Menn har et stort behov for å vite mer

- Mannfolk snakker ikke så mye om følelser, sykdommer og det å gå til legen. Mange menn tenker nok at dette gjelder ikke meg, rammer ikke meg. De er litt macho, forklarer Marius René Bentzon på telefon fra Askøy utenfor Bergen.

I bakgrunnen høres huiing og høye hvin. Småbarnsfaren har tatt seg tid til å snakke med Brystkreftforeningens medlemsblad, Athene, før kvelden kommer og de to sønnene skal legge seg.  

Marius fortsetter: - Vi menn kan få brystkreft. Vi kan også være bærere som kan gjøre barna og etterkommerne våre syke. Denne informasjonen er det veldig viktig å få ut - til så mange menn som mulig, understreker han. 

Setter spor
Marius er nylig blitt pappa til Henrik på 10 måneder da Athene snakker med ham i mars. Fra før har han og kona Marie sønnen Håvard på 4 år. Marius virker som en avslappet familiefar med orden på livet. Han jobber som rørlegger, er ung og frisk. Både Athenes journalist og utsendte fotograf får inntrykk av at Marius setter familien sin høyest av alt, at de alltid kommer først. Inntrykket blir forsterket når fotografen ser alle familiebildene som pryder veggene hjemme hos familien Bentzon. Marius på fanget til moren sin Kjerstin som døde av brystkreft da han var fire år gammel. Ett av bildene skiller seg ut og har fått en sentral plass i stua. Det er et bilde av Marius som liten på fanget til moren sin, Kjerstin. Begge smiler. Det er familien som har fått Marius til å engasjere seg ekstra for brystkreftsaken. Han var bare 4 år gammel da moren døde av brystkreft som 36-åring. 

Gentesten
Flere i Marius’ slekt har i etterkant fått påvist genmutasjon eller genfeil som kan gi brystkreft - også søsteren som må forebygge med operasjon. Marius var akkurat blitt pappa for første gang da søsteren oppfordret ham til å be om en gentest for å finne ut om også han hadde denne feilen. Svaret fra Haukeland Universitetssykehus i Bergen kom i postkassen cirka to uker senere. 

- Siden mor og mormor har vært syke synes jeg det var greit å få et svar. Jeg var ikke så bekymret da jeg tok testen, forteller Marius, og legger til: - Nå vet jeg at jeg har genfeilen. Hvis vi er tidlig ute kan vi forebygge.

Svaret på gentesten som Athene har fått tilgang til viser at Marius har en medfødt feil på genet BRCA1. Genfeilen øker risikoen for at Marius kan utvikle brystkreft. Det er også en risiko for at barna til Marius kan arve genfeilen av ham, selv om Marius er frisk hele livet. Genfeilen kan gå i arv fra generasjon til generasjon og kvinner med denne genfeilen har økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft. 

Besøker graven til farmor 
Selv om Marius nå vet at han har arvet genfeilen grubler eller bekymrer han seg ikke. Marius sier han har akseptert at familien ikke får svar på noe før sønnene er gamle nok til å be om en gentest.

- Jeg håper det har stoppet nå, men vi må vente og se. Det er ikke noe annet å gjøre. Kona tenker ikke så mye på det. Vi har jo fått to unger og har ikke latt frykten ta over denne delen av livet. Det kan jo være at genfeilen har stoppet opp i neste slektsledd. Det er ikke sikkert at sønnene mine har fått det, sier han ettertenksomt. 

Marius (29) er rørlegger, familiefar og engasjert i Brystkreftforeningen. Han brenner for at flere menn skal be om gentest hvis de har brystkreft i familien.
Når guttene er eldre og de finner et naturlig tidspunkt vil Marius og kona snakke med barna om genfeilen.

- De er for små nå og vil ikke skjønne det ennå. Men vi besøker ofte graven til min mor. Da sier jeg til guttene mine at vi skal besøke farmor på graven og legge ned blomster, forteller han. 

Ikke tabu 
Marius snakker med familien og de nærmeste vennene om genfeilen som kan gi brystkreft. Han har aldri opplevd som mann å ikke bli tatt på alvor når han snakker om menn og brystkreft med andre.

- Men det er ikke slik at jeg snakker om det til hvem som helst. Hvis det kommer naturlig så snakker jeg om det. Hvis jeg hører at noen snakker om slektninger med brystkreft så oppfordrer jeg dem til å be om en gentest, forteller han. 

Hvorfor er det viktig for deg å stå fram om dette i Athene?

- Det er ikke så veldig mye oppmerksomhet rundt menn og brystkreft. Det er dessverre et større antall kvinner som får brystkreft. Det er en veldig liten sjanse for at vi menn får det. Men jeg synes det er svært viktig at flere menn får kunnskap om- og vet at de kan ha genfeil som de kan videreføre til sine sønner og døtre. Det kan være mange mannfolk som er bærere uten å vite det, svarer han. 

Facebook-gruppe for menn 
For at menn med brystkreft og genfeil kan hjelpe hverandre og dele informasjon, har Brystkreftforeningen Haugaland tatt initiativ til å starte et eget samlingspunkt for menn. I 2019 ble det opprettet en lukket facebook-gruppe for menn og her er Marius med.

- Gruppen er i en startfase foreløpig. Vi ønsker at menn skal føle seg trygge med å søke og dele informasjon her. Mange menn er redde for å gå til lege, og de tenker at hvis de har vondt en plass så går det over. Vi menn blir anbefalt at vi sjekker og kjenner etter slik kvinner gjør med sine bryster. Men det er ikke lett å oppdage brystkreft på mannfolk, sier Marius. 

Stort behov for mer informasjon 
Facebook-gruppen ble i utgangspunktet startet for menn på Vestlandet. Men både Marius og andre i gruppa opplyser til Brystkreftforeningen at de ønsker kontakt med menn fra hele landet. Marius sier det er et stort behov for mer informasjon om menn og brystkreft. 

- Vi trenger brosjyrer om menn og brystkreft som vi kan lese på sykehuset og andre relevante steder, slik som på legevakt og under Rosa sløyfe-aksjonen, oppfordrer han.

Marius mener at også menn trenger likepersoner, det vil si menn som selv er brystkreftberørte og som er kurset til å være en samtalepartner for andre menn.

- Jeg har ikke snakket med andre menn i samme situasjon annet enn på Facebook. Jeg tror det er et behov for at menn kan være likepersoner for hverandre. Det er viktig at man kan møtes ansikt til ansikt, ta en kaffe og snakke om dette, sier Marius.