– En viktig milepæl i brystkreftforskning

 -Vi har gjort en full kartlegging av alle trappetrinn i DNA-molekylene i 560 brystkreftsvulster. Det er den største kartleggingen som hittil er gjort. Denne gjennomgangen har gitt oss et kart over hvilke genmutasjoner som finnes i brystkreftsvulster, og innebærer at vi har kunnskap om hvilke gener som kan forårsake brystkreft dersom de muterer, sier Anne-Lise Børresen-Dale, en av seniorforfatterne i en artikkel i siste utgave av det britiske, prestisjetunge tidsskriftet Nature, hvor analysen presenteres.

– Vi ser at ulike mutasjoner gir ulik brystkreft og at svulster går gjennom svært forskjellige mutasjonsprosesser. Hver mutasjonsprosess, som for eksempel forårsakes av aldring eller nedsatt reparasjonsevne, etterlater seg tydelige spor i arvematerialet. Ved å følge sporene tilbake til start, kan det avsløre hvordan en bestemt svulst har oppstått og utviklet seg. Denne detalj-kunnskapen om så mange svulster vil nå kunne lette utviklingen av nye metoder for diagnostikk og behandling, sier den norske forskeren.

93 driver-gener
Ved siden av kartleggingen av mutasjonsprosessene er funnet av 93 driver-gener som forårsaker utvikling av brystkreft ved mutasjon, en viktig milepæl, sier Børresen-Dale.

Gjennom sekvensering av hele genomet i tumorvev og normale celler fra 556 kvinner og fire menn, alle diagnostisert med brystkreft, er de 93 genene identifisert.

– Det er omkring 20.000 gener i mennesket. Hvis det viser seg at vi nå har det komplette overblikket over brystkreft, er det 93 av disse genene som vil gjøre en vanlig brystcelle til en brystkreftcelle hvis de muterer, sier professor Mike Stratton fra Cambridge University, hovedforfatter av studien, til bbc.com ifølge forskning.no

Et orienteringskart
Børresen-Dale forklarer nærmere:

– Når vi kjenner disse 93 genene, samt alle andre skader rundt i genomet som ikke koder for gener, men som kan være med å regulere aktivitetne av genene, har vi et kart vi hele tiden kan gå tilbake til. Det er et orienteringskart vi er nødt til å ha. Hvis man skulle sette et bilde på dette, kan man for eksempel se på brystkreftsvulsten som et trafikkaos. For å gjøre noe med trafikkaoset må vi vite om det er i Sinsenkrysset eller ved Gardermoen kaoset befinner seg. Når vi har et kart som kan identifisere hvor kaoset er, kan vi også bruke kartet til å vite hvor vi må sette inn tiltak for å behandle eller forebygge, sier hun.

Selv om genene som ved mutasjon kan forårsake brystkreft er kartlagt, gjenstår mye arbeid for å finne ut hvilke prosesser som gjør at noen får mutasjoner i en eller flere av disse 93 genene og utvikler brystkreft, og andre ikke.

– Det viser kanskje hvor komplekst dette er, samtidig som vi ser noen kjente mønstre som går igjen. Cellene våre utsettes for skader hele tiden. Cellene reparerer seg selv, men de repareres litt forskjellig fra menneske til menneske og dette påvirkes av ulike indre og ytre faktorer som for eksempel røyking, en tidligere virusinfeksjon eller aldring. Det er mange faktorer med ulik påvirkningsgrad. I kombinasjon skaper alle disse faktorene ulike mutasjonsmønstre og prosesser som kan bidra til utviklingen av brystkreft, og det er disse prosessene vi må jobbe videre med å identifisere og forstå, og finne den sammensatte årsaken til, sier Børresen-Dale.

Forebygging og behandling
Funnene fra forskningen er ifølge forskning.no delt med andre forskere, universiteter og legemiddelfirmaer, slik at nye medisiner som går målrettet etter de bestemte genmutasjonene kan utvikles.

– På lengre sikt er dette kunnskap som bidrar både til forebygging av brystkreft gjennom kunnskap om hvilke genetiske prosesser som forårsaker brystkreft og hvordan prosessene kan stoppes, og det vil bidra til persontilpasset behandling fordi man med et genetisk kart kan finne akilleshælen i hver enkelt brystkreftsvulst, sier Børresen-Dale.

Artiklene er et resultat av et internasjonalt samarbeid hvor forskere fra flere europeiske land har bidratt. Det er også data fra norske brystkreftpasienter i studien.

– Artiklene hadde ikke blitt til uten et godt og omfattende internasjonalt samarbeid. European Breast Cancer Working Group er en sammensveiset, åpen gjeng som deler data. Disse artiklene er det største som har kommet fra dette felles EU-prosjektet så langt, sier Børresen-Dale.