– En likeperson er en som forklarer deg at tankene du har i hodet ikke er unormale
Da Alice fikk brystkreft, trengte hun å snakke med noen som hadde vært i samme situasjon som henne. Det fikk hun, og i dag er hun likeperson i Brystkreftforeningen.
Tekst: Redaksjonen
Film og foto: Trygve Sørli
– Jeg var bare 32 år da jeg fikk brystkreft. Det dukket opp mange tanker i hodet mitt, som det var vanskelig å snakke med venner og familie om, sier Alice Berger.
Hun understreker at det ikke står på viljen til de hun har rundt seg, men at det kan være vanskelig for de som ikke har hatt brystkreft å sette seg inn hennes situasjon.
– Familien ønsker jo å forstå, men det er ting det er vanskelig å sette ord på. Jeg følte derfor et behov for å snakke med noen som hadde vært i samme situasjon selv, sier hun.
Familien ønsker jo å forstå, men det er ting det er vanskelig å sette ord på.
Likesinnede likepersoner
På sykehuset, like etter hun ble operert, fikk Alice tilbud om å utveksle tanker med en person fra Brystkreftforeningen. Det takket hun ja til. Og da hun kom hjem fra sykehuset, kom hun i kontakt med med noen som også hadde samme alder og livssituasjon som henne.
Du er ikke alene. Alle likepersoner i Brystkreftforeningen, slik som Alice, har selv erfaring med Brystkreft og er her for å hjelpe deg.
Samtalene med dem gjorde at det løsnet for Alice.
– Det var veldig givende å snakke med noen som forstod meg. De unge kvinnene jeg møtte da, er venner av meg i dag, sier hun.
En likeperson i Brystkreftforeningen har selv erfaring med brystkreft. Denne erfaringen kan være til hjelp for andre som opplever å få brystkreft tett på livet. En likeperson har forutsetninger for å forstå din situasjon, har tid til å lytte og vil vise vei i en sårbar situasjon.
– En likeperson for meg er en person som forklarer deg at tankene du har i hodet ikke er unormale. Det er ingen som går gjennom nøyaktig det samme som deg, men tankene og spørsmålene som dukker opp er ofte nokså like, forklarer Alice.
Det er ingen som går gjennom nøyaktig det samme som deg, men tankene og spørsmålene som dukker opp er ofte nokså like.
Alice før og etter
Alice er nå kreftfri, men pleier fortsatt kontakten med kvinnene hun ble kjent med i den vanskelige tiden. Hun sier at hun fremdeles får mye ut av samtaler med folk som har vært i hennes sko.
– Når man endelig er kreftfri, tenker nok mange at; «Nå er du jo frisk». Slik er det ikke. Realiteten er at kroppen din ikke er som den en gang var. Jeg vil si det var en Alice før, og en Alice etter kreften, forteller hun.
– Det er viktig at man ikke føler seg alene. Når over 3500 kvinner får brystkreft hvert år, er behovet for likepersoner stort, sier Alice.
Alice forteller at utenforstående kan ha vanskelig for å forstå senkomplikasjonene av kreftbehandling. Noe som selvfølgelig er naturlig når man ikke har kjent det på kroppen selv.
– Jeg blir fortere sliten. Jeg trenger å slappe av mer enn jeg gjorde. I det hele tatt må jeg ta vare på meg selv på en annerledes måte. For meg har det derfor vært nyttig å prate med andre i samme situasjon, for å bedre forstå hva som skjer med kroppen min, forklarer hun.
For meg har det derfor vært nyttig å prate med andre i samme situasjon, for å bedre forstå hva som skjer med kroppen min.
I tillegg til å fysisk snakke med noen, forteller Alice at hun ofte deltar i Brystkreftforeningens facebookgrupper.
– Takhøyden i disse gruppene er stor. Man kan spørre hverandre om hva som helst. Ingen spørsmål er for store, for små eller for dumme. Mange sier at de er veldig takknemlig for at de kan være en del av et miljø der spørsmålene deres tas på alvor.
Ble likeperson selv
I dag er Alice også likeperson selv. Det ble hun ved å delta på et helgekurs i regi av Brystkreftforeningen. Vervet er ulønnet, men ifølge Alice svært givende – både for henne selv og de hun stiller opp for.
– Ingen skal behøve å føle seg alene. Når over 3500 kvinner får brystkreft hvert år, er behovet for likepersoner stort. Har du lyst og mulighet, samt den lille biten med energi som kreves, så håper jeg du også blir likeperson, oppfordrer hun.
– Ingen skal behøve å føle seg alene. Når over 3500 kvinner får brystkreft hvert år, er behovet for likepersoner stort.
Alle likepersoner i Brystkreftforeningen må skrive under på en taushetserklæring og må selv ha et bearbeidet forhold til egen sykdom. I tillegg må man delta på et opplæringskurs for å bli godkjent likeperson.
– Det er viktig at man har fått ting på avstand, før man hjelper andre, sier Alice.
Snakk med en likeperson i ditt område
Mer enn bare sykdommen
Alice forteller at likepersoner i Brystkreftforeningen kan tilby mer enn bare lyttende ører.
– Vi som er likepersoner kan komme hjem til deg bare for å snakke, men vi kan også møtes på kafé eller være med deg når du tar cellegift. Det trenger ikke være fokus på kreft heller, bare at man treffes. Noen ganger går vi også på varmtvannstrening eller styrketrening sammen. Noen trenger en hånd å holde i, andre en treningskamerat, forteller hun.
Noen trenger en hånd å holde i, andre en treningskamerat.
Hun forstår at enkelte vegrer seg for å benytte seg av en likeperson i Brystkreftforeningen, men anbefaler samtidig flere å hoppe uti det.
– Jeg kan forstå at det kan være skummelt å snakke med en fremmed person, men det er viktig å huske at dette kun er snille mennesker som ønsker å hjelpe, understreker Alice.