Funnene understreker behovet for god oppfølging av brystkreftopererte som får kirurgi og stråleterapi. Mens mye oppmerksomhet tradisjonelt har vært rettet mot lymfødem etter brystkreftbehandling, viser denne studien at mer oppmerksomhet bør bli viet til diagnose og behandling av nedsatt bevegelighet i arm/ skulderregionen.

Studien "Arm and shoulder problems in breast cancer survivors. Measurement and relationship to aspects of quality of life", er tittelen på doktoravhandlingen Nesvold har arbeidet med de siste årene. Inger-Lise Nesvold har lang erfaring som fysioterapeut og har jobbet på Radiumhospitalet i nesten 17 år, hvor hun har arbeidet med klinisk behandling for kreftpasienter.

Kan du si noe mer om hva du studerte?
Det var Seksjon for langtidsstudier etter behandling for kreft ved Radiumhospitalet Oslo Universitetssykehus som tok initiativ til studien. I 2004-05 ble 318 kvinner som var behandlet for brystkreft i tidsrommet 1998-2002 undersøkt av fysioterapeut, sykepleier og lege. Spørreskjemaer var også en del av kartleggingen. Jeg undersøkte hovedsakelig om kvinnene hadde lymfødem i armen, nedsatt bevegelighet i arm/skulder og smerter i dette området. Gjennomsnittlig ble de undersøkt fire år etter behandlingsstart. Alle hadde spredning til lymfeknuter i armhulen og hadde dermed fått omfattende behandling med fjerning av lymfeknuter i armhulen og stråleterapi til lokale lymfeknutestasjoner i brystregionen. Ca 80% hadde også fått homonbehandling/stråleterapi. Altså til sammen omfattende behandling.

Hva var de viktigste funnene?
For det første så vi på om det var forskjell i plager i arm/skulder hos de som hadde gjort brystbevarende eller fjernet hele brystet. Vi fant at det var signifikant færre med disse plagene blant de som hadde gjort brystbevarende. Det var en forskjell som jeg ikke var oppmerksom på fra før. Vi kontrollerte for eventuelle forskjeller i behandlingen i armhule, stråleterapi og stadium, men forskjellen besto. Andre studier har bekreftet våre funn, men studier hvor pasientene har selvrapportert om de har lymfødem i armen, har ikke vist forskjell i forekomst av lymfødem i de to kirurgigruppene.
En forklaring kan være at det å fjerne mye vev i brystveggen, som ved fjerning av hele brystet, kan gi mindre vev som lymfevæsken fra armen kan dreneres til. I klinikken så ser vi også at den behandlingsgruppen kanskje har større tendens til å få stramt og uelastisk vev i brystveggen på operert side.

Men vi så også at det var få kvinner som hadde store plagsomme lymfødem i armen. Det var det betydelig mer av tidligere. Dette viser at behandlingen, i hvertfall kirurgien og stråleterapien, har blitt mer skånsom med årene.

Når vi sammenlignet rapportert livskvalitet hos de med lymfødem og de med nedsatt bevegelighet i arm/skulder så fant vi overraskende nok, at den siste gruppen rapporterte dårligst livskvalitet. Men begge gruppene rapporterte nedsatt livskvalitet sammenlignet med de uten arm/skulderplager. Fokus har kanskje vært mye på lymfødem og med gode behandlingstilbud for denne gruppen. Sammenlignet med de fleste andre land har Norge et meget godt tilbud til de med lymfødem, også med gratis behandling. De med nedsatt bevegelighet har ikke det samme tilbudet, og plagen kan være vanskelig å behandle. Skulder er et komplisert ledd og involverer mange muskler og ledd.

Var det mange som hadde plager i arm og skulder?
I hele gruppen var det ca 16% som hadde lymfødem og vel 30% som hadde nedsatt bevegelighet ut fra den kliniske undersøkelsen. Men selvrapportert nedsatt bevegelighet var betydelig lavere med ca 20%. Vi tror at dette kan skyldes en tilvenning, altså at man venner seg til å fungere med redusert bevegelighet. Ca 30% rapporterte betydelig smerte i arm/skulder.

Jeg vil også nevne at vi hadde en oppfølgingsstudie tre år senere, altså ca syv år etter den kirurgiske behandlingen. Da så vi at andelen som hadde selvrapportert smerte, nedsatt bevegelighet og lymfødem var tilnærmet uforandret. Redusert livskvalitet var også lite forandret. Dette forteller oss at denne gruppen bør selekteres og få oppfølging etter avsluttet kreftbehandling.

Er det andre refleksjoner du gjør deg, etter å ha studert denne pasientgruppen?
Det er gledelig at kirurgien har gjort ytterligere fremskritt siden vår undersøkelse med innføring av vaktpostlymfeknute teknikken. Det betyr at alle uten spredning til armhulen slipper med et lite kirurgisk inngrep i armhulen som i liten grad medfører plager som de vi har studert. Men desto viktigere blir det å selektere og følge opp de gruppene som fortsatt får omfattende behandling. Ellers blir det viktig å ivareta de som får stivhet og smerter i ledd og muskler pga langvarig hormonbehandling.

Du har jo også i flere år, gjennom ACEM, hatt et samarbeid med FFB med å lede helgekurset "Helse og avspenning" 2 ganger i året for medlemmer av FFB. Hvilke erfaring har du med disse gruppene?
Det er en god del av deltagerne som sliter med kroppssmerter, søvnproblemer, stivhet og anspenthet i kroppen. Dette er det ofte vanskelig å behandle. Med yoga og kroppsmeditasjon som noen av hovedaktivitetene (jeg har selv vært yogalærer i over 30 år) på disse kursene ser vi at mange synes det er til god hjelp. Det skulle vært spennende å studere nærmere effektene av denne type intervensjoner. I USA og Canada er lignende intervensjoner vanlig for kreftpasienter både under og etter behandling.
Ellers må jeg si at jeg er imponert over FFBs arbeid, engasjement og tilbud til medlemmene. Jeg tror det er mange som ikke har fått med seg hvilke fordeler medlemskapet gir.

Artikkelen er tidligere publisert i Athene nr 3 2011