Besøk på Maggie-senteret i Edinburgh
Brystkreftforeningens styreleder Ellen Harris Utne har hatt møter med deler av styret for Maggie's Norge og andre som ønsker et slikt senter i Norge.
I etterkant bød det seg en anledning til å besøke det aller første av 20 som er bygget i Storbitania. Besøket i Edinburgh etterlater et solid inntrykk og oppfylte forventinger.
Av Ellen Harris Utne og Jon Høsøien (Foto)
Sist høst fikk jeg anledning til å besøke Maggie-senteret i Edinburgh. Ut fra det jeg hadde hørt på forhånd, både om Maggie-sentrene generelt og om dette skotske senteret, var jeg full av forventning; ville det leve opp til alle de gode omtalene?
Allerede vel innenfor dørene, der daglig leder Andrew Anderson tok i mot med varmt smil og åpne armer, kjente jeg noe av den varmen og nærheten som karakteriserer disse sentrene. Og slik han var mot meg, var han mot alle andre som kom, enten de var ansatte, besøkende, kreftoverlevere eller deres pårørende. Han var absolutt til stede hele tiden, håndhilste med gode velkomstord, alltid oppmerksom og hjelpsom. Og han fikk god hjelp av både ansatte og frivillige som hjelper til.
Kjøkkenbordet viktig
Alle besøkende kommer først inn i det store kjøkkenet med langbord der det alltid er plass til en til, til en prat over en kopp kaffe, eller te, eller få en avtale om en samtale med en av de ansatte i ett av de mange mindre møte- og samtalerommene i huset. Det er mange som har behov for en prat, og her kan de få det, enten med en likesinnet kreftoverelever, en psykolog eller fysioterapeut eller profesjonelle rådgivere innen kreftstøtteapparatet, ernæring og opptrening. Og alle er velkomne uten å måtte bestille noen time på forhånd, forteller Andrew.
-Det er mange barrierer når en skal finne frem i det offentlige hjelpeapparatet. Hit kan de komme og få hjelp til å få kontroll over livene sine igjen uten formaliteter, og det er mange som trenger slik hjelp, understreker han.
-Når du er i en situasjon der du trenger hjelp, er det viktig å ha noen som står klar til å hjelpe deg - uten å måtte finne frem til og ordne denne hjelpen selv. Mange kreftoverlevere sliter også med emosjonelle problemer. Her får de anledning til å vise følelser og få hjelp til å tolke og håndtere disse problemene. Her har vi profesjonelle folk innenfor de områdene som kreftoverlevere og/eller deres pårørende trenger mest bistand og veiledning til, sier Andrew. Han ser at det blir stadig flere kreftoverlevere og dermed stadig større behov for hjelp.
Brystkreftoperert Lorraine Nicholson (t.h.) er ofte på Maggie-senteret og kan fortelle Ellen Harris Utne hvor mye besøkene betyr for henne.
Nær sykehus
Alle sentrene har det til felles at de ligger i nærheten, men adskilt, fra sykehus. Han understreker at det er viktig for Maggie-sentrene at de og sykehusene støtter hverandre, og at de slik kan utfylle hverandre og hjelpe pasientene sammen. Maggie-sentrene er uavhengige og private foretak. De finansierer driften selv uten offentlige støtte.
Etter at det første Maggie-senteret ble åpnet nettopp her i Edinburgh i 1996, er det kommet stadig nye til, først og fremst i Storbritannia, men i mai 2019 åpner det et Maggie senter i Barcelona og det finnes helt til Hong Kong og Tokyo. I Norge er det planer om et slikt senter i Stavanger, noe Andrew håper vil bli gjennomført. Han er ikke i tvil om at det også her i landet er behov for et slikt hjelpeapparat i tillegg til dem som allerede finnes, men som ikke har de samme tilbudene.
Stadig økende besøk og bruk har ført til at Maggie-senteret i Endinburgh nå bygges ut.
Økt besøk
Mens vi har sittet med Andrew, er det kommet stadig flere folk til. For å prate seg i mellom, eller få snakke med noen av de ansatte rundt omkring i separate rom. I gjennomsnitt er det 120 besøkende innom i løpet av en dag. Dette tallet øker stadig, såpass mye at de nå holder på å bygge ut for å ta imot enda flere. Selv om det er flest kreftoverlevere, viser tallene at rundt 40 prosent er pårørende. Det er også et bevis på at Maggie-sentrene har et tilbud som er helt enestående.
Så ja, da jeg forlot Andrew og hans senter, var det med oppfylte forventninger.
Hvert Maggie-senter er unikt og senteret i Edinburgh er tildelt en utmerkelse fra Royal Institute of British Architects.
Alle Maggie-sentrene driftes uten offentlige midler og alle monner drar for videre drift.