Seneffekter

Seneffekter er helseproblemer av psykisk eller fysisk art som kan oppstå som følge av kreftbehandlingen. Det er stor variasjon i hvilke seneffekter som oppleves og i hvilken grad.

Det er behandlende leges ansvar å informere om hva som kan komme av seneffekter etter akkurat din kreftbehandling. Legen skal informere om hva som er spesielt for din diagnose og din behandlingsform. 

De vanligste komplikasjonene etter brystkreftbehandling er smerter i operasjonsarr, bryst og arm, ifølge det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for brystkreftbehandlingBrystkreftopererte kan også oppleve nedsatt skulderbevegelighet. 
Brystkreftbehandlede kan også oppleve lymfødem, kronisk tretthet og utfordringer i seksuallivet. 

Fatigue og kronisk tretthet/utmattelse

Det er normalt å bli trøtt og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Hos de fleste avtar trettheten når kreftbehandling er over og det ikke lenger er tegn til sykdom. Noen opplever imidlertid at trettheten vedvarer i lang tid. 

Fatigue, en følelse av å være unormalt trøtt, angis av kreftpasienter som den mest plagsomme seneffekten de opplever. Det er stor variasjon i hvilken grad fatigue oppleves. 

Det er normalt å bli trøtt og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Hos de fleste avtar trettheten når kreftbehandling er over og det ikke lenger er tegn til sykdom.

Noen opplever imidlertid at trettheten vedvarer i lang tid. Ifølge Kreftforeningen gjelder dette mellom 10 og 30 prosent av alle kreftpasienter. 

Begrepet fatigue er latinsk og brukes i dagligtale i flere språk som vanlig tretthet. Til norsk kan begrepet oversettes med utmattelse, svekkelse eller tretthet. Det brukes ofte om tretthet i forbindelse med kreftsykdom. Det er stor variasjon i hvordan kreftrelatert tretthet oppleves, og også graden av tretthet.

Mange beskriver en overveldende følelse av utmattelse som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Den kommer ofte uten foranledning, og forsvinner ikke tross hvile og søvn. Lystbetonte oppgaver og gjøremål kan også oppleves vanskelige å gjennomføre fordi man mangler motivasjon og energi. Noen beskriver følsomhet for lys og lyd eller spesielle lukter.

Råd til pasienter med kronisk tretthet

Med dagens viten er det ikke metoder som kan kurere tretthet, men det er finnes råd som kan skape en forbedring. Rådene er basert dels på forskning, dels på pasienterfaringer og dels på erfaringer fra helsepersonell. 

Det viktigste den enkelte kan gjøre er å tilpasse aktiviteten til det faktiske energinivået. 

  • Tilstreb å leve et mest mulig regelmessig liv
  • Prøv å planlegge dagen slik at du har tid til å hvile
  • Ta heller flere små pauser i løpet av dagen enn få og lange
  • Hvil etter at du har gjennomført en anstrengende aktivitet
  • Planlegg dagens aktiviteter og gjør først de tingene som er viktigst for deg
  • Sett deg realistiske mål og prøv å glede deg over det du klarer
  • Forsøk å få oversikt over hvilke aktiviteter som gjør deg spesielt trøtt/utmattet og begrens disse i den grad det er mulig eller spre dem utover et lengre tidsrom
  • Prøv å akseptere at du ikke har energi til å gjøre alt du gjorde før
  • Vurder hva som er viktig for deg å gjøre selv og hva du kan overlate til andre
  • Regn med å bli trøtt etter at du har gjort en anstrengelse selv om du opplever aktiviteten i seg selv som positiv
    (Kilde: Kreftforeningen og Onkolex)
Mer informasjon:

Lymfødem

Lymfødem kan oppstå hos brystkreftopererte etter fjerning av lymfeknuter. Lymfødem gir væskeansamling eller hevelse i armen, men tyngdefølelse og sprengsmerter kan også være symptomer på sykdommen. 

Lymfødem er hevelse i vevet som følge av at væsketransporten i brystet/armen har blitt berørt av kirurgi og stråling. Lymfødem kan oppstå i armen og/eller hånden, men også i brystet, på siden av overkroppen og over mot ryggen på operert side.

Lymfødem debuterer oftest i løpet av de første par årene etter den kirurgiske behandlingen. Etter vaktpostlymfeknutekirurgi er det liten risiko (2 til 5 %) for å utvikle lymfødem, mens aksilledisseksjon (armhulekirurgi) gir en større risiko (15-20 %) for å utvikle lymfødem. Overvekt øker også risikoen for å utvikle lymfødem.

Hvis du har fått et lymfødem (hevelse), skal du ta kontakt med fastlegen din. Videre oppfølging vil bli gitt av fysioterapeut med kompetanse i lymfødembehandling. Ved lymfødem har du rett på fri behandling. 

Symptomer:
  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • sprengsmeter
  • hevelse

Hvordan behandles lymfødem?

Målet med behandlingen av kronisk lymfødem er å redusere lymfødemet, lindre plager, bedre armfunksjonen og forebygge komplikasjoner som hudforandringer og betennelse i området.

Trening, hudpleie, kompresjonsbehandling med strømper og bandasjer, samt fysioterapi er noen av behandlingsmetodene.

Lidelsen bør behandles av fysioterapeut med spesialutdannelse i lymfødembehandling dersom lymfødemet er omfattende og/eller komplisert.

