Hvordan kan du få tilbake et sunt og godt sexliv?

Tekst: Aron Willems, lege, Quintet/Oslo Met
Illustrasjonsfoto: Sharon Mc Cutcheon/Unsplash

1. Hormonelle endringer og seksualitet

Når du behandles for brystkreft, kan du miste din naturlige østrogen- og testosteronproduksjon. Dette kan gi plager som tørre/såre slimhinner, tidlig overgangsalder og nedsatt lyst.

Mange kvinner med slike plager tar østrogentilskudd lokalt eller systemisk, men hos brystkreftpasienter har vi for lite forskning til å vite om dette øker risikoen for tilbakefall. Derfor anbefales ikke østrogen til brystkreftpasienter. Det gjøres likevel unntak, og du kan snakke med din kreftlege om for eksempel lokalbehandling av østrogen kan være aktuelt.

Nedsatt lyst

Lyst er et sammensatt fenomen, og for de fleste vil lavere nivåer av kjønnshormoner også påvirke lysten negativt. Både østrogen og testosteron er viktig for lysten. Testosteronbehandling har ofte god effekt på lysten hos kvinner, men anbefales ikke hos brystkreftpasienter. Dette er både fordi testosteronet kan omdannes til østrogen i kroppen, og fordi det finnes testosteronsensitive brystkrefttyper. Det mangler også forskning på testosteronbehandling hos brystkreftpasienter.

Det er mange som sliter med nedsatt lyst etter gjennomgått kreftbehandling, selv om hormonnivåene ikke er påvirket. Fatigue (utmattelse), endret selvbilde, endret kommunikasjon med partner eller andre faktorer kan påvirke lysten.

Sliter du med kronisk trøtthet etter brystkreft?

Bli medlem

Mange vil også kjenne seg igjen i at det finnes ulike typer lyst: Den spontane lysten, som kommer nesten uavhengig av kontekst, og den «sekundære lysten», som er mer stemnings- og kontekstavhengig, og gjerne kommer etter for eksempel en god massasje, et kyss eller på en fin ferie.

Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner. For eksempel kan det handle om kroppslig velvære, kvalitetstid med partner, ønske om å tilfredsstille partner, avspenning, nytelse og så videre.

Når nedsatt lyst er en utfordring, er det også viktig å være motivert til å finne lysten. Vi snakker om «lysten til å finne lysten». Da kan det være viktig å reflektere over hvorfor man savner lysten og hva den tilførte deg og eventuelt partner.

Tørre/såre slimhinner og smerter ved samleie

Ved østrogenmangel kan slimhinnene i vagina bli tynnere, tørrere og skjøre. Dette medfører gjerne smerter ved samleie, kløe og ubehag.

Dersom man ikke kan behandles med hormoner, er det ofte god hjelp i lokale fuktighetsgivende midler som glidemiddel og for eksempel Replens. Glidemiddel under samleie eller ved bruk av dildo er et enkelt, men viktig grep for å hindre smerter under samleie. Det finnes flere typer glidemidler. De vannbaserte kan brukes sammen med kondomer, hjelpemidler og sexleketøy, mens oljebaserte eller silikonbaserte glidemidler ikke bør brukes sammen med disse.

En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner. Vibratorer øker blodgjennomstrømmingen i slimhinnene og bidrar dermed til økt sensitivitet og lubrikasjon (fuktighet som utskilles i skjeden under seksuell opphisselse). Vibratorer dekkes kostnadsfritt gjennom egen NAV-ordning.

En vibrator for å stimulere erogene soner kan være nyttig for å tilnærme seg seksualiteten på en leken måte enten alene eller med partner.

Tidlig overgangsalder

Tidlig overgangsalder medfører de samme plagene som vanlig overgangsalder med hetetokter, nattesvette og endringer i stemningsleie. Disse plagene er svært individuelle. Heldigvis finnes det en del tiltak du kan gjøre, slik som fysisk aktivitet, røykeslutt og vektreduksjon dersom du er overvektig. Noen har også effekt av en type antidepressiva kalt SSRI, men disse har gjerne plagsomme bivirkninger og kan i tillegg påvirke effekten av tamoxifen, som brukes i behandling av brystkreft.

2. Fatigue

Fatigue er svært vanlig etter kreftbehandling. Andre betegnelser på denne seneffekten er kronisk trøtthet eller utmattelse. Fatigue er på mange måter en usynlig seneffekt, som har stor innvirkning på livskvaliteten. For mange er trøttheten også ledsaget av konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, tiltaksløshet og beslutningsvegring. Selv ting du tidligere likte, kan bli vanskelige å gjøre fordi du mangler energi. Som regel ønsker du å gjenoppta samme funksjonsnivå som før du ble syk, og det kan ta lang tid å anerkjenne at du må senke kravene til hverdagen for å ha god livskvalitet. Det finnes mange gode råd på Kreftforeningens nettsider om ulike tiltak som kan hjelpe ved fatigue,  www.kreftforeningen.no/om-kreft/senskader-voksne/fatigue-utmattelse/.

Seksualitet blir ofte sett på som et overskuddsprosjekt i forbindelse med fatigue. Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på. Kanskje du kan utsette å rydde i klesskapet, å invitere venner til middag eller vaske badet til fordel for litt intimitet alene eller sammen med partner? En god sammenlikning kan være økonomi: Du har fått litt strammere «energibudsjett» og blir nødt til å velge hva du skal bruke energien din på. Husk også at god seksualitet kan være en kilde til sårt tiltrengt energi og påfyll!

Når du er utmattet blir det viktig å prioritere hardere hva du bruker energien på. Dersom seksualiteten er viktig for deg, må du vurdere hvilke andre ting du skal skyve på.

