Trenger du noen å snakke med?
En likeperson i Brystkreftforeningen er en person som selv har hatt brystkreft og som ønsker å være en støtte for andre som er rammet av sykdommen. Den erfaringen en likeperson har om sykdomsforløp, behandling, oppfølging, tanker og følelser, kan være svært nyttig for andre som opplever det samme.
Tekst: Anniken Gunleiksrud / CoreTrek AS
Foto: Shutterstock, privat
Vi har snakket med to likepersoner fra Vestfold og Søre Sunnmøre om den innsatsen de gjør og hva dette arbeidet betyr også for dem.
Jeg forstod fort betydningen av å ha en likeperson
Randi Sjulstad Jahnsen fra Tønsberg er leder for likepersonsordningen i Vestfold. Hun fikk selv påvist brystkreft i 1997 og har vært likeperson siden 2011.
– Jeg fikk tilbud om å snakke med en likeperson da jeg fikk diagnosen, og forstod med én gang at dette var verdifullt og noe jeg ønsket å engasjere meg i. Det tok noen år siden jeg der og da måtte takle egen sykdom og behandling, i tillegg til at jeg hadde en familie å ta vare på, forteller Randi.
«Jeg tenker det er bedre med en samtale for mye
enn en for lite.»
Randi Sjulstad Jahnsen
Finn din likeperson på ditt sykehus
Ti år etter at hun kvalifiserte seg som likeperson er hun fortsatt like engasjert. Hun stiller fast på brystsenteret ved Sentralsykehuset i Vestfold i Tønsberg. Her er hun en av seks likepersoner som er tilgjengelig for dem som ønsker å komme i kontakt med en likeperson.
– Alle de som får diagnosen brystkreft her på sykehuset mottaren perm med informasjon om sykdommen, Brystkreftforeningens arbeid og likepersonstjenesten. Nye pasienter kalles inn til Brystsenteret og kan her ta kontakt med en likeperson etter samtalen hos lege eller kreftsykepleier. Eller de kan kontakte oss på telefon. Vi har forsøkt å gjøre tjenesten så lett tilgjengelig som mulig, sier Randi.
– Vår lokale forening har også flere tilbud hvor det er likepersoner representert, med alt fra gågrupper til pilates, yogatrening og kafétreff fortsetter hun.
«Som likeperson kan jeg støtte og hjelpe andre,
for meg personlig har dette gitt veldig mye. Jeg har funnet min arena hvor jeg kan bidra som medmenneske.» Laila Sandvik
Telefonen er redningen under corona
Siden coronaen rammet Norge i mars 2020 har det vært vanskelig å opprettholde likepersonstilbudet og Randi har ikke hatt mulighet til å være tilstede på sykehuset like mye som før.
– Jeg håper vi snart er tilbake til normalen fordi dette tilbudet om likeperson er veldig viktig, og jeg oppfordrer kvinner som rammes av brystkreft om å ta kontakt med sin lokale likeperson. Selv om det nå er mest kontakt via telefon er det en fin ting å kunne prate med noen som har vært gjennom mye av det samme. Alle jeg har snakket med er udelt takknemmelige og sier at det har gjort godt, forteller hun. Når du har blitt syk er det veldig mange spørsmål som dukker opp, og det er kanskje ikke naturlig å spørre lege eller sykepleier om det du lurer på. Her føler jeg at det har vært utrolig meningsfullt å kunne være til hjelp og støtte i en vanskelig tid, uansett når i forløpet. Noen vet kanskje ikke hva de skal spørre om første gangen vi skal snakke sammen, men det gjør heller ingenting. Jeg tenker det er bedre med en samtale for mye enn en for lite, avslutter Randi.
Betydningsfullt å være et medmenneske
Laila Sandvik fra Ørsta er nestleder i Brystkreftforeningen Søre Sunnmøre og har vært likeperson de siste årene. Hun ble selv operert for brystkreft i 1994, og har vært med - lem av Brystkreftforeningen siden. I dag blir operasjonene utført på sykehuset i Ålesund, og ved noen få tilfeller også i Molde. Alle som blir operert ved sykehuset i Ålesund får tilbud om besøk av en likeperson / besøker mens de er på sykehuset. Det er brystkreftforeningen i Ålesund som har ansvaret for denne besøkstjenesten.
Jungeltelegrafen er nyttig
– I vår lokale brystkreftforening har vi et sterkt nettverk hvor vi følger godt med og jungeltelegrafen går slik at vi ofte får vite når noen får brystkreft. Vi passer på, støtter hver - andre og tipser om hvem den som har blitt syk kan kontakte. Likepersoner i Ålesund sørger for at de som bor i distriktene og som rammes av brystkreft får vår kontaktinformasjon når de er på sykehuset, men ofte har vi fått kjennskap til dette selv og kan via nettverket vårt invitere til samtaler eller møter, forteller Laila.
– Jeg tenker allikevel på de som vi ikke fanger opp og som kanskje føler seg alene med sykdom - men, fortsetter hun.
Felles skjebne – felles trøst
Det å ha et fellesskap er noe Laila setter høyt, og hun oppfordrer ofte brystkreftpasienter om å melde seg inn i Brystkreftforeningen. Det er en sosial og hyggelig arena i til - legg til at foreningen gjør et viktig arbeid.
– Vi finner støtte og fellesskap, deltar på lokale medlemsmøter og temamøter relatert til brystkreft. Det oppleves veldig fint å være med, sier hun. Som likeperson kan jeg støtte og hjelpe andre, for meg personlig har dette gitt veldig mye. Jeg har funnet min arena hvor jeg kan bidra som medmenneske, avslutter Laila.
Samtalegruppe
Ved Ålesund arrangeres det også samtalegrupper, en organisert gruppe i regi av sykehuset . Hit inviteres 6-8 brystkreftpasienter per gruppe som er operert i løpet av de seks siste månedene. I samtalegruppen får de oppfølging sammen med kirurg, fysioterapeut og likeperson / besøker, i tillegg til representanter fra bandasjistforretning og / eller helsebutikk som selger proteser