– Atlfor mange skynder seg tilbake til jobb

Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Foto: Elisabeth Tønnesen og Kristoffer Roller/Unsplash

Psykisk helsehjelp under behandling

Når du mottar kreftbehandling og er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, er det naturlig å ta opp psykiske plager med behandlende lege eller sykepleier/kreftsykepleier. Dette kan du gjøre på poliklinikken eller på sykehusavdelingen der du er innlagt. Behandlende lege har ansvar for behandlingen din, og trenger også å høre om de psykiske påkjenningene, selv om tiden er knapp. I tillegg kan du benytte deg av fastlege og helsetjenester i kommunen. Svært mange kreftpasienter er i et pakkeforløp, og da kan forløpskoordinatoren på sykehuset bistå.

– Mange kan holde igjen på usynlige, psykiske plager fordi en tenker at dette vil påvirke behandlingsforløpet. Pasienter kan underrapportere plager for å forsikre legen om at de vil tåle kreftbehandlingen. Det er viktig å formidle alle typer bivirkninger og plager, understreker Torp.

Psykisk plager defineres her som plager som påvirker deg ofte, men ikke alltid. Du er ikke urolig hele tiden, men kan ha en uro som kommer og går. Grensene mellom plager og lidelser er ikke alltid så tydelige, men her defineres psykiske plager som tilstander som kan være belastende, men ikke så kraftige at de utgjør en diagnose.

Les mer: – Selv om jeg egentlig var frisk, følte jeg meg sykere enn noen gang

Det er helt normalt å kjenne på uro når du befinner deg i en krevende livssituasjon, og det kan hjelpe å anerkjenne dette. Psykiske plager kan påvirke tanker, følelser, adferd og væremåte. Mange erfarer at plagene reduserer livskvaliteten i stor grad. De kan påvirke hvordan du fungerer i hverdagen. Kan hende fungerer du, men det er helt på grensen til å kalles en velfungerende hverdag. «Treatment burden» brukes mye i forskning og peker på byrden av behandlingen som pasienten har vært gjennom, og at årsaken til plagene skyldes belastningen ved behandlingen.

–  Det er relevant å stille spørsmål ved hvor mye behandling pasienten skal ha, sier Solveig Fridheim Torp.

Snakk med en kreftsykepleier

En kreftsykepleier er spesialisert innenfor kreft og har fokus på helhetlig behandling og oppfølging av pasienter i alle aldre, inkludert pårørende. Kreftsykepleiere jobber i alle sykdomsfaser, på ulike nivå i helsetjenesten, og kan kartlegge og møte pasientens behov. – Det er sterk tradisjon for tverrfaglig samarbeid innenfor det onkologiske fagfeltet. Leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer og kreftsykepleiere m.fl. samarbeider for å gi pasienten en helhetlig behandling, forteller Torp.

Bli medlem

Kreftsykepleieren har kompetanse til å gå inn i de vanskelige samtalene og kan snakke med kreftpasienter om tema som er krevende å sette ord på. – En kreftsykepleier kan ta imot og forstå naturlige reaksjoner. De kan normalisere, støtte og gjøre det lettere for pasienten å sette ord på vanskelige følelser, sier Torp.

Seksuell helsehjelp er også psykisk helsehjelp

Kreft og kreftbehandling kan medføre endret seksuell helse på ulike måter. Dette påvirker igjen ofte den psykiske og emosjonelle helsen. Forskning viser at det er stor forekomst av seksuelle plager eller seksuelle dysfunksjoner hos personer som rammes av kreft, sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Noen diagnoser kan gi større grad av seksuelle utfordringer, men all kreft kan gi plager som berører individets seksuelle helse. Det kan handle om endret seksuell funksjon, evne til nytelse og/eller endret kroppsbilde/selvbilde. Rolle og identitet påvirkes også for mange.

Se video om vanlige seksuelle problemer som kreftpasienter kan slite med 

En autorisert sexologisk rådgiver eller sexolog har relevant helsefaglig bakgrunn og videreutdanning innenfor sexologi, som er en tverrfaglig videreutdanning. Hen kan gi seksuell helsehjelp i form av kartlegging, veiledning og terapeutisk samtale. Dette kan bidra til økt trivsel og livskvalitet. Noen seksuelle plager er direkte og fysiske. Andre har mer indirekte og sammensatt karakter. I noen sammenhenger kan det være behov for annen oppfølging og mer spesifikk rådgivning. Helsepersonell kan bidra gjennom å lytte, ha en «seksualpositiv holdning» og komme med råd utfra kunnskap og erfaring.