3. Endret selvbilde/kroppsbilde

Kroppen endrer seg av kreftbehandling, enten det er subtilt som tørrere hud og tynnere hår, eller mer åpenbart som for eksempel fjerning av bryster. Dette oppleves gjerne mer dramatisk når du er ung, men uansett alder vil slike endringer påvirke hvordan du opplever deg selv, din kropp og ikke minst hvor tiltrekkende du føler deg. Det er gjerne slik at du ikke visste hvor viktig det fyldige håret eller brystene var for selvfølelsen før du mistet det. Mange blir usikre på seg selv når de merker at kroppen har endret seg. Da er det viktig med en åpen dialog med partner og bekreftelse. Du må på mange måter jobbe inn en ny selvfølelse og identitet i ny kropp.

4. Kommunikasjon

Dessverre opplever mange at de er dårlig forberedt på hvordan seksuallivet kan påvirkes av brystkreftbehandling. Det fører gjerne til negative opplevelser de første gangene de prøver å være intime igjen etter at behandlingen har begynt å påvirke kroppen. Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.

Støtt oss

For mange av oss er seksuallivet vårt ikke noe vi har et bevisst forhold til, og det er gjerne første gang vi blir utfordret til å reflektere over egen og partners seksualitet. Ikke alle opplever dette som negativt. Mange forteller at de har bedre seksualliv enn noen gang selv om kroppen ikke fungerer som den gjorde før, nettopp fordi de er blitt utfordret til å utforske egen og partners seksualitet.

Kjærlighetsspråk

Gary Chapman har skrevet om de fem «kjærlighetsspråkene», som beskriver ulike måter vi uttrykket kjærlighet til hverandre på. Hvordan er din partner og hvordan er du? De fem kjærlighetsspråkene er:

1. Anerkjennende ord
2. Tid for hverandre
3. Gaver
4. Tjenester
5. Fysisk nærhet

Ofte er det ulikheter i hvordan partnere uttrykket kjærlighet til hverandre, og vi kan alle utvide eget språk og bli flinkere til å legge merke til andres uttrykksformer.

Alvorlig sykdom og antakelser

En vanlig utfordring når det er alvorlig sykdom i et parforhold, er at man går inn i nye reaksjonsmønstre og mer eller mindre ubevisste antagelser om hva den andre ønsker. For eksempel kan en støttende partner trekke seg unna for å gi den som er rammet «mer rom», mens den som er rammet, kan føle seg avvist og stille spørsmål ved om hen er mindre attraktiv. Omvendt kan også den som er rammet trekke seg unna fordi hen føler seg mindre attraktiv og partner kan tolke dette som et behov for mindre kroppslig fokus. Dette kan fort bli et uheldig selvforsterkende mønster bygget på antagelser. Et godt sted å starte er derfor å være nysgjerrig på hva den andre tenker og trenger. Det er ikke sikkert antagelsene dine er riktige!

Fysisk intimitet

De fleste i et parforhold opplever fysisk intimitet som en viktig komponent i forholdet, men husk at det ikke trenger å bety sex eller samleie. En klem, et kyss, et flørtende blikk eller et stryk kan være vel så viktige komponenter. Noen ganger er det nok å bare ligge naken hud mot hud. Noen kan bli redde for å uttrykke intimitet i fare for at partneren tar det som en oppfordring til mer enn man orker. Da er det viktig å si ifra. «Jeg liker når vi kysser eller tar på hverandre, men det er ikke alltid jeg ønsker noe mer». Dersom det er veldig stor asymmetri og den ene partneren «alltid» ønsker mer enn den andre, kan det være lurt å ha samleieforbud en periode. Det innebærer at man gjerne er intim og flørter, men ikke har samleie. Det senker forventningene og gir rom for å være leken uten at man oppfordrer til mer enn man orker å følge opp.

Avspenning og stressmestring

Stress er en viktig negativ bidragsyter i seksuallivet. Fokus på konkrete tiltak for avspenning og stressmestring kan ha stor betydning. Kjenn etter hva som gir deg best avspenning og spør partneren om det samme. Prioriter å senke skuldrene, enten med et varmt bad, en løpetur, en middagsdate eller noe helt annet! Like viktig er det å utforske stemningsskapende tiltak som en god massasje, frokost på sengen eller god musikk. Du kjenner deg selv best – hva fungerer for deg? Hva fungerer for partneren din? Husk at dere vil hverandre vel og at seksualitet handler om nytelse.

Husk at vi trenger seksuell rehabilitering så vel som andre former for rehabilitering etter sykdom eller skade.

Brosjyre og film

På Helsenorge.no finner du mer informasjon om kreft og seksualitet. Her er det blant annet en informativ brosjyre der du kan lese om hvordan andre kreftoverlevere løste utfordringer (forsiden av brosyren på bildet er den nord-samiske versjonen). Den er utarbeidet av Kreftomsorg Rogaland, og du finner egen brosjyre for din helseregion.

Mange sykehus tilbyr sexologisk rådgiving og tilbudet er gratis. Du kan komme alene eller sammen med partneren din. Flere sykehus har sexologisk poliklinikk, og hvis ikke, kan du be om å bli henvist til et sykehus som tilbyr sexologisk rådgivning. Det er også mange med sexologisk kompetanse som ikke kaller seg for sexolog. Du kan finne en NACS-godkjent sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no

På brystkreftforeningen.no/seksuell-helsehjelp kan du se en film om hvordan sykdom kan ramme liv og seksualliv, og det vises gjennom en fiktiv samtale mellom en fastlege og en pasient. Filmen tar opp vanlige seksuelle problemer som pasienter kan slite med når de er blitt rammet av kreft. Kreftoverlever Stine Hasle er prosjektleder for filmen, og den har fått støtte fra Helsedirektoratet.