- Jeg er kjempenervøs! Men selvfølgelig gleder jeg meg også. Det er spesielt når du er blant dine egne, sier Linda Persen.

I Rosa sløyfe-måneden oktober skal Persen, også kjent under navnet "Lucky Linda", ut på norgesturné med sin egenskrevne forestilling "Jeg feirer livet! Kunsten å leve med kreft."

- Forestillingen handler kort fortalt om å feire livet tross utfordringer, og hvordan vi møter dem. Utgangspunktet er mitt liv med kreft. Forestillingen tar for seg døden og mørke deler av sykdommen, men essensen er at livet skal feires, hver dag. Jeg håper de som ser forestilling vil sitte igjen med innspill og nye tanker til sitt eget liv, sier hun.

- Gjenkjennelig for alle
Forestillingen er støttet av Brystkreftforeningen og finansiert med midler fra ExtraStiftelsen. Turneen skjer dessuten i samarbeid med mange av Brystkreftforeningens lokalforeninger. Tross sterke koblinger til brystkreftmiljøet, mener hovedpersonen selv at forestillingen også passer dem som ikke er kreftberørt.

- Alle har utfordringer. Selv om jeg forteller min historie og livet med kreft, kan folk kjenne seg igjen i mange av tankene. Vi har alle noe vi kan gjøre for å bli bedre til å leve et godt liv, sier hun, og fortsetter:

- Vi sitter og venter på livet. Noen venter på å bli pensjonister for å leve livet. Da kan det allerede være for sent. En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi ikke det.

Informerer gjennom latter
Døden er likevel et av temaene Persen er innom i sin forestilling.

- Da jeg kom dit i skriveprosessen, stoppet det litt opp. Jeg gruet meg til å gå inn i det. Så dro jeg på en toukersferie i Portugal, hvor jeg møtte en 84 år gammel hotelleier. Da løsnet det. Jeg blir inspirert av å møte andre som har levd et rikt liv, og fant ut at jeg ikke er så opptatt av døden, sier hun med et smil.

For det veksler fort mellom alvor og smil når ordene triller ut av Persen, slik det også gjør hos publikum når finnmarkingen står på scenen.

- Forestillingen er til tider mørk og brutal, men har humor og ironi. Jeg tror på å bruke humor som virkemiddel for læring. Vi kan sovne av viktig informasjon som presenteres på en kjedelig måte. Her blir det litt snikopplæring gjennom humor, sier hun.

Kreativ prosess
I arbeidet med forestillingen har Persen hatt med seg en sparringspartner for ideutvikling, en produsent for skrivehjelp og en regissør for å iscenesette manus. På veien har hun også hatt flere andre inspirasjonskilder.

- Jeg har vært på skrivekurs på Montebellosenteret, og i juli var jeg i et kvinnefengsel. Det siste var mest for å se hvordan regissøren jobbet, for hun hadde et prosjekt der. Men jeg var altså tre dager i fengsel. Alt for kunsten! konkluderer hun.

Artikkelen er hentet fra Athene 3/15, nyeste utgave av Brystkreftoreningens medlemsblad. Ønsker du å lese mer fra medlemsbladet? Meld deg inn i Brystkreftforeningen her