Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Foto: Privat

- Da jeg opprettet kontoen, kjente jeg ingen på min egen alder som hadde fått brystkreft, sier 42-åringen til Brystkreftforeningen.

Ann Iren ønsket å informere andre om hvordan det er å ha kreft. Selv om alle får individuell behandling, ønsket hun å formidle til både pårørende og andre i samme situasjon. Hva er det som skjer? Hvordan er det å bli operert og få strålebehandling. Og tiden etterpå.

- Dagene er ikke det samme. Man klarer ikke det samme som før. Hvis du har en vond dag, er trøtt og har vondt i hodet, er det viktig å ikke grave seg ned i tankene. Ikke syns for mye synd på deg selv, oppfordrer hun.

Målet hennes har vært å ta en dag av gangen. Både de gode og dårlige dagene.

- Ta de gode dagene en dag av gangen også, og nyt dem! Spar energien på de gode dagene, så du har mer å gå på til de dagene som ikke er så gode. De dagene det verker og du har smerter og er trøtt. Ikke gi opp! Det kan snu, sier Ann Iren.

Hun har også funnet ut at det er lurt å hente frem noe du kan være takknemlig for hver dag når du våkner.

- Det er alltid noe du kan være takknemlig for. Det er viktig å holde fast på det når man er i en krise.

Positive reaksjoner

Hva slags reaksjoner har du fått?

- Jeg har bare fått positive reaksjoner. Folk som har fått kreft etterpå, har takket meg for det jeg har lagt ut og sagt at det har hjulpet. Pårørende har takket og sendt meldinger, og er rørt til tårer fordi de kjenner seg sånn igjen. Det betyr mye for meg!

Ann Iren startet Instagramkontoen fordi hun ville utgjøre en forskjell for andre og være en hjelpende person.

- Jeg gikk en runde med meg selv. Skulle jeg gjøre dette? Ville det brenne meg ut hvis jeg fikk mange henvendelser som var vanskelige å besvare? Men det har bare vært positivt. Jeg har fått kontakt med andre som har vært gjennom det samme. Jeg har fått så mye tilbake, så det har hjulpet meg selv, også. Det ble mer enn jeg hadde trodd og har faktisk styrket meg.

Informerte alle hun kjente

Da Ann Iren fikk diagnosen, brukte hun de to første dagene på å informere alle hun kjente. Hun ønsket å være den som informerte og ga rett informasjon og dermed unngå rykter.

- Folk kan lese på kontoen min om hvordan det går, og jeg trenger ikke å snakke om kreften hele tiden. Jeg kan heller henvise til den åpne kontoen, og så er jeg mer fri til å slippe å snakke om kreften når jeg trenger en pause, forteller hun.

Har du noen gang angret på at du har delt så mye på @brystkrefticovidtid?

- Jeg har aldri angret. Hvis jeg har en dårlig dag og har mye vondt, lar jeg heller være å legge ut hvis det tapper meg for krefter. Jeg trenger ikke legge ut noe hver dag og tar en pause fra Instagram hvis jeg trenger det. Jeg eier min egen historie, og legger bare ut det jeg synes er greit. Jeg er ærlig, samtidig som jeg prøver å forklare det på en enkel måte.

Kan du anbefale andre å være åpne?

- Hvis det er naturlig for deg. Alle er jo forskjellige. For meg har det vært rett, siden jeg er en åpen person. Det er lettere å være åpen for å slippe ryktene, folk kan snakke om ting som ikke stemmer.

- Vi heier på hverandre

En annen gevinst ved å være åpen, har vært fellesskapet på Instagram.

- Alle som har vært gjennom det samme, backer hverandre opp på Instagram. Vi heier på hverandre og det tapper meg ikke for energi. Du får en annen info av andre, vi lærer av andre og forstår på et høyere nivå enn ved å bare google oss frem til informasjonen. Du kan stille spørsmål direkte. Grunnen til at jeg valgte Instagram var at jeg er visuell, det er mer oversiktlig og de som vil, kan følge meg. På Facebook har man mindre kontroll over hvor mye som kommer opp i feeden til andre, sier Ann Iren.

Hun avklarte med barna at hun kunne åpne kontoen og være et ansikt utad.

Vi har fått tillatelse til å dele noen av bildene og innleggene her. Du kan følge henne og lese mer på @brystkrefticovidtid

Ann Iren har fått en brystkreftdiagnose.

«13 januar fikk jeg beskjeden: «Du har brystkreft» Dette hadde jeg egentlig gått og kjent på lenge at jeg trodde det var, men det ble et sjokk å få beskjed uansett. Jeg trodde jeg hørte feil, drømte eller misforstod, men det gjorde jeg ikke. Det tøffeste var å fortelle dette til familien og barna mine.

Jeg er utrolig takknemlig for alle meldinger jeg har fått! Folk som er positive og er glad for at jeg er så åpen. Jeg kjenner for min egen del at det er en styrke å være åpen om dette.»

Ann Iren er åpen om brystkreften.

«Denne puten fikk jeg på sykehuset da jeg fikk dato for operasjon. For meg symboliserer den omsorg. Den er hjemmelaget. Puten er ikke bare et hjerte, men den er til å ha mellom armen og brystet etter operasjon, for å lette på smerter. Den har vært en trofast venn for meg etter operasjonen og jeg er utrolig takknemlig for at det er frivillige der ute som har laget den til oss som gjennomgår dette.»

Ann Iren er åpen om brystkreften.

«Etter to fantastiske dager på tur, sier kroppen at den trenger hvile. Da er det ikke annet å gjøre enn å høre etter og gi den det den trenger for å restituere seg.

Livet mitt hadde ikke vært det samme uten hund. Han er med meg i både opp og nedturer. Han er kanskje liten, men han har et stort hjerte av gull! Han er den som kan pushe meg til å komme meg ut, når jeg trenger det. Han er også den som passer på meg når jeg trenger hvile og tar gladelig en powernap sammen med meg på sofaen.»

Ann Iren er åpen om brystkreften.

«I dag sitter jeg på terrassen og prøver å samle krefter, mens jeg nyter en god kopp kaffe og varmen fra solen. Om 3 uker skal jeg på kontroll på sykehuset. Når jeg tenker på det, får jeg klump i magen. Så jeg prøver å være her og nå og ta en dag om gangen.
Hva er vel ikke bedre da enn sol og god kaffe.»

Ann Iren er åpen om brystkreften.

«Da jeg fikk kreft, hadde jeg aldri trodd at dagene skulle være så forskjellige etter behandling.
Jeg trenger enda mye hvile.
I går fikk jeg mulighet til å gjøre noe jeg elsker, nemlig klatre.
Jeg drev med dette for mange år siden. Det er ingen idrett jeg liker bedre, som både gir en enorm mestringsfølelse og trener hele kroppen. Det var en fantastisk følelse å klare å komme helt til toppen av et 30 meter høyt fjell med 5’er rute, når det i tillegg var glatt pga. regn.
Det var ubeskrivelig deilig å nå toppen!

Jeg måtte samle krefter både før og etterpå. Men for en opplevelse og mestringsfølelse å klare dette på en god dag! Det var verdt all hvilen jeg trengte.

Jeg følte meg så levende!
Dette vil jeg huske resten av livet!
»

Se flere bilder og poster på Instagram, @brystkrefticovidtid