Få hjelp til å sortere tankene dine

Noen å snakke med

Har du brystkreft? Eller er du pårørende til noen med sykdommen? Kanskje ønsker du å snakke med en person som står litt utenfor den nærmeste familien og vennekretsen. Da finnes det mange mulighet. Du er ikke alene!

Likepersoner i Brystkreftforeningen

Brystkreftforeningen har likepersoner som tilbyr hjelp og støtte på bakgrunn av egne erfaringer med brystkreft. Likepersonene har taushetsplikt og har gått på kurs. Alle som er berørt av brystkreft kan benytte seg av tilbudet, det inkluderer også pårørende. Du kan ta kontakt med en likeperson i ditt nærområde for en samtale. Samtalen kan foregå på telefon eller på Teams, på kafé, på et behandlingssted, i lokalforeningen, hjemme hos deg, på et Vardesenter eller et annet egnet sted. Les mer om tilbudet her

Bli medlem

Preste- og samtaletjenesten ved sykehuset

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene ved sykehuset. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn. Sykehusprestene er fagpersoner innen områdene etikk og verdier, sorgbearbeidelse og krisehåndtering, ritualer, tro og livssyn, samt de krevende temaene omkring sykdom og truende død. De fleste sykehus kan også tilby samtaler med representanter for andre religioner og annet livssyn.

Kreftforeningens rådgivningstjeneste

Likepersoner i Brystkreftforeningen gir ikke medisinske råd. Brystkreft behandles meget forskjellig, og det er behandlende lege som har det medisinske ansvaret. Ta derfor kontakt med din behandlende lege ved medisinske spørsmål. Ta kontakt med Kreftforeningens for spørsmål og veiledning fra utdannet helsepersonell, sosionomer og advokater. Les mer om tilbudet her.

Rettighetssenter

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har jurister med erfaring innen velferdsrettens område, og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. (FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) Les mer her.

Pårørendelinjen

Trenger du veiledning som pårørende? Ring Pårørendelinjen. Alle veiledere har helse- og sosialfaglig utdanning og taushetsplikt. Tlf. 9090 4848 

PIO – Pårørendesenteret, er en landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende uavhengig av diagnose. Tlf. 22 49 19 22

Artikkelen er hentet fra magasinet Uhelbredelig brystkreft, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo

Sov godt!

– Det er mange forhold som virker inn på søvn, også forskjellige legemidler. Det er alltid viktig å først få klarhet i hva som er årsaken til dårlig søvn, og hvilke søvnproblemer pasienten har.

Det poengterer Gunnhild Jakobsen, søvnforsker og førsteamanuensis ved NTNU.

– God søvnhygiene er et viktig utgangspunkt for god søvn. Hvis det ikke er nok, er det klokt å ta kontakt med fastlegen for videre utredninag, anbefaler Jakobsen. Hvis problemet er omfattende, blir behandlingen ofte kognitiv adferdsterapi.

Søvnhygiene ved langvarig smerte

Helse-Bergen har sammenstilt «Gode råd rundt søvnhygiene ved langvarig smerte» (Sist oppdatert 13.10.2022).

Regelmessig legge- og stå opp tid

• Stå opp til samme tid hver dag (7 dager per uke) uansett søvnkvalitet natten før.
• Unngå lengre sovepauser for å kompensere for dårlig nattesøvn (hvil maks 30 minutter om dagen).
• Du må spise regelmessig, unngå store måltid og sterkt krydret mat 2 timer før du legger deg.
• Kun søvn og sex på soverommet. Ikke bruk soverommet som tilfluktssted i løpet av dagen – heller ikke om du skulle ha behov for ro på grunn av smerter.
• Etabler et legge-ritual – blant annet ved å avslutte aktiviteter som fremkaller stress i god tid før du går til sengs.
• Bruk avspenningsteknikker før du legger deg til å sove.

Kun søvn og sex på soverommet.

Omgivelser

• Sørg for passelig mengde lys fra morgenen og til sent på kveld.
• Ta et varmt bad (30 minutter) for å slappe av, og for å øke kroppstemperaturen 1,5 – 2 timer før du legger deg.
• Snu klokken vekk fra der du sover, og ikke fokuser på hvor mye tid du er våken i løpet av natten.
• Hold området mørkt der du sover, legg deg i en komfortabel stilling og ha det passe kjølig.

Les også: Gode råd for å ivareta din seksuelle helse

Øvelser

• Regelmessig aktivitet/trening hver dag.
• Unngå overdreven fysisk aktivitet før du legger deg.

Medikament

• Unngå å røke/snuse noen timer før du legger deg.
• Ikke røyk eller snus om du våkner midt på natten.
• Unngå/ begrens bruken av alkohol om kvelden – alkoholen forstyrrer søvnen når den forbrennes.
• Reduser inntak av koffein, og ikke noe koffein 8 timer før du legger deg (kaffe, te og, brus).
• Unngå overforbruk av reseptfrie sovemidler.
• Revurder all bruk av medikamenter – noen medikamenter kan inneholde stoff som forstyrrer søvnen.
• Sørg for at du får tilfredsstillende smertemedisinering om kvelden og natten om det er nødvendig.

