Fire foredragsholdere var invitert til å snakke om temaet «Hva trenger kvinner etter brystkreftbehandling?» da Europa Donna hadde sin første bolk med temaforedrag på den niende utgaven av Europeisk Brystkreftkonferanse som startet i Glasgow onsdag. 

  • Offisiell nettside: EBCC9

Blant foredragsholdere og tilhører i salen var det stor enighet om at hva som trengs når brystkreftbehandlingen er over, må diskuteres så tidlig i behandlingsforløpet som mulig.

Olivia Pagani, styremedlem i Europa Donna, var første foredragskvinne ut onsdag ettermiddag. Hun snakket blant annet om hvor sammensatt effektene av brystkreftbehandling er, og brukte fertilitet hos unge kvinner behandlet for brystkreft som eksempel.

- Det er viktig at unge pasienter tidlig settes i kontakt med fertilitetsspesialister. Det må være tid til å snakke om fertilitet før operasjon, før cellegiftbehandling, før behandlingen i det hele tatt igangsettes. Dette må diskuteres på forhånd, ellers kan det være for sent, sier Pagani, som også understreket betydningen av at behandlingen må skje ved hjelp av et tverrfaglig team.

Den sveitsiske kvinnen tok også opp problemene rundt seksualitet etter kreftbehandling.

- Hos 40 til 70 prosent av unge brystkreftpasienter rapporteres det om utfordringer med seksuelle plager. I de aller fleste tilfeller er det mulig å kurere, men pasientene må fortelle om dem og legen må tørre å ta opp temaet, sier hun.

Dekker ulikt informasjonsbehov fra ulike kilder
Den sveitsiske forskeren og sykepleieren Manuela Eicher har studert sykepleieres rolle ved kreftbehandling, og har blant annet sett på når i forløpet brystkreftpasienter ønsker støtte. Hun fortalte blant annet om hvordan brystkreftopererte føler på å bli overlatt litt til seg selv når behandlingen er over.

- Studier viser at brystkreftpasienter har en stor andel umøtte behov sammenlignet med pasienter med andre krefttyper. Det er også sammensatte behov blant brystkreftopererte. Studien viser også at brystkreftopererte har størst behov for informasjon og støtte under behandling, ikke etterpå. Støtte og god veiledning må tilbys få så fort diagnosen er stilt, sier Eicher.

Hun har også sett på hvor og hvordan brystkreftopererte henter informasjon og støtte.

- Brystkreftopererte bruker flere kilder til informasjon, alt fra ulike typer helsepersonell til internett. De oppgir også at de bruker ulike kilder til informasjon når det gjelder ulike problemstillinger. Dette viser at dette er en tverrfaglig oppgave å gi brystkreftopererte den informasjonen de trenger, sier hun.

- Støtte til å starte et nytt liv
Sonja Razman, legespesialist og tidligere styremedlem i Europa Donna, var også invitert som foredragsholder, og har tidligere deltatt på flere internasjonale konferanser om brystkreft.

- På slike konferanser snakkes det for det meste om forebygging, diagnose og behandling, og ofte lite om rehabilitering. Det bør være mer av det siste, mener Razman.

- Det er et nytt liv som starter når man skrives ut fra sykehuset. Det er behov for hjelp når man startet på sin egen, personlige rehabiliteringsreise, sier hun.

Razman pekte på at det er flere aspekter ved rehabilitering, både når det gjelder fysiske og psykiske ettervirkninger.

- Når behandlingen er avsluttet, skifter fokuset fra overlevelse til å akseptere konsekvensene, mange av dem er permanente. Konsekvensene kan komme både umiddelbart og senere i rehabiliteringsfasen. For de ettervirkningene som kommer senere har man ofte ikke den støtten som trengs, mener hun.

- Det å komme tilbake i jobb kan være viktig både psykisk og rent økonomisk, men å komme for tidlig tilbake i arbeid kan også skape stress. Dette blir en interessekonflikt, og legen må bidra i denne perioden. Er det for eksempel mulig å bytte jobb, eller få mer tilrettelagt arbeid i den jobben man allerede har? spurte hun.

Snakket varmt om selvhjelpsgrupper
Kypriotiske Stella Kyriakides, politiker og leder i Europa Donna Kypros, satte ord på betydningen av selvhjelpsgrupper – både under og etter brystkreftbehandling.

- Selvhjelpsgrupper gir en god arena og mulighet til å snakke om og sette ord på det man har gått og går gjennom som brystkreftdiagnostisert. Kreft er en diagnose, men også et ord som setter mange følelser i sving. Mange snakker om forvirring, følelse av å miste kontrollen over eget liv, sinne, usikkerhet, frykt og stigmatisering, for å nevne noe. Følelsene som kommer med en kreftdiagnose er en berg- og dalbane, sa Kyriakides.

- Selvhjelpsgrupper kan være en hjelp for å håndtere diagnosen. De gir et sikkerhetsnett, og tilbudet om slik støtte må komme så snart diagnosen er stilt. Det skal være på plass med en gang beskjeden kommer. Vi må heller aldri glemme at hver kreftpasient er forskjellig. Støtte må også tilpasses individuelt, sa hun.