Lær å leve med endringer etter kreft på Montebellosenteret

Håpet er at alle kursdeltakerne opplever oppholdet som vel anvendt tid. – Fornøyde deltakere kommer gjerne tilbake, og da er det også større sjanse for at de forteller andre om tilbudet vårt, sier Maria Munsters.

Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Foto: Erik Thallaug/Fotofolk

– De som kommer hit har skjønt at livet ikke er som før og at de trenger hjelp til å mestre livet etter kreftsykdom, sier Maria Munsters, markedsansvarlig ved Montebellosenteret.

Hun elsker jobben sin, og synes det beste ved jobben er å se sluttresultatet.

– Det er så flott å se at de som kommer har en bra opplevelse og føler at de er bedre rustet når de drar hjem. Det er også fantastisk å kunne gjøre en innsats i disse omgivelsene. Jeg jobber med et flott team som brenner for det samme som meg, sier Maria, med et stort smil.

Bli medlem

Staben er liten og alle har samme mål, om de jobber med renhold, service, mat eller faglig oppfølging:

– De skal gi deltakerne en god opplevelse hele uka. Det ligger i veggene, forklarer hun.

Det henger mye kunst på veggene på Mesnali, og mosaikken i bassenget og kunsten på veggene her er det grunnleggeren Jan Vincents Johannessen som har skapt. Beate Heide tar seg en svømmetur.

Hvem kan dra til Montebellosenteret?

Det kommer deltakere fra hele landet, og det hender at menn som har eller har hatt brystkreft også kommer.

– Hvis det kun er noen få unge kreftrammede som har søkt på det kurs, ringer vi og sjekker om det er greit for de, eller om de vil flytte søknaden til et seinere kurs, forteller Maria.

Når du søker om et opphold på Montebellosenteret, skal du fylle ut et søknadsskjema. Du søker direkte, via en lenke på hjemmesiden (Se mer info i faktaboks).

Et av spørsmålene du skal svare på er: Hva ønsker du å oppnå?

– Vi spør om dette for å finne ut hvor skoen trykker. Det hender ofte at vi ringer søkeren for å avklare forventninger, forklarer Maria.

Hun understreker at det er viktig å være forberedt på hva du kan forvente av et

opphold. Det er ikke alle som er like flinke til å fylle ut skjema, og de fleste har blitt ringt til i forkant, eller har ringt selv.

– Hvor lang tid tar det fra man får en diagnose til man kommer hit?

– Det er ulikt. Hos mange er det kort tid siden de avsluttet behandling. Det dukker ofte opp mange spørsmål i etterkant av behandlingen, og et kriteria vi har, er at det er greit å være ferdig med primærbehandlingen, sier hun.

Hva skjer nå?

Kreftpasientene har gått gjennom en krise og opplever ofte usikkerhet og grubling. Pakkeforløpet sørger for at man tas vare på underveis i behandlingsløpet, men hva skjer etterpå?

– Hva skjer nå, spør mange seg. Du er ferdigbehandlet, men ikke frisk. Pasientene mobiliserer krefter i behandlingstiden, men så kommer sjokket. Tilværelsen kan være preget av redsel, usikkerhet og angst. De spør seg: Hva kan jeg gjøre? Hva er greit, og hva bør jeg unngå? Kan jeg for eksempel fortsatt trene like mye som før? forteller Maria.

Fagleder Jane McCarthy har blant annet bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut. Hun og kursleder Veronica Mellison har varierte og spennende dager på Montebellosenteret. 

Det å få tips og veiledning er nyttig i denne fasen når du skal ta fatt på den nye tilværelsen. Mange har for eksempel mistet appetitten og trenger råd om kosthold. Maria erfarer at en del kreftpasienter tror at de ikke er syke nok for å søke seg til Montebellosenteret.

– Den eneste grunnen du trenger for å søke, er at du har hatt en kreftsykdom. Det er lurt å møte andre som er i samme situasjon. Da slipper du å føle deg alene, understreker Maria.

Før avreise kan det føles litt skummelt å være her på kurs en hel uke, men deltakerne erfarer at det er godt å være sammen med andre over tid.

– Kurslederne har stort fokus på å gi trygghet i starten. Du får tid til å bli kjent med området og møte de andre. Plutselig treffer du noen som forstår. De andre vet hva du snakker om. Lettelsen er stor for mange og ekstremt betydningsfull. Vi har hørt at flere knytter kontakter som varer livet ut, forteller hun.

Tid til ettertanke

Et annet viktig aspekt ved oppholdet er å få tid til å gå i seg selv. Livet har endret seg, og ved å finne roen kan deltakerne se om det finnes andre måter å nærme seg livet på.

– For mange som kommer hit har livet forandret seg ganske brått, og de har fått en del utfordringer de ikke var forberedt på. På et kursopphold skjer det mye mer enn kunnskapsformidling og tilrettelagte gruppesamtaler. Deltakere sier selv at de kommer i en «Montebello-boble». Den mellommenneskelige kontakten er for de fleste gull verdt, understreker Maria engasjert.

Hovedmålet i alle kursene er å lære å leve med endringer som følge av kreft.

– De som kommer hit har skjønt at livet ikke er som før og at de trenger hjelp til å få et bra liv. Et liv som er bra, men annerledes, forteller hun.

Du kan delta på flere kurs, og hvis du har vært på et diagnose-kurs, kan du søke deg videre på et tema-kurs.

Lettelse å møte andre pårørende

Grunnleggeren av Montebellosenteret, Jan Vincents Johannessen, hadde en visjon som ikke begrenset seg til å hjelpe de som har gått gjennom en kreftbehandling, men han var også opptatt av å hjelpe de som står nærmest. Kreft rammer ikke bare den enkelte eller et organ i kroppen til den syke.

–  Pårørende får mange bekymringer og nye roller de nødvendigvis ikke har bedt om. Det kan for eksempel være oppfølging av familieaktiviteter, kosthold, husarbeid og håndtering av komplisert økonomi, forklarer Maria.

Alexander Nielsen og Trond Marius Øvstetun ble med kjærestene sine på rehabiliteringsopphold på Montebellosenteret. De oppfordrer andre pårørende om å bli med på kurs.

På diagnoserelaterte kurs deltar pårørende og de kreftrammede i grupper hver for seg.

– I samtalegruppene, uten kreftrammede til stede, kan de være mer åpne om seg selv og sine tanker og følelser. De føler støtte fra hverandre, og kjenner en lettelse når de hører at andre har det på samme måte. Mange pårørende har hatt det ekstra tøft under pandemien, da de ikke fikk være med inn til legetimer eller følge pasienten til behandling, forklarer Maria.

Hun oppfordrer alle som har mulighet til å søke sammen med en nær pårørende. Det kan for eksempel være samlivspartneren din, bestekompisen eller den personen som står deg nær i hverdagen.

– Det er godt for pårørende å bli litt tryggere i rollen sin. De blir også slitne, og det er faktisk mange som får fatigue, sier hun.

Hva trenger du mer kunnskap om?

Temakursene er skreddersydd etter behov og basert på felles interesser.  Da kan tema for eksempel handle om hvordan du finner riktig balanse mellom kosthold og fysisk aktivitet. De tilbyr også kurs om oppmerksomt nærvær, der du lærer å være til stede her og nå.  Et annet tema er kognitiv terapi. Forskning viser at det å lære å tenke litt annerledes, kan hjelpe hvis du sliter med fatigue.

– Vi har et temakurs som heter Tankens kraft, og det er en innføring i hvordan du kan håndtere bekymringer og grubling. Du lærer for eksempel at du ikke skal bruke mye energi på ting du ikke kan gjøre noe med. Aksept er viktig i forbindelse med fatigue, men fatigue er veldig sammensatt og vi har ikke noe eget kurs for de som har fatigue, forteller Maria.

– Hvor ofte kan man komme hit?

– Det er Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) som godkjenner, og de godkjenner to ukers opphold hvert år, med mulighet til 3-4 ukers opphold. Du kan altså få godkjent minst to ukers kurs i året, sier hun.

En del av de som kommer på diagnoserelatert kurs, føler at de får den hjelpen de trenger og at de er bedre rustet. De kommer ikke tilbake. Andre har behov for å returnere av mange ulike grunner.