Nye behandlingsmuligheter gjør at flere overlever og lever lenger etter en kreftdiagnose. Det betyr at det også er flere som lever med seneffekter av kreftbehandlingen. 

I Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen – mot kreft er et av delmålene at de nasjonale handlingsprogrammene for kreft skal videreutvikles til å omfatte seneffekter. I den anledningen har Helsedirektoratet publisert en rapport med faglige råd og anbefalinger knyttet til seneffekter. 

- Det er økende kunnskap om at både kreftsykdom og behandling av denne fører til risiko for seneffekter. Helsedirektoratet ønsker å bidra til økt kunnskap og kompetanse om dette blant helsepersonell, slik at man kan bidra til bedre forebygging og behandling av seneffekter, sier divisjonsdirektør Johan G. Torgersen i Helsedirektoratet.

Tiltenkt både pasienter og behandlere

Seneffekter etter kreft kan defineres som en bivirkning eller komplikasjon til kreftsykdommen eller behandlingen som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling.

– Vi håper anbefalingene vil være til nytte for klinikere og andre som er i kontakt med kreftpasienter og pasienter som har vært gjennom kreftbehandling. Det er særlig viktig at fastleger, som skal følge opp pasienter som er skrevet ut av spesialisthelsetjenesten, er oppmerksomme på risikoen for seneffekter og at disse kan debutere lenge etter avsluttet behandling, sier Torgersen.

Seneffektene kan være både av somatisk, psykologisk eller sosial art, og kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på den enkelte pasienten. Ved behandling av enkelte kreftdiagnoser er det en kjent, forhøyet risiko for visse seneffekter.

Kurs og samtaler

I rapporten finnes det egne kapitler om blant annet seksualitet etter kreftbehandling, kognitive problemer og utmattelse/trøtthet. Til hvert av disse er det underkapitler om utredning og forslag til tiltak som kan bedre situasjonen. I noen tilfeller er også risikofaktoren for den aktuelle seneffekten nevnt.

Omtrent en tredjedel av brystkreftbehandlede opplever kronisk trøtthet. I rapporten nevnes seks tiltak for kreftbehandlede med kronisk tretthet. Blant disse er fysisk aktivitet, rehabiliteringstilbud og god informasjon til pasienten gjennom samtaler.

- Hos mange kreftoverlevere med kronisk fatigue finner man ingen entydig forklaring på plagene. Samtale rundt energiøkonomisering/mestring/tilpasning av aktivitet til energinivået, samt viktigheten av regelmessig døgnrytme, oppgis som en viktig del av dialogen med pasienter som opplever dette. 

Kryssord og sudoku mot kognitive problemer

Rapporten inneholder også faglig råd for tiltak i forbindelse med kognitive problemer. Eksempler på dette kan være utfordringer med hukommelse, konsentrasjon, planleggingsevne og det å finne og formulere riktige ord.

- Ingen medikamentell behandling har effekt på kognitive problemer, men det er holdepunkter for at kognitiv trening og fysisk aktivitet kan medføre bedring, heter det i rapporten.

Det oppfordres videre til at behandlere bør undersøke mulighetene for kognitiv trening hos nevrologer og geriatere.

- Om slike muligheter ikke finnes, kan pasienter oppfordres til å løse kryssord eller sudoku, spille Scrabble eller finne andre former for hjernetrim som spill med barn eller barnebarn, heter det i rapporten.

Rapporten i sin helhet, med alle foreslått tiltak etter områder, kan du lese her.