En mann som kjemper for oss

Naume har blitt kalt et fyrtårn i det norske forskningsmiljøet rundt brystkreft, og har arbeidet med translasjonsforskning og klinisk forskning innen brystkreft siden 1995.

Aktiv i ledelsen i Norsk Bryst Cancer Gruppe 

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Bjørn Naume sittet i ledelsen i Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), og han ble selv leder for gruppen i januar 2016. Naume er også prosjektleder for en forskningsgruppe som i 2017 hentet inn over 30 millioner kroner i midler fra KlinBeForsk og Kreftforeningen, og dette forskningssamarbeidet spenner over alle helseregioner og inkluderer miljøer fra 15 sykehus. 

NBCG ble tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris

Professor Bjørn Naume - Foto: Ann Kristin Engbakken

Det har blitt tildelt flere utmerkelser og priser for forskningsarbeid som Bjørn Naume er ansvarlig for eller er en del av. Kong Olav Vs kreftforskningspris gikk i år til professor Anne Simonsen og Norsk Bryst Cancer Gruppe som nå ledes av Naume. Kreftforskningsprisen deles ut til forskere og forskningsmiljøer som har utmerket seg gjennom flere års innsats. 
- NBCG tildeles Kong Olav Vs kreftforskningspris for deres store, positive betydning for tidligere og kommende brystkreftpasienter i Norge, sa Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel i sin begrunnelse. 

Brystkreft sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv

Selv om Naume i aller høyeste grad besitter spisskompetanse innenfor sitt forskningsfelt, evner han å løfte blikket og se ting i helikopterperspektiv. 
- I det store forskningsprosjektet vi nå er i gang med samarbeider vi med helseøkonomer for en helhetlig tilnærming til problemstillingene fordi det er viktig å se dette i et større perspektiv. Hvordan påvirker endringer i behandlingsform for eksempel sykmeldingsgraden? Hvilken effekt får behandlingen på livskvalitet og seneffekter hos den enkelte pasient? Målet med vår forskning er at hver enkelt brystkreftpasient skal få individuelt tilpasset behandling. Vi ser at dagens behandlingsmodell er for generell og gir uhensiktsmessig effekt i form av senskader, økt sykmeldingsgrad og herunder en økt kostnad for samfunnet, sier Naume. 

Prosignatesten utfordrer dagens behandlingsmodell

Naume ønsker å innføre den såkalte Prosignatesten som en del av rutinen for å avgjøre hvilken behandling en pasient med tidlig brystkreft skal anbefales. 
- Når en kvinne har blitt operert for tidlig brystkreft, blir svulsten undersøkt på avdeling for patologi. Disse undersøkelsene er standardiserte, men har noen utfordringer fordi diagnostikken ikke er treffsikker nok. Vi mener at mange pasienter mottar cellegift som de sannsynligvis har ingen eller veldig liten nytte av. Det kan gi pasientene bivirkninger, seneffekter, risiko for økt sykmeldingsgrad og uførhet, noe som igjen innebærer en merkostnad for samfunnet. Ved å undersøke de biologiske egenskapene til brystkreftsvulsten mer nøyaktig, kan vi komme nærmere målet om rett behandling til hver enkelt pasient, sier Naume.
Ved hjelp av en ny analyseplattform som nå er utviklet kan man analysere uttrykket fra en lang rekke av genene til svulstene - totalt 50 utvalgte brystkreftgener. Denne analysen kalles en Prosignatest. 

Ved å bruke Prosignatesten vil færre ha behov for cellegift

- Metoden er meget godt undersøkt både internasjonalt og i våre egne prosjekter. Prosignatesten gir mulighet til å forbedre inndelingen av brystkreftsvulstene og spesielt andelen av brystkreftpasienter som kan klassifiseres med lav risiko uten behov for cellegift. Slike molekylære genekspresjonsprofiler gir bedre presisjon når valget står mellom å gi eller ikke gi cellegift. Andelen brystkreftpasienter som behøver cellegift vil bli vesentlig mindre ved å ta i bruk Prosignatesten, sier han. 
Naume og hans team ønsker å innføre landsdekkende bruk av slike molekylære genekspresjonsprofiler og målet er å avdekke effekten av testen ved å se på bruk av cellegift, seneffekter, livskvalitet, helseøkonomi og overlevelse. 