Pasienter med endret seksuell helse kan ha rett på seksualtekniske hjelpemidler. Ta kontakt med legen din, som kan bestille fra NAV. Hjelpemiddelet sendes til legen eller hjem til deg. Les mer om ordningen på www.nav.no Det er vesentlig at ansatte i helse- og omsorgtjenesten kjenner til pasienters rettigheter også på dette området. Da kan helsepersonell bidra med informasjon og veiledning.

Psykisk helsetilbud etter kreftbehandling

Etter at du er ferdig med kreftbehandling, kan fastlegen hjelpe deg i konsultasjoner eller ved å henvise videre. Kreftsykepleier og kreftkoordinator i kommunen er også viktige ressurser, dersom din kommune har denne tjenesten.

– Kreftkoordinatorer og kreftsykepleiere har en viktig funksjon. Dessverre varierer tilbudet fra kommune til kommune. Kanskje har kreftkoordinatoren en redusert stillingsprosent. Da kan det være krevende å følge opp pasientene, hvis kommunen i tillegg er stor. Om dette er et reelt samtaletilbud for den enkelte, avhenger blant annet av stillingsprosent og befolkning, sier Torp. Hun legger til at kreftkoordinator kan f.eks. kartlegge, gi veiledning og koordinere med andre instanser utfra pasientens behov.

Rask psykisk helsehjelp finnes i 59 norske kommuner. Dette er et tilbud til personer med milde og moderate psykiske helseplager. Her kan du få noen verktøy mot f.eks. uro, engstelse og søvnproblemer. Du finner mer info på kommunenes hjemmesider, skriv inn «rask psykisk helsehjelp» i søkefeltet. Se f.eks. Trondheim, Kristiansand eller Ålesund

Vardesentrene er et samarbeid mellom Kreftforeningen og syv norske sykehus. Det er en gratis møteplass for kreftpasienter, og ulike fagpersoner, som psykologer, fysioterapeuter og ernæringsterapeuter er tilknyttet sentrene. På www.kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud
kan du finne ditt nærmeste senter og se hvilke fagpersoner du kan dra nytte av.

Kreftomsorg Rogaland er et unikt tjenestetilbud til blant annet kreftoverlevere i Rogaland.

– Kreftomsorg Rogaland er et poliklinisk psykososialt tilbud til alle som har eller har hatt kreft, men også til pårørende og etterlatte. Mange erfarer at våre tjenester er avgjørende i kreftrehabiliteringen, uavhengig av diagnose og sykdomsfase. Vi håper at flere blir inspirert til å starte lignende tjenestetilbud andre steder i landet, sier Torp.

Det var jo ikke sånn det skulle bli …

I 2020 var det 37 prosent av kreftoverleverne i Norge som hadde hatt kreft i mer enn 5 år. Denne store gruppen med langtidsoverlevere kan trenge helsehjelp som møter deres plager over tid. Men helsetjenesten er ikke rigget for å hjelpe denne gruppen over veldig mange år, påpeker Solveig Fridheim Torp. Hun tror derfor det er viktig å være tidlig er ute med å anerkjenne også de psykiske plagene hos de som får kreft.

STØTT OSS

– Det er ikke bare de fysiske plagene som skal følges opp, men også sosiale og psykologiske plager. Den psykiske belastningen mange opplever, har flere navn, som stress, uro, eller engstelse. Hvis kreftpasienten tidlig vet at dette skal jeg være oppmerksom på, og motta hjelp for, så er muligheten for god håndtering større. Hvis en også anerkjenner de emosjonelle sidene ved å gå gjennom kreft og kreftbehandling og lærer seg mestringsstrategier, er sjansen større for at livet kan bli litt lettere på lang sikt, sier Torp.

Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter.

Psykiske belastninger

Torp understreker at plagene er sammensatte og individuelle hos en langtidsoverlever. Det er mange forhold som spiller inn.

