Tekst: Marit Aaby Vebenstad
Foto: Privat 
Illustrasjonsfoto: Louis Reed/Unsplash

– Det vi skal forske på er når overvekt gjør at det som ellers er normalt, tipper over til å bli en kreftcelle, sier Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.  

Forskningsprosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst» er et av prosjektene som har fått midler av fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til brystkreftforskning, og har blitt tildelt åtte millioner kroner i støtte.

Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, men overvekt kan også gi kreft.

–  Fra nye studier vet vi nå at overvekt er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år.

 

Cellulært teamwork i en kreftsvulst

 
  • Nils Henrik Halberg har mottatt åtte millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
  • Overvekt er årsaken til rundt 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. I dette prosjektet skal forskerne se på hvordan overvekt kan ha effekt på svulster. Forskerne skal bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.
  • Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter.

Utvikle ny brystkreftbehandling

I dette prosjektet skal forskerteamet se på hvordan kan overvekt kan ha en så dramatisk effekt på svulster.

– Vi vil bruke analyser av både pasientprøver og mus for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor cellene ligger plassert og hvordan de samarbeider. Både overvektige og normalvektige pasienter er med i studien.

Bli medlem

Forskerne skal undersøke hvordan en svulst oppstår, og hvordan kreftcellene muterer. Og hvor lang tid det går før svulsten begynner å vokse.

– Målet er å kunne utvikle ny behandling for den stadig økende gruppen av overvektige kreftpasienter, opplyser Halberg.

Deltagerne i studien er kvinner over 50 år, som har trippel-negativ brystkreft. Dette er pasienter det ellers ikke er noen effektiv behandling for.

– Deltagerne deles inn i grupper med det som betegnes som normal kroppsvekt BMI (kroppsmasseindeks) mellom 20 og 25, og det som er overvekt (BMI på 25 eller over). Så sammenligner vi de to gruppene, sier professoren.

Les også: Et stort gjennombrukk i norsk brystkreftforskning

Studien tar tre år

Han forteller at teamet er godt i gang med studien, men at de foreløpig ikke har resultater å vise til. Slike prosjekter tar tid å gjennomføre, og det er satt av tre år til studien.

–  Dette er krevende forskning, og det har vært vanskelig å få med deltagere. I tillegg leter vi etter en person som er flink til å analysere slikt materiale og optimalisere metoden. Det er tidkrevende, men nødvendig.

Målet er å finne såkalte «nabolag» for svulster.

– Alle svulster består av flere forskjellige typer celler, de fleste er typisk kreftceller. I tillegg finnes for eksempel immune celler og blodkar. Disse er fordelt i forskjellige soner avhengig av hvilke celletyper som finnes. Vi kaller disse nabolag. Som forskjellige nabolag i en by, har de forskjellige nabolagene i en svulst ulike karakterer. Mens én kan være resistent for behandling, kan en annen være utrolig raskt voksende. Det at vi nå ser på de forskjellige «nabolagene» er stort fremskritt, sier Halberg.

 

Nils Henrik HalbergForsker

 
  • Nils Henrik Halberg fullførte sine hovedfagsstudier ved Københavns Universitet i  2009. Deretter arbeidet han som forsker på Rockefeller University, USA. I 2015 flyttet han Universitetet i Bergen for å starte sitt laboratorium ved Institutt for biomedisin. Laboratoriet ønsker å forbedre forståelsen av sammenhengen mellom fedme og kreft.

 

Til nå har forskergruppen forsket på mus.

– Det er vanskeligere å forske på mennesker, fordi det jo selvfølgelig er mer variasjon mellom mennesker enn mellom mus. Mus har blitt innavlet over mange år. Dette gjør dem utrolig like og derfor relativt enkle å studere. Mennesker er «dessverre» ikke helt like, dette betyr nødvendigvis at studier på mennesker er mer kompliserte.

Målet er nå å prøve ut de nye metodene på mennesker. De siste fem årene har det skjedd teknologiske gjennombrudd som gjør at det er mulig å stille disse spørsmålene nå. Tidligere hadde ikke forskerne tilgang på de samme instrumentene. Det forskerteamet ønsker å finne ut av er hvilke celler som snakker sammen, og hvordan dette påvirker overvektige?  

– Vi ønsker rett og slett å jobbe videre med forklaringen på at overvekt gir økt kreftrisiko.

Hvorfor overvekt øker risikoen

Nils Henrik Halberg har tidligere publisert en studie i Nature Communications om hvorfor overvekt øker risikoen for brystkreft. Studien viser at når kreftceller utsettes for et overvektig miljø, så øker andelen av kreftstamcellene – celler som er gode til å starte nye kreftsvulster. Forskerne oppdaget av når kreftcellene ble utsatt for store mengder av fettsyrer, fikk kreftcellene større kapasitet til å danne nye svulster.

Støtt oss

Den publiserte studien prøver å finne svaret på hvorfor overvektige mennesker har større sjanse for å utvikle brystkreft. Den nye forskningen kommer som en forlengelse av den allerede publiserte studien, som først og fremst baserte seg på eksperimenter på mus.

– Vi satte inn kreftceller i brystkjertelen til normalvektige mus og mus som hadde blitt fetet opp. Det viste seg at kreftcellene hadde tidoblet økt sjanse for å danne kreftsvulster hos de overvektige musene.

Ulike kreftceller hos overvektige og normalvektige 

Forskerne synes det er viktig å sette fokus på at fedme også kan føre til kreft, på samme måte som fedme kan forårsake diabetes og hjerte- og karsykdom. Overvektige har også en større risiko for å utvikle kreft, og det kan forklare hvorfor cellegiftbehandlingen ikke virker like godt på alle pasienter. Studien beviser at kreftcellene hos en overvektig person skiller seg fra kreftcellene hos en tynn, eller normalvektig, person.

– Dette er også noe vi må ha i bakhodet når disse pasientene skal få behandling. Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig, forklarer Halberg.

Kanskje bør de overvektige ha en annen medisin fordi kreftcellene oppfører seg forskjellig.

 

BMI-kalkulator (KMI)

 
  • KMI (kroppsmasseindeks) beregnes ut fra en persons vekt og høyde, og er for de fleste et godt mål på mengden kroppsfett.

    (Kilde: nhi.no 

Han legger til at det ikke bare er en sammenheng mellom overvekt og kreftrisiko. Det viser seg også at svulster vokser seg større hos overvektige enn hos normalvektige. Flere studier har vist at hvis en overvektig pasient går ned i vekt mens han eller hun er syk, så kan kreften reverseres.

– Rådet er derfor å få hjelp av legen til å gå ned i vekt om man er overvektig. Det å være normalvektig er jo generelt bra. Vi ser for eksempel at immunforsvaret er mer effektivt hos de som er normalvektige. Så om du er overvektig, og går ned i vekt etter å ha fått en kreftdiagnose, så er det en god ting. Det å komme seg ut og være i fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for helsen.