Forskere vil utvikle immunterapi som kan hjelpe pasienter med metastatisk brystkreft

Tekst: Marit Aaby Vebenstad
Foto: OUS og D koi/Unsplash

– Vi jobber med å utvikle immunterapi som kan hjelpe pasienter med metastatisk brystkreft. Dette er en pasientgruppe som har et stort behov for bedre behandling, sier Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og professor ved OsloMet.

Forskningsprosjektet er et av prosjektene som har fått midler av Rosa sløyfe til brystkreftforskning, og har blitt tildelt fem millioner kroner i støtte.

BLI MEDLEM

Overlege Kyte og hans forskningsteam gjennomfører nå to kliniske studier på pasienter med trippel-negativ brystkreft. I studiene ALICE og ICON undersøker de om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Dette er en pasientgruppe som ellers har begrenset med behandlingsmuligheter.

– Dette er pasienter som har et stort behov for bedre behandling, og våre studier ser på den utprøvende behandlingen. ALICE-studien, som ble publisert i Nature Medicine i desember i fjor, viser lovende resultater.

Les mer: Stort gjennombrudd i norsk brystkreftforskning

Utfordring med immunterapi

Kyte forteller at utfordringen med immunterapi er at det i utgangspunktet bare passer for noen få pasienter, og at det ikke finnes noen gode markører for å vite hvem det gjelder.

– Det vi gjør med studiene er to ting. Det ene er å finne nye måter å bruke immunterapi på slik at det får effekt på flere pasienter. Det andre er å finne markører så vi kan gi pasienter en mer persontilpasset behandling.

I begge studiene har forskerne sett at immunterapi hjelper en del av pasientene.

– Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi, opplyser han.

Det vi fant som var spennende i ALICE, er at kombinasjonen med immunstimulerende cellegift hjelper pasienter som fra før ikke har noe effekt av immunterapi

Det forskerteamet nå jobber videre med er å finne ut hvem immunterapien hjelper for og hvordan de skal velge ut de riktige pasientene.

– Det andre er å finne ut hva slags persontilpassede angrepspunkter vi kan bruke på pasienter som ikke har hatt effekt til nå, eller der medisinen har hatt effekt en stund, men så sluttet å virke. I slike tilfeller må vi finne et nytt angrepspunkt.

Les også: Forsker på brystkreft og overvekt

Vil utvikle nye behandlingsformer

Både ALICE og ICON-studiene rekrutterer pasienter fra hele landet. De fleste som deltar er norske statsborgere, men også pasienter fra Danmark og Belgia er med. I Norge er sykehusene i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim involvert i studiene.

– Det er ingen aldersgrense, så alle pasienter over 18 år kan være med, forteller forskeren.

Med pengene Kyte og hans team får fra Rosa sløyfe, vil de undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene både før, under og etter behandling. Målet er å utvikle biomarkører som kan forutsi hvem som responderer på hvilken behandling.

– Vi har samlet blodprøver, immuncelleprøver og avføringsprøver og skal analyse det. Bakteriene i tarmen kan nemlig være biomarkører for effekt av immunterapi. Vi er også godt i gang med gensekvensering av alle disse svulstene.

Nye former for immunterapi

Den immunstimulerende cellegiften virker godt på mange i pasientgruppen, og forskerne vil ta med seg denne erfaringen videre.

– Behandlingen virker veldig godt på en del, men så er det noen som ikke har effekt i det hele tatt. Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger. Så det vi nå skal gjøre videre er å se hvilke pasienter som har effekt av behandlingen.

Vi ønsker nå å finne markører for hvem behandlingen ikke virker på. Alternativet er jo kun cellegift, og det er ikke kurerbart. I tillegg har det mye bivirkninger.

Forskerne vil bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen.

– Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen. Vi er glade for at vi har fått økonomisk støtte for å gjøre denne typen studier på pasientene. De neste par årene kommer vi til å gjøre nye undersøkelser, og vi kommer til å bruke tid på å analysere resultatene. Vi kommer til å bruke resultatene til flere ting, til både å designe nye studier og for å jobbe med nye angrepspunkter. Her handler det om persontilpasset behandling. Først skal vi identifisere svulsten, deretter angripe den.