Brystkreft og håp i sterk kunstutstilling
Gunnhild Lunda Borgen er en av kvinnene som i en nyåpnet multimedial kunstutstilling forteller sin brystkrefthistorie og setter ord på hva som gir henne håp. – Jeg håper utstillingen viser menneskene bak sykdommen, sier hun.
- Kunstutstillingen er avsluttet i Oslo, men er fremdeles tilgjengelig på nettsiden www.powerofhope.no
Multimediautstillingen «DREAMBOX – the Power of Hope» åpnet for publikum i Rådhussalen torsdag ettermiddag. Utstillingen gir historien til ti kvinner diagnostisert med brystkreft, som forteller om håpet og hvor de tar kreftene fra i en alvorlig sykdomssituasjonen.
Billedkunstner Annette Martens står bak utstillingen, som består av en portrettserie, kvinnenes personlige symbolgjenstander for håp og lydopptak fra intervjuer hvor deltagernes deler historier og tanker.
Kvinnene i utstillingen er fra hele landet og var i alderen 38-50 år på intervjutidspunktet. De har alle forskjellige brystkreftdiagnoser, både med og uten spredning, hvorav de fleste er under medisinsk behandling, heter det i prosjektomtalen.
Blant kvinnene som deler sin historie, er Gunnhild Lunda Borgen. Hun var til stede under åpningen av utstillingen torsdag ettermiddag.
–Jeg synes utstillingen har blitt kjempefin, men også veldig sterk. Jeg klarte nesten ikke å høre på lydopptaket av meg selv, og det er flere av de andre jeg ikke har klart å høre på. Det er ikke det at jeg kjenner de andre så godt, men det har blitt et samhold gjennom prosjektet, sier Lunda Borgen.
- Bor du ikke i Oslo? Kunstutstillingen er også tilgjengelig på nett
Hun fikk vite om kunstprosjektet kort tid etter at hun ble diagnostisert med brystkreft med spredning.
– Jeg ønsket å delta på noe som handlet om kreften, men som ikke var for eksponert. For meg er det lettere å få det ut enn å gå å gnage på det alene. Dette prosjektet var en måte å få det ut på, uten å måtte gjøre så mye selv, sier hun.
Hun synes håp er en god og sterk tematikk for utstillingen.
–Jeg lever med håpet. For meg er det ikke noen annen måte å leve. Jeg har et lite barn, og kan ikke legge meg ned for å dø. Jeg må være til stede, og jeg må håpe at det kommer noe som holder meg i live lenge, sier hun.
I forbindelse med prosjektet ble deltagerne utfordret til å finne et materialisert symbol for hva som gir dem håp. For Lunda Borgen ble symbolet noe tilknyttet datteren.
– Uten datteren min og mannen min, så tror jeg kanskje at jeg hadde valgt å avstå fra behandling og reist jorda rundt, og sagt at det var det. Da ble det naturlig for meg at hun var håpet. Jeg ville ikke eksponere henne, så da ble symbolet på håp en kjole som hun skulle vokse inn i, sier ettbarnsmoren, og forteller med at stort smil at datteren allerede har hatt på seg kjolen flere ganger.
– Hva håper du denne utstilling gir andre?
– Jeg synes det er viktig at folk forstår at alt håp ikke er ute tross en kreftsykdom. Vi fortsetter livene våre, og jeg synes det er fint å se menneskene bak sykdommen. Vi er ikke kreftpasienter, vi er først og fremst mennesker.
Kunstutstillingen kan sees i Rådhusgalleriet i Oslo frem til 27. oktober eller på nettsiden powerofhope.no