Når hele brystet fjernes, kalles det mastektomi. Når det er tilstrekkelig å fjerne svulsten og vevet rundt, kalles det en brystbevarende operasjon.

Hvilken operasjonsmetode som velges henger sammen med egenskaper ved svulsten eller svulstene, og egenskaper i kreftcellene, men faktorer som arvelighet, alder og generell allmenntilstand spiller også inn.

Operasjonsmetoden diskuteres med deg som pasient. Noen pasienter ønsker mastektomi selv om det er mulig å gjennomføre brystbevarende operasjon. De fleste som har mulighet velger likevel brystbevarende operasjon, og de siste årene har det vært en økning i antall brystbevarende operasjoner i Norge

I enkelte tilfeller er behandlingen helt uten operasjon fordi pasienten er for svak eller fordi svulsten ikke lar seg fjerne.

Vaktpostlymfeknute-metoden


I forbindelse med operasjonen er det viktig å undersøke om brystkreftceller har spredt seg til nærliggende lymfeknuter. Det undersøkes med en metode som kalles vaktpostlymfeknute-metoden.

Metoden går ut på at lymfeknuten nærmest svulsten, vaktpostlymfeknuten, fjernes. Mens resten av operasjonene gjøres, undersøkes den fjernede lymfeknuten. Er det kreftceller i denne, fjernes flere lymfeknuter.

Metoden gjør at færrest mulig lymfeknuter fjernes, og dermed spares mange for plager som for eksempel lymfødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

 

Ved rekonstruksjon, brystbevarende operasjon og mastektomi

Det er ikke behov for mammografi av nytt bryst for kvinner som etter mastektomi er rekonstruert med eget vev eller protese.

Pasienter operert med onkoplastiske inngrep, altså brystbevarende operasjoner hvor man benytter plastikk-kirurgiske teknikker for å remodellere brystet med eget brystvev, bør kontrolleres med mammografi og eventuelt ultralyd. For øvrig følges det kontrollopplegget som er anbefalt etter brystkreft.

Ved forebyggende operasjon hvor begge bryst fjernes uten tidligere påvist brystkreft, er det ikke behov for kliniske undersøkelser eller mammografi.