Skal forske på persontilpasset behandling

Foto: Steffen Aaland

Koronapandemien påvirket ikke fjorårets Rosa sløyfe-aksjon på en negavit måte, tvert imot! Det ble samlet inn et rekordstort beløp. Til tross for at mange vanlige Rosa sløyfe-aktiviteter måtte avlyses, og Rosa sløyfe-løpet måtte gjennomføres digitalt, påvirket ikke dette innsamlings- og givergleden i 2020. Hele 26,7 millioner kroner deles ut til livsviktig forskning på bryskreft.

Støtte til persontilpasset behandling

Fjorårets tema for Rosa sløyfe-aksjonen var persontilpasset brystkreftbehandling. Det er fire forskere som i dag får støtte til sine prosjekter, som alle har som mål å gjøre fremtidens brystkreftbehandling mer skånsom og treffsikker.

– Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som fungerer hos noen, kan ha liten effekt hos andre. Mer forskning på persontilpasset behandling gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Jo mer presis behandling, dess flere vil overleve og slippe senskader etter behandling, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen om hvorfor akkurat dette temaet er så viktig.

Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til forskning.

– Vi er utrolig takknemlige for den viktige jobben disse fire forskerne gjør for alle som er rammet av brystkreft. Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen deres i fremtiden, sier Andreas Bjørnstad til Kreftforeningen.  

Disse prosjektene får støtte:

1. Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons».

– Kreft er en genetisk sykdom, men hva betyr egentlig det? Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid ved ytre påvirkning. I dette prosjektet vil vi studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen vår er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons. Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Vi vil også prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament, forteller Kristensen til Kreftforeningen. 

2. Stian Knappskog, professor ved Universitetet i Bergen, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Immunrelaterte mekanismer ved anti-HER2-behandling».

– Vi forsker på en undergruppe av brystkreft, de 20-25 prosentene som er HER2-positive. De siste 15 årene har disse pasientene fått anti-HER2-behandling som har gitt dem en mye bedre prognose, men det er fortsatt en del pasienter som ikke har effekt av behandlingen. Hvorfor er det slik? Vår hypotese er at immunforsvaret til pasienten spiller en rolle sammen med spesielle genendringer i kreftcellene. Vi vil kartlegge hele genmaterialet i både friske celler og kreftceller til pasientene for å finne ut hva det er som gjør at noen har så god effekt av anti-HER2-behandling, mens andre har mindre god effekt. Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for å få gjort disse analysene. Vi håper det vil kunne endre vår forståelse av anti-HER2-behandling og bidra til å forbedre persontilpasset behandling i fremtiden, forteller Knappskog til Kreftforeningen.

3. Hans Petter Eikesdal, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetetssykehus, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Persontilpasset behandling basert på genanalyser av hormonfølsom brystkreft».  

– I dag får en stor del av pasienter med store brystkreftsvulster cellegift enten før eller etter operasjon for å bli friske. Samtidig sliter mange pasienter med senskader etter cellegiftbehandling, og det er derfor et klart behov for å redusere cellegiftbruken dersom det er mulig. Det vi har sett i forskningen vår så langt, er at to tredeler av de som har en hormonfølsom brystkreft, har svært god effekt av hormonblokkerende behandling og ikke trenger cellegift for å skrumpe kreftsvulsten før operasjon. Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil vi gjøre avanserte genanalyser for å i enda større grad peke ut hvilke pasienter som trenger cellegift og hvilke som ikke trenger det. For den enkelte vil det bety mindre bivirkninger og mindre plager med senskader i etterkant av behandlingen, forteller Eikesdal, til Kreftforeningen.

4. Gunhild Mari Mælandsmo, professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsleder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, får 2,7 millioner kroner til prosjektet «Behandlingsresistent brystkreft – hva kan vi tilby?»

– Hva kan vi tilby kreftpasienter som er, eller som utvikler, motstandsdyktighet mot behandling? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål for de fleste kreftleger. Vi vet at kreftceller har en iboende evne til å endre seg ut ifra hva som er fordelaktig for kreftsvulsten. De kan også tiltrekke seg immuncellene våre, slik at de får et slags «skall» av beskyttelse. I dette prosjektet vil vi ta prøver i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Hos alle dem som ikke responderer på behandlingen, vil vi lete etter nøkkelinformasjon som kan gi oss en tanke om signaler som hindrer pasienten fra å respondere. Håpet er at denne kunnskapen gjør at vi kan finne en behandling for behandlingsresistente brystkreftpasienter, forteller Mælandsmo til Kreftforeningen.