdom.

  • Lymfeknuter: kuler eller hevelser som kan kjennes ved undersøkelse, oftest harde og ikke ømme 
  • Skjelett: smerter, økt risiko for brudd inkludert sammenfall av ryggsøyle (brudd i virvler). Tumorinnvekst med avklemming av nerver og nervebaner i rygg og bekken kan gi lammelser, tap av kontroll over vannlating og tarmfunksjon
  • Lunger: tungpustethet, tilbakevendende lungeinfeksjoner, blodig oppspytt
  • Lever: generell sykdomsfølelse og smerter, leversvikt og gulsott med hudkløe
  • Hjerne: hodesmerter (særlig morgenhodepine), kvalme, svimmelhet, synsforstyrrelser,endrede personlighetstrekk, epilpetiske anfall

Utredning ved mistanke om metastatisk brystkreft?

Man begynner som regel å utrede det organet hvor det foreligger en mistanke om metastaser. Man kan ble henvist til ulike typer undersøkelser:

Hvordan behandles metastatisk brystkreft?

Det er svært individuelle vurderinger som gjøres når man skal behandles for metastatisk sykdom. Selv om man har samme diagnose som en annen, betyr ikke det at man skal få samme behandling. Behandlingen av metastaser ansees som livslang, og hensikten er å begrense sykdommens omfang, forhindre sykdomsutvikling, forlenge overlevelse, samt forebygge og lindre smerter og andre komplikasjoner. Når behandlingsmetoder blir vurdert, vil blant annet pasientens totale sykdomshistorie, alder og allmenntilstand være av betydning. Kreftlege og annet helsepersonell har et stort ansvar for å gi forståelig informasjon om omfang av metastaser, aktuelle behandlingsmetoder og hvilken effekt det er mulig å oppnå med disse, samt mulige bivirkninger og andre plager. På den måten kan den som er syk, og eventuelt de nærmeste, få ta del i valg og beslutninger på en god og forsvarlig måte.

Forskning og utvikling har bidratt til store fremskritt når det gjelder ulike legemidler og kombinasjoner av dem, og ofte foregår behandlingen i såkalte behandlingslinjer. Det betyr at man mottar et legemiddel eller en gruppe legemidler, og dersom dette etter en stund ikke lenger har effekt, går man over på neste gruppe eller type av legemidler. 

Ulike typer behandling 

  • Cellegifter, i ulike kombinasjoner og eventuelt sammen med andre typer legemidler.
  • Hormonbehandling, dersom metastasen er hormonfølsom. Behandlingen gir færre og mindre alvorlige bivirkninger enn cellegifter. Hormonbehandling er ofte et førstevalg når metastaser oppstår dersom ikke rask effekt er påkrevd.
  • Målrettede legmidler, som tar sikte på å treffe egenskaper i den enkeltes svulst.  
  • Immunterapi, blir benyttet ved enkelte former for metastatisk brystkreft hvor kreftcellene må inneha bestemte egenskaper for å oppnå effekten.
  • Benresorpsjonshemmere, som styrker benhelsen ved skjelettmetastaser og som også har en krefthemmende effekt på andre organer.
  • Smertelindring er mulig å gi i form av tradisjonelle smertestillende medikamenter. Slik som tabletter, plaster, injeksjoner og smertepumper. De vanligste preparatene er paracetamol, ulike typer morfin og opiater. All behandling av metastasene vil for øvrig ha smertelindring som et viktig mål.
  • Kirurgi blir vurdert på individuelt grunnlag. 
  • Strålebehandling: Strålebehandling blir benyttet for å stoppe vekst av kreftsvulsten, forebygge benbrudd, samt lindre smerter og andre alvorlige komplikasjoner og særlig når metastaser til skjelettet foreligger. 

I forbindelse med behandling kan man bli invitert, anbefalt, eller selv ha et ønske om å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder blir prøvd ut. Kliniske studier kalles også for utprøvende behandling. Les mer om kliniske studier her.

Bivirkninger og seneffekter ved behandling av metastaser

Akutte, behandlingsrelaterte bivirkninger er ganske like de man ser ved andre typer kreftbehandling slik som kvalme, smerter, ernæringsproblemer, fatigue eller utmattelse. Slike bivirkninger og seneffekter kan i mange tilfeller avhjelpes med støttebehandling. Det er viktig at man sier i fra med en gang hvis man opplever bivirkninger som oppleves som plagsomme, slik at behandlende helsepersonell kan finne løsninger for å lette på plagene. Man skal ikke være redd for å si fra om plager man har i frykt for å bli tatt av medisinene. Ofte kan man for eksempel justere doseringen, eller gi andre medikamenter som kan lette på plagene. Man ønsker å opprettholde god livskvalitet under behandlingen. Det er viktig å huske at man skal leve selv om man er kronisk syk.

 

Ekspertpanelet

 

Ekspertpanelet er en ordning for personer med alvorlig, livsforkortende sykdom. For å bli vurdert av ekspertpanelet, skal all etablert behandling være påbegynt eller vurdert. Ekspertpanelet består av legespesialister med lang erfaring fra forskning, behandling av pasienter og med internasjonale nettverk. Panelet kan tilby en ny faglig vurdering og en trygghet for at all aktuell behandling er blitt gitt eller vurdert. De kan også gi konkrete råd om ytterligere behandling eller kliniske studier. Videre kan Ekspertpanelet bidra til at pasienter unngår å bruke tid og penger på behandling som ikke er nyttig eller som er potensielt skadelig. Behandlende sykehuslege kan i samråd med pasienten, henvende seg til Ekspertpanelet. 

Eksistensielle spørsmål og tanker 

Når vi blir rammet av alvorlig og livstruende sykdom vil betydningen av håp, tro, mening i livet, frykt for døden og kanskje hva som skjer etter døden, bli viktige. Spørsmål knyttet til «hvorfor meg» er også vanlige. Noen kan også av ulike grunner streve med skyldfølelse. 

I slike spørsmål er helsepersonell med god innsikt nyttige samtalepartnere, i tillegg er også prester, diakoner og samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn gode å snakke med. 

Ventesorg betegner sorg, tanker og følelser i tiden fra man vet at noen skal dø og fram til døden inntreffer - det er en følelse av tap før selve døden oppstår. Den har blitt beskrevet som en «normal prosess», men livet er langt ifra normalt hvis du går igjennom den. 

 

Hjelp og støtte

 

Når metastaser oppstår, endrer livet seg for både den som er syk og de nærmeste, og det vil ofte være behov for hjelp og støtte nær hjemmet. Instanser man kan få hjelp fra i tillegg til kreftlege, er:

  • Fastlege
  • Kommunal kreftkoordinator, les Kreftforeningens informasjon og fylkesvise oversikt
  • Kommunal kreftsykepleier/psykiatrisk sykepleier
  • Hospice og lindrende team som finnes ved sykehus og i kommuner
  • Kommunale pleie- og omsorgstilbud
  • Frivillige organisasjoner slik som Fransiskushjelpen i Oslo/Akershus
  • Brystkreftforeningens og Kreftforeningens lokale tilbud
  • Kommunale frivillighetssentraler
  • Jurist og sosionom

Rosa sløyfe og forskning

Siden oppstarten av Rosa sløyfe har det blitt gitt 465 millioner til forskning. Takket være et fantastisk engasjement under Rosa sløyfe-aksjonen i 2023, har det blitt gitt hele 32 millioner kroner til fire forskere som jakter nye løsninger for uhelbredelig brystkreft. Disse forskningsprosjektene gir håp for mange som virkelig trenger det. Les mer om prosjektene her

Det er viktig å huske at det foregår mye forskning over hele verden på metastatisk brystkreft. Det er stadig endringer i behandlingsforløp og det skjer fremgang på flere områder innenfor feltet. På grunn av pågående forskning og utvikling av nye behandlingsretningslinjer, er det viktig å være kildekritisk til ting man leser på nett og heller diskutere alternativer med din behandlende lege.

Tumorbiologi: Innen trippel negativ brystkreft forskes det i håp om å finne såkalte biomarkører slik at kreftcellene kan behandles direkte. Dermed er en immunterapi på vei til å behandle trippel negativ brystkreft som har biomarkøren PD-L1. Tumorbiologi – kort oppsummert: En kreft kan beskrives ut fra hvordan cellene ser ut og hvordan strukturen i knutenes vev (histologi) er. I dag er det mulig å beskrive og forstå en celles funksjon helt ned på DNA-nivå. På denne måten får du en bedre forståelse av de enkelte typene brystkreft (molekylærbiologi).

Oligometastatisk sykdom: I noen tilfeller av metastatisk brystkreft er det svært få metastaser. Forskning pågår for å prøve å behandle disse få metastasene for å kurere sykdommen. Diagnostikk og overvåking/kontroll av behandlingen. Forskere er interessert i hvordan man best kan sjekke om behandlingen av MBC virker. Målet er å finne den mest effektive behandlingen. Du kan for eksempel måle hvor effektiv en behandling er ved å utføre PET-skanninger og dynamiske MR-skanninger av hele kroppen. 

CDK4/6-hemmere: Det er ikke utviklet nye legemidler for behandling av metastatisk hormonsensitiv brystkreft på flere år. Nå er det funnet en ny gruppe stoffer, CDK4/6-hemmere, som har vist seg å utgjøre en stor forskjell. CDK4/6-hemmere hindrer enzymene CDK4 og CDK6 i å få kreftceller til å vokse. 
Immunterapi Immunterapi utnytter kroppens eget immunsystem for å bekjempe kreftceller. Behandlingen styrker immunforsvarets evne til å gjenkjenne og angripe kreftceller og svekker dermed kreftcellenes evne til å forsvare seg. 

Medlemskap i Brystkreftforeningen

Ingen skal behøve å være alene med sin brystkreft, særlig ikke ved kronisk brystkreft. Ved å være medlem i Brystkreftforeningen er det mange som kjenner på et felleskap og samhold med andre som lever med samme diagnose. Som medlem får man bla tilbud om å delta på medlemsmøter og ulike aktiviteter i sin lokalforening. Det arrangeres også nettverkssamlinger for medlemmer som lever med metastatisk sykdom. Her møter man folk fra hele landet og er en fin mulighet for å treffe andre som er i lignende situasjon. Som medlem i Brystkreftforeningen vil du også være med å støtte andre brystkreftberørte, og kjempe for bedre behandling og oppfølging. Din støtte gjør det mulig å forske videre på brystkreft slik at flere overlever med best mulig livskvalitet og lengst mulig. 


Bli medlem

Likepersonstjenesten

Brystkreftforeningens likepersonstjeneste handler om kontakt mellom mennesker som kan hjelpe og støtte hverandre på bakgrunn av sine erfaringer med brystkreft. Denne erfaringen kan være til hjelp for andre som opplever å få brystkreft tett på livet, enten som diagnostisert, pårørende eller som på grunn av arv har høy risiko for å få sykdommen. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet. Det finnes likepersoner som selv lever med kronisk brystkreft.

Kilder: Kreftregisteret, Kreftforeningen, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft: nbcg.no