Når brystkreft blir en uhelbredelig sykdom

Av: Anniken B. Gunleiksrud, CoreTrek

- Vi vet at cirka 3,5 prosent av de 3 500 kvinnene som får påvist brystkreft for første gang allerede har en metastatisk sykdom på diagnosetidspunktet. Det vil altså si 123 kvinner i året. Men de fleste av de som blir diagnostisert med metastatisk sykdom, har tidligere vært operert for brystkreft, sier overlege ved Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen, Hans Petter Eikesdal.

Deretter har det gått noen måneder eller år før kvinnene får tilbakefall.

- Det er denne gruppen av pasienter det ikke finnes noen eksakt statistikk på i dag. Basert på det vi faktisk har av statistikk antar jeg at det årlig dreier seg om omtrent 600 kvinner som får diagnosen metastatisk brystkreft i Norge, sier Eikesdal. 

Gjennomsnittlig overlevelse for pasienter med metastatisk brystkreft er 1,5 til 4 år, avhengig av hvilken type brystkreft som er påvist. Men mange kan leve lenger enn dette dersom de får riktig behandling.

Bedre persontilpasset behandling er fremtiden

Behandlingsbehovene kan være svært ulike, og det er viktig at hver enkelt pasient får et mest mulig personlig tilpasset behandlingsopplegg. Eikesdal er en av dem som har jobbet målrettet for å kunne gi dette til dem som rammes av brystkreft.

– Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandling ulikt. Derfor må hver brystkreftpasient behandles ulikt.

Eikesdal er også klar på at det fortsatt trengs mer kunnskap og forskning for å kunne kurere enda flere for brystkreft.  Per i dag finnes det ikke helbredende behandling for metastatisk brystkreft, men forskning har gitt betydelige fremskritt de siste årene og det kommer stadig nye, mer målrettede behandlingsmetoder.

- Her til lands er vi som regel sent ute når det gjelder å ta i bruk nye kreftmedisiner, dette på grunn av tidkrevende prosesser med Beslutningsforum. Samtidig er disse prosessene viktige for å presse legemiddelfirmaene til å sette ned prisene på kreftmedisinene de selger.  Norge har tatt i bruk de fleste nye kreftmedisiner som er utviklet for behandling av brystkreft. Det er ett viktig unntak og det er PARP-hemmerne olaparib og talazoparib som er effektive medikamenter til bruk ved metastatisk brystkreft for dem med BRCA-mutert sykdom (red: arvelig brystkreft), sier Eikesdal.

Danmark vurderer å følge Norges modell

I Norge sammenligner vi oss naturligvis med våre naboland i Skandinavia. Vi ser for eksempel at Danmark er tidligere ute med å tilby nye medisiner til behandling av brystkreft. Eikesdal har fått signaler om at denne trenden kan snu.

- Jeg kjenner ikke det danske systemet inngående, men har hørt at de der har større frihet til å ta i bruk nye medisiner. Her kan legene selv, uten å vurdere kostnad-nytte, si ja eller nei til nye medisiner. Jeg har også hørt at danske myndigheter ønsker å få til et system mer likt det norske, sier han, og legger til:

– Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient slik at vi unngår unyttig behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden.

Mer enn behandling av metastaser

Behandlingen av metastatisk brystkreft handler også om mer enn behandling av selve metastasene. Den medikamentelle behandlingen kan i seg selv ha bivirkninger som krever egen oppfølging. Det kan eksempelvis være medikamenter for å styrke skjelettet eller for å redusere smerter og kvalme, eller det kan være fysikalsk trening hos fysioterapeut.

Det å ikke se målstreken i sykdomsforløpet er en knalltøff påkjenning. Ofte er det behov for å snakke med en sosionom eller psykolog både for pasienten selv og de pårørende. I tillegg kan det være behov for hjelp og tiltak i forhold til de praktiske konsekvensene av sykdommen. Dette kan for eksempel være råd om økonomi eller rettighetsspørsmål.