Riktig behandling til hver enkelt brystkreftpasient

Dagens standardiserte undersøkelse for å finne ut hvilken behandling brystkreftpasienten bør få, kan altså forbedres. Prosignatesten gir informasjon om «biologien» til den enkeltes brystkreftsvulst som gjør at den blir klassifisert på en mer korrekt måte i forhold til de egenskaper den innehar. Det er disse egenskapene som sier noe om aggressiviteten til svulsten og i hvilken grad for eksempel cellegift er til nytte. Dette gir bedre presisjon og bedre mulighet for rett behandling til rett pasient.  

Professor Bjørn Naume - Foto: Ann Kristin Engbakken

Beslutningsforum har siste ord

I den ene delen av EMIT-studien benyttes Prosignatesten hos pasienter med hormonfølsom brystkreft uten påvist spredning til lymfeknuter i armhulen. Testen benyttes da som utgangspunkt for å bestemme om pasienten skal få behandling med cellegift 
eller ikke. Omtrent 2150 pasienter er planlagt inkludert i denne delen av studien og denne delen av prosjektet er også avhengig av at Prosignatesten blir godkjent i Beslutningsforum. 
- Godkjenningsprosessen, inkludert metodevurderingsprosessen, har til nå tatt mer enn to år, noe vi mener er bekymringsfull lang tid, sier Naume.

En gledens dag!

Den 21.oktober tok Beslutningsforum avgjørelsen i forhold til innføring av Prosigna-test som standard metode til hjelp for å beslutte hvilken tilleggsbehandling pasienter med hormonfølsom brystkreft trenger etter operasjon, og denne dagen ble en gledens dag: Beslutningsforum godkjente Prosignatesten. 

- Om enn etter alt for lang tid, så er dette endelig på plass. At Prosigna-testen ble godkjent med fullt gjennomslag innebærer at flere hundre kvinner i Norge hvert eneste år sannsynligvis vil slippe å bli behandlet med cellegift, noe vi naturligvis er svært glade for, sier Naume.

Midler fra Rosa Sløyfe kommer godt med

Den andre delen av EMIT-studien tester utvidet bruk av denne genprofileringstesten på pasienter som har fått påvist spredning til lymfeknuter. Dette er en samarbeidsstudie med et stort forskningsmiljø i Storbritannia. Pasienter som kan delta i studien fordeles tilfeldig (ved "loddtrekning") i to like grupper der den ene gruppen får standard behandling med cellegift, mens pasienter i den andre gruppen får utført Prosignatesten og resultatet av denne avgjør om de skal ha cellegift eller ikke. Mer enn 4000 pasienter er planlagt inkludert i denne studien, og målet er at cirka 800 av disse kommer fra Norge. Prosjektet er fra før av støttet av KlinBeforsk og Kreftforeningen, og er et stort prosjekt som foregår på nærmest alle sykehus i Norge. 
- Koordineringsarbeidet og administrasjonskostnadene er betydelige. Vi søkte derfor Rosa Sløyfe om støtte, og er svært takknemlige for at vi fikk tildelt tiltrengte midler. Disse pengene kommer meget godt med, sier Naume. 

Et betydningsfullt arbeid

Vi skal være glad for at det finnes slike som Bjørn Naume. Pådrivere som evner å tenke nytt og utfordre etablerte system. Det er med innsatsen fra engasjerte og målrettede mennesker at verden går fremover. Brystkreftforeningen mener det nå er svært viktig at det endelig kommer en avklaring om at testen kan benyttes rutinemessig i diagnostikken av norske brystkreftpasienter. 
- For oss i Brystkreftforeningen har arbeidet Naume gjør betydd enormt mye. Innføring av denne genprofil-testen vil føre til at et stort antall pasienter med hormonfølsom brystkreft vil unngå unødvendig tilleggsbehandling med cellegift, og vil gi redusert overbehandling og mindre bivirkninger på kort og lang sikt. Det øker kvaliteten i hverdagen for den enkelte og det gjør sykdommen lettere å håndtere, sier daglig leder for Brystkreftforeningen, Beate Christine Wang. 

Foto: Ann Kristin Engbakken