I de fleste tilfeller er det vanskelig å vite eksakt hvorfor noen utvikler brystkreft. Men det finnes et antall risikofaktorer. Blant annet: alder, hormonelle forhold (tidlig menstruasjon, sen førstegangsfødsel, barnløshet og sen overgangsalder), langvarig østrogenbehandling etter overgangsalder, overvekt, røyking, alkohol, arv/genfeil og høy vevstetthet i brystene.

Mammografisk tetthet

En av de største nevnte risikofaktorene for å utvikle brystkreft er tett brystvev. Risikoen for å utvikle brystkreft er 4-6 ganger større for kvinner med veldig tette bryst, sammenlignet med kvinner med lite tette bryst.

Begrepet «tette bryst» refererer mer presist til faguttrykket «mammografisk tetthet», som brukes innen bildediagnostikk for å si noe om hvor mye kjertelvev og hvor mye fettvev som finnes i brystet. Verken kvinnen selv eller en lege vil kunne kjenne hvor tette brystene er – det kan kun sees og bestemmes ut fra mammografibilder.

Bli medlem

Mammografisk tetthet blir per i dag vanligvis vurdert individuelt av røntgenlegene ved at de ser på mammografibildene og klassifiserer dem ved hjelp av en firedelt skala, en såkalt BI-RADS skala. Tettheten deles i fire grader fra A-D, hvor A er et ikke tett bryst mens D er et veldig tett bryst.

Vanskelig å oppdage på mammografi

Blant annet vet vi at såkalt mammografisk tette bryst – som vil si å ha mye tett kjertelvev i brystet – ikke bare er en risikofaktor i seg selv for å utvikle brystkreft, men også øker risikoen for at brystkreftsvulster ikke blir oppdaget på mammografi. Dette skyldes at mammografibilder framstiller tett kjertelvev med samme grånyanse som kreftsvulster har, og dermed kan gjøre det vanskelig å oppdage svulsten hvis den skjules i det tette kjertelvevet.

For de aller fleste kvinner vil mammografi være et godt tilbud for brystkreftscreening. Men vi vet at mammografi ikke er det beste alternativet for kvinner med ekstremt tette bryst. Dette gjelder om lag 3 prosent av de snart 650 000 kvinnene i screeningens alder.

Les mer om mammografi her.