Les mer om søvn og søvnsykdommer på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer her: SOVno.no

(Kilde: helsebergen)

Finn ditt eget treningsnivå

Til tross for at det kan virke naturlig å hvile når man er trett, så kan fysisk aktivitet og mosjon gi mer energi. Det kan være alt fra en gåtur til kondisjons- og styrketrening.

Det er derfor viktig å være fysisk aktiv selv om man er trett og ikke føler at man orker. Man kan bli trett av både for lite og for mye fysisk aktivitet, det er viktig å finne sitt eget nivå. Aktiviteten kan være alt fra gåturer til kondisjonstrening og styrketrening, f.eks. løping, sykling og annen trening.

Tenk på følgende i forhold til fysisk aktivitet og trening:
• Prioriter fysisk aktivitet daglig.
• Begynn med å gå korte turer og øk distansen gradvis.
• Få støtte og hjelp fra dine pårørende til å komme i gang.
• Legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Det er viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.
• Før eventuelt dagbok for å synliggjøre aktivitetene dine.
• Finn de hjelpemidlene som appellerer til deg, f.eks. skritteller, rullator eller  spaserstokk.
• Hvis trening er umulig, prøv å holde deg aktiv i dine daglige rutiner.

(Kilde: «Træthed når du er ramt av kræft», hefte fra Dansk sykepleieråd, 2017)

Både sunt og godt

Forskning har vist at et kosthold med forskjellige grønnsaker, frukter, helkorn, bønner og andre vegetariske produkter bidrar til en lavere risiko for mange krefttyper. Det samme vil en sunn kroppsvekt og regelmessig fysisk aktivitet. (ref. 1)

Redusert risiko

«Å følge anbefalingene for kreftforebygging kan forbedre overlevelsen og redusere risikoen for både kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer», skriver den kjente professoren og ernæringsforskaren Rune Blomhoff i boken «Mat mot kreft». (ref. 2)

Blomhoff poengterer også at personer som har fått en kreftdiagnose så snart som mulig bør få råd fra helsefaglig personell, som kan ta hver enkelt persons omstendigheter i betraktning. (ref. 2)

En person med uhelbredelig kreft har ofte dårlig appetitt. Det kan være lurt å fremheve de gode sanselige opplevelsene basert på smak, lukt og farger. For mange personer med langt kommen kreft er det viktig å tenke på å holde vekten, men også på den normale nytelsen av å spise god mat, så langt det er mulig. Se under for oppskrift på velsmakende og riktig sammensatt salat som er publiserte av American Institute for Cancer Research, USA (AICR.org) (ref. 1).

Kosttilskudd? Snakk med legen!

Til tross for at det selges kosttilskudd/helsekost for over NOK 600 millioner hvert år (ref. 4), finnes det ikke noen forskning som tilsier at kosttilskudd vil påvirke/forbedre overlevelsen av kreft. Men leger kan selvfølgelig skrive ut spesifikke kosttilskudd av andre grunner, som jern- og folsyremangel, eller ved behov for mer kalsium og vitamin D. (ref. 2)

På sin hjemmeside konstaterer også Helsedirektoratet: «Det er ikke vitenskapelige holdepunkter for at inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd over lang tid reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Høye doser av kosttilskudd eller inntak av flere tilskudd som inneholder de samme næringsstoffene samtidig kan gi helseskader.» (ref. 3)

Det finnes ikke ett spesielt næringsmiddel som alene kan beskytte deg mot kreft. Men en klokt sammensatt quinoasalat er godt for både helsen og sansene. (Foto: Charlotte  Deijenberg)

Sitrus quinoa avokado salat

Ingredienser
1/2 kopp agurk i terninger
1 kopp cherrytomater, kuttet i to
2 små fedd hvitløk, finhakket
1/4 kopp rødløk, hakket
1 haug koriander
2 kopper spinat, i tynne skiver
1 boks garbanzo bønner (kikerter) uten tilsatt salt. Skyll bønnene.
1 kopp kokt og avkjølt quinoa
2 mellomstore avokadoer, i terninger

Til dressingen:
Saft av 2 sitroner
Skall av 1 sitron
2 ts. Dijon sennep
1 ss. oliven olje
1 ts. honning
1/2 ts. malt spisskummen
En dash cayennepepper (valgfritt)
Salt og pepper, etter smak

1. Ha alle salatingrediensene i en bolle.
2. Visp alle ingrediensene til dressingen sammen i en egen bolle.
3. Drypp dressing over salatblandingen og bland ingrediensene forsiktig sammen til dressingen er godt blandet.

Kilde: American Institute for Cancer Research, www.aicr.org

(Kilder: 1) Foods that fight breast cancer, American Institute for Cancer Research.
2) «Mat mot kreft», sid 202-205, Professor Rune Blomhoff, 2019, Kagge Forlag AS
3) Helsedirektoratet 4) Nøkkeltall, www.direktesalgsforbundet.no 

Artikkelen er hentet fra magasinet Uhelbredelig brystkreft, og er utviklet i samarbeid med Daiichi Sankyo