Av: Vegard Styve Loftesnes
Publisert i Athene 2 2012

I en ny studie slår norske og amerikanske forskere fast at mellom 1000 og 1900 kvinner kan ha fått unødvendig kreftdiagnose og behandling etter mammografiscreening i Norge. Denne studien, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Annals of Internal Medicine, er utført av brystkreftforskere fra Rikshospitalet og Harvard i USA og føyer seg inn i rekken av studier med kritisk brodd til Mammografiprogrammet.

- Media fremstiller dette som om kvinnene har blitt behandlet for kreft de ikke har, og kaller det feilbehandling, sier Damtjernhaug.
Hun viser til artikler med overskrifter som "1900 fikk feil kreftdiagnose" og "Mener 800 feilbehandles for kreft årlig".
- Dette gir en bekymringsfull feil fremstilling. Det er nemlig ikke snakk om feilbehandling eller feildiagnostikk. Disse kvinnene har fått påvist brystkreft i prøver tatt fra brystet etter at mammografi har vist forandringer, og de er dermed ikke feilbehandlet eller feildiagnostisert. Derimot handler dette om overdiagnostikk og overbehandling, noe som er et problem i alle screeningprogram, sier hun.

For å finne alvorlig sykdom hos noen få, og redde liv i noen av disse tilfellene, må man i alle screeningprogram undersøke mange friske. Finner man forandringer i brystkjertelvevet, og senere undersøkelser påviser kreftceller, er utredning og behandling nødvendig. Brystkreft er en samlebetegnelse for en rekke ondartede forandringer med forskjellig vekstmåte og veksthastighet. Ofte er det svært vanskelig å forutse vekstmønster. Det er nettopp dette som er kjernen i problemstillingen.

- Hovedspørsmålet er: har kreftsvulsten potensial til å utvikle seg slik at den tar livet av kvinnen? Kan man ikke svare sikkert nei på dette, må svulsten behandles som om den var livstruende. Slik er det i dag. Og så kan man si at man overbehandler de kreftsvulstene som ikke er livstruende. Ja, men vi vet altså ikke hvilke svulster dette gjelder, derfor må alle behandles, sier Damtjernhaug, som også er overlege og spesialist i brystkreftkirurgi.

På denne måten kan man finne kreftsvulster ved screening som ikke ville gitt kvinnen symptomer i hennes levetid, fordi svulsten vokser langsomt eller fordi kvinnen dør av annen årsak før svulsten har gitt symptomer.

- Dette kalles overdiagnostikk – til forskjell fra feildiagnostikk – og er en ulempe ved mammografiscreening. Spørsmålet er hvor stor denne ulempen er i forhold til fordelene ved å oppdage svulsten tidlig, sier Damtjernhaug.

Det norske Mammografiprogrammet har hatt som målsetning å redusere brystkreftdødelighet med 30 %. Kreftregisteret oppgir på sine nettsider at dødeligheten er redusert med 20-25 % blant kvinner som inviteres til mammografiscreening, og 35 % for de som møter. Det er imidlertid blitt publisert artikler de senere årene hvor forskere mener å kunne vise at tallene for redusert dødelighet ikke er like positive som de Kreftregisteret opererer med. For eksempel hevdes det i den omtalte artikkelen fra Annals of Internal Medicine at kun 47 kvinner er blitt reddet fra å dø av brystkreft i løpet av ti år med mammografiscreening i Norge.

Ulike fagmiljøer har havnet i til dels opphetede diskusjoner om metodikken i de ulike studiene. Spørsmål om hvordan studiene er utført og hvor lang tid kvinnene har vært fulgt fører til uenighet om størrelsen på dødelighetsreduksjonen som følge av screeningen.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet er Norges forskningsråd i gang med en evaluering av mammografiprogrammet. Evalueringen skal se på både effekten av screeningen på dødelighet som følge av brystkreft, den faglige kvaliteten på programmet og nytten for samfunnet. Professor Roar Johnsen er leder for styringsgruppen for evalueringen, som etter planen skulle vært ferdigstilt i 2011, men har blitt forsinket.
- Det er syv prosjekter som er gitt støtte. Ett av disse handler om kvinners erfaringer og opplevelser med ulike scenarier i programmet og er ikke avhengig av tilgang til individuelle data fra screeningsprogrammet. Der er rapporten snart ferdigstilt. De seks andre er i ferd med å få de første datautleveringene. I løpet av våren eller sommeren bør alle seks ha fått sine datafiler, og da håper vi at vi kan rapportere ferdig i løpet av våren 2013, sier Johnsen.
Hvordan skal kvinner forholde seg i en situasjon med såpass mye forvirring?
- Her må jeg vise til hva våre helsemyndigheter har bestemt. Vi har et screeningsprogram av brystkreft for kvinner mellom 50 og 69 år. Alle disse får tilbud og hver enkelt må ta stilling til tilbudet ut fra den informasjonen de får eller har tilgang til, sier Johnsen.

Brystkreftforeningen imøteser evalueringen, men er samtidig tindrende klar på at gevinstene av massescreening oppveier mulige manglende eller negative effekter. Foreningen mener at redusert dødelighet er meget viktig og ser at dilemmaet i forhold til overdiagnostikk er vanskelig, men viser også til at bedret livskvalitet som resultat av mindre omfattende behandling og etterbehandling også er viktig.
- Mammografiprogrammet bidrar til at brystkreft blir oppdaget på et tidligere tidspunkt enn det ville blitt uten rutinemessig mammografi. Tidlig diagnose bidrar til økt overlevelse. Tidlig diagnose betyr også at kvinnen vil gjennomgå mindre omfattende behandling, ofte brystbevarende kirurgi og mer skånsom medisinsk etterbehandling. Dette betyr svært mye for den enkelte kvinnes livskvalitet og er kostnadsbesparende for samfunnet. Mindre omfattende behandling gir kortere sykemeldinger og færre arbeidsuføre, sier Bryskreftforeningens leder Tone Holsbøe.

Dagens mammografiscreening er i tråd med blant annet anbefalinger fra WHO, den europeiske brystkreftforganisasjonen Europa Donna og er praksis i de fleste andre europeiske land.

Mammografi:
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.
Screening er systematiske undersøkelser for en bestemt sykdom i en befolkningsgruppe.
Gjennom mammografiscreening inviteres kvinner regelmessig til røntgenundersøkelse av brystene.
Det såkalte Mammografiprogrammet er det er det offentlige tilbudet til kvinner i alderen 50-69 år om mammografi annethvert år.
Målsettingen for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant kvinnene som inviteres.
Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år.
Stortinget vedtok i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det. Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.
I følge Kreftregisteret var oppmøtet på landsbasis 75 prosent i siste fullførte screeningrunde.
Mammografiprogrammet er under evaluering i regi av Norges forskningsråd. Resultatene av evalueringen skal foreligge våren 2013.