– Mange kjenner på sorg og tap over at livet ble som det ble. Du kan kjenne deg heldig fordi du har overlevd. Samtidig er hverdagen krevende og preges av seneffekter på mange plan. Selv om du har vært heldig, er det et paradoks at plagene er så store at du kan lure på hvordan du skal stå i situasjonen, forklarer Torp.

Andre plager som kan være psykisk belastende er f.eks.:

• kronisk trøtthet
• smerter
• nedsatt eller manglende fruktbarhet
• endret seksuell helse
• endret rolle og identitet
• nedstemthet
• endret utseende
• ernæringsutfordringer

Lenge siden du fikk kreft? Du kan fortsatt få hjelp!

Livet for langtidsoverlevere er like forskjellig som andres liv. Hverdagen kan endre seg både fysisk, psykisk, relasjonelt, jobbmessig osv. For å ha et godt liv kan langtidsoverlevere ha behov for tiltak både på individ- og samfunnsnivå, understreker Solveig Fridheim Torp.

Det er vesentlig at helsepersonell kartlegger og har en helhetlig tilnærming, som også inkluderer emosjonelle og psykiske perspektiver. Still spørsmålet «Hva er viktig for deg nå?»

– Det er viktig at det skapes trygghet så pasienten kan åpne seg. Koordiner tjenester ut ifra behov, trekk inn pårørende og ressurser som pasienten har rundt seg, og jobb med å styrke pasientens egne mestringsstrategier, sier Torp.

Stress-reduserende tiltak kan f.eks. være terapeutiske samtaler. På rehabiliteringsopphold møter du dyktige fagfolk og får mulighet til unik erfaringsutveksling med andre. Videre er Frisklivsentral et kommunalt tilbud mange steder.

– Du kan også snakke med fastlegen om psykiske belastninger. Noen ber om dobbeltime, tipser Torp.

På samfunnsnivå er vi heller ikke i mål, påpeker hun.

–  Det er heldigvis en økt forståelse i samfunnet om at selv om du er ferdig med behandling, er mye snudd på hodet. Men vi har fortsatt en lang vei å gå med å anerkjenner de usynlige plagene, sier hun.

Samhandling i helsevesenet

Skal de psykologiske plagene fanges opp, er det viktig at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har tett kontakt og samarbeider godt.

– Fastlegeordningen er viktig, og kreftkoordinatorene likeså. Vi må ha et større fokus på å ruste kreftoverlevere i årene som kommer. Vi trenger et langtidsoverleversystem! Det finnes noen poliklinikker for seneffekter, men tilbudet er for dårlig og dekker ikke hele landet, sier Torp engasjert.

Hun peker også på at fastlegene i større grad bør henvise til rehabiliteringsopphold. Hvis legen sier «trenger du det?» så underkjennes pasientens plager, og da er det ikke rart om kreftoverlevere dropper å søke.

– Du må ikke være dårlig for å dra på rehabiliteringsopphold. Det handler om å motta hjelp for å komme seg videre på alle plan, både fysisk og psykisk. Det er faktisk fint om du er i ok form til å motta denne hjelpen, sier hun, og legger til:

– Vi må også ha mer fokus på seksuell helse i rehabiliteringen, og bryte ned tabuer knyttet til skyld og skam, understreker hun.

Forståelse fra arbeidsgiver

Hvis arbeidsgiver møter den ansatte med støtte og velvilje, er veien tilbake til arbeidslivet mindre bratt. Men det er ikke alltid arbeidsgiver har nok kunnskap til å møte alvorlig syke. Da må man øke kompetansen, oppfordrer Torp.

Pasienten trenger også å bli kjent med rettighetene sine rundt stønader, sykemeldinger etc., og dette må helsetjenesten informere om, mener Torp.

– Du har jo ikke bedt om å bli syk, og det er din rett å få sykemelding. Sykemeldingsperioden er viktig også med tanke på å rehabilitere deg selv, fysisk og psykisk, og øke egen «robusthet» Hvis en skynder seg tilbake, vil mange angre på det i ettertid. Det kan også være nyttig med rehabilitering i forlengelsen av kreftbehandlingen, når du har opplevelsene ferskt i minne, forklarer hun.

Torp tror også omgivelsene har større forståelse for at du er sykmeldt i den «tidlige» fasen. Men press fra samfunnet og en selv gjør at mange går for raskt tilbake i jobb.