Redusering av lymfødemplager i armen:
  • Unngå for høy varme og kulde – ingen badstue
  • Unngå solbrenthet
  • Unngå skader – bruk hansker og andre hjelpemidler ved arbeid
  • Unngå insektstikk – bruk midler mot insekter
  • Rens alle typer sår og rifter godt
  • Søk lege ved bakteriell infeksjon (feber, rødlig hud, frostrier)
  • Bruk lite salt i maten
  • Plasser armen høyt om natten
  • Unngå hard massasje
  • Unngå injeksjoner, akupunktur eller måling av blodtrykk på den siden du har ødemet

Hvordan får du dekket støttestrømper og kompresjonsplagg?

Kompresjonsstrømper og eventuelt støttebandasjer som er nødvendig for å få gjennomført lymfødembehandling anses som behandlingshjelpemidler, og disse forutsettes dekket av de regionale helseforetakene, ifølge rundskrivet til folketrygdlovens § 6-3 e.

Det er imidlertid store variasjoner i Norge for hvordan dette gjøres i praksis. Du må derfor ta kontakt med din behandlingshjelpemiddelenhet for nærmere opplysninger, ifølge behandlingshjelpemidler.no

Mer informasjon:

Seksualitet

Brystkreftbehandling kan gi både psykiske og fysisk utfordringer knyttet til seksualitet. Noen kan oppleve nedsatt lyst, nedstemthet eller smerte ved samleie. Andre kan oppleve nedsatt selvbilde og føle seg mindre attraktiv. 

En kreftdiagnose vil hos de fleste gi spørsmål tilknyttet seksualitet. Hvilken effekt har kreftdiagnosen på seksuallivet mitt? Hvordan virker behandlingen på lyst og evne? Hvordan kommer partneren min til å reagere, vil jeg fremdeles være attraktiv?

Erfaring viser at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av så lenge eventuelle mentale sperrer er bearbeidet og det er funnet løsninger på praktiske problemer.

Bivirkninger av behandlingen

Cellegift, hormonbehandling eller stråleterapi er ikke til hinder for at man kan fortsette å være seksuelt aktiv, men behandlingen kan gi bivirkninger som gir utfordringer. Dette henger sammen med type og mengde behandling, samt alder.

Det er lite overskudd og lyst til seksualitet dersom man føler seg kvalm, trett og uvel av behandlingen. Cellegift kan også føre til redusert funksjon i eggstokkene og testiklene, med påfølgende reduksjon i kjønnshormonproduksjonen. Enkelte kvinner opplever å komme i tidlig overgangsalder grunnet kreftbehandling, og kan få tørre og tynne slimhinner i skjeden. Da kan samleie være vanskelig å gjennomføre fordi det oppleves smertefullt. I en slik situasjon kan glidemiddel eller vaginalkapsler som du blant annet får kjøpt på apoteket være til hjelp. Unngå å bruke vaselin, olje eller lignende produkter som øker faren for irritasjon og soppinfeksjon i vagina.

Det kan oppleves vanskelig at kroppen ikke lystrer selv om lysten på sex er til stede. Å være åpen med partneren om problemene, utrykke ønsker og behov, vil gjøre det lettere å finne andre sider ved seksuallivet som er givende i disse periodene. Seksualitet og intimitet er mer enn samleie.

Selvbilde

En brystkreftoperasjon berør et organ som for mange er en viktig del av seksualiteten og seksuallivet, både fysisk og psykisk. Et kirurgisk inngrep betyr at brystet fjernes helt eller delvis, får et annet utseende og en annen følsomhet enn før. En slik forandring kan oppleves utfordrende og tar tid å akseptere. Det er ikke uvanlig å føle seg usikker og redd i intime situasjoner, og noen har beskrevet det som en følelse av «dobbelt nakenhet».

Usikkerheten ligger ofte på det mentale plan. Kroppen har mange andre erogene soner som kan vies oppmerksomhet. Ofte er arbeid med selvbildet og holdninger en viktig del av det å komme i gang med seksuallivet igjen. Etter hvert som operasjonen kommer på avstand leges også de psykiske sår, og selvfølelsen vender tilbake.

Det første skrittet er å forsøke å akseptere seg selv som den man er blitt, med de spor sykdommen har satt. Sett ord på det, og involver eventuell partner. Uten åpenhet i et parforhold kan det fort oppstod misforståelser. Kanskje trekker partneren seg unna på grunn av usikkerhet for den diagnostisertes reaksjon, ønsker og følelser, mens den diagnostiserte tolker dette som et uttrykk for ikke lenger å være tiltrekkende.

Dersom du ikke er i et parforhold, betyr det kanskje at du møter en ny og må fortelle om situasjonen din. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du skal gjøre dette, gjør det som føles riktig for deg. Åpenhet fra deg kan rydde misforståelser av veien. Det er vanskelig for andre å vise hensyn og forståelse dersom de ikke kjenner situasjonen din.

Som ved andre vanskelige hindre, gjelder det å stole på seg selv og ta sats. Møter du en partner som blir glad i deg, skal du ikke være redd for å si det som det er.

Hvordan få faglig hjelp?

Utfordringer knyttet til kreft og seksualitet kan du ta opp med din fastlege, gynekolog eller kreftlege. De har fagkompetansen til å hjelpe og veilede deg med utfordringene du måtte ha, men kan også henvise til andre steder hvor du kan få hjelp. 

Ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, finnes en Sexologisk poliklinikk som tar imot pasienter som ønsker hjelp til utfordringer knyttet til seksualitet og kreftsykdom. Der kan du komme i kontakt med spesialist i sexologisk rådgivning, Randi Gjessing. Hun har også lang erfaring som kreftsykepleier. Gjessing tar imot henvendelser fra hele landet og kan også gi anbefalinger om andre sexologer. Hun kan kontaktes på e-post: rgb(at)ous-hf.no.
Les mer om dette tilbudet her.

Du kan også ta kontakt med Kreftlinjen på telefon 800 57 338 for spørsmål om kreft og seksualitet.

Mer informasjon: