– Noen tror at kreft er en straff fra Gud

Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Foto: Privat

Hun er glad for at flere norske sykehus nå møter pasientenes behov for å snakke med noen som har muslimsk bakgrunn. Hun kaller seg ikke religiøs leder, men muslimsk omsorgsarbeider, fordi det bedre beskriver rollen hennes i prestetjenesten.

– Hva er det beste med jobben din som muslimsk omsorgsarbeider?

– At jeg møter mange forskjellige mennesker hele tiden. Jeg lærer så mye om alle dem som opplever ulike former for livskriser, om sykdom, glede, sorg og død.

Nærvær

– Hvem oppsøker deg?

– Helsepersonell på sykehusavdelingene videreformidler bestillinger ut fra pasient eller pårørendes ønske. Pasienter på poliklinikken henvises også til meg ved behov, sier hun.

Bli medlem

Al-Nai er tilknyttet seksjon prestetjeneste (se faktaboks), så henvendelsene går gjennom dem.

– For meg handler samtalen om nærværet. Det er nesten noe magisk ved å møte pasienter og pårørende. Jeg ser på dette møtet som hellig grunn der vi sammen reflekterer over vanskelige tema, som hvordan man håndterer sykdom og forstår det. Det kan også være eksistensielle spørsmål, om hva som gir mening og hva som gir håp. Jeg sitter ikke med noen fasitsvar, det er pasienten som sitter med dem. Min rolle er nærvær og å hjelpe dem med å reflektere, forklarer Al-Nahi.

Hun forteller at det trenger ikke være religiøse spørsmål, men at de snakker om det som er viktig for pasienten.

– Jeg tror terskelen for å oppsøke meg er høyere. Det er mange tema som forbindes med skam og tabu. Koranen gir jo mye veiledning, så for mange pasienter er den åndelige omsorgen en integrert del. Men mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er, sier hun engasjert, og fortsetter:

– Pasientens rettigheter er en del av verdigrunnlaget i norske helsetjenester. Ingen beslutninger skal tas utenom deg, og dette er også nedfelt i FNs menneskerettigheter, forteller Al-Nahi.

Mange vet ikke at de kan benytte seg av dette samtaletilbudet. De vet ikke at hva rettighetene deres er.

Hele mennesket

– Hvordan kan du hjelpe en brystkreftpasient?

– Muslimske pasienter, slik jeg har sett, integrerer religiøs tro og eksistensiell omsorg. Noen ønsker å holde sykdom skjult for påførende. Man må respektere pasientens ønsker, og derfor er det viktig å kartlegge hvorfor de ønsker å holde sykdommen skjult i deler av eller hele prosessen, sier hun.

Les mer: Studie om oppfølging av muslimske kreftpasienter i USA

Innholdet i møtene varierer. Al-Nahi leser blant annet fra koranen, gir veiledning i åndelig og eksistensiell omsorg og snakker om veien videre.

– Mange snakker om døden og er redde for å dø når de får en kreftdiagnose. I islam er døden en mer naturlig del av livet. Muslimer flest tror at dette livet bare er midlertidig, og at sjelen vår skal videre et sted, forklarer Al-Nahi.

Vi mennesker har et følelsesaspekt rundt dette med døden, har hun erfart.

– Ingen mennesker er like, og vi møter livskriser ulikt uansett om vi deler tro eller livssyn. Det finnes ikke noe fasitsvar. Litt av vår oppgave er å ta vare på hele mennesket og legge til rette for dette når livet blir ekstra sårbart, sier hun, og legger til at en holistisk tilnærming til mennesket også brukes i islam.

Hun tror helsearbeidere kan være tilbakeholdne med å snakke om religiøse spørsmål, siden religion blir sett på som noe intimt og personlig i Norge.

Les mer: Helsearbeidere bør unngå et forenklet kulturelt og religiøst perspektiv

Støtt oss

– Kan man benytte seg av tilbudet før/etter en kontroll?

– Vi møter pasienter på sengepost og poliklinikk, så ja, man kan benytte seg av tilbudet. Mange pasienter kan gå inn i en sorg. De spør f.eks.: «Hva er meningen med livet, og hva er viktig for meg nå? Hvordan skal jeg takle dette videre?»

– Kan man ta kontakt etter at behandlingen er avsluttet?

– Pasienten møter ofte en vegg når en er ferdig på sykehuset, og derfor er det viktig at helsepersonell åpner opp for tematikken flere ganger i løpet av behandlingstiden. Mange kan bruke tid på å bearbeide og ta inn over seg det som skjer. Spør heller en gang for mye enn en for lite. Når behandlingen er ferdig, ivaretas som hovedregel samtalebehov på kommunalt nivå, sier Al-Nai.

Straff fra Gud

– Hvordan kan det hjelpe pårørende å snakke med deg?

– Pårørende kan ha nytte av å komme hit sammen med pasientene for å snakke om og forstå hvordan sykdommen skal håndteres. Andre trenger en skulder å gråte på, eller en hånd og holde i. Ritualer kan også hjelpe, forteller hun.

Noen pårørende vet ikke hvordan de skal snakke til sitt miljø.

– Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam. Snakk med meg hvis du trenger hjelp til å takle vanskelige spørsmål, oppfordrer Al-Nahi.

Man snakker ikke så mye om kreft i muslimske miljøer. Noen tror det er en straff fra Gud, og derfor er det forbundet med tabu og skam.

Hun forteller at noen trenger å finne religiøse referanser, og mange bruker Koranen og profetens lære i Hadith-litteraturen.

– Profetens måte å leve på innenfor helseaspektet, er fortsatt aktuelt. Det å være en hyrde for flokken din, som en integrert del av omsorgsarbeidet. Men de religiøse skriftene må forstås i dagens kontekst, for mye har endret seg og medisin og vitenskap har kommet mye lenger. Det kan bli problematisk hvis troen er bokstavtro, understreker hun.