– Vi er utrolig stolte og takknemlige for at vi kan dele ut rekordstore 28Ellen Harris Utne millioner kroner fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til brystkreftforskning, forteller Ellen Harris Utne, som er styreleder i Brystkreftforeningen (bildet).

– Dette vil ikke bare hjelpe framtidens kreftpasienter, men også være med å forebygge slik at færre får kreft.

Les mer om prosjektene nederst i saken

 

Spenstige pionerprosjekt

Temaet for Rosa sløyfe-aksjonen de to siste årene har vært tidlig oppdagelse. Jo tidligere brystkreft oppdages, desto bedre blir prognosen og behandlingen blir mer skånsom.

De fire forskerne som  får støtte til sine prosjekter, har alle som mål å oppdage kreft tidligere og gjøre behandlingen mer persontilpasset.

– Disse prosjektene er spenstige, ambisiøse og framtidsrettet. Forskerne ønsker å finne svar på spørsmål som vil ha stor verdi for samfunnet, og som vil kunne forklare krefttilfeller vi i dag ikke kan forklare. Vi har tro på at forskningen også vil komme andre kreftformer til gode, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Les mer om forskning på brystkreft

Over 400 millioner kroner

Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til forskning. Siden 1999 har nordmenn bidratt med over 400 millioner kroner.

– Vi er utrolig takknemlige for den viktige jobben disse fire forskerne gjør for alle som er rammet av brystkreft. Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen deres i fremtiden, sier Ellen Harris Utne.  

Lidenskapelige brystkreftforskere

Brystkreftforskere har ulik bakgrunn og motivasjon for forskningen sin. Her kan du bli litt bedre kjent med de fire forskerne som har fått penger fra Rosa sløyfe-aksjonen:

Hege Giercksky Russnes

«Jeg er veldig glad i realfag og begynte Hegeå studere fysikk, men mistet motivasjonen fordi jeg ikke klarte å se framtidsveien som fysiker. Det ble for teoretisk for meg. Jeg trenger målrettet handling og å se resultatene av det jeg gjør. Derfor bestemte jeg meg for å bli lege i stedet for. 

Jeg skal innrømme at jeg i dag er en elendig lege hvis du for eksempel har brukket armen din. Jeg ville kombinere forskning med spesialisering etter studiene og brukte faktisk 15 år på å bli spesialist i patologi fordi jeg tok doktorgrad, var post-doktor i USA og fikk fire barn underveis. Jeg har en halv legestilling kombinert med forskerstilling og professorat, og det er viktig for meg å være en brobygger mellom pasientene, klinikerne, diagnostikerne og forskerne. Det som motiverer meg mest i jobben min, er å bringe kunnskap fra forskningen inn i pasientbehandlingen.

Det er ekstra spesielt for meg å få Rosa sløyfe-midler fordi jeg jobber så tett med brystkreftpasienter. Uten dem hadde ikke forskningen vår vært mulig. Både fordi de organiserer og samler inn så mye penger i oktober hvert år, men aller mest fordi de velger å stille opp i forsknings prosjekter. Internasjonalt er det helt unikt hvor villige norske kvinner med brystkreft er til å delta i studier. Det er vi – spesielt på vegne av neste generasjon pasienter – utrolig takknemlige for.»

Siri Eldevik Håberg 

«Jeg har tenkt at jeg ville bli lege helt fra jeg var liten. På studiet ble Sirijeg utrolig fascinert av fosterutvikling, og som lege likte jeg aller best å jobbe med gravide, barn og familier. Tenk at en befruktet celle kan bli til en fin, liten baby! Det er virkelig et av livets store under, men det gjør det også sårbart. Det som skjer i fosterlivet, påvirker helsen vår senere i livet.

Jeg har en genuin nysgjerrighet på å finne ut av ting man i dag ikke vet. Etter studiene ble jeg doktorgradsstipendiat ved Folkehelseinsitituttet, og jeg har jobbet og forsket der siden den gang. Det er viktig å forstå tidlige risikofaktorer for kreft. Drømmen er at forskningen min skal gjøre at vi kan forebygge kreft, at risikogrupper fanges opp tidlig, og at vi kan hjelpe barn, kvinner og familier.

Jeg blir rørt, ydmyk og kjempetakknemlig av å tenke på at pengene til forskningen min kommer fra alle som har støttet Rosa sløyfe-aksjonen. Jeg vet hvor mye det betyr for giverne, og det gjør meg ekstra motivert for å jobbe for å finne svar for denne gruppa».  

Nils Henrik Halberg

«Planen min var egentlig å bli gymlærer, men etter åNils ha tatt en bachelor i idrett fant jeg ut at jeg heller ville studere humanbiologi. Jeg har alltid vært fascinert av kroppen og var nysgjerrig på hvordan stoffskiftet og forbrenningen fungerte. Overvekt er en stor samfunnsutfordring. 

Jeg flyttet fra Danmark til USA for å forstå sammenhengen mellom fedme og diabetes 2. Mens jeg tok PHD i fedmeforskning, kom de første rapportene som antydet at det kunne være en sammenheng mellom kreft og overvekt. Det vekket nysgjerrigheten min. Hvorfor skulle det være forskjell på om en kreftcelle sitter i en person som er overvektig og en som ikke er det? For å forstå det, måtte jeg lære mer om kreft. Jeg begynte med kreftforskning i New York før jeg tok med familien min og flyttet til Bergen.

Det er ikke så mange som forsker på forebygging av kreft, så pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for forskningen min. Jeg vil forstå hvorfor overvektige har større risiko for kreft. Hvis vi finner ut av det, kan vi følge opp denne gruppen bedre. Drømmen er at forskningen min skal føre til at vi kan utvikle en medisin som hjelper overvektige brystkreftpasienter.»

Stian Knappskog

«Jeg har et brennende ønske om å gjøre kreftbehandling mer persontilpasset! Jeg harStian alltid vært veldig nysgjerrig på det molekylære og glad i å nøste opp i ting. Etter at jeg var ferdig med hovedfag i molekylærbiologi, kom jeg til en erkjennelse av at «Nå har jeg denne kompetansen. Hva skal jeg bruke den til?». Jeg fikk muligheter til å begynne i et doktorgradsprosjekt innen brystkreftforskning og var ikke i tvil om at det var riktig vei å gå.

Det føles veldig godt å kunne knytte nysgjerrigheten min opp mot noe så givende og meningsfylt som kreftforskning. Jeg ønsker å bringe verden videre og finne løsninger som kan gi oss bedre persontilpasset behandling i fremtiden. Vi har allerede kommet et godt stykke på vei. Det gir inspirasjon. De siste årene har vi fått mye ny teknologi og kunnskap som gir oss nye spørsmål, men som også vil gi oss flere svar.

Det er en veldig stor glede å få penger fra Rosa sløyfe-aksjonen og å få tilliten til å forvalte innsamlede midler. Som forsker er du veldig bevisst på hvor pengene kommer fra.»

Disse prosjektene får støtte

1. Cellulært teamwork i en kreftsvulst

Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».

– Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og hypertensjon. Men fedme kan også gi kreft. Fra nye studier vet vi nå at fedme er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. Hvordan kan overvekt utøve en så dramatisk effekt på svulster? I dette prosjektet vil vi bruke analyser av pasientprøver, musemodeller og molekylærbiologiske teknikker for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor de ligger plassert og hvordan de samarbeider, i personer som lider eller ikke lider av fedme. Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter, forteller Halberg.  

2. Risiko for brystkreft hos personer født etter assistert befruktning

Siri Eldevik Håberg, lege og leder ved senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinsitituttet, får 8 millioner kroner til prosjektet «Risiko for brystkreft hos personer født etter assistert befruktning».  

– Assistert befruktning er forbundet med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, og det er en bekymring om det også kan påvirke senere helse. Noen studier viser økt kreftrisiko hos barn født etter assistert befruktning, men det er uklart om det er assistert befruktning eller andre faktorer som forklarer risikoen. Vi fant nylig at det var forskjeller mellom dem og naturlig unnfangede, spesielt i genet BRCA1 som kan øke risikoen for brystkreft. Vi vil finne ut om forskjellen forsvinner eller henger med videre i livet. De eldste som ble unnfanget med assistert befruktning i Norge er nå midt i 30-årene, og det har manglet studier av kreftrisiko etter barnealder. Vi vil bruke norske helseregistre og undersøke om personer unnfanget med assistert befruktning har økt kreftrisiko som unge voksne. Mer kunnskap kan føre til bedre screening og identifikasjon av risikogrupper, forteller Eldevik Håberg.

3. Er BRCA1-metylering i fosterlivet det første steget mot kreft?

Stian Knappskog, professor ved Klinisk institutt 2 ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, får 4 millioner kroner av Rosa sløyfe-aksjonen til prosjektet «Er BRCA1-metylering i fosterlivet det første steget mot kreft?».

– Det er velkjent at skrivefeil i BRCA1-genet kan gi økt risiko for kreft. Men noen ganger finner man ikke slike feil i selve genet, men i av- og på-bryteren som styrer hvordan genet blir brukt av cellene (såkalt metylering). Vi ser at noen har slike endringer allerede i fosterlivet. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom denne metyleringen og risikoen for kreft senere i livet. Hvis hypotesen vår viser seg å være riktig, kan de menneskene som opplever dette, få tettere oppfølging, for eksempel gjennom hyppigere mammografi enn resten av befolkningen. Vi tror at endringer i av og på-bryterne i viktige gen kan forklare mange krefttilfeller som vi i dag ikke kan forklare. Dette er et brystkreftprosjekt, men vi håper og tror at resultatene er overførbare til andre kreftformer og at de kan forklare mange krefttilfeller, forteller Knappskog.  

4. Avdekke kommunikasjon mellom primær tumor, drenerende lymfeknuter og benmarg ved tidlig fase av spredning av brystkreft: DECODE-BC

Hege Giercksky Russnes, patolog, forskningsgruppeleder ved OUS og professor ved Universitetet i Oslo, får 8 millioner kroner til prosjektet «Avdekke kommunikasjon mellom primær tumor, drenerende lymfeknuter og benmarg ved tidlig fase av spredning av brystkreft: DECODE-BC».  

– I dag får mange kvinner med brystkreft tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet, for å unngå spredning på et senere tidspunkt. Vi vet at hos noen av disse kvinnene kan det fortsatt ligge kreftceller som har spredt seg, for eksempel i benmarg eller lymfeknuter, som «sovende kreftceller». De kan ligge der i flere år før de begynner å dele seg og lage spredningssvulster. Det vi lurer på, er hva som aktiverer disse sovende kreftsvulstene og om vi kan gjøre noe for å forhindre det. Kan immunforsvaret reagere og “sladre» på at en fremmed kreftcelle er på vandring i kroppen? Det er et ambisiøst prosjekt, men det er det vi strekker oss etter. Målet er å på sikt finne nye behandlingsmuligheter som kan aktivere immunsystemet til å bekjempe kreftcellene tidlig i sykdomsforløpet for å hindre spredning hos flere brystkreftpasienter, forteller Russnes.