Om Mammografiprogrammet

I Norge inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi hvert annet år. Mammografiprogrammet er i regi av Kreftregisteret og målet med programmet er å oppdage brystkreft tidlig slik at flere overlever og behandlingen blir så skånsom som mulig. En mammografiundersøkelse kan avsløre svulster som er for små til at kvinnen selv kan kjenne dem. Deltakelse i programmet kan redde kvinner fra og dø av brystkreft. Hvert år undersøkes i overkant av 200 000 kvinner gjennom Mammografiprogrammet, og det påvises brystkreft hos om lag 1000 -1200 av disse. Kreftregisteret har en oversikt som viser når kvinner kan forvente å motta sin første invitasjon. 

 

Endre eller avbestille time?

 

Ønsker du å endre eller avbestille timen din i Mammografiprogrammet, eller lurer du på når du vil få svar på mammografiundersøkelsen, er det brystsenteret som skal kontaktes. Her finner du ditt lokale senter for Brystdiagnostikk.

 

– Hvordan foregår mammografi? 

Selve undersøkelsen innebærer at du kler du av deg på overkroppen og står foran et røntgenapparat. Brystet plasseres deretter i røntgenapparatet og komprimeres mellom to plater. Dette kan være litt ubehagelig, men kompresjonen varer bare noen sekunder og er helt nødvendig både for å gi god bildekvalitet og lav stråledose til brystet. Kompresjonen er ikke skadelig for brystvevet. Selve bildetakingen tar fem til ti minutter. Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. 

– Hvor tar man mammografi, hva koster det og hvor lang tid tar det før man får svar?

Undersøkelser i regi av Mammografiprogrammet gjøres ved Brystdiagnostiske sentre som finnes flere steder i landet. Du mottar invitasjon per post eller i din digitale postkasse, og du kan selv ta kontakt med ditt Brystdiagnostiske senter og bytte time hvis du har behov for det. Når du deltar i Mammografiprogrammet, betaler du en sum, en pasientbetaling, som per februar 2022 er på kr 267,-  og du dekker selv eventuelle reiseutgifter. Svar på undersøkelsen i Mammografiprogrammet mottar du vanligvis etter 2 – 4 uker per post eller i din digitale postkasse.

– Hvilken aldersgruppe inviteres til mammografi?

De fleste europeiske land tilbyr organisert mammografiscreening til sine innbyggere. Aldersgruppen 50 – 69 år er inkludert, fordi dokumentasjonen som viser at organisert mammografiscreening reduserer dødelighet av brystkreft er sterkest for denne aldersgruppen. De fleste land, i likhet med Norge, inkluderer kvinner i alderen 50 – 69 år, mens noen land inkluderer kvinner i yngre og eldre aldersgrupper. Nyere dokumentasjon i regi av EU og WHO har vist at organisert screening også kan være fordelaktig for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74. Kreftregisteret mener derfor at en utvidelse av aldersgrupper bør drøftes og vurderes av norske helsemyndigheter, noe Brystkreftforeningen selvfølgelig stiller seg bak. Les Kreftregisterets utfyllende artikkel om temaet. 

– Videre undersøkelser ved unormale forandringer

 
 

De fleste som deltar i Mammografiprogrammet får vite at det ikke er funnet tegn til kreft i brystene. Noen vil imidlertid bli bedt om å komme tilbake til nærmere undersøkelser fordi bildene har vist unormale forandringer i brystene. Nærmere undersøkelser kan innebære ny mammografiundersøkelse, MR og ultralyd, og også celle- eller vevsprøve. Røntgenlegene vil vurdere hvilke undersøkelser det er behov for.

Noen kan oppleve uro og engstelse i forbindelse med mammografiundersøkelsen, særlig hvis de får beskjed om unormale forandringer som må undersøkes nærmere.  Slik uro og engstelse er naturlig vis helt normalt, og det varierer fra kvinne til kvinne. 
Dersom resultatene fra etterundersøkelsen skulle vise brystkreft eller forstadier til brystkreft som trenger behandling, er du sikret rutinemessig oppfølging ved det brystdiagnostiske senteret du tilhører. 

 

– Hvor kan jeg finne mer informasjon?

Her finner du informasjonsmateriell som brukes i Mammografiprogrammet.

På Kreftregisteret sine nettsider finner du også informasjonen fra Mammografiprogrammet på arabisk, engelsk, polsk, somali, urdu, samt illustrerende plakater. Les om Mammografiprogrammet på flere språk her.

infografikk når 1000 kvinner undersøkes


Kilde: Kreftregisteret

Brystkreftforeningen anbefaler deltakelse i Mammografiprogrammet

Brystkreftforeningen anbefaler kvinner å delta i Mammografiprogrammet. Resultater av en stor, nyere studie i regi av Kreftregisteret, viser at blant kvinner som får tilbud om å delta i Mammografiprogrammet er brystkreftdødeligheten redusert med om lag 20%. For de som deltar er dødelighetsreduksjonen redusert med ytterligere 10-20%. Å delta i Mammografiprogrammet er naturligvis frivillig og du kan velge og avstå.
Kreftregisteret har utfyllende informasjon om invitasjonen, om selve undersøkelsen og om fordeler og ulemper ved deltakelse i programmet.

Hvordan får du henvisning til mammografi utenom Mammografiprogrammet?

Henvisning til mammografi får du hos din fastlege, dersom du har en kul eller andre symptomer på brystkreft. Dette kalles for klinisk mammografi, eller mammografi av medisinske grunner. 

Når du bli henvist til klinisk mammografi vil en lege undersøke begge brystene og nærliggende lymfeknuter. Deretter gjennomføres mammografi og evt andre billedundersøkelser, og mest sannsynlig vil en vevsprøve bli tatt.   

Henvisning til mammografi kan gis:

Hva er rutinene ved henvisning? 

 
 

Det er fastlege som henviser deg videre, dersom du har symptomer som gir grunn til å mistenke brystkreft. Ved mammografiundersøkelse i den offentlige spesialisthelsetjenesten, eller hos en privat aktør som har avtale med det offentlige, betaler du vanlig egenandel.

Du skal imidlertid være oppmerksom på dette: i noen tilfeller henviser fastlegen direkte til en privat aktør. Dette er ikke riktig, dersom du har fått henvisning på bakgrunn av begrunnet mistanke om brystkreft. Da skal henvisningen sendes til den offentlige spesialisthelsetjenesten, som regel et såkalt Brystdiagnostisk senter, og du skal kun betale egenandel for undersøkelsen. Offentlig spesialisthelsetjeneste har i perioder avtaler med ulike private aktører. Men dersom en privat aktør har avtale med det offentlige, skal fastlegen likevel ikke sende henvisningen direkte til den private aktøren, men til offentlig spesialisthelsetjeneste, som evt sender henvisningen videre til privat aktør det foreligger en avtale med. 

Dersom du har fått henvisning uten at det er begrunnet mistanke om brystkreft, kan du ikke kreve å få undersøkelsen i det offentlige og må som regel betale hele undersøkelsen hos en privat aktør selv. 

 

Behandling av brystkreft

Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen.