Forsker og onkolog Kristin Valborg Reinertsen vil ha harde tall på bordet og forsker nå mer på temaet.

Kristin Valborg Reinertsen er blant Norges ledende eksperter på seneffekter etter brystkreftbehandling. Hun er spesielt opptatt av hvordan brystkreftrammede blir møtt i arbeidslivet.

-Jeg møter mange pasienter som uttrykker at det er vanskelig å jobbe som før på grunn av seneffekter. De er mer slitne, husker dårlig, og kan ha konsentrasjonsvansker. Men vi vet for lite og vi mangler tall på hvor mange som faktisk sliter i arbeidslivet etter brystkreft.  Jeg håper min  forskning gir resultater som øker forståelsen for de utfordringene brystkreftpasienter møter i arbeidslivet. 

 Merbelastninger 
Selv uten harde tall og fakta sitter Reinertsen med et klart inntrykk av at mange sliter i møte med arbeidslivet.  

-Jeg håper å finne tall og fakta som kan gjøre veien tilbake til arbeidslivet og arbeidslivet enklere. Får kreftrammede kvinner lavere inntekt, økt risiko for uførhet, tidligere pensjonsalder? Tidligere studier har vist at brystkreftbehandlede kvinner har økt risiko for arbeidsledighet og lavere inntekt enn jevngamle kvinner uten kreft, og at de har høyere risiko for uføretrygd. Dette er studier gjort av kvinner behandlet for brystkreft for flere år siden, ofte med en annen behandling enn i dag. Vi vet derfor ikke sikkert hvordan dagens behandling påvirker dette. Men faren for lavere inntekt og uførhet gir en klar merbelastning og ekstra utfordringer for de rammede, understeker hun. 

Forske på arbeidsliv og seneffekter 
Hun har fått tildelt 5,5 milllioner kroner i forskningsmidler fra Rosa sløyfe. Forskningsprosjektets ene del vil rette seg mot de som ble brystkreftrammet i 2011 og 2012. I samarbeid med Kreftregisteret planlegges det å sende spørreskjema til disse der spørsmålene dreier seg blant annet om seneffekter, oppfølging av fastlege, arbeidslivserfaringer og arbeidsevne, gjerne sett i sammenheng med behandlingsintensitet.  

 - Vi er opptatt av overgangen fra sykdoms- og behandlingssituasjon til arbeidslivet. Mange forteller at de gjenopptar arbeidet for tidlig, og at de senere får seg en kraftig smell som følge av dette. Kanskje forskningen gir resultater som gjør at man kan snakke om en annerledes gradering av dagens sykemeldingsordning slik at den kunne bli strekt over lenger tid. Mange går over på arbeidsavklaringspenger, hvilket utgjør et ganske kraftig fall i inntekt. Andre uføretrygdes, noe som også innebærer dårligere økonomi. Kan hende man hadde tjent på ordninger der man bruker lenger tid på retretten, sier hun. 

Dialog med arbeidgiver 
For mange oppleves det som en utfordring at samfunnet forventer at de brystkreftrammede fortest mulig skal være tilbake der de var før sykdommen. 

-Det går klart bedre for dem som opplever støtte og forståelse på arbeidsplassen. Derfor mener jeg det er viktig med grundig informasjon til arbeidsgivere om hvordan det er å være en brystkreftoverlever, sier Reinertsen. Derfor har hun også noen tommelfingerregler hun forsøker å innprente hos sine pasienter. 

-Hold kontakt med arbeidsplassen!  Der har den syke det største ansvaret selv, fordi terskelen for å komme tilbake kan bli fryktelig høy hvis man ikke holder kontakten. Dernest er det godt å holde en åpen dialog med arbeidsgiver og gjerne kolleger. Alle vil ikke det, men dette er viktig hvis arbeidsgiver skal ha en mulighet til å tilpasse og tilrettelegge jobben for den syke eller den som har vært syk. 

Fleksibilitet 
Generelt mener hun at den syke må holde på tanken om at man skal tilbake i jobb. 

-Det er viktig å understeke at de brystkreftrammede er motiverte for å jobbe. Det vil være til hjelp å bare vite at arbeidsgiver har tid til å lytte og dernest utøve fleksibilitet i forhold til den ansattes situasjon. Det er tungt å tenke «de vil ikke ha meg her».   Derfor håper hun at forskningen også kan gi resultater som inviterer samfunnet til mer fleksible løsninger. 
-For mange brystkreftrammede oppleves dagens offentlige sykelønnsordning som for rigid, spesielt for dem med den lengste behandlingstiden.  Det er riktignok viktig å understeke at det ikke er noe automatikk i at man får problemer med arbeidslivet etter brystkreft. Det går helst bra med de fleste. 

Stå i jobb! 
Uten å ha tallmateriale å vise til, har hun et klart inntrykk av at det er kronisk trøtthet som skaper de største utfordringene i forhold til arbeidslivet. 

-Dette kan komme over tid, men vi vet ikke nok om det er ytterligere påvirkninger som utløser dette. Generelt kan man jo si at summen av livsbelastninger blir større etter brystkreft, og da er det ikke så greit å bare si at du skal jobbe fullt.  Mitt råd er å lytte til egen kropp og ikke strekke strikken for langt. Men stå i jobb om du kan! Det gir selvtillit, sosiale kontakter og økt livskvalitet generelt.  
 

Kort om forskningsprosjektet 
Man vet ikke nok om sammenhengen mellom seneffekter, arbeidssituasjon og arbeidsevne hos brystkreftoverlevere, og ikke om fastlegens betydning for hvordan de takler seneffekter og arbeidsevnen sin. Forskningsprosjektets ene del vil rette seg mot de som ble brystkreftrammet i 2011 og 2012. I den andre delen av forskningsprosjektet vil OPTIMA studien inkludere kvinner med hormonfølsom, HER2 negativ brystkreft, hovedsakelig med spredning til lymfeknuter i armhulen. Disse vil enten få dagens standard behandling med både cellegift og antihormoner, eller behandling basert på resultat av Prosigna- gentest der de med høy risiko for tilbakefall vil få både cellegift og antihormoner, mens de med lav risiko kun vil få antihormoner. I prosjektet vil man studere sammenhengen mellom seneffekter, arbeidssituasjon og arbeidsevne hos brystkreftoverlevere, og fastlegens betydning i dette, om de som kun får antihormoner i OPTIMA, får mindre seneffekter og derved klarer seg bedre i arbeidslivet enn de som også får kjemoterapi.  Håpet er at man med kunnskap fra dette prosjektet kan bidra til bedret oppfølging og tiltak for å bedre brystkreftoverleveres arbeidssituasjon.