Håper at «estetisk flat» skal bli et synlig valg i Norge

Tekst: Solveig Brekke Weltzien 
Foto: Enara Barnes Larrouquere og Anders Berge 

– Norge er et land der kvinners rettigheter skal være sterke. Da er det provoserende at vi kvinner ikke har et reelt valg om å «gå flat» etter et brystkreftinngrep, sier Annette Ottesen opprørt.

Den 44 år gamle medielæreren har en datter på sju år og to voksne bonusbarn. Hun bor i Bergen, og derfor bestemmer vi oss for å gjøre intervjuet via telefon. Den engasjerte stemmen hennes bærer godt over fjellet. 

– Jeg fikk brystkreftdiagnosen i januar 2019. Da var datteren min fire år. Etter at jeg ble mor, fikk jeg større bryst. Det ene brystet var synlig større enn det andre, og jeg oppdaget en kul i det største brystet, sier hun. 

Bli medlem

Annette forteller at hun hadde tenkt å prøve å forminske brystene. Men siden dette var et stort inngrep, var hun usikker, og gikk nok litt lenger med kulen enn hun burde ha gjort.  

– Da det hadde gått en måned, tenkte jeg at nå må jeg bare ta kontroll på dette, og så bestilte jeg time hos legen i november. Deretter fikk jeg innkalling til videre undersøkelser i romjulen, forteller hun. 

– Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, synes Annette.

Lobulær svulst i brystet

Hun hadde følt seg trøtt og utslitt et halvt års tid før hun fikk diagnosen, men tenkte det skyldtes et travelt småbarnsliv. Det viste seg at hun hadde en svulst på 5X7 cm. Den var lobulær (startet i melkekjertlene) og hadde derfor vært vanskelig å kjenne. Hun ble innkalt til ny undersøkelse og beskjeden fra legen var kortfattet.  

– Jeg opplevde at jeg fikk litt lite informasjon. Legen sa at nå skal du få en hestekur. Det blir tungt, men så blir det operasjon, forteller Annette oppgitt. 

Hun var i sjokk i en måneds tid. 24. januar begynte hun på cellegift, og 25. oktober avsluttet hun den siste av 25 strålebehandlinger.  

– Jeg ble ikke operert før jeg fikk cellegift, siden svulsten var så stor. Det var ikke gøy å leve med kreft i kroppen, men jeg kunne kjenne at kulen minsket. Etter tre runder med cellegift, kjente jeg den ikke lenger. Når du pumper kroppen full av gift, gjør det godt å merke at giften virker, sier hun ettertenksomt. 

Usikker på rekonstruksjon

Operasjonen ble satt opp i august, men Annette savnet tilstrekkelig med informasjon. I begynnelsen tenkte hun at hun skulle ha nytt bryst, men fikk vite at det kunne bli vanskelig i hennes situasjon.  

– Da begynte jeg å gjøre research. Jeg leste om hvor komplisert det er å rekonstruere. Jeg meldte meg inn i den amerikanske Facebook-gruppen «Flat and fabolous» og leste om damer som hadde blitt syke av implantatene.  

Behandlingen til Annette strakk seg over ni måneder, og jo lenger den varte, dess mer usikker ble hun på rekonstruksjon.  

– Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen. 

En annen årsak ble også tydelig for henne: 

– Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen. 

Jeg bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være syk lenger enn nødvendig. Jeg ønsket å komme fortest mulig tilbake til den normale hverdagen. 

I forkant av operasjonen hadde hun en samtale med kirurgen om at hun ønsket en dobbel mastektomi. Da var svaret at de ikke fjernet friske bryst.  

– Men de skjønte argumentasjonen min da jeg tok av meg BH-en. Jeg hadde stor byste, og tyngdeforskjellen hadde blitt veldig vanskelig, forklarer Annette. 

Hun var tydelig på at hun hadde gjort grundig research og hadde satt seg inn i tematikken, og hun er takknemlig for at hun ble hørt. Men hun skulle ønske at inngrepet hadde blitt presentert som en valgmulighet på lik linje med rekonstruksjon og protese.  

– Det er dumt at pasienten enten får tilbud om rekonstruksjon eller utvendige proteser. Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen. At pasienten kan velge å være «flat og fin» og leve videre med det, sier Annette engasjert.  

Heidi er fornøyd med kroppen, selv om hun mangler et bryst.

Da Annette fikk brystkreftdiagnosen, var datteren fire år. I dag er hun sju, og elsker å lage mat sammen med mamma.

Eselører til besvær 

Etter inngrepet var ikke resultatet helt som Annette hadde håpet på. Hun endte blant annet opp med et stort «eseløre» under hver arm. Det gjorde det vanskelig å finne badetøy, og dessuten kunne man se den overflødige huden gjennom klærne. Hun var flat foran, men hud stakk ut på sidene.  

Da hun uttrykte misnøye med resultatet, fikk hun tilbud om å møte en plastisk kirurg, men det skulle gå et helt år før hun ble kalt inn. Da forklarte hun hva hun ønsket. 

– Du kan jo alltid gå med proteser, sa kirurgen til meg. Men det er ikke meg! Jeg har stort sett ikke hatt behovet. For meg var det aldri aktuelt å gå med proteser daglig. Jeg ønsket ikke press eller ubehag fra utvendige proteser eller BH. 

Jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen.  

Annette synes det var slitsomt å hele tiden måtte begrunne valget sitt, til hver eneste kirurg, hver eneste gang.  

– Det er greit at de sjekker hva folk vil, men når det er noe jeg er overbevist om at jeg ikke ønsker, så bør det være enkelt å fikse.   

Hun fikk siste operasjon for noen måneder siden, og nå er eselørene borte.  

Savnet info om brystvegg-rekonstruksjon 

– Hva slags informasjon har du savnet mest?  

– Å få vite at det er et normalt valg. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det var mulig å «gå flat», hva jeg kunne forvente og hvordan jeg ville se ut etterpå – med arr. Hvis man ikke kjenner til alternativet, ender man med en slagmark der brystene har vært.  

Hun skulle gjerne ha visst hva hun kunne spørre om når det gjaldt operasjonen.  

– Hvordan utføres inngrepet? Klarer kirurgene å få en kontur som følger brystveggen? Hvor lang tid tar det? Hva slags klær kan du gå med? Alle disse spørsmålene hadde det vært nyttig å finne svar på – på norsk. Jeg savnet et norsk nettsted der jeg kunne få mer informasjon om hva det innebærer å «gå flat», sier hun engasjert. 

Det burde være mulig å fjerne begge bryst i den første operasjonen, tenker Annette.  

– Rekonstruksjon av brystene ville vært mest for omverdenen, og ikke for meg selv. Jeg ville kanskje aldri få noe følelse igjen i brystet, og jeg ville få enda et arr-område på kroppen, sier Annette, som noe av forklaringen på hvorfor hun ikke ønsket rekonstruksjon. 

Trenger ikke pupper 

Hun opplever at folk stort sett overser om man har bryster eller ikke.  

– Mine gode venner legger ikke merke til det. De tenker ikke over det, for jeg er jo fortsatt meg. Heldigvis har jeg fått brukt puppene til det de skulle brukes til, og jeg føler ikke presset. Jeg trenger ikke pupper for å se fin ut. For meg var det viktig å ha færrest mulig operasjoner. Men jeg vurderer å ta en tatovering, sier Annette. 

Hun sier hun har full forståelse for de som ønsker å rekonstruere. Men selv føler hun ikke at femininiteten hennes er knyttet til brystene. 

– Jeg føler meg ikke mindre kvinnelig bare fordi jeg ikke har brystene mine. Jeg hadde mye tid til å tenke over alternativene da jeg fikk behandling med cellegift, og jeg kom frem til at rekonstruksjon ikke var meg. Det ville ha vært noe jeg gjorde for omverdenen. Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig! Vi må fokusere på de små positive tingene, sier hun. 

Det er en skikkelig frihetsfølelse å gå uten BH – det er så deilig!

– Har du kontakt med andre i samme situasjon?  

– Jeg er med i flere grupper på Facebook og har sett folk som ikke vet om de hadde orket å rekonstruere igjen, etter alle operasjonene og komplikasjonene. Folk er generelt usikre på hva de ønsker å gjøre. Har man lyst på flere operasjoner? Dessuten blir man satt tilbake etter operasjonene, forklarer hun.  

Annette har savnet info om å «gå flat» i Norge. I Sverige har man nettsiden Plattnormen.se, og i USA har det vært skrevet mye om «Flat closure». Nå har Annette opprettet Facebook-gruppen «Flat og fin», som er for kvinner som har fjernet ett eller begge bryst og valgt å ikke rekonstruere på grunn av brystkreft eller BRCA-gen. Den er også åpen for deg som vurderer å droppe rekonstruksjon. Foreløpig er gruppen liten, og hun håper flere vil melde seg inn. Gruppen er søkbar på Facebook, det er bare å skrive inn «flat og fin» i søkefeltet. Av amerikanske Facebookgrupper anbefaler hun f.eks. «Fierce, FLAT, forwards», «Fabulously flat» og «Fantastic flat fashions». 

– Brystkreftpasienter må selv få velge.

Plattnormen er en ideell svensk forening som jobber for «å synliggjøre muligheten for å velge bort brystrekonstruksjon», som de skriver på nettsiden sin.