Annenhver onsdag fra klokken 11 til 14 sitter Unni Hansen på stand i Helsehusets resepsjon i Sarpsborg. Unni er lokallagsleder i Brystkreftforeningen Sarpsborg, Fredrikstad og Halden og er for anledningen i full gang med å finne fram bord, stoler, kaffe og kjeks fra et kontor Brystkreftforeningen får låne gratis av Helsehuset etter avtale med kommunen.

– På ekstra gode dager hender det jeg disker opp med vafler, sier hun med et lurt smil og plukker med seg diverse informasjonsbrosjyrer om livet både med og etter brystkreft. 

Viktig å synliggjøre tilbudet


Deretter går turen ut i resepsjonen der standen er godt synlig for alle som kommer inn. Denne onsdagen er de tre stykker som skal bidra til å synliggjøre Brystkreftforeningens virke og særskilt tjenesten kalt likeperson. 

– Hovedformålet med likepersonstjenesten er at brystkreftopererte og andre berørte skal få en mulighet til å treffe likesinnede. En likeperson skal være noen du kan prate fritt med, som kan gi deg håp og trøst, forteller Unni.  

Likepersonstjenesten var tidligere kjent som besøkstjenesten, og den ble etablert i 1976. Det var gjennom denne ordningen Unni selv fikk besøk av en hyggelig dame etter å ha blitt operert for brystkreft i 2013. 

– Da tenkte jeg at dette vil jeg også gjøre når jeg blir frisk nok. Etter å ha jobbet som hjelpepleier i 30 år savnet jeg å kunne gi omsorg, forteller hun.

Stiller opp når behovet melder seg


Fordi brystkreftopererte reiser raskere hjem fra sykehuset enn tidligere, har det blitt mer vanlig å besøke mammografiavdelingen dagen før noen skal opereres. Brystkreftforeningen deler da ut brystprotese og en informasjonsmappe med kontaktinfo og foreningsprogram. 

– Gjennom en vaktordning har likepersonene tett kontakt med mammografiavdelingen, som i første omgang opplyser pasientene om at vi finnes. Vi opplever at en del takker nei til besøk, men disse ringer oss gjerne etter en stund når bekymringer og effekten av behandling gjør seg mer gjeldende. Da avtaler vi kanskje å treffes på kafé eller hjemme hos vedkommende, forteller Unni. 

– Avgjørende å ha noen å snakke med


Med henne på standen sitter Mariann Gressum og Alice Berger. Sistnevnte er i likhet med Unni godkjent likeperson via Brystkreftforeningen sentralt. Alice har selv kjent på viktigheten av å ha noen å snakke med når situasjonen begynner å tære på. 

– På et tidspunkt begynte jeg nesten å føle meg gal og hadde mange kaotiske tanker. Da var det helt avgjørende at jeg fant to brystkreftopererte jenter på samme alder å snakke med, sier hun.

– Jeg er heldig og har en super familie som har stilt opp hele veien. Men jeg ønsket ikke å belaste familien mer enn nødvendig, og derfor var det godt å finne noen utenfor min nærmeste omgangskrets som likevel hadde forutsetning for å forstå min livssituasjon og behandlingen jeg gikk igjennom, legger hun til.

I dag sitter Alice i lokallagets styre og er mest aktiv i lokallagets undergruppe for personer under 45 år.  Som likeperson ønsker Alice å være en du kan stille alle slags spørsmål og hun leser seg opp på behandlingsmetoder og lignende for å være så oppdatert og tilgjengelig som mulig.

– Ingen skal føle seg alene når de har brystkreft. Jeg hadde utrolig stor nytte av å snakke med likepersoner selv - jeg tror vi snakket i nesten fem timer ved vårt aller første møte, sier hun.

Trenger flere likepersoner


For å bli likeperson må du delta på et kurs i regi av Brystkreftforeningen sentralt. Kurset avholdes i Oslo én gang i året og går over en helg. 

Unni  understreker at behovet for flere likepersoner er stort, og behovet øker jo mer aktiv den lokale foreningen er. 

– Det trengs for eksempel tre frivillige på stand som i dag, hvorav minst én må være godkjent likeperson. Så jo flere likepersoner vi har,  jo bedre. Spesielt med tanke på at vi sitter her annenhver onsdag i partallsuker, og i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen hadde vi tre stands bare i oktober, forteller hun.