– Målet er å finne ut hvilken av de to operasjonsmetodene som gir best resultat. Først og fremst for kvinnene, men også ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Så langt viser pilotstudien at BRAVA-metoden gir god resultater, sier plastikkirurg Anadi Begic, som leder studien.

Begic legger til at DIEP-metoden vil være et trygt valg uansett hva BRAVA-studien kommer til å konkludere med.

– Begge operasjonsmetodene kan ut fra norske og internasjonale erfaringer vise til gode resultater for de kvinnene som ønsker nytt bryst basert på eget vev, understreker den erfarne plastikkirurgen.

Behov for mer kunnskap
Enkelt forklart går BRAVA-metoden ut på at man bruker «sugekopp» og fettvev fra kvinnens egen kropp til å bygge nytt bryst. «Sugekoppen drar gradvis vevet ut, og legger til rette for transplantasjon av store mengder fettvev i hudens underlag», beskrives det på sykehusets hjemmesider. Dette skiller seg fra DIEP-metoden, som lenge har vært betraktet som gullstandarden for slike operasjoner, hvor man henter en fri lapp fra magen for å lage brystet.

– BRAVA-metoden benyttes internasjonalt, og det er bred faglig enighet om at metoden er god. Nå begynner vi også å få grundig erfaring med operasjonsteknikken ved Sykehuset Telemark. Grunnen til at metoden ikke er brukt ved flere sykehus her til lands er at den er ny, og mange venter på resultater fra min studie, sier han.

Dette bekrefter Kim Alexander Tønseth, avdelingsleder ved Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er gjort lite studier på BRAVA-metoden, og det er nok årsaken til at metoden ikke er tatt i bruk ved flere sykehus. Det er mulig dette blir mer standardisert prosedyre når man har fått langtidsresultater, sier han.

– Den største fordelen med BRAVA og fett-transplantasjon sammenliknet mot rekonstruksjon med eget vev (fra mage) er at det selvsagt er en mye mindre omfattende kirurgisk prosedyre, mindre liggetid og mindre farer for alvorlige komplikasjoner. Ulempen er at man må være tålmodig og bruke BRAVA-utstyret over lang tid og gjennomgå flere mindre påfyllinger av fett-vev. Ulempen kan nok også være at man ikke alltid ville kunne oppnå den størrelsen man skulle ønske, sier Tønseth.

Trenger studiedeltagere
Begic ved Sykehuset Telemark forteller at BRAVA-metoden har gitt gode resultater for de fem kvinnene som ble operert i pilotstudien.

– Erfaringene viser at kvinnene får et naturlig bryst som oppleves som en naturlig del av kroppen. Utfordringen er at vi må få henvist flere kvinner som vil være med i studien. Det er avgjørende for å avklare hvilken av de to operasjonsmetodene som gir de beste resultatene først og fremst for kvinnene, men også ut fra samfunnsøkonomi, understreker Begic.

BRAVA-studien har siden forsommeren 2015 operert 15 pasienter, men det trengs ytterligere 45 for at forskningen skal gi svar på hvilken av de to metodene som gir best resultater for kvinnene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

brava

Før og etter-bilder av en av kvinnene som har fått rekonstruksjon med BRAVA-metoden. - Så langt viser pilotstudien at BRAVA-metoden gir god resultater, sier plastikkirurg Anadi Begic, men legger til at det trengs flere deltagere i studien før den kan gi sikre resultater. (Foto: Sykehuset Telemark)

Krevende
– Forelden ved BRAVA-metoden er at kvinnene kan reise tidligere hjem fra sykehuset, og sykemeldingsperioden er også kortere. Samtidig er metoden relativt tidkrevende, og det krever en del av pasientene i forbindelse med operasjonene, sier Begic.

Det kan en av kvinnene som har deltatt i studien bekrefte. Vestfoldskvinnen, som ønsker ikke å stå frem med navn, erfarte at BRAVA-metoden krevde mye egeninnsats. Hun beskriver at det innimellom var «kjempeslitsomt» i prosessen som tok et års tid.

– Skal du få nytt bryst med BRAVA-metoden, må du være klar over at det krever stor egeninnsats over lang tid. Det tapper deg for energi når det står på, og jeg ble ofte veldig sliten. Du skal bruke brystpumpen åtte til 12 timer hver dag i tre uker før hver operasjon, der kirurgene henter fettvev fra mageregionen som pumpes inn i brystet, sier hun.

– Verdt innsatsen
Kvinnen var gjennom fire operasjoner. En av dem innebar fjerning av overflødig hud fra magen og brystreduksjon i det friske brystet for å få brystene mest mulig like. Det fulgte også litt smerter med i dagene etter operasjonene.

Kvinnen i 50-årene understreker at hun likevel er glad hun fikk muligheten til å prøve BRAVA-metoden gjennom forskningsstudien. Vestfoldskvinnen ønsket ikke en stor brystrekonstruksjonsoperasjon og heller ikke brystimplantat. Derfor ble hun glad for å bli spurt om få være med i pilotstudien.

– Tross alt dette, må jeg bare si at det har vært verdt det. Jeg synes det er deilig å slippe brystprotese. Brystet jeg har nå, har en naturlig form og et utseende som jeg er fornøyd med. For meg har det vært bra å slippe en stor brystrekonstruksjon som er et mye større inngrep. Jeg har kunnet være på jobb det meste av tiden. Det har vært nok med korte sykemeldinger før og etter hver operasjon.