Fortsatt nytte av brystkreftscreening
Den siste tiden har det igjen vært mange oppslag i media om at effekten/nytten av mammografiscreening ikke er så stor som tidligere antatt eller ønsket. Enkelte hevder også at screeningen gjør mer skade enn nytte. Kritikken går gjerne på at mange kvinner får "unødvendig" behandling. Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte mener fortsatt at kvinner bør møte til mammografi!
En misoppfatning man fort kan få gjennom å lese de siste ukers mediedekning, er at friske kvinner får behandling mot brystkreft. Det er viktig å presisere at så ikke er tilfelle. Overdiagnostisering og overbehandling innebærer at det oppdages brystkreft i tidlig stadium, som man ikke sikkert vet hvordan vil utvikle seg videre. Det hender at slike svulster utvikler seg så sakte at det ikke blir et problem for kvinnen i hennes levetid, men det kan man ikke vite sikkert. Derfor, for sikkerhets skyld, behandler man disse kvinnene. Inntil vi kan skille disse langsomtvoksende, ikkespredende svulstene fra de som vokser raskt og sprer seg, er det derfor nødvendig å behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Hvem vil ta sjansen på ikke å behandle en kvinne med brystkreft i tidlig stadium? Ville du som kvinne, tatt sjansen på å ikke la deg behandle?
Vi vet også at det i hovedsak er sammenheng mellom svulstens størrelse og prognose, og tidlig diagnose bidrar derfor til økt overlevelse. Blant dem som oppdager brystkreft i et tidlig stadium er 95 prosent i live etter 5 år. Tidlig diagnose betyr også at kvinnen vil gjennomgå mindre omfattende behandling, ofte brystbevarende kirurgi og mer skånsom medisinsk etterbehandling. Dette betyr svært mye for den enkelte kvinnes livskvalitet og er kostnadsbesparende for samfunnet.
Omfanget av overbehandling diskuteres altså blant fagpersoner. Det er flere studier som gir grunnlag for å anta at overdiagnostiseringen er mye mindre enn det forskere som Zahl og Mæhlen hevder. Vi kan derfor ikke se at overbehandlingen er så omfattende at man bør avslutte mammografiscreeningen. Dagens mammografiscreening er i tråd med blant annet anbefalinger fra WHO og praksis i de fleste andre europeiske land.
Mammografiprogrammet i Norge er i ferd med å evalueres i regi av Norges forskningsråd (evalueringen er dessverre forsinket). Kreftforeningen og FFB ser fram til hva denne evalueringen vil vise, både når det gjelder reduksjon i dødelighet, samfunnsmessige kostnadsvurderinger og hvordan kvinnen opplever deltakelse i Mammografiprogrammet.
Masseundersøkelse/screening er alltid en avveining mellom fordeler og ulemper. Kreftforeningen og FFB er fortsatt av den oppfatning at gevinstene oppveier mulige manglende eller negative effekter av screeningen. Enn så lenge er dette den beste metoden vi har.
Skrevet av spesialrådgiver i Kreftforeningen, Sidsel Sandvik.