Leserinnlegg: Håp til jul
Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk, ville jeg ha sagt: Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt!
Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem. Her er Herman (t.v) og Gustav.
Tekst: Iselin Kjellevik
Foto: Privat
Julen 2020 ble en annerledes jul. Jeg var inne i de første rundene med cellegift og var slått ut av dette. Du blir kvalm, slapp og rar, og du kjenner at det er gift i kroppen. Det ble en jul med turer til og fra Radiumhospitalet, og en jul med mye bekymring for at barna ikke skulle sitte igjen med fine juleminner. Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet, se på julebyen, kjøpe julegaver – ja, alt det som hører julen til.
Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha energi til å bake kakemenn, lage pepperkakehus, pynte juletreet.
Heldigvis hadde tanker og bekymringer rundt det å være 
syk og ikke skulle overleve kreften roet seg på denne tiden, takket være det fantastiske helseteamet jeg hadde rundt meg. Behandlingsplan A fungerte, jeg responderte bra på cellegiften og jeg skulle bli frisk. På den tiden var barna våre tre og fem år gamle. Hadde det ikke vært for dem, så tror jeg ikke at jeg hadde funnet styrke til å fungere. Men de ga meg energi, og vi gjorde mange koselige ting sammen den julen. Noen ganger ble det nok litt for mye, og når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk. Men akkurat der og da var det viktig for meg å kunne følte at jeg hadde gjort alt for at barna skulle sitte igjen med gode minner.
Når jeg ser tilbake, burde nok jeg roet meg ned noen hakk og tillatt meg selv å være syk.
Gutta mine gjorde situasjonen håndterbar
De små guttene mine var nok den beste knaggen jeg kunne hatt for
å få perspektiv på situasjonen. Mange av de jeg ble kjent med på sykehuset som hadde brystkreft, var eldre enn meg og hadde voksne barn som hadde flyttet ut. De kunne slappe av og sove så mye de ville, og de uttrykte medfølelse med meg som hadde småbarn og en hektisk hverdag. Jeg tror ikke jeg hadde taklet alt som skjedde så bra, hadde det ikke vært for barna mine. De trengte mammaen sin – og jeg trengte dem.
Hverdagslige ting som å stå opp på natta med minstemann, matpakker som skulle smøres, våte parkdresser som skulle vaskes og eventyr som skulle fortelles på sengekanten: Alt dette var med på å gjøre en ellers uvirkelig situasjon mer håndterbar. Livet kunne ikke stoppe opp, og hverdagene ble noe av det fineste vi hadde.
Litt mascara hjalp
Barna mine husker ikke så mye fra perioden da jeg var syk, heldigvis, men de glemmer nok aldri at jeg mistet håret. Det var vanskelig for dem å se mammaen sin sånn, de synes det var rart og litt ekkelt. Og jeg forstår det godt, jeg likte ikke selv det jeg så i speilet. Jeg hadde omtrent alltid noe på hodet for å beskytte meg s
elv – og ikke minst beskytte andre fra å se sykdommen.
Jeg fant et produkt (fra billigkjedene Normal, Clas Ohlson, Nille) som skulle vise seg å bli min bestevenn. Det var rett og slett en håndkleturban som tar et sekund å få på seg, og det ser ganske bra ut. I allefall syntes jeg det da. Alt som gjør at man føler seg litt bedre er det bare å omfavne!
For meg var det viktig å stå opp og stelle meg litt hver dag. Det var selvfølgelig dager da jeg ikke orket det, men jeg følte meg bare så mye bedre når jeg fikk på litt mascara (før vippene falt av, vel og merke) og litt farge i ansiktet. Det er overfladiske ting, men det betyr ikke at de ikke er verdt noe. Det er stikk motsatt – det er viktig å stelle godt med seg selv i en sånn situasjon. Hvorfor skal du ikke gjøre ting som gjør at du føler deg bedre?
Nå er det en ny jul, og jeg kommer til å ta det mer med ro enn noen gang. Jeg orker ikke stresse. Hvis jeg kunne gitt meg selv noen råd den julen jeg var syk skulle det vært:
- Tillat deg selv å være syk
- Ikke press deg selv så hardt
- Lytt til kroppen og gjør ting som gjør deg godt
- Tenk deg om før du sier ja til noe- det gjør ingenting om du går glipp av en julegrantenning
- Ta imot hjelp fra andre
- Slapp av når du kan
- Viktigst av alt: vær snill med deg selv
Julehilsen fra Iselin Kjellevik (41), med et ønske om å gi håp